EIDSVOLD 1814
Med historien i ryggen Tekst Nina Blågestad Foto Stortingsarkivet/Teigens Fotoatelier AS.
Siden 1885 har det berømte bildet hengt i Stortingssalen som minne om de viktige dagene for 200 år siden. Bli bedre kjent med Norges mest kjente historieskildring, maleriet «Eidsvold 1814».
D
et er kanskje Norges mest avbildede maleri, der det henger bak Stortingets talerstol. Den fire meter brede historieskildringen viser øyeblikket da nasjonen ble født og Norge fikk sin egen grunnlov. Mang en stortingsrepresentant har hvilt øynene på oljemaleriet, som skal minne dagens politikere på arven fra Eidsvoll i 1814. Maleriet oser av historie og symbolikk. Norges nasjonalmaleri Det monumentale oljemaleriet er 285 cm høyt og 400 cm bredt. Det viser eidsvollsmennene i Rikssalen under de viktige dagene for 200 år siden. Foran står Grunnlovens far, Christian Magnus Falsen, mens han leser opp grunnlovsutkastets siste paragraf 11. mai 1814. Ved siden av ham sitter sorenskriver Christie. I maleriet kan rundt 70 av Riksforsamlingens 112 medlemmer identifiseres. Kjent maleri – ukjent kunstner Selv om maleriet er kjent, er kunstneren bak mer ukjent. Oscar Arnold Wergeland (1844-1910) malte bildet på bestilling for akkurat denne plasseringen i Stortingssalen, 70 år etter dagene på Eidsvoll. Han gjorde intervjuer og studerte dagbøker for å få det mest mulig korrekt. Selv hadde han familiær tilknytning til eidsvollsmennene, farfarens bror, Nicolai Wergeland, står i døråpningen. «Eidsvold 1814» er Wergelands mest kjente maleri. Lite rom – stor betydning Det 72 kvadratmeter store rommet Rikssalen i Eidsvollsbygningen er kanskje Norges mest berømte rom. Her i andre etasje ville eieren Carsten Anker ha festsal, og rommet var langt fra ferdig da det ble bestemt at det skulle brukes til riksforsamling. Rommet er smalt, med store vinduer i hver ende, og ble provisorisk innredet med benker og podium. Veggene ble malt hvite med enkel dekor, Carsten Ankers malerisamling hengt opp og veggene pyntet med granbar og hvite draperier. Reparere, rekonstruere, konservere Husets eier Carsten Anker gikk konkurs, og Rikssalen ble aldri noen festsal. Rommet ble rekonstruert på bakgrunn av Wergelands maleri i 1897, men ettertiden har vist at malerens opplysninger ikke var helt korrekte. Nylig har Eidsvollsbygningen, og Rikssalen, vært gjennom en ny omfattende restaurering for å få den mest mulig identisk med 1814-versjonen.
26
Symbolsk vår
Gjennom de store vinduene kan vi se at det er våres på Eidsvoll. Men mannen og hesten som pløyer åkeren, er også et symbol for en ny «vår i Norge», nasjonen som er i ferd med å fødes. De store vinduene var veldig moderne, mange hadde aldri sett så store vinduer før, selv om forskning har vist at glassene ikke var like smårutete som maleriet viser.
Bonde og svenskevenn
Bonde Tallev Olsen Huvestad (53) fra Telemark gjorde seg bemerket med å komme med mange forslag til saker i Grunnloven. Han tilhørte Unionspartiet, selv om de fleste andre bøndene var selvstendighetsmenn.
Reiste seg mot jødene
Den snakkesalige bonden Theis Lundegaard (40) får den tvilsomme æren for at jødeparagrafen ble vedtatt. Da debatten trakk ut, skal han ha ropt: «Stå opp alle som ingen jøder vil ha i landet!» Det fikk flertallet til å sprette opp, og «jødeparagrafen» ble vedtatt. Først i 1851 ble den opphevet.
Yngst og sist
Sekondløytnant Thomas Konow var den yngste av Eidsvollsmennene – bare 17 år! Han ble representant selv om aldersgrensen var 25 år. Bergensfødte Konow ble den siste gjenlevende eidsvollmannen, og bodde på sine eldre dager i Christiania. Der ble det tradisjon at 17. mai-toget hyllet de siste gjenlevende av grunnlovsfedrene.
«Enig og tro til Dovre faller!»
Det var kommandørkaptein Jens Schow Fabricius som foreslo å danne broderkjede og sverge «Enig og tro til Dovre faller» på avslutningsdagen i Rikssalen den 20. mai 1814.
Sabla greit
Oberst Diedrich Hegermann (51) var forsamlingens andrepresident. Han er i full embetsmannsuniform og har til og med på seg sin flotte paradesabel. Han var oberst da svenskene angrep Norge sommeren 1814, og ledet et av de få vellykkede militæroperasjonene.
Benket til kamp
Representantene ble plassert på benker uten polstring, men med et rødt trekk. Kunstneren har malt tre benkerader, men i realiteten var det bare to. Her satt de trangt!
Fikk ikke plass Bønder og embetsmenn
Østfoldbonden John Hansen Sørbrøden (39) var en av bøndene som var representert i forsamlingen. Nærmere en tredjedel var bønder, mens embetsmennene representerte over halvparten. 33 av eidsvollsmennene var fra det militære. Gjennomsnittsalderen for riksforsamlingen var 42,8 år.
Forretningsmann Henrik Carstensen (61) kom til fullsatt benk og måtte bruke egen stol. Grunnen var at representantene ble plassert alfabetisk etter hvor de kom fra – og Carstensens hjemsted var Østerrisør.