Hele dette bilaget er en annonse for ADHD Norge
Å være foreldre Trine og Tore Hansebakken sier selv de er to svært forskjellige foreldre - det de har lagt vekt på, er at de likevel skal sette de samme grensene. – Vi er løsningsorienterte og står sammen selv om vi er uenige, sier Trine. Familien er gjestfrie og opptatt av å være åpne og rause mennesker. – Sosialt fellesskap gir livet mer mening og gjør de tunge stundene lettere. Vi prøver å ta ting positivt og ha en optimistisk grunnholdning, sier de.
Sommerleir
Foto: Privat
Hvert år arrangerer ADHD Norge sommerleir for barn og ungdom med foresatte på Grøtavær i Troms. Også Othilie og familien har vært der. – Det var en stor opplevelse for oss alle med mange morsomme aktiviteter, sier mamma Trine Hansebakken. Leirskolen ligger i naturskjønne omgivelser og på programmet står fjellturer, fisking, vandring i rullesteinsfjære, overnatting i lavvo og klatring. Du kan finne informasjon om årets sommerleir på nettsiden adhdnorge.no.
Othilie og familien stortrivdes på sommerleiren med ADHD Norge hvor 20 barn med diagnosen var samlet en hel uke. 4
Familien Hansebakken i Valdres - en glad gjeng som sørger for å ha mye moro sammen. Nederst fra venstre: Tore Hansebakken og Trine Adde Hansebakken Øve
Ei venninne av familien begynte å gråte da hun fikk høre at Othilie hadde fått diagnosen AD/HD. Men mannen min, Tore, og jeg hadde ant det i årevis. Endelig kunne vi få hjelp, sier Trine Adde Hansebakken. - Vi har fire barn og merket det med en gang - det var noe som var annerledes helt fra fødselen av med lille Othilie, sier moren. Den nye babyen var mer urolig enn de tre andre barna i familien. Om natten skrek hun i søvne og foreldrene måtte bære henne ut i frisk luft for å få henne ut av drømmene. Bare ti måneder gammel klatret hun ut av sprinkelsengen og opp gjennom oppveksten hadde Othilie ofte små uhell som førte til legebesøk. Othilie vokste opp som ei glad, lita jente som elsket håndarbeid. Som femåring fant moren henne rett som det var sittende og strikke i stua klokka seks om morgen. I barnehagen gikk alt bra, det var da hun begynte på skolen at vanskelighetene dukket opp.
Datteren hadde problemer med å konsentrere seg og brukte mange år på å lære seg å lese. Dermed ble alle fag vanskelige. De siste årene på barneskolen ble også trøblete sosialt for Othilie. Dem hun tidligere hadde betraktet som sine venner, kom ikke på besøk mer og inviterte henne ikke lenger i bursdagene sine. Da hun gikk i 4. klasse, bad foreldrene om at hun skulle utredes. - Lærerne senket skuldrene og var enige med oss. Den dagen vi fikk bekreftet at det var AD/HD hun hadde, kunne vi endelig sette ord på det overfor andre. Selv hadde vi jo hatt våre mistanker, men det var ikke vår oppgave å diagnostisere, sier moren. Med diagnosen kom hjelpen Othilie har fått en opplæringsplan som er
tilpasset henne. En assistent og spesialpedagog hjelper henne både med det faglige og det sosiale. Da hun fikk lydbøker, åpnet en ny verden seg - endelig kunne hun arbeide selvstendig med stoffet! Mange prøver blir gitt muntlig, og det er rom for at Othilie kan bruke sine kreative evner når hun skal løse skoleoppgavene. Othilie, som i dag er 14 år, har endelig fått mestringsfølelse med hensyn til skolen. Med diagnosen kom også spørsmålet om medisinering. Dette var ikke enkelt for foreldrene, som mener naturen skal rydde opp selv og ikke engang tar en hodepinetablett før det er helt krise. De ble til slutt enige om å fire på prinsippene – datteren hadde det ikke greit uten. Foreldrene forsøkte flere forskjellige medikamenter, alle hadde bivirkninger. Den mest negative for Othilie var nedsatt matlyst og søvnproblemer. -Frøkna vår var så tynn fra før, nesten for spinkel til å få lov til å gå på disse medisinene, minnes foreldrene, som valgte å endre kostholdet – hos dem er