Dachshunden 1-2025

D achshunden

Tidsskrift for Norske Dachshundklubbers Forbund Nr. 1 - 2025

Norske Dachshundklubbers Forbund

Forbundets adresse:

Norske Dachshundklubbers Forbund, Espevigveien 156, 4888 Homborsund

På internett: www.dachshundklubb.no

E-postadresse: hs@dachshundklubb.no

Sekretær: Anne Bergsengene

Styret:

907 42 286

901 21 985 hs@dachshundklubb.no

Leder: Tor Rynning-Torp tor@dachshundklubb.no

Nestleder.: Jan-Inge Skjerven jan-inge@dachshundklubb.no

Styremedlem : Anne Bergsengene anne@dachshundklubb.no

Anne-Mette Kirkemo anne-mette@dachshundklubb.no

Kjersti Grimstad kjersti@dachshundklubb.no

Varamedl.: Janne Lise H. Hommen jannelise@dachshundklubb.no

Medlemsservice: Raymond Bråten medlemsservice@dachshundklubb.no

Økonomiansvarlig: Janne Lise H. Hommen kasserer@dachshundklubb.no

Sunnhetsutvalg

907 42 286

917 96 702

901 21 985

909 86 937

928 32 148

928 08 741

419 35 721

Leder: Kjersti Grimstad

Valpeformidler: valp@dachshundklubb.no

Avlsråd korthår: Bjørn Tore Egeland

Åge Solberg kortharsavlsrad@dachshundklubb.no

Raymond Bråten

Avlsråd langhår: Ann Kornelia Hundhammer

Caærola Brusevold langharsavlsrad@dachshundklubb.no

Julianne Olsen

Avlsråd strihår: Marianne Holmli

Sturla Ølstøren striharsavlsrad@dachshundklubb.no

Camilla Iren Karlsen

Utstillingsutvalget:

Leder: Lars Hjelmtvedt utstilling@dachshundklubb.no

Drevutvalget:

Leder: Rune Borgersen drev@dachshundklubb.no

Hiutvalget:

Leder: Kirsten Næss hi@dachshundklubb.no

Sporutvalget:

Leder: Ketil Eide spor@dachshundklubb.no

Marked og mediautvalget

Leder: Raymond Bråten: dachshunden@dachshundklubb.no Nettansvarlig: Anne-Mette Kirkemo webmaster@dachshundklubb.no

”Dachshunden” ønsker seg flere annonsører, både oppdrettere/kenneler og bedrifter. Ta kontakt for tilbud - enkeltnummer eller på årsbasis (4 nummer) e-post: dachshunden@dachshundklubb.no

Innhold:

Lederen...

Dachshundtinget 2025

Første dachshund i Seppalaløpet

Når fallene kommer

Vinterutstilling i Follo-Østfold

Myxomatøs klaffesykdom hos dachshund

Informasjon fra Sunnhetsutvalget

N-gen gir lavt K-tall

Korthår på ordinære drevprøver 2024

Tidsskrift for

Ansvarlig utgiver: Norske Dachshundklubbers Forbund

Ansvarlig redaktør: Tor Rynning-Torp

Redaksjonskomité: Raymond Bråten

Anne-Mette Kirkemo

Tor Rynning-Torp

Anne Igsi - redaktør/setting/lay-out

Igsiveien 290, 1821 Spydeberg

Tlf.: 90840058

E-post: dachshunden@dachshundklubb.no

Alt stoff til bladet sendes til Anne Igsi (adr. over). Foto sendes som vedlegg i mail, evt. som papiroriginal. Ønskes originaler i retur, legg ved adressert og frankert konvolutt. Redaksjonskomitèen forbeholder seg retten til å redigere/forkorte innsendte manus/ leserbrev. Bladet er åpent for diskusjoner og debatt, men ikke for angrep på navngitte personer. NDF er ikke ansvarlig for trykkfeil i annonser ut over annonsens kostnad.

Bladet utkommer 4 ganger årlig - opplag 2.400 eksemplarer.

Utsendelse

september 1. august desember 25. oktober

• Etterhvert som det lokale byggefeltet utvider seg de fleste veier blir det naturlig nok flere av både folk og bikkjer. Nå om dagen synes det på sosiale medier i form av et betydelig engasjement angående hundeskitt i nylig snøfrie områder. Jeg kan godt skjønne at det er irriterende å få med seg “saker og ting” inn under skosålene. Og det er utvilsomt en ganske overkommelig øvelse å plukke opp etterlatenskapene etter familiens firbeinte.

• For oss som bor i rent ut sagt litt usentrale strøk er det knapt noe stort problem med hundeskitt i snøsmeltinga. Likevel er jo bikkjene av og til med ut i mer urbane områder, og da kan jeg innestå for at det er en grei sak å samle opp skitten i en dertil egnet pose og ta den med hjem. Det problemet jeg ofte registrerer er at det er unødvendig langt mellom søppelkassene der en kan kvitte seg med posene. En oppgradering her ville kanskje gjøre noe med mengden skitt på fortau og gangveier. Dessuten ville det forhåpentligvis virke positivt på forekomsten av ispapir, brusbokser og diverse andre hyppig forkommende måtelig dekorative innslag langs turrutene. Bare et forslag...

• Ønsker ellers alle en god vår og en ny aktiv sesong!

PÅMINNELSE:

Husk å oppgi navn på fotograf, når dere sender inn bilder til bladet!

Oppfordring til alle lesere av ”Dachshunden”: -Kom med egnede forsidebilder av alle rasene våre! Husk god oppløsning på bildene!

Forsidefoto: ”Litt tidlig oppe i dag.” Marianne D. Mysterud

Leder har ordet

Så skriver vi 2025. De fleste av oss har kasta ut jula for lengst. Drevsesongen er avsluttet, utstillingssesongen er i gang, og snart blir det oppstart av sporprøver også.

Det nordiske samarbeidet har i de senere årene blitt mer strukturert. De nordiske dachshundklubbene møtes to ganger i året for erfaringsutveksling, diskusjon og samarbeid. Vi har nylig opprettet en hjemmeside for det nordiske samarbeidet, da blir det lettere for medlemmene å følge med hva som skjer. Den ligger på NDFs hjemmeside. Den nordiske siden er under utvikling, men her ligger møtereferater, sammenlikningstabellen og et dokument om hvordan de nordiske landene jobber med forebygging av prolaps. Mer stoff kommer etter hvert.

I det nordiske samarbeidet diskuterer vi også Welt Union Teckel som er verdensorganisasjonen for dachshundklubber. «Verden» er et litt stort ord, det er bare 27 land som er representert. I det siste møtet som var 8. februar i år ble bl.a. den formelle organiseringen tatt opp, det var faktisk en stor sak som trengte avklaringer. Men det var også tid til å snakke om og å diskutere dachshundens fremtid. Jeg ga en presentasjon av hvordan vi jobber med ryggrøntgen og gentesting i de nordiske landene, det var stor interesse for temaet og det kom mange gode spørsmål.

Som vi vet er tyske, ekstreme dyrevernsorganisasjoner ute etter å stoppe all raseavl. Medlemmer av disse har kommet seg inn i politiske partier og regjeringsapparatet, og det ble jobbet for at både dachshund og andre raser de definerer som syke skal forbys. På den bakgrunnen har styret i den tyske dachshundklubben vedtatt obligatorisk kjent ryggstatus for avlsdyr ved bruk av ryggrøntgen og gentesting. Diskusjonen om forbud mot raseavl går i flere land i Europa, som også har sterke dyrevernsorganisasjoner. Vi skal heller ikke glemme rettssakene Dyrebeskyttelsen i Norge rettet mot to raser med helseproblemer. EU jobber med et nytt direktiv om velferd for hund og katt. De samme landene som har store utfordringer med ekstreme dyreverns-organisasjoner, har stor påvirkningskraft i EU. Vi vet ennå ikke om det nye direktivet vil være et gode eller et onde for videre raseavl. Men vi vet at de fleste direktiver også blir innført i Norge. Derfor er det svært viktig at vi følger med i

diskusjonene i Europa, og at vi er forberedt til å stå opp for rasen vår. Et tiltak som alle kan være med på, er å følge opp NDFs avlsanbefalinger.

Så over til jakten på, eller jaget etter N-gen. Vi vet at N-gen vil ha en positiv effekt for å redusere forekomsten av ryggprolaps. Det er laget en strategi og en avlsanbefaling for hvordan N-genet kan spres på forsvarlig måte i rasen. Det er svært viktig, og faktisk helt nødvendig at anbefalingene følges. Det er bl.a. viktig å passe på at en bærer av N-gen ikke har mer enn ett kull med samme CDDY/CDDY-partner. Hensikten med denne anbefalingen er både å spre N-genet mest mulig, men også å demme opp for innavl og genetisk tilbakegang i rasen.

En annen side ved N-genet er at noen snakker om det på en måte som om det er ekstra høy status knyttet til det, og at en CDDY/ CDDY-hund ikke er like mye verd som en hund med N-gen. Dette er en meningsløs og konfliktskapende innfallsvinkel, som kan føre oss ut i økte innavlsproblemer og matadoravl. Her må vi stikke fingeren i jorda og holde fast ved at bærere av N-gen og CDDY/CDDY er like mye verd og at de er viktige avlsdyr i lang tid framover. Jeg håper at jaget etter N-genet kan legges til side, og at bruk av N-gen-hunder i avl blir gjort i tråd med NDFs avlsanbefalinger

Jeg ønsker alle en god vår!

Med vennlig hilsen

Tor Rynning-Torp, leder

Dachshundtinget 2025 – Garder kurs- og konferansesenter 30. mars 2025

Valgkomiteens innstilling:

Nestleder: Anne Bergsengene

Styremedlem: Anne-Mette Kirkemo

Styremedlem: Kjersti Grimstad

Styremedlem: Lars Hjelmtvedt

Varamedlem: Håkon Hyld Akselsen

Varamedlem: Bjørn Egil Hultin

Innkomne forslag:

Kandidater Forslagstiller

Nestleder

Anne Bergsengene

Styremedlem

Anne-Mette Kirkemo

Kjersti Grimstad

Håkon Hyld Akselsen

Lars Hjelmtvedt

Janne Lise Hitreskog Hommen

Varamedlem

Håkon Hyld Akselsen

Lars Hjelmtvedt

Bjørn Egil Hultin

Vararevisor

Hilde Grethe Karlsen

Valgkomité

Eva Pedersen

Kristin Pedersen

Nordland DHK

Follo Østfold DHK

Follo-Østfold DHK

Vestland DHK

Nordland DHK

Follo Østfold DHK

Vestland DHK

Nordland DHK

Nord Trøndelag DHK

Follo Østfold DHK

Nordland DHK

Janne Lise Hitreskog Hommen

Nordland DHK Vestland DHK

Follo Østfold DHK

Nordland DHK Vestland DHK

Valgkomiteen

Valgkomiteen

Valgkomiteen

Valgkomiteen

Ann Kornelia Hundhammer Norstrand Valgkomiteen

Alle kandidatene til valget har levert CV. Disse er tilgjengelige på www.dach shundklubb.no

NDFs årsberetning for kalenderåret 2024

Dette er et utdrag av årsberetningen som omfatter kalenderåret 2024. Komplett årsberetning inkl. alle utvalg og avlsråd ligger på www.dachshundklubb.no

2.1.1 Styrets sammensetning i 2024

Styret har i 2024 hatt følgende sammensetning:

Leder: Tor Rynning-Torp

Nestleder: Jan Inge Skjerven

Styremedlem/sekretær: Anne Bergsengene

Styremedlem/økonomiansv. Anne-Mette Kirkemo

Styremedlem: Kjersti Grimstad

Varamedlem til DHT 16. april: Katrine Harjo

Varamedlem til DHT 16. april: Janne Olaisen

Varamedlem/økonomiansv. fra DHT 16. april: Janne-Lise H. Hommen

Varamedlem fra DHT 16. april til 7. oktober Frida Seeberg

2.1.2 Medlemstall

Pr. 31.12.24 hadde forbundet 2.913 medlemmer

Klubb medlemmer m.blad/u.blad Familiemedlemmer Lokale æresmedl. Æresmedl.

2.274/349 198 4 6

Æresmedlemmer: Niels Brandstrup, Anne Igsi, Gerda Brandstrup, Wenja Rui, Bjørn G. Pettersen og Anne Marit Olsen.

Medlemsutvikling de siste fem år: 2020 2021 2022 2023 2024 2.497 2.702 2.852 2.894 2.913

Medlemstallet pr. 31.12.2023 fordeler seg slik på klubbene (fjorårets medlemstall i parentes):

Klubb Ant. medl.

Vestfold-Buskerud

Follo – Østfold

Vestland

Oslo og Omegn

Aust-Agder

Vest-Agder

Trøndelag

Glåmdal og Romerike

Rogaland

Telemark

Nord-Trøndelag

Oppland

376 (377)

317 (303)

263 (247)

241 (240)

230 (235)

207 (206)

177 (173)

170 (172)

144 (150)

143 (153)

138 (127)

132 (133)

Nordland

Hedmark

Troms og Finnmark

Nord-Vest

2.1.3 Styrets virksomhet

127 (127)

123 (134)

74 (65)

49 (53)

Styret har i perioden avholdt 12 ordinære møter, 10 av dem digitalt. Ett todagers styreseminar med innlagt styremøte ble avholdt i Sandefjord. Protokoller er lagt ut på forbundets hjemmeside. Styremedlemmene deler på å forberede saker til styremøtene og legge fram skriftlig saksunderlag. HS har representant i alle utvalg som har hovedansvar for kommunikasjonen mellom utvalget og HS.

Det har vært avholdt ett ekstraordinært DHT, der det ble behandlet to saker knyttet til økonomi og økning av medlemskontingent.

Saker NDF/HS har arbeidet med: Nedenfor gis en oversikt over sentrale saker HS har arbeidet med i styreperioden. Handlingsplanen som HS rapporterer opp mot ble vedtatt av DHT i 2024 og gjelder ut 2026. For fullstendig oversikt, samt omtale av sakene vises det til protokollene som er tilgjengelige på forbundets hjemmesider.

Avl

• Avholdt oppdretterkonferanse i februar 2024

• Utarbeidet avlsanbefalinger knyttet til N-gen i samarbeid med NKK

Helse

• Samarbeid med Pyramidion om helsestatistikk

• Evaluering og justering av tiltaksplan rygg.

• E-post sendt alle medlemmer med informasjon om, og oppfordring til ryggrøntgen

• Gjennomført gentestingsprosjekt med massetester i lokalklubbene og NKKs lokaler, og bevegelige tester.

• Møte med avdeling helse og registrering og den administrative ledelsen i NKK om kvalitetssikring av, eier skap til, og tilgang til informasjon om ryggrøntgenprogrammet

• Informert og advart i sosiale medier mot avl på ikke godkjente farger som kan medføre store helseproblemer.

Mentalitet

• Mentalitet som eget punkt under oppdretterkonferansen, med foredrag av Bjørn Strandvik og diskusjon om mentaltest. Følges opp av HS og SU.

Eksteriør og utstilling

• Teknisk ansvar for gruppe 4 på Nordisk jakthundutstil ling på De nordiske jakt- og fiskedagene på Elverum

• Arrangert Nordisk dachshundvinner med Follo Østfold Dachshundklubb som teknisk arrangør.

Jaktegenskaper

• Sak om mangler ved drevprøveprotokoller i Dogweb tatt opp på nytt med NKK.

• Arrangert den første ungdomskampen i drev i regi av Telemark DHK

• Planlagt og gjennomført hidommerkonferanse

• Søkt om og mottatt økonomisk støtte til prøvedommerutdanning for drev, hi og spor, samt dommerkonferanser for drev og hi.

• Levert høringsuttalelse til forslaget til ny viltressurslov i samarbeid med Jakthunddivisjonen i NKK.

• Revidering av drevprøvereglementet.

Spor og ettersøk

• Planlegging av Nordisk spormesterskap i 2025, som skal gå i Norge.

• Høringssvar til endringsforslag til revidert regelverk for blod- og fersksporprøver sendt NKK etter intern høring.

• Behandlet forslag fra sporutvalget med mål om å øke sporaktiviteten for dachshund.

Organisasjon

• Revidering av mandater og oppnevning av nye medlemmer i utvalg.

• Oppnevning av nye medlemmer i avlsråd.

• Gjennomført 3 dialogmøter med lokalklubbene og 1 klubbledermøte

• Gjennomført møter mellom HS og utvalg (hi, utstilling, spor, markeds- og mediautvalget)

• Planlegging og gjennomføring av 4 webinarer med temaene helse (i samarbeid med Agria), gentest, hi og skadeforebygging/rehabilitering.

• Revidert statuttene for NDFs hedersbevisninger avls priser, oppdretterpriser, hederstegn og gavepremier

• Gitt tilbud om Dachshunden digitalt til de medlemmene som ønsker det

• Planlagt og ledet nordisk halvårsmøte (digitalt)

• Arrangert Nordisk møte i Halden

• Deltatt i Nordisk sunnhetsutvalg for dachshund

• Deltatt i Nordisk analysegruppe for dachshund

• Utviklet og sendt ut spørreundersøkelse til medlems landene i WUT

• Kontakt med Mattilsynet i Midt-Norge i forbindelse med en større sak som gjelder smugling av dachshunder fra utlandet.

• HS fungerte som interimsstyre for Oslo og omegn DHK i perioden 6. mai da det sittende styret trakk seg, og til nytt styre ble valgt 19. oktober.

• Det er innført en ordning hvor redaktør er ansvarlig for det redaksjonelle innholdet (nyhetsinnholdet) på alle medieflater.

• Sak om fagkomiteer tatt opp i Jakthunddivisjonen. Håndteres videre av HS.

Representasjon:

• Bård Oterholt har representert gruppe 4 i NKKs Jakt hundkomité oppnevnt av NKK etter forslag fra NDF.

• Jan Inge Skjerven representerte NDF i Fagkomité hi (NKK) og hadde også ledervervet.

• Vidar Husås (leder), Gunleik Vibeto, og Eddie Moljord har sittet i Fagkomité drev (NKK).

• Tor Rynning-Torp og Anne Bergsengene representerte NDF i Jakthunddivisjonen.

• Anne-Mette Kirkemo og Anne Bergsengene repre senterte NDF på et møte med NJFF og NKK i forbindelse med revisjon av viltloven.

• Tor Rynning-Torp, Anne Bergsengene og Anne-Mette Kirkemo representerte NDF på RS i NKK.

• Tor Rynning-Torp og Anne Bergsengene representerte NDF på digitalt, nordisk halvårsmøte

• Tor Rynning-Torp, Kjersti Grimstad, Anne-Mette Kirkemo og Anne Bergsengene representerte NDF på nordisk møte i Halden.

• Tor Rynning-Torp ble valgt til leder av det nordiske samarbeidet fram til nordisk møte i 2025.

• Remy Bengtsen var lagleder for det norske laget i nordisk mesterskap i drev i Finland.

• Arne Støholen var lagleder for det norske laget i Nordisk spormesterskap i Sverige.

• Tor Rynning-Torp og Kjersti Grimstad har representert NDF i Nordisk sunnhetsutvalg for dachshund.

• Tor Rynning-Torp, Frida Seeberg og Raymond Bråten har representert NDF i Nordisk analysegruppe for dachshund.

• Tor Rynning-Torp representerte NDF i møte i World Union Teckel.

Andre fora der NDF-medlemmer er representert:

- Anne Bergsengene er medlem i NKKs valgkomité

- Tor Rynning-Torp er NKKs representant i FCI Earth Dog Commission.

2.1.4

Utstillinger

Lokalklubbene tilsluttet NDF har avholdt til sammen 34 utstillinger i 2024. Totalt 1.058 hunder deltok, mot 991 i 2023. Fullstendig oversikt på www.dachshundklubb.no

NKK har i 2024 arrangert 14 utstillinger (5 nordiske og 9 internasjonale). Totalt antall deltakende dachshunder var 1.058 på NKKs utstillinger, mot 902 i 2022.

Det ble gitt bort 13 utstillinger til andre arrangører, med totalt antall deltakende dachshunder 268.

Totalt kunne dachshunder delta på 61 utstillinger i Norge i 2024, det er samme antall som i 2023.

2.1.5

Prøver

Antall dachshunder på jaktpøver i 2024: Ordinær drevprøve: 199 Bevegelig drevprøve: 106 Kunsthiprøve 7

Antall dachshunder på sporprøver i 2024:

Ordinær blodsporprøve AK: 144

Bevegelig blodsprprøve AK: 238

Ordinær blodsporprøve EK: 89

Ferskspor: 99

NM-arrangement:

NM-blodspor. Arrangør: Norsk Picherklubb. Beste dachshund: N VCH RLI RLII Prestemoens Noss, eier og fører: Guro Svenningsen. 4. plass.

NM Drev. Arrangør: Glåmdal og Romerike DHK Norgesmester: NJ(d)CH Råtassen’s Dimma (SN). Eier og fører Frank Andersen.

NM Agility: Arrangør: Tønsberg hundeklubb, Drøbak hundeklubb.Beste dachshund: Lara Larix (SDv) eier/ Frøydis Hardeng, fører Marion Svendsen. 3. plass kjlasse XS.Helena Gustavsson. Sverige vant også lagkonkurransen.

Andre nasjonale og internasjonale prøver der norske dachshunder deltok: Ungdomskampen drev. Arrangør: Telemark DHK. Vinner: Juni av Siradachs med fører Axel Tobias Egeland Rørvik.

Rasemesterskap blodspor: Arrangør: Nord-Vest DHK. Vinner: Kjerrantunets Snehvit med eier og fører Ingrid Martha Gifstad.

WUT spoprprøve i Slovenia: Kjerrantunets Snehvit med eier og fører Ingrid Martha Gifstad deltok.

Nordisk mesterskap drev i Finland. Norges lag: Tverrliberga’s EM Loco med fører Egil Bjørkås (nr.3) og Råtassen’s Zita med fører Oscar Bengtsen (nr. 4). Norge ble nummer 2 i lagkonkurransen.

Nordisk mesterskap spor i Sverige. Norges lag: Sindi med fører Bjørn Johannessen, Kjerrantunets Snehvit med fører

Ingrid Martha Gifstad og Tverrlibergas ZB Vera med fører Hilde Myrvang Male.

Avls- og oppdretterpriser 2024:

Jaktavlspris i gull

Stuttleggens Quick (NO40490/13) Henk Robert de Groot

Jaktavlspris i sølv

Stuttleggens Quick (NO40490/13) Henk Robert de Groot

WM Hilka av Siradachs (NO43547/18) Kine og Sturla Ølstøren

Jaktavlspris i bronse:

Stuttleggens Quick (NO40490/13) Henk Robert de Groot

WM Hilka av Siradachs (NO43547/18) Kine og Sturla Ølstøren

Dachshjemmets Bessie (NO47280/09) Torfinn Thomassen

D-Buster (NO30207/19) Lars Ola Rustad

Jaktoppdretterpris i gull:

Kennel Kokopelli, Raymond Bråten

Kennel Tverrliberga, Kine og Sturla Ølstøren

Kennel Pei Fang, Marianne og Brynjar Holmli

Jaktoppdretterpris i sølv

Kennel Tverrliberga, Kine og Sturla Ølstøren

Viltsporavspris i gull

Stuttleggens Quick (NO40490/13) Henk Robert de Groot

Kokopellis Hexa (NO37915/17) Ronny Kirkerud

Kokopellis Frøya (NO37192/13) Raymond Bråten

Jakira’s Living for Love (NO36808/18) Kristin Pedersen

D-Buster (NO30207/19) Lars Ola Rustad

Kokopellis Fox (NO37189/13) Jon Austein

Viltsporavlspris i sølv

Stuttleggens Quick (NO40490/13) Henk Robert de Groot

Kokopellis Hexa (NO37915/17) Ronny Kirkerud

Kokopellis Frøya (NO37192/13) Raymond Bråten

Jakira’s Living for Love (NO36808/18) Kristin Pedersen

Jerker av Siradachs (NO42396/20) Kurt Andersen

Viltsporavlspris i bronse

Stuttleggens Quick (NO40490/13) Henk Robert de Groot

Kokopellis Hexa (NO37915/17) Ronny Kirkerud

Jakira’s Living for Love (NO36808/18) Kristin Pedersen

Kokopellis Ida (NO53759/19) Line Marit Olsen

Jerker av Siradachs (NO42396/20) Kurt Andersen

Scarlett av Larhjelm (NO47068/19) Lars Hjelmtvedt

Sørils BS Pretty Zoyatax (NO36485/17) Eva A-W og Rolf

Ellingsen

Rådyrtangen’s Flisa (NO46057/20) Kurt Andersen

Oppdretternål:

Kennel Pei Fang, Marianne og Brynjar Holmli

Medlemmer som er tildelt NDFs Blå nål i 2024:

Rune Johansen (Aust-Agder DHK)

Einar Linnestad (Rogaland DHK)

Anstein Lædre (Rogaland DHK)

Anita Larsen (Vestland DHK)

1. mars 2023

Tor Rynning-Torp (sign)

Jan Inge Skjerven (sign)

Anne- Mette Kirkemo (sign)

Kjersti Grimstad (sign)

Anne Bergsengene (sign)

Janne Lise Hitreskog Hommen (sign)

Sak 7: Innmeldte saker

Sak 7.1 NDFs hederstegn, priser og gavepremier I dialogmøte 30. januar 2024 ble det lagt fram en sak om NDFs hederspriser samt NDFs mulighet til å foreslå kandidater til NKKs sølv- og gullmerker og årets oppdretterpris. Alle utmerkelser ble diskutert. I hht. referatet fra dialogmøtet ble konklusjonen på diskusjonene at momentene tas med i vurderingen av behovet for evt. endringer i NDFs arbeid med hederspriser. Det kan være ønskelig å behandle endringsforslag på Dachshundtinget. Styret vedtok å opprette en arbeidsgruppe som fikk følgende mandat:

- Med utgangspunkt i drøftingene i klubbledermøtet 30.1.24, vurdere behovet for endringer i kriteriene for: avls- og oppdretterpriser, blånål, oppdretternål, æresmedlemskap og HS’ gavepremie til beste dachshund i NM blodspor, rasemester blodspor, Norsk vinner (utstilling), NM-vinner drev, vinner av ungdomskampen.

- Se på eventuelle kriterier for at NDF skal foreslå kandidater til NKKs hederspriser og vurdere om NDF skal benytte seg av muligheten til å foreslå kandidater. Enkeltmedlemmer kan uansett foreslå kandidater til disse prisene.

Klubbene ble invitert til å foreslå medlemmer. HS oppnevnte Jan Inge Skjerven, leder, Brynjar Holmli og Lars Hjelmtvedt. Arbeidsgruppas forslag og styrets innstilling ligger på www. dachshundklubb.no

Sak 7.2 lovendringer

NKK har i e-post av 9. oktober 2024 gjort klubber og forbund oppmerksom på endringer i den obligatoriske lovmalen for medlemsklubber og -forbund. I henhold til vedtatte lover skal NKKs klubber og forbund ha lover som samsvarer med de obligatoriske krav i NKKs til enhver tid gjeldende lovmal. Forbund kan selv vedta ytterligere lovtekst etter behov. Lovmalen er et minimumskrav. HS legger fram forslag til endring i NDFs lover for å oppfylle dette kravet, samt noen andre endringer. Endringsforslagene og styrets innstilling ligger på www.dachshundklubb.no

Sak 7.3 Forslag til endringer i de generelle bestemmelsene for ungdomskampen i drev

På DHT 2024 ble det vedtatt generelle bestemmelser for Ungdomskampen i drev. Den første ungdomskampen er gjennomført. Til tross for at aldersgruppen for ungdomskampen strekker seg kun fra 14-18 år, var det syv påmeldte deltakere. En deltaker trakk seg ettersom hunden ble syk. Noen klubber rapporterte at de hadde flere innenfor aldersgruppen som kunne deltatt. Men fordi de bestemmelsene for ungdomskampen tilsier at hver klubb kan stille med en deltaker, var ikke det mulig. På bakgrunn av dette foreslås endring i reglene: Følgende tekst legges til i punkt 12: Dersom ikke alle klubber melder på deltaker, kan andre klubber melde på flere deltakere. De klubbene som har flere aktuelle deltakere må levere inn liste med navn i prioritert rekkefølge. Om det ved påmeldingsfristens utløp er ledige plasser, suppleres det med deltakerne som har andre prioritet. Deretter 3. prioritet osv. Dersom det ikke er plass til alle fra et trinn i prioritetsstigen, trekkes det lodd mellom de som står på samme prioritet.

Sak 7.4 Revidering av drevprøveregelverket for dachshund

Det eksisterende drevregelverket ble gjeldende fra 1.7.2021 og er låst for revidering til 31.12.2025. NDFs HS ved drevutvalget har derfor satt i gang en revideringsprosess.

NKK har satt opp et system for revidering av prøvereglement, med tilhørende ‘plass’ i IT-prioriteringene og Drevprøvereglementet er satt opp med IT-ressurser i 2025.

Målet er at revidert reglement, med IT-endringer, er på plass i god tid før drevsesongen august 2026. Det gamle regelverket gjelder tom februar 2026.

Overordnet hensikt:

Formålet med drevprøver er å ’Bedømme dachshundens egenskaper som drivende hund, til kontroll, veiledning og utvikling i avlsarbeidet. Drivende hund er en løs hund som halsende driver hare, rådyr, hjort og rev.’

I dette ligger det både å bedømme hunden selv, samt dens avkom og slektninger. Det er derfor et mål at så mange hunder som mulig prøves på drevprøver, og drevutvalget har derfor ikke foreslått endringer som begrenser hunders adgang til drevprøver.

Videre ønskes en så riktig bedømming/poengsetting av momentene som mulig, og endring av poenggrenser og -betegnelser er gjort med grunnlag i dette.

Saken er sendt på høring i to runder. Drevutvalget har jobbet videre og gjennomgått innspillene, og legger fram forslag til et revidert regelverk for Dachshundtinget. Fullstendig forslag og styrets innstilling ligger på www.dachshundklubb.no

7.5 Forslag til endringer i instruks for valgkomité. Under forberedelser til valget i år har det vært utfordringer knyttet til forståelse av bestemmelsene om valg. Dette gjelder både med tanke på om enkeltmedlemmer kan foreslå seg selv, og det gjelder krav til måten forslag skal sendes på. Misforståelsene ble oppklart slik at det ikke er heftet noen problemer til valgkomiteens oversikt over kandidater og til innstillingen. For å forebygge liknende hendelse i fremtiden foreslås det derfor å ta inn tre nye punkter i instruksen. Styrets forslag og innstilling ligger på www.dachshundklubb.no

Komplette saksdokumenter til Dachshundtinget er publisert på www.dachshundklubb.no. Dersom noen av en eller annen grunn har problemer med å få tilgang på dokumentene, så ta kontakt med HS på e-post hs@dachshundkl ubb.no eller sekretæren på telefon 90 21 985.

3113

Noter til resultatregnskap:

a) 3115 Dachshundutstillingen på Prestøya 2024 gav et overskudd på 14.504,68 kr. 3115 inntekt utstilling 16 123,88 kr - 6406 utgifter utstilling 1619,20 kr = 14504.68 kr

b) 3181 Genetikkprosjekt er Innbetalt fra klubbene i forbindelse med gentesting. Kommenteres i note k)

c) 3930 Dachshundting og KL møte. Tilbakebetalt fra klubbene. Se utregning i note q)

d) 6340 Dachshundbladet er blitt dyrere enn budsjettert pga økte priser på trykking og porto. Færre medlemmer enn forutsatt har gått over på digital utgivelse.

e) 6370 Regnskap og revisjon. Flexi regnskap har gitt oss en maksimumspris på 25 000 kr + moms, til sammen 34.312,50 kr. Fordi arbeidet med regnskapet for et år fortsetter noe utover neste år betyr det at den siste fakturaen for 2023 kom først i 2024. For å synliggjøre hvilke utgifter til regnskapsføring som er fakturert og betalt for det enkelte år føres den siste fakturaen for fjoråret på konto 6371 Regnskap fjoråret betalt i år mens årets fakturerte og betalte utgifter føres på 6370.

f) 6401 Nordisk Drev. Dachshundtinget 2024 vedtok å øke posten til kr. 35.000 pga. begrunnet med at arrangementet skulle avholdes i Finland, noe som betydde økte reiseutgifter:

g) 6405 Ungdomsaktiviteter. 4500 kr til Vestland DHKs arrangement rekrutteringsweekend for ungdom. Hele potten ble ikke brukt da Telemark DHK ikke ønsket å søke på midler til ungdomsmesterskapet drev.

h) 6408 Webinarer Delvis dekning av kursutgifter til tillitsvalgte

i) 6417 Drevutvalget gjennomførte en helgesamling i forbindelse med revidering av drevprøvereglementet. Hovedparten av utgiften er dekket gjennom tilskudd fra NKK.

j) 6418 Hiutvalget gjennomførte en dommerkonferanse. størsteparten av utgiften er dekket gjennom tilskudd fra NKK.

k) 6425 Genetikkprosjektet. Utgifter til UC Davies for gentester 751.728,49 kr. Innbetalinger av egenandeler utgjør 436.950,82. Den reelle utgiften er dermed 314.777,67. Det var budsjettert med 283.000 kr. Responsen på prosjektet var mye større enn antatt i budsjett for 2024.

l) 6430 Avlsplan. Utgifter til rapport fra Dyreid (Pyramidion) og dekning av utgifter for deltakere på NKKs avlsrådskurs

m) 6490 Kontingent samt reise til WUT-møtet for en deltager

n) 6810 Systemkostnader/data. Denne utgiften er kostnader for Visma (regnskapssystemet)

o) 6820 Markedsaktiviteter. Deltagelse Camp Villmark p) 6840 Dommerkonferanse. Se note j.

q) 6843 Oppdretterseminar. Avregnet mot 3180 Oppdretterseminar: Inntekt 90 534,44 –utgift 128 321,7 = netto utgift 37.787,26.

r) 6860 Dachshundting og KL møte. 220.155,24 kr - Motkonto 3930 innbetalt fra klubbene 38733 = Kostnad DHT 181 422,20 kr.

s) 6890 Nettside og domeneavgift. Dyplink, webhotell, domene og one.com supportsenter

t) 7790 Kostnader/inntekter fjoråret: Reiseregning levert i 2025 som gjelder 2024.

u) Årsresultatet er et underskudd på kr. 333.770,96 - kr 86.069,96 større enn det planlagte underskuddet på kr. – 247 701. årsaken til underskuddet er den svært store oppslutningen om gentestingsprosjektet.

Fra “Vore muntre venner”

Balanserapport

NORSKE DACHSHUNDKLUBBERS FORBUND 995118882

Regnskapsår: 01.01.2024 - 31.12.2024

EIENDELER

Omløpsmidler 1460 Profilartikler

EGENKAPITAL OG GJELD

Egenkapital

Egenkapital (innskutt og opptjent)

Gjeld

Kortsiktig gjeld

Saldo

11 mars 2023

Tor Rynning-Torp Jan Inge Skjerven Anne Bergsengene leder nestleder styremedlem

Anne-Mette Kirkemo

Kjersti Grimstad styremedlem styremedlem

Med dachshund blant huskyerSeppalaløpet 2024

‘Så dere kan se for dere de store øynene på folk på startstreken. Der stod mest trolig tidenes minste hund på et Seppala - og jeg med mine 195 cm under lua.’

Av Sebastian Knarvik Lillejord

‘Vil du være med å gå Seppala i år?’

Det var spørsmålet fra min kjære. Det satte i gang et lite tankekjør.

Hun selv skulle stille i turklassen med sine to pensjonerte Alaska husky samt at hun fikk låne tre huskyer til, fra hundekjører Terje Strat. Da hadde hun et komplett spann. Hva skulle jeg bruke? Og - hva er egentlig Seppala?

Jeg titta bort på Gofotens LM A-Hector, som er en korthåret standard dachshund. En stor en sådan! ‘Skal du og jeg gå Seppala sammen, i turklassen, sammen med Anna og husky-pelsene?’

Den tanken fikk spire og gro, samtidig som forberedelse gikk i gang.

Konseptet i Seppala går, i veldig grove trekk, ut på å ta med seg et definert minimum av det man trenger for en overnatting ute, gå etappe en på tre mil, overnatte ute med hundene, for så å gå tilbake igjen tre mil dagen etter. Turklassen er en forkorta del av Seppala med en distanse på omtrent halvannen mil hver vei.

Etter litt frem og tilbake var jeg for fasinert av ideen til å si nei, så Hector dachshund ble påmeldt løpet sammen med undertegnede.

Spol frem til startdagen. Bil og henger er pakka med utstyr og bikkjer, og kursen bærer mot Trysil. Planen var å snørekjøre med sekk på ryggen. Sekken kunne ha vært pakka med litt mer omhu, for den ble tung. Ved innsjekk spurte vi etter litt råd om klasser og utstyr og i siste liten bestemte jeg meg for å bruke en turpulk for å få godkjent løpet. Dermed ble sekken i all hast kasta oppi pulken og stroppet fast, så pulken faktisk ble unødvendig tung. Drag til å passe dachshund finnes ikke, så bikkja var spent i meg og så pulken bak meg igjen. Dessuten var den pulken altfor tung for den lille kroppen. På beina falt valget på skøyteski.

Hector på overnattingsplassen

For logistikkens skyld, og siden jeg per definisjon opprinnelig skulle snørekjøre, så ble vi flytta over i snørekjøringsklassen. De skulle gå samme distanse, men ikke overnatte ute og heller ikke gå hjem igjen neste dag. Så dere kan se for dere de store øynene på folk på startstreken. Der stod mest trolig tidenes minste hund på et Seppala, og jeg med mine 195 cm under lua.

Hector og jeg stilte opp med pulk og tykke turklær, for det var rufsete over fjellet den dagen, såpass at skiløypene over fjellet var omgjort til en liten sti. Rundt oss står det ungdommer med kondomdresser og vorstehere -og sikkert en og annen pointer også. Hector holder ikke tilbake iveren sin, han står bakerst i feltet med sin kraftige røst og kaster seg ut i båndet i håp om å få fattern til å tyvstarte. Starten går, og det er full los!

Etter en solid åpning har vi passert flere av de som kjører den fulle Seppala. Omsider treffer vi på en liten gruppe i de tilsnødde skisporene oppover fjellet. Vi blir gående ganske jevnt, og det var veldig fint for Hector å ha noen å ligge bak. Undertegnede måtte også ha et stopp for å gjøre et klesskifte. Staking med skøyteski og tung pulk oppover fjellet ble varmt.

kan.

Slitne og fornøyde var vi på toppen, sporene ble bedre, og masse nedoverbakker lå i vente. Her glei de andre i fra oss. De bena til dachsen ble litt korte i sammenligning. Jeg lurte på om jeg ikke skulle ta han under armen og suse ned, men siden vi ‘bare’

skulle gå den ene dagen (1,5 mil) så kunne han tømme seg litt godt for energi, så blir han roligere å ha med å gjøre igjennom natta i teltet -tenkte jeg.

Men, endringer dukket opp igjen, og for å lette på logistikken ble det bestemt at jeg like gjerne kunne kjøre tilbake samme distanse dagen etter. Sist -etter at alle de andre hadde dratt av gårde.

Vi suste inn på overnattingsplassen, og fikk klemt oss mellom de andre sledespannene, som lurte på hvem eller hva denne lille karen var. Hector på sin side lot seg ikke affisere av de litt vel interesserte huskyene. Han ble spent opp på langwire sammen med resten av gjengen, men fikk i tillegg litt ekstra luksus i form av et reisdyrskinn, jervehiet og Canelana ulldekken. Når natta kom så fikk han dog krabbe inn i teltet og sove med oss.

Søndagen kom, teltet pakkes ned og hundene gjøres klar for ny tur. De første gruppene begynner å dra ut. Ved siden av meg høres uling. Det kommer ikke bare fra de mange huskyene rundt her, men også fra dachsen som står stalla opp på wire’en sammen med resten av huskyene til Anna. Han kastet seg inn i koret med glede og sjel; ‘løpe, løpe, jeg er husky.’

Turen hjem ble en ren sjarmøretappe i nydelig solskinn og nypreppa løyper. På vei hjem ble vi gående alene hele turen, det gikk noe langsommere helt mot slutten. Men alt i alt, tross stor skepsis blant folk, så kom vi oss igjennom og det med en veldig

fin tid også. Det var en glede å se mållinjen, og Hector trakk som en gærning når han så igjen resten av flokken sin. Hector var superhappy med to løpedager, og jeg veldig fornøyd med å ha gått hele turløpet med en dachshund. Det var ingen som hadde hørt om en dachshund som hadde gått Seppala tidligere.

Når jeg skriver dette, så venter nok en ny Seppala rundt hjørnet. Da blir det fulle Seppala med en annen hund. Hector kan ikke få nyss i dette da vil jeg aldri bli tilgitt, for den gutten vil med på alt. Må også nevne at denne gutten har bevist at han ikke bare kan kjøre langt, men liker en god sprint også. Han vant Wiener-racet på Dachshunddagene i Vest-Busk 2023.

Dachsen imponerer meg stadig, og det ER virkelig en stor hund i liten forpakning, som blir med på alt du gir den mulighet til. Han jager alt han kommer over, sporer opp skada rådyr, og sier aldri nei takk til å fungere som sofapute en kald regnværsdag.

Leonard Seppala (14.09.1877 - 29.01.1967)

Faktaboks:

Seppalaløpet er et minneløp i Norge over Leonhard Seppala (1877–1967). Seppala var med å bestemme statuttene for løpet ved sitt besøk i Norge i 1950.

Løpet er arrangert fra 1951.

Man konkurrerer om en evigvandrende pokal forært til Norges Trekkhundforbund av Seppala.

Hector i løypa

En god soldat hviler når han

Godt pakket inn etter første 1,5 mil.

Når fallene kommer

Tekst/foto:

Karl Ivar Halvorsen. (Fra Jaktbloggen: https://www.jaktprat.com/l/nar-fallene-kommer/)

Vi skriver 13.november. Kokopellis Ompa Olivia nærmer seg 2 år(20 mnd.) og denne høsten har jeg trent og ventet på at losene skulle bli lengre og søket noe større. Begge deler kom seg i oktober, og jeg tenkte at nå er det bare om å gjøre å få trommet sammen noen rutinerte jegere og ha ett terreng der postene er satt godt. Så skal hunden få sitt første fall. Ikke før har jeg tenkt denne tanken før Raymond Bråten fra Kokopellis kennel ringer og spør om ikke vi skal ta turen nedover til Båstad og jakte, tar jeg med et par habile jegere så skal det nok bli fall også. Normalt er jeg skeptisk til å gå ut så positivt. Jeg er jo litt overtroisk når det kommer til jakta, og er redd for at slik hovmod blir straffet av Diana, gudinnen for jakt. Men jeg har gått flere sporprøver i det terrenget og vet at det er ett av de områdene med tettest rådyr bestand i landet.

Så var det det med habile jegere, det blir til at jeg får med to av de jeg deler terreng med i Ås, de har begge noen rådyr på samvittigheten og er alltid hyggelig å jakte med. Raymond har også med seg noen postskyttere. Postene fordeles raskt og det er egentlig bare og avvente beskjed om at postene har kommet seg på plass. Jeg skal slippe fra jordet på østsiden av terrenget, og jammen står det ikke en geit og et kje i skogkanten. Det er bare å avvente til de har beveget seg litt inn i skogen før Ompa slippes. Det tar selvsagt ikke mange minuttene før losen gjaller i skogen og Ompas grove mål går taktfast. Hun nyanserer godt og er således lett og lese. Losen går sørover en stund, før det bukter og går opp nordøst. Knappe halvtimen går før det høres et smell. Det viser seg å være kjeet som har kommet på hogstfeltet der Raymond står. “Det ligger” er beskjeden som går på radioen. Men losen går videre og jammen smeller det igjen, og

denne gangen er det geita som tar bakken etter ett velrettet skudd fra Raymond. Han har skutt duble for Ompa som er fra hans oppdrett. Som hundefører og trener av hunden er det fantastisk å få beskjed om at hunden er i full gang å buste på rådyret. Det er hennes første dyr og selvsagt får hun lov til å buste litt før hun kobles og må vente på innmat, klov og ører å kose seg med.

Etter to fall i Båstad så har i alle fall ikke jaktlysten blitt mindre hos Ompa. Losene blir lengre og lengre og det virker som om hun virkelig har skjønt hva som er oppgaven i skogen, så fort hun får på seg hundepeileren. Så helgen etter er det hjemmebane i Ås. Vi prøver ut en ny såte i terrenget og har laget oss nye poster og teorier om hvordan vi skal jakta av dette avsnittet av terrenget. Det blir noen litt hektiske minutter til å begynne med da hun løper nedover ett jorde og ut på en vei. Jeg får løpt etter og koblet henne og tatt henne med inn i skogen og sluppet henne litt lengre inn. Da kvitterer hun med

å ta ut ett dyr, det er ett kje og det turer og bukter så tett at man tror det er en hare til å begynne med. Men det tar seg flere runder og nesten alle postene opplever losdyret på kort hold. Det blir imidlertid en av de faste på laget som til slutt får det ut på en ny frisert kabelgate foran seg, og gjør jobben så Ompa får ennå ett fall denne høsten.

Så er de første fallene for hunden et faktum. Det diskuteres ofte hvor viktig det er med fall for unghunden. Som med så mye annet så er vel den gylne middelvei også her greit å leve etter. Man trenger ikke mase og stresse hunden med lagsjakt og forventinger første året, men det er heller ingen grunn til å holde tilbake når hunden viser seg klar og moden til å jakte. Jeg tror ikke at en hund som ikke har vist seg moden til loser av en viss lengde plutselig endrer seg etter ett fall. Men jeg opplever at hunder som har hatt moderate loser, kan bli mer ivrig etter sine første fall, og at lengden på losen kan øke noe. Det er kanskje ikke så rart, de har jo opplevd å få den ultimate belønningen etter å ha hengt på dyret til det faller. Personlig er det fantastisk å oppleve de første losene og fallene. Det handler om at man har brukt mange timer på å rusle rundt på jorder og latt hunden forsøke å nøste opp foten og finne sporet inn i skogen. Det er ikke få timer som har gått med til å følge opp dette sammen med hunden. Så når det da løsner og hunden ser ut til å bli en skikkelig fin jaktkamerat, så er det lov å klappe seg på skulderen og være litt fornøyd med hunden

Rutinert jeger gjør jobben for unghunden

og sin egen innsats. En vennlig tanke går også til de jegerne som stadig velger vekk søvn og lange morgninger i sengen, og heller blir med på rådyrjakt med hund.

Første fallet for hunden er alltid spesielt

Raymond og kjeet

Marius viser at sann lykke er å kose seg med sol, bål og fall

VÄLKOMNA TILL

NORDISK SEGRARUTSTÄLLNING

Anmälningsavgifter:

Valpar och Veteran 200 SEK. Övriga klasser 350 SEK.

24 maj 2025 ÖREBRO SVERIGE

24 maj 2025 anordnar Örebro läns taxklubb Nordisk Segrarutställning. Utställningen kommer att hållas på Brukshundklubben i Örebro. Boende kan bokas på området. Husvagnar/husbilar, kostnad 50 SEK/dygn, bokas separat via bokning@orebrobk.nu. Uppge namn, registreringsnummer och datum.

Sista anmälningsdag är den 9 maj 2025

Domare 24 maj. Nordisk Segrarutställning: Susanne Segersten, korth. Jens Myrman, långh. Carina Olsson, strävh.

Anmälan till utställningen sker endast genom internetanmälan. www.skk.se

Boende kan bokas på området, se ovan, eller camping Gustavsvik https://gustavsvik.se/camping/ camping@gustavsvik.se. + 46 19-19 69 50 vid frågor gällande campingen

Vid frågor ring Linda Levin +46 707-315689 E-post: tinylollies@outlook.com

Vinter-utstilling Follo-Østfold

Tekst Raymond Bråten Foto Anne Igsi

Lørdag 15. februar 2025 ble det arrangert utstilling i Mysen, hvor dommer Susanne Johansson. etter kommisjonsmåling, fikk alle 9 rasevarianeter til bedømming. Utstillingen samlet totalt 73 katalognummer.

Best in Show ble Do-re-mi av Larhjelm, eier og oppdretter Lars Hjelmtvedt.

BIS2 ble korthåret dvergdachshund Minstemann’s Kastanje til Åge og Anita Solberg, BIS3 ble dvergdachshund langhåret Heatwave Retur To Sender til Annica Rydell, mens BIS4 gikk til Getalonglittledoggie’s Knock Out til Ann Kornelia Hundhammer Norstrand.

BIS oppdretter ble kennel Lee Armand, Elin P Normannseth og Torill Bogstad.

BIS Veteran ble en dvergdachshund langhåret, Ganesha av Le Armand.

I BIS-valp gjorde Kennel Minstemann rent bord:

BIS1 – dvergdachshund langhåret, Minstemann’s Wish Upon a Star

BIS 2- dvergdachshund strihåret, Minstemann’s Anubis

BIS 3 – dvergdachshund korthåret, Minstemann’s You an Me Eier til alle tre, Anita Solberg!

BIS 4 – dachshund langhåret, Chirabida’s Nixsi, Thomas Grimested.

For fullstendige resultater og kritikker, se NKK resultater.

Ringpersonell for dagen ringsekretær Raymond Bråten, skriver Caræola Brusevold. dommer Susanne Johansson.

BIS voksen

BIS valp

Beste oppdretterklasse

Kommisjonsmåling

Myxomatøs klaffesykdom hos dachshund

En suselyd på hjertet oppdaget av veterinæren da Silas (8) var innom for vaksine og sjekk, sendte oss videre til en spesialisert hjerteundersøkelse. Så da var det bare å benytte anledningen til å lære mer om myxomatøs klaffesykdom. Vi har fått veterinær Anne Øverby Øvergaard til å skrive denne artikkelen for oss.

Myxomatøs klaffesykdom, forkortet MMVD, er den vanligste hjertesykdommen hos hund i Norge og i verden forøvrig. Undersøkelser har vist at sykdommen forekommer hos over 90% av hunder over 13 år og hos 58% av hunder over 9 år. (1) Sykdommen er ervervet, dvs. at den ikke er medfødt, men utvikles i løpet av livet, oftest hos middelaldrende til eldre individer, men i noen tilfeller kan også unge dyr bli syke. MMVD er arvelig og mer utbredt i enkelte raser enn i andre. Det er særlig de mindre hunderasene våre som får MMVD og cavalier King Charles spaniel, pomeranian, chihuahua, dvergpuddel og dachshund er blant de som er mest utsatt. (1)

Hva er myxomatøs klaffesykdom?

Myxomatøs klaffesykdom er en degenerativ sykdom som karakteriseres ved at hjerteklaffene som i utgangspunktet er tynne og glatte, over tid får skader i bindevevet og blir fortykket og uregelmessige. Dette fører til at klaffenes enveis ventileffekt ikke fungerer som den skal og man får en tilbakestrøm av blod over klaffene når de skal være lukket. Det vanligste er at dette skjer på den venstre siden av hjertet, slik at noe av blodet som skal strømme fra venstre hjertekammer og ut i kroppen, i stedet strømmer tilbake inn i venstre forkammer.

En studie av 207 dachshunder med MMVD utført i Polen viste at det er også er relativt vanlig med myxomatøse forandringer på høyre side hos dachshund..(2)

Man kan også ha myxomatøse forandringer på klaffene i aorta og i lungearterien. Hvorfor forandringene oppstår vet vi ikke sikkert. Forskerne mener at det er snakk om en betennelsestilstand pga. et defekt protein eller at det skjer som følge av en bindevevs-sykdom.

Arvelighet og forekomst:

Lisbeth H. Olsen og hennes kollegaer i København gjorde noen studier av MMVD hos dachshund på slutten av 1990-tallet som viste at det trolig er snakk om en poly-genetisk arvelig sykdom, dvs. at det er flere gener involvert. (5) Studier viser at hannhunder er signifikant mer utsatt for kronisk klaffesykdom enn tisper og det er flere hannhunder enn tisper i gruppen med mer fremskreden

KJEDELIG: Ultralyd er kjeeeedelig! Altså, tenk deg å måtte ligge helt stille på en benk i nesten en evighet, og bare få en godbit i timen, sånn omtrent... Veterinær Anne Øverby Øvergaard studerer bildene på skjermen, og dyrepleier Camilla Rydland sørger for at Silas ligger i ro.

sykdom. Denne kjønnsforskjellen ses også hos andre raser.

Myxomatøs klaffesykdom hos dachshund er først og fremst et problem hos gamle hunder med en gjennomsnittlig alder på hhv. 11,3 år for tisper og 11,9 år for hannhunder. Sjansen for å ha MMVD er ekstremt mye høyere hos en hund på 13 år sammenlignet med en hund på 7 år. (2)

Hvordan stilles diagnosen MMVD?

Myxomatøs klaffesykdom er gjerne noe som fanges opp av veterinær i forbindelse med årlig helsesjekk, annen sykdom eller fordi hunden skal ha narkose og derfor blir lyttet på. Når hjerteklaffene blir fortykket og ikke «lukker» seg som de skal, gjør dette at noe av blodet fra hjertekammeret strømmer tilbake inn i forkammeret med høy hastighet pga. trykkforskjellen mellom kamrene. Denne høy-hastighets lekkasjen skaper en bilyd, dvs. en ekstra hjertetone i tillegg til de vanlige hjertetonene.

Bilyder graderes fra 1 til 6, hvor 1/6 er så vidt hørbar og 6/6 kan høres med stetoskopet løftet fra brystveggen. Generelt gjelder det for myomatøs klaffesykdom at jo større lekkasjen er, jo sterkere høres bilyden når

FOTO: ANNE BERGSENGENE

man lytter på hjertet. Likevel stemmer ikke dette alltid. I dachshund-studien fra Polen viste man at hele 10% av dachshunder med milde myxomatøse forandringer på klaffene hadde ingen hørbar bilyd. Dette betyr at mild klaffesykdom ikke kan utelukkes sikkert ved en lytte-test.

En sikker diagnostisering av myxomatøs klaffesykdom avhenger av at man kan vurdere hjerteklaffene ved hjelp av ultralyd. En fullstendig vurdering av hjertet er en spesialisert undersøkelse som krever avansert utstyr og etterutdanning/ekstra trening av veterinæren. Klassiske forandringer ved MMVD omfatter fortykkede klaffer med prolaps, dvs. klaffer som buer seg inn i forkammeret. Størrelsen/ alvorligheten på prolapsene og på lekkasjen kan si noe om sannsynligheten for å utvikle hjertesvikt. Størrelsen på venstre forkammer og venstre hjertekammer er likevel det som betyr mest i vurderingen om hunden kommer til å utvikle hjertesvikt. Det er gjort spesifikke studier på dachshund for å fastslå hva som er normal størrelse på de ulike kamrene i hjertet hos friske individer og hvordan MMVD arter seg hos denne rasen. (3,4,6)

Fortsetter på neste side

Hva er hjertesvikt?

Tilbakestrømmingen av blod fra hjertekammer til forkammer øker belastningen på hjertet og kan på sikt føre til at hjertet utvider seg og får et økt volum, noe som ytterligere øker belastningen på hjertet og i verste fall kan føre til hjertesvikt.

Med hjertesvikt menes at hjertet ikke klarer å kompensere for den økte belastningen lenger og ikke klarer å pumpe blodet rundt i kroppen på en tilfredsstillende måte. Dette fører til redusert tilførsel av oksygenert blod til ulike organer, nedsatt utholdenhet og nedsatt funksjon av organene. Det fører også til at blodet ikke fjernes raskt nok fra organer som lever, milt og lunger. Ved venstresidig hjertesvikt utvikles lungeødem som fører til pusteproblemer med rask og tung pust. Dette er en alvorlig, ofte akutt og livstruende tilstand. Hoste er et annet symptom som kan ses ved hjertesvikt, men som oftere henger sammen med kronisk bronkitt og et stort hjerte som trykker på allerede irriterte luftveier. Ved høyresidig hjertesvikt ses økt blodmengde i bukorganer som lever og milt og ofte fri væske i buk. Dette er som regel mindre akutt, men like fullt svært alvorlig. Både venstresidig og høyresidig hjertesvikt krever akutt behandling med bl.a. vanndrivende medisiner og kronisk medisinering og oppfølging livet ut.

Klassifisering/gradering av MMVD. Myxomatøs klaffesykdom klassifiseres vanligvis ifølge de såkalte ACVIM-kriteriene som ble publisert i 2019. Hunder i klasse A er hunder som er friske, men som er utsatt eller predisponert for MMVD, f.o.f. som følge av rase. Alle dachshunder kan slik sett sies å tilhøre klasse A. Hunder i klasse B1 har myxomatøse forandringer på klaffene, men uten sekundære forandringer/et forstørret hjerte. Klasse C har eller har hatt symptomer på hjertesvikt og klasse D har fremskreden alvorlig hjertesvikt som er vanskelig å kontrollere med standard medisinering. (7)

Dersom hunden har et forstørret venstre forkammer og venstre hjertekammer, tilhører den klasse B2 og det er risiko for utvikling av hjertesvikt. Det anbefales da å starte med en hjertemedisin som heter pimobendan og som bl.a. gjør at hjertet trekker seg bedre sammen. Den såkalte EPIC-studien fra 2016 viste at det å gi pimobendan til hunder i B2-gruppen kan utsette oppstart av symptomer på hjertesvikt med opp til 15 mnd. og forlenge levetiden signifikant. (8) Studier viser også at medisinen gir bedre livskvalitet til hundene som har denne sykdommen.

Hunden min har fått diagnosen myxomatøs klaffesykdom. Hva nå? Myxomatøs klaffesykdom er en kronisk sykdom som ikke kan helbredes med mindre

man utfører kirurgisk utskifting av hjerteklaffene. Dette er operasjoner som per dags dato gjøres i liten skala i enkelte land som USA, Japan og England, men som er svært kostbare og krevende og ikke uten risiko. Den gode nyheten er at de fleste lever lenge med sykdommen sin før man merker symptomer på hjertesvikt. Fra det tidspunktet man hører bilyd og stiller diagnose og til hunden trenger vanndrivende medisiner mot hjertesvikt, går det oftest flere år. Det er også en ganske stor andel som aldri utvikler symptomer på hjertesvikt. Dette henger bl.a. sammen med hvor gammel hunden er på diagnosetidspunktet, men det er store individuelle forskjeller. Dersom hunden kommer til jevnlige ultralydkontroller og man får satt i gang forebyggende medisinering på riktig tidspunkt, blir prognosen enda bedre.

PÅ FACEBOOK: - Du var veldig flink, Silas. Litt utålmodig, men det gikk fint, sier veterinær Anne Øverby Øvergaard, mens Silas gjør sitt beste triks for å få godbit og bildet sitt på Facebook-siden til Vetsentrum.

OM ARTIKKELFORFATTEREN:

Anne Øverby Øvergaard er utdannet veterinær fra NMBU Veterinærhøgskolen i 2004 og har jobbet på Vetsentrum i Hamar siden 2005. Hun arbeider med indremedisinske pasienter og da særlig hjertepasienter. Hun har bred videreutdanning innen kardiologi fra ESAVS. (European School for Advanced Veterinary Studies) og for tiden holder hun på med en master i kardiologi ved Universitetet i København.

FAKTA

Data fra helseregisteret Pyramidion, som brukes av veterinærer i Norge, viser at Myxomatøs mitralklaffdegenerasjon ligger på Topp-15 listen over de vanligste sykdomstilstandene hos både strihår standard (2021, 22, 23), korthår kanin (2021, 22, 23), korthår standard (2021, 22), korthår dverg (2021) og langhår dverg (2023).

Et dypdykk ned i hjertediagnoser relatert til mitralklaffdegenerasjon hos dachshund i 2023, viser at Myxomatøs mitralklaffdegenerasjon er den vanligste hjertediagnosen (42%), mens ’kardial suselyd uten kjent årsak’ er en god nummer to (26%). Den siste kom inn på Topp-15 for strihår standard og korthår standard i 2021 og -22.

ENDELIG FERDIG: Undersøkelsen er over, nå skal veterinær Anne

veterinær Anne bare kikke litt mer på skjermen sin, og måle hjertet til Silas for å se om det er forstørret, og for å ha noe å sammenligne med til kontrollen om et halvt år. FOTO: ANNE BERGSENGENE

KILDER:

1. Tilley LP, Smith FWK Jr, Oyama MA, Sleeper MM: Aquired Valvular Disease. In Aquired Valvular Disease in Manual of Canine and Feline Cardiology. 4th edition. St. Louis: Saunders: Elsevier; 2008:110–138.

2. Garncarz M, Parzeniecka-Jaworska M, Jank M,ŁójM (2013)Retrospective study of clinical signs and epidemiology of valve disease in a group of 207 Dachshunds in Poland.Acta Vet Scand 55: 52

3. Lim CK, Fosgate GT, Green HW 3rd, Kirberger RM (2016)Two-dimensional left atrium-to-aorta ratios and leftventricular M-mode transthoracic echocardiograp-

hicmeasurements in clinically normal adult Dachshunds. Am J Vet Res 77: 374-382

4. Olsen LH, Martinussen T, Pedersen HD: Early echocardiographic predictors of myxomatous mitral valve disease in Dachshounds. Vet Rec 2003, 152(Suppl 10):293–297.

5. Olsen LH, Fredholm M, Pedersen HD: Epidemiology and Inheritance of mitral valve prolapse in Dachshunds. J Vet InternMed1999, 13(Suppl 5):448–456.

6. Pedersen HD, Kristensen BO, Norby B, Lorentzen KA: Echocardiographic study of mitral valve prolapse in Dachsunds. J Vet Med 1996, 43:103–110.

7. Keene, Bruce W., et al. “ACVIM Consensus Guidelines for the Diagnosis and Treatment of Myxomatous Mitral Valve Disease in Dogs.” Journal of Veterinary Internal Medicine, vol. 33, no. 3, 2019, pp. 1127–40, https://doi.org/10.1111/jvim.15488.

8. Boswood, A., et al. “Effect of Pimobendan in Dogs with Preclinical Myxomatous Mitral Valve Disease and Cardiomegaly: The EPIC Study—A Randomized Clinical Trial.” Journal of Veterinary Internal Medicine, vol. 30, no. 6, 2016, pp. 1765–79, https://doi.org/10.1111/ jvim.14586.

Informasjon fra Sunnhetsutvalget

Kjersti Grimstad

Det er igjen tid for årsrapporter og oppsummering av året som har vært. I SU betyr det mye statistikker, oversikter og tolkning av disse for å se om noen mål bør endres eller legges til for året som nettopp har begynt. Rapporten for 2024 blir publisert på NDFs hjemmeside samtidig som DHT papirene, men noen betraktninger vil vi dele her. Gentestingsprosjektet er ferdig som prosjekt, men fortsetter som et avlsverktøy for å øke forekomsten av normalgen i rasen. På tampen av 2024 ble det publisert en forskningsartikkel som beviser sammenhengen mellom normalgen og få forkalkninger, dette er også tilfelle dersom hunden kun har ett normalgen (N/CDDY). (ref. Sullivan et.al) Testingen foregår nå gjennom NKK, man finner informasjon på NKK sin hjemmeside om DNA-testing, testen man bestiller rekvisisjon til heter FGF4-12 og FGF4-18. Gjennom gentestingsprosjektet ble det totalt testet 1181 via NDF og lokalklubbene. Grunnet automatisk registrering av valper etter CDDY/CDDY i dogweb vet vi status på flere enn de som er fysisk testet. Ved gjennomgang av NDFs lister fra massetester og uttrekk fra dogwe ser vi at noen resultater dessverre ikke er kommet i dogweb, dette håper vi å rette opp i snarlig. I fortsettelsen vil alle statistikker basere seg på uttrekk fra dogweb. Sullivan et.al. 2024 –se sammendrag i bladet. Ryggrøntgenprosjektet er også ferdig som prosjekt, etter tre år med ekstra økonomisk støtte til ryggrøntgede hunder. Det har vært en god økning i antall ryggrøntgede hunder disse tre årene, sammenlignet med de foregående årene, men det er fortsatt ikke oppe i det antallet man hadde håp om, eller som kan gi indeks. Ryggrøntgen har vært registrert i dogweb siden 2002, siden da er 1156 dachshunder ryggrøntget. Gjennom de tre prosjketårene fordelte antall ryggrøntgede seg slik: 2022 – 129 røntget, 2023 –138 røntget, 2024 – 118 røntget. En evaluering av prosjektet er under arbeid, men vi kan allerede konkludere med at effekten av økt økonomisk støtte har vært mindre enn man hadde håp om. I avlsrådenes årarapporter er det satt opp en oversikt over hvor mange prosent av hunder brukt i avl i 2024 som er ryggrøntget, totalt for alle variantene er det 32% av alle dachshunder brukt i av i 2024 som er ryggrøntget, altså omtrent 1/3. Øyelysing er også en avlsanbefaling i NDF. SU har satt sammen en oversikt over øyediagnoser de siste fem årene, og vi kan rapportere at øyehelsen hos de som er øyelyst er

gjennomgående god. En felles utfordring for alle varianter er distichiasis/ektopiske ciller, mellom 12.5%-15% av samtlige øyelyste de siste fem årene har mild grad, kun fire hunder har uttalt grad og skal derfor ikke brukes i avl. De øvrige kan brukes mot øyelyst fri partner, men partner MÅ være øyelyst for at man skal kunne ta den avgjørelsen. Avl mot fri partner gjelder flere av øyediagnosene som også forekommer i mindre utstrekning: PHTVL grad 1, PPM, RD, Micropunctum og katarkatikke medfødt. Det er derfor noe underlig at hunder med en av disse diagnosene brukes i avl mot hunder som ikke er øyelyst. Enhver hannhundeier som har en hannhund med en av disse diagnosene kan kreve at tisper som kommer til deres hannhund skal være øyelyst, eller avstå fra utlån av hannen. Enhver tispeeier har samme ansvar for at de ikke lager kull som potensielt dobler øyediagnoser som er anbefalt avlet mot fri partner. Kun ved å følge dette kan vi unngå at vi plutselig får økt forekomst av noen av de nevnte diagnosene. Som med ryggrøntgen er det likevel ikke alle hunder som brukes i avl som er øyelyst. Totalt for alle varianter var det i 2024 var 62% av alle dachshunder brukt i avl øyelyst, altså over halvparten, det nærmer seg 2/3 av alle avlshunder.

om ryggrøntgen ved bruk i avl fra 01.01.2025, det samme har rasens hjemland, Tyskland. Danmark har hatt krav om ryggrøntgen fra før og Norge og Sverige ryggrøntger flere enn før. Samtidig har vi gentesting som har vist seg å kunne styrke rygghelsen gjennom å øke forekomsten av normalgen i rasen, og dermed gi færre forkalkninger. Samlet sett er vi på rett vei, men en organisasjon er bare så god som sine medlemmer og oppdrettere. Vi er nå i en tid der det må forventes en del endringer i hvordan raseavl blir styrt. Vi vet at det kommer en ny forskrift om avl av hund, vi vet at NKK skal være en avlsorganisasjon og vi vet at raseforvaltningen i fremtiden vil være underlagt NKKs avlsplan for rasen. Erfaringene fra rettsakene mot to andre raser viser at det er viktig å ha gode konkrete planer for hvordan man innen rimelig tid vil forbedre helseutfordringer som er utbredt i rasen, det betyr at NDF sammen med lokalklubber, oppdretter og medlemmer vil måtte ta noen større diskusjoner om videre veivalg i den kommende tiden. Det er viktig at alle involverte i de kommende veivalg og diskusjoner husker på at vi har en felles interesse, nemlig dachshunden, og forhåpentligvis også et felles mål, nemlig en best mulig fremtid for rasen.

Diagnosene er nummerert med nummer de har i ECVO skjema som brukes ved øyelysing. Totalt øyelyst siste 5 år (2020-24) 852 dachshunder

1. Dersom synet er affisert = ikke anbefalt avl

2. Grad 2-6 = ikke anbefalt avl (kun grad 1 siste 5 år på dachshunder)

3. Total retinal dysplasi = ikke anbefalt avl

4. Foreldre, søsken og avkom ikke anbefalt brukt i avl

5. Må øyelyses på nytt og evt. fjerne mistanke, øyelyses fri

Samfunnspresset på raseavl øker, dette har vi sett tydelig det siste året. For dachshunden har det bl.a. resultert i at Finland nå har krav

N-gen gir lavt K-tall - og dermed bedre rygghelse

Forord v/ Anne-Mette Kirkemo, NDFs SU

Denne vitenskapelige artikkelen kom like før jul 2024. En gruppe forskere fra USA, Norge og Sverige har sett på norske og finske dachshunder, som er både ryggrøntget og gentestet.

Arbeidet viser at det er en klar sammenheng mellom forekomst av N-gen og lavt K-tall, der ca 99% av dachshunder med N-gen har K-tall mellom 0 og 2 (Fri og svak grad). Fra før vet vi at lavere K-tall gir lavere sannsynlighet for å få prolaps.

Forekomst av N-gen gjør det dermed mindre sannsynlig at dachshunden får prolaps.

Vi vet også at N-genet har en ‘enkel arvegang’ – en hund med ett N-gen vil statistisk sett nedarve det halvparten av valpene sine, mens en hund med to N-gener vil nedarve dette til alle valpene (se artikkel i Dachshunden 4-2024)

FGF4L2 i hovedartikkelen er det samme som CDDY, mens N er fremdeles N.

‘Breeders summary’ av Stacey Sullivan

Dette er et sammendrag av artikkelen “The Relationship Between Radiographic Disc Calcification Score and FGF4L2 Genotype in Dachshunds,” forfattet av Stacey Sullivan, David Redden, Frøydis Hardeng, Malin Sundqvist, Michelle Kutzler (2025). Bakgrunn for studien: Egenskaper hos dyr bestemmes av gener. Disse kalles arvelige egenskaper. Gener arves i par med alleler, der det ene allelet kommer fra dyrets mor og det andre allelet kommer fra dyrets far.

Et genpar kan inneholde 0, 1 eller 2 alleler av en spesifikk egenskap. Hvis et gen er dominant, betyr dette at egenskapen det kontrollerer kommer til uttrykk med bare ett allel. Og selvfølgelig da også hvis 2 alleler for den egenskapen finnes i genparet. I artikkelen som dette sammendraget tar utgangspunkt i, brukes begrepet «gen-doseeffekt», det vil si at to kopier gir egenskapen maksimalt uttrykk, mens en kopi også uttrykker egenskapen, men i svakere grad.

Genet for kondrodystrofi (CDDY) gir kortere ben hos hunder. Det øker også risikoen for arvelig skiveprolaps. I tidligere studier har genet vært antatt å være dominerende for begge egenskapene, det vil si både kortere ben og økt risiko for arvelig skiveprolaps.

De fleste dachshunder (ca. 85%) har to kopier av CDDY-genet. Noen dachshunder har én kopi av CDDY (N/CDDY) og noen få har ingen kopier av CDDY-genet (N/N).

I mange land, inkludert de nordiske landene, brukes avlsstrategier for å bedre rygghelsen hos dachshunder. En slik avlsstrategi er å ryggrøntge ved 24-48 måneders alder. Antallet forkalkede skiver påvist i røntgenbildene kalles K-tallet (K-n i artikkelen). En hund med K0 har ingen forkalkede skiver synlige på røntgen, en hund med K1 har en forkalket skive, og så videre.

Det finnes en rekke vitenskapelige studier som viser at et lavere K-tall henger sammen med en lavere sannsynlighet for at hunden viser symptomer på skiveprolaps (heretter bare kalt prolaps, men det menes symptomatisk).

Disse tallene har kommet fram ved å slå sammen tre vitenskapelige undersøkelser: K0 = 7 % risiko for prolaps = svært lav risiko

K1 eller K2 = 12 % risiko for prolaps = lav risiko

avgjøre om det faktisk er en gendoseeffekt for risiko for skiveprolaps hos dachshunder. Forfatterne ønsket å se om dachshunder med null eller én kopi av CDDY (dachshunder med N/N eller N/CDDY), hadde bedre K-tall (det vil si lavere risiko for arvelig skiveprolaps) enn CDDY/CDDY-dachshunder.

Dataene som ble brukt i studien bekreftet med høy grad av statistisk sikkerhet at dachshunder med null eller én kopi av CDDY (Dachshunder med N/N eller N/ CDDY) hadde færre synlige forkalkninger på røntgen (lavt K-tall) og derfor lavere risiko for å rammes av skiveprolaps. Faktisk hadde dachshundene i studien, som hadde én kopi av CDDY (N/CDDY), så gode ryggresultater at de lignet på dachshundene uten kopier av CDDY (N/N). Det skal nevnes at det bare var syv ryggrøntgede dachshunder med N/N i denne studien. Dette fordi denne genotypen er sjelden hos dachshunder.

En større studie som inkluderer flere N/N dachshunder vil øke den statistiske sikkerheten til denne gruppen, men fordi N/N hunder ikke har CDDY med tilhørende risiko for skiveprolaps, vil det forventes at tilnærmet alle N/N hunder vil ha lav K-tall.

Diagrammet nedenfor visualiserer at hunder med N/N eller N/CDDY totalt sett har mye lavere K-tall, noe som forventes å bety

K3 eller K4 = 23 % risiko for prolaps = gjennomsnitt for dachshunder K5+ = 69 % risiko for prolaps = svært høy risiko

Studiens spørsmål og resultater: Det er tidligere vitenskapelige publikasjoner som antyder en gendoseeffekt for CDDY hos hunder. Denne studien har forsøkt å

redusert risiko for skiveprolaps. Dachshundoppdrettere kan nå bruke disse resultatene ved å identifisere hver hunds genotype for CDDY (FGF4L2) og velge avlspartnere med minst én N der det er mulig. Hensikten er å øke sannsynligheten for å få valper med lavere risiko for framtidig skiveprolaps.

Du er kanskje ikke klar over at du har en “N” dachshund! Fordi flere gener styrer beinlengde hos hunder, og et annet gen (CDPA på kromosom 18) som nesten alle dachshunder bærer, kontrollerer beinlengden i mye større grad, kan N/CDDY-dachshunder ikke skilles visuelt fra de med CDDY/CDDY.

Foreløpig er det få N/N dachshunder, derfor er det vanskelig å si noe sikkert om de ser ut til å ha lengre bein eller ikke. Men, vi har mange eksempler på at dachshunder med bare en kopi av CDDY har blitt vinnere på utstillinger.

Den fullstendige artikkelen finnes tilgjengelig på https://onlinelibrary.wiley.com/ doi/10.1111/jvim.17281

Faktaboks Dr. Stacey Sullivan

-er en veterinær nevrolog med 30 års klinisk erfaring. En av de vanligste dyrehelseproblemene som tas opp av en veterinærnevrolog er skiveprolaps, og dachshunden er en rase som rammes hyppig.

Dr. Sullivans forskning er rettet mot å forbedre ryggradshelsen hos dachshunder, ved å utvikle avlsstrategier for å redusere risikoen for skivesykdom i rasen. Hun samarbeider nasjonalt og internasjonalt med forskere, oppdrettere og raseklubber

Etter å ha jobbet profesjonelt med dachshunder i mange år, kom Dr. Sullivan etter hvert til å eie og avle opp dachshunder for jakt.

Hennes erfaring med denne minste jaktrasen har også ført henne til å forfølge et annet forskningsspørsmål: Hvordan kartlegger og navigerer hunder sin verden ved å bruke luktesansen?

Dr. Sullivan har sitt forskningslaboratorie ved Auburn Universitet, Alabama, USA. https://www.vetmed.auburn.edu/academic-departments/department-clinical-sciences/ sullivan-lab/

RASEMESTERSKAP I BLODSPOR FOR DACHSHUNDER 2025

Nordland Dachshundklubb inviterer til rasemesterskap i blodspor lørdag 19. juli 2025 i Sulitjelma, Fauske kommune.

Den beste sporhunden fra hver lokalklubb kan delta.

Påmeldingsavgift kr 1200,- pr ekvipasje inkl. mat.

Øvrige kr 400,- pr pers for mat.

Påmelding via web til Nordland Dachshundklubb, ref.nr. 25-25090

Påmeldingsfrist 19. juni 2025.

Innlosjering via Sulitjelma Turistsenter AS www.sulitjelmaturistsenter.no / tlf. +4790895598

Ved spørsmål ta kontakt med prøveleder Ove Sætveit tlf +4795996810

Velkommen til høyfjellsprøve i vakre Sulitjelma.

Årets happeninger i Nordland Dachshundklubb: Håper vi sees!

• Bevegelige blodsporprøver: 1. april – 30.juni og 1. juli til 30. november

• Bevegelige Fersksporprøver1. juli – 30. november.

• Ordinærprøve i Rana 28. – 29. juni.

• Rasemesterskap for dachshunder blodspor Sulis 19. juli.

• Ordinærprøve i Sulis 23. – 24. august.

• Dobbel utstilling i Bodø, Bestemorenga, 10. og 11. mai. Dommere er Line Siring og Jørn Presterudstuen.

• Utstilling i samarbeid med Rana Trekk Og Bruksundklubb på Mo I Rana 26. og 27. juli. Dommere er Åke Cronander og Eva L. Borg.

Korthår på ordinære drevprøver 2024

Raymond Bråten

I 2024 var det totalt 67 drevprøvestarter for dachshund korthåret.

Det var 31 starter på ordinære drevprøver, og 25 på bevegelig prøve.

I tillegg var det 11 start på lukkede prøver –grensekampen, ungdomskampen og NM.

17 forskjellige hanner stod for 24 prøvestarter.

26 forskjellige tisper stod for 43 prøvestarter. Premieringsprosenten blir 80,5 %.

På disse startene ble det delt ut:

8 stk D-cert (12%).

33 stk førstepremie (49%).

9 stk andre premie (14%).

4 stk tredje premie (6%).

13 stk gikk til 0 19%).

Følgende hannhunder oppnådde minst en 1.premie på drev: NO642479/22 Ask av Migarfossen NO42397/20 Joker av Siradachs NO36488/20 Kokopellis Kalle NO55206/21Kombijegerens TA Jakko NO68185/21Kombijegerens W.A Tassen NO51367/23Skoddheias D-Turbo SE32513/2021Ströskogens Elvis NO46014/22 Tverrliberga’s HE Kvikk NO59081/22 Øyknuten’s E-Kvikk

Senior

Info om hundene (bilder til høyre): Kokopellis Kalle - NO36488/20

(SE UCH SE J(D)CH Källstigens NixonNVCH NordJ(d)CH NMDd-19 Kokopellis Frøya)

Eier: Bjørn Corneliussen, 1592 Våler i Østfold.

NUCH N BS CH NJ(D)CH Kombijegerens

W.A Tassen - NO68185/21

(N UCH N J(D)CH Winston Av Jærdachs - N J(D)CH Kombijegerens FR Aimee)

Eier: Janne Lise H. Hommen, 4645 Nodeland.

Tverrliberga’s HE Kvikk - NO46014/22

(N J(D)CH Kombijegerens JL Ero - NORD J(D)CH WM Hilka av Siradachs)

Eier: Even Andreas G. Garstad, 3962 Stathelle.

Hei, vår Marius er 15 år og 5 mnd. Han er langhåret rød standarddachs, og har vært frisk livet igjennom. Marius har levd livet sitt i skogsmiljø, og har vært med oss på turer og deltatt i våre friluftsaktiviteter.

Han har med tiden fått enkelte aldersrelaterte plager og tilstander, fra ca 13 årsalder, men fortsatt er han glassklart observant, viser livsglede og full tilstedeværelse.

Blodprøvene som nylig ble tatt, var spretne som hos en ungdachs fortsatt!

Vi har prioritert hyppige veterinærbesøk, nødvendige behandlinger - og sørget før sunn vekt.

I tillegg er nok Marius velsignet med gode gener, og vi er takknemlige for hver dag vi fortsatt får ha ham med oss. Han er en vidunderlig hund som er høyt elsket.

Marius er oppkalt etter Marius Müller, forøvrig!

Hilsen Kristin B Austad

Sakset fra nkk.no

Huggormsesongen er i gang: Agria advarer hundeeiere

I fjor fikk forsikringsselskapet

Agria inn 303 skademeldinger som gjaldt hunder som dessverre var bitt av huggorm. Nå har årets første skademeldinger om dette begynt å tikke inn.

Se deg for og tramp

Tidlig i sesongen trekker huggormen ofte til åpne plasser slik at de kan sole seg. Det er derfor ikke uvanlig å kunne støte på en huggorm som ligger og soler seg på stien eller en stein. Se deg ekstra godt når du går på slike steder.

– Huggormen er ofte treig tidlig vår, noe som gjør at den kan bruke lengre tid på å oppdage deg og hunden din. Tramp derfor gjerne litt ekstra hardt når du går på steder der du tror at huggormen kan holde til, slik at den kan rekke å gjemme seg før du kommer, forteller veterinær Sara Solheim. Farligst å bli bitt i labben

Hunder blir som oftest bitt i snute eller labb. De fleste tror at huggormbitt i snuten er de farligste, da man er redd for at hevelse skal presse på luftveiene, men slik er det ikke. –Hunder som blir bitt i labbene risikerer å få de mest alvorlige symptomene. Blodsirkulasjonen i beina er bedre samtidig som det er mindre vev som tillater hevelse. Dette gjør at giften raskere tas opp i kroppen, sier Solheim.

Mengden innsprøytet gift har stor betydning for hvor dårlig hunden blir. Noen ganger er det et såkalt «tørrbitt», altså at ormen ikke har sprøytet inn gift i det hele tatt. Andre ganger sprøytes mye gift inn.

– Huggormgiften er en blanding av flere giftstoffer og enzymer som påvirker blant annet blodet, nyrene og leveren. I enkelte tilfeller kan hjertet og lunger også bli påvirket, forteller Solheim.

Symptomer på ormebitt

• To små hull eller prikker der ormen har bitt

• Rød eller blålig, smertefull hevelse på bittstedet som sprer seg

• Slapp og trøtt

• Feber

• Sikler, kaster opp eller slutter å spise

• Peser/ puster raskt

• Bleke slimhinner

• Raske hjerteslag

• Blod i urinen

• Blødninger i slimhinner og hud

• Kramper eller kollaps

Hvis hunden blir bitt – gjør dette:

• Om mulig, bær hunden til bilen for å unngå at giften sprer seg. Dersom det ikke er mulig å bære hunden, gå rolig.

• La bittstedet være i fred.

• Dra til veterinæren med en gang.

• Det er lurt å ringe veterinæren så hen vet at dere er på vei og kan ha nødvendig utstyr og medisiner klart.

• På vei til veterinæren, forsøk å holde hunden i ro.

• Prøv å være rolig selv. Hunder er eksperter på å lese kroppsspråket vårt, og kan bli ekstra stresset om vi er det.

Hos veterinæren

Avhengig av mengde gift fra ormen og hundens generelle helsetilstand er det ulike behandlingsformer. Veterinæren vil også ta blodprøver for å sjekke hundens organstatus.

Noen ganger

må hunden kun legges inn for observasjon, hvile og monitorering av hjertet. I andre tilfeller må hunden ha smertestillende og intravenøs væskebehandling i et par dager for å minske de mulige skadene som

kan komme på nyrer og lever. I alvorlige tilfeller kan det gis motgift.

– Prisen på hva det koster hos veterinæren dersom hunden din skulle være så uheldig å bli bitt av huggorm er veldig varierende. Faktorer som hvor på kroppen dyret blir bitt, hvor mye gift ormen sprøyter inn, hvor stort hunden er og hvor raskt den kommer inn til veterinæren, spiller alle inn på hvor intensiv behandling den trenger, forteller Camilla Stenseng, administrerende direktør i Agria.

Det er vanlig at veterinæren tar flere blodprøver både under behandlingen og ved oppfølgingsbesøk i etterkant. Dette for å oppdage eventuelle skader giften kan ha forårsaket.

– Dessverre er det slik at noen hunder ikke klarer seg selv om de får behandling, men dette er heldigvis sjeldent, forteller Solheim.

Hvordan skiller jeg huggorm fra andre ormer?

Man kan gjenkjenne huggormen ved å se etter det karakteristiske svarte sikksakk-mønsteret denne ormen har langs ryggen. Huggormen finnes i både grå- og brune nyanser. Noen kan være helt sorte slik at det kan være vanskelig å se sikksakk-mønsteret. Den kan da forveksles med en ufarlig buorm eller slettsnok. Huggormen har i motsetning til de to andre rødlige øyne med vertikale pupiller.

NKKs ansvar for hundeavlen

Advokatfirma Lund og co har på oppdrag av NKKs HS gjennomgått NKKs lover og forarbeidet til lovene for å fastslå hvor det endelige ansvar for hundeavl som skjer i regi av NKK ligger. Resultatet foreligger i en 23 siders rapport, som er publisert på www.nkk.no.

Rapporten konkluderer blant annet med dette:

• Både utarbeidelsen av de nye avlsprogrammene og eventuelle krysningsprosjekter, gjør det nødvendig med en gjennomgang av kompetanseforholdene i NKK, ettersom det har vært noe uklart hvor ansvaret for oppgaver og myndighet skal ligge innenfor organisasjonen. Spesielt gjelder dette områdene avl og raseforvaltning.

• NKKs lover § 1-1 fastslår at «NKK har det overordnede ansvar for hundeavl og hunderaser i Norge». Videre at «forvaltningen av den enkelte rase delegeres til de respektive raseklubber».

• NKK har delegert forvaltningen av den enkelte hunderase til de ulike raseklubbene i tråd med § 1-1, herunder utviklingen av de rasespesifikke avlsstrategier (RAS), som nå skal erstattes av avlsprogrammer.

• Selv om oppgaver og praktisk gjennomføring er delegert til andre, er det fremdeles NKK som har det overordnede ansvaret. NKK kan dermed ikke delegere bort sitt overordnede ansvar. Representantskapsmøtet (RS) og Hovedstyret (HS) er de øverste organene i NKK, og det er NKK sentralt, med disse organene i spissen, som har det overordnede ansvaret for avlen. Det er RS og HS som vedtar de sentrale reglene og retningslinjene for avl og raseforvaltning, og det er i hovedsak HS som har det overordnede ansvaret for at avlen skjer i ønsket retning.

• For at NKK skal kunne oppfylle sitt «overordnede ansvar» for hundeavl og hunderaser i Norge, er det også klart av foreningen v/ HS alltid må ha tilsvarende kompetanse som den som er delegert bort. HS har rett og plikt til å styre utviklingen av raser i Norge, for eksempel ved å vedta regler og

retningslinjer.

• Utarbeidelse av avlsprogrammer faller innenfor den kompetansen som tilligger NKK v/ HS etter § 1-1 tredje ledd. NKKs lover § 1-1 tredje ledd forutsetter at dersom raseklubbenes forvaltning av hundeavl og raser kan komme i strid med «fellesskapets interesser», så har NKK som overordnet myndighet det siste ordet. Klubbenes selvstendighet og selvråderett er ikke absolutt og må utøves innenfor rammene av NKKs lover, retningslinjer og vedtak.

• Dette vil i praksis si at HS, som NKKs øverste myndighet mellom RS, har kompetanse til å styre forvaltningen av hundeavl og raser dersom raseklubbene ikke gjør dette på ønsket eller tilfredsstillende måte. HS har nedsatt en arbeidsgruppe for avlsprogrammene, og har også myndighet til å fatte vedtak om eventuelle krysningsprosjekter. HS må da, som NKKs høyeste myndighet mellom RS, beslutte hovedlinjene i slike store prosjekter, også for å «skape ønsket eller nødvendig harmoni internt i NKK», jf. § 4-5.

• Utarbeidelse av nye avlsprogrammer, og styring av krysningsprosjekter, gjelder raseforvaltning på et overordnet nivå, og det er derfor klart at HS har kompetanse, samt en rett og plikt til å fatte vedtak angående dette. Ikke minst har HS en rett og plikt til å gripe inn for å sikre at avl skjer på lovlig vis.

• Med kompetanse menes her juridisk kompetanse (Hovedstyrets styringsmulighet).

Påskeferien er rett rundt hjørnet og mange hunder skal tilbringe påskeuken på turer og aktiviteter sammen med familien sin. Her er noen enkle påskevettregler som bidrar til at påskeferien blir en trygg og god opplevelse, for hund og hundeeier.

Ha alltid med en førstehjelpspakke med på tur. Lagre på forhånd telefonnummer til nærmeste veterinærkontor/vakthavende veterinær.

Tilpass turen lengde til hundens kondisjon og alder. Legg aldri ut på langtur med en utrent/ ung hund. Husk at dyp snø/løssnø er krevende for hunden å løpe i. Ski med stålkanter kan forårsake alvorlige kuttskader, og bør unngås. Husk å plukke opp etter hunden din i løypa.

Hund som skal trekke må ha en korrekt tilpasset sele. Ha god kontroll på hunden og vis hensyn til andre ski/turgåere. Skal du trene en fersk hund i skisporet, så velg en lite brukt skiløype til dette.

Potesokker og en god potesalve forebygger skader og såre poter.

Alle hunder kan bli kalde, så sørg for å ha med et dekken og hvilepose/isolerende teppe for pausene. Ikke la hunden ligge rett på snøen. Særlig unge og eldre hunder er utsatt for frostskader og trenger beskyttelse mot vær/vind.

Sterk sol kan forårsake snøblindhet og solbrenthet. På dager med sterk sol kan det derfor være lurt å begrense antall timer hunden er ute. Tegn på snøblindhet er irriterte øyne, blinking eller at hunden søker mot skygge. Solbrenthet kommer oftest på tunga. Solkrem kan benyttes på nesa på hunder med upigmentert nesebrusk.

Husk å holde hunden unna påskegodisen og annen mat som kan gi trøblete mage. Vi anbefaler at man alltid pakker med seg litt skånefôr dersom hunden skulle bli uvel i magen. Probiotika til hund får du blant annet kjøpt på apotek, og kan med fordel pakkes i førstehjelpskrinet.

Pass på tynn is! Varmegrader gjør isen usikker mange steder. Hold alltid hunden i bånd/langline hvis du befinner deg i nærheten av vann hvor det er vanskelig å vurdere kvaliteten på isen.

Ta med nok vann! Hunden får ikke i seg nok væske ved å spise snø. Litt energirik og lettfordøyelig snacks til hunden, og deg selv, er også viktig. Det skal være koselig for alle på påsketur!

God påske!

Nye champions og vinnertitler

Korthåret dachshund, tispe N.SE J(D)CH Kokopellis Millie

(N.FIN.J(D)CH N BS CH SE VCH Rådyrtangen’s Thango - N.SE J(D)CH N.SE UCH Kokopellis Hexa)

Eier: Jonas Wahlström.

Oppdretter: Raymond Bråten. Båstad

Korthåret dachshund, hann NUCH, NBSCH og N J(D)CH Kombijegerens W.A Tassen NO68185/21

(N UCH N J(D)CH Winston Av Jærdachs - NJ(D)CH Kombijegerens FR Aimee)

Eier: Janne Lise Hitreskog Hommen, Nodeland

Oppdr.:Halvorsen Per Halvor/Walmestad Gro Hege, Stathelle

Korthåret dachshund ,tispe. NBS CH NV (F)CH SE V CH NJ (D) CH Sindi NO42515/22

(NJ (D) CH Joker av SiradachsNORD J D CH Kokopellis Gyda)

Eier: Bjørn Johannessen. Arendal.

Oppdretter: Trond Liestøl .Flekkefjord.

Langhåret dachshund, tispe N BS CH N UCHLensvikdachsens Aquila NO39401/21 (SE N UCH N BS CH Eirbias Beautiful Big Boy ArezSjustjärnans XXX Stella)

Eier og oppdr.: Trond Schjerve, Lensvik

Langhåret dachshund, hann N UCH Major Rawen NO39402/21

( SE N UCH N BS CH Eirbias Beautiful Big Boy ArezSjustjärnans XXX Stella)

Eier : Harald Ukkelberg, : Trondheim

Oppdr.:Trond Schjerve, Lensvik

Lokalklubbene

Aust-Agder

Dachshundklubb

Leder:Geir André Jørgensen Tlf. 913 09 427 aust-agder@dachshundklubb.no http://aadhk.no/

Follo-Østfold

Dachshundklubb

Leder: Raymond Bråten Tlf: 928 08 741 follo-ostfold@dachshundklubb.no https://follo-ostfold-dhk.com/ https://facebook.com/folloostfolddhk https://instagram.com/folloostfolddhk

Glåmdal og Romerike

Dachshundklubb

Leder: Lars Ole Rustad, Rovelstadgrenda 111, 2123 Bruvoll Tlf. 97825921 glamdal@dachshundklubb.no www.grdhk.com Kto.nr. 0530 06 39757 Følg oss på vår hjemmeside og på Facebook.

Hedmark

Dachshundklubb

Leder: Kirsten Næss Tlf. 91398252 hedmark@dachshundklubb.no

Nordland

Dachshundklubb

Leder: Kristin Pedersen, Dølvikveien 22 8320 Skrova Tlf: 412 07 032 kristin@skrova.no nordland@dachshundklubb.no http://www.nordachs.co

Nord-Trøndelag

Dachshundklubb

Leder: Brynjar Holmli, Haukåvegen 494, 7656 Verdal brynjar.holmli@gmail.com nord-trondelag@dachshundklubb.no www.nordtrondelagdachshundklubb.com/

Nord-Vest

Dachshundklubb

Leder: Konrad Sandvik

Brekklykkjo 4, 6610 Øksendal Tlf.: 917 84 159 nord-vest@dachshundklubb.no http://www.nordvestdhkno

Oppland

Dachshundklubb

Leder: Marianne S. Nilsen, Prestensrudveien 35, 3520 Jevnaker Tlf.: 415 66 605 oppland@dachshundklubb.no http://wwwoppland-dhk.net/

Oslo og omegn

Dachshundklubb

Leder:Inger Marie Højdahl, Høyenhallveien 23b, 0678 Oslo. Tlf. 90869932 oslo@dachshundklubb.no https:/oodhkweb.wixsite.com/oslo

Rogaland

Dachshundklubb

Leder: Roald Skogly, Gjetaren 21, 4324 Sandnes Tlf. 909 12 302 rogaland@dachshundklubb.no http://www.rdhk.no/

Telemark

Dachshundklubb

Leder: Bård Oterholt, Århusvn 325, 3721 Skien Tlf. 915 16 878 boter85@hotmail.no telemark@dachshundklubb.no http://www.telemarkdachshundklubb.com/

Troms og Finnmark

Dachshundklubb

Leder: Hege Bergfald Jakobsen, Mor Lyngs plass 4, 9159 Havnnes Tlf. 901 80 690 troms-finnmark@dachshundklubb.no http://dachsinord.no/

Trøndelag Dachshundklubb

Leder: Arne Støholen Tlf. 906 77 388 arne.stoholen@stoholen.no trondelag@dachshundklubb.no http://www.trondelagdachshundklubb.com

Vest-Agder Dachshundklubb

Leder: Kurt Andersen, Tråneveien 125, 4641 Søgne Mobil: 976 03 006 kurtandersen1974@gmail.com vest-agder@dachshundklubb.no http://www.vadhk.com/

Vestfold-Buskerud Dachshundklubb

Leder: Eddie Moljord. Voldsvegen 858, 3739 Skien Tlf.: 41362633 vestbusk@dachshundklubb.no http://www.vestbuskdachs.no/

Vestland

Dachshundklubb

Leder: Kjersti Grimstad Hardangervegen 24, 5224 NESTTUN Tlf.: 92832148 vestland@dachshundklubb.no www.http://vestdachs.com/

Returadresse: NDF v/Raymond Bråten

Sentvedtveien 10, 1866 Båstad

Annonsering i Dachshunden

• Dachshunden er medlemsbladet for Norske Dachshundklubbers Forbund.

• Det er 4 årlige utgivelser, og opplaget er i dag på 2400 eksemplarer.

• Alle medlemmer av forbundet mottar medlemsbladet.

• I tillegg brukes Dachshunden aktivt til markedsføring på stands, og bladet legges etterskuddsvis ut på forbundets nettside.

• Bladet trykkes i A4- format i fullfarger.

• Dachshunden inneholder aktuelle fagartikler, arrangementsinformasjon og resultater.

• Bladet leses av den aktive dachshundeier og raseoppdretter.

Kontaktinfo: Raymond Bråten - dachshunden@dachshundklubb.no

Annonsepriser - 1 utgivelse

Bakside kr 2000,-

1/1 Side kr 1500,-

1/2 Side kr 850,-

1/3 Side kr 650,-

1/4 Side kr 450,-

1/8 Side kr 250,(- 15% for annonsering i 4 utgaver)