Paraplyen 03 2019

Scroll for more

Page 1

paraplyen n r . 3 · 2 0 1 9 · t i d s s k r i f t f o r h o r d a l a n d o g s o g n o g fj o r d a n e l e g e f o r e n i n g e r

AF

NMF

Landsmøtet 2019

Legenes klimaaksjon

Kvalitet i høyere utdanning

Noen inntrykk fra årets viktigste møte i legeforeningen.

De menneskeskapte klimaendringene er den største trusselen mot verdens folkehelse i dag.

Hvor mange vil møte opp til forelesning kl. 08.15 når man vet at en videoforelesning blir lagt ut i etterkant?

SIDE 6

SIDE 12

SIDE 20


Tom Inge Ørner spesialist i plastikkirurgi mobil nr. 906 00 423

Christian Busch spesialist i plastikkirurgi mobil nr. 930 69 602

Dersom du eller en av dine pasienter en dag skulle trenge vår kompetanse, vil vi gjøre alt vi kan for å oppfylle dine forventninger. Vi trenger ingen henvisning. Det er bare å ringe hvis du har noen spørsmål.

Hjemmeside: www.plastikkirurg1.no | Telefon nr. 55 99 11 00 | E-post: post@plastikkirurg1.no Besøksadresse: Sandslimarka 61-63, 5254 Sandsli


Gunnar Ramstad guramst@gmail.com

LEDER

Høstrefleksjoner Et nytt styre har tatt fatt på sin to-års periode i Hordaland legeforening. Nye ansikter, og en del eldre. Det blir gjerne en del gjengangere i legeforeningens lokalforeninger. HLF legger en god del ressurser i å pusse opp kjøkkenet i Legenes Hus denne høsten. Det blir et lyst, moderne kjøkken vi kan ha glede av i mange år fremover. Driftsavtalen med vårt cateringfirma Søtt&Salt er forlenget, og oppussing skjer i samarbeid med dem. Det kommende arbeidsåret i Den norske legeforening vil nok bli preget av fokuset på fastlegeordningen. Statlig bestilt evalueringsrapport viser klar underfinansiering av ordningen, og alle venter på handlingsplanen våren 2020. Men det lover ikke godt, når det ikke er avsatt noen midler på 2020-budsjettet. Vår hovedforening er i tett kontakt med stat og KS for å komme med innspill til handlingsplanen. På en måte har vi det bra her i Vestland. Vi ­sliter ikke med krevende utmattende lokaliserings­ debatter. Føljetongen rundt OUS vil ingen ende ta, Stavanger har fått et halvt sykehus, i Molde har man ikke råd til byggestart, i Nordland sliper man knivene, det store nye sykehuset på Innlandet har ikke fått spaden i jorden, Agder er ikke enige om noe nytt sykehus og Finnmarksykehuset sloss

mot å bli lagt under Tromssykehusene. Alle disse prosesser koster krefter og setter delvis vårt kollegium opp mot hverandre. Det stilles store krav til saklighet og anstendighet når kollegene går på barrikadene for sine syn. I Førde er man bekymret for tilgangen på spesialister i flere avdelinger. Da burde vi også være det. Nordfylket gjorde en kraftsamling om Førde for mange år siden, og la ned småsykehusene. Dersom det er vanskelig å skaffe spesialister til et så stort sykehus, bør vårt helseforetak være på tilbudssiden for å hjelpe til. Det vil vi alle tjene på.

paraplyen

tidsskrift for hordaland og sogn og fjordane legeforeninger Paraplyen Ansvarlig redaktør: Katja Løvik katja.lovik@gmail.com Nr. 3 · 2019 — 29. årgang

Hordaland Legeforening Leder: Gunnar Ramstad Legenes hus, Kalfarveien 37, 5022 Bergen Tlf: 913 28 445 post@hordalandlegeforening.no

Sogn og Fjordane Legeforening Leder: Ronny Cassells kuremure@online.no

Grafisk produksjon og annonsesalg: Cox Bergen Trykk: Molvik Grafisk

nr. 3 · 2019 — paraplyen

3


LEDENDE INNENFOR PLASTIKKIRURGI PÅ VESTLANDET OFFENTLIG OPERASJONSAVTALE MED HELSE VEST

Privathospitalet, Fana Medisinske Senter har offentlig avtale med Helse Vest for plastikkirurgi, utredning og operasjon av åreknuter og ØNH kirurgi på medisinsk indikasjon. Våre fagområder: • Plastikkirurgi • Øre-nese-hals • Varicer • Ortopedi • Hjerteutredning

Privathospitalet AS, Fana Medisinske Senter, Tjernveien 30, 5232 Paradis - Bergen Telefon 55 92 22 22 • mail@fanamedisinske.no • www.fanamedisinske.no


REDAKTØR

Katja Løvik katja.lovik@gmail.com

Dommen fra Grimstad Utredningen fra Grimstadutvalget, oppnevnt av Kunnskapsdepartementet, har kommet med en rekke anbefalinger om studieplasser i medisin i Norge. Jeg vil benytte anledningen til å kommentere et par. Rapporten konkluderer med anbefalingen om at det må utdannes 440 flere leger i Norge hvert år, begrunnet i ambisjonen om at 80% av legene landet selv trenger skal utdannes her. Plassene bør være implementert innen høsten 2027. Dette gjelder på kort sikt; i henhold til WHO-koden for rekruttering av helsepersonell burde utdanningskapasiteten dekke hele landets behov. Utvalget ønsker samtidig å redusere Låne­ kassestøtten til norske studenter som studerer utenlands i takt med økningen av plasser i Norge. Hanna Flood er leder av ANSA, foreningen for norske studenter i utlandet, og mener forslaget er et hån mot studentene. «Dette er gode studentar som jobbar like hardt som andre for å bli dyktige legar. No seier utvalet, med vilje eller ikkje, at dei er mindre verdt enn dei som studerer i Noreg,» sier hun til NRK. Utvalget har en delt oppfatning i synet på om flere enn dagens fire norske universiteter skal gis anledning til å tildele graden cand.med. Stavanger har vært på banen lenge, men kan ikke undervise basalfag selv. De som er kjent i Sentral­ blokken og på Bygg for biologiske basalfag vet godt at studenter allerede sitter i trappene, og at UiB ikke kan ta imot en skokk studenter fra UiS i tillegg. Utvalget anbefaler likevel at inntil 70 studenter kan inngå i et tre-parts-samarbeid kalt «UiB-UiS-SUS» hvor deler av utdanningen tas i Bergen og deler i Stavanger. Utvalget har vurdert at Helse Sør-Øst har størst potensiale for økning, ut fra dagens antall studie­ plasser per 100.000 innbyggere. Oslomet åpner

for at de kan starte profesjonsutdanning på sitt flunkende nye universitet, så får vi se hvem som skal ta seg av basalfagene der. Bedre finansiering av praksisstudier i både primærog spesialisthelsetjenesten trekkes frem som viktige rammevilkår i utredningen. I tillegg er det et eget punkt hvor utvalget anbefaler at kommunehelsetjenesten benyttes mer som læringsarena i medisinstudiet. Praksis er noe av det aller viktigste for å forberede seg på arbeidslivet som lege, og det er på høy tid at kommunehelsetjenesten får en plass i utdanningen. Gode finansieringsordninger gir også økt kvalitet på praksisveiledningen og tilbudet i helsetjenestene. Etter å ha lest rapporten er det et stort og selv­ følgelig hjertesukk jeg sitter igjen med, som jeg håper regjeringen vil huske på i behandlingen av Grimstadutvalgets utredning. Uten flere LIS1-­ stillinger blir anbefalingene om flere norske studieplasser i medisin et kvelertak på en allerede stram karrierevei. 200 nye stillinger er for lite. Vel og bra med flere nyutdannede leger, men ikke tett igjen den snevre LIS-flaskehalsen! Kilder: https://www.nrk.no/hordaland/legestudentar­-­ som-rine-_23_-kan-miste-studiestotte_-_-det-erveldig-urettferdig-1.14716916 https://khrono.no/grimstadutvalget-medisinmedisinutdanning/curt-rice-skal-diskuteremedisinutdanning-pa-oslomet/407430 Studieplasser i medisin i Norge (www.regjeringen.no)

nr. 3 · 2019 — paraplyen

5


ALLMENNLEGEN

Landsstyremøtet 2019 – noen inntrykk Jeg representerer allmennlegeforeningen region vest i legeforeningens landsstyre, og deltok på årets møte i Kristiansand. Jeg vil gjerne dele noen inntrykk derfra med Paraplyens lesere. Øivind Wesnes Tillitsvalgt, Allmennlegeforeningen Hordaland owesnes@broadpark.no

Årets landsstyremøte var preget av fastlegekrisen, naturlig nok. Det er nå stort sett enighet mellom legeforeningen og myndighetene om at det er et stort behov for betydelig flere fastleger. Mangelen på kompetente allmennleger er blitt forsterket pga. de nye forskriftene i primærmedisin, for legevakt, kompetanse og spesialisering. Situasjonen for nyutdannede leger ble livlig diskutert. Det er en ressursmangel i helsevesenet totalt sett. Dette gir seg utslag på flere områder. Det er et stort etterslep ved landets sykehus mht. vedlikehold og mye gammelt utstyr. Flere sykehus har sterkt behov for oppussing og oppgradering. Videre klarer ikke landet å utdanne tilstrekkelig med leger, men er nå avhengig av å importere ferdig utdannede legespesialister fra andre land. Spesialistutdanningen i Norge er altså ikke dimensjonert ut fra dagens behov. Dette er et paradoks, siden nyutdannede leger ikke kommer seg inn i spesialiseringsløpet pga. manglende LIS-stillinger (turnuslegestillinger). Det er mange forslag for å løse dette, både fra Helsedirektoratet og Legeforeningen. 200 nye LIS1-stillinger står allerede som et krav. I tråd med dette har de fire viktigste satsingene i 2018 vært følgende: fastlegene, arbeidsmiljø på sykehus, medisinstudentene og spesialistutdan-

6

paraplyen — nr. 3 · 2019

DET ER ET STORT ETTERSLEP VED LANDETS SYKEHUS MHT. VEDLIKEHOLD OG MYE GAMMELT UTSTYR. FLERE SYKEHUS HAR STERKT BEHOV FOR OPPUSSING OG OPPGRADERING.

ning. Det står fortsatt mye arbeid igjen på alle disse feltene, så foreningen jobber videre for å bedre situasjonen for alle leger. En annen viktig post på programmet var årets valg på president og nytt sentralstyre. Dette var som alltid en spennende prosess. Men det ble et godt valg, og Marit Hermansen, allmennlege, ble gjenvalgt som president ved akklamasjon. Det nye sentralstyret består av følgende: Anne Karin Rime (Of, visepresident), Geir Arne Sunde (Of), Marit Karlsen (Af), Nils K. Klev (Af), Kristin Utne (Ylf),


ALLMENNLEGEN

Clara Bratholm (Ylf ), Ole J. Bakke (LSA), Frøydis Olafsen (PSL). Et tema som alltid engasjerer landsstyret, og blir grundig diskutert, er legeforeningens arbeidsprogram. 2019 var intet unntak. Selv om arbeidsprogrammet var sendt ut til høring i hele foreningen, kom det likevel inn 27 nye forslag i løpet av møtet. Jeg vil nevne noen stikkord fra debatten, et helt personlig utvalg: Det bør satses enda sterkere på å unngå overdiagnostikk og overbehandling. Det jobbes stadig med å redusere listelengde for fastlegene, men det må gis økonomisk kompensasjon når listen blir kortere. Slik situasjonen har utviklet seg, har mange fastleger redusert listene sine de siste årene. Dermed har legene gått betydelig ned i inntekt, på tross av at arbeidsmengden har økt.

Det er viktig for fastleger og leger på sykehus at ansvar- og oppgavefordelingen mellom førsteog annenlinjetjenesten presiseres bedre enn i dag. Dette må skje i samarbeid mellom leger på begge nivå. Legevakt blir vi aldri ferdige med, og i tillegg til en generell forbedring av arbeidsforholdene, må det bli et krav at legevaktsordningene i kommunene får en lokal tilpasning. Konklusjonen etter debatten var krav om styrket kapasitet og kvalitet i hele helsetjenesten, kompensasjon for listereduksjon, bedre legevakt, og bedre sosiale rettigheter for næringsdrivende. Dette var altså noen inntrykk fra årets viktigste møte i legeforeningen. Da gjenstår det bare å ønske alle en fin høst, forhåpentlig med noen glimt av sol innimellom regnbygene.

nr. 3 · 2019 — paraplyen

7


AVTALESPESIALISTEN

Rettighetsvurdering i avtalepraksis? Yngvild Skåtun Hannestad yngvild.hannestad@uib.no

Avtalespesialistene står for en betydelig del av det polikliniske offentlige helsetilbudet. I vurderingen av henvisninger skal avtalespesialistene f­­ølge prioriteringsveilederen, men slik situasjonen er i dag så blir ikke henvisning­ene rettighetsvurdert slik som i helseforetakene. Pasientene får dermed ikke noen juridisk bindende frist for oppstart av helsehjelpen. Med ønske om å integrere avtalespesialistene bedre med den øvre spesialisthelsetjenesten, har Helse- og omsorgsdepartementet gitt et oppdrag til de regionale helseforetakene om å prøve ut rettighetsvurdering gjennom konkrete pilotprosjekter. Prosjektene skal omfatte både psykisk helsevern og somatikk. Arbeidet ledes av Helse Vest RHF og skal utføres i samarbeid med Den norske legeforening, Norsk Psykologforening, Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse. Oppstart av pilotprosjektene har tatt tid, og opprinnelige frister er flyttet, men nå er det i gang piloter med tre forskjellige modeller for rettighetsvurdering. Alle helseregionene er involvert i utprøving av en eller flere av modellene. Dette er de tre ulike modellene som skal prøves ut: • Modell 1: Den enkelte avtalespesialist gis rett og plikt til å tildele pasientrettigheter

8

paraplyen — nr. 3 · 2019

• Modell 2: Rettighetsvurdering i tilknytning til en eksisterende vurderingsenhet i et helseforetak/DPS (samordnet/felles henvisningsmottak) • Modell 3: Rettighetsvurdering i et samarbeid mellom avtalespesialister i gruppepraksis Blant avtalespesialistene har det vel vært en blanding av interesse og skepsis i forhold til eventuell innføring av rettighetsvurdering. Det er ikke vanskelig å støtte en målsetning om å sikre pasientene lik rett og tilgang til behandling og å utnytte kapasiteten bedre. De forskjellige modellene som skal prøves ut vil ha forskjellige styrker og svakheter. Noe av den generelle skepsisen knytter seg til at det synes som dette kan bli en økt byråkratisering og at man er redd det skal innføres et tungrodd system som kan stjele tid


fra klinisk virksomhet. Det er utfordringer med hensyn til kommunikasjon mellom forskjellige IKT-systemer. Kostnadssiden er ikke avklart. Hvis dette skal bli en nyttig endring som kan gi bedre (og i hvert fall ikke dårligere!) tilgang på helsehjelp for pasientene, så er det noen forutsetninger jeg tenker bør oppfylles. Man må finne systemer som ikke fjerner den fleksibiliteten som ligger i de små enhetene, for eksempel muligheten til å tildele timer på kort varsel i forbindelse med avbestillinger – dette er noe som gir god utnyttelse av kapasitet. Det er stor forskjell på pasientpopulasjonene (for eksempel raskt håndterbare problemstillinger versus kronisk sykdom), hastegrader og oppfølgingstid både mellom psykisk helsevern og somatikk – og mellom de somatiske spesialitetene – slik at det er tvilsomt om «one size fits all». Det er også stor forskjell på solopraksis versus gruppepraksis mtp muligheter for håndtering av fravær mm. Og hvor skal ansvaret ligge for fristbrudd? Det er viktig at eventuell innføring av rettighetsvurdering tar hensyn til at det i den enkelte avtalepraksis ikke er noe stort system/organisasjon som kan absorbere nye eventuelt tidkrevende rutiner uten at det går ut over den kliniske kapasiteten. Det bra at flere modeller prøves ut - og kanskje skal også flere modeller tas i bruk. Jeg vil rette stor takk til de praksisene som er med på pilotene og ser frem til å høre hva man har lært av disse.

DET ER IKKE VANSKELIG Å STØTTE EN MÅLSETNING OM Å SIKRE PASIENTENE LIK RETT OG TILGANG TIL BEHANDLING OG Å UTNYTTE KAPASITETEN BEDRE.

nr. 3 · 2019 — paraplyen

9


FORSKERLEGEN

Lønnsforhandlinger og nye tillitsvalgte Det er gjennomført valg av nye tillitsvalgte leger i vitenskapelige ­stillinger (LVS) ved UiB.

Ester Kringeland stipendiat, tillitsvalgt for legeforeningen ved Universitetet i Bergen

Eva Gerdts fortsetter som hovedtillitsvalgt med Silje Skrede som vara-hovedtillitsvalgt. Ved K2 er Arleen Aune plasstillitsvalgt, Per Øyvind Enger er plasstillitsvalgt ved IBM og Nina Øyen er plasstillitsvalgt ved IGS. Nina Øyen er i tillegg avdelingstillitsvalgt, mens Ester Kringeland (undertegnede) er valgt som vara-avdelingstillitsvalgt og medlem av styret i Hordaland Legeforening. Akademikerne og staten kom til enighet i sentrale lønnsforhandlinger 28. mai. Det ble satt av 2,15 % til kollektive lokale lønnsforhandlinger med virkning fra 1. mai 2019. I år har alle Akademikerorganisasjonene vært samstemte på å bruke hele potten til generelle tillegg for å sikre lønnsutvikling for alle medlemmer. Dette har vi fått gehør for hos arbeidsgiver. De fleste medlemmer ved UiB vil dermed få hele potten utdelt som et generelt tillegg. Prosentandelen som blir utbetalt vil være 2,15% for de fleste, men kan bli noe lavere for de som fortsatt er på sitt første år som ansatt ved UiB. Disse har krav på å få en egen vurdering av lønnen sin i løpet av de første 12 månedene. Mindre justeringer kan dukke opp siden alle grunnlagstallene ikke er klare ennå. Forhandlingene blir formelt sluttført i slutten av

10

paraplyen — nr. 3 · 2019

oktober. Det blir altså ingen individuelle lønnsforhandlinger i årets lokale lønnsforhandlinger. Informasjon er lagt ut på medisinsk fakultet sine websider (akademikerne.w.uib.no). Vi vet ennå ikke når resultatet av oppgjøret blir utbetalt. For å sikre at du kommer med i de lokale lønnsforhandlingene, så er det viktig at tillitsvalgte har oppdaterte medlemslister. Våre medlemslister kvalitetssikres hos Legeforeningen og kryssjekkes med ansattlister ved Universitetet. Alle medlemmer bør sjekke at Legeforeningen har oppdaterte opplysninger om arbeidssted og stillingsbrøk. Har du spørsmål, så ta kontakt!


Følg oss på

I front på samhandling og e-helse

Med Infodoc har du alltid på plass det siste av elektronisk kommunikasjon og viktig funksjonalitet, og i skyen er journalsystemet enda raskere, mer stabilt og tryggere enn noen gang!

Azure

salg@infodoc.no

415 32 020

www.infodoc.no


Norske leger krever klimahandling nå!

Gunnar Kvåle, professor emeritus i internasjonal helse ved Universitetet i Bergen

Knut Mork Skagen, lege i spesialisering i barne- og ungdoms­ psykiatri ved St. Olavs hospital

John Gunnar Mæland, ­professor emeritus i ­s­osialmedisin ved ­Universitetet i Bergen

Over 60 kjente norske leger lanserte 13. oktober et opprop som vil bli levert Stortingets presidentskap i anledning FNs klimatoppmøte (COP25) i Santiago desember 2019. I mellomtiden inviteres leger og legestudenter til å underskrive oppropet med overskrift «Leger krever klimahandling nå!». Oppropet, som finnes på nettsiden legenesklimaaksjon.no, har på under en uke har samlet over 800 nye underskrifter landet rundt. De menneskeskapte klimaendringene er den største trusselen mot verdens folkehelse i dag. Denne tverrpolitiske legeaksjonen krever en radikal endring av Norges klima- og oljepolitikk. Som leger har vi en etisk forpliktelse til å varsle når stor helsefare truer. Klimakrisen er en helsekrise og norsk politikk forverrer den. Derfor varsler vi nå! Alt nå er det en klar økning i hetebølger som sammen med andre ekstreme værsituasjoner tar tusener av liv. Klimaendringene påvirker menneskers helse sterkt i negativ retning - både direkte, og via store endringer i økosystem og sosioøkonomiske livsbetingelser. Heteslag, underernæring, sult, diarésykdommer og andre infeksjoner forventes å øke. Vi krever at Norge stopper all oljeleting, og starter nødvendig utfasing av produksjon av olje og gass nå. For å oppfylle Norges rettferdige andel av sine klimaforpliktelser må vi kutte egne klimag-

12

paraplyen — nr. 3 · 2019

assutslipp mer enn det som ifølge FNs klimapanel er nødvendig for å begrense global oppvarming til godt under 2°C. Som et rikt oljeproduserende land har Norge en moralsk forpliktelse til å intensivere bistand til klimatilpasning og bærekraftig utvikling i lavinntektsland, slik at de blir i bedre stand til å møte de helsemessige og sosiale utfordringene som klimakrisen innebærer. Oppropet er støttet av en bred gruppe kjente leger. Blant underskriverne finner man tidligere miljøvern-, justis- og sosialminister Wenche Frogn Sellæg (H), tidligere helseminister Werner Christie (Ap), tidligere barneombud Trond Viggo Torgersen og Anne Lindboe, og andre kjente leger - blant disse, rundt 30 professorer fra ulike medisinske fagfelt. Mange leger og studenter fra Hordaland og Sogn og Fjordane har alt skrevet under. Vi håper at enda flere vil skrive under i tiden fram til oppropet skal overleveres til Stortingspresidenten.


Hva er din drøm? Å spare gir deg trygghet og muligheter til å oppnå drømmen

Ny sparerente

1,80 %

I samarbeid med Akademikerne Pluss forhandler Den norske legeforening god bankavtale for medlemmene sine. Som kunde i Danske Bank hjelper vi deg med å lage en spare- og investeringsplan som gjør at du får en fremtid å glede deg til. Våre investeringsrådgivere skreddersyr løsninger som passer din økonomi, ønsker og behov. Når og hvordan du ønsker å møte banken er opp til deg. Les mer på danskebank.no/legeforeningen


SAMFUNNSMEDISIN

Samfunnsmedisin i siget Etter noen år på 2000-tallet med stillstand i faget, er det nå en mer optimistisk vind i seilene. Samtidig er det noen lumske skjær i sjøen. Tord Moltumyr Leger i samfunnsmedisinsk arbeid tordmolt@online.no

Søsterforeningene LSA og Norsam (Norsk forening for samfunnsmedisin) hadde sine års­møter og felles seminar i Haugesund 29.-30. august. Seminarene har vært tradisjon de siste 10 år. I år var oppmøtet rekordstort, med bred deltaking fra hele landet. Et av temaene var den store fastlegekrisen vi opplever i landet, og som nå også rammer storbyene for fullt. Da er det oppløftende å høre gode historier fra kommuner og regioner der man har klart å snu trenden. Mer bruk av fastlønn i spesialistløpet synes å være en nøkkel for å få flere nyutdannede inn i allmennmedisin. Odda kommune hadde en periode bare vikarer på listene. Vi fikk høre om erfaringene med å rekruttere og beholde, og hvordan man med aktive virkemidler har fått på plass en stabil legedekning. Likevel vil det være en utfordring å holde på de gode resultatene over tid. Ellers er det en viss spenning i det samfunnsmedisinske fagmiljøet mellom den praksisnære spesialisten, gjerne representert ved kombilegens nærhet til kommune og allmennmedisin, versus den mer rendyrkede systemrettede spesialistutøvelsen. Kombilegen lever mer usikkert med de nye spesialistreglene. Og de nye større kommunene vil i mindre grad kunne ha samfunnsmedisinere på deltid. Her oppstår det også en sentrum-periferi-dynamikk som jeg tror vår forening må utforske nærmere. Den samfunnsmedisinske kompetansen til kombilegen kan ofte bli for tynn. Samtidig gir kanskje nærheten til lokalsamfunnet bedre muligheter for å utøve helsediplomati, og til å kunne finne praktiske løsninger. Kommuneoverlege Cato Innerdal i Molde har utviklet et imponerende handlingsrom i dette spenningsfeltet, med tett oppfølgning og støtte til fastlegene, og med evne til gjennomføring av bl.a. felles kvalitetsprosjekter

14

paraplyen — nr. 3 · 2019

MER BRUK AV FASTLØNN I SPESIALISTLØPET SYNES Å VÆRE EN NØKKEL FOR Å FÅ FLERE NYUTDANNEDE INN I ALLMENNMEDISIN.

mellom kommunens fastleger. Tillitsvalgtarbeid er i realiteten dugnad, og går ut over både fritid og litt arbeidstid. Økonomisk er det sjelden mer å hente enn dekning av faktiske utgifter. Det er derfor gledelig å se at våre lokale medlemmer i Hordaland har vilje til å bidra, både i nasjonale og lokale verv. På årsmøtene i Haugesund 29. august ble Terese Folgerø, kommuneoverlege i Lindås, valgt til nytt styremedlem i Norsam. Undertegnede ble valgt til nytt styremedlem i LSA, der Kristin Cotta Schønberg også fortsetter som styremedlem fra Hordaland. På LSA Hordaland sitt årsmøte i Bergen 21. august ble undertegnede gjenvalgt som tillitsvalgt for perioden 2019-2021. Smittevernlege i Askøy, Arild Iversen, er nyvalgt vara. Han erstatter Kristin som har vært vara for meg siden 2007. Det har vært veldig givende å ha Kristin på laget; ikke minst har det vært nyttig med et tillitsvalgtkorps med både kommunal og statlig representasjon. Takk for innsatsen, Kristin! Og Arild og jeg vil takke for tilliten som henholdsvis nyvalgt og gjenvalgt!


KORT VENTETID FOR UNDERSØKELSE

Unilabs har avtale med Helse Vest RHF innen radiologi, og tilbyr ­offentlig­finansierte­undersøker­der­ pasienten­kun­betaler­egenandel. Vi­har­to­institutter­i­Bergensområdet,­ og­tilbyr­MR­for­klaustrofobipasienter­ i­maskiner­med­70­cm­diameter­ved­ begge­lokasjoner.

Våre røntgenleger er spesialister innen medisinsk bildediagnostikk. Våre radiografer er spesialutdannet ­helsepersonell­innen­­medisinsk­radiografi. Kontakt Regionsansvarlig for kundeoppfølging i Bergen. June Wilhemsen: june.wilhemsen@unilabs.com

Bergen Sentrum: MR • CT • Ultralyd • Røntgen Lagunen Helsepark: MR • Røntgen Unilabs Røntgen Bergen Småstrandgaten 3 (Xhibiton-senteret), 5014 Bergen

Unilabs Røntgen Lagunen Laguneveien 9, 5239 Rådal


ARBEIDSMEDISIN

Me sit i samme båt, det er viktig at me ror i samme retning Hausten er i skrivande stund tilbake, med regnbyger og vindkast i skjønn forening. Det er viktig å stoppe opp litt - trekke pusten og kjenne etter. Me er på lading, me restituerer, me skaper energi i oss sjølve og for framtida, så hugs påfyll av godt kosthald og kvile med god kvalitet innimellom «slaga» i legekvardagen.

Anne Kristine Jordal Tillitsvalgt, Norsk arbeidsmedisinsk forening Bedriftslege, Framo AS akj@framo.no

De som fagorganiserte er vår viktigaste røyst. Denne gongen gjaldt det likebehandling ved kursdeltaking. Regionalt utdanningssenter ved kvar av dei fire regionale helseforetaka tok frå 1. mars over det administrative kursansvaret for spesialistutdanninga innan sjukehusspesialitetane. Ei vaken medkollega her i Vest oppdaga urettferdigheta rimeleg raskt - dei av oss som ikkje var tilknytta helseforetak måtte betale dobbel kursavgift. Dette vart løfta via fagaksen NAMF/NFAM til legeforeninga sentralt, og legeforeninga sentralt krevde at denne forskjellsbehandlinga vart endra. Det førte til ei endring: dei fire regionale utdanningssentrene vil praktisere ein og samme kursavgift for alle deltakere på eit gitt kurs uavhengig av arbeidsstad. For NAMF/NFAM sin del er kursverksemda sitt ansvar overført til Regionalt utdanningssenter Nord. Så kjære medlemmer, hald oss orientert om erfaringane (påmelding, informasjon, forhåndsgodkjenning, dekning av opphald, reise og diett, relevant innhald i kurset for arbeidsmedisinere m.v.) ved dei ulike kursa slik at me får ein god samhandling og dialog med kursarrangør.

16

paraplyen — nr. 3 · 2019

DET VIKTIGSTE ER AT FAGAKSEN SER DEI ULIKE REGIONALE OG LOKALE UTFORDRINGANE DEN EINSKILDE KAN HA I DET VIDTOMFAVANDE FAGFELTET VÅRT SOM TRULEG KREV ULIKE TILTAK AVHENGIG AV KVA EKSPONERINGANE ER.

Når det gjeldt BHT-rapporten «Hva bør skje med BHT» ligg den fortsatt i departementet. I møtereferat fra styret står det at valg av strategi


ARBEIDSMEDISIN

for videre arbeid diskuteres på neste styremøte (16.09.2019). Fleire av oss følger spent med dette. Mange arbeidsmedisinere la ned mykje arbeid i denne høringa for å bli høyrt og få fram korleis oppgåva med å forebygge og behandle sjukdomar og skader som oppstår i arbeidslivet blir forvalta. Det viktigste er at fagaksen ser dei ulike regionale og lokale utfordringane den einskilde kan ha i det vidtomfavande fagfeltet vårt som truleg krev ulike tiltak avhengig av kva eksponeringane er.

Brynjar Jakobsen frå Hordaland er no nytt styremedlem i NAMF frå 01.09 - gratulerar! Laila Torp er fungerende leder NAMF og ledar NFAM. Møtereferat blir fortløpande lagt inn på NAMF sine heimesider. Me oppfordrar alle til å ta ein kikk innom dei nye sidene: https://beta. legeforeningen.no/foreningsledd/yf/norsk-arbeidsmedisinsk-forening/.

nr. 3 · 2019 — paraplyen

17


UNIVERSITETSLEGEN

Nytt frå Fagområde for allmennmedisin, UiB Steinar Hunskår Faggruppe for Allmennmedisin (ALFA) Steinarhunskar@uib.no

KONKURRENTAR OG GODE VENER!

Dei allmennmedisinske miljøa ved dei fire medisinske fakulteta møtes kvart år til eit allmennmedisinsk universitetsmøte. Dette er ein tradisjon som går heilt tilbake til 1970-talet, då institutta var under oppbygging. I starten var møtene oftast på Utstein kloster i Rogaland, medan dei etter kvart har sirkulert mellom studiestadane. Her møtes fast tilsette og stipendiatar, men også dei allmennmedisinske legeforeiningane er representerte. Føremålet med møtene er gjensidig informasjon, men også diskusjonar med tanke på felles løysingar på felles problemstillingar innan undervisning og forsking. Sjølv om desse miljøa er konkurrentar både om personar, prosjekt og pengar, er det meir som sameinar enn som skiljer. Miljøa har vore i stand til både å fordele interessefelt mellom seg og samarbeide om store nasjonale prosjekt, samstundes som ein har konkurrert om forskingsmidlar. Eksempel på godt samarbeid er felles søknadar om nasjonal allmennmedisinsk forskarskule og PraksisNett, som begge ga store tildelingar frå Forskingsrådet. Eksempel på konkurranse der bergensmiljøet vann fram med sine prosjekt, er NOKLUS og SKIL. Årets møte vart nyleg halde i regi av Universitetet i Oslo. Her diskuterte ein mellom anna korleis ein kan auke kvaliteten på doktoravhandlingar, legeforeninga si rolle i å betre faget sin plass i grunnutdanninga, og korleis nye nasjonale for-

18

paraplyen — nr. 3 · 2019

skrifter og retningslinjer påverkar legeutdanninga, også i allmennmedisin. KIRSTI MALTERUD 70 ÅR

Professor, seniorforsker og tidligere fastlege Kirsti Malterud fylte i høst 70 år og gikk over i pensjonistenes rekker etter en lang forskerkarriere ved Universitetet i Bergen og Allmennmedisinsk forskningsenhet. Kirsti Malterud har vært en viktig og sentral person i det allmennmedisinske forsknings- og undervisningsmiljøet i Bergen i mer enn 30 år. Hun ble førsteamanuensis i allmennmedisin ved UiB fra 1987 og professor fra 1992. Hun tok doktorgrad ved UiB i 1990 på en kvalitativ studie om møtet

FØREMÅLET MED MØTENE ER GJENSIDIG INFORMASJON, MEN OGSÅ DISKUSJONAR MED TANKE PÅ FELLES LØYSINGAR PÅ FELLES PROBLEMSTILLINGAR


mellom allmennlegen og kvinnelige pasi­enter. I nesten hele sin karriere var hun allmennlege og fastlege på deltid, og hun har vært spesialist i allmennmedisin siden 1985. Hun har mottatt en rekke priser, inkludert den store nordiske forskningsprisen i allmennmedisin (1996), Nidarosprisen (2011) og Kvinnehelseforskningsprisen (2017). Hun har veiledet mer enn 25 kandidater til doktorgrad. Malterud har vært ledende i utviklingen og bruk av kvalitative forskningsmetoder i medisinsk forskning. Hun har vært særlig opptatt av problemstillinger omkring klinisk kommunikasjon, uforklarte helseplager hos kvinner og kronisk sykdom. I sin tilnærming har hun lagt vekt på å mobilisere pasientens positive krefter. I tillegg til flere hundre forskningsartikler har hun publisert en mengde bokkapittel og drevet utstrakt populærvitenskapelig virksomhet. Hun har skrevet en rekke bøker om kvalitative forskningsmetoder, den siste nylig utgitt på et engelskspråklig forlag. ALLMENNMEDISIN OG MIGRASJONSHELSE

Førsteamanuensis i allmennmedisin ved UiB, Esperanza Diaz, har gitt ut verdens første bok på engelsk om migrasjonshelse til bruk i allmennpraksis. Under den årlige Europa-konferansen for allmennleger, WONCA Europe Conference, som ble avholdt i Bratislava i sommer, sto førsteamanuensis Esperanza Diaz på stand og signerte sin ferske bok om innvandrerhelse, Migrant Health: A Primary Care Perspective, utgitt på forlaget Taylor & Francis. Det var den eneste bok­presentasjonen blant de 2000 fremmøtte legene fra hele verden. Diaz har skrevet boken sammen med Bernadette Kumar, tidligere direktør ved Nasjonal kompetanseenhet for migrasjon og minoritetshelse (NAKMI). Boken inneholder mange praktiske råd for hvordan man kan takle den kulturelle forskjellen mellom lege i primærhelsetjenesten og pasient med innvandrerbakgrunn. Den er organisert i aldersforløp fra barn til eldre innvandrer, og ulike kliniske utfordringer legen kan møte i de ulike aldersgruppene. Leger tilbys konkrete tips for hva man bør tenke på i møte med innvandrere. Det

er ei bok basert på erfaring, men også forsknings­ basert og dermed velegnet for undervisning. PH.D.: FØLGJER AV GIARDIA-UTBROTET 2004

22. august 2019 disputerte Sverre Litleskare for ph.d.-graden ved UIB med avhandlinga: ”Longterm complications following an outbreak of giardiasis”. Avhandlinga syner at mange av pasientane som vart råka av Giardia-smitte i Bergen i 2004 har komplikasjonar så lenge som ti år seinare. I 2004 vart vasskjelda Svartediket forureina med Giardia lamblia, og kanskje så mange som 5000 personar vart sjuke. Studiane viser at gjennomgått infeksjon hadde samanheng med opplevd matintoleranse tre år seinare. Vidare fann ein at 43% med tidlegare infeksjon hadde mageplager sams med irritabel tarmsyndrom ti år seinare, medan 14% blant dei som ikkje var smitta hadde slike plager. Personar med gjennomgått infeksjon hadde noko lågare livskvalitet enn dei utan, ti år seinare. Det såg ut til at den lågare livskvaliteten i stor grad var forklart av samtidig førekomst av irritabel tarmsyndrom og spesielt kronisk ­utmatting. Sverre Litleskare (f. 1983) er utdanna lege frå UiB i 2011. Han tek spesialisering i allmennmedisin og er sjukeheimslege i Bergen. Hovudrettleiar har vore professor Guri Rørtveit ved UiB, medrettleiar har vore Knut-Arne Wensaas, NORCE. NORDISK FORSKERPRIS TIL GURI RØRTVEIT

Professor i allmennmedisin Guri Rørtveit er tildelt The Friederichs Nordic Prize for 2019. Prisen deles ut annethvert år til en internasjonalt anerkjent forsker i allmennmedisin, som har produsert forskning av høy kvalitet. Prisen er en anerkjennelse av forskning på høyt nivå i allmennmedisin. Det er en tradisjon at prisen deles ut på Nordic Congress of General Practice (NCGP), nå sist på konferansen i Ålborg i juni 2019. Prisen er på DKK 100 000. Guri Rørtveit er professor i allmennmedisin og instituttleder ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin (IGS).

nr. 3 · 2019 — paraplyen

19


STUDENTEN

Kvalitet i høyere utdanning Arisha Nawaz leder Nmf Bergen

Helse Vest arrangerer i høst sin første regionale utdanningskonferanse den 21.-22. november i Bergen. Jeg har vært studentrepresentant i program­ komiteen for denne konferansen, der vi har ­diskutert stort og smått knyttet til kvalitet i høyere utdanning. Temaer som ble tatt opp under møtene var knyttet til praksis i studiet, teknologi i undervisningen og et helsevesen i stor endring. Diskusjonen om undervisning var spesielt spennende. Ved å utnytte dagens digitale muligheter innenfor undervisning på en fornuftig måte vil man kunne stimulere studentene til å lære bedre. Undervisningsformer der man aktiviserer og inkluderer studenter har vist å være mer effektive enn undervisningsformer der studenter sitter passivt og lytter. Digitalisering kan innlemmes på forskjellige måter. Et ønske blant mange studenter har vært videoopptak av forelesninger. Hvor mange vil møte opp til forelesning kl. 08.15 når man vet at en videoforelesning blir lagt ut i etterkant? Den tradisjonelle undervisningsformen hvor man møtes ansikt til ansikt er viktig å bevare av mange grunner. Her får studentene en unik mulighet til å delta i dialog med foreleser og andre studenter. Hvor mye studentene får med seg fra 3x45 minutters forelesninger en mandag morgen kan man forøvrig stille spørsmål ved. Derfor er det så viktig å inkludere studentene når man først skal samle alle hver morgen. Her er det viktig å finne en god balanse. Uavhengig av metoden som blir brukt, krever god digital undervisning god pedagogikk. Det er alltid en reell fare for å miste studenten både ved bruk av tavleundervisning og powerpoint.

20

paraplyen — nr. 3 · 2019

UAVHENGIG AV METODEN SOM BLIR BRUKT, KREVER GOD DIGITAL UNDERVISNING GOD PEDAGOGIKK.

Man ser dessverre litt for ofte at undervisere mangler grunnkompetanse, og kunnskap om hva læring grunnleggende er. Det har vært en økende etterspørsel etter fancy utstyr, men pedagogisk kompetanse må ligge i bunn og skape læring, og universitetene må sette et større fokus på dette. I tillegg er studentmedvirkning en rettighet til de som faktisk mottar utdanningen. Det bør være muligheter for å bli med på å forme utdanningen vår. Nmf Bergen skal forhåpentligvis i år prøve å ordne et system for studentevaluering av forelesninger ved studiet. Dette har Oslo allerede satt i gang, og har gode erfaringer med. Jeg synes det er flott at Helse Vest ønsker å fokusere på den viktige rollen utdanning har å si for fremtiden, og ønsker å fremme det faglige nivået på utdanning av helsepersonell i regionen. Jeg ser frem til å høre mer i november, og oppfordrer alle ansatte i Helse Vest som arbeider med utdanningsrelaterte spørsmål om å delta. Vi sees!


Egen praksis midt i sentrum av Bergen? Magnus & Co as leier nå ut i 4 etasje i Nygårdsgaten 4, like ved Byparken, med plass til 2-3 legespesialister. Lokalene blir levert nyoppusset, med tilhørende venterom og lab. Fellesareal består av kjøkken, spiserom / møterom og garderobe med dusj og varmekabler. Vi er imøtekommende, fleksible og hjelper deg å løse de eventuelle spesielle behovene du måtte ha for din praksis.

Ta kontakt for mer informasjon. Magnus & Co AS • Post@magnusco.no • 55 100 200

Magnus & Co. A/S

VELKOMMEN TIL

Juletrefest Store og små er velkommen i Legenes Hus, Kalfarveien 37

SØNDAG 12. JANUAR 2020 KLOKKEN 17-19. Enkel bevertning til voksne og barn. Tryllekunstner underholder og vi går rundt juletreet…og kanskje kommer nissen?

HILSEN HORDALAND LEGEFORENING Ingen påmelding eller betaling

nr. 3 · 2019 — paraplyen

21


YNGRE LEGER

Hva er en legespesialist? Yngvar Lunde Haaskjold foretakstillitsvalgt YLF

De siste årene har det, spesielt på universitetssykehusene, blitt flere og flere leger som faller inn under kategorien legespesialist. Det er fortsatt en del forvirring rundt legespesialistrollen, både blant legene og på arbeidsgiversiden. I Overenskomstens del A2 står det: «Legespesialist-kategorien er ment for en begrenset overgangsperiode, etter at lege er godkjent spesialist og før lege er ansatt i en stilling som overlege. Det er ikke anledning til å lyse ut stilling som legespesialist. Legespesialist- kategorien forbeholdes lege i spesialisering som blir ferdig spesialist i den faste stillingen som lege i spesialisering. Spekter og Legeforeningen skal jevnlig drøfte hvorvidt intensjonen i disse forutsetningene er oppfylt.» Mange legespesialister opplever å være i et slags limbo mellom LIS- og overlegesjiktet, hvor både rettigheter og arbeidsoppgaver er uavklarte. Det som er sikkert er at legespesialister skal ha de samme rettighetene som overleger når det gjelder opptjening til overlegepermisjon og kurs jamfør overenskomsten del A2 §4.2. Lønnen til en legespesialist er lavere enn for overleger, men høyere enn LIS-kategoriene. Spekter og Legeforeningen har ikke definert nøyaktig hvilke arbeidsoppgaver legespesialisten skal ha. Arbeidsgiver kan definere arbeidsoppgavene til sine ansatte gjennom sin styringsrett. Det vil si at en legespesialist i teorien kan måtte fortsette som forvakt selv om den ikke lenger er LIS. Dette er sjelden en utfordring i praksis. Det som er utfordringene er grenseoppgangen mot overlegearbeid. Siden avtaleverket er uklart, har en ved enkelte anledninger sett at legespesialister gjør reine overlegeoppgaver som bakvaktarbeid, vurdere henvisninger og veilede LIS. En har med

22

paraplyen — nr. 3 · 2019

MANGE LEGESPESIALISTER OPPLEVER Å VÆRE I ET SLAGS LIMBO MELLOM LISOG OVERLEGESJIKTET

dette i praksis skapt en klasse med rimelige overleger. Dette bryter med intensjonen i tariffavtalen og bør føre til at legespesialisten heller ansettes som overlege, evt. i et lovlig overlegevikariat. Forhåpentligvis vil helseforetakene dimensjonere spesialistutdanningen slik at det er en rimelig balanse mellom nyutdannede spesialister og naturlig avgang på overlegesiden. En akkumulering av legespesialister med uavklarte arbeidsoppgaver og ansvar, vil verken arbeidsgiver eller legegruppen være tjent med. Dette kan danne grobunn for uro og misnøye i kollegiet, spesielt hvis legespesialistrollen tolkes forskjellig innad i samme enhet eller mellom avdelingene, noe en ser tegn til allerede i dag.


PRESENTASJON AV STYRET

Presentasjon av styret i HLF 2019-21

ANNE KRISTINE JORDAL

Jeg tok utdannelsen min på Universitetet i Bergen, og dro siden til Tromsø/Kvænangen hvor jeg hadde turnustjeneste og arbeidet som kommunelege fra 2000-03. Siden har jeg jobbet mange ulike steder, blant annet som fastlege på Lindås fra 2005-10 og som bedriftslege på Statoil Mongstad 2010-13. Er nå bedriftslege i Framo AS. Har sittet i HLF-styret som tillitsvalgt for NAMF siden 2015. Sitter også i landsrådet i Norsk Arbeidsmedisinsk forening. Jeg mener at man - uavhengig av system og rammevilkår – bør arbeide på tvers av yrkesprofesjoner for å bevare autonomien og integriteten til legestanden. Opptatt av legers arbeidsvilkår og autonomi. Dette henger uløselig sammen med god utøvelse av faget, og med det, trygg pasientbehandling i alle ledd.

ANNE LAUE

Dette er min tredje periode som årsmøtevalgt i styret i HLF. Jeg har vært lokaltillitsvalgt i 2 perioder og leder av kurskomiteen i 7 år. Jeg har vokst opp i Bremen og studert i Kiel (og et vintersemester i Wien). Tok en tysk doktorgrad (i Kiel) på arbeidsbetingelser og trivsel av allmennleger i 1999. Nå har jeg jobbet som fastlege på Frekhaug siden 1998, blitt etter hvert spesialist i allmennmedisin og trives fortsatt med det! Jeg har samtidig arbeidet som praksiskonsulent på Haraldsplass Diakonale Sykehus siden 2008.

TORD MOLTUMYR

Jeg har nå begynt i min 7. periode som styremedlem i HLF og fylkestillitsvalgt for LSA. Jeg er cand.med. fra UiB 1993 og spesialist i allmennmedisin fra 2001. Fra 1995 har jeg jobbet i Meland kommune som fastlege, fra 2000 som kommuneoverlege i kombinasjon med ulike lederstillinger. Siden 2017 også kommuneoverlege i Radøy. Fra 1. januar 2020 går jeg over i ny stilling i nye Alver kommune som tjenesteleder for helsetjenesten. Jeg er medlem i landsrådet i LSA og har siden 2015 representert HLF i landsstyret i Dnlf. I HLF har jeg siden 2015 hatt ansvaret for økonomistyringen. Fra 2019 er jeg medlem i styret i LSA. Jeg er spesielt opptatt av samhandlingsspørsmål mellom sykehus og kommuner. Min ambisjon i HLF-styret er å bringe inn det samfunnsmedisinske perspektivet i arbeidet, og å bidra til gode og opplyste interne diskusjoner. Sammen med de andre yrkesforeningene i styret har vi ansvar for å arbeide for en fortsatt samlet og kraftfull legeforening.

nr. 3 · 2019 — paraplyen

23


PRESENTASJON AV STYRET

AINA NÆRØ KRISTENSEN

Jeg jobber som overlege ved Radiologisk avdeling på Haukeland Universitetssjukehus. Jeg er utdannet i Bergen og jobbet noen år som fastlege i Sogn og Fjordane før jeg startet med spesialisering i radiologi. Jeg har vært varaforetakstillitsvalgt for Overlegeforeningen i Helse Bergen siden 2015, og har hatt verv i Hordaland legeforening i perioden 2015-2017. Har en av Hordalands plasser i Ofs landsråd og er representant for Of i landsstyret. Som tillitsvalgt vil jeg være med å bidra til at vil har gode arbeidsforhold og -vilkår. For meg er det viktig at legene på ulike måter engasjerer seg i hvordan vi vil at sykehusene skal være nå og i fremtiden, både som arbeidssted og behandlingsted.

ARISHA NAWAZ

Jeg ble ferdig utdannet gynekolog i 2011 og siden 2012 har jeg vært i avtalepraksis i Bergen sentrum. Jeg stortrives i en gruppepraksis med 2 andre gynekologer og 2 revmatologer på Bryggen. Jeg har også tidligere vært styremedlem i HLF da jeg var regionstillitsvalgt LVS og på KK hadde jeg en periode som YLF plasstillitsvalgt. Jeg har siste 4 år vært vara PSL Hordaland og er leder for PSLs forskningsutvalg. Jeg er også PSL sin representant i Legeforeningens Kvalitetsfond. Fra 2018 sitter jeg i styret i Norsk Gynekologisk forening og er medlem i Spesialitetskomiteen for Fødselshjelp og kvinnesykdommer. I Filosofisk Poliklinikk har jeg vært styremedlem siden 2002.

YNGVAR LUNDE HAASKJOLD

ved Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssjukehus. Representerer Yngre Legers Forening (YLF), og har vært foretakstillitsvalgt for YLF i Helse Bergen siden 01.09.18.

36 år gammel, opprinnelig fra Stord. Studerte medisin ved Univeristetet i Bergen og ble uteksaminert i 2011. Er lege i spesialisering i indremedisin og nyresykdommer og er ansatt

24

YNGVILD SKÅTUN HANNESTAD

23 år gammel jente opprinnelig fra Oslo, som nå går tredjeåret ved medisinstudiet på UiB. Dette er mitt andre år som tillitsvalgt i Nmf Bergen! Å sitte i Nmf-styret er kjempehyggelig og engasjerende. Det er utrolig stas å få tilliten og bli valgt som leder for denne perioden. Jeg ser frem til å jobbe med det fantastiske lokallaget vi har i år! I tillegg er jeg økonomiansvarlig i MedHums sentralstyre for perioden 2019/2020. MedHum er et av Nmfs største prosjekter, og en av mine hjertesaker. Andre hjertesaker er gode lønns- og arbeidsvilkår for medisinstudenter, i tillegg til et økt fokus på global helse.

paraplyen — nr. 3 · 2019


PRESENTASJON AV STYRET

ARLEEN AUNE

Jeg er oppvokst i Bergen og tok medisinstudiet her. Jeg var et halvt år i Hardanger i distriktsturnus, men lengtet fort tilbake til storbylivet og har nå unnagjort 4 år av indremedisinsk spesialisering på Haukeland sykehus. For tiden jobber jeg på Lungeavdelingen. Jeg har vært aktiv i YLF siden våren 2015 og syns det er spesielt viktig å sikre en forsvarlig arbeidsbelastning. I Hlf-styret er jeg valgt inn av årsmøtet.

ESTER KRINGELAND

Jeg er spesialist i indremedisin og under spesialisering i kardiologi. Etter at jeg ble uteksaminert fra Universitetet i Bergen i 2008 har jeg primært jobbet som lege i spesialisering på medisinsk avdeling ved Haugesund Sykehus og senere ved Hjerteavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus. I 2018 ble jeg PhD stipendiat ved Universitetet i Bergen. Jeg er vara-avdelingstillitsvalgt for medlemmer av Legeforeningen ved UiB.

ØIVIND WESNES

Jeg har jobbet som allmennlege siden 1983, hele tiden i de samme kontorene i Nygårdsgaten 4, og sammen med kollega Axel Heienberg. Jeg har dermed fått med meg flere måter å organisere allmennlegetjenestene på. Da vi startet, måtte man ha en anbefaling fra kommunen for å få etableringstillatelse. Den gangen levde vi av egenandelene og refusjonen. Etter kort tid ble drifttilskuddmodellen innført, klasse 1, 2 og 3, og i årenes løp hadde vi årlige forhandlinger med Bergen kommune for å få riktig driftsklasse. De siste årene har jeg altså vært «fastlege» med et personlig listeansvar. Siden 2013 har vi utvidet vår tolegepraksis kraftig, og

GUNNAR RAMSTAD

62 år gammel, fastlege. Har arbeidet i 36 år ved Fana Legekontor. Nå inne i min tredje periode som leder av Hordaland legeforening. Har til sammen vært 18 år i styret i HLF, fordelt på 3 perioder. Har over en periode på 30 år hatt sammenhengende tillitsverv i legeforeningen, lokalt og sentralt. Tillitsvalgtarbeidet er svært givende og fører til kontakt med flotte kolleger over hele landet, innen mange fagfelt. Slike kollegiale kontakter har vart over mange år, og viser at tillitsvalgtarbeidet gir mye mer enn det koster.

vi er nå 5 fastleger i kontorfellesskap. Siden ca. 2003 har jeg vært tillitsvalgt for Allmennlegeforeningen i Hordaland, og dermed sittet som allmennlegerepresentant i HLF sitt styre. Av samme grunn har jeg også vært medlem i Allmennlegeforeningens Landsråd, og også sittet som AF region vest sin representant i Legeforeningens landsstyre. I mange år har jeg fungert som sekretær for HLF sitt styre; en oppgave vår organisasjonskonsulent har overtatt høsten 2017.

nr. 3 · 2019 — paraplyen

25


Cox kommunikasjonsbyrå

ÅRSRAPPORT MAGASIN RÅDGIVNING DESIGN WEB

Se vårt utvalg på swm.no

ARBEIDSTØY OG TEKSTILER

TIL HELSE- OG OMSORGSARBEIDERE

55 94 52 00 26

paraplyen — nr. 3 · 2019


Hordaland legeforening Avdelingsleder

Øyrane legesenter

LEGEFORENINGEN.NO/HORDALAND

Sogn og Fjordane legeforening JAN OVE TRYTI Sogndal legesenter Tlf. kontor: 57 62 97 00 Tlf. privat: 91 77 37 98 jan.ove.tryti@sogndal.kommune.no

Sunnfjord medisinske senter

LEGEFORENINGEN.NO/SOGNOGFJORDANE

Øystein Christiansen og Jan Wimpelmann gir seg etter mange år som støttekollegaer. Takk for innsatsen! 27


Returadresse: Cox Bergen Kong Christian Frederiksplass 3, 5006 Bergen

Henvis pasienten din til Aleris i Bergen! Vi har offentlige avtaler* innen: MR • CT • Ultralyd • Røntgen • Gastrokirurgi • Ortopedi

Privat tilbud: Gastrokirurgi • Ortopedi • Kardiologi • Rygg- og nakkekirurgi • Røntgen Øre-nese-hals • Gynekologi • Nevrologi • Hud • Revmatologi • MR CT • Allmennmedisin • Plastikkirurgi • Ultralyd • Beinmassemåling Mammografi • Utredning for slankeoperasjon • Vaksinasjon

Kort eller ingen ventetid! Røntgen: 22 43 43 43 Medisinsk senter, Bergen Storsenter: 55 59 99 99 Sykehus Nesttun: 55 11 80 80 * Pasienter betaler kun egenandel ved offentlig avtale. Henvisninger kan sendes elektronisk via Norsk Helsenett. Ansvarlig lege: Per Kvandal