Innovasjon og vekst 2017

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

Innovasjon & vekst

Vekst og potensiale i fornybar energi Les mer om mulighetene i denne temaavisen.

1

Lovende utvikling med biologiske medisiner SIDE 14

Digitalisering gir store muligheter i byggenæringen SIDE 18

Fremtidens bank er heldigital SIDE 13

DIGITALISERING BYGGER SAMFUNNET

Rådgivning om fremtidens arbeidsformer og komplette løsninger for de som designer, bygger, skaper og produserer.

nticad.no

2

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

Gevinsten av god innovasjonspolitikk Regjeringens satser på innovasjon Da regjeringen tok over regjeringskontorene lovet vi å ta omstillingsutfordringene alvorlig.

Det har vi gjort. I vår regjeringsperiode har vi lagt til rette for et mer kunnskapsintensivt, bærekraftig og mangfoldig næringsliv. Og vi er slett ikke ferdige. Ambisjonen er at Norge skal bli ett av de mest innovative landene i Europa.

Vi har en rekke andre norske bedrifter med en sterk innovasjonskultur. Et eksempel er Borregaard. I Sarpsborg har Borregaard bygget verdens mest avanserte bioraffineri hvor selskapet utvikler alternativer til oljeprodukter. Borregaard har vært mest kjent for å produsere cellulose og papir. I dag kommer ca. 12 prosent av omsetningen fra nye produkter bedriften ikke hadde for fem år siden. Dette viser en virksomhet som har klart å integrere forskning og innovasjon i bedriftens kulturgrunnlag.

Norge er på vei fra særstilling til omstilling.

Vi trenger å fornye både offentlig sektor og næringslivet vårt. Omstillingene vi står overfor krever at vi fornyer eksisterende næringsliv, og etablerer nytt.

Utviklingen i norsk økonomi er de siste par årene blitt mer krevende. Olje- og gassprisene har falt, arbeidsledigheten har økt i deler av landet og Norge trenger flere ben å stå på. Selv om det nå kommer flere signaler om forsiktig bedring, er Norge langt fra ferdig omstilt.

Nå må vi skape nye jobber i nye næringer som kan finansiere velferden vår. Vi vet ikke hvor de nye jobbene vil bli skapt. Innovasjon og nye arbeidsplasser har sitt utspring både fra eksisterende bedrifter og næringer – og fra helt nye virksomheter og initiativer. Derfor trenger vi et mangfold av tiltak for å bidra til en langsiktig omstilling og for å trygge velferden.

Overgangen til et mer klimanøytralt samfunn vil også kreve store omstillinger i norsk næringsliv. Klimatrusselen er i seg selv et sterkt argument for omstilling av norsk økonomi. Det er avgjørende at verden lykkes med å redusere omfanget av menneskeskapte klimaendringer. I et fremtidig lavutslippssamfunn vil dessuten verdiskaping uten skadelige utslipp være et sterkt konkurransefortrinn. Norsk næringsliv må rustes til å delta i denne konkurransen.

Innovasjon & vekst – no1 2017 Prosjektleder Christopher Ali Shojaei al@contentpublishing.no

Tekst Gunn Iren Kleppe gikleppe@yahoo.com

Art Direction LOUD AND CLEAR AS loudandclear.no

Gode rammevilkår Det meste av innovasjonen i næringslivet foregår uten støtte fra det offentlige.

Virksomheter investerer i forskning, innovasjon og utvikling fordi det lønner seg.

Men bedriftene opererer ikke i vakuum. Skatt, regelverk, infrastruktur, og tilgang på kompetent arbeidskraft gir rammer for næringslivet. Gode vilkår for å starte og drive næringsvirksomhet er avgjørende for at vi skal lykkes med å skape vekst og verdier.

Regjeringen har blant annet gitt næringsfremmende skatteletter. I regjeringsperioden har vi til sammen gitt skatte- og avgiftslettelser for om lag 21 milliarder kroner. Vi har trappet opp innsatsen innen samferdsel og fører en offensiv politikk for å fremme grønn konkurransekraft. Dette er endringer som fremmer nyskaping og vekst.

Samtidig har vi satset sterkt på forskning og innovasjon. I statsbudsjettet for 2017 bevilges det i overkant av 3 milliarder kroner mer til næringsrettet forskning og innovasjon enn i 2013, inkludert beregnet skattefradrag for skattefunnordningen. Om lag 1,3 milliard kroner av denne økning er styrking av programmer og ordninger i Norges forskningsråd og Innovasjon Norge.

Regjeringen ønsker også at virkemiddelapparatet og innovasjonsvirkemidlene skal bli mer effektive. Vi har derfor redusert administrasjonskostnadene til Innovasjon Norge, samtidig som vi har styrket ordningene rettet mot bedriftene. Det er gjort en innsats slik at virkemidlene skal oppleves som ryddigere og enklere å forholde seg til for næringslivet.

Brede ordninger Regjeringen har skaffet kunnskap om og prioritert det som virker. Derfor har vi satset på de brede og landsdekkende ordningene

Ansvarlig utgiver CONTENT PUBLISHING AS Bryggegata 9 0250 Oslo Telefon: 466 25 856 contentpublishing.no

for at de beste prosjektene skal få støtte.

De beste velges uavhengig av felt, sektor og geografi. Eksempler på slike ordninger er Skattefunn og Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). Regjeringen har styrket BIA slik at total bevilgning for 2017 ligger i overkant av 650 millioner kroner. Skatte Funn er styrket med 1,7 milliarder kroner i denne regjeringsperioden og har nå en fradragsramme på 3,2 milliarder kroner.

Fremtidens løsninger vil komme fra både offentlig og privat sektor. Offentlig sektor spiller en sentral rolle ved å etterspørre innovasjon og er et viktig hjemmemarked for norsk næringsliv. Nye løsninger må utvikles i et samspill mellom brukerne, offentlig sektor, næringslivet og forskningsmiljøene.

Regjeringen legger til rette blant annet gjennom forenklinger i anskaffelsesregelverket.

Vi skal også legge frem en Industrimelding før påske 2017. ”Industri 4.0 har fått mye omtale i det siste. I dag ser vi at kunnskap, teknologi og globale markeder endres i et raskt tempo. Utviklingen åpner muligheter og skjerper konkurransen for norske bedrifter.

Meldingen vil drøfte hvordan vi kan utvikle nærings- og innovasjonspolitikken for å møte mulighetene og utfordringene som følger av det som skjer rundt oss.

Styrke innovasjonskulturen Verdiskaping handler om å se muligheter og utnytte våre fortrinn. Fremover må vi lykkes med et mangfold av næringer, vi må skape og benytte ny teknologi, og vi må ta i bruk de menneskelige ressursene vi har til rådighet.

Fremtidens arbeidsplasser vil bli skapt av mennesker som tør å ta en sjanse, og som satser på egne evner, ideer og ressurser. Vi vil at norsk næringsliv skal være attraktivt for mennesker med ideer, drømmer og pågangsmot – uansett alder, etnisk bakgrunn eller kjønn. Vi ønsker et samfunn hvor mennesker kan realisere sine egne ambisjoner samtidig som de realiserer vår felles ambisjon om et mer produktivt, innovativt og bærekraftig Norge. Vi ønsker en sterkere norsk innovasjonskultur, hvor det er lov å oppnå suksess, men også lov å feile. Og vi ønsker et samfunn som gir gode vekstbetingelser.

Regjeringen vil legge til rette gjennom en bredt anlagt, offensiv politikk og godt tilrettelagte virkemidler - slik at vi er rustet til å løse utfordringene og dra nytte av mulighetene som Norge står overfor.

Næringsminister Monica Mæland (H)

Content Publishing AS utvikler, finansierer og publiserer temaorienterte bilag i nordisk presse. Content Publishings temaaviser skaper gjennom det redaksjonelle fokuset i avisen økt kjennskap til ditt varemerke ved å profilere deres produkter og tjenester i riktig kontekst. Dette gir en synergieffekt mellom artikkelen og annonsen som skaper i sin tur merverdi for deg som annonsør.

Foto: Jiri Havran

t rdig lag r e f p ø j K le materia r e l l e e tak krivels s e b d me gging! av utle

Følg oss på Facebook!

Vi gjør Oslo grønnere Leverer over hele landet • Enkelt å montere • Grønt på dagen!

Friskt, frodig og vakkert

Ta kontakt: Tlf: 908 45 926 | bengt@bergknapp.no | www.bergknapp.no

4

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

Vekst og potensiale i fornybar energi Det er stor vekst innen fornybar energi. Utviklingen er raskest innen offshore vind, som har blitt en stor suksess. Enda bedre er det om vi kan nyttiggjøre oss verdiskapingspotensialet ved å skape ny industri.

Tekst Gunn Iren Kleppe I 2016 ble det besluttet å investere i vind i Norge til en verdi av rundt 16 milliarder og en kapasitet på 1460 MW. Fosen-utbyggingen er landets – og Europas – største landbaserte vindkraftprosjekt og utgjør tilsammen 1000 MW (1 GW). Ved starten av 2016 var kapasiteten for vind på land 800 MW. – Fosen alene er større enn den totale kapasiteten vi hadde fra før, påpeker Rådgiver Daniel J. Willoch i NORWEA, en interesse- og bransjeorganisasjon for fornybar energiproduksjon.

Landbasert vind er blitt en moden teknologi og Willoch mener vi nærmer oss utbygging uten direkte subsidier i Norge. Vi har ekstremt gode vindressurser. Det er bedre å sette opp én mølle i Norge enn to i Tyskland.

Spesielt interessant er det å koble en type fornybar med en annen. I det nordlige Skottland satses det i stor skala på bølgeog tidevann, også koblet med vind. Slike kombinasjoner gir mer konstant energiproduksjon sammenlignet med vind eller sol alene. Foreløpig er bølge- og tidevannskraft dyrt og mangler bransjestandard, så her er man ikke helt i mål. I Norge kan vindkraft jobbe sammen med vår regulerbare vannkraft.

Offshore vind Mens utbyggingen av solkraft akselererer, skjer utviklingen raskest innen offshore vind.

Inntil nylig var dette et relativt lite marked.

– Det er en kjempesuksess. Man har drevet ned kostnaden mer de siste to årene enn man trodde var mulig, sier Willoch.

Statoil skal for eksempel sette opp verdens første pilotpark med flytende vindturbiner utenfor Skottland.

Trass i utviklingen og en høy fornybar andel energiproduksjon på fastlandet, har Norge likevel en utfordring i forhold til hvor grønn verdiskapingen er totalt. Olje- og gassutvinning er blant de største utslippssynderne (ikke medregnet effekten av det fossile brennstoffet vi eksporterer). Stortinget har nå bedt Regjeringen presentere en strategi for kommersiell utvikling av flytende vindmøller for å bidra til elektrifisering av norsk sokkel.

Willoch tror vindkraft «påkoblet» plattformer i Nordsjøen vil være et bidrag til å nå fornybarmålene og gi renere produksjon.

Nordsjø-vind har et potensial på 60 GW, tilsvarende 60 Fosen-prosjekter.

– Det er klart at havvind utgjør et enormt potensial for norske selskaper. Det er der de største verdiskapingsmulighetene er. Det er svært dyrt og svært vanskelig, men fordelene er så store.

Europa – Vi har levd på olje og gass i mange år. Men det er jo klart hvor vi skal til slutt, slår Willoch fast.

Norge eksporterer mye mer energi enn vi bruker selv. Willoch har tro på at norsk

Daniel J. Willoch

krafteksport nå kan bidra til dekarborisering av Europa, men det avhenger av overføringskapasiteten. Vi har ikke nok effekt til at vi bare kan koble Europa «på». Kraftnettet må utvikles og forsterkes. Egen strømtilførsel må også sikres.

Norsk vannkraft kan også fungere som batterifunksjon for Nord-Europa ved å kompensere for variasjonene i sol- og vindkraft. Vi må imidlertid ha en viss overkapasitet for å kunne ivareta en slik funksjon.

– I Norge har vi jo nå lave strømpriser. Det skaper også utfordring for ny utbygging av fornybar energi. Samtidig ser vi at det investeres mye.

Willoch mener vi bør akselerere utviklingen ved å skape ny industri og satse sterkere på blant annet grønne datasentre.

– Det er både utfordrende og mulig.

Fornybar energi er fint i seg selv, det er enda bedre hvis man kan nyttiggjøre seg verdiskapingspotensialet den gir.

Making Research and Innovation Happen

Vi stod ikke bak ostehøvelen, men vi har bidratt til forskning og innovasjon siden 2005.

I dag, 3000 FoU-prosjekter og 3 milliarder kroner i finansiell støtte senere, kan vi stolt se tilbake på hva våre kunder har oppnådd.

Mulighetene ligger åpne – det hele starter med et uforpliktende møte.

AVTAL DITT MØTE – RING 32 22 10 40

32 22 10 40

post@nofas.no

www.nofas.no

*) Thor Bjørklund fant opp og fikk patent på ostehøvelen i 1925. Thor Bjørklund & Sønner AS var verdens første ostehøvelprodusent. Siden den gang har Bjørklund [eller: ostehøvelen] vært et klassisk symbol på norsk innovasjon, kvalitet og design.

6

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

Slik øker du sjansene for støtte til FOU Støttemidler kan hjelpe bedrifter å gjennomføre innovasjonsprosjekter. Sjansene for tildeling øker med en kvalifisert tredjepart som kjenner virkemiddelapparatet.

Tekst Gunn Iren Kleppe Det er betydelige kostnader knyttet til utvikling av ny teknologi. At midler er tilgjengelige kan ha mye å si for gjennomføring og konkurranseevne. Mange gode ideer skrinlegges på grunn av manglende finansiering og mange bedrifter går glipp av støttemidler fordi de ikke vet at de kan søke støtte.

Nofas AS hjelper privatbedrifter med å finne finansiering til forskning og utvikling (FoU), i hovedsak fra det norske virkemiddelapparatet men også forskjellige EU-midler.

– Det er krav om forskningsinnhold og -grad for å få støtte. For bedriftene er det ikke nødvendigvis lett å vite hvor grensen går.

Vi kan se hvor det best passer inn – de ulike programmene har ulike krav, forklarer Dr. Scient. og Managing Consultant Emil Løvgren.

– Enkelte har ytterligere behov. Da kobler vi på strategiavdelingen.

Den strategiske rådgivningen går ut på hvordan bedriftene kan optimalisere forskning og utvikling. Mens strategisk assistanse typisk involverer kortere oppdrag består de vanlige kontraktene i mer langsiktig samarbeid.

Krever tid og kompetanse Bedrifter kan søke støtte selv, men det betyr ikke nødvendigvis at det innvilges – selv ikke med gode innovasjonsprosjekter. Å sikre midler krever tid, kompetanse og ressurser.

De fleste har mer enn nok med daglig drift.

Det kan også være forvirrende å finne ut av støtteordningene.

Mange klarer ikke å skrive søknader, andre får avslag. Da er det en stor fordel å kjenne til virkemiddelapparatets kriterier. Mange års erfaring og spesialisert kompetanse gjør at Nofas lettere finner relevante støtteordninger.

Nofas har en sterk fagavdeling der rådgiverne har enten Master- eller Doktorgrad innen et teknisk område.

– Vi er hele tiden oppdatert på fag, forskningsfronten og hva som finnes på markedet. Kunden skal ikke behøve å lære oss opp på fag før vi kan skrive en søknad, sier Løvgren.

Samarbeidet fungerer ved at Nofas møter med kunden, identifiserer relevante prosjekter og vurderer hvorvidt de kan kvalifisere for støtte. Mulighetene innen virkemiddelapparatet analyseres, hvilke forutsetninger som kreves og hvilken støttegrad som er mulig. Nofas tar seg av søknad, oppfølging, rapportering og orientering om mulige nye støtteordninger. I mange tilfeller er det også Nofas som strukturerer prosjektene, setter opp framdriftsplaner og utarbeider realiseringsplaner.

Ingen støtte, ingen betaling Nofas bruker en suksessbasert honorarmodell, det vil si bedriften betaler kun dersom prosjektet blir godkjent.

Siden oppstarten i 2005 har arbeidet resultert i over 2,5 milliarder kroner i FoUtilskudd til kundene. Deep Ocean, for

Emil Løvgren

eksempel, fikk innvilget 10 millioner i FoU-midler. Seks milliarder fra Innovasjon Norge utløste 15,7 milliarder til utvikling i norske bedrifter i 2014 (ifølge SSB). Et annet selskap (Ganske Enkelt AS) var ikke en gang klar over at prosjektet deres kvalifiserte til SkatteFUNN. De fikk tilsagn om rundt 1,2 millioner kroner.

– Det er et vanvittig spennende sted å jobbe, på grunn av at det er så utrolig mange interessante prosjekter som vi får være med på å forme.

En suksessfaktor, ifølge Løvgren, er å legge en langsiktig plan for hvor bedriften vil med forskning og utvikling. Han anbefaler å sette hårete mål, noe å sikte mot og ikke slippe det av syne. Da er det lettere å holde forskningsintensiteten oppe. Og når de først har fått støtte, sier selskapene at det er enda lettere å se mot disse målene.

Innovativ norsk teknologi fjerner smitte Decon-X leverer en automatisert desinfiseringsløsning for sykehus, sykehjem, laboratorier og ambulanser.

Løsningen fjerner virus, bakterier og sporer fra overflater og utstyr. Prosessen dokumenteres fortløpende og kan følges av brukeren på smarttelefon, PC, Mac eller nettbrett.

Decon-X tar smittevern på alvor!

Flere av dagens metoder for å fjerne mikroorganismer inneholder giftstoffer som er skadelige for de ansatte og miljøet. Decon-X sine løsninger er utviklet i samarbeid med norske forskningsmiljøer og har kombinert tingenes internett (IOT) og metode for å kvalitetssikre resultat og trygge bruker.

• • • •

Mindre arbeidskrevende desinfeksjon frigjør ressurser Miljøvennlig desinfeksjon uten skadelige avfallsstoffer Automatisert overvåkning og -rapportering, reduserer mulighet for menneskelige feil Utviklet og produsert i Norge

Miljøvennlig og automatisert smittevern gir ansatte, pasienter, og pårørende et tryggere inneklima og en bedre hverdag.

Decon-X, Vollsveien 13c, 1366 Lysaker, Tel: 22 16 51 60, www.deconx.com Støttet av

i BIA-programmet

Offisiell leverandør

OLYMPIATOPPEN

Følg oss på facebook

Bryn Aarflot er spesialister innen immaterialrett.

Vi hjelper deg med alt fra kartlegging av muligheter til optimal beskyttelse av oppfinnelser og merkevarer.

8

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

Verdien av en god IP-strategi Tekst Marianne Weiby Wulff European Patent Attorney, Bryn Aarflot Håkon Tysnes Kaasin Advokat, Bryn Aarflot Skal du lykkes med kommersialisering av din ide er det essensielt at de immaterielle rettighetene («IP») er sikret. Dette er et av de største fortrinn man kan ha, og bedrifter bør derfor ha full oversikt over sine egne verdier og rettigheter, og ha en plan for forvaltning av disse. De største verdiene bedriften sitter på er ofte IP, og dette blir gjerne undervurdert.

IP-strategien bør være en integrert del av forretningsstrategien, og inkluderer typisk en plan for hvordan IP kan brukes for å oppnå et forretningsmål. Et bevisst forhold til IP innebærer å beskytte varer og tjenester mot kopiering og etterligning, å håndheve og forsvare rettigheter, i tillegg til å sikre nye markeder. Tilsvarende er det viktig å respektere og skaffe seg oversikt over tredjeparters IP for sikre handlefrihet. Hva hvis løsningen eller varemerket som utvikles ikke kan utnyttes i viktige markeder grunnet inngrep i andres IP? Kanskje kan produktet tilpasses for å komme utenom andres rettigheter? Det er også viktig å huske at immaterielle rettigheter er nasjonale rettigheter; du bør derfor ha en plan for hvilke land du ønsker å søke beskyttelse i.

En IP-strategi bør i tillegg inkludere en publiseringsstrategi – siden publisering vil kunne forhindre en senere patentering Å

bygge en IP-strategi og lage en helhetlig plan for å sikre og optimere en bedrifts IPrettigheter krever både detaljkunnskap og oversikt – og det anbefales å bruke ekspertise i form av rådgivningstjenestene som patentbyråene tilbyr.

HÅNDLAFT, SEMILAFT OG STAV/LAFT HYTTER I UTSØKT DESIGN, DETALJER OG KVALITET

Komplett materialpakke – tett bygg – nøkkelferdig prosjekt ISO 9001 kvalitetskontrollsystem for produksjon av laftetkasse sertifisert av Det Norske Veritas.

• Kvalitetstømmer min 70% kjerneved, 100 – 150 år gammelt • Venstrevridde stokker usortert før lafteproduksjon • Garantert og dokumentert tørt tømmer, maks 18 – 20% fuktighet målt i kjerneveden • Norsk laftemanual med norske kvalitetskrav, teknikk og metoder Mesterlaft® er valget for deg som setter kvalitet og sikkerthet først i valg av leverandør.

ANNONSE

ANNONSE

9

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

Lokal mat kan gi verdiskaping Det lokale må tilbake i den lokale maten.

Autentiske regionale matopplevelser kan gi muligheter for økt verdiskaping i distriktene – dersom forholdene legges til rette.

Dag Jørund Lønning

Tekst Gunn Iren Kleppe

Mister særpreget Kjedemakten er medvirkende i å kvele det lokale særpreget. Reiselivsaktører som hoteller, barer og restauranter inngår bransjeavtaler med store kjeder. De mest «liberale» avtalene tillater et maksimum på 15 % av lokale matvarer. Sammenligner man med Italia utgjør gjerne lokale varer 80 %.

– Det veldig stor forskjell. Hva gjør disse avtalene med maten vår, spør han.

Faren er at vi mister regionalt særpreg og at maten som tilbys blir veldig lik.

Lønning viser til at vi politisk sett ikke har sterke regioner i Norge og at landbrukspolitikken er sentralisert og standardisert.

– Vi har et veldig begrenset regionalt handlingsrom. Med sterkere regioner er det lettere få frem regionale særpreg.

Markedet viser veldig stor interesse og statistikker viser at folk ønsker mer lokal mat.

Nettopp derfor mener Lønning det er det viktig å ta fatt i utfordringen for å øke verdiskapingen. Et suksesseksempel er Røros Mat der satsingen har fått opp mange aktører.

– Vi må samle aktører og satse regionalt.

Vi har noen gode eksempler, men det er betydelig med skjær i sjøen, påpeker han.

Nye tider – nye muligheter I fremtiden er det ikke rørledninger, men elnettet som bærer energien dit den driver veksten og verdiskapingen – fra Europas beste vindressurser til norsk industri og næringsliv. NORWEA, ny fornybar.

NORWEA Wergelandsveien 23B, NO-0167 Oslo post@norwea.no, norwea.no

Foto: Bjarne Riesto/Varanger Kraft

Trass interesse og et mangfold av produkter er lokal mat lite dominerende i regionalt reiseliv. Forskningsrapporten Lokal mat for lokal utvikling ser på forholdet mellom lokal mat og verdiskaping. Ifølge rapporten er det rom for vekst i markedet. Rektor ved Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling (HLB), Professor Dag Jørund Lønning, er medforfatter sammen med Johan Barstad.

Forskerne skiller mellom lokal mat og lokalmat. Lokalmat er litt mer byfenomen, hvor man finner produktet i delikatessediskene.

Her er det produktet som har identitet. Lokal mat er mat fra eget område – kortreist mat – som lokalbefolkningens identitet er knyttet til. Ser man for eksempel til Italia, er det ikke noe som heter italiensk lokalmat. Her har de forskjellige regionene sine egne spesialiteter.

– I norsk lokal mat har det lokale falt ut, hevder Lønning.

For å få det lokale tilbake må steder og regioner bli flinkere til å løfte det frem.

Tapt verdiskaping I begrepet matregioner ligger det at spesielle temaer særpreger regionen. Vi finner antydning til dette på den sørnorske kysten når «alle» drar ut for å spise komler hver torsdag. Samtidig har de færreste tenkt å tilby turister det, selv om turister gjerne ønsker mat med lokalt særpreg.

– Det som er positivt er at interessen er veldig sterk akkurat nå. Mange har lyst å satse. Det er et mangfold av produkter, for eksempel lokale bryggerier.

Likevel serverer de fleste restauranter og hoteller mye av det samme på grunn av bransjeavtalene.

– Vi kunne fått frem et veldig mangfold.

Isteden inngår (reiselivsaktørene) kjempestore kontrakter der man binder seg til den ene eller den andre.

– Det fører til tapt verdiskaping, understreker Lønning.

Problemstillingen bør løftes opp på nasjonalt nivå og politikerne må engasjere seg. Forskerne anbefaler en utviklingsmodell der lokal, autentisk mat blir en ressurs for økt verdiskaping i distriktene. De anbefaler samhandlingsarenaer på tvers av sektorer som landbruk, sjømat og reiseliv. Her må lokalsamfunn inkluderes. Det vil kreve tid og regional mobilisering, men satsing på matregioner som regional verdiskaping vil kunne gi regionene det genuine særpreget som reisende i dag leter etter.

10

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

Å ta seg tid til å tenke de utenkelige tankene om fremtiden Vi tenker gjerne på innovasjon som noe teknologisk og analytisk.

Det kan det godt være, men faktum er at gode innovasjonsprosesser har veldig mye til felles med lek. Barn lager kontinuerlig «hva om – scenarier».

Hva om jeg var en doktor som reddet barn i Afrika?

Tekst Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge

Anita Krohn Traaseth Foto: Agnete Brun

Gjennom å leke seg gjennom disse scenariene lærer de mye om verden, sine lekekamerater og om seg selv. Gode innovatører leker også: Hva om jeg laget en hotelltjeneste uten å eie et eneste rom? Hva om jeg laget en smarttelefon uten tastatur? Hva om all energi var helt gratis?

Men kreative innovasjonsprosesser av denne typen kan ikke kapsles inn i Laboratorium 7A. Innovatørene er hele tiden avhengig av input og ideer fra andre. De er også avhengige av folk de kan spørre om råd og hjelp når prosjektet deres låser seg fast.

Visst er det beinhard konkurranse, men innovasjonsforskningen dokumenterer mye samspill og samarbeid. Dette gjelder til og med samarbeid mellom konkurrenter om forholdene ligger til rette for det. Det er derfor Innovasjon Norge gjør så mye for å koble bedrifter og bedrifter og kunnskapsmiljøer.

Generelt sett er norsk næringsliv kunnskapsrikt og gode på innovasjon. Den reviderte versjonen av Eurostats Community Innovation Survey viser at norske bedrifter rapporterer like mye innovasjon som bedriftene i våre nordiske naboland, og de regnes som kjent som de beste i klassen.

Forutsetningene for omstilling er der. Men dette er ikke nok i en verden som forandrer seg så raskt som vår.

Et av de store problemene vi står overfor

er at så mange bedriftsledere og samfunnstopper mangler visjoner om fremtiden. Det kan se ut som ideen er at forskere og entreprenører skaper fremtiden, så de trenger ingen strategi for å respondere på den.

Men superentreprenører som Steve Jobs og Henry Ford var intenst opptatt av teknologiske og sosiale trender. De ville på mange måter komme fremtiden i forkjøpet. De skapte ikke bare nye produkter. De skapte nye måter å gjøre ting på.

Ford laget ikke bare en billig bil som middelklassen kunne kjøpe. Han introduserte samlebånd og masseproduksjon. Men han var også ekstremt god på markedsføring og fant opp en franchise-ordning som sikret ham butikker over hele USA. Han sjokkerte konkurrentene ved å doble lønnen til arbeiderne. Han visste at kompetanse lønnet seg og sikret seg på denne måten de beste arbeiderne. Han innførte femdagersuken så tidlig som i 1922.

Dette var mennesker som hadde en visjon om fremtiden og som var med på å skape fremtiden. De endrer spillereglene.

Og dette er det store problemet norsk næringsliv står overfor nå. Vi ser at en rekke samfunnsomformende teknologier blir modne på samme tid: digitalisering, bioteknologi og materialteknologi. Teknologiene endrer spillereglene.

Automatisering er ikke noe nytt. Vaskemaskinen var for eksempel med på å frigjøre arbeidskraft allerede tidlig på 1900-tallet. Den hjelp kvinner ut i arbeidslivet, noe som ga økt

produktivitet, økt verdiskaping og var med på å skape en sosial revolusjon: kvinnefrigjøringen.

Men det som skjer nå er at automatiseringen er i ferd med å erstatte arbeidsplasser man før regnet som «sikre»: Hvitsnipparbeiderne står for tur. Samtidig merker vi at Internett og sosiale medier forandrer måten vi tenker og agerer på. Offline og online er blitt to sider av samme sak.

Et av de største hindrene for innovasjon er at bedriftene ikke ser det store bildet.

De har ikke gjort seg opp noen tanker om ulike fremtider. Det er ikke det at de ikke ser betydningen av computere og skytjenester, men ledelsen overlater gjerne den slags til IT-avdelingen. Digitaliseringen blir ikke en del av den overordnede strategien for fremtiden.

Den blir bare et verktøy til å gjøre mer av det samme litt mer effektivt.

Behovet for et mer bærekraftig samfunn er en annen slik samfunnsomformende kraft.

Mange bedrifter ser på bærekraft som noe du tar hensyn til etter at produktet er utviklet, i det øyeblikket kommunikasjonsavdelingen ser etter grønne argumenter og hyggelige merkelapper. Sike bedrifter ser gjerne på bærekraft som en belastende merkostnad som bør reduseres så mye som mulig.

Det er et feilgrep. Klimaskifte og miljøproblemer er mer enn utfordringer. De representerer markedsmuligheter. Verden vil kreve bærekraftig produksjon og produkter.

De som forstår dette nå vil vinne fremtidens markeder.

VIS FREM DERES INNOVASJONER BESTILL STANDPLASS IDAG

.byggreisdeg.no

brd@byggreisdeg.no

23 11 44 00

garpcity illustrasjonsfoto: shutterstock

Jeg reddet livet til kollegaen min i går.

Takk og lov for hjertestarteren.

Hvert år får mer enn 2500 personer plutselig hjertestans.

Ni av ti dør. Mange av disse kunne vært reddet hvis det bare hadde vært en hjertestarter i nærheten.

KAMPANJEP RIS! NÅ

Norges beste tilbud på hjertestarter!

• Passer alle typer bedrifter.

• Svært brukervennlig, med norsk tale.

• Robust og vedlikeholdsfri. Tåler fukt og støv.

• Den fremste teknologien innen defibrillering.

• CE og FDA godkjent.

• Markedets beste garanti på hele 10 år.

9.990,-

Eks mva. (12 .487,5 inkl mva .)

Leveres med bæ reveske.

Bestill nå!

Tlf: 05003

Telefon: 05003 - www.rødekorsførstehjelp.no - E-post: post@rodekorsforstehjelp.no

DN_246x365_orig.indd 1

19.01.2017 13.43

12

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

Store muligheter med digitalisering Digitalisering av byggenæringen utgjør store muligheter ved at man gjør bygningsrelatert informasjon digitalt tilgjengelig. Den største verdien ligger imidlertid i å ta BIM med seg inn i forvaltning av bygg.

Tekst Gunn Iren Kleppe Administrerende direktør hos NTI CAD Center AS, Halvor Jensen, viser til det 140 milliarder store vedlikeholdsetterslepet i offentlig sektor.

– At man digitaliserer byggenæringen i dag, tetter ikke det sluket. Men ser vi 50 år frem i tid, kan vi forhåpentlig unngå 140 nye milliarder i etterslep på det vi bygger nytt.

For å klare det, bør all nyttig informasjon som skapes i prosjektering og byggeprosesser gjøres digitalt tilgjengelig. Per i dag overleveres alle bygg med pdf-filer eller prosjektnett. Mye av denne informasjonen er kritisk for drift og vedlikehold.

– Det som overleveres til byggherre er mye utilgjengelig informasjon som man ikke nødvendigvis får tak i og brukt. Det er «døde data», hevder han.

Man kan få inntrykk av at «alle» har gjort noe med det, men Jensen tror nok en del snakker på seg mer enn de har. Man kan si man har digitalisert dersom man bruker BIM (Bygnings Informasjons Modellering) eller CAD (Computer-Aided Design), et prosjektnett i skyen eller andre digitale verktøy.

– Men hva betyr digitalisering? Det handler om å fjerne seg fra silotekning, å snakke integrert.

BIM og CAD-systemer snakker ikke nødvendigvis med produktdatabaser om produktinformasjon, selv om det finnes verktøy med digitaliserte produktdata som B-Link og Cobuilder. Ifølge Jensen henger heller ikke prosjektplanlegging sammen med BIM i 99 % av tilfellene. I noen tilfeller finnes Informasjonen kanskje bare på gule lapper.

Energianalyser er ofte heller ikke koblet til BIM. – Det finnes enormt med muligheter.

Kostnader i byggefasen er småpenger i forhold til driftsfasen. Det er fint – for all del – å unngå kollisjoner og andre uønskede hendelser, men det er når man kommer inn i FDVU (forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling) man virkelig begynner å spare penger.

Næringen må ta tak Det mangler imidlertid ikke på digitaliseringstiltak fra det offentlige. Jensen synes det gjøres mye bra og standardene er der, men informasjonskvaliteten må opp.

– Jeg tror mye ligger til rette fra myndighetenes side, jeg opplever at det er næringen selv som må ta tak.

Med en god BIM-prosess kan modellen berikes fra start til overlevering med reelle produktdata. I dag brukes modellen i stor grad til å avdekke kollisjoner før byggefasen starter og i liten grad til informasjonskontroll – det som kan skape størst verdi for driften gjennom byggets levetid.

Miljødata kan også inkluderes. Sensorteknologi kan brukes til mer kostnadseffektiv planlegging, for eksempel av rengjøring som

gjerne utgjør den største driftskostnaden.

Sensordata kan si noe om belastningen på rom, så kan man ta beslutning om rengjøring basert på det.

I et eksempel førte vaskemiddelet som ble brukt på gulvet til uønsket slitasje på lister og vegger. Dette kunne enkelt vært unngått med tilgang til digitale stoff- og kjemikaliekartotek i FDVU-systemet.

All informasjonen som eksisterer kan nyttiggjøres dersom den gjøres tilgjengelig digitalt.

– For at det skal skje, trengs det at toppledelse og styre må ta digitalisering innover seg, oppfordrer Jensen.

OFU-prosjekt Sammen med fire krevende offentlige kunder, flere partnere og BIM Verdinettverk jobber NTI CAD Center med et omfattende digitaliseringsprosjekt. Blant samarbeidspartnerne finner vi Catenda og B-Link (byggenæringens oppslagsverk for produktinformasjon). EPD Norge (miljødatadeklarasjon) er også løst tilknyttet en del av prosjektet.

Kundene har langsiktige mål rundt FDVU og digitalisering for å oppnå bedre modeller og prosesser på sikt. BIM er sentralt i dette arbeidet. Prosjektdeltakerne prøver å få til en BIM-server basert på bimsync®.

– Det er en stor investering å utvikle og bygge disse digitale tjenestene. Det er vanskelig å dra alene, forteller Jensen.

De søker derfor Innovasjon Norge om midler til prosjektet.

Digital tvilling Den åpne BIM-modellen skal berikes med informasjon fra ulike aktører som bringer informasjon inn i prosjekteringen. Blant annet skal informasjon om varer som bestilles kobles opp mot BIM-serveren. Miljødata – EPD – om potensielt krevende kjemiske stoffer skal også tilknyttes. Live data om situasjonen i bygget skal også tilgjengeliggjøres.

Når modellen er beriket skal verktøyet tas med inn i driftsfasen. Byggeprosjektet får da en digital tvilling. Når bygget overleveres, synkroniseres BIM-modellen med FDVUsystemet som da inneholder all relevant informasjon.

Typisk skjer det endringer ganske raskt etter overlevering. Det pleier heller ikke ta lang tid før nye leietakere ønsker andre løsninger. Bygget begynner å leve. Når man gjør endringer, synkroniserer man med BIM-serveren som oppdaterer FDVUsystemet. Byggets digitale tvilling er hele tiden oppdatert takket være åpen BIM. – Hvis vi får det til så vil vi bryte ned mange siloer. I neste ledd gir det bedre kontroll på vedlikehold, man reduserer vedlikeholdskostnader og kan unngå etterslepet.

Ikke minst hvis det skal bygges om. Det å ha god BIM med seg i forvaltning, der ligger hele verdien, avslutter Jensen.

ANNONSE

13

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

Fremtidens bank er heldigital Dagens nye generasjon bank har ingen filialer.

Smarttelefonen har skapt visse forventninger til brukeropplevelse og folk ønsker å gjøre alt fra telefonen. Bankene er nødt til å tilpasse ved å lage stadig bedre digitale løsninger.

Bent Gjendem

Tekst Gunn Iren Kleppe Monobank er en ren nettbank. Banken, som åpnet i 2015, har konsesjon fra norske myndigheter lik vanlige banker. Banken driver vanlig bankvirksomhet men alt skjer på nett.

– Vi tilhørere en helt ny gruppe banker som bruker teknologi på en innovativ måte for å tilby banktjenester, forklarer CEO Bent Gjendem.

For eksempel skjer søknad om lån på nett, via en enkel prosess der kundene får raskt svar.

– Vi har veldig bevisste brukere, sier han.

Tre ting har forandret hvordan man driver bank: minibank, nettbank og bank-ID/ elektronisk signatur. Dermed har ikke kundene behov for å gå i banken. De kan likevel snakke med banken om de trenger det via chat, mail eller telefon.

– Vi er en bank – i motsetning til de tradisjonelle – som er heldigital, det vil si laget på den nyeste teknologien. Det er enkelt å bruke for kunden og det er lave kostnader å drive virksomhet. Filial kommer vi aldri til å ha. Vi har et kontor å holde til – et sted må vi sitte.

Smarttelefon har «skylden» Smarttelefonen – spesielt iPhone 4 – har forårsaket store endringer for bankene.

Folk flest er blitt komfortable med mail på telefon og etter hvert med apper – inkludert bankapper. Folk er også blitt vant med å bruke telefonen til å handle på nett. I dag er dette en naturlig del av hverdagen.

– Det som skjer da når man bruker telefon med eksepsjonelt godt brukergrensesnitt er at folk får forventninger til brukeropplevelsen.

De brukeropplevelsene det lager, får også påvirkning for bank. Folk forventer og forholder seg til at bank skal være like enkelt som Facebook – selvfølgelig med litt mer sikkerhet ved innlogging. Der er vi, vi er en bank som er kommet ut av dette teknologiske skiftet som fullt og helt forstår dette, hevder Gjendem.

Fremdeles skjer de fleste lånesøknader med PC eller Mac, men over 40 % av Monobanks lånesøknader skjer fra mobil.

– Kundene vil helst gjøre alt på mobilen, påpeker han.

– Bak forhenget er vi en Skybasert bank.

I gamle dager var det servere på bakrommet.

Vi bruker løsninger fra Microsoft til effektiv

drift. Kundene merker ikke noe til det, bortsett fra at det går raskt og de får det til.

Vil at kunden skal si «Wow!» – Kjernebrukstjenestene vil ikke endre seg, som innskudd, lån og overføring av penger.

Vårt fokus er på å lage de beste kundeopplevelsene. Vi vil at kunden skal si «Wow! Dette var veldig bra». Den opplevelsen ønsker vi å skape hos kundene.

Når det gjelder fremtidens bank, tror Gjendem på bedre bankløsninger for familier med barn under 18. Han tror overføring til utlandet blir enklere, raskere og tilnærmet gratis. Han tror også på mindre bruk av kontonummer og at det blir mer vanlig å oppbevare mindre beløp i forskjellige apper.

Det er klart at ansatte i banknæringen føler usikkerhet i forhold til stadig mer automatisering. Gjendem har tro på at også dette teknologiske skiftet vil føre til flere jobber, men at det blir andre typer jobber enn de som forsvinner.

– Jeg er egentlig veldig positiv og optimistisk til fremtiden overfor banknæringen. Det kommer først og fremst kundene til gode, avslutter han.

14

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

Lovende utvikling med biologiske medisiner Det skjer mye spennende innen legemiddelutvikling, ikke minst innen kreftbehandling. Utvikling av biologiske medisiner og nye angrepsvinkler gir pasienter større overlevelsesmuligheter og en bedre hverdag.

Nye angrepsvinkler Som bio-tech selskap har Amgens fokus lenge vært på kreft. Andre fokusområder inkluderer hjerte-karsykdommer. Et eksempel er en helt ny angrepsvinkel i forhold til å senke kolesterol for pasienter man tidligere ikke har kunnet hjelpe. Forskningsmessig satses det også på Alzheimer og migrene. Ben og benhelse er også viktige forskningsområder.

Amgen var et av de første selskapene til å utvikle bioteknologi for humanmedisin.

– Vi er et bio-tech legemiddelfirma, men benytter andre teknologier også dersom det bringer oss frem til målet om bedre legemidler, forteller han.

Første biologiske produkt på markedet fra Amgen var rekombinant erytropoietin (EPO), som stimulerer produksjon av røde blodlegemer. Ved nedsatt nyrefunksjon eller nyresvikt rammes produksjonen av røde blodlegemer. Tidligere trengte nyresvikt pasienter gjerne blodtransfusjoner, men med EPO stimuleres benmargen til å produsere røde blodlegemer igjen.

Det samme skjer hos kreftpasienter som får kjemoterapi. En bivirkning med flere slike legemidler er at pasientene får lavt hemoglobinnivå. Erytropoietin kan hjelpe slike pasienter til å tolerere denne behandlingen.

På samme måte utviklet firmaet et legemiddel som kunne motvirke lav immunitet (lavt antall hvite blodceller). Derved kunne cellegiftkurene gis som planlagt, og med mindre forekomst av alvorlige bivirkninger.

Tekst Gunn Iren Kleppe Innen utvikling av kreftbehandling er en av trendene mer målrettet og spesifikk behandling rettet mot mindre pasientgrupper.

– For pasientene er det bedre med mer målrettet behandling. Det gir bedre behandling og mindre bieffekter, forklarer Bjørn Vegard Herikstad, Business Unit Manager for Onkologi hos Amgen AB. Selv om ønskedrømmen er å kunne kurere kreft, handler det meste om å forlenge levetiden. Og fremskritt til tross, er det fortsatt stort behov for utvikling av legemidler og behandlingsmetoder både for kreft og andre sykdommer.

Til forskjell fra tidligere, er det å forstå biologien bak er en viktig del av dagens legemiddelutvikling. Her prøver man å finne ut hvorfor det har oppstått sykdom og går deretter målrettet inn for å prøve å korrigere.

Lovende utvikling Biologiske medisiner lages ved å sette inn gener (et stykke DNA) i celler, som produserer det proteinet som genet koder for. Cellene dyrkes så videre. En cellelinje som er bearbeidet kan dyrkes om igjen og om igjen.

Biologiske medisiner kan inneholde terapeutiske proteiner eller antistoffer. Medisinen tas som regel som injeksjon istedenfor i tablettform. Utvikling og produksjon av biologiske medisiner er typisk mer tidkrevende enn tradisjonell kjemisk fremstilt medisin.

Utviklingen av biologiske legemidler er lovende.

Amgen har utviklet en teknologi som bidrar til å koble sammen kreftceller og immunceller (killer-celler), og derved drepes kreftcellene.

Denne teknologien kalles BITE. Man har også terapeutisk virus som på lignende måte aktiverer immunsystemet slik at det kjenner igjen kreftcellene som fremmedelement.

– Kreftcellene er lure, de opptrer som normale celler og går under radaren. Et slikt virus kan hjelpe immunsystemet til å kjenne igjen kreftcellene som fremmede, og derved aktivere kroppens immunforsvar igjen. Det er våre hovedområder innenfor immunterapi, forklarer Herikstad.

– Immunterapi har vært med og endret kreftbehandling i de senere år. Innenfor onkologi tror vi det er det som bringer oss neste skritt videre.

Bjørn Vegard Herikstad Foto: Peder Klingwall

Hjelper også andre sykdommer Økt forståelse for biologiske prosesser inni celler og mellom celler gjør at nye angrepsvinkler for å drepe kreftceller kan tas i bruk. Et slikt legemiddel brukes i dag ved benmargskreft, der kreftcellen hindres i å slippe ut avfallsstoffer fra cellen og derved dør. Behandlingen gir god respons, slik at sykdommen holdes i sjakk og pasientene kan ha en bedre hverdag.

Mye av de nye typene kreftbehandling gis i tillegg til tradisjonell behandling, for eksempel ved tykktarmskreft der pasienter får biologiske medisiner i tillegg til cellegift.

Dermed økes overlevelsesgraden og pasientene kan oppleve reduksjon i symptomer.

Benskjørhet er et annet område hvor Amgen har hatt forskning i lang tid. Amgen var med og oppdaget mekanismene som gjør at ben brytes ned. Dermed var de i stand til å utvikle et legemiddel som nedsetter prosessen og som kan hjelpe både ved benskjørhet og ved kreftformer med spredning til skjelettet.

Fokus på alvorlige sykdommer – Amgen har som misjon at vi skal ha fokus på sykdommer som er alvorlige og hvor det i dag ikke finnes gode legemidler. Det betyr at vi også har fokus på sjeldne sykdommer hvor antall pasienter er få, men hvor det er store udekkede medisinske behov, sier Herikstad.

– Vår medisinske aktivitet i Norge er for tiden knyttet til kliniske studier og ikke til direkte basalforskning. For oss er det viktig å ha sykehus med i klinisk uttesting og dokumentasjon. Det gir pasienter tilgang til nye legemidler og gir klinikerne erfaring med dem.

– Men det tar lang tid å få etablert studier i Norge. Jeg skulle ønske forholdene lå mer til rette og at miljøene var mer opptatt av å sette i gang studier raskt.

Herikstad opplever imidlertid Legemiddelmeldingen som veldig positiv. Han finner det oppmuntrende at det stilles midler og ressurser tilgjengelig på sykehus for kliniske studier. Han håper det i så fall vil være en prioritert oppgave for sykehus å delta.

NOR-PS-NPS-0916-037194

Vi ønsker å forbedre den enkelte pasients liv Blodsykdommer omfatter sykdommer i de forskjellige bestanddelene i blodet og i de bloddannende og blodregulerende organene; benmarg, lymfeknuter og milt.

Hovedmålet med all behandling er å kunne stoppe og kurere sykdommen. Noen ganger vil målet likevel være å lette smerte, forebygge komplikasjoner og forbedre livskvaliteten for deg som må leve med sykdommen.

Persontilpasset, skreddersydd behandling, med diagnostisering, forebygging og behandling basert på individuelle egenskaper, er i kontinuerlig utvikling.

Amgens målsetning Vår målsetning er å utnytte det biologiske potensialet, gjennom forskning, utvikling og produksjon av innovative humane legemidler til pasienter som lider av alvorlige sykdommer. I dette arbeidet kartlegger vi den humane genetikken, for å avdekke kompleksiteten i sykdommer og forstå den grunnleggende menneskelige biologi. Amgen forkuserer primært på områder hvor det er et udekket medisinsk behov, og utnytter vår kompetanse innenfor utvikling og produksjon av biologiske legemidler som kan forbedre behandlingen og den enkelte pasientens liv.

Amgen er et av verdens største bioteknologiske legemiddelselskap. Gjennom studier av molekyler, celler og organismer jobber vi for å forstå hvordan biologiske prosesser i menneskekroppen fungerer. Ved å utvikle og fremstille stadig bedre og mer persontilpassede behandlingsmetoder har legemidler fra Amgen endret den medisinske praksis og hjulpet millioner av mennesker i behandlingen av kreft og blodsykdommer, nyresykdom, revmatoid artritt, hjerte- og karsykdommer og andre alvorlige sykdommer.

Amgen Norge - Besøksadresse: Munkedamsveien 45F, 0250 Oslo Postboks 1532 Vika, 0117 Oslo - Telefon: 23 30 80 00

Personlån - Høyrentekonto Hos oss kan du låne opptil 500 000,- uten sikkerhet.

Vi tilbyr også god innskuddsrente på vår høyrentekonto.

monobank.no

Priseksempel Personlån: 65 000,- over 5 år med eff. rente på 17,19 % inkl. etabl. gebyr på 950,- Totalt 94 780,-

16

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

Bedre prosjektgjennomføring med 3D-laserskanning og industrimåling Med 3D-laserskanning og industrimåling kan man identifisere problemer før de oppstår, oppnå tids- og kostnadsbesparelser og sikre skikkelig prosjektgjennomføring.

Pål Einar Olsen

Tekst Gunn Iren Kleppe Ved å bruke 3D verktøy i prosjekteringsfasen kan man visualisere hele anlegg (3D visualisering), og man får i mye større grad involvert hele prosjektorganisasjonen.

Dermed kan man identifisere eventuelle problemer før de oppstår og unngå kollisjoner mellom utstyr og konstruksjoner. Slik optimaliserer man anlegget og sparer tid og penger.

– Det gjør at den delen av fabrikken det skal gjøres endringer i, kan du ta med på kontoret. Du slipper å stole på gamle dokumenter, forklarer CEO og partner Pål Einar Olsen i ingeniørfirmaet Industrivisualisering AS (INVIS) – eneste firma i Nord-Norge som har spesialisert seg på 3D-laserskanning og industrimåling.

– Komponenter kan i stor grad prefabrikeres. Vi vet at de vil passe ute i felten.

Det vil si kortere gjennomføringstid og redusert nedetid.

Olsen minnes et spesielt artig eksempel: ved konstruksjon av en demning der alt av mannskap og utstyr måtte flys inn med helikopter, skannet INVIS terrenget i området.

Basert på det kunne det lages nøyaktige tegninger og 3D-modeller tilpasset landskapet. Alle seksjonene kunne prefabrikeres og man kunne fly opp hele elementer. Man fikk også nøyaktig volumberegning på betongen som skulle bestilles. Dermed ble det besparelser både på logistikk og materialer.

Virtuelt løft Hos Yara Glomfjord skulle det byttes ut et par større komponenter i syrefabrikken.

Komponentene hadde stått der siden midten av 50-tallet og var omgitt av mye forskjellig.

Det var derfor usikkert om de lot seg skifte ut.

INVIS foretok eksakte målinger og på kontoret ble løftet foretatt virtuelt. Slik visste de eksakt hvordan det måtte gjøres i virkeligheten.

– Da kranfirmaet så oppmerkingen i asfalten der kranen skulle stå, da skjønte de at det her var godt planlagt, humrer Olsen.

Når man jobber med 22-tonns komponenter og lengste strekkavstand er 24 meter, er det greit å vite at løftet går bra før man setter i gang. Hos Yara ble nedetiden redusert med fire dager.

Foto: Big Picture

Å kunne bringe inn anleggene på kontoret (i en tre-dimensjonal, digital modell) resulterer i bedre planlegging og sikrer skikkelig gjennomføring. Man ser på forhånd om noe ikke vil fungere og kan ta grep for å unngå risiko.

– Det er lettere å se potensielle farer når man ser anlegg i 3D enn på en tegning, forklarer han.

Mange anvendelsesområder Teknologien har mange anvendelsesområder.

INVIS jobber i hovedsak med prosessindustri, olje og gass/offshore, kraftsektoren og havbruk.

3D-laserskanning og industrimåling brukes blant annet som underlag ved prosjektering, vedlikehold og modifikasjon av anlegg og strukturer. Med industrimåling kan det foretas dimensjonskontroll i industri og anlegg på alt fra presisjonsmåling til store stålkonstruksjoner. 3D-laserskanning kan for eksempel brukes til kartlegging av terreng og infrastruktur, dokumentasjon av industrianlegg, volum- og arealberegning.

3D-laserskannere kan fange opp små detaljer og informasjon om kompleks geometri. Det er for så vidt ingen øvre eller nedre grenser for størrelsen på objekter som kan skannes.

Det brukes høyteknologisk utstyr som laserkikkert og -skanner. 3D-laserskanning er en effektiv og nøyaktig måte å hente inn mye data på kort tid (i form av XYZ-koordinater)

som så kan konverteres til en tredimensjonal digital modell.

Har all kompetansen selv INVIS har all kompetansen i bedriften og er ikke avhengig av å leie inn tredjepart. Datafangsten gjør de selv, og samme person som innhenter informasjonen er med både i databehandlingen og også videre i prosjekteringen. Introduserer man flere grensesnitt, mener Olsen sjansene for feil og misforståelser øker. De fleste ingeniørene hos INVIS har dessuten yrkesfaglig bakgrunn.

Kundene har gitt signaler om at dette fører til mer brukervennlig utførelse.

– Det er en styrke vi har, slår han fast.

Olsens erfaring er at man lettere får gjennomslag for nye prosjekter når man klarer å hjelpe industriaktører til å gjennomføre prosjekter nøyaktig i forhold til tid og kostnad.

Og når man utløser forbedring hos kunden, fører det også gjerne til flere prosjekter.

Han ser lyst på fremtiden. I 2016 gjorde de mer for å synliggjøre bredden av hva som er mulig med denne teknologien. De har også deltatt mer aktivt i klynger og næringssammenslutninger i Helgeland og Bodø. Snart åpner de nytt kontor i Mo Industripark (hovedkontoret ligger i Glomfjord).

– Jeg tror potensialet er relativt stort i vår målestokk, men det er ingen ting som er sikkert før man får en ordre. Men når vi leser terrenget, er det et ganske positivt bilde vi ser nå, avslutter han.

Fredag 25. mai 2018 får Norge en ny lov som gjør jobben til CIO enda viktigere.

Den nye loven har ingen paragraf om bedre lønn og eget hjørnekontor for deg som er CIO. Men siden virksomheten kan bli ilagt bøter på opptil 4% av omsetningen dersom den bryter de nye personvernreglene, er det god grunn til å være forberedt. Atea har partneravtaler med markedets største leverandører (som du ser under).

Velger du Atea som rådgiver beholder du derfor valgfriheten når det kommer til sikkerhetsløsninger.

TIPS

1

TIPS:

Har du mistanke om hacking?

TIPS:

Få tilbud på markedets beste forsikring mot datakriminalitet.

Få hjelp til krisehåndtering fra Atea Incident Response Team (IRT), en gruppe erfarne rådgivere som rykker ut på kort varsel.

Ring 03060, åpent 24/7.

2

Sammen med forsikringsselskapet AIG tilbyr Atea en Cyberforsikring som dekker bistand fra Atea IRT, juridisk hjelp fra Wiersholm, samt mediahåndtering fra Geelmuyden Kiese.

Bestill tilbud på Cyber-forsikring på atea.no

3

Få oversikt over hva som må gjøres for å møte sikkerhetskravene i de nye personvernreglene.

Atea har Norges mest omfattende fagmiljø for IT-sikkerhet.

Avtal møte med sikkerhetsrådgiver på atea.no

INVIS er et ingeniørfirma innen maskin- og industriteknikk. Vi har utviklet metoder for bruk av høyteknologisk 3Dverktøy som 3D laserskanner og totalstasjon i forbindelse med prosjektering. Dette reduserer våre kunders kostnader under prosjektgjennomføring.

Foto: Big Picture

3D Laserskanning:

3D Prosjektering:

3D laserskanning er en effektiv metode for innhenting av mye data på kort tid.

Vi benytter dette for å kartlegge og dokumentere den lokale geografien, industrianlegg eller terreng, for oppdraget.

Kombinert med industrimåling ved hjelp av totalstasjon kan vi ta hvilket som helst anlegg med oss tilbake på kontoret, utføre prosjektering, og være sikker på at det vi leverer passer perfekt i kundens anlegg.

Vi benytter en rekke kjente DAKprogram som AutoCAD, Autdesk Plant 3D, Autodesk Inventor og NavisWorks, for konstruksjon og beregning av stålstrukturer og rørsystemer. Ved hjelp av 3D laserskanning og industrimåling kan vi hele tiden sjekke vår konstruksjon opp mot kundens anlegg, og eventuelle konflikter avdekkes og håndteres allerede i konstruksjonsfasen.

3D Visualisering:

Prosjektledelse:

Ved å bruke 3D verktøy i prosjekteringsfasen blir hele anlegget synlig og omfanget og kompleksiteten blir mye enklere å forstå, planlegging blir enklere, og man har mye bedre forutsetninger for å identifisere og håndtere farer. Dette gir mulighet for planlegging av beste fremgangsmåte for gjennomføring og løfter HMS-arbeidet.

Vi har flere prosjektledere med mange års erfaring fra industriprosjekter som kan lede gjennomføring av prosjekter som inkluderer flere fagdisipliner. Våre prosjektledere og ingeniører har fagbrev i bunn før ingeniørutdanning og har derfor de beste forutsetningene for å forutse og forstå hvilke utfordringer som kan oppstå i gjennomføring/montasje.

Industrivisualisering AS, Ørnesveien 3, 8160 Glomfjord Telefon (+47) 75 75 70 00, E-post: post@invis.no, www.invis.no

18

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

Bedre prosjektering av bygg Med det digitale prosjekteringsverktøyet ArchiCAD kan arkitekter og andre som planlegger bygg oppnå bedre oversikt og kontroll og unngå dyre feil.

Med ArchiFrame er også automatisering av precut og elementproduksjon mulig.

Tekst Gunn Iren Kleppe ArchiCAD var første prosjekteringsverktøy til å berike tegninger med 3D, i dag bedre kjent som BIM (Bygnings Informasjons Modellering).

ArchiCAD er et komplett BIM-verktøy som er kompatibelt med både PC og Mac og tilpasset Norsk Standard (NS). ArchiCAD har åpen standard, det vil si at man ikke er låst til en spesiell produsent.

– Åpen standard er viktig for oss, sier BIMkonsulent Jonas Fjeldstad i Graphisoft Norge.

I modellen legges informasjon inn i selve objektene istedenfor i separate lister. Du kan for eksempel klikke på et vindu og få opp informasjon om brann- og lydkrav. Drifts- og vedlikeholdsinformasjon kan også legges inn.

Alle som prosjekterer bygg kan benytte seg av ArchiCAD, som arkitekter, entreprenører, planleggere, byggekonsulenter og boligprodusenter. Med ArchiCAD kan de planlegge raskere og bedre.

– Antall byggefeil reduseres kraftig. Det er mye som dukker opp som man ellers ikke ville tatt stilling til ved vanlige 2D tegninger.

Du får veldig god oversikt og kontroll. Med BIM-prosjektering må man putte inn litt mer informasjon i prosjektets tidligfase, men du høster mer gjennom hele prosjekteringsfasen.

Du avdekker kollisjoner, forteller han.

Man kan også beregne materialmengder raskere enn med sammenlignbare verktøy.

Ved arealplanlegging kan man gjøre masseregnskap og se hvor mye som må kjøres til eller kjøres vekk. Ifølge Fjeldstad er verktøyet absolutt en investering som svarer seg.

– Det er dyrt å bygge feil. Det er mye billigere å rette feil med mus enn med brekkjern, slår han fast.

Verktøyet kan også brukes til oppmåling, for eksempel ved digitalisering av eksisterende byggmasse for å fastslå status før rehabilitering.

– Man får god kontroll før man setter i gang. Du kan også se hvor mye avfall du vil produsere før du river.

ArchiFrame Blant flere tilleggsprogrammer finner man ArchiFrame. ArchiCAD med ArchiFrame er et dynamisk og fleksibelt konstruksjonsverktøy som gjør maskinstyrt precut og elementproduksjon mulig. Man kan prosjektere helt ned til plassering av den enkelte spiker og materialer kan bestilles ferdig kuttet (precut), slik at man får et slags byggesett.

1-2-Tre AS på Våle i Vestfold produserer tak, vegg og gulvkonstruksjoner og precut løsninger til bygg. Firmaet bruker ArchiCAD med ArchiFrame til å automatisere og effektivisere produksjonslinjen. Operasjoner som tidligere ble utført manuelt, kan nå utføres maskinelt. Allerede tre uker etter at de tok programvaren i bruk, var den første produksjonen klar. Målet er full produksjon basert på ArchiFrame. Selskapet finner at prosessene er enkle å justere, de unngår overraskelser når produksjonen er i gang og sluttproduktet blir som spesifisert.

Fremtiden Av nytt og spennende kan Fjeldstad fortelle at det er laget et BIM-X program som gjør at man kan ta med seg 3D modellen (med all tilhørende dokumentasjon inkl. tegninger) på byggeplassen på en iPad eller smarttelefon.

Ellers skjer det mye spennende med Virtual Reality (VR) pluss Augmented Reality.

Med VR kan man selv gå inn i den virtuelle 3D modellen. Augmented Reality fungerer litt som Google Glass der man for eksempel kan se konstruksjonene bak en vegg.

– Det er innovativt og spennende. Vi er ikke helt der i dag, men hvis man skal drømme litt, sier Fjeldstad.

Jonas Fjeldstad

Foto: Einar Engdal

SPORT Vi utdanner deg til FREMTIDENS YRKER Vi vil gi våre studenter et best mulig faglig tilbud med tett oppfølgning av hver enkelt student. Forelesninger på nett, et internasjonalt studie- og forskningsmiljø og utplassering i bedrift. Et nært og sosialt studiemiljø, med kort vei til naturopplevelser i verdensklasse. Hos oss kan du ta en bachelor eller master innen: sykepleie, vernepleie, logistikk, økonomi, sport, juss, samfunnsfag og IT.

SØKNADSFRIST 15. APRIL I www.himolde.no

ARCHICAD 20 features a brand new, high resolution “flat-design” graphical UI that sets the new version apart from run-of-the-mill BIM tools. Underneath the surface, a number of important functional improvements put the emphasis on the “I” in BIM, increasing the value for both ARCHICAD users and external stakeholders alike. www.graphisoft.no / post@graphisoft.no / 21 55 58 00

FÅ FART OG FRIHET TIL INNOVASJON OG VEKST Effektive IT-tjenester – fra sky til sluttbruker

tjenesteintegrasjon | skytjenester | drift og support

FÅ EN EFFEKTIV IT-HVERDAG HOS 99X.NO

Vi er lidenskapelig opptatt av din IT-sikkerhet, og vi har et brennende ønske om å levere effektiv og fungerende sikkerhet til alle virksomhetene vi jobber med. Våre konsulenter har lang erfaring, høy kompetanse og meget gode referanser. Vår jobb er å sikre virksomheter i Norden.

• Penetrasjonstesting • Risiko analyse • Sikkerhetspolicy

• Sikkerhetskultur • Bevisstgjøring av ansatte • Sikkerhetsrevisjon

Fence AS | Karl Johansgate 25,0159 Oslo | Telefon +47 21 62 79 79 | post@fencenordic.com | www.fencenordic.com

21

ANNONSE

Hvordan bygge bro mellom de ulike aktørene i byggenæringen?

Gunnar Glavin Nybø. Foto: Madeleine Bergheim

Bygg Reis Deg vil skape byggenæringens viktigste møteplass. Møteplassen tilbyr Norges største byggevareutstilling, konferanser, seminarer og sosiale møteplasser. Det finnes mange ulike arenaer for de ulike bransjene i byggenæringen, men ingen felles trenings­ arena hvor alle ansatte i alle bransjer er involvert. Det ønsker Bygg Reis Deg å gjøre noe med. Årets nyhet på Bygg Reis Deg er at seminarer, konferanser og sosiale møte­ plasser samles under fellesbetegnelsen «Det Norske Byggemøte».

– I vårt første programkomitèmøte kom det frem at aktørene ønsker seg en møteplass som fremmer samspill og dialog på tvers av særinteresser og som bidrar til å fremsnakke norsk byggenæring. Det er mange prosesser vi er gode på i Norge, og Bygg Reis Deg er en perfekt arena for å vise frem de gode forbilde prosjektene, sier Gunnar Glavin Nybø, Administrerende Direktør, Bygg Reis Deg AS. «Det Norske Byggemøte» skal være en nasjonal møteplass for hele verdikjeden i byggenæringen. Byggemøte vil samle aktører innen arkitektur, design, bygg og anlegg, entreprenører, håndverkere, varehandel, og rådgivere. Sammen skal vi bygge omdømme, stolthet og kompetanse for norsk byggenæring.

– For å reise morgendagens Norge på en bedre og mer samfunnsøkonomisk måte trenger vi bedre samspill og flere som tar ibruk de verktøy og materialer som allerede finnes. Vi skal sørge for økt samarbeid og dialog mellom de som har ambisjoner utover sin egen virksomhet og rolle. Målet for «Det Norske Byggemøte» er kunnskapsdeling og økt verdiskaping med mindre samlet miljøbelastning fra byggenæringen. Dette betyr økt konkurransekraft og bedre inntjening for de

som er best til å spille på lag, er fremoverlente og nytenkende, sier Nybø.

– Bygg Reis Deg ønsker å ta en tydeligere rolle i utviklingen av byggenæringen og tar initiativ til at de ulike aktørene i verdikjeden kan samspille om byggeprosessens muligheter og utfordringer fra A til Å. Bygg Reis Deg ønsker via «Det Norske Byggemøte» å etablere en arena for dialog hvor næringen kan snakke sammen og finne felles praktiske og bære­ kraftige løsninger som bidrar til økonomisk, samfunnsmessig og miljømessige gevinster.

– Vi fant ut at alle aktører i næringen har deltatt på et byggemøte en eller annen gang.

Derfor registrerte vi Det Norske Byggemøte i håp om å samle alt fra Arkitekten til Snekkern på en og samme læringsarena. Vi skal sørge for at alle aktører på ulike nivåer fra ulike bransjer føler nytten av å komme til oss for å dele sine erfaringer, og gjøre som på et byggemøte; å avstemme status, planlegge videre fremdrift, samordne ressurser og sørge for et optimalt samspill.

Vi skal skape byggenæringens viktigste møteplass på Bygg Reis Deg 2017, så nå er det opp til de respektive bransjene og aktørene å bli med på laget og vise samspill i praksis, avslutter Nybø.

BYGG REIS DEG arrangeres for 27. gang den 18.–21. okt.

2017 på Norges Varemesse på Lillestrøm.

Se byggreisdeg.no for mer informasjon.

Pressekontakt: presse@byggreisdeg.no Marte Semb Aasmundsen +47 938 54 730 Gunnar Glavin Nybø +47 957 68 899

Enklere. Bedre.

Billigere. Faktisk.

eByggesak 360° effektiviserer arbeidet med byggesøknader i kommunene Endelig er det slutt på sløsing med tid, penger og papir i byggesaker. eByggesak 360° krever ingen nye investeringer i infrastruktur hos kommunene. Løsningen er skybasert eller leveres som et tillegg, alt avhengig av dagens digitale tilstand hos kommunen. Den er fleksibel og leveres som et eget fagsystem, basert på kravspesifikasjoner fra KS og Direktoratet for byggkvalitet.

Hele poenget med en byggesak er jo at det ikke skal være noen sak, ikke sant?

Har du lyst til å vite mer om hva eByggesak 360° kan bety for deg?

Ring Robin på telefon 922 61 574, så avtaler vi en presentasjon.

campaigns.tieto.com/nb/ebyggesak-360 – innovasjon fra Tieto og Norkart

22

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

IT-Security: trusler og løsninger IT- utviklingen går stadig raskere og samtidig blir skurkene stadig smartere.

Alle privatpersoner og bedrifter er utsatt for risiko, men heldigvis er det ting man kan gjøre både for å beskytte seg og når skaden først har skjedd.

Tekst Gunn Iren Kleppe – Alle systemer vi bruker for å utvikle kommersielle verdier blir også brukt av skurkene, sier Thomas Tømmernes, nasjonal leder for IT-sikkerhet i Atea.

En sikkerhetsutfordring med dagens IT-løsninger er at de primært utvikles med fokus på tilgjengelighet, tilgang og hastighet slik at det skal være enklere å jobbe hvor som helst, når som helst.

– Vi må begynne å lage løsninger hvor sikkerhet er en del av grunnmuren. Altfor ofte ser vi at man utvikler løsningen, for så å klatte på med litt sikkerhet til slutt for å tette de største hullene.

Markedet er i konstant forandring og IT-løsninger er designet på en helt annen måte enn tidligere. Nå er det meste oppe i skyen. Det kan føre til en del utfordringer og du må tenke gjennom hvordan og hvorfor du gjør ting. Det gjelder både privat og jobb.

Trusler over alt Dårlige og gamle passord er kjente risikomomenter. Netthandeltilbud som virker for gode til å være sanne er sannsynligvis forsøk på svindel. Kriminelle lager falske nettsider for å lure til seg personopplysninger og finansiell informasjon som kan føre til stjålet identitet. Dette kan skape store problemer for den enkelte, samtidig som det er nesten umulig å oppklare.

På bedriftssiden er CXO-scam det vi ser mest av i dag. En Kristiansand-bedrift ble nylig svindlet for 900.000 kroner ved at noen utga seg for å være administrerende direktør og ba om utbetaling til en ny konto. Slikt skjer nå ukentlig i Norge.

IoT (Internet of Things) representerer også enorm risiko. Alt fra kjøleskap til kosedyr kobles i dag til nett, og alt som er på nett kan hackes – inkludert private webkameraer.

DDoS (Distributed Denial of Service)angrep gjennomføres også i stadig større Thomas Tømmernes

Kunnskapspartner for nyskaping og utviklingsarbeid

LEDIGE FOR OPPDRAG: Til nærings- og samfunnsutviklarar tilbyr HLB ekspertise på involvering, mobilisering, prosjektetablering og følgjeevaluering.

OPEN FOR NYE STUDENTAR: Vil du vera med og byggja attraktive lokalsamfunn og berekraftige føretak innanfor natur- og kulturbaserte næringar? Søk opptak til: • •

BA i Nyskaping og Samfunnsutvikling Frå campus på Jæren eller ditt lokale studiesenter

«HLB har Kunnskap for utvikling! som mål og motto. Me står ikkje på avstand og betraktar, men deltar aktivt for å skapa positiv endring her og no. Velkommen til landets mest utviklingsorienterte kunnskapsmiljø!»

Dag Jørund Lønning, rektor ved HLB og landets einaste professor i Nyskaping og Bygdeutvikling:

Kunnskap for utvikling! - Knowledge for development!

Du finn oss på: www.hlb.no – post@hlb.no – Tlf. 51 79 94 00

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

skala. Slike angrep er gjerne politisk motivert – iblant utgjør de krigshandlinger. Kriminelle skaffer seg tilgang til mange PCer som så styres mot en IP-adresse, slik at tjenester, applikasjoner og nettsider blir utilgjengelige for brukerne.

– Industrispionasje er vi redde for, både når det gjelder personopplysninger og bedriftshemmeligheter. I Norge er nok styringssystemene i kraftbransjen det vi er mest bekymret for å miste kontrollen over, sier Tømmernes.

Hvordan beskytte seg Som et sikkerhetsverktøy blir det stadig mer AI. Det er kunstig intelligens som tenker selv og kan behandle big data. AI kan blant annet brukes innen IT-sikkerhet til å se hvor et dataangrep kom fra, trender i markedet eller endringer i trusselbildet.

– Målet er selvforsvarende nettverk som bedrer bedriftens sikkerhet basert på hvilken løsning man har og hva forventet angrep vil være, forklarer han.

For privatpersoner anbefaler Tømmernes å jevnlig skanne maskinen med et oppdatert antivirusprogram. Om din private PC blir hacket, er det ofte lite du selv kan gjøre og du bør kontakte en spesialist.

– Alle bedrifter må ha backup, det bør også private ha, understreker han.

Før eller siden må du regne med å bli utsatt for datakriminalitet. Lagrer du alt du har på PCen, mister du sannsynligvis innholdet.

Ha derfor som månedlig rutine å kopiere alt og lagre det på en ekstern disk.

Når det gjelder å beskytte virksomheter finnes det mange gode sikkerhetsprodukter.

– Det er viktig at løsningene kan prate sammen. Mange punktløsninger fungerer dårlig.

Derfor er et SIEM-verktøy (Security Information Event Management) viktig.

Systemet samler logger fra bedriftens nettverk, systemer og applikasjoner, og varsler ved ureglementerte hendelser. Atea leverer driftet SIEM-løsning som er designet for å være mest mulig fleksibel. Tanken bak er å kunne hjelpe både store og små firmaer.

Nye regler, nye utfordringer EUs nye personvernforordninger (GDPR) pålegger alle private og offentlige virksomheter som behandler personopplysninger å sikre synlighet på datainnbrudd og rapportere innen 72 timer. De nye reglene gjelder Norge gjennom EØS og trer i kraft i mai 2018. Høye bøter skal sikre gjennomføring.

– Det er billigere å ta forholdsregler enn å brenne seg, påpeker Tømmernes.

De nye reglene skaper mange nye utfordringer for virksomheter. I USA har cyber-

forsikring vært stort lenge. I Norge ble det introdusert av forsikringsselskapet AIG for to år siden og er tilgjengelig i samarbeid med Atea. Cyberforsikringen inkluderer IT-tjenester med Ateas IRT (Incident Response Team), juridisk bistand og bistand med PR og kommunikasjon, noe som kan være avgjørende for virksomhetens videre drift ved angrep.

– Det beste tipset til foreninger og bransjeorganisasjoner er å investere i cyberforsikring som dekker alle medlemmene.

Incident Response Team Et krav til bedrifter som leverer IT sikkerhet er et Incident Response Team (IRT). Et slikt team består av spesialister på IT-sikkerhet som tar seg av kritiske hendelser. Det koster mye for bedrifter å ha slike «spesialtropper» selv og det er en utfordring å være utrykningsklar 24/7. I påvente av de nye reglene har Atea bygget opp sitt eget IRT som allerede er i operativt drift.

– Det er stadig utrykninger til bedrifter i hele landet som ringer vår krisetelefon etter å ha blitt utsatt for datakriminalitet.

Teamet har 60 personer med spesialkunnskap på forskjellige områder.

– Det er vanskelig å forsvare seg. Våre spesialister har den rette kompetansen og erfaringen som skal til for å navigere riktig i slike situasjoner, slår Tømmernes fast.

PRAKTISK INNOVASJONSLEDELSE Etablerte virksomheter opplever ofte innovasjon og fornyelse som krevende. En viktig årsak er mangel på praktiske verktøy og konkrete metoder.

AFF er spesialister på innovasjon i etablerte virksomheter.

I workshops og innovasjonsprogram leverer vi praktiske verktøy og metoder til ledere som vil styrke innovasjonsevnen og oppnå konkrete resultater.

Kontakt seniorkonsulent Espen Ruud for en uforpliktende samtale.

E: espen.ruud@aff.no, M: 992 56 484 www.aff.no

23

Inspirer og bidra til

NYSKAPING I NÆRINGSLIVET sammen med oss

Med fremtidsrettet teknologi skaper vi nye muligheter i næringslivet og bidrar til innovasjon og vekst. Som en komplett teknologipartner ligger vi i forkant av utviklingen og hjelper deg med å velge de rette løsningene, enten det gjelder nyskaping eller videreutvikling.

Besøk oss på marcello.no

Vi ser alltid etter de rette menneskene som kan bidra til gode, innovative kundereiser. Dette inkluderer alt fra nytenkende, fremoverlente teknologihoder til forretningsrådgivere og prosjektledere med lidenskap for teknologi. Ønsker du å bli en del av Marcellos fremtid?

Kontakt oss på karriere@marcello.no

Et utvalg av våre kunder: