Issuu on Google+

B-POSTABONNEMENT

MISJONSMAGASINET NR 4 2011 – LØSSALG KR. 40,-

Verden tørster Verdens vannproblemer handler nesten aldri bare om vann.


INNHOLD LEDER

Vanntanker 04

Nina Karin Monsen vil løgner til livs.

06

Bare en enkel sjel fra Vestlandet.

14

Disse masaijentene slipper tvangsomskjæring.

Vann er selve kilden til liv. Tørke og fravær av vann dreper. Å drikke vann er nødvendig for at et menneske skal kunne overleve. Da er det tragisk når UNESCOs internasjonale vannforskningsprogram og deres World Water Development Report (2003) anslår at verden i løpet av de neste 20 årene står foran en mangel på drikkevann uten sidestykke i historien. I dag har 40 prosent av verdens befolkning for lite vann til et minimum av hygieniske formål. Mer enn 2,2 millioner mennesker døde av sykdommer knyttet til inntak av forurenset vann i år 2000. Vannmangel forårsaker også konflikter, motsetninger og opprør. Mennesker tvinges på flukt når vannet tar slutt. Brønnboring er derfor et av de mest effektive og langsiktige nødhjelpsprosjekter som finnes. For noen år siden var jeg på reportasjebesøk i Wajir i Kenya. Området var ødelagt av flere års tørke. Buskapen var død, menneskene led av tørst og sult, og hele livsgrunnlaget deres var borte. I samarbeid mellom PYM og Korsets Seier fikk vi samlet inn over én million kroner til nødhjelp. Noe gikk til mat for å redde liv der og da. Men store deler av pengene gikk til å bygge ni nye brønner. De ble ikke tomme uken etter. Ikke året etter heller. De gir fortsatt vann til den takknemlige «Å møte menneskers befolkningen og buskapen deres. De har fått nytt primærbehov gir trohåp for framtiden. Vannet redder liv. verdighet også for det Det var absolutt ikke noe minus at det var budskap som misjonen representantene for norsk pinsemisjon som sørget for vann til Wajir. Å møte menneskers primærønsker å formidle.» behov gir troverdighet også for det budskap som misjonen ønsker å formidle. For bare noen uker siden møtte jeg Anne Louise Hübert fra Oslo, som i en alder av 19 år satte i gang brønnboring i en landsby som var rammet av tørke i Kenya. I dag, tre år etter, får 8.000 mennesker i tre landsbyer vann som et resultat av brønnboringsprosjektet til en ung student fra Oslo. Norsk misjon hjelper hele mennesket. Kropp, sjel og ånd. Våre samarbeidspartnere IBRA og PYM satser tungt på vann i sine sosialprosjekter. Vi tror dette er rett strategi. Ringvirkningene av rent vann er enorme og varige. For privilegerte nordmenn som har ubegrenset tilgang på vann, og kan tappe rent drikkevann fra springen, kan det være vanskelig å forstå betydningen av vann. Like fullt tror vi vannprosjektene er framtidens nødhjelp nummer én.

Tsunami

20

I dag er vann mer verdt enn olje.

28

Espen Ottosen slår et slag for trosforsvaret. 2

M2 – juli 2011

Bibelen er full av eksempler på hvordan Gud kommer oss i møte med åpne armer, og inviterer oss inn i sin nærmeste nærhet. Hans kjærlighet mot hver og en av oss er så ufattelig grenseløs. I forsoningen sendte Gud en kjærlighetstsunami av nåde mot oss alle, da han i Kristus forsonte hele verden med seg selv. Jeg blir så oppmuntret av Efeserbrevets veldige ordbruk. Paulus beskriver allerede i det første kapittelet hvordan Gud igjen og igjen lar det strømme nåde over oss. Det er på ingen måte små dråper eller begrensede mengder. Nei, her flommer det over. Det er vanskelig, for ikke å si umulig, å forstå hvor målrettet og kraftig Guds kjærlighet er. Men det gjør i grunnen ikke så mye. Det er godt bare å vite at selve målet for denne intense kjærligheten er nettopp deg og meg. Det holder i massevis.

Efeserbrevet 2,4-8 sier: ”Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst. I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham. Slik ville han i de kommende tider vise hvor overstrømmende rik han er på nåde og hvor god han er mot oss i Kristus Jesus. For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave”. Det er nåde nok for alle som vil tro. Jan Nestvold

daglig leder IBRA


Levende vann Anne Gustavsen Ansvarlig redaktør

Anne Gustavsen Ansvarlig redaktør

PYM har gjennom sine 100 år i misjonens tjeneste alltid hatt et stort sosialt engasjement. Evangeliet har blitt forkynt med frimodighet, men det har også vært tydelig fokus på å hjelpe mennesker i nød. Blant de mange gode hjelpeprosjektene PYM har vært involvert i, er det liten tvil om at vannprosjektene er av de aller viktigste. Uten vann kommer utmattelse, sykdom, epidemier og død som uunngåelig følger. Faktisk holder det ikke med tilstrekkelige mengder med vann. Vannet må være rent. Vann er ferskvare. Skal det bevare kvaliteten, må det stadig være i bevegelse. Vi snakker om rennende vann, vi snakker om levende vann. Stopper det opp, blir det forurenset. Det sier seg selv, vannprosjektene må ha høy prioritet. Vi må gjøre det vi kan for at de som trenger det, får tilgang på godt vann. Jesus snakket om levende vann. Han levnet liten tvil. Like sikkert som kroppen trenger friskt vann for å overleve, så trenger sjelen Jesu livgivende tilførsel. Åndelig vann er også ferskvare. Det er flott at vi fikk drikke oss utørste av livets kilde i går, men vi er i behov av å drikke av den samme kilden i dag. På en av jødenes store festdager kom Jesus med denne invitasjonen: «Den som tørster, skal komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann.» Dette sa han om den Ånd de som trodde på ham, skulle få. La oss sørge for å få i oss nok levende vann for kropp og sjel. La sørge for at andre får samme muligheten. Bjørn Bjørnø

Generalsekretær PYM

MISJONSBILDET

Misjonsmagasinet M2 utgis av KS Publikasjoner AS i samarbeid med stiftelsen IBRA Media Norge og foreningen De Norske Pinsemenigheters Ytremisjon (PYM). Ansvarlig redaktør: Anne Gustavsen anne@k-s.no Utviklingsredaktør: David André Østby david@k-s.no Bilagsredaktør: Rakel E. Berntzen rakel@k-s.no Markedsansvarlig: Øyvind B. Edvardsen, oyvindb@k-s.no Design, layout og bildebehandling: David André Erichsen david@daesign.no

Liv Haug er den norske misjonæren som ble ordfører i Peru. Hun utdannet seg som lærer før hun i 1971 dro til det søramerikanske landet, utsendt av menigheten Filadelfia i Kristiansand. I Perené-distriktet etablerte hun blant annet menigheter, skoler, sykehus og bygde en bro over elven Rio Perené – kalt «den norske bro». Hun har først og fremst vært misjonær, men hun har satt like dype spor etter seg som gründer og samfunnsreformator. Dette bekreftet Perus president ved å i 1986 å overrekke henne Solordenen, og Kong Harald når han utnevnte henne til Ridder av første klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. I år feirer hun 40 år i utenlandstjeneste.

For abonnement eller andre henvendelser kontakt: KS Publikasjoner AS Adr: Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo Epost: post@k-s.no Tlf: 22 75 75 75 PYM Adr: Postboks 2, Tveita, 0617 Oslo Epost: post@pym.no Tlf: 47 45 45 54 IBRA Media Norge Adr: Postboks 4, 8651 Mosjøen Epost: post@ibra.no Tlf: 41 33 49 47 M2 – juli 2011

3


PROFILEN

På misjon for barnet og familien Nina Karin Monsen vil løgnen til livs, ikke engang de små og hvite kan hun godta. Tekst: Lars Christian Gjerlaug

H

allo, snakker jeg med Nina Karin Monsen? – Ja, det gjør du, sier en bestemt stemme i andre enden. Den ny-pensjonerte bergenseren er kanskje mer å finne hjemme nå enn før, men hun har på ingen måte tatt permisjon fra å mene og melde fra om sine meninger. Filosofen og samfunnsdebattanten Nina Karin Monsen har de siste årene blitt en kjent person for de fleste. Hun har stått på barrikadene for det tradisjonelle ekteskapet og vant i 2009 den høythengende Fritt Ord-prisen for sitt samfunnsengasjement. Som en tydelig stemme for de kristne verdiene har mange kristne tatt henne til sitt hjerte. Men hva vet hun om misjon? – Når jeg hører ordet misjon, så tenker jeg på noe som er langt unna, noe som er litt fjernt. Det lille jeg vet om misjon har jeg fra avisene, så jeg vet at det er mye viktig og spennende som skjer på de forskjellige misjonsfeltene, men noe mer kunnskap enn det har jeg ikke.

– Slutt med skuespill – Har du noen gang tenkt på deg selv som en misjonær? – Jeg har i alle fall en misjon. – Hva er hovedbudskapet ditt? – Som filosof arbeider jeg ut fra den filosofiske retningen personalismen. Fokuset i denne tenkningen som blant

4

M2 – juli 2011

annet preger flere katolske filosofer, er at vi som personer best fyller våre opp­ gaver når vi blir sannferdige vesener. Å være moralsk, er å være sann i alt man sier og alt man gjør. Når vi viser sanne følelser og gir et sant bilde av hvem vi er, og ikke spiller for hverandre, da er vi på vårt beste. – Men noen ganger kan det vel lønne seg å pynte litt på sannheten? – Hvorfor skal man det? Det er klart at det finnes grader av ærlighet, men jeg vil ikke være med på noe skuespill, og jeg tror verden blir et bedre sted om vi snakker sant om alle ting.

Drømmeverden – Hvordan ser din drømmeverden ut? – Jeg drømmer om et samfunn der vi sier sannheten om ting slik de er. Jeg vil at barn skal kunne vite og tørre å si at det er forskjell på en mor og en far. Jeg vil at det skal snakkes sant om forskjellen mellom kjønnene, for å nevne noe. Nylig leste hun at Frankrike innfører et nytt pensum på sine videregående skoler som skal gjøre det mer naturlig å være forelsket i, og leve sammen med, en av eget kjønn. I Norge skal nå barnehagebarn få undervisning som skal gjøre dem mer kjønnssensitive. Dette får Monsen til å riste på hodet. – Vi har en likhetsfanatisme som gjør samfunnet usunt, sier hun oppgitt. – Som kristne tror vi at vi har sann-

«Jeg tror verden blir et bedre sted om vi snakker sant om alle ting»

heten. Hvordan kan vi vite at det ikke er buddhistene som har rett? – Hvis vi ser litt på den kristne troens nøkkelbegreper som Guds treenighet, lidelse og oppstandelse, så opplever jeg at den kristne troen gir begreper og ord til vår erfaring av livet. Ord som lidelse, død og oppstandelse gir en dyp mening til alle som opplever sorger og kriser, og som opplever å komme igjennom dem. Jeg vet ikke, men etter min forstand vil jeg tro at også en buddist vil kunne gjenkjenne disse begrepene fra eget liv på en måte som buddistisk lære ikke gjør. Det at evangeliet er så direkte sant i møtet med mitt eget liv, gjør at jeg holder det som sant.

Familien først Nina Karin Monsen har ingen nær familie. Ektemannen Helge Johan Thue døde i oktober, og hun har valgt å ikke få barn. – Det er en lang historie. Jeg kommer fra et på mange måter dysfunksjonelt hjem. Det har satt sine spor, og i de årene det var aktuelt for meg å få barn, var det rett og slett en oppgave som var for stor for meg. Kanskje vil jeg skrive litt om dette en gang, funderer Monsen. Men selv om hun ikke har egne barn, er familien det viktigste for Monsen. – I morgen skal jeg ha tyve slektninger her. Familiebåndene er det viktigste og sterkeste vi har, avslutter hun.


MOT STRØMMEN.

Nina Karin Monsen drømmer om et samfunn der vi sier sannheten om ting slik de er.

M2 – juli 2011

5


N

å kan dere bære ut bananeskene, sier hun med stoisk ro. I den grad en bergenser kan være stoisk. Horden av frammøtte eskebærere står i giv akt. De har regndråper i øyebrynene og forblåste frisyrer, disse sterke karene som kunne ha sittet i sofaen med ei jente i armkroken på en stormfull mandagskveld. Nei, takke seg heller til en kveld med Solveig Bergsland. 53-åringen er for en rockestjerne å regne blant gatebarna i Estland. En rockestjerne med falmet lyseblå golfjakke i en lagerhall på Ålgård utenfor Stavanger.

Julekvelden I dag skal hun sende av gårde nok en trailer. For de hundrevis av menneskene som venter i Estland, er «julekvelden» om fire dager. 110 kvadratmeter lastet til taket. Rundt 1.000 bananesker. Møblene er markert med navn. Disse skal til familier som har fått seg leiligheter, men rommene står tomme. – Du vet, det er ingen som tror på

6

M2 – juli 2011

dem nok til å gi dem et lån eller en jobb. Vi vil vise Jesu kjærlighet i praksis. Gi dem verdigheten tilbake, sier Solveig, som er grunnlegger av Norsk Forening for Gatebarn i Estland (NOGE). Til daglig jobber hun som fotterapeut, ved siden av å være involvert i baptistkirken på Ålgård, der mannen er prest.

Lotteri 43 år tilbake i tid. Ti år gamle Solveig har fått en lur idé. Hun stiller seg opp langs veien for å selge lodd. Gevinstene er ting hun har samlet sammen. Ti øre for ett nummer. 10 øringene blir til 200 kroner. Det er nok til å betale skolegang for et barn i Kina. – Den gangen lærte jeg at skal du oppnå en stor sum, må du starte med litt, forteller Solveig. Når hun senere skal konfirmere seg, påstår noen at hun bare gjør det for pengenes skyld. Det ville hun ikke ha noe av. – Jeg husker at jeg sa til Jesus at jeg

«Én ting har jeg lært, man blir ikke fattigere av å gi»

vil gjøre det fordi jeg er glad i ham, og så lover jeg at hvis jeg får så mye som 200 kroner, vil jeg betale skolegang for ett barn til. Kort tid etter kan hun løpe gjennom skogen til en Kina-misjonær med 200 kroner i hånda. De 170 kronene hun har igjen varer og rekker hele sommeren, og Solveig kan reise på sin første ferietur. – Én ting har jeg lært, man blir ikke fattigere av å gi, sier hun.

Grotesk For å døyve den gnagende sultfølelsen, blir babyer servert vodka på tåteflaske. De eldre barna varmer hendene på lightere og skyller klærne sine i søledammen. Det er dette synet som møter Solveig på hennes første tur til Estland i 1997. Landet er knapt fritt fra Sovjetunionen. Det er mye fattigdom og lidelse blant folket. Her besøker hun Maria Childrens´ Home, der 14 barn bor på 40 kvadratmeter. – Det slår meg at de trenger mer


«Rocke

»

Det begynte med at hun loddet ut noen småting som hun rasket sammen. Tekst og foto: Rakel E. Berntzen

plass. Jesus har alltid vært bestevennen min. Vi snakker sammen om alt. Jeg opplever at Gud sier: «Det huset skal du samle inn penger til.» Så begynner jeg å gråte, sier hun.

Gir bursdagen sin I bussen på vei hjem holder Solveig godt rundt datteren sin, mens hun takker Gud for at hun har det så godt. – Jesus spør: «Er du glad i meg?» Når jeg svarer «ja», lurer han på om jeg vil ofre noe. Jeg skjønner med en gang at han tenker på 40-årsdagen min. Det holder ikke med konfirmasjonen. Jeg hadde ønsket meg et gullur, ny koffert og sovepose, men finner ut at jeg kan klare meg med det jeg har. 75.000 kroner får hun inn i gaver og lotteri. Det er nøyaktig hva barnehjemmet koster. I tillegg får Solveig gulluret, soveposen og kofferten hun ønsket seg. Nylig besøkte Solveig det samme hjemmet, som Lions Club i Trøndelag nå har restaurert. Her møter hun glade

PAKKET OG KLART.

Solveig Bergsland teiper igjen eskene som skal bli med traileren til Tallinn. – Ingenting av innholdet i disse 1.000 bananeskene vil gå til spille. De bruker alt sammen, sier hun.

M2 – juli 2011

7


UVERDIG. Etter å ha besøkt slummen i Tallinn, var det umulig for Solveig Bergsland (53) å reise hjem til Norge og fortsette som før.

HÅPEFULL. Hvert år sender SAS et julefly lastet med gaver til fattige og vanskeligstilte. De siste seks årene har de valgt å støtte Solveigs hjelpearbeid blant gatebarna i Tallinn.

barn, som har fått livene sine forandret fordi hun hørte på den lille stemmen. På 50-årsdagen sin gjør hun det igjen. Denne gangen samler hun inn 500.000 kroner.

Tre bananer I mars 1998 tar Solveig turen til Estland igjen. Hun har lyst til å besøke noen gatebarn som de har sendt håndklær og dynejakker til. De holder til ved suppeforsyningene til Peeteli-kirken i Tallinn. – Jeg er advart om at barna er skitne og fulle av skabb, og stanken som slår imot meg er ubeskrivelig. Jeg kjenner klumpen i halsen. Samtidig byr barna meg imot. De er illeluktende. Viser finger… De spiser fiskeboller fra Norge. Alt de har igjen er tre bananer som skal rekke til neste mandag. Under bordverset er det som om Solveig hører en stemme si: «Jeg vil bare si deg, hvis du gjør noe for disse barna, gjør du noe for meg.» Vel hjemme i Norge samler Solveig inn penger for å bygge et bad til dem. Hun skaffer også faste givere til kirkens suppestasjon. – Når jeg reiser ned for å overrekke gaven, opplever jeg det blodig urettferdig at jeg kan sove i en ren seng i kirken, mens barna må bo på gata. Her får jeg ideen om å bygge barnehjem i kirken. Januar 1999 blir barnehjemmet på galleriet i Peeteli-kirken innviet. Mars 2001 står kirken innredet med et kriseog dagsenter på 400 kvadratmeter i kjelleren. Hit kommer gatebarn daglig og

8

M2 – juli 2011

MAMA. Selv om noen av gatebarna kaller Solveig for deres rockestjerne, liker hun best når de kaller henne «mama».

spiser, dusjer, vasker klær og får leksehjelp og omsorg.

Julefly De siste årene har de begynt å fokusere mer på å hjelpe familier. – Vi begynte med tre familier i 2005 og nå står 126 familier på lista. Det er altfor mange for den lille staben på senteret. De skulle hatt gullmedaljer alle sammen. Etter at suppestasjonen måtte legges ned, har de begynt å dele ut matpakker til familiene. Hittil i år har de delt ut 7.000 matpakker. – Inni matposene legger vi bibelvers. Det kikker de alltid spent på. Vi har også delt ut 400 bibler, sier Solveig.

«Den gudstjenesten Gud har behag i er at vi tar oss av enker og foreldreløse»

Konkrete bekreftelser

SY EN JULESOKK

Hun kan ramse opp. Prosjekter på Filippinene. Sommerleire for fattige barn og mødre i Norge. Nye planer i Latvia. Julesokker til Bulgaria. Årlig arrangerer de også julefest for befolkningen i slummen i Kopli, med flere hundre personer rundt langbord. De siste seks årene har SAS sendt sitt julefly med hjelpesendinger til krisesenteret. Hun sier det ikke for å slå seg på brystet. «Se hva vi har fått til.» Nei, hun virker nesten litt overveldet selv. – Jeg har fått så mange bønnesvar. I min fortvilelse over hva noen mennesker gjennomgår, har jeg bedt Jesus om konkrete beløp og gaver. Og han svikter aldri. Kort tid etter har jeg fått nøyaktig samme beløp som jeg ba om. En gang fikk hun pølser og pølse-

n Når julen nærmer seg, vil Solveig Bergsland sende 500 julesokker fylt med godteri til fattige barn i Bulgaria. Dette er den eneste personlige eiendelen de fleste av disse barna vil ha. n Vil du sy en julesokk eller bidra på andre måter, se: www.gatebarna.com

brød, fordi hun hadde bedt om det. En annen gang fikk hun håndklær. Jeg har til og med fått 200.000 kroner fra noen til å sponse alenemødre i Tallinn med leiligheter, og det rett etter at jeg hadde bedt Gud om det. Hver gang tar hun bønnesvaret som en bekreftelse på at hun skal gjøre noe med behovene hun har sett.

Bare et menneske Det er sant, som Jens Stoltenberg sa, da Solveig skulle treffe dronning Sonja for å fortelle om arbeidet: «Det et enkeltmenneske kan gjøre, er uvurderlig». Ikke rart at hennes hjelpere står parat for å fylle en trailer på en stormfull mandag. – Du jobber fullt, er pastorkone og redder verden på fritiden. Er du superwoman? – Nei, nei, nei. Jeg blir også sliten. Jeg ser bare mindre på tv enn folk flest, spøker hun. – Jeg kan vel si at jeg er overbevist om at når man legger sitt liv i Guds hender, så kan man høre hans stemme. Det tok lang tid før jeg skjønte at det var det jeg hørte, men når jeg har prøvd, har Jesus aldri sviktet. Solveig er smertelig overbevist om at det ikke er nok å snakke om medlidenhet. Den gudstjenesten Gud har behag i, er at vi tar oss av enker og foreldreløse. – Mannen min har spurt meg hvor enkene blir av. De er på fotklinikken. Der kan jeg lytte og stelle føttene deres som om de var Jesu føtter, sier hun.


Vi sender de beste nyhetene... … at Gud sendte sin egen sønn til jorden for å betalte prisen for all synd alle mennesker til alle tider har begått, eller kommer til å begå. Derfor vil ethvert menneske som tror på dette ikke gå fortapt, men få evig liv!

– DIN MEDIEMISJONÆR

Besøk oss på www.ibra.no

Det finnes viktige ting T

EMEN

BONN

A-POSTA

Vi tror at overgitte kristne har potensial til å skape en ny kultur, i stedet for å kopiere party- og alkoholvanene i andre miljøer. Side 6

del ENT den ON NEM 6 TAB e hele ver -POSSid te. A lig får plutse av i det nes k, og lt øyeblik er like sto keløst Et tan kanskje ikke du i det

A-POSTABONNEMENT

Korsets Seier

r r helle oss de 6 s Seie ber g. SiKorset elen tnin Bib en te. forv fryk med skal me e vi kom no e ikke andr 108 er su ANG st Je | ÅRG 2011 kom mot 14 | UKE gjen fram Jesu å se om

NG

innenfra og ut gjennom å bli preget av Guds tanker. Det vil si at forandringen av samfunnet starter i hjertene

på oss som tror. Holdninger, fokus og livene vi lever må

108

GA

E 21

|

sert lesestoff lett tilgjengelig. Vi i Korsets Seier tror at

Norge kan forandres ved at enkeltmennesker forandres

UKE 22 | 2011 | ÅRGANG 108

r eie ts S rse Ko

2011

Hvert eneste kristne hjem i Norge bør ha jesusfoku-

| ÅR

UK

reflektere Jesus. Når ikke bare ordene våre men også

JesgeuHsanav ger forLyden n In 30 år. rs erltted Val 2tnhjerteslag e og Jo RiTittel to hnju y de 2

livene våre preges av Jesus vil forandringen

ol PåDraemsstiadg, Hsuars.TialrI år fyLokale ller H es ungdomsmiljøer slår

skje. Dette er vårt mål i Korsets Seier.

-d næ ske sjo Ve g mi o

is Je n Midtenou Morte er eksols2og for kristen musikk. b. e Lan tonen elsk Titte nn job Side 12 og 13 d A tt me er få slo inn re Knut l væ n i O 50 kv r si n vi Lisa og e d 2 Stia ten på e kk et me kjemp uti a har de 4 og 5 kris måt b s y Si egen kallet lle en soner tre per Per-Morten Hvor er de mange hattene rt fy r. I K MøtNilsen blitt vi forlangte at kvinnene Snaveske fikk «overdose» av k Friis som har e8

ikt

tuelt

og

Nå kan du prøve avisen gratis i 4 uker.

9

sid

skulle ha på seg?

Bli med på Alphakurs i Norges sikreste fengsel.

Innspill side 6 og 7

Midten

Inns

nri r pastorjobben. Finn He erikane erens helbredet er am Innsikt 9 m side 8 og 9 s 8 og Larsen Som ner ogseInns r ikt sk på nor k 5 stev eran e 15–22 is s 4 og konf lfokus sid talen Sam olog va sti r te g av Fe te Fryk styrin re over ynne og 25 e 24 fork

Livet

12 og

13

sid

Ak

Bli inspirert du også!

Anne Gustavsen,

ansvarlig redaktør i Korsets seier

Ja takk, jeg vil gjerne motta Korsets Seier gratis i fire uker Navn.......................................................................................................................................................................................

KS Publikasjoner AS

Adresse..................................................................................................................................................................................

Svarsending 3031

Postnr./sted..........................................................................................................................................................................

0092 Oslo

Tlf.............................................................................................................................................................................................. E-post..................................................................................................................................................................................... KORSETS SEIER

Fyll ut kupongen og få KS tilsendt gratis i fire uker.

M2.3

M2 – juli 2011

9


IBRA

Hver tiende rwandeser er pinsevenn Det er ikke alle steder man kan få stelt håret mens man hører på kristen radio. Tekst og foto: Jan Nestvold

D

et er den første lørdagen i måneden. En krokbøyd mann feier gaten utenfor radiostudioet i Kigali, hovedstaden i Rwanda. I venstre hånd holder han en radio inntil øret.

Frelst i taxi Han er ikke den eneste som rydder gatene i dag. Hele byen er full av søppelplukkere. De gjør det ikke for å ha noe å leve av. De liker å ha det rent. I alle fall liker myndighetene det. Den første lørdagen hver måned mellom klokken 11.00 og 14.00 skal det plukkes søppel. Det har de bestemt. De har også vedtatt forbud mot plastposer i hele landet, som kanskje er et av verdens reneste.

10

M2 – juli 2011

Det er mye diskant over høyttalerne i IBRA Rwandas radiostudio i Kigali. Hakizimana Paul-Marcel (53) har jobbet her i snart 30 år. Han forteller at de aldri har nådd så mange mennesker med evangeliet som akkurat nå. – Vi er veldig forsiktige med tall, og oppgir kun resultater vi kan dokumentere. I løpet av 2010 var det 1.357 mennesker som tok imot Jesus for første gang, mens 10.957 kom tilbake til Gud, forteller Marcel. Blant annet masseproduserer de kassetter med evangeliserende innhold. Etter at de begynte å dele ut kassettene i rwandesiske fengsler, har myndighetene fått øynene opp for IBRA Rwanda. De kunne nemlig dokumentere atferdsend-

«I løpet av årets første tre måneder, lyttet så mange som 2.710 passasjerer til evangeliet mens de satt i en taxi»

ring blant fengselsfangene som har lyttet til kassetter. Flere taxisjåfører spiller de samme kassettene for sine passasjerer. – Sjåfører rapporterer inn resultatene til oss. I løpet av årets første tre måneder, lyttet så mange som 2.710 passasjerer til evangeliet mens de satt i en taxi. Noen tok også imot frelse der, forteller Marcel.

10 prosent kristne Kassettene blir også tilgjengelig for landets menigheter. Pinsebevegelsen står sterkt i Rwanda. Blant landets 10 millioner innbyggere, er én million, eller 10 prosent, pinsevenner. Pinsemenigheten i Kigali, hvor Marcel er medlem, bygger i disse dager ny kirke. Bygget som skal


STÅLKONTROLL. Rwandiske

Hakizimana Paul-Marcel (53) har jobbet for IBRAs radiostasjon i snart 30 år. Han holder nøye kontroll på hvor mange som har søkt frelse gjennom arbeidet.

Fant Gud i fengselet Rwandiske Michael sonet en dom for dokumentforfalskning. Det ble hans redning. Fra sitt kontor i Cyangugu, en grenseby mellom Rwanda og Kongo, drev Michael stor forretning med produksjon og kopiering av falske dokumenter. Han ble dømt til fem års fengsel. IBRA har lenge drevet evangeliseringsvirksomhet i Rwandas fengsler. Heldigvis for Michael, så får han tilbud om å bli med i en cellegruppe. De møtes jevnlig for å lytte til evangeliseringskassetter fra IBRA. Etter en stund blir Michael berørt av budskapet og omvender seg. – Når jeg får høre at det finnes håp om et nytt liv, bekjenner jeg mine synder og kriminelle handlinger. Fra den dagen blir livet totalt forandret, forklarer han. På grunn av god oppførsel slipper Michael ut etter bare to år. I dag er han involvert i den lokale menigheten i hjembyen. Han er utdannet agronom og jobber med et treplantingsprosjekt. Lederne for fengselsgruppene rapporterer til IBRA når innsatte får høre evangeliet, blir frelst og eventuelt døpt. På slutten av 90-tallet var fengslene fulle, som følge av folkemordet i 1994. På den tiden fikk IBRA årlige rapporter om mellom ti og tolv tusen mennesker som hadde søkt frelse. I dag har dette tallet falt til i overkant av 2.000 mennesker. inneholde fire etasjer og et stort garasjeanlegg, koster 5,5 millioner dollar. – Hvordan finansierer dere dette? – Vi har tatt opp noen kollekter i menigheten. –? – Kigali har en stor menighet, legger han til.

Folkemordet En beskjeden fyr. Det er det man kan kalle Marcel. Han gjør lite nummer av seg selv og rapportene han leverer, men smiler fornøyd når han ser hvordan IBRA-lederne reagerer på resultatene. Han svinger rundt på kontorstolen, bøyer seg ned og graver fram noen dokumenter. – Skal vi se… Vi får mange henven-

delser fra folk som forteller at de har blitt velsignet av musikkvideoprogrammene vi produserer. Vi har fått tilbakemeldinger helt fra Libya, Sør-Afrika og Australia. Jeg har ikke peiling på hvordan de har fått tak i videoene. Det ser ut til at de når ut til verdens ende, ler Marcel. Også deres radioprogrammer rekker langt. Mange av tilbakemeldingene kommer fra rwandesere som lever i landflyktighet etter folkemordet i 1994. – De vil følge med på hva som skjer i hjemlandet, men får samtidig med seg evangeliet om Jesus, forteller Marcel. Han prøver å være alvorlig når han forteller hva de har fått til. Det er vanskelig. Han må smile. Og det har han god grunn til. Det er et skjevt smil.

Gjennomtenkt strategi – Vi er svært godt fornøyd med resultatene fra radio- og kassettarbeidet i Rwanda. For IBRA er det ikke først og fremst antallet programmer som er viktig. Oppfølging av lyttere er en nøye gjennomtenkt strategi. Lyttere som gir respons på våre sendinger må også få muligheten til å bli personlig kjent med ham som døde for oss på korset, sier Jan Nestvold, daglig leder i IBRA. M2 – juli 2011

11


INNSAMLINGSAKSJONEN

Den vonde tausheten For hiv-smittede Rodah var frykten for at folk skulle snu ryggen til sterkere enn behovet for åpenhet. Tekst: Anne-Lise Søvde Foto: PYM

J

eg fornektet at jeg var syk og fortalte det ikke til noen, forteller Hivpositive Rodah Wawira Mwangi. Etter å ha ignorert sykdommen i tre år, klarte hun ikke mer. Rodah er en av de omkring 40 millioner menneskene i verden som er hivpositive eller aids-syke. Hun har forsonet seg med sykdommen nå, men det har tatt henne mange år.

Ikke bitter Rodah har tre barn, men bare den yngste bor sammen med moren. Han er hiv-positiv. De to eldste barna er ikke smittet. – Det var da jeg fikk lungebetennelse at jeg ikke lenger kunne holde sykdommen for meg selv. Jeg gikk ned mange kilo, og ble i tillegg sengeliggende med tuberkulose og malaria på samme tid. Legene testet meg nok en gang, og det viste seg at immunforsvaret mitt var svært svekket. Da Rodahs mann, Hussein Ali, fikk vite at kona var hiv-positiv, tok han med seg de to eldste barna og reiste. Igjen satt Rodah med en sønn på fire år, og hun bestemte seg for å flytte hjem til moren. Det er ikke uvanlig at ektemenn av hivpositive damer i Afrika gir kona skylda for sykdommen og forlater henne. Kort tid etter ble også Hussein bekreftet hiv-positiv og døde et par år senere. Rodah er ikke bitter eller sint på mannen, til tross for at han var borte i lange perioder da de to eldste barna var små. De to eldste barna bor nå sammen med Husseins foreldre, og Rodah ber daglig og håper på at hun en gang skal få dem hjem igjen. Fremdeles er det slik at det er farens familie som har rett til hele arven etter en manns død.

Stigma og skam 20 millioner mennesker lever med Hiv eller Aids i Afrika sør for Sahara. Dersom hver av dem har fem personer i sin nærmeste familie, vil det si at 100 millioner mennesker lever med hiv eller aids i familien.

12

M2 – juli 2011

«HIV AND AIDS AWARENESS IN KENYA» n «HIV and AIDS awareness in Kenya» har til nå dannet 32 støttegrupper for hiv- og aidssmittede i tre provinser i landet. I løpet av de neste tre årene er planen å starte 240 studentgrupper, såkalte «Aids Clubs», i tilknytning til barne- og ungdomsskoler, et arbeid som allerede er godt i gang. n Lokalmiljøet og kirkene mobiliseres til å kjempe for rettighetene for personer som lever med hiv og aids, blant annet gjennom demonstrasjoner og andre typer aksjoner. Målet er tilgang til gratis testing og behandling. n Gjennom seminarer, diskusjonsgrupper, TV og radio sprer de informasjon om hiv og aids. Erfaringsmessig er det vanskeligere å få med menn på hiv og aids-seminarer. I 2010 arrangerte de et eget seminar for menn, hvor over 50 menn deltok. Nå ønsker de flere seminarer kun for menn. n Enker og enslige mødre får hjelp til å skaffe seg inntektsbringende arbeid, kjempe for rett til eiendom og arv, og flere hiv-positive tør i større grad enn tidligere å stå frem med sykdommen. n Det rapporteres om større åpenhet blant ungdommer om sex, gruppepress og behovet for prevensjon for å unngå smitte.

Hvert år mister to millioner afrikanere livet som følge av sykdommen. Bak de enorme tallene ligger dystre skjebner; splittede familier, barn som forsørger søsken og Rodah foreldre, og bestemødre som må ta seg av foreldreløse barnebarn. Rodah har bestemt seg for å være åpen om sykdommen, og har blitt med i en støttegruppe gjennom prosjektet «Hiv and Aids awareness.» – Jeg hadde ikke klart meg uten støttegruppen. Selv om jeg innimellom er deprimert og lider av tilleggssykdommer som infeksjoner, sårplager og skader, er jeg takknemlig til Gud for livet. Rodah takker også Gud for familien sin, som gir mye trøst og støtte. – Ved å være åpen om sykdommen blir jeg ikke så stigmatisert og isolert. Selv om det i begynnelsen var vanske-

giro lagte d e v Se

DEMO. Menighet og lokalsamfunn i Nairobi mobiliserer for å bedre

«Mange av medikamentene er både dyre og vanskelig å få tak i»

lig å snakke med andre om symptomer, infeksjoner og svekkede funksjoner, har jeg nå erfart at det er ved å stå sammen at vi klarer oss. Altfor mange kvier seg for å la seg teste, og går altfor lenge uten å vite at de har en dødelig sykdom. – Andre hiv-positive isolerer seg fra omgivelsene i frykt for at sykdommen skal bli oppdaget. Da er sannsynligheten liten for å overleve en så alvorlig diagnose, sier Rodah.

Medisinmangel Langt ifra alle som blir smittet klarer seg så bra som Rodah. For henne er sykdommen en livstidsdom, ikke en dødsdom.


rettighetene til behandling og medisiner for hiv- og aids-syke personer.

Hun kommer fra en liten by i Kenya kalt Embu, hvor hun får behandling ved sykehuset når det er nødvendig. Mange steder opplever hiv og aidssyke at de ikke får tilgang til medisinene de trenger. Flere av de antiretroviale medikamentene er både dyre og vanskelig å få tak i. Helsetjenesten, blant annet i Kenya, gir ingen garanti for behandling. Mange dør i behandlingskø, eller fordi de ikke har råd til å kjøpe de dyre medisinene. Andre steder er vannmangel problemet. Kanskje får de kjøpt medisinene, men har ikke vann til å svelge dem ned med. Mange steder i Afrika praktiseres polygami (flerkoneri). Hele generasjoner

«Ved å være åpen om sykdommen ble jeg ikke så stigmatisert og isolert»

har gått tapt og landsbyer lagt øde som resultat av dette. Saken blir heller ikke bedre av at tradisjonen krever at broren skal ta over sin avdøde brors enker, spesielt dersom verken den avdøde mannen eller konene hans har blitt hiv-testet.

Lever åpent Ann Wanjiru Wanjiku opplevde stigmatisering og isolasjon da hun ble syk. Hun ble diagnostisert med hiv i 2006, etter stort vekttap og en sårinfeksjon som ga åpne sår over hele kroppen. Også Ann har lært seg å leve med sykdommen, og har bestemt seg for å gjøre det beste ut av livet. Nå bruker hun alle sine

krefter på å hjelpe andre i samme situasjon. Hun kjemper for åpenhet og informasjon rundt hiv og aids, og jobber for bedre tilgang på medisinsk behandling for alle hiv-positive Ann W. Wanjiku og aids-syke – uansett hvor de bor og om de kan betale selv. I tillegg arbeider hun for at menighetene skal inkludere hiv-smittede og aids-syke personer bedre i sine fellesskap, og har tatt opp kampen med myndighetene om tilgjengelige kondomer og informasjonskampanjer ved ungdomsskolene. M2 – juli 2011

13


INNSAMLINGSAKSJONEN

Stopper lemlestelse 30 prosent av masaijenter mister livet etter å ha blitt omskåret. Antiomskjæringsprosjekt vil redde jentene fra mutilasjon og tvangsgifting. Tekst: Anne-Lise Søvde Foto: PYM

E

ndeløse sletter med kakifarger så langt øyet kan se. Med unntak av en rosa klynge. Over 100 jenter tidlig i tenårene står samlet foran gjestene på Kipupu skole denne formiddagen. De har rosa t-skjorter og hvite pannebånd med bokstavene STOP FGM (Stop Female Genital Mutilation). Nå er de ferdige med forberedelsene, og er klare for overgangsseremonien. I dag skal de gå fra å være barn til å bli gifteklare kvinner.

Du vakre jente fra Afrika Ritualet jentene skal igjennom er et alternativ til den tradisjonelle omskjæringsfesten hos masaiene. Både landsbyledelsen og

14

M2 – juli 2011

pinsemenigheten deltar. Høydepunktet er utdelingen av diplomer som bekrefter at jentene ble kvinner uten å først bli kjønnslemlestet. Med stor grad av innlevelse framfører jentene folkedans og dikt de har lært under forberedelsene: Å, du vakre jente fra Afrika Du må tåle mye motgang Utdannelse er en luksus, ikke noe du har krav på Du vakre jente fra Afrika Har ikke rett til å si så mye, har ikke rett til å eie noe Du vakre jente fra Afrika Prosjektleder Jane Lanoi får jentene til å repetere en annen sannhet:

ANTIOMSKJÆRING n FGM er forkortelsen på Female Genital Mutilation, et inngrep som går ut på å kutte bort deler av jentenes kjønnsorgan. n Det finnes tre typer omskjæring, alt etter hvor mye som kuttes. Masaiene praktiserer den mest omfattende typen, hvor man skjærer bort kjønnslepper og klitoris og syr underlivet sammen igjen. n Hvert år deltar mellom 150 og 200 jenter i alternative overgangsriter gjennom antiomskjæringsprosjektet. n Ønsker du å støtte arbeidet, bruk vedlagte giro.

– Jeg er verdifull! – Jeg er intelligent og kan fullføre skolen! – Jeg har rett til å velge en ektemann selv!

Bestemmer over kroppen sin Til tross for ratifisering av FNs barnekonvensjon, anerkjennelse av barns rett til skolegang og forbud mot tvangsekteskap og omskjæring i Kenya, er praksisen en annen blant masaiene på landsbygda. Mange blir giftet bort allerede i 13-årsalderen, noe som er helt ulovlig. Brudeprisen betales i kyr, og gir ektemennene råderett og eierskap over tenåringsbrudene. I ekteskapet har de færreste masaikvinner selvbestemmelsesrett over egen kropp eller antall barn de skal føde. Skolegang er heller ingen selvfølge for masaijentene. Over 90 prosent av jentene omskjæres før de kommer i puberteten, nesten alltid uten kunnskap om at inngrepet er ulovlig. Det er utenkelig for dem å opponere mot familiens ønske om ektefelle eller mutilering av kjønnsorganene deres. Prosjektlederen Jane Lanoi vet godt hvilke farer som er knyttet til arbeidet


 PROTESTERER. Masaijentene i Kipupu ønsker ikke å la seg mutilere.

MERKET. Huden på Elizabets rygg er for alltid ødelagt etter mishandlingen hun opplevde i ekteskapet

giro lagte d e v Se

av masaijenter for å få slutt på skamskjæringen. Flere ganger har hun mottatt drapstrusler av stammehøvdinger og fedre som ikke vil la døtrene slippe det tradisjonsrike kjønnslemlestelsesritualet. Da hun selv var tenåring ble hun trakassert og utsatt for vold fordi hun ikke var omskåret som alle de andre jentene. – Myter og overtro blant masaiene sier at kvinner som ikke er omskåret vil forbli barnløse, urene og ugifte, forteller Lanoi. Selv har hun tre barn, er lykkelig gift og har en god jobb. Overtroen har hun for lengst gjort til løgn.

Underkuende Selv om selve kuttingen utføres av eldre kvinner, er Lanoi ikke i tvil om at hensikten med omskjæringen er å kontrollere kvinnene og kue deres seksuelle utfoldelse. – Knivbladene er skarpfilede stenblader, sjelden desinfiserte, og de brukes på jente etter jente. Inngrepet er blodig. Rundt 30 prosent av jentene mister livet, enten fordi omskjærersken ikke klarer å stoppe blødningen fra underlivet, eller på grunn av senere komplikasjoner, blant annet ved fødsel, hvor underlivet må syes igjen etterpå, sier hun.

Hiv og aids spres også i den tradisjonelle overgangsriten, da noen av jentene kan være smittet uten å være klar over det.

Forsoningsmøte

«Over 90 prosent av jentene omskjæres før de kommer i puberteten, nesten alltid uten kunnskap om at inngrepet er ulovlig»

Men ikke alle masaijentene er like heldige som Lanoi: Elizabeth Nosotua ble omskåret da hun var 10 år og giftet bort i en alder av 12. Mutilasjonsinngrepet var svært smertefult, og det tok to år før sårene grodde. Mannen som hadde betalt for henne med arbeidstimer hos faren, hadde to andre koner. Han stengte Elizabeth inne i en hytte fra første dag.

LIV. Elizabeth har nå fått et nytt liv.

KNIV. Prosjektleder Jane Lanoi viser fram en

tradisjonell kniv som brukes til lemlestelse av masaijenter.

Innesperret og isolert ble hun voldtatt, misbrukt og slått på det groveste. Elizabeth oppdaget at hun var gravid, og rømte til en menighet i nærheten. Men faren og mannen som hadde kjøpt Elizabeth, fant henne. Hun ble slått så voldsomt at hun både spontanaborterte og falt i koma etter alvorlige hodeskader. Seks måneder lå hun på sykehus i Loitokitok, hvor prosjektleder Lanoi fant henne. Etter en stund fikk Elizabeth plass på et barnehjem i Nairobi. Elizabeth hadde aldri gått på skolen, men lærte seg å lese og skrive på barnehjemmet. Hun fikk også låne en symaskin og lærte seg søm. Etter fire år dro hun tilbake til landsbyen sin, hvor det ble holdt et forsoningsmøte. Elizabeth ble erklært uskyldig og ekteskapet ble opphevet. I forsoningsgave fikk hun ei ku. Tusenvis av masaijenter lider en lignende skjebne som Elizabeth. Gjennom anti-omskjæringsarbeidet hjelper Jane Lanoi jenter i hele masailand til å bryte med tradisjonen som ødelegger jentenes underliv for alltid, og som er et brudd både på menneskerettighetene og FNs barnekonvensjon. Med vedlagte giro kan du gi en gave til arbeidet mot omskjæring av masaijenter. M2 – juli 2011

15


INNSAMLINGSAKSJONEN

GLADE BARN. Analfabetisme. Hvordan skal de få en bedre hverdag hvis de ikke har noe å leve av? Og hvordan kan de leve av noe uten å ha lært noe? Og til slutt; hvordan kan de læ

evangeliet i Romerne 10). Den eneste muligheten for Afrika er å få flest mulig barn igjennom grunnskolen og videregående, og bedre tilgangen på høyere studier og fagutdanninger uniformer og skolemateriell. De smiler takknemlig til fotografen og takker giverne i Norge for muligheten til skolegang.

Gratis skolegang er d Bare halvparten av kenyanske barn fullfører grunnskolen. Men det er ikke skolelysten det står på. Tekst: Anne-Lis Søvde. n Mange familier sliter med å få alle barna sine på skolen, forteller Liv Torild Skjeggestad, som er regionsekretær for pinsemenighetenes arbeid i Afrika. Hun har selv vært misjonær i Kenya i en årrekke og kjenner godt til sårbare familiers kamp for tilværelse.

Betalingsskole Etter myndighetenes definisjon er skole-

16

M2 – juli 2011

gang gratis i Kenya. Men fri for kostnader er den allikevel ikke. Uten skolebøker, skoleuniform, ransel og skrivesaker har barna ingen plass på skolebenken, til tross for at de er i skolepliktig alder. Det som er gratis er første til syvende klasse. Etter de første syv årene betaler ikke bare elevene dyrt for uniform og skoleutstyr, men også for selve undervisningen. n Disse familiene er så fattige at de

!

Ved å bruke vedlagte giro er du med og sponser utdanning til Kenyas barn.

så vidt har penger til mat, forteller Skjeggestad. n Da blir beskjedne utgifter som skoleuniformer og skrivesaker uoverkommelige. Fattige familier har kanskje bare mulighet til å kjøpe inn skolemateriell og uniformer til én eller to av barna. Og dersom man skylder penger fra forrige semester får ikke barna starte opp det neste.

Halvparten dropper ut Blant den voksne generasjonen i Kenya kan kun 25 prosent lese og skrive. Selv om tallet er synkende, viser det hvor viktig det er for et land i utvikling å øke utdannelsesnivået. Blant alle barna i skolepliktig alder avslutter kun halvparten videregående skole. De fleste som dropper ut gjør det mellom grunnskolen


Innbundet i ekte skinn - TILBUD

NÅ KUN KR. 798,Norsk Studiebibel er et bokverk som har vært under bearbeidelse i en mannsalder. Hovedredaktøren, Thoralf Gilbrant, har nedlagt kjernen av internasjonal bibelkunnskap i denne Bibelen på en måte som gjør teksten mer interessant og lettforståelig for oss «vanlige» bibellesere. Bibelteksten i Norsk Studiebibel er hentet fra 1988-oversettelsen av Bibelen (Norsk Bibel).

ære noe uten å gå på skole? (Den samme tankerekka bruker Paulus om r. Skolebarna i Kitale er blant de privilegerte som får hjelp fra Norge til

e giro dlagt e v e S

En storslagen håndbok! Biblex har 816 sider med over 700 fargefotografier og illustrasjoner som gir innblikk i Bibelens verden og dens hendelser.

dyrt i Kenya (fra 7-14 år) og videregående (fra 14-18 år). - Kenya har blitt et land hvor man ikke har noen muligheter, dersom man ikke har fullført videregående skole, sier Skjeggesstad. Allikevel tvinges mange barn til å slutte på skolen for å forsørge sine søsken etter at foreldrene har mistet livet i HIV og AIDS. Det er ikke uvanlig at den eldste av barna forsørger åtte til ti mindre søsken med elendig betalte strøjobber. For å gi jenter i en slik situasjon en inntektskilde, tilbyr misjonsstasjonen på Thessalia blant annet kurs i søm.

Menigheter i bresjen Helt fra de første misjonærenes tid har menighetene satt fokus på beho-

vet for opplæring. Misjonsstasjoner ble bygget på landsbygda med skoletilbud og helsetilbud. Stadig bygges flere grunnskoler og norske faddere sponser stadig flere barn med uniformer og utstyr. Et av prosjektene i PYM bistand er førskole og utdanning av førskolelærere i Nairobi. Her får elevene praksis på førskolen, mens fattige barn i nabolaget gis en mulighet for førskoleplass. Free Pentecostal Fellowship of Kenya (FPFK) har 300 000 barn innom sitt barne- og ungdomsarbeid. Hvor vill alle disse barna havne dersom kun 150 000 av dem fullfører skolegang til fylte 18? Ved å bruke vedlagts giro er du med og støtter skolegang til Kenyas barn og unge.

Kr. 398,- Hardcover

Ved kjøp av «Norsk Studiebibel» i ekte skinn, får du med Biblex på kjøpet for

kun kr. 1,HERMON

FORLAG

Ordretelefon 63 80 30 99

Alle våre 600 titler finner du på www.hermon.no, mange av dem også hos din kristne bokhandler

M2 – juli 2011

17


UTFORDRINGEN

Grønn Gud Bør kristne bruke ressurser på å redde en verden som vil forgå uansett? Tekst: David André Østby Foto: Shutterstock

D

a sa Gud: «La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden» (1. Mos 1,26). I Bibelens første bok gir Gud mennesket råderett over naturen. Samtidig har kristne gjennom generasjoner opp­gitt jordens forgjengelighet som argument for å ikke ta vare på skaperverket. Men er Gud grønn? FørsteamanuKarl Inge Tangen ensis ved Høyskolen for Ledelse og Teologi, Karl Inge Tangen, besvarer spørsmålet med et klart og rungende «ja».

18

M2 – juli 2011

– Gud har skapt alt som er grønt. Han har et brennende engasjement for skaperverket som overgår enhver miljøaktivist. Fordi hans herlighet fyller jorden, er han grønnest av alle i betydning av omsorg for miljøet, sier Tangen.

Praktisk miljøvern Selv kjører Karl Ingen Tangen den miljøvennlige bilen Toyota Prius, og forsøker å kildesortere så godt han kan. Han mener at som kristne bør vi være de første til å reflektere over hva miljøansvar betyr i praksis. – Miljøspørsmål bør være en del av vår «diakonale tenkning», sier Tangen, og påpeker at det er verdens fattige som rammes hardest av klimaendringene. – Vi burde bruke tid på å identifisere noen enkle miljøstrategier i hverdagen som gjør det lett for folk å løfte dette sammen. Dette engasjementet må

«Det er verdens fattige som rammes hardest av klimaendringene»

begynne nedenfra, samtidig som det er et strukturspørsmål som haster. – Hva tenker du om at miljøvern møtes av en del kristne med holdningen «jorden skal forgå uansett»? – Her må man ha to tanker i hodet på en gang, og gjerne sette forvalteransvaret først. Vi må ta ansvar for livet og familien hver dag, selv om verden kan ta slutt i morgen. Vi må forsøke å hevde kristen etikk, selv om Jesus sier at lovløsheten skal ta overhånd. På samme måte må vi ta ansvar for miljøet, fordi Gud har kalt oss til å gjøre det.

Moralsk spørsmål Markus Nilsen er leder i Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon Changemaker. Han mener Gud skapte jorda, men ga oss forvaltningsansvaret. – Det ansvaret synes jeg ikke vi er så flinke til å gjøre oss fortjent til. Men han


har jo ikke blanda seg inn så mye enda, så det kan hende at han fortsatt har troa på at vi kan klare å ordne opp. Og har Gud troa, så har jeg også troa på at vi kan få det til, sier Markus Nilsen Nilsen. – Har kristne et spesielt miljøansvar? – Alle mennesker har et spesielt miljøansvar. Etikk og moral er noe alle, uavhengig av tro, bør forholde seg til, og miljøspørsmål og klimavirkeligheten er et moralsk spørsmål, slår han fast. Nilsen mener miljøspørsmål i bunn og grunn handler om nestekjærlighet og rettferdighet. Også han mener det er verdens fattigste som må lide for Vestens miljøskadelige utslipp. Her bør kristne stille høyere forventninger til seg selv.

– Jeg som kristen er opptatt av at vi har en rettferdig Gud, og at Jesus ikke forskjellsbehandlet mennesker. Hvis vi i dag aksepterer at vi kan tjene oss rike på noe som ødelegger så til de grader for andre, så bryter vi med prinsippet om at alle mennesker er like mye verdt, sier han.

Grasrotaksjon – Hvor mye energi bør kirken benytte på miljøspørsmål? – Det finnes et enormt stort potensial for forandring når kirka benytter seg av rollen som verdens største grasrotorganisasjon. Det er takket være verdens kirker at sletting av u-landsgjeld er på agendaen i de aller fleste vestlige land, sier han. – Hva tenker du om spenningen mellom holdningen om at «jorda skal forgå uansett» og forvalteransvaret som Gud ga til Adam og Eva?

«La oss ta ansvar for det vi kan ta ansvar for: Være medmennesker også for de på andre siden av kloden»

– Om jorda skal forgå på den måten, så er det utenfor min makt. I disse dager har det vel kommet ganske tydelig fram at mennesker ikke kan spå dommedag. Selv Jesus nevnte vel noe om at dét bare er noe Gud vet. – Det vi derimot vet, er at historiens største forskerenighet presenterer en virkelighet der vi er i ferd med å ødelegge skaperverket. Changemaker-lederen mener urett­ ferdigheten er menneskeskapt, og at det da er mennesker som må gjøre noe med problemet. – De dystre tallene fra FNs klimapanel baserer seg på effekter av menneskelig handling, og da har vi et ansvar for å gjøre noe med det. La oss ta ansvar for det vi kan ta ansvar for: Være medmennesker også for de på andre siden av kloden. Så får Gud være Gud og ta ansvar for den andre biten. M2 – juli 2011

19


TEMA: VANN

DEN NYE OLJEN Verdens vannproblemer gjenspeiler alle verdens problemer. Tekst: Rakel E. Berntzen Foto: Shutterstock

I

dag må fiskeren Augusto Legasapi fra Filippinene bruke åtte til ni timer på å fiske tre kilo, som ikke engang er av god kvalitet. For fem år siden fisket de i fire til fem timer en kilometer fra kysten, og fikk i gjennomsnitt 10 kilo fisk per båt. De var ikke rike, men de manglet aldri mat. De hadde til og med råd til å sende barna på skolen. – Vi må dra lenger ut. Vannet forurenses av fabrikkene som er i nærheten. De skaper det røde tidevannet, som

20

M2 – juli 2011

er rødalger som vokser og bruker opp oksygenet i vannet, slik at fisken dør eller forsvinner, sier han i en lærebok om globaliseringsprosesser. Like utenfor fiskerigrensen ligger trålere fra Japan, Kina og Taiwan. De merker ikke denne kystens forurensning.

En kilo biff Gjennom historien har vann blitt brukt til å fjerne avfall. Forurensning av vannressursene, både i elver, i hav og i grunn-

vann, er et økende problem. Augusto Legasapis historie er bare ett eksempel på hvordan rent vann er nødvendig for mye mer enn menneskers direkte forbruk. Det er grunnlaget for matvareproduksjon, for landbruk og for fiske. Forbedringer i landbruksproduksjonen har vært knyttet til økt vannforbruk. Kunstig vanning har ført til en voldsom vekst i avkastningen, men utviklingen er ikke bærekraftig. For eksempel bruker verdens voksende middelklasse store


DYREBARE DRÅPER.

I disse dager er én liter flaskevann mer verdifull enn én liter olje.

mengder storfekjøtt og meieriprodukter. Dette er varer som krever mye mer vann enn andre matvarer. Det kan gå med opptil 75 ganger mer vann for å produsere èn kilo biff enn èn kilo hvete. På den måten påvirker våre matvarevaner de fattige landenes tilgang på vann: – For energi, eller mat, har kundene et valg: De kan bytte fra olje til naturgass, eller spise mer kylling og mindre oksekjøtt. Det finnes ikke noen erstatning for vann, ikke engang Coca-Cola,

skriver Jeneen Interlandi og Ryan Tracy i en Newsweek-utgave.

Vinnere og tapere I mange land i nord, og kanskje spesielt i Skandinavia, betraktes vann som en nesten ubegrenset råvare, og man har først de senere årene begynt en teknologisk utvikling med sikte på reduksjon av forbruk, og gjenbruk av vann. Dette står i sterk kontrast til de 884 millioner menneskene som ifølge UNICEF ikke

«I mange land betraktes vann som en nesten ubegrenset råvare»

kan slukke tørsten sin med rent vann. På miljøkonferansen i Rio var u-landenes klare budskap til de rike landene at det er den industrialiserte verden som bærer ansvaret for de globale miljøproblemene. 20 prosent av verdens befolkning bruker 80 prosent av energien og har et tilsvarende overforbruk på nesten alle andre områder. Selv om utfordringene er store, så er situasjonen mye bedre enn for 20 år siden. Ifølge NTB ligger verden M2 – juli 2011

21


TEMA: VANN

Skjevt regnestykke

Vannforbruket dobles

Ifølge Verdensbanken går 90 prosent av alt vannet u-landene bruker, til landbruk, og den klart største andelen brukes til kunstig vanning. Verdensbankens tall viser at 80 prosent av det årlige vannforbruket går til vanning av jorder som produserer 40 prosent av verdens samlede avlinger på bare 17 prosent av den dyrkbare jorda.

Parallelt med at elver, sjøer og grunnvannsreservoarer skrumper inn raskere enn naturen kan fylle dem igjen, og kjemikalier fra industrien og husholdning forurenser det lille som er igjen, vokser verdens befolkning i rekordfart. Goldman Sachs anslår at verdens vannforbruk vil dobles hvert 20 år, og FN forventer at etterspørselen overstiger forskyningen med mer enn 30 prosent innen 2040.

OVERFLOD. I Norge er vann en råvare 

FORURENSNING. Elvevannet i Indias hellige nasjonalelv Ganges, med utspring i Himalaya, blir stadig mer forurenset. Millioner av mennesker bader i elven hvert år, og i desember elven har mislyktes. Ganges er årsaken til store konflikter mellom India og Bangladesh.

an til å nå tusenårsmålet om å halvere antall mennesker uten rent vann innen 2015. Likevel finnes det mange skjær i sjøen som kan endre utviklingen. Klimaendringer og befolkningsvekst bidrar til at vannsikkerheten i land i Nord-Afrika og Midtøsten kan bli utsatt for «ekstrem risiko», ifølge analyseselskapet Maplecroft. – Ekstrem risiko knyttet til vannsikkerheten i Midtøsten og NordAfrika kan føre til ny økning i oljeprisen og økt politisk spenning i framtida, skriver selskapet. For med vannkriser følger vannkri-

22

M2 – juli 2011

ger. Allerede i 1995 sa Verdensbankens ansvarlige for miljøspørsmål, visepresident Ismail Serageldin, at «mens mange av dette århundrets kriger har handlet om olje, vil det neste århundrets kriger bli utkjempet om vann». FNs generalsekretær Ban Ki-moon advarte på World Economic Forum i Davos i 2008 om at press på vannressursene var en destabiliserende faktor i hele verden. Verdens store vannveier blir mer og mer verdt. Aralsjøen i det tidligere Sovjetunionen er nesten forsvunnet, og den kjempemessige Victoriasjøen i ØstAfrika er sterkt truet. Vannmangel truer

«Vannmangel truer store grupper av mennesker på flyttefot»

store grupper av mennesker på flyttefot. Det samme gjør damprosjekter og oversvømmelser. Blant annet derfor skaper vann konflikter. I mellomtiden vokser verdens befolkning i rekordfart. Vi har tvister mellom USA og Mexico om Coloradoelven, mellom India og Bangladesh om elvene Ganges og Brahmaputra, mellom Kina og de sørøstasiatiske nabolandene om Mekong, og mellom Egypt og Etiopia om Nilen. – Man har heller ikke full forståelse av kompleksiteten i de israelsk-palestinske relasjonene uten å forstå at Gazastripen og området rundt Jordan-elven har


Mer ekstremvær

som tilsynelatende aldri tar slutt.

Med ekstremvær som flom og tørke, påvirkes mange menneskers umiddelbare evne til å skaffe seg mat og vann. Det er ofte de samme områder som før som rammes, men de rammes sterkere enn tidligere. Menneskehelsen påvirkes, det samme gjør dyrenes og plantenes evne til å overleve. Ifølge IPCC ser vi allerede resultater av klimatiske endringer som stammer fra menneskenes handlinger. Kilde: FN-sambandet.

2009 fikk indiske myndigheter et tilskudd fra Verdensbanken for å rense elven. Tidligere foresøk på å rense

både noen av verdens raskest voksende befolkninger og noen av verdens laveste vannmengder per innbygger, sier James E. Nickum, generalsekretær i International Water Resources Association, til Foreign Affairs Magazine.

Håp Det er som om vannet renner oppover – mot pengene. Det er de rike og mektige, ofte de urbane og industrielle, som har mest vann. Denne knappe ressursen er i ferd med å bli så dyr å skaffe og levere, at de fleste lands myndigheter ikke har råd til å bære denne kostnaden alene.

Dette til tross for at FNs generalforsamling for vel et år siden vedtok at vann er en grunnleggende menneskerettighet. Vanneksperter i FN mener at Sikkerhetsrådet bør hjelpe land med å samarbeide, slik at de kan dele godene. Samtidig gjennomfører misjonærer og bistandsorganisasjoner ta bort vellykkede vannprosjekter i stor skala. Til tross for advarslene om mulige ressurskonflikter i framtida, så gir tidligere tiders erfaringer et håp om at det vil være mulig å løse denne typen uenigheter med fredelige midler.

Verden tørster – angår det oss? Stein Hinderaker, programleder for Diakoni og Bistand hos Det Norske Misjonsselskap, mener løsningen på verdens vannproblemer må starte på grasrotplan: – Vil vi nå noen vei, må vi gjøre noe med våre holdninger. Vi kan godt gi en tiøring når vi vet at vi har 120 kroner i baklomma, men vi er lite villig til å ofre før vi er helt nødt. – Vi står foran en mangel på drikkevann uten sidestykke i historien. Hvordan kan vi i Norge komme til å merke dette? – Når mange nok mennesker ikke finner seg i den skjeve fordelingen lenger, vil et eller annet skje med den lille makten som sitter på ressursene. Da blir vi tvunget til å dele. For at det ikke skal gå så langt, bør vi tenke på konsekvensene av hvordan vi forbruker. Vi må tenke på hvor sårbare vi er på den grønne greina hvor vi sitter. Vi lever ikke isolert, men er del av en større sammenheng. – Hvordan bør verdens vannproblemer påvirke hvordan vi lever? – Det er mye vi kan gjøre som påvirker klimaet og vann- og matforsyningene i andre deler av verden. Vi kan kjøre og kjøpe miljøvennlig. Vi kan gi mer penger. Men først og fremst kan vi jobbe med våre holdninger, og la dem smitte over på miljøet og de rundt oss. Det er viktig å ikke miste motet. Selv en liten maur kan velte et stort lass. Han ber oss tenke over hva kunnskap gjør med oss: – Når vi i Vesten sitter på kunnskap, har vi ansvar for hva vi vet. Kunnskap kan også gjøre oss arrogante. Derfor må vi ha den type kunnskap som gjør oss ydmyke og praktiske. For hvert svar, får vi tre nye spørsmål. Jo mer vi lærer, desto mer forstår vi at vi ikke vet. Dette gjør oss ydmyke i forhold til at vi er støv og at vi er satt til å forvalte skaperverket. Og vi ønsker å bli stilt til ansvar. Hinderaker har selv erfaring fra tørkekatastrofer på misjonsfeltet i land som Mali og Somalia. Det han har erfart der, vil på sikt få konsekvenser for oss her: – I disse landene, hvor menneskenes sikkerhet går på fire bein, er situasjonen veldig overgitt til vannressursene og klimaendringene – som de merker mye sterkere enn oss. Når krybben er tom og befolkningen øker, blir det konflikter. De kan ha en etnisk vinkling, men handler dypt sett om vann. Norge, som er på størrelse med en liten forstad i Somalia, vil sannsynligvis også få merke migrasjon fra steder hvor det ikke lenger er liv laget. Dette vil igjen utfordre våre holdninger, sier han. For Hinderaker er ikke i tvil om at de største utfordringene som verden står overfor i framtiden er relatert til vann. – Vannproblematikken er ikke bare de andres problem. Vår grønne gren sitter fast på et tre. Om vi ikke vil ta det innover oss nå, kommer vi til å merke det senere, sier han. M2 – juli 2011

23


TEMA: VANNTEMA: VANN

LYTTELEDER. Lederen for lytterlubben, Matabaro, jobber sent og tidlig med å følge opp IBRAs lyttere i Bukavu. Ofte er han ute og hjelper folk med å sette i gang tiltak for å gi dem en bedre hverdag. Han forteller om stor vilje til å grave diker blant landsbyens beboere.

For mye av det gode For noen er vann et problem de vil bli kvitt. Tekst: Jan Nestvold og Rakel E. Berntzen Foto: Jan Nestvold

M

ens tørke jevnlig herjer nordlige Afrika, har sentralafrikanske land til tider problemer med sykdommer og utarmert jordsmonn som følge av store regnskyll. IBRA Medias medarbeidere i Kongo hjelper sine lyttere med å bli kvitt vannet. – Der vi har fått holde på en stund, har vi sett en dramatisk reduksjon i sykdomstilfeller, sier Matabaro Namegabe Cesaire (47), som jobber for den kristne radiostasjonen. Jevnlig reiser han rundt Matabaro N. Cesaire i den sørlige Kivuprovinsen for å besøke trofaste lyttere, som samles i såkalte radioklubber, for å sette kunnskapen som radiostasjonen formidler, ut i praksis. Det er nemlig ikke bare bibelkunnskap de bruker sendetiden sin til å spre. De gir også praktiske råd innen jordbruk, dyrehold og byggeteknikker. Ved å gjøre enkle grep, kan kongoleserne holde sykdom unna.

24

M2 – juli 2011

– I land med store regnskyll, øker faren for dødelige sykdommer som kolera og malaria. En løsning kan være å grave grøfter for å lede vannet bort fra landsbyen, forklarer Matabaro. Malariaparasitten overføres av en mygg som legger egg som klekkes i ferskvann. Antallet mygg kan reduseres ved å drenere klekkestedene. Dessuten blir landsbyene renere når de dreneres.

Bedre avlinger Kraftige regnskyll fører også til jorderosjon, som fjerner den næringsrike delen av jord. Intensiv dyrking og avskoging er med på å forsterke dette. IBRA Kongo har derfor egne radioprogrammer om hvordan de kan unngå å utarme jordsmonnet. Matabaro og hans team reiser rundt for å både sette i gang tiltak og å følge dem opp. Og resultatene uteblir ikke. – En spennende virkning av våre tiltak er at landsbyene får mye større og bedre avlinger. Egg- og kjøttproduksjonen har også tatt seg opp. Dette er varer de kan selge på markedet, for å frigjøre penger til

«I land med store regnskyll, øker faren for dødelige sykdommer som kolera og malaria»

større investeringer, som kommer hele samfunnet til gode, sier han. Lederne for landsbyene er så begeistret for radioprogrammene og tilbudene til radioklubbene, at de har bestemt at en del av overskuddet skal gå til IBRAs radiostasjon.

Lyttergrupper Radiostasjonen som IBRA samarbeider med i Kongo, bruker halvparten av sendetiden på evangelieforkynnelse. Resten av sendetiden gir de praktiske råd om hvordan man kan utvikle sine nærområder for å gi innbyggerne et bedre liv. Som et direkte resultat av de praktiske programmene, har mer enn 5.000 mennesker gått sammen og dannet til nå 54 lytterklubber. 25 nye klubber er klare for registrering. Klubbene fungerer også som effektive cellegrupper, der til nå halvparten av lytterne har kommet til tro på Jesus. – Det er en ny type vekkelse på gang i Kongo. Gjennom radiostasjonen viser vi Guds omsorg til ånd, sjel og kropp. Mennesker må få oppleve at Guds kjærlighet er praktisk og uten baktanker, sier Matabaro.


Faktaramme: Jorderosjon skyldes kraftig regnskyll eller kraftig vind, som fjerner den næringsrike delen av jorda. Hvert år forsvinner ca 30-40 milliarder tonn jord, og jordbruksområder blir forvandlet til ufruktbar jord og ørken. Problemet er størst i USA, Mellom-Amerika og Afrika, hvor avskoging og intensiv dyrking forsterker effekten. Matvaremangel og flom er direkte konsekvenser av jorderosjon. Malaria rammer mellom 300 millioner og 500 millioner mennesker hvert år. En til to millioner av dem dør, de fleste barn i Afrika sør for Sahara. Malariaparasitten overføres av en mygg som legger egg som klekkes i ferskvann. Antallet mygg kan reduseres ved å drenere klekkestedene eller ved å sprøyte med insektmiddel.

GRØFTEGRAVERE. I løpet av noen uker gravde de et stort nettverk av grøfter som effektivt drenerte vannet vekk da det regnet. Resultatet blir færre plasser der mygg og andre innsekter kan klekkes, et mer renslig nabolag og langt bedre helse for landsbyens beboere. Når Matabaro hjelper lyttere på denne måten, har han alltid med seg opptakerutstyr. Opptakene settes sammen til spennende program som sendes på radioen kort tid etter besøket.

M2 – juli 2011

25


TEMA: VANNTEMA: VANN

I 38 GRADER. Det er kvinnenes oppgave å hente vann i landsbyen Gabu i Guinea-Bissau. De må gå stadig lengre for å skaffe de dyrebare dråpene.

EKKO. I flere av brønnene i Guinea-Bissau er det ikke annet enn ekko å høre, ettersom tørketiden trekker ut og vannstanden fortsetter å synke.

GENISTREKER. Norske Tanja Valsgård Valdez jobber mot å få til en innhøstning i tørketiden. Det kan bli mulig med de nye våtmarkene menigheten har fått leid til sitt jordbruksprosjekt

Jordbruk i tørketid Når Guinea-Bissau går tom for vann, går de også tom for mat. Norsk misjonærpar aner råd. Tekst: Anne-Lise Søvde Foto: PYM

N

oen kvinner vandrer langs landeveien i Gabu. De er tidlig ute. Gradestokken krabber oppover mens de går. 35 grader, 38 grader. Om ikke lenge står sola midt på himmelen. Det er ingen menn blant dem. Den tradisjonelle kjønnsrolledeling skal ikke utfordres, og hos fulanifolket er vannhenting kvinnenes jobb. På hodene bærer de dagens vannforsyning til familien. Noen har allerede gått flere kilometer. De nærmeste vannpostene er for lengst tørket ut, og vannstanden fortsetter å synke. Ennå er det to måneder igjen av tørketiden.

26

M2 – juli 2011

I Guinea-Bissau kommer det ikke nedbør fra november til juli, med unntak av en fast regnskur rundt den 15. mai. I tørketiden tømmes butikker og markedsplasser for varer som kjøtt, mel og flere sorter grønnsaker. Husdyr og kveg er radmagre eller sulter i hjel når busker og trær visner. Tørken fører til alvorlig underernæring blant barn og unge i Guinea-Bissau. De heldige får i seg ett måltid i løpet av én dag – et måltid bestående av ris, litt chili eller løk. Kanskje en buljongterning om de er heldige. Tanja Valsgård Valdez og Diego Valdez

har vært i Guinea-Bissau i litt over ett år. De forteller at selv de rikeste guineanerne og utlendingene blir feilernært under tørketiden. Ekteparet har selv tvillinger på nesten et år, som de strever med å finne variert mat til. – Det går mye i tørrmelk og ris, og fisk, når vi får tak i det, men utfordringen er å få til variasjon, forklarer Tanja.

Tørre brønner De vanlige brønnene i Gabu er rundt 10 meter dype. I tørketiden synker vannstanden gradvis og brønnene tømmes. Da må den allerede utmattede befolkningen grave dypere for å finne grunnvann, en krevende jobb i godt over 35 plussgrader. Selv har familien Valsgård Valdez en brønn på 14 meter, men i fjor gikk også den tom. Misjonærer og hjelpearbeidere i landet bygger brønner som er minst 15 meter dype. Disse kan gi vann til omkring 100 mennesker, men avstandene kan være lange. Vann er også å få


BRØNN. Misjonærer har fått bygd en brønn som forsyner hundrevis av folk i nabolaget med vann. Her holder profesjonelle brønngravere på å rense ut slam som har samlet seg opp i bunnen av brønnen i løpet av året, noe som gir renere vann.

kjøpt, men mange er altfor fattige til å i det hele tatt vurdere det. – De største behovene i tørketiden, i tillegg til vann, er næringsrik mat og et fungerende helsetilbud. Sykdommer som malaria og hiv/aids tar unødvendig mange liv i den tørre halvdelen av året, forklarer Tanja.

Resirkulert vann Når kvinnene bruker mange timer på å hente vann, brukes de dyrebare dråpene med omhu. Gjenbruk er ikke uvanlig. Tanja forteller at kvinnene først tar av det de trenger til matlaging, og så brukes resten av vannet til de resterende gjøremålene: – Først vasker familien seg i oppvarmet vann, som går tilbake i bøtta etter bruk. Senere brukes det samme vannet til oppvask, for så å benyttes til familiens klesvask. Til slutt helles resten av vannet ut på gulvet og tjener til vaskevann til gulvet, sier Tanja. Selv er hun vant til Norge, hvor vi bare skrur på en kran i huset.

Tanja og Diego kom til GuineaBissau i 2009 med en drøm om å drive jordbruk. Det kunne virke vanskelig å flytte til et så tørt land, men Tanja lover at Guinea er fruktbart. – Det finnes våtmarker mange steder som også kan dyrkes i tørketiden, og vi har nettopp fått låne en slik mark, sier hun fornøyd. I regi av den lokale pinsemenigheten i Guinea-Bissau, Filadelfia, starter de et kollektivt jordbruksprosjekt på området rundt kirkelokalet. I første omgang skal de dyrke yuka og ris. Den vanlige jordbrukssyklusen starter når regnet kommer i august. Da dyrkes ris, bønner og mais. Grønnsakene trenger noen måneder til modning, og høstes inn rundt nyttår. – Vår drøm er at vi også skal få til en innhøstning i tørketiden, gjennom bruk av vanning og våtmark. I tørketiden planlegger vi å dyrke grønnsaker som salat og tomater. Prosjektet er basert på frivillig-

GUINEABISSAU n Guinea-Bissau ligger langs Afrikas vestkyst. n Landet har 1,2 millioner innbyggere, hvorav 65 lever på mindre enn to dollar om dagen. n Hovedstaden i landet er Bissau, men de fleste bor i mindre landsbyer. n Bare seks prosent av befolkningen kan lese og skrive, og det finnes mange ulike etniske grupper med egne språk i landet.

het, hvor folk i menigheten setter av en helgedag eller ettermiddag til jordbruksarbeid. Inntektene vil gå til menigheten, og til å lønne evangelister som forkynner evangeliet i landsbyene omkring. Så langt besøker de landsbyene Manfanco, Dara og Paunca. I tillegg ønsker de å hjelpe enkeltpersoner med spesielle behov.

Økt selvfølelse – En av de viktigste tingene vi kan bidra med er å gi befolkningen tro på at de kan få til noe, ikke minst i den lange tørketiden, forteller Tanja. – Vestlige misjonærer har ofte trodd at de har alle løsningene, og blitt frustrert når ting ikke fungerer i Afrika som det gjør i hjemlandet. Men hvis man er åpen og lar seg undervise, så finner man ofte bedre løsninger enn dem man hadde sett for seg på forhånd. Da bygger vi i tillegg videre på kunnskapen som allerede ligger i folket her nede, smiler Tanja fornøyd. M2 – juli 2011

27


UTFORDRINGEN

Tenk over troen! Ta trosforsvaret på alvor, hvis ikke kan vi miste mange intellektuelle og ressurssterke ungdommer, utfordrer Espen Ottosen, redaktør i Utsyn.

J

eg har møtt flere som sier at de aldri har tvilt på Gud. Selv er jeg ikke i nærheten av å si noe lignende. Tvert imot kan jeg si at jeg er «ateist av natur». Derfor er jeg opptatt av at det må være plass til intellektuelle sysler i norsk kristenhet. Noen av oss – og jeg er en av dem – trenger å møte gode grunner for å fastholde troen.

Typiske spørsmål Bedehusmiljøet jeg vokste opp i var ikke særlig intellektuelt. Det ønsker jeg ikke å harselere over. Ikke alle har en akademisk legning. Dessuten er jeg helt sikker på at spørsmålet om hva vi tror, handler om mye mer enn hva vi tenker er fornuftig. Mange kristne – karismatiske og ikke fullt så karismatiske (!) – kan fortelle at de har møtt Gud. Og opplevelser er det vanskelig å argumentere imot, på godt og vondt. Selv

28

M2 – juli 2011

har jeg til tider lengtet etter flere sterke opplevelser av Guds nærvær. For kanskje ville det fjernet tvilen? Egentlig er jeg ikke så sikker. Tvert imot tror jeg mange Espen Ottosen av oss også trenger gode svar på innvendingene, som både kommer fra egne tanker og ateistiske talsmenn. Har moderne naturvitenskap motbevist Gud? Er det umulig å stole på Bibelen hvis verden ble skapt gjennom Big Bang for 13,7 milliarder år siden? Finnes det noen svar på det ondes problem?

Gode svar Slike spørsmål har jeg selv stilt i over 20 år. Og jeg har møtt mange som sliter

TVILER OG TROR.

Espen Ottosen har til tider lengtet etter flere sterke opplevelser av Guds nærvær, men er ikke så sikker på at det ville fjernet tvilen.


med lignende problemstillinger. En av de første som ga meg mye hjelp, var den danske teologen Leif Andersen. Jeg ble dypt fascinert av hans bok om det ondes problem; Gud, hvorfor sover du? Senere har jeg lest mye som har gitt næring til både tro og tanke. Det er dessuten Leif Andersen som har skrevet boken «Ateistisk andaktsbok». I boken innleder han med å si at han vet en del om ateisme, ikke fordi han har studert ateister inngående, men fordi han selv er «ateist av natur». Det er en formulering som treffer meg. I de senere år har jeg også oppdaget andre kristne forfattere som arbeider med å koble sammen tro og tanke. Blant annet er jeg fascinert av amerikanske Alvin Plantinga. Han er blant de få nålevende filosofer som blir grundig presentert i filosofiske leksikon og stan-

dardverk. I 1980 ble han kåret av magasinet Time til USAs ledende protestantiske filosof. Dessverre er det få norske kristne som har hørt om ham.

av teisme, mest påvirket av Plantingas skrifter, begynte å feie gjennom det filosofiske samfunnet, til i dag da kanskje en fjerdedel eller en tredjedel av filosofiprofessorene er teister, de fleste ortodokse kristne.»

«Bedehusmiljøet jeg vokste opp i var ikke særlig intellektuelt. Det ønsker jeg ikke å harselere over.»

Koble tro og tanke

Plantinga har i mange tiår øvet enorm innflytelse gjennom en mengde bøker og artikler. I 2001 skrev den ateistiske filosofen Quentin Smith følgende om Plantingas betydning: «Naturalister så passivt på mens realistiske versjoner

Ikke sjelden leser jeg intervjuer om mennesker som har mistet troen. Grunnene til at de ikke lenger tror, kan være forskjellige. Men av og til tenker jeg: Ville disse beholdt troen hvis de møtte kristne ledere som hadde flere gode svar på innvendinger og spørsmål? Jeg tror svaret noen ganger kan være «ja». Derfor vil jeg gjerne utfordre norsk kristenhet til å ta trosforsvar på alvor. Vi står i fare for å miste mange intelligente og ressurssterke ungdommer hvis vi ikke ser verdien av å koble sammen tro og tanke.

M2 – juli 2011

29


Når hver generasjon teller

som treffer «Hvem er du? Hva gjør du? Hva betyr du? Det gir god design svar på. God design spisser ditt budskap.» David André Erichsen grafisk designer

Telefon: (+47) 970 35 284 Epost: david@daesign.no Nettside: www.daesign.no

30

M2 – juli 2011

Idé, tekst og grafisk design: David André Erichsen, Daesign AS

Foto: Anne-Kari Myrvik

n Gjennom langsiktige prosjekter hjelper PYM bistand familier i Kenya, Mosambik, Niger, Somaliland og Uganda. n Vi satser på utdanning, kvinner, antiomskjæring, mikrofinans, alfabetisering og forebyggende hiv og aids-arbeid. n Konto: 3000.17.00770 – merk gaven «Egenandel Afrika» n Hver krone blir til ti kroner gjennom NORAD-støttede prosjekter. n Bli med på tidenes løft for Afrika!


MISJONSDINGSEN

Tekst: David André Østby, Foto: Wikimedia Commons

PÅ NETT

Tankesmier på nett Verdidebatt.no er Vårt Lands nettsted for det de kaller konstruktiv debatt. Som Vårt Land skriver på nettstedet, har de en visjon om å være en bro mellom mennesker, tro og tanke og gjennom å skape respektfull dialog og debatt. Minervanett.no ble startet som studentavis i 1924 av Den Konservative Studenterforening, men er best kjent for sin liberalkonservative tenketank. Minerva.no representerer kristne verdier, og ønsker å bidra til en konstruktiv og saklig samfunnsdebatt.

Arbeidshesten Toyota Land Cruiser er som skapt for misjonstjeneste: Den er pålitelig, solid og tar seg fram over alt. Land Cruiserens forgjenger ble laget allerede i 1951, men det var med SUV-ens økende popularitet på 90-tallet at salget tok av. Navnet Land Cruiser kom fra Toyotas direktør på den tiden, Hanji Umehara. Han valgte et navn inspirert av en britisk konkurrent, Land Rover.

PÅ TAMPEN

Skaperkraft.no er den nyeste i klassen og ble startet i april i år. Skaperkraft skriver at de har som formål å stimulere til refleksjon, bidra til debatt og engasjere til aktiv samfunnsbygging. Skaperkraft baseres på individets egenverdi og et felles ansvar for utvikling av et bærekraftig og inkluderende fellesskap.

VISSTE DU AT n «Vann» er omtalt 558 ganger i

Bibelen; 471 ganger i Det gamle testamentet og 87 ganger i Det nye testamentet. I Bibelen brukes vann både i konkret og abstrakt form. n 1 av 5 mennesker har ikke tilgang til rent drikkevann, noe som gjør vannmangel til indirekte årsak til underernæring hos 15 prosent av verdens befolkning. 25 millioner barn dør årlig på grunn av mangel på rent vann. n Bare tre prosent av verdens vannreserver er ferskvann. n Vannmangelen i utviklingsland er bare forventet å øke. n Daglig forbruk av vann per person i Norge er 170 liter. Tilsvarende forbruk hos en gjennomsnittsperson i et utviklingsland er 10 liter. n Forskningsleder Sveinung Sægrov ved SINTEF Vann og miljø mener klimaendringene vil påvirke vannressursene framover. Da tenker han på at vi kan vente flere ekstremsituasjoner og katastrofer, med langvarig tørke og kraftige regnskyll med påfølgende store oversvømmelser.

Wunderbaummennesker Pappaen min har en kjærlighet for Wunderbaum (les: en parfymert bit av papp formet som et tre, oftest brukt som pynt og luftfriskener i biler). Hans forkjærlighet for denne tyske oppfinnelsen kan merkes i alle biler han kjører. Han har nemlig aldri tatt seg tid til å lese på pakningen. Der står det at du ikke skal ta juletreet helt ut av posen med en gang. Du lurer ikke på om det henger en wunderbaum der. Det lukter. Er vi også slike som merkes? Kan det tenkes at det ikke er til å unngå, at når folk møter oss, så er det en lukt som slår dem? Jeg liker å tenke at de som møter meg er skikkelig heldige. Hvorfor? Fordi de møter ikke bare meg, men også Jesus. Han har lovet å være med alle dager. Åpner vi posen og lar lukten strømme ut? Ei venninne sa, etter at vi hadde kjent hverandre et par år: «Solveig, etter å ha blitt kjent med deg, kan jeg ikke lenger benekte at det finnes en Gud. For når jeg

ser livet ditt, så vet jeg at Gud finnes.» Wunderbaum. Det handler ikke om meg, men det handler om en Gud som er til stede gjennom meg. Å være kristen og å være kirke handler om å slippe Jesus til. Det handler om å leve åpent med det livet man har. Det handler om å dele, slik at mennesker som ennå ikke har koblet livene sine på Gud, får en smakebit av hva det vil si å kjenne Gud. Åpne poser, om du vil. «Men Gud være takk, som i Kristus alltid fører oss fram i triumftog og gjennom oss sprer duften av kunnskapen om ham over alt (...) en duft av liv til liv for dem som blir frelst.» 2 Kor 2,15-16) Wunderbaummennesker merkes på lukta. De påvirker omgivelsene. De lukter godt. En lukt som fyller hele rommet. Hva lukter du? Solveig Selle Rundeberg Ungdomspastor i Sentrumkirken, Sandnes M2 – juli 2011

31


Returadresse: KS Publikasjoner AS, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

Hva har du på hjertet? Si det i M2!

For annonsering, kontakt markedsansvarlig Øyvind Bruun Edvardsen – oyvindb@k-s.no

eller e 16, Se sidlagte giro ved

Følg Jesus i dine egne sko Grafisk Design: David André Erichsen - www.daesign.no

M2 ser på misjon fra flere sider. Misjon er ikke menn og kvinner med tropehjelm og lendeklede. Misjon er en livsstil. Og den er grenseløs. Vi kan alle ta nye skritt for våre medmennesker.

M2 er et misjonsmagasin som utgis av KS publikasjoner AS i samarbeid med stiftelsen IBRA Media Norge og foreningen De Norske Pinsemenigheters Ytremisjon.

PUBLIKASJONER


m2 nr4 2011