Velkommen til oss!
Det var med stor glede vi fikk æren av å arrangere Nordisk mesterskap i spor for dachshunder i 2025. En liten håndfull medlemmer i klubben har jobbet i lang tid opp mot denne dagen, og vi håper dere får noen fine dager i Indre Østfold og Marker, Follo-Østfold Dachshundklubb er en av Norges største lokalklubber, og har ca 300 medlemmer. Vi har viltrike terreng med god rådyrbestand, i tillegg finnes det elg, dåhjort, hjort, rev og hare.
Det er bare en av mange utfordringer ekvipasjene kan møte på i sporet. Vi har med oss en fin gjeng med engasjerte medlemmer i klubben som dommere og prøveledelse, uten de, og velvillige grunneiere ville vi ikke kunne arrangere noe mesterskap. Så en hjertelig stor takk til dere alle! Vi ser frem til en spennende prøvedag hvor flere av nordens beste sporhunder settes på prøve. De norske prøvereglene har som formål å vurdere ekvipasjenes egnethet til bruk på ettersøk. Det betyr at både hund og fører vurderes under prøvens gang.
Håper dere alle får fine forhold og en flott dag i skogen.
Med vennlig hilsen
Raymond Bråten Leder Follo-Østfold Dachshundklubb.
Prøveleder – Remy Andrè Bengtsen
Jeg ønsker alle deltagere velkommen til Nordisk mesterskap i spor for dachshunder.
Håper dere vil få noen fine dager i Østfold og få en flott dag i skogen sammen med oss.
I rollen som prøveleder er jeg også dyrevelferdskontrollør Hunder som trenes til, og brukes i konkurranser, skal behandles godt og beskyttes på unødvendige belastninger i forbindelse med aktiviteten. Ansvaret hviler først og fremst på eier av dyra, og de som fører hunden under konkurransen. Men også arrangører og andre deltagere skal bidra til god velferd. Velferd for alle konkurransedyr er regulert i dyrevelferdsloven, særlig § 26. Det er ikke tillatt med dyr i fellesarealene på Sjøglimt, men de kan være på rommene. Vær særlig aktsom når hunden er i bilen, slik at det ikke blir for varmt. Husk vann, både til folk og hunder Follo-Østfold Dachshundklubb har lang erfaring med å arrangere utstillinger- og prøver, så jeg er trygg på at dette ble et godt arrangement.
Pål Sindre Svae
viltforvalteren
Indre Østfold er et viltrikt område, i norsk målestokk. Her finnes alle hjorteviltartene, utenom villrein. For drevjegeren er spesielt rådyr, hjort, hare og rev interessant. Artene har forskjellig bestandstetthet og utvikling i området. I Indre Østfold kommune felles det om lag 1100 rådyr årlig, som gjør kommunen til Norges største rådyrkommune – noe som ikke er så unaturlig da vi også er Norges største jordbrukskommune. Hjortebestanden er økende, og i de siste jaktårene er det årlig felt 35-40 hjort i Indre Østfold kommune, og 6-8 hjort i Marker kommune. Årlig felles det omtrent 30-50 harer i hver av kommunene. Rødreven er tallrik her, og det felles rundt 400 rev årlig i Indre Østfold kommune og 80-100 i Marker kommune. Det blir påkjørt omtrent 300-350 hjortevilt i Indre Østfold kommune årlig og omtrent 75 årlig i Marker. I begge kommunene er ca 75 % av utfallene dødelige for dyret. Det er i hovedsak rådyr som blir påkjørt.
Antall innbyggere: 47 449
Størrelse: 792 km2
Prod. Skogareal: 436 943 dekar
Tot. jordbruksareal: 237 488 dekar
NKK Representant Anne Igsi
Oppvokst med korthåret dachshund. Har hatt strihåret dachshund siden 80-tallet. Jakter med egne og andres hunder og holder jaktlaget med godkjente ettersøkshunder; har for tiden tre
De første blodsporprøvene i Norge ble arrangert på Igsi gård, hvor jeg vokste opp og fortsatt bor, og «sporleggerkarrieren» begynte omtrent ved 10 års alder. På den måten ble det anledning til å se mange sporhunder i arbeid som kjentmann, og det ble etterhvert aktuelt med dommerutdanning. Spordommer siden 1979 og har opp gjennom årene dømt sporprøver over det meste av landet. Har dømt NM mange ganger, og har også flere ganger vært NKKs representant på slike prøver. Da rasemesterskapet for dachshunder første gang ble arrangert i jubileumsåret 2010, ble terrenget på Igsi tatt i bruk igjen, og prøvene gikk her i noen år.
Jeg gleder meg til å være NKKs representant på Nordisk
Mesterskap på blodspor den første gangen dette arrangeres i Norge og ønsker alle deltakere lykke til på prøven.
Dommerne:
Litt historikk om sporprøver i Norge.
Norsk Dachshundklubb var i "fortroppen" med blodsporprøvene i Norge; allerede i 1960, da klubben var helt nystartet, tok Jaktkomitéen tak i regelverket for disse prøvene. Den første prøven ble arrangert på Igsi i 1963.
Viltspor - historikk
Dachshunden 1960-1: "Viltsporprøver
Klubbens Jaktkomité har utarbeidet regler for viltsporprøver for dachshunder etter mønster av de nugjeldende regler. Disse regler ble fremlagt på Norsk Kennel Klubs rådsmøte 20. juni hvor fru Nina Skådinn Hauge møtte for vår klubb. Etter et kort innlegg fra Norsk Vorstehhundklubbs representant, som ønsket samarbeid med Norsk Dachshundklubb på dette område, ble reglene godkjent.
Styret anser viltsporarbeidet for et av klubbens viktigste arbeidsområder og vil snarest mulig forsøke å avholde prøver. I Tsjekkoslovakia f.eks. er det nu påbudt for jegere å ha med en trenet sporhund under sin jakt. I Sverige går det sterke rykter om at et liknende påbud vil bli innført under rådyrjakten der. I Norge er som kjent rådyrjakt ikke tillatt, selv ikke med langsomt drivende hund, men vi har grunn til å anta at det det ikke varer lenge før rådyrjakt også blir tillatt hos oss. Når denne tillatelse kommer, ville det være fordelaktig om hundene allerede var trenet til å oppspore eventuelt skadeskutt vilt, så jakten kan foregå på en så human måte som mulig."
(Fra 1963 ble det anledning til å søke om å benytte hund på jakt etter rådyr. Fra 1966 ble tillatelsen permanent. Som vi vet, tok det 34 år før det ble påbudt med ettersøkshund på jakt etter hjortevilt...)
De første reglene for sporprøver
Prøvens mål er å prøve å fastslå hundens evne til å spore opp skadet og skadeskutt vilt. I prøven kan alle registrerte hunder delta, uten hensyn til rase eller alder. Det er 2 klasser: Nybegynnerklasse og åpen klasse. I nybegynnerklasse er ikke kvalitetsbedømmelse, der gis kun godkjent eller ikke godkjent. I AK er kvalitetsbedømmelse - 1., 2. og 3. pr samt 0.
Nybegynnerklasse
Sporet skal være ca. 400 m og for største del legges i dekket terreng. Sporet skal være lagt så det går i to rette vinkler, og det skal utlegges ved hjelp av 1/3 l blod. Sammen med sporutleggingen slepes viltdel (bakskank m/klov fra et dyr) over bakken.
Åpen klasse
For deltagere i AK kreves at hunden er godkjent i nybegynnerklasse. Sporets lengde skal være 800 til 1000 m og for største delen gå i dekket terreng. Det skal være lagt så det går i 4 rette vinkler og utlegges ved hjelp av 1/3 l blod. Forøvrig fremgangsmåte som i nybegynnerklasse.
Første sporprøve ND 1963
Første sporprøve ND Igsi 27. oktober (nybegynnerklasse) og 17. november (åpen klasse) i 1963. Dommer var Erling Kierulf, som hadde tatt sin dommerutdannelse i Sverige av mangel på mulighet her hjemme.
9 hunder var påmeldt, 6 ble godkjent i nybegynnerklasse. Av disse ble 3 tildelt 1.pr. i åpen klasse.
Igsi var forøvrig klubbens prøveområde i en årrekke, både for spor- og hiprøver, og kan som sådan regnes for "historisk grunn" i dachshundsammenheng.
Etterhvert som ND fikk flere medlemmer utenfor Oslo-området, ble det aktuelt å arrangere sporprøver også andre steder. ND sto formelt som arrangør, og lokale dachshundeiere tok sin tørn som sporleggere og praktiske medarrangører. De første "utenbys" prøvene ble avviklet i Agder og Rogaland, der det var tett mellom dachshundentusiastene. Da gruppene ble etablert framover på 1970-tallet tok de etterhvert over hele arrangøransvaret.
I starten ble prøvene arrangert med nybegynnerklasse og åpen klasse, men på slutten av 1960-tallet gikk man over til åpen klasse (AK) (spor som skulle være 3 - 6 timer gamle) og eliteklasse (EK) med nattgamle spor. Eliteklassen tilsvarte i grove trekk dagens viltsporprøve hva sporlegging og alder på sporet angår. Kravet for å få starte i EK var oppnådd 1.pr. i AK.
I AK beholdt man "slep av viltdel" (skank), mens dette falt bort i EK. AK-sporene skulle også være tydelig merket, både i sporstart, langs sporet, i vinkler og i sporslutt.
I 1988-sesongen begynte ND med såkalte "bevegelige prøver", i begynnelsen kun for AK-hunder. De gruppene som startet opp var OAB, Telemark, Aust-Agder, VestAgder og Rogaland. Påfølgende år var F-Ø også på arrangørlisten, og fra 1996 har alle grupper/klubber i ND/NDF bevegelige viltsporprøver. Fra 1990 falt AK-prøvene bort, og de bevegelige prøvene ble heretter kun arrangert som EK-prøver (i dag blodsporprøver) AK på minst 12 timer gamle spor.
Alle klubbene har knyttet til seg lokale dommere, slik at bevegelige prøver i begge grener kan arrangeres, så lenge det ikke er snødekt mark.
Fra 2010 arrangeres årlig Rasemesterskap på blodspor for dachshundrasene. Klubbene i NDF velger selv sin representant til prøven, og fjorårets rasemester har også anledning til å stille. Det er de tre beste på rasemesterskapet som representerer Norge på Nordisk mesterskap i spor for dachshunder.
Dagens situasjon
Nå arrangeres både Åpen klasse (AK) Eliteklasse (EK) under blodsporprøver i Norge, og man kan oppnå championattitlene Norsk Blodsporchampion (N BS Ch) eller Norsk Viltsporchampion (N V(f)Ch). For å delta i EK må hunden først ha oppnådd minst én førstepremie i Åpen klasse (AK) blodsporprøve. EK-prøven er 1000 meter lang, 12 timer gammel, og lagt ut med 3 dl blod. Den arrangeres kun som ordinær prøve, der alle ekvipasjer går samme dag, og bedømmes etter et noe annet regelverk enn AK-prøven.
Til slutt; godkjent ettersøkshund på jakt etter elg, hjort og rådyr er den eneste sammenhengen der hund er lovpålagt i Norge. Sporprøvene og bedømmelsen av disse er dermed av stor betydning for jegerkorpset.
(En godkjent ettersøkshund skal, i tillegg til blodsporprøven, gå en fersksporprøve, dvs. spor etter friskt vilt, for å oppnå sin godkjenning. Hunden godkjennes med den føreren som stiller den på prøvene.)
