Utdannelse og karriere 2021

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

05

UTDANNELSE & KARRIERE STØRRE FLEKSIBILITET MED DOBBELT FAGBREV HOS HYDRO

SIDE 14

2021

STOR INTERESSE FOR NETTSTUDIER

SIDE 6

RIKT UTBYTTE AV UTENLANDSSTUDIER

ANNONSE

SIDE 15

BLI LÆRLING HOS MENY OG GJØR KARRIERE I DAGLIGVAREBRANSJEN SIDE 20

Omfavn nerden i deg

Cosplay & Foto E-sport Kreativ Livslære Spillutvikling Tegneserie & Manga

SØK NÅ

www.bjerkely.fhs.no

2

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

HVILKET YRKE ER DET TRYGGESTE FREMTIDSYRKET? – Det er ikke så enkelt å peke på ett bestemt yrke som det typiske fremtidsyrket.

Men undersøkelser som er gjort om dette, peker i retning av yrkesfag.

Trond Blindheim

saks skyld. Det kommer i alle fall ikke til å være noe problem å videreutdanne seg. Har du først en yrkesutdannelse, er det i grunnen ingen grenser for hvor høyt du kan komme i utdannelsesnivå, forklarer Blindheim.

– Men så var det den som velger feil?

– Ja, det er alltid noen som velger feil, men der har jo yrkesfagene heldigvis løsninger som innebærer at du kan omskolere deg voksenlærling eller tilleggsutdanning. Selv begynte jeg på en yrkesutdanning som tømrer, men hoppet av rett før jeg tok fagbrevet og begynte å studere samfunnspolitikk i stedet. Men jeg angrer overhodet ikke på at jeg prøvde et yrkesfag. Det er mye å lære, praktiske ferdigheter kan man ikke få for mye av, smiler Blindheim.

Foto: iStockphoto

Tekst Jørn Wad Altså et fag der du har en nærhet med den fremtidige yrkestittelen din. Lange akademiske blandingsutdannelser man så mye av tidligere, for eksempel min utdannelse som er satt sammen av ulike humaniora- og samfunnsvitenskapelige fag, blir det mindre av i fremtiden fordi etterspørselen ikke er så stor.

Det er Trond Blindheim, som er dosent hos Høgskolen Kristiania som forteller dette. Han er forbauset over at universitets- og høyskolesystemet har rundet 300.000 studenter, mens fag- og yrkesutdannelser har godt under 20 000 studenter. Jeg tror det er lurt å satse på en utdanning som er bransje- og yrkesnær hvor man vet hva man blir når man er ferdig med utdanningen.

De som begynner på en lang utdannelse innen humaniora og samfunnsfag i dag, går en mer usikker fremtid i møte, og står i fare for å få problemer med å finne relevant arbeid, sier han ettertenksomt.

Yrkesfagene – Hva mener du egentlig med det?

– Altså, dersom du tar en utdannelse som rørlegger, så er det nettopp rørlegger du har bestemt deg for å bli. Det samme kan sies om en rekke yrker, for eksempel sykepleiere, politi, elektriker, lærer, tannlege, agronom, lege, arkitekt, etc. Man får en konkret yrkesidentitet sammen med utdannelsen.

Mens de som satser på humaniora og/eller

UTDANNELSE & KARRIERE Cover Foto: Meny

Prosjektleder Christopher Ali Shojaei al@contentpublishing.no Art Direction LOUD AND CLEAR AS loudandclear.no

samfunnsfag i en eller annen blanding, alt etter det man måtte finne interessant, slik som jeg gjorde i sin tid, vet ikke helt hva de ender opp som når det gjelder yrke.

– Er du i opposisjon med disse standpunktene, eller er det i ferd med å bli anerkjent?

– Universitetsmiljøene er nok litt hårsåre når det gjelder dette synspunktet. Men det finnes undersøkelser som viser at jeg langt på vei har rett.

Det er nok mange flere enn meg som har kommet til denne konklusjonen. For eksempel er ekspertene på «begge sider» i arbeidslivet helt enige om at yrkesfagutdanning er viktig, forteller Blindheim.

Stadig mer – Men er det trygt? Vil ikke markedet bli mettet?

– Samtlige undersøkelser jeg har sett, peker i samme retning: Nemlig at det vil bli et økende behov for kompetente mennesker innenfor yrkesfagene. Ikke bare bygg- og anleggsfag, men også ingeniører, helsefagarbeidere og andre. Igjen har vi dette: De yrkene der man forbereder seg for et spesifikt arbeid, gir størst trygghet i fremtiden. Rett og slett fordi det kommer til å bli behov for stadig flere med slik kompetanse.

– Men tenk om man velger feil, eller vil videre?

– La meg ta det siste først: Kunnkapsdepartementet er opptatt av at det skal være større fleksibilitet i utdanningene dvs. at man skal kunne starte med en yrkesfagutdanning, og gå hele veien videre frem til en mastergrad og doktorgrad, for den

Tekst: Jørn Wad, Gunn Iren Kleppe, Ann – Magrit Berge, Rita Tvede Bartolomei, Jan Helge Lillevik

Ansvarlig utgiver CONTENT PUBLISHING AS Skuteviksbodene 2 5035 Bergen

Distribusjon Dagbladet – januar 2021

Telefon: 9972 3955 contentpublishing.no

Endringer – Tror du at vi står overfor et skifte i utdannelse i befolkningen?

– Det er i hvert fall mye fokus på at det er både lurt og lønnsomt å satse på en yrkesutdanning.

Når avisene publiserer de såkalte ‘Ti-på-toppyrkene’, er det som regel de praktiske yrkesutdanningene som topper listene. Det tror jeg at flere og flere utdanningssøkende og foreldre får med seg.

Kanskje det fører til at de utdanningssøkende velger mer variert enn før, at flere velger yrkesutdannelser og fagutdannelser. Vi har en rekke tekniske utdannelser som er inne i en spennende utvikling, og for all det: universitetene og høyskolene snakker stadig oftere om at studiene deres er praksisnære. Så det skjer mye positivt. Men jeg er ganske overbevist om at yrkesfagene er på fremmarsj. Både utdanningspolitikere og arbeidslivet er opptatt av det. Det kommer forhåpentligvis til å skje på bekostning av de mer usikre blandingsutdannelsene som jeg var inne på. Du står ikke akkurat fremst i rekken på fremtidens arbeidsmarkedet hvis du har en middelmådig masterutdannelse i litteraturvitenskap eller teatervitenskap, med støttefag i idehistorie og sosiologi.

Sånn er det bare. Man bør ikke lenger bare velge utdanning ut fra hva man synes er interessant og spennende der og da. Det er alltid lurt å ta en titt på arbeidsmarkedet før man bestemmer seg.

Det er mye usikkerhet når unge mennesker velger utdanning, men en ting er jeg sikker på, og det er at dersom du velger en yrkesutdannelse der du får en konkret yrkestittel og jobb som samsvarer med utdannelsen din, så kan du se fremtiden lyst i møte. /

Content Publishing AS utvikler, finansierer og publiserer temaorienterte bilag i nordisk presse. Content Publishings temaaviser skaper gjennom det redaksjonelle fokuset i avisen økt kjennskap til ditt varemerke ved å profilere deres produkter og tjenester i riktig kontekst. Dette gir en synergieffekt mellom artikkelen og annonsen som skaper i sin tur merverdi for deg som annonsør.

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

utdannelseogkarriere.no

3

UNG I BYGG OG ANLEGG 2021 Sett av datoen – 22. eller 28. januar! Da kan ungdomsskoleelever fra hele landet delta på Ung i Bygg og Anlegg og lære mer om mulighetene i en av Norges viktigste bransjer.

Martine og Jonis. Foto: UBA/Oda Lundekvam By

hvordan de bygger bærekraftig for fremtiden med verktøy som kunstig intelligens, solcellepaneler og smarte bygg.

Det blir også innslag om sikkerhet på byggeplassen. Som i fjor blir det arrangert konkurranser og delt ut premier. Mer informasjon om program og påmelding finner du på www.ungebygger.no.

Jonis Josef. Foto: UBA/Oda Lundekvam By

Tekst Gunn Iren Kleppe 14.000 elever ved 400 skoler over hele landet deltok digitalt da Ung i Bygg og Anlegg (UBA) ble arrangert i november. Årets arrangementer er digitale på grunn av Covid-19 og smittevernstiltak.

– I år inviteres faktisk alle ungdomsskoleelever i Norge til å delta på Ung i Bygg og Anlegg. Vi ønsker at så mange som mulig melder seg på, sier Eline Navrestad, prosjektleder for Ung i Bygg og Anlegg (UBA).

Forrige arrangement ble godt mottatt av lærere og elever som meldte tilbake at dette er et viktig arrangement som passer for alle elever – ikke bare dem som allerede har bestemt seg for hvilken retning de vil gå på videregående.

Arrangementet settes derfor opp på nytt, og enten fredag 22. eller torsdag 28. januar kan elever i 8., 9. og 10. klasse over hele landet delta på Ung i Bygg og Anlegg på nett. Arrangementet er interaktivt og deltakerne kan stille spørsmål på sosiale medier eller e-post. Her får elevene nyttig informasjon om jobb- og utdanningsmuligheter når unge studentambassadører forteller om egen erfaring fra bygg og anlegg.

– Vi er veldig glad for alle de spennende studentambassadørene som deltar og deler sin historie. De kommer fra alle fra forskjellige steder i landet og representerer veldig ulike yrker, sier Navrestad.

Spennende program I år får vi blant annet møte Bård som er betongfagarbeider og jobber som undervannsentreprenør, Lisa Marie som er tømrer og stortrives på byggeplassen, og Andreas som er tømrer og driver sitt eget selskap. Silje er lærling i isolatørfaget og Arne er industrimaler som jobber offshore og tar helikopter til jobb. På www.ungebygger.no kan du lese mer om alle årets deltakere.

Som før er stand-up komiker Jonis Josef programleder. Han tar oss blant annet med på besøk til Kuben Yrkesarena i Oslo hvor vi får møte rektor og hilse på noen av elevene som tar svenneprøven. Videre får elevene se hvordan man jobber på tre forskjellige prosjekter; et boligprosjekt, et tunnelprosjekt og et nytt veiprosjekt.

Elevene får også vite mer om hva arbeidsgivere forventer av nye lærlinger i læretiden. Dessuten får vi høre fra Skanska om Powerhouse Telemark og

Mange yrker å velge mellom Det er gjerne slik at unge hører på foreldre, lærere og venner når det gjelder valg av yrke og videre skolegang.

– Det er veldig forskjellig hva som passer for hvem. Der viktigste er å tenke selv, oppfordrer Navrestad, som anbefaler ungdom å undersøke mulighetene og å sette seg inn i hva de betyr.

– Det er kanskje flere muligheter enn de hadde tenkt, påpeker hun.

Bygg og anlegg er nemlig Norges største landbaserte næring med mange forskjellige valgmuligheter innen yrkesfaglig utdanning.

Noen elever kan fortelle at de føler på forventninger hjemmefra om å velge studiespesialiserende etter videregående, spesielt dersom de har gode karakterer. Martine – en av UBAs ambassadører – hadde 5,7 i snittkarakter og fikk blandede reaksjoner fra venner og familie da hun valgte bygg og anlegg. Selv var hun bestemt på at hun ikke ønsket seg en kontorjobb. I dag er hun tømrer og tar teknisk fagskole ved siden av jobben.

Til sommeren er hun ferdig fagskoleingeniør med solid praktisk erfaring fra byggeplass.

Som bonusmateriale møtes flere av deltakerne til en paneldebatt som ser på vanlige myter som står i veien for elever som vurderer å velge bygg og anleggsteknikk. Et eksempel er påstanden om at yrkesvalget passer best for skoleleie elever, at man bare får bruk for hendene og ikke hodet, og at man stenger veien for høyere utdanning om man velger yrkesfag.

I realiteten er bygg og anlegg en næring som passer for alle med mange muligheter for videreutdanning og -utvikling. Fremtidsutsiktene er gode, for utbyggingsbehovet er stort og næringen ventes å vokse. Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA) estimerer et behov for minst 7 500 nye fagarbeidere hvert år. /

4

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

OVERRASKENDE VARIERT ARBEID SOM MALER Fremtidsutsiktene er gode med svennebrev i malerfaget. Det er stort behov for malere og for den som ønsker det, finnes det flere muligheter videre.

Tekst Gunn Iren Kleppe – Det som overrasker mange er hvor variert faget vårt egentlig er, og hvor varierte arbeidsoppgaver man får når man er utdannet som maler, forteller Kari Silsand Wilsgård, kompetanse- og utviklingssjef hos Malermestrenes Landsforbund.

Det er også noe de fleste ungdommer trekker frem som det beste med faget, pluss det at det skjer noe nytt hele tiden.

– Når jeg snakker med ungdom og de forteller hva de liker å jobbe best med, er det restaurering av gamle bygninger og de gamle maleteknikkene, fortsetter hun.

– Vi har en Instagramkonto som viser hvor variert arbeidsdagen kan være. Det var nylig en lærling som var og jobbet på slottet med forgylling.

Det er jo sånt som det snakkes om i bransjen og mange synes er stas å være med på, påpeker hun.

– Flere hundre år gamle bygninger trenger for eksempel behandling med gamle teknikker som ådring, marmorering og bladgull, mens nye leiligheter med listefrie løsninger og store vindusflater stiller store krav til finishen, og krever en stødig hånd med riktig sprøyte- og rulleteknikk, forklarer Wilsgård.

Malerfaget er både praktisk og kreativt, og innebærer dessuten mer enn «bare» maling.

For eksempel er både tapetsering og gulvlegging en del av malerfaget.

Kari Silsand Wilsgård

– Gulvlegging innebærer alt fra å støpe våtrom, samt ulike typer belegg, tepper, og ikke minst klikkvinyl som blir stadig mer populært, sier hun.

Man lærer også om hvordan farger og lys påvirker inneklima og trivsel.

Trenger flere malere – Det er kjempestort behov for malerfaget. Malermestrenes landsforbund er del av NHO og er en arbeidsgiverorganisasjon. Vi har cirka 260 medlemsbedrifter. Når vi spør, svarer 8 av 10 at de ønsker å ansette flere men får ikke tak i nok arbeidskraft.

De som velger den veien her har trygge jobbutsikter for all fremtid, hevder Wilsgård.

Og selv om stadig flere jenter velger malerfaget, trenger bransjen enda flere.

– I en verden hvor endringene går raskere og raskere og samfunnsutviklingen går så fort, så vil det alltid være behov for faglærte malere.

Cirka 60 % av det arbeidet vi utfører i bransjen er på eksisterende byggmasse. Det er ikke en jobb som jeg tenker vil gå ut på dato eller vil bli irrelevant, slår hun fast.

Malere er derfor viktige bidragsytere når det gjelder bærekraft ved å ta vare på og fornye eksisterende bygg.

– Mange tenker at faget i hovedsak handler om estetikk. Men det handler vel så mye om hvordan man beskytter overflaten, og å bidra til en bærekraftig fremtid, sier Wilsgård.

Flere utdanningsløp I Norge er det kun åtte videregående skoler som tilbyr malerutdanning, selv om behovet skulle tilsi flere. Heldigvis finnes det flere alternative utdanningsløp. Det blir også stadig vanligere at voksne tar svennebrev, gjerne etter å ha vært i bransjen i noen år.

– Vi har også læreplassgaranti. De som begynner på utdanningen er garantert læreplass under visse forutsetninger, forklarer Wilsgård, pluss du får lærlingelønn i læretiden.

Det er mange krevende arbeidsoppgaver man skal fullføre før man består svennebrevet, men det aller viktigste er motivasjon og å stå på for å lære seg faget.

Foto: Malermestrenes Landsforbund

Muligheter videre – For de som tenker interiørdesign kan malerfaget være en vei å gå, sier Wilsgård.

Mulighetene for videreutdanning inkluderer Mesterbrev, som er den vanligste veien videre.

Fagskoleutdanning innen bygningsvern er et annet alternativ, eller universitetsutdanning som for eksempel bygningsingeniør.

– Det finnes mange veier videre etter Svennebrev. Du får en grunnkompetanse som du kan bruke til mye innen interiørdesign og bygningsvern, slår hun fast.

Med Mesterbrev kan du også starte egen bedrift, men det er flere som inngår avtale med bedriften de jobber for om å ta Mesterutdanning mot at de blir der noen år og jobber som prosjekterende prosjektleder.

– Det er en kjempemulighet at man kan jobbe og får dekket hele utdannelsen av jobben sin, avslutter Wilsgård. /

Bli maler!

Hvis du er blant de som skal velge utdanning neste år, så kan vi fortelle at en maler går en sikker fremtid i møte. At malerfaget ikke er hva det engang var, og sannsynligvis heller ikke sånn du tror! Hvis du liker å skape noe, se resultatet av det du har laget, hvis du liker farger, hvis du er opptatt av bærekraft og ombruk, så sjekk ut om Overflateteknikk er faget for deg.

Les mer om hvordan du kan bli maler - mlf.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

utdannelseogkarriere.no

FRAMTIDEN TIL YRKESFAG OG LÆREBEDRIFTER Vi snakket med Norsk Industri, NHO Mat og Drikke og WorldSkills Norway om hvor viktig det er å velge yrkesfag og hvorfor man burde bli en lærebedrift.

Tekst JH Lillevik

1

Hvorfor velge yrkesfag?

2

Hvorfor bli lærebedrift?

Foto: Norsk Industri

Kjetil Tvedt Fagsjef for kompetanse hos Norsk Industri

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at Norge vil mangle over 100 000 kvalifiserte fagarbeidere, og industribedrifter 1 i hele landet rapporterer om mangel på lærlinger. Hvis du vil gjøre noe for miljøvern, så burde du velge yrkesfag.

De miljøtiltakene som mange tar til orde for, er det jo noen som må gjennomføre. Mer industri i Norge vil bety mindre utslipp globalt siden industrien her til lands drives effektivt og av vannkraft. Dersom du vil ta del i det, så burde du bli fagarbeider. Norge mangler fagutdannet arbeidskraft som kan ta del i dette. Man får ikke tak lærlinger i de fagene som trengs. Om man skal bygge miljøvennlige bygninger, noe som blir mer og mer vanlig, så må man jo ha arbeidskraften og kompetansen til det. Derfor burde ungdommer velge yrkesfag.

Norge har jo et veldig godt utdanningssystem som kombinerer teori og praksis og det blir dermed også en veldig 2 fin måte å rekruttere på. Man får prøvd ut forskjellige personer, og med disse lærlingene så får man også tilgang

på god fagkompetanse. Det er også et poeng som vi har hørt fra bedrifter at de unge ofte lærer bort til de mer erfarne fagarbeidere når det gjelder ny teknologi, som f.eks. mobilteknologi som blir mer og mer brukt.

Bjørnar Valstad Daglig leder for WorldSkills Norway

Å være lærebedrift sikrer rekruttering av kompetente medarbeidere til egen bedrift. Som lærebedrift mottar man et 2 økonomisk tilskudd per lærling og man tar samtidig et samfunnsansvar og gir unge viktig kompetanse som landet

vårt trenger. 95 prosent av norske lærebedrifter synes lærlingordningen er en god måte å rekruttere ansatte på, og flertallet ansetter lærlingene når læretiden er over.

Foto: NHO

Espen Lynghaug Spesialrådgiver innen kompetanse og utdanningspolitikk for NHO Mat og Drikke

Det finnes jo så utrolig mange yrkesfag, noe for enhver person, uansett hva man skulle ønske jobbe med. Enten man 1 ønsker å arbeide med barn og unge, eldre og syke, med mat og drikke, salg eller med teknologi. I utdannings- eller

i helsesektoren vet vi at det vil bli et underskudd av kvalifisert arbeidskraft i årene som kommer, og i matindustrien.

Derfor er yrkesfagene et trygt og godt alternativ for fast arbeid. I Norge så er fagarbeiderne høyt kvalifiserte og satt veldig godt pris på av bedriftene. Nedover i Europa blir ofte ingeniører satt til det arbeidet som fagarbeidere gjør i Norge. Den Norske fagarbeideren er kompetent og vant til å arbeide selvstendig. Norske bedrifter er derfor også åpne for å lytte til sine fagarbeidere og man får delta i å utvikle arbeidsplassen sin.

Det flotte med å ta inn lærlinger er jo at bedriften da kan være med og forme fagarbeideren til å utføre de oppgavene 2 som fagarbeideren skal kunne. Noe som bedrifter som aldri har hatt en lærling oppdager når de tar inn lærlinger,

er at det skaper en positivitet og energisk atmosfære i bedriften. Å ta inn lærlinger lønner seg. En bransje som ikke tenker på å utdanne nye fagarbeidere, er i vansker. Man må jo lære dem opp, men de skal jo også produsere og være en del av arbeidsstokken. Mange nye lærebedrifter ser raskt at det ikke bare er viktig for bransjen, men også er lønnsomt for bedriften å ha lærlinger.

Foto: WorldSkills Norway

Du kommer deg raskt ut i jobb og du får lønn mens du utdanner deg og unngår studielån. Du har mer enn 200 yrker 1 å velge mellomså det er lett å finne noe du har interesse for og vil trives med. Jeg synes det er viktig at ungdommen

velger med hjertet. I tillegg er det viktig å understreke at det er mange muligheter til å utdanne seg videre på høyskole og universitet for de som vil det.

5

6

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

STØRRE FLEKSIBILITET MED DOBBELT FAGBREV HOS HYDRO Norsk Hydro tar inn mange lærlinger i forskjellige yrkesretninger hvert år, og lærlingene har gode sjanser for fast jobb. Hos Hydro i Årdal ser de et stort potensial i doble fagbrev.

Hydro i Øvre Årdal. Foto: Hydro

Anders Kvåle Svåi, Hydro Aluminium AS, Årdal Metallverk

Tekst Gunn Iren Kleppe – Vi er kommet dit at vi er selvforsynt med operatører gjennom lærlingeordningen. Vi har utviklet en fagbrevordning som fungerer veldig godt og vi får mye utav. Det er svært gode muligheter for jobb etterpå, sier Geir Nordnes, HR Business Partner hos Norsk Hydro ASA i Årdal.

Gjennom godt lokalt samarbeid har de fått til en ordning som utruster lærlingene med den kompetansen de trenger og er skreddersydd for industrien. Totalt sett tar Hydrokonsernet inn lærlinger i 12 forskjellige yrkesretninger. I Årdal har de rundt 45 lærlinger over to år, med rundt 22-23 i hvert kull.

Dobbelt fagbrev Anders Kvåle Svåi var lærling hos Hydro i Årdal før han fikk jobb som operatør. Han er 23 år og oppvokst i området.

– Man hører mye godt om Hydro. Jeg var inne på intervju og fikk et godt inntrykk, forteller han.

Svåi tok først fagbrev som industrimekaniker, og deretter som kjøretøymekaniker for tunge kjøretøy. Han var ferdig med det siste fagbrevet i september 2019.

Geir Nordnes

– Det var virkelig godt strukturert og planlagt, sier han om lærlingeopplegget.

Han synes han har fått god opplæring og tett oppfølging hos Hydro.

– I dag angrer jeg ikke på at jeg tok det valget.

– Cirka 12 % av våre operatører har to fagbrev.

Det betyr for eksempel at vi har industrimekaniker og kjøretøymekaniker innbakt i én operatør.

Det skaper veldig stor fleksibilitet. Anders er et eksempel på at vi har fått det til. Det gir oss mye, sier Nordnes, som ser større muligheter for flere fagbrev-kombinasjoner i fremtiden, også som følge av økt utvikling i forbindelse med automatisering, digitalisering og robotisering.

50/50 stilling Svåi er i full stilling som Operatør, men fordelt på to avdelinger.

– Jeg utnytter begge fagbrevene mine i 50/50-stilling, halvparten vedlikehold industri og halvparten kjøretøy. Jeg får jo utnyttet hele læreperspektivet. Jeg har en innholdsrik arbeidsdag. Og arbeidsmiljøet er veldig bra begge plasser.

Jeg får være med på alt mulig, sier Svåi, som er kjempefornøyd med valget – også med rollen som ambassadør.

– Anders er med ute og er ambassadør ved videregående skoler. Han er bra drilla, kommenterer Nordnes.

– Det gir fantastisk mulighet for lærlinger for å få seg fast arbeid, sier han om lærlingeprogrammet.

– Det går ikke alltid så raskt som med Anders, men innenfor tre år er de fleste kommet seg inn i fast arbeid. Vi har ganske stor suksessrate. Det er en fantastisk måte å rekruttere på.

Hva bedriften ser etter – Et minimum at de har bestått i forhold til yrkesfag og teori. Vi ser ganske mye på orden og fravær.

Og vi kjører full intervjuprosess med referansesjekk.

Holdning, adferd, interesse og nysgjerrighet er gjerne viktigere enn karakterer, forklarer Nordnes, og at man tar ansvar selv og viser initiativ.

– Vi stiller ganske høye krav. Så er kvaliteten på kandidatene også god. Sosiale egenskaper er også viktig, og vi ser etter gode relasjonelle egenskaper hos våre når de skal gå inn og jobbe.

De kan vente seg et grundig og strukturert opplegg med individuell opplæringsplan, egne faddere – en egen ansvarlig som følger opplæringen, og kontinuerlige tilbakemeldinger underveis, fortsetter han.

Anbefaler utplassering Bedriften bruker også mye tid på introduksjonsprogrammet slik at lærlingene skal bli så fleksible som de trenger å være.

– Vi har mange forskjellige enheter og områder.

De blir kjent med hele prosessen, hele verdikjeden.

Vi prøver å få til en fin balanse. Og vi er tydelig overfor den enkelte at de må ta ansvar for egen læring, forklarer Nordnes.

– I et ordinært år har vi cirka 200 elever på omvisning, fortsetter han, i hovedsak fra Årdal videregående men også noen fra Laksevåg og Knarvik.

Svåi anbefaler andre interesserte å ta utplassering før de søker læreplass, gjerne begge årene, for det gir et helt annet innsyn.

– Når de er på utplassering kan de gjøre seg et inntrykk, pluss det er en god måte for oss å bli kjent med dem. Det øker sjansen for å få læreplass om man har vært på utplassering. Det er en fantastisk referanse om områdeleder anbefaler dem, understreker Nordnes.

– Jeg anbefaler alle å søke. Det er et voldsomt bra karriereløp de har fått i gang på Hydro, oppfordrer Svåi. /

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

utdannelseogkarriere.no

7

VIDEREGÅENDE PRIVATSKOLE FOR RESTAURANT- OG MATFAG Initiativet til skolen ble tatt av restauratører i Oslo fordi de mente at det var behov for en mer bransjerettet restaurant- og matfagskole enn de eksisterende kommunale alternativene.

Tekst Ann-Magrit Berge Norsk Restaurantskole startet opp i 2017 som et samarbeid mellom Lærlingekompaniet og flere restaurantbedrifter i Oslo.

– Dette er en privatskole, drevet etter friskoleloven som en stiftelse. Det koster kr. 26.000 i året å gå her og man kan søke skoleplass hele året.

Elever fra hele landet kan søke lån og stipend i Lånekassen. Læreplan er som for kommunale skoler, men med mer fokus på det praktiske arbeidet i skoledagen, sier rektor Rolf E. Wenstad.

– Skolen har plass til 60 elever fordelt på to trinn, men i dag har vi dessverre for få elever.

For tiden er det meget vanskelig å rekruttere til restaurantbransjen og matfagene. Vi jobber mye med elevene så mer enn 95 prosent fullfører VG2 og kommer ut i lære. I den kommunale skolen er frafallet mye større, sier rektor.

Fremtidig arbeidsdag VG1-elevene er på skolen hele uken, men har fire utplasseringsuker i forskjellige bedrifter. VG2 har åpen restaurant en dag i uken, drevet av elevene som i tillegg er utplassert i bedrift hver fredag. Så mye er rettet mot en fremtidig arbeidsdag. Alle som underviser er enten kokker med lærerutdannelse eller lærere som har jobbet i restaurantbransjen.

Alle elever som har avsluttet VG2 har kommet ut i lære på de stedene de har hatt som sitt førstevalg.

På VG2 lærer elevene å skrive CV og søknader og søke på lærlingeplasser.

Rolf E. Wenstad

- Vi har et godt lære- og sosialt miljø, og lærere og elever spiser frokost og lunsj sammen hver dag, sier Rolf E. Wenstad.

To av årets VG1-elever er Martin Lykke Trier og Olav Christen Mamen.

Veldig godt miljø Martin bør på Jeløya i Moss og pendler til skolen.

– Hvorfor de valgte du akkurat denne skolen?

– Jeg vil bli kokk og har lyst å jobbe på fine restauranter. Jeg søkte på forskjellige skoler og var på besøk på noen av skolene og også her.

Ambisjonene til lærerne og den oppfølgingen elevene får på Norsk Restaurantskole fristet veldig, i tillegg til det samarbeidet skolen har med Lærlingkompagniet som sikrer deg en god lærlingplass.

Dette gjorde at det var ganske lett å velge skole Det er et veldig godt miljø her med meget motiverte, flinke og hyggelige lærere. Vi lærer mye samtidig som vi gjør praktisk arbeid. Vi hadde åpen restaurant og kaffebar her før Oslo ble koronastengt i fjor høst. Slik får vi den daglige kundebehandlingen som er viktig for vi skal inn i en bransje hvor mye dreier seg om behandling av gjester.

– Er skolen slik du forventet og hvordan er planene fremover?

- Den har overgått mine forventninger, jeg storkoser meg. Jeg kunne ikke funnet en bedre skole. Jeg gleder meg og håper at jeg kan komme i lære på en god restaurant hvor jeg kan lære mye.

Det er mange muligheter der ute, sier Martin.

Enkelt valg Olav Christen Mamen er fra Oslo.

– Hvorfor vil du bli kokk?

– Jeg ville ha et kreativt arbeid og er glad i mat.

Her i Oslo kunne jeg velge mellom Norsk Restaurantskole og Restaurant og matfag på Etterstad.

Jeg har hospitert på begge skolene, men syntes at det faglige nivået var mye bedre her, så da var valget enkelt. Her er elevene interesserte og lærevillige, og de som er skikkelig interessert i restaurant og matfag er veldig fokuserte. Jeg trives veldig godt, det er et godt skolemiljø med flinke og hyggelige lærere. For tiden ødelegger korona mye

Fra venstre Olav Christen Mamen og Martin Lykke Trier.

for et så praktisk fag, for vi får bare vært på skolen to dager i uka.

– Hvilke forventninger har du videre?

– Skolen har gode avtaler så det blir ikke så vanskelig å få en god lærlingplass. Neste år vil jeg ta kokkefag, men jeg har ikke bestemt meg for om jeg umiddelbart etter vil ta servitørfag eller vente med det til senere i karrieren. Jeg har lyst på flere utdanninger innenfor faget, ta flere fagbrev og studieforberedende, slik at jeg senere i karrieren kan studere noe innenfor matfag som for eksempel gastrofysikk, det hadde vært veldig moro.

Men det er definitivt mat jeg vil bruke livet mitt på, sier Olav. /

Spennende utdanning til kokk og servitør En praktisk utdannelse med mange muligheter

norskrestaurantskole.no

8

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

HVORFOR VELGE OSS? Universitetet i Agder (UiA), OsloMet og Høgskolen i Molde (HiMolde) forteller hvorfor du bør velge deres lærested, og hva slags fagretninger som møter fremtidens behov.

Tekst Rita Tvede Bartolomei

1

2

3

Joseph Salomonsen

Jens Petter Straumsheim

Nina Waaler

Karriererådgiver ved UiA

Informasjonssjef ved HiMolde

Prorektor ved OsloMet

Hvorfor velge oss?

Universitetet i Agder (UiA) er blant landets beste på overgangen til arbeidslivet: Hele 9 av 10 alumner er i jobb innen ett år etter endt utdanning. Nesten halvparten av studentene fikk jobb mens de fortsatt studerte. UiA-studentene er blant de mest fornøyde i landet, vi spurte dem i høst: «Vil du anbefale UiA til andre?» 92 prosent svarte «ja». Studentsamskipnaden vår, SiA, har jobbet for studenter i Agder helt siden 1973, og de er kåret til Norges beste Studentsamskipnad. Våre fagmiljøer er i toppklasse og innretter seg mot fremtidens kunnskap. UiA har toppforskningssentre innen kystsoneøkologi, e-helse, matematikkundervisning, kunstig intelligens og ernæring. Vi har to moderne campuser i Kristiansand og Grimstad med kort avstand til sentrum. Få andre universiteter og høgskoler tilbyr tilsvarende mangfold av studentboliger, treningssenter, barnehage, turterreng og kulturhus i nærheten av campus slik som oss.

Hvorfor velge oss?

Vi vil gi våre studenter et best mulig faglig tilbud med tett oppfølgning av hver enkelt student.

Forelesninger på nett, et internasjonalt studie- og forskningsmiljø og utplassering i bedrift. HiMolde har til sammen 2700 studenter, noe som er med på å skape et nært og sosialt studiemiljø, og med vår beliggenhet er det kort vei til naturopplevelser i verdensklasse.

Hvorfor velge oss?

OsloMet tilbyr et stort mangfold av viktige studieprogrammer innen helse, utdanning, teknologi, design og samfunnsvitenskap, og vi ser at de fleste av våre studenter går rett ut i relevant jobb etter fullført utdanning. De aller fleste studiene våre gir dessuten gode muligheter til å gå videre med både master- og ph.d.-studier. Praksis er en viktig del av mange av våre utdanninger, noe som gir gode muligheter til å prøve seg i arbeidslivet og knytte kontakter i løpet av studietiden. OsloMet har også et yrende studentliv, med mange og varierte studentforeninger. Vår sentrale beliggenhet er også noe studentene setter pris på. Det siste året har koronapandemien dessverre satt noen begrensninger for hvordan vi har kunnet ta våre studiesteder i bruk, men vi gleder oss til å ønske nye studenter velkommen under mer normale forhold til høsten.

Hva blir fremtidens viktigste utdanninger?

Vi møter et uoversiktlig og presset arbeidsmarked.

Vi har en stor mangel på sykepleiere, spesialsykepleiere, vernepleiere og helsefagarbeidere.

Behov for lærere og spesialpedagoger vil også vedvare. I tillegg tror vi etterspørselen etter teknologer som er spesielt gode på programvare- og applikasjonsutvikling, mens big-data og kunstigintelligens, flåtestyring og logistikk vil også øke.

Samtidig tror vi at utdanninger som utvider studentens sosiale og emosjonelle kompetanse og som utvikler studentenes kritiske tekning, kreativitet og omstillingsevne vil stadig mer bli etterspurt.

Hva blir fremtidens viktigste utdanninger?

HiMoldes utdanninger er tilpasset det framtidige kompetansebehovet vi ser innen flere bransjer.

Vi tilbyr nye utdanninger innen IT og digitalisering, bærekraftig logistikk og helselogistikk. Disse studiene vil bidra til å skape et mer innovativt og bærekraftig arbeidsliv. I tillegg tilbyr vi studier innen sykepleie, vernepleie, økonomi, administrasjon, sport management og juss som alltid vil være etterspurt i arbeidslivet.

Hva blir fremtidens viktigste utdanninger?

Vi utdanner studenter som skal bidra til å løse viktige velferds- og samfunnsoppgaver innen blant annet helse, utdanning, teknologi og økonomi.

Dette er områder som vil ha stort behov for kvalifiserte arbeidstakere i årene framover. Evne til problemløsning, teknologiforståelse og kunnskap om hvordan vi kan bidra til en mer bærekraftig verden vil være viktig i alle typer utdanninger. Det å forstå hvordan teknologien påvirker oss, og hvordan vi kan bruke den til å utvikle fremtidens løsninger, er like nødvendig for sykepleiere og lærere som for ingeniører. Forrige høst innførte vi derfor emnet «Teknologi og samfunn» på alle våre helseutdanninger, og vi jobber nå med å få kunnskap om bærekraft inn i alle studieprogrammer.

Bli lærling i Hydro Hydro er en av Norges største lærebedrifter med ca. 200 lærlinger inne til enhver tid. Våre lærlinger er en viktig del av vår fremtid og representerer vår fremtidige arbeidskraft. Som lærling i Hydro får du fagopplæring av høy kvalitet, bygger verdifulle nettverk og er en viktig del av verdikjeden i produksjon av aluminium – fremtidens metall!

Kontakt: rekruttering.norge@hydro.com

A story shaped by you.

Les mer og søk via

hydro.com/larling

Relevante lærefag: • Automatiseringsfaget • Produksjonsteknikkfaget • Kjemiprosessfaget • Industrimekanikerfaget • Bilfaget, tunge kjøretøy • Anleggsmaskinmekanikerfaget • Energimontørfaget • Laboratoriefaget • Logistikkfaget • Yrkessjåførfaget

Vi er Hydro, en global bedrift med 34 000 ansatte som arbeider med aluminium, energi, metallgjenvinning, batterier og fornybar energi. Sammen sitter vi inne med store mengder unik kunnskap og kompetanse. Vi ønsker å bidra til å skape en bærekraftig fremtid.

10

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

STORT BEHOV FOR LOKFØRERE Lokførerutdanning gir svært gode jobbmuligheter, trygg jobb, gode arbeidsbetingelser og et hyggelig kollegialt miljø på tvers av togselskaper. Utdanningen er kort og intens, med mye praksis.

Camilla Osaland, lokfører og kjøre-praksis hos VY. Foto: Norsk fagskole for lokomotivførere

Tekst Gunn Iren Kleppe Med økt satsing på jernbane og miljøvennlig transport av passasjerer og gods, ventes det stort behov for lokomotivførere fremover.

– Hvis man kommer inn på denne skolen så er man ganske sikker på å få jobb, sier rektor Kai Erik Jensen ved Norsk fagskole for lokomotivførere (Lokførerskolen).

– Vi har aldri utdannet så mange lokførere, og vi skal produsere minst like mange til neste år, forteller han, det vil si mellom 160 og 170; togselskapene trenger flere lokførere i årene som kommer.

Norge har et godt lokførermiljø med rundt 1500 dedikerte lokførere der nesten alle kjenner hverandre.

– Det er en sikker jobb som gir god lønn med kort utdanning, sier Jensen om lokføreryrket.

Fagskolen ligger i Oslo og tilbyr den eneste lokførerutdanningen i Norge. De tar inn studenter fra hele landet. Utdanningen kvalifiserer både for framføring av passasjer-, gods- og arbeidstog.

Gjennomsnittsalderen på studentene er cirka 32 år, da mange velger dette som sitt andre yrke. Skolen har årlig opptak med søknadsfrist 1. mars.

Det er flere fagbrev som kvalifiserer til søknad, i tillegg til studiespesialisering med matematikk og et realfag. I tillegg kreves det bestått helsetest og yrkespsykologisk skikkethetstest.

– Lokføreryrket er et sikkerhetskritisk yrke, og da må du kunne holde hodet kaldt, forklarer rektor.

Halvparten praksis Skolen har knyttet til seg rundt 300 kjørelærere i forskjellige togselskaper. Nesten halve studietiden er i praksis, og da er studentene ute rundt om i landet og kjører tog sammen med kjørelærer.

Videre er skolen utstyrt med det siste innen teknologi, blant annet et moderne øvingsanlegg med ulike togsimulatorer og VR-teknologi. Lokførerskolen har også et helt togsett på området, som studentene kan skru på og undersøke.

– Det er et intenst studieår, som ikke gir rom for mye annet akkurat det ene året utdanningen varer, påpeker Jensen.

Skolen er statsfinansiert og fungerer som vanlig offentlig fagskole. Det vil si at skolen kvalifiserer for lån og stipend i Lånekassen. Studentene kan søke rimelig hybel gjennom Studentsamskipnaden den tiden de må være i Oslo.

– Studentene forteller oss gjennom Studiebarometeret at skolen har et godt læringsmiljø og god kvalitet på opplæringen, avslutter rektor.

Et studentperspektiv Da vi snakket med student Camilla Osaland i november var hun godt over halvveis i studiet.

Hun er svært fornøyd med den ettårige utdanningen og med skolemiljøet.

– Dette er et heltids studieløp, et intenst år, påpeker hun.

– Vi har jo mye teori og praksis i løpet av skoleåret, vi har undervisning på skolen, er på befaringer, øver i simulator og kjører tog bortimot halve studietiden. Så er det jo hektisk og vi må følge godt med. Alt i alt er jeg veldig fornøyd.

Osaland forteller at studentene får kjøre alle slags tog under øvelseskjøring på de forskjellige banestrekningene rundt om i landet.

– Det gøyeste er å kjøre tog, det må jeg jo si.

I morgen reiser vi til Elverum. Vi skal være ute og jobbe fysisk med å skifte, det vil si å koble om tog og vogner. Jeg tror det blir veldig lærerikt og spennende.

Kai Erik Jensen

Allerede fått jobb Osaland ønsker å satse på passasjertog og har allerede fått jobb i Go Ahead i Drammen.

– Jeg har sikret meg jobb – etter at jeg har tatt eksamen og bestått den. Det er mange i mitt kull som har avtale om jobb, så lenge de består eksamen, da.

Det er jo et år som går veldig fort. Du får oppleve ekstremt mye. Du får møte veldig hyggelige folk, du får møte mange lokførere – de blir jo dine kollegaer i fremtiden.

Det er gode arbeidsforhold og god lønn. Og du blir veldig godt ivaretatt. Hvis du skulle være ute for en hendelse har du et godt nettverk som tar deg imot, sier hun om lokføreryrket.

Osaland har god tro på fremtiden og at det blir satset mer på jernbane.

– Jeg vil i hvert fall anbefale dette yrket. Det er veldig gøy å kjøre tog. Og så føler du at du bidrar i samfunnet ved å frakte gods og passasjerer på en miljøvennlig måte. Det er et spennende yrke, du får møtt mange trivelige folk og får vært mange steder i landet. /

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

utdannelseogkarriere.no

11

MANGE MULIGHETER INNEN BILFAG Yrkesutdanning i bilfag gjør deg ettertraktet hos arbeidsgiverne. Her får du bruk for både hode og hender, og det passer spesielt for deg som liker motor, elektro og mekanikk.

Tekst Gunn Iren Kleppe Som bilmekaniker er du ettertraktet i markedet, men det er behov for folk innen alle bilfagene ifølge Vidar Halby Strande, fagsjef for rekruttering og kompetanse hos Norges Bilbransjeforbund (NBF).

Mange firmaer tar inn lærlinger for egen rekruttering, mens endel større verksteder fungerer som lærebedrifter og tar inn flere enn de trenger selv.

– Men har du et fagbrev i hånda får du jobb umiddelbart, forsikrer Strande.

Det er også læreplassgaranti flere steder i Norge, under forutsetning av lite fravær, god orden og beståtte fag.

– De behøver ikke toppkarakterer men de må ha en liten glød. Og de må inneha noen nødvendige personlige egenskaper, påpeker han, siden lærlingene også må kunne forholde seg til kunder.

Datamaskiner på hjul Strande mener bilfag passer for dem som har litt teknologisk interesse og innsikt. Faget har sett en enorm utvikling, så man må være villig til å lære seg ny teknologi.

– Mye er datastyrt. Det er et helt LAN i biler nå, det er virkelig en datamaskin på hjul, påpeker han.

Men selv om elektrifiseringen er i full gang vil det fremdeles være mange diesel- og bensinkjøretøy å jobbe med i lang tid.

Etter å ha prøvd seg erfarer Strande at ungdom gjerne sier: «Jøss, dette var jo faktisk ganske

vanskelig. Men jeg klarer jo det likevel». Andre er forbauset over at det er bedre enn de trodde, over hvor fine og ordentlige verkstedene er, over det hyggelige arbeidsmiljøet og alt de lærer. De føler også at de er til nytte og del av et team.

Som lærling må du også akseptere litt rutinearbeid og noe forefallende.

– Man må tenke at man er i opplæring, men man skal også være en del av et produksjonsteam.

Bransjen setter høye krav til seriøsitet, understreker Strande.

Veier videre Har du planer om å jobbe rett etter videregående, anbefaler Strande yrkesfag.

– Hvis du velger yrkesfaglig, har du mulighet til å hoppe over til allmennfag med et års påbygging etter to år, hvis du i løpet av videregående ønsker å fortsette med studier. Det er mye vanskeligere den andre veien, påpeker han.

Med fagbrev i bilfag er det ofte gode karrieremuligheter innenfor de kjente merkeverkstedene.

Eller om du ønsker videre utdanning senere kan du ta Mesterbrev eller gå videre på teknisk fagskole, høyskole eller universitet.

Jenter ønskes hjertelig velkommen i bilbransjen; foreløpig utgjør de bare 3-5 % totalt.

– Men vi ser veldig oppgang i reservedelsfaget, det er nesten overtatt av jenter, der er det nesten 70 %. Og det har vært en stor økning av jenter i billakkfaget, rapporterer Strande.

Bilfag Roadshow For å booste rekrutteringen har NBF i samarbeid med Bilimportørenes Landsforening (BIL) og Autobransjens Leverandørforening (ABL) introdusert et «Bilfag Roadshow» hvor de tar med en lastebil ut til skolene. Her kan elevene delta i mange aktiviteter, inkludert lakkeringssimulator og VR-briller der de kan «mekke» virtuelt, pluss andre mekaniske og elektroniske oppgaver.

– Elever må kunne ta–se–og føle på. Det vil gi dem en positiv opplevelse, understreker Strande, og det har vist seg veldig populært.

Roadshowet var i full gang i januar og februar 2020 men det ble stans i mars på grunn av korona.

Siden har de måttet avlyse flere ganger. De er allerede fullbooket for januar og februar, så de håper smittesituasjonen på nyåret tillater et besøk. /

Vidar Halby Strande

Sats på et yrke innen bygg og anlegg!

Passer for alle som liker en utfordring og ønsker å jobbe med å skape varige og synlige verdier for samfunnet.

Er du praktisk anlagt, ønsker å jobbe både inne og ute, og med store og små prosjekter?

Sats på en fagutdanning i bygge- og anleggsbransjen! Det gir mange spennende jobbmuligheter, stor frihet og god lønn!

EBA (Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg) har 250 medlemsbedrifter som spenner fra de største riksdekkende entreprenørbedrifter til mindre håndverksbedrifter og spesialentreprenører. Byggopp er en landsdekkende kjede bestående av 10 opplæringskontor med tilknytning til EBA.

eba.no I byggopp.no I vilbli.no

12

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

FORTSATT BEHOV FOR PILOTER PÅ SIKT På lang sikt er behovet for piloter fortsatt stort, selv om det ikke rekrutteres nå. I mellomtiden har OSM Aviation Academy iverksatt tiltak for at uteksaminerte piloter skal holde seg àjour.

Foto: OSM Aviation Academy

Tekst Gunn Iren Kleppe – Pilotbehovet vil fortsatt være stort på andre siden av pandemien, selv om flybransjen har fått seg et skudd for baugen på kort sikt, sier Stein H. Mjåtveit, markedsdirektør hos OSM Aviation Academy.

OSM utdanner piloter i Norge, Sverige og USA. I Norge foregår den toårige utdanningen i Arendal. Fagskolen har opptak to ganger i året og kvalifiserer for lån og stipend fra Lånekassen.

– Nå er vi i en situasjon der det vil ta tid før bransjen henter seg inn igjen. Spørsmålet for oss er hvordan vi kan sørge for at studentene er best rustet for å være klar når oppturen kommer, fortsetter han.

OSM har lansert tiltak for at uteksaminerte studenter skal holde seg àjour og være klar når flyselskapene begynner å rekruttere igjen. Gjennom Project Resilience får studentene komme tilbake annenhver måned og fly Boeing 737 simulator

Stein Mjåtveit Foto: Scandinavian Traveller

Erik Christian Klakegg. Foto: OSM Aviation Academy

kostnadsfritt. Og plattformen Crew Assist gir studentene tilgang til ressurser og tips for å lykkes.

programmene der man kan bruke lengre tid på utdannelsen og jobbe ved siden av.

Utdanningen fortsetter Mjåtveit viser til Boeings Pilot & Technician Outlook som utgis hvert år. Mens den forrige forespeilet et behov på 148 000 piloter de nærmeste 20 årene, var 2020-utgaven nedjustert til 146.000.

– Det er ganske liten forskjell i det langsiktige behovet. Utfordringen er å holde seg flygende og være klar når rekrutteringen starter igjen, der er vi i [forkant] og støtter studentene våre, påpeker han.

OSM er nå tilbake i noenlunde normal drift og har løpende opptaksprøver året rundt.

– Utdanningen fortsetter. Vi ser at det fortsatt er mange unge som velger flyverutdanning. De fleste skjønner at å utdanne seg i nedgangstider kan være smart, da er de klar når oppgangen kommer.

Men man skal ha klart for seg at det vil kreve mer tålmodighet for å komme seg inn på arbeidsmarkedet i forhold til tidligere.

Vi fokuserer på det som vi alltid har gjort, å tilby førsteklasses utdanning. Vi er trygge på at det vil gi studentene sin første jobb. Vårt fokus er at våre studenter skal ha alle de ferdighetene og den kunnskapen de trenger for å lykkes, understreker Mjåtveit.

– Har man et sterkt ønske om å bli pilot velger man den karrieren til tross for ett tøft arbeidsmarked på kort sikt. Det er et fantastisk spennende yrke i et internasjonalt miljø hvor samarbeid og kommunikasjon er viktig, sier han.

– Studentene som startet utdanningen hos oss nylig sier at valget blir lettere når man setter det i perspektiv. En karriere er et valg for livet, ikke noe man gjør i en kort periode.

Ifølge Mjåtveit velger flere nå de modulære

Angrer ikke Erik Christian Klakegg ble uteksaminert fra OSM Aviation Academy i sommer.

– Selv om vi var stengt i syv uker var vi ferdig én måned senere. Hvis vi ser bort fra koronastengning var vi ganske på tid, sier Klakegg, som var heldig og fikk jobb hos OSM. – Jobbmarkedet generelt for piloter er ganske dårlig. Det er mange piloter som har mistet jobben og ingen flyselskaper som ansetter nå.

Klakegg synes Project Resilience er et godt tiltak som fungerer veldig bra, ved at uteksaminerte studenter får trene på simulator og prosedyrer og holde kunnskapene vedlike.

– Crew Assist er også en veldig fin plattform for alle ferdigutdannede piloter, fortsetter han, med tips til CV og jobbintervju og nødvendig informasjon for å holde seg oppdatert.

– Når markedet stabiliserer seg igjen vil det sikkert være plass til flere nyutdannede. Jeg tror det er et tidsspørsmål før det snur, sier han, men om det er ett år eller fem er vanskelig å spå i dag.

– Utdanningen i seg selv var jo veldig gøy men også veldig krevende. Det gir jo stor mestringsfølelse å bestå den siste eksamenen og stå der med sertifikatet i hånda. Det har vært utrolig gøy, både med flyging, elever, instruktører og samholdet. Man får seg jo venner for livet. Jeg angrer ikke et sekund at jeg begynte da jeg gjorde og at jeg utdannet meg til pilot.

– Det har alltid vært en drøm som jeg bare måtte følge, sier Klakegg.

– Er det det som er drømmen så er det det du må jobbe mot. Om to år så kan det være at det har snudd igjen. /

SPORT Vi utdanner deg til FREMTIDENS YRKER Vi vil gi våre studenter et best mulig faglig tilbud med tett oppfølgning av hver enkelt student. Forelesninger på nett, et internasjonalt studie- og forskningsmiljø og utplassering i bedrift. Et nært og sosialt studiemiljø, med kort vei til naturopplevelser i verdensklasse. Hos oss kan du ta en bachelor eller master innen: sykepleie, vernepleie, logistikk, økonomi, sport, juss, samfunnsfag og IT.

SØKNADSFRIST 15. APRIL I himolde.no

Bli lokomotivfører!

God lønn, sikker jobb, gode arbeidsforhold og gode kollegaer.

Søknadsfrist 1. mars.

Fra 1. februar kan du søke på lokforerskolen.no Her finner du mer informasjon om studiet : Lokførerskolen – Norsk fagskole for lokomotivførere E-post: post@lokforerskolen.no Sentralbord: 990 99 949 lokforerskolen.no

Ane H. Jordal Studieinspektør 995 10 159

Silje Høiland Stenersen Koordinator 958 57 483

14

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

RIKT UTBYTTE AV UTENLANDSSTUDIER Har du lyst å gjøre noe annerledes etter videregående, kan du studere et semester eller to i utlandet med Kulturakademiet. Det gir både faglig, kulturelt og sosialt utbytte og en unik opplevelse for livet.

Med unntak av språkundervisningen, foregår undervisningen på norsk.

– Det kan være betryggende for noen som reiser for første gang, påpeker Rikheim.

Skolen arrangerer innkvartering for de som ønsker det. Studentene bor veldig sentralt i kollektiv med andre studenter. Hvert studiested har en senterleder som har ansvar for studentene og holder løpende kontakt med dem, legger til rette og ser etter dem.

Foto: iStockphoto

Tekst Gunn Iren Kleppe Med Kulturakademiet kan du studere universitets- og høyskolefag i Roma, Barcelona, Berlin, Cambridge eller København. Kulturakademiet tilbyr undervisning i exphil, exfac, etikk, idéhistorie og historie eller italiensk, spansk, tysk, fransk og forberedelse til TOEFL. Studietilbudet varierer litt etter studiested.

Tanken bak programmet er samspillet mellom faglig fordypning, lokal kultur og det sosiale aspektet. Senterleder og foreleser Sigrid Albert Rikheim tror studentene har stort utbytte av hvordan undervisningen er lagt opp, og at det gir dem nye perspektiver og evne til å tilegne seg kunnskap.

Undervisningen foregår sentralt, ofte i historiske lokaler, med forelesning ispedd lærerike utflukter.

– De reiser og lever tett sammen med andre.

De får utforsket nye sider, ikke bare ved verden, men også seg selv. Det blir en fusjon av utenlands-

opphold og folkehøyskole, forklarer senterlederen.

– Vi ser jo det fantastiske utbyttet de har av å gjøre noe som er helt annerledes.

Passer de fleste De fleste studentene er i begynnelsen av 20årene, men eldre studenter er også velkomne.

Det forutsettes at du er ferdig med videregående eller har generell studiekompetanse.

– Dette er jo fag som er veldig relevante for alle som skal studere videre. Kanskje spesielt for de som skal ta Bachelor på universitetsnivå, men fagene er også relevante for andre typer studier. Det er et studietilbud jeg tror de aller fleste vil ha glede av, mener Rikheim.

Og mange er ikke sikre på hva de vil studere, men vil gjerne komme i gang.

– Vi har også språkstudier som passer ypperlig for de som kan tenke seg å studere ved et utenlandsk universitet. Det vil være veldig aktuelt for dem, tilføyer hun.

Studier som normalt til våren – Folk som er interessert i å reise ut og oppleve litt nytt kan føle seg trygge på at de er innenfor et apparat som ikke bare kjenner byen, men vil ta vare på dem skulle noe skje, forsikrer Rikheim.

I hovedsak er det tre ting studentene setter mest pris på: det sosiale utbyttet og de nære vennene de får, tryggheten de får i å reise og oppholde seg i utlandet, pluss det faglige utbyttet.

Skolen hadde studenter på studiestedene da koronaviruset ganske dramatisk slo til, og fikk virkelig testet dette med å ivareta studentene, som alle kom trygt hjem. I høst har nye studentgrupper reist og bodd ute.

– Det er en studentgruppe som virkelig har fått et helt annet utbytte av det å reise. Det har gått bra.

De har fått oppleve noen av Europas største byer uten alle turistene, kun befolket av de som bor der, forteller Rikheim.

Myndighetene betegner studiereiser som nødvendige reiser, og studiene arrangeres som normalt til våren, regulert også av lokale restriksjoner. Kulturakademiet har rullerende opptak, men begrenset med plasser. Og med unntak av språkstudiene, er det forprogram før utreise og eksamen ved akkreditert høyskole etter hjemkomst. /

UT I VERDEN? KULTURAKADEMIET HAR OPPTAK NÅ FOR STUDIEÅRET 2021-2022 Roma, Barcelona, Berlin, Paris, Cambridge og København > studier på norsk i utlandet > filosofi, samfunnsfag, idéhistorie, historie, italiensk, spansk, tysk og fransk Mange ønsker et semester eller år der de får reist og sett verden og samtidig gjør noe fornuftig.

Kulturakademiet tilbyr liberal arts-studier som gir muligheten til å lære språk og utforske fag som stiller de store spørsmålene. Vi har nå opptak på studier med oppstart til høsten 2021 og våren 2022.

SØK NÅ OG FÅ SVAR I LØPET AV 2 DAGER www.kulturakademiet.no - tlf. 22 43 82 00

Sigrid A. Rikheim

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

utdannelseogkarriere.no

15

STOR INTERESSE FOR NETTSTUDIER Aldri før har nettstudier vært så populært som nå. Den digitale utviklingen, kombinert med den verdenssituasjonen vi er inne i, har gjort at interessen for nettstudier virkelig har skutt fart det siste året. NKI er en av veteranene innen nettstudier, og rektor, Hege Ulveland, har merket den økte interessen godt.

Tekst JH Lillevik – Vi har sett en økende interesse for nettstudier i mange år, men den har virkelig skutt fart under korona-krisen. Litt over 80 prosent av studentene våre studerer nå på nett. Det er den høyeste andelen nettstudenter vi har hatt noen gang, sier Ulveland.

Mer fleksibilitet – Stadig flere ønsker fleksible studier der de kan studere hjemmefra, og da er nettstudier en god løsning. Hos oss kan du ta både fagskole, yrkesrettet utdanning, kurs og videregående fag på nett.

– Fagskoleutdanninger passer godt som nettstudier, fordi dette er korte, fleksible utdanninger som er praktiske og direkte jobbkvalifiserende.

Dersom du skal omskolere deg, kan du gjøre dette på ganske kort tid, og du tilegner deg kunnskap som du kan praktisere med én gang du kommer ut i jobb. Økning blant kortere kurs – Om du skulle være i en situasjon der du kun trenger litt faglig påfyll, og ikke en omskolering, kan du ta et kortere kurs eller et fagskoleemne.

Da får du raskt det faglige påfyllet du trenger, og du trenger ikke å ta pause fra jobb. Dette blir stadig mer populært, forteller Ulveland.

Nysatsinger Som mange andre, har NKI lagt merke til en økt interesse for satsingen på det grønne skiftet, og hvordan man må tenke på bærekraft i framtiden.

– Det er viktig å følge med på utviklingen, og ønsket om endring. Derfor har vi utviklet en ny fagskoleutdanning innen sirkulærøkonomi og klimaregnskap. Dette er en dagsaktuell utdanning som hjelper bedrifter til å bli mer bærekraftige, sier Ulveland.

Praktisk ledelse Et vanlig spørsmål innen ledelsesfaget, er om ledelsesferdigheter er medfødt - eller om de kan utvikles.

– Vi mener at gode ledere utvikles over tid, gjennom solid utdanning og refleksjon. Mange bedrifter ønsker å rekruttere eksisterende ansatte inn i lederstillinger, fremfor å ansette noen utenfra.

Hege Ulveland

Anja Horsnes

Gjennom å ta en videreutdanning innen ledelse, viser du initiativ og stiller sterkere i en jobbsøkerprosess.

– Vi har sett en betydelig vekst innen ledelsesutdanningene våre. Dette er en naturlig utvikling når man tenker at man ønsker å endre litt kurs, eller styrke kompetansen sin. I kriser må man jo ta grep.

En pionér innen nettstudier NKI var tidlig ute med å spesialisere seg på nettstudier, og utvikler stadig nye digitale verktøy.

– Gjennom fleksibel utdanning og digitale og innovative læringsformer og -metoder, gir vi kunnskap som gjør det mulig for alle å nå sine karrieremål, forteller Ulveland.

– Vi tilbyr i dag over 200 forskjellige studier og kurs - alt via nettstudier. Det digitale skiftet har gjort at nettstudier i dag er like anerkjente som tradisjonell klasseromsundervisning.

Fornøyde studenter Anja Horsnes og Ida Margrete Schive er to studenter i forskjeller livssituasjoner, som har valgt nettstudier for å bygge videre på kompetansen sin.

Ida Margrete tar påbygging til generell studiekompetanse mens hun er hjemme i permisjon med datteren sin.

– Fordelen med å ta utdanning på nett, er at jeg kan jobbe med oppgavene når som helst.

Med en liten baby, går det ikke an å planlegge dagene til punkt og prikke, og da må jeg kunne studere når det passer meg. Det er et bra opplegg, med mange fine oppgaver og hjelpemidler, og alt er tilrettelagt til kompetansemålene og utdanningen.

Jeg anbefaler dette på det sterkeste!

Anja jobber turnus som lærling på et lakseoppdrettsanlegg, og har nettopp tatt fagprøven.

I tillegg til dette tar hun fagskoleutdanningen Praktisk ledelse via nettstudier hos NKI. – På grunn av turnusen jeg går, er det veldig greit å kunne studere når som helst. Det er ikke alltid jeg har ork, eller lyst, til å jobbe med oppgavene etter en lang dag. Da er det deilig å kunne studere når jeg har tid og overskudd. Nettstudier er en fin måte å studere på, om du lager deg noen rutiner. Det kan være lurt å sette opp en plan og frister om du har innsendinger. Det er også lurt å sette deg noen mål. Det gjør det mye enklere å fullføre studiet. I tillegg er det et digitalt klasserom der du kan ta kontakt med medstudenter, eller du kan opprette studentgrupper med de du deler fag med. Da kan dere snakke sammen og hjelpe hverandre! Nettstudier anbefales virkelig, og denne utdanningen gir meg mulighet til å søke på lederstillinger i fremtiden, avslutter Horsnes. /

Ida Margrete Schive

16

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

utdannelseogkarriere.no

ANNONSE

GODE MULIGHETER MED MARITIM YRKESUTDANNING Mulighetene er mange innen maritime yrkesfag. Det er en fremtidsrettet bransje i stor endring, preget av teknologisk nyvinning og omlegging til miljøvennlig drift.

Tekst Gunn Iren Kleppe – Vi rekrutterer til fem forskjellige fag: motormann, matros, skipselektriker, kokk og servitør, forteller Oddmund Nystad, daglig leder ved Maritimt Kompetansesenter Sørøst-Norge (MKS) i Tønsberg, hvor de tar inn rundt 80 – 100 lærlinger totalt i året.

– Læretiden er 24 måneder eller to år.

Lærlingene er utplassert på skip hvor de får opplæring i det faget de har valgt. De følger samme arbeidsrutiner som de andre på skipet, men har lærlingelønn, forklarer han.

Det er mange lærlingeplasser og hele 14 rederier tar inn lærlinger fra MKS. Og den store veksten i oppdrettsnæring og aquakultur har kompensert – og vel så det – for bortfallet i offshorenæringen, selv om det fremdeles finnes muligheter der.

Muligheter på sjø og land Kontoret tar inn lærlinger fra to skoler, Færder Videregående skole i Tønsberg og Kvadraturen Videregående skole i Kristiansand samt Skoleskipet MS Gann. Når det gjelder kokk og servitør rekrutterer de fra skoler på hele Østlandet.

– Behovet for lærlinger har gått opp de siste årene, forteller Nystad, og selv om andelen jenter øker, ønsker bransjen seg flere.

– Hvis man ønsker å jobbe seg opp på båt, så er yrkesfag et godt valg. Cirka 80 % av maskinister og navigatører har fagopplæring i bunn, sier han.

Du stopper ikke opp med yrkesfag; du kan ta videre utdanning på høyskole eller universitet.

Det er også muligheter for jobb på land senere, hos for eksempel Sjøfartsdirektoratet, klassifiseringsselskaper som DNV, utstyrsleverandører og verft eller som lærer ved maritime skoler.

Hvem passer det for – Det er jo ikke for alle. Du må vite hva du skal gå til, sier Nystad.

Du er borte fra venner og familie i perioder, og du bør være åpen og innstilt på å møte mennesker fra mange kulturer.

– Jeg har inntrykk av at noe som appellerer er det samholdet man får når man blir kjent, det blir som en ekstra familie, sier kollega Susan Staines (markedsfører SoMe).

Lærling på broen Foto: DESS Aquaculture Shipping AS

– Mange sier lønn betyr veldig mye, fortsetter hun, og betalte friperioder.

– Samtidig må man være klar over at det er ganske strengt hierarki på et skip, man må forholde seg til mye lover og regler. Og rusmidler er strengt forbudt om bord, påpeker Nystad.

Og alle må gjennomføre sikkerhetskurs som inkluderer røykdykking, brannslukking og førstehjelp. Videre kreves det helseattest fra sjømannslege og godkjent fargesyn for navigatører.

Bli med på det grønne skiftet – I dag er det veldig høye krav til kompetanse for å jobbe på et skip, og det stilles strenge krav for å få læreplass. Det er færre ansatte på dagens skip og mye er datastyrt, forklarer Nystad.

For å bli maritim elektriker, for eksempel, er snittet veldig høyt. Skipselektrikere kan også jobbe på plattform eller på land med en liten tilleggsutdanning.

– Det er mange muligheter. Det er en spennende og god utdanning, slår han fast.

MARITIM UTDANNING Noe for deg? Bli lærling hos MKS MARITIM UTDANNING

Vi tar inn lærlinger i alle fag hvor det er mulig å gi opplæring bord på skip Noe forom deg?

BLI LÆRLING HOS

• • • •

Matrosfaget Motormannfaget Maritim elektriker-faget Kokk- og servitørfagene

1. Februar

Frist for å søke læreplass hos MKS

1. Mars

Frist for å søke videregående opplæring

SPØRSMÅL? KONTAKT OSS:

POST@MARITIMKOMPETANSE.NO www.maritimkompetanse.no | post@maritimkompetanse.no | tlf: 33 30 88 90

– Det kreves veldig mye fra de som skal inn i skipsfarten i dag, fortsetter Nystad, og viser til teknologiutviklingen med overgang til blant annet nye drivstofftyper, utvikling av autonome skip og undervannsteknologi.

– Maritim næring er inne i en spennende utvikling der dagens ungdom kan få være med på omstillingen til det grønne skiftet, og påvirke sin egen fremtid, påpeker han avslutningsvis. /

Oddmund Nystad Foto: MKS

Den maritime næringen er i stadig utvikling.

Med fokus på grønn teknologi og digitalisering, er den norske maritime næringen både innovativ og fremtidsrettet.

Susan Staines Foto: Privat

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

utdannelseogkarriere.no

17

BJERKELY – SUPER KREATIV OG INNOVATIV FOLKEHØYSKOLE Folkehøyskole handler om personlig utvikling, teambygging, å jobbe sammen med noen, ta hensyn til hverandre og spille på hverandre sterke sider.

Foto: iStockphoto

Tekst Ann-Magrit Berge Bjerkely folkehøyskole ble stiftet for over 100 år siden og har i dag 85 elever. Den ligger midt mellom Elverum og Kongsvinger, 2 timer fra Oslo. Dette er en annerledes folkehøyskole som satser på kreative og innovative fag. Det er god søkning til skolen som har en stabil elevmasse fra hele landet.

Spennende linjer – Skolen har seks linjer; spillutvikling, tegneserie & manga, cosplay & foto, e-sport og kreativ livslære.

Sistnevnte linje tar inn 12 elever med Asperger syndrom, autisme og ADHD, ofte med tilleggsproblematikker. Disse elevene er også tilknyttet en av de andre linjene i tillegg til at de får botrening en dag i uka. Da lager de mat og har kafé for de andre elevene på skolen. På grunn av denne linjen har skolen flere tilknyttede miljøterapeuter, og de andre linjene har en eller to faglærere og en sosialpedagog. Så lærertettheten er mye større en på en vanlig skole, forteller rektor Per Kristian Hammer.

Fanger trendene – Vi prøver å fange ungdommens trender så fagene endrer seg gradvis. Vi startet som eneste utdanningsinstitusjon i landet med tegneserier for 12 år siden etter idé fra en elev. Vår nyeste linje er cosplay som startet opp for fire år siden. Fra i år slår vi den sammen med foto slik at man har mulighet

til å utøve cosplay samtidig som man blir god til å fotografere og dokumentere det man gjør. For de som ønsker å vlogge og markedsføre seg selv er det veldig aktuelt. Det finnes ingen andre skoler som har samme bredden som oss.

Begynner utdannelsen her – Hvordan kan de unge bruke den kunnskapen de får her?

– Elever som starter på folkehøyskole gjør det av forskjellige grunner. Noen ønsker et pauseår fra utdannelsen og trenger å tenke seg litt om før de går videre. Noen vil studere faget sitt på folkehøyskole. Vi skårer veldig høyt både på faglig kvalitet og det sosiale på evalueringer fra elevene. Mange går videre på fagskoler innenfor spillutvikling, tegneserie, eller innen håndarbeid fordi de har blitt glade i å sy og lage kostymer og drakter, sier rektor.

Personlig utvikling og vennskap – Elevene får ikke minst mulighet for en personlig utvikling. Mange av våre elever har kanskje spesialinteresser innenfor for eksempel tegneserie og cosplay, men har så langt gått glipp av å etablere vennskap, rett og slett fordi de ikke kjenner noen som har den samme interessen. Da er det fint å komme hit til oss og møte likesinnede. Her får du venner for livet som driver med det samme, og som du kan studere videre sammen med.

Per Kristian Hammer

Lærer å klare seg selv – Hvordan er skoledagen for elevene?

– Vi har over 20 timer i uka med hovedfag, i tillegg til fellesfag, gym og en dag med valgfag.

E-sportlinja har tre hardtreninger i gymsalen i uka, skal du hevde deg innen e-sport må du være både mentalt og fysisk sterk. Å bo på en internatskole innebærer å måtte klare seg litt selv. Fellestjenester som vasking, oppvask etter måltider, holde rommet, fellesarealer og klasserom i orden går på rundgang. Men alle måltider blir laget og servert av eget kjøkkenpersonale.

Bjerkely folkehøyskole markedsfører seg på utdanningsmessene som i år er digitale.

Samt i folkehøyskolekatalogen, med egen nettside, YouTube og Google. Se mer på bjerkely.fhs.no, sier Per Kristian Hammer. /

18

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

NÅR NOEN FALLER UTENFOR, ELLER IKKE KOMMER INN …

Det hender jo av og til at folk faller utenfor det etablerte samfunnet av ulike årsaker og har det vanskelig med å komme seg tilbake i lønnet arbeid og deltagelse i arbeidsmarkedet igjen. Derfor er det bra at bedrifter som Spir Oslo eksisterer. Elisabeth Erlandsen er leder for denne viktige institusjonen.

Tekst JH Lillevik – Vi er en arbeids- og inkluderingsbedrift med en samfunnskontrakt som er større enn oss selv.

Vi har ganske mange kandidater igjennom ulike løp i løpet av et år i Spir Oslo. I vår strategiske plan har vi også sterkt søkelys på å tilby tilrettelagte læreløp for de som ønsker og trenger det. Det er derfor vi har ulike produksjons- og tjenesteområder i bedriften vår for å legge til rette for også det.

Disse områdene inkluderer blant annet fagbrev i sveising, platearbeider, institusjonskokk, IKTservicemedarbeider og innen print og grafisk.

Til sammen tilbyr Spir Oslo over ti forskjellige fagbrevområder til de som virkelig trenger det. De har også planer om nye områder i 2021 bl.a. innenfor søm og lager-transport.

– Jeg tenker at alle som tar fagbrev styrker mulighetene sine til arbeid, nesten uansett. Det er tross alt en fagutdanning som viser at du har villet noe over tid, og det er mangel på yrkesutøvere i mange av disse områdene vi har og enda mer innenfor områder vi ikke har bedriftsinternt i dag.

Da samarbeider vi bare med en ekstern arbeidsgiver og gir nødvendig oppfølging med jobbveileder fra oss på vei mot fagbrevet og så lenge kandidaten er i et tiltak hos oss. Mulighetene er mange, så lenge NAV er med i bildet og kandidatene og arbeidsgiver har behov for tilleggstjenester fra Spir.

Hovedfokuset til Spir – Målet og hovedfokuset til Spir er jo at alle våre kandidater får og beholder arbeid slik at de blir inkludert i samfunnet igjen og mottar lønn og betaler skatt som alle andre.

Vi tilbyr også varig tilrettelagt arbeid for de som trenger det i bedriften, det vil si for personer som har ekstra vanskelig for å få ordinært arbeid og som for eksempel har kognitive skader, er psykisk utviklingshemmet, eller andre funksjonshemninger.

Alle har individuelle planer som følges opp av jobbveiledere og fagveiledere som jobber i Spir og vi har hele veien ett tett samarbeid med NAV og bydelene i Oslo.

Foto: Spir

Veldige gode resultater Erlandsen er tydelig stolt av det arbeidet og de resultatene som Spir Oslo får til med å bistå folk tilbake i arbeid og 2019 var et spesielt godt år for f.eks. lærlinger.

– I 2019 hadde vi 33 lærlinger/lærekandidater innenfor seks fagbrevområder, 11 besto fagbrev og åtte fikk jobb som følge av fagbrevet, mens en niende person fortsatte i fagbrevløpet sitt hos en ekstern arbeidsgiver som vi fremskaffet og hvor han var lovet jobb etter bestått fagbrev, forteller hun.

Så kom 2020 som ble et veldig spesielt år for de fleste arbeidsgivere og også i Spir har det ikke vært som vanlig, men de klarte allikevel å fortsette det gode arbeidet.

- I dette annerledesåret har vi hatt i alt 29 lærlinger og lærekandidater, noen hang med fra 2019, og med deltakelse innenfor 10 fagbrevområder. 8 har bestått fagbrev ved utgangen av november. 6 av disse har fått jobb som følge av fagbrevet. I dag besto den 9. kandidaten fagbrev for bilmekaniker og er også sikkert på vei over i jobb etter jul.

Målet for Spir Oslo Selv om 2020 har vært et år som står stille for de fleste, så kan aldri Spir Oslo ligge på latsiden og Elisabeth Erlandsen kan fortelle om store planer for framtiden.

– Vi ønsker sterkt å «fylle opp» slik at vi til enhver tid jobber med inntil 50 lærlinger eller lærekandidater som trenger oss for å få det til og bistå til de er i mål. Det vil si lønnet arbeid et annet sted enn hos oss. Vi har kapasitet til det. Vi trøbler litt med finansieringen i noen av løpene, i år (2020) og delvis i fjor har vi egenfinansiert løpet til noen av lærlingene som hadde kommet nesten i mål, ved å lønne de selv i den siste tiden, og fordi tiltaksperioden fra NAV tok slutt, før de var helt i mål. Vi vil helst ikke slippe noen før de er ferdig med sitt mål.

Målet med Spir Oslo er å kunne gi flere og flere som har falt utenfor, eller aldri har kommet seg inn i arbeidslivet, en mye større sjanse til å lykkes. Å lære folk et yrke som gir mening og er ønsket og etterspurt, samtidig som selvstendigheten og ansvar for egen framtid er på plass igjen hos den enkelte kandidaten, er nettopp det, avslutter hun. /

Fag og folk!

Spir Oslo gir karrirereveiledning om vekst, nye muligheter og kvalifiserende praksis for de vi jobber med og for.

Enten det handler om kompetanseheving eller å utvikle karriereferdigheter er vi din erfarne venn langs veien.

Sammen finner vi veien videre!

Vi er godkjent lærebedrift for 9 ulike fagområder og vi samarbeider tett med næringslivet rundt oss. Vi retter oss primært mot kandidater som trenger noe ekstra for å fullføre utdanningen. Vi gir også støtte til å finne rett arbeidsgiver.

Lurer du på noe? Ta kontakt med oss eller med saksbehandleren din på NAV. Tlf. 900 67 777

/spiroslo

www.spiroslo.no

Foredling av grantrær • • •

• •

Bli med på det grønne skiftet og utnyttelse av fornybare ressurser.

Spennende jobb i en bransje i utvikling.

Sirkulærøkonomi. Vannkraft, granstokken og gamle aviser blir til nytt avispapir, avløpsvannet blir til biogass.

Har du lyst på en spennende og variert arbeidsdag? Vi trenger flere ansatte.

Stor lærebedrift, lærlinger i mange forskjellige fagområder

Muligheter som lærling: Kjemiprosess / Produksjonsteknikk / Industrimekaniker / Logistikk / Sveiser / Automatisering / Anleggsmaskinmekaniker / Elektriker / Laboratoriefag

Følg oss på Facebook norskeskogskogn

www.norskeskog.com

Er du glad i mat Og mennesker?

Bli lærling i MENY!

Som lærling må du like å jobbe med mat, mennesker og å gi god kundeservice. Kroppen din må trives med fysisk arbeid, høyt tempo og du har alltid et smil på lur. Å være lærling i MENY er morsomt og utfordrende, og for rett person finnes det muligheter for utvikling og karriere i en trygg og spennende bransje.

Kontakt oss gjerne på ledigestillinger@meny.no

Vi gleder oss til å satse på deg!

Bertel O. Steen AS importerer bilmerkene Mercedes-Benz, Kia, Peugeot, Citroën, DS, Opel, smart®, Setra og Fuso som distribueres gjennom vår kjede av frittstående og egeneide forhandlere. Konsernet er også en betydelig aktør innen bilfinans, verksteddrift og eiendomsvirksomhet. Hovedkontoret ligger i Lørenskog kommune. Våre ca. 2 600 medarbeidere leter alltid etter nye løsninger – til det beste for kundene våre og samfunnet.

Lærling?

Bilbransjen er i stor endring, og vi har behov for dyktige medarbeidere som kan være med å forme dens fremtid. Vi har behov for deg som vil selge eller reparerer personbiler, varebiler, lastebiler og busser. Bertel O. Steen er et av Norges største bilkonsern med 36 egeneide forhandlere med verksteder spredt i store deler av Norge.

Vi ønsker lærlinger over hele landet og vil gjerne høre fra deg.

Ta kontakt med din lokale forhandler, se kontaktinformasjon på bos.no/laerling

20

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

BLI LÆRLING HOS MENY OG GJØR KARRIERE I DAGLIGVAREBRANSJEN Dagligvarebransjen kan gi deg en variert, ansvarsfull og nyttig jobb. Elise Sollie Syversen (18) fra Oslo er butikkslakterlærling på MENY Røa. Hun stortrives med faget og arbeidsplassen.

Foto: Meny

Tekst Rita Tvede Bartolomei I høst begynte 18-åringen som lærling ved butikken, og synes det er en spennende karriere å ta fatt på.

– Jeg trives veldig godt med mine kolleger, og synes også det er veldig morsomt og lærerikt.

Det er i tillegg veldig stas å jobbe for en så stor bedrift som MENY. Først ønsket jeg å bli slakter, men å få lærlingplass som vanlig slakter er vanskelig å få. Da ble jeg veldig glad for å få lærlingplass hos Meny som butikkslakter. Jeg er i hvert fall utrolig stolt av å kunne få jobbe for dem med dette, sier Elise Sollie Syversen.

Du kan begynne som lærling når som helst i løpet av året, men mange starter i august etter skoleåret er over. De fleste velger å bli lærlinger gjennom et opplæringskontor, fordi de da får god oppfølging gjennom lærlingperioden.

Tidlig ansvar og varierte arbeidsoppgaver Rekrutteringsansvarlig for MENY AS, Gina Ekhaugen, sier arbeid i dagligvarebransjen er variert og med mange utviklingsmuligheter: Du vil kunne få mye ansvar tidlig og flere ulike arbeidsoppgaver.

– Vi som har valgt denne karrieren er utrolig stolte av det vi gjør, og vet at dagligvare kan passe for mange, men ikke alle. Lenge ble jobb i butikk

sett på som noe «alle» kan gjøre, og har kanskje derfor fått lav status. Under pandemien har flere sett viktigheten av vårt yrke, og det synes vi er hyggelig og fortjent: Sammen med mange andre yrker som også har blitt løftet fram i denne perioden, sier Gina Ekhaugen.

Hun forteller at mange ansatte hos MENY er veldig glade i butikkyrket sitt.

– Både på grunn av interessen for faget, kombinert med de mange hyggelige menneskene som butikkansatte møter i løpet av en arbeidsdag – i form av kunder og kolleger, sier hun.

Ekhaugen startet selv karrieren i dagligvarebransjen - som butikkmedarbeider. Hun likte raskt arbeidskulturen hos MENY, men også de varierte oppgavene og tidlig ansvar.

– Man blir en del av et lag, der alle jobber hardt mot samme mål. I tillegg har man det gøy sammen på jobb. Ingen dager er like og man utfordres på forskjellige områder. For de som satser er det gode muligheter for å klatre karrierestigen, sier Ekhaugen.

På landsbasis har MENY rundt 200 lærlinger, og ønsker seg veldig gjerne mange flere.

– Lærlinger er veldig viktige for oss i MENY. Vi skiller oss ut fra andre dagligvarekjeder ved at vi har fagfolk i butikkene våre. Lærlingene hos oss er enten salgslærlinger eller ferskvarelærlinger (butikkslakter eller sjømathandler). Fra august

2021 skifter sistnevnte navn til ferskvarehandler.

Har du gått yrkesfag i salg og service kan du bli salgslærling. Vi håper at ungdom med interesse for mat velger yrkesfag ved videregående skole, og blir lærlinger hos oss etter endt skolegang, sier hun.

Trainee eller lærling? Å være lærling handler om å bli fagspesialist, men MENY tilbyr også en intern videreutdanning: Et traineeprogram for ansatte som ønsker å ta steget opp i en lederrolle. Det 1-årige programmet utvikler ansatte til å bli avdelingsledere, så man på sikt kan bli assisterende butikksjefer, ferskvaresjefer og kjøpmenn.

– Traineeprogrammet fokuserer på hvordan det er å gå fra å være medarbeider til å bli leder. For å søke må man allerede være ansatt og ha relevant erfaring.

De som kommer med i programmet vil lære å håndtere mange av utfordringene man møter som leder.

Alt fra rekruttering, til den vanskelige samtalen med en ansatt, lover og regler. Å lede andre mennesker er uten tvil krevende. Men i løpet av traineeåret vil du utvikle selvinnsikt og få tilgang til verktøy som gir deg tyngde og trygghet som leder, sier hun.

Vil du vite mer om jobb- og karrieremuligheter i Meny? Klikk deg inn på meny.no/Om-MENY/jobbei-MENY/. Ta gjerne kontakt med Gina Ekhaugen på e-post: ledigestillinger@meny.no /

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE