Hele dette bilaget er en annonse for ADHD Norge Hele dette bilaget er en annonse for ADHD Norge
NĂ…R EN AV ELEVENE STADIG
Foto: Ingunn Teigen
Hele dette bilaget er en annonse for ADHD Norge
KJÆRE LESER,
“
Har du sett én med AD/HD, har du bare sett én.
å slenge på sluttkommentaren – ”gjerningsmannen hadde AD/HD”. Jeg har til gode å se” gjerningsmannen hadde prostatakreft”. Den sterkeste bærer av foreldede forestillinger og fordommer om AD/HD, og den sterkeste forsvarer av disse fordommene i Norge er likevel Norges eget forsvar. I Norge får ikke unge mennesker med diagnosen engang fullføre sesjonen.
Et Godt Liv er et bilag fra AD/HD Norge
er : i d r ve
Vår
Vi arrangerer en åpen fagkonferanse hvert år. Temaet i 2013 er ”AD/HD er bare forbokstavene – resten er mangfold og kreativ kraft”. Støttet med midler fra ExtraStiftelsen, skal vi ved årets konferanse titte bakom de forestillinger og ikke minst fordommer mange måtte ha om diagnosen, og presentere et alternativt fokus. Dette er en viktig oppgave fordi ikke minst media selv bygger opp om, og forsterker fordommer ved for eksempel
e
Det er hyggelig å nå deg på denne måten. Vi har mye vi gjerne ville formidle om AD/HD, og håper du ved å lese magasinet får svar på spørsmål du måtte ha, og får et innblikk i noe av mangfoldet ved AD/HD. Har du sett én med AD/HD, har du bare sett én, sier vi i organisasjonen, for nettopp å understreke at spennvidden er så enorm. Så ønsker vi å fortelle deg litt om ADHD Norge og utvalgte aktuelle saker.
Den norske staten ved Norges forsvar diskriminerer unge med AD/HD fordi de aldri spør etter kvalifikasjoner, interesser, evner, egenskaper eller egnethet. De spør kun etter bokstaver, og smeller igjen døra for den individuelle vurdering. Et flertall i likestillings- og diskrimineringsnemnda går god for Forsvarets handling. Tenk, slik er det! Det er ikke verdig for Norge som rettsstat å ha slike diskriminerende ordninger lenger. Derfor fremmer vi forslag om rettslig prøving av nemndas vedtak. Og dermed går ADHD Norge i krigen mot Det norske forsvaret. Vi går i krigen for å sprenge alle barrierer som stenger for deltakelse i samfunns- og yrkeslivet - barrierer som er basert på fordommer og fravær av reelle individuelle vurderinger. Dette vil ikke bare komme mennesker med AD/HD til gode, men alle som møter stengte dører på grunn av fordommer og inkompetanse. Parallelt med antidiskrimineringsarbeidet jobber vi daglig med å realisere vår visjon om
INKLUDERING
MESTRING LIKEVERD ÅPENHET at alle med AD/HD skal ha et godt liv. Ikke minst jobber vi opp mot utdannings- og helsesektoren, og bruker mye tid på alle de som møter veggen i møte med disse instansene eller som kjenner etter hos seg selv og har startet en viktig reise i eget liv – kan det være AD/HD? Ta gjerne kontakt hvis du har spørsmål, og meld deg gjerne inn som medlem hvis du ønsker å støtte oss i vårt arbeid.
Tor Eikeland generalsekretær
PROSJEKTLEDELSE: Ida Frenvik Sveen · TEKST: Eva Holte · LAYOUT: Sandra Kovacs TRYKK : Media Norge Trykk AS Oslo · DISTRIBUSJON: Aftenposten
Ansvarlig redaktør: Tor Eikeland For mer informasjon kontakt ADHD Norge Tel: 67 12 85 85 E-post: post@adhdnorge.no · www.adhdnorge.no
For mer informasjon om annonsebilag på papir og nett, kontakt Ida Frenvik Sveen på mobil: 47/993 59 909 eller e-post: ida@cmedia.no C MEDIA ER ET PUBLISERINGSFORETAK SOM PRODUSERER AVISBILAG I RIKSPRESSEN OG PÅ NETT · WWW.CMEDIA.NO
ADHD - forskning ved Syddansk universitet, Odense
Forskningen viser at Protac kuledyne forbedrer søvn og konsentrasjonsevne hos barn med ADHD. Protac kuledyne for personer - med innsovningsproblemer - med urolig søvn - som har uro eller angst
2
Forskningsrapporten ble publisert 22 juli 2010 i Nordic Journal of Psychiatry.
Protac MyFit kulevest for personer
Les mer om rapporten på www.amajo.no
- med behov for bedret kroppsoppfattelse
- med uro og konsentrasjonsproblemer
Hele dette bilaget er en annonse for ADHD Norge Miriam Angell Vestin er
Gode verktøy fremmer lÌring!
overlege bĂĽde ved Origosenteret i Svinndal,
Lese- og skrivestøtte
Arbeidsminnetrening
- CD-ORD for PC og IntoWords for iPad
- med Minneklek Flex
som drives av Kirkens
sÂŹ &ÂŹ Ă?ÂŹOPPLESTÂŹEGNEÂŹDOKUMENTERÂŹELLERÂŹ TEKSTERÂŹFRAÂŹ)NTERNETTÂŹMEDÂŹMARKÂ’R sÂŹ &Ă?ÂŹSTÂ’TTEÂŹTILÂŹĂ?ÂŹSKRIVEÂŹRIKTIG sÂŹ ,AGREÂŹLYDlLER sÂŹ ÂŹ3KANNÂŹFRAÂŹPAPIRÂŹTILÂŹDIGITALÂŹÂŹ OPPLESBARÂŹTEKST
'ODTÂŹARBEIDSMINNEÂŹERÂŹNÂ’DVENDIGÂŹ FORÂŹĂ?ÂŹHUSKEÂŹBESKJEDER ÂŹINSTUKSERÂŹ OGÂŹFORÂŹĂ?ÂŹORGANISEREÂŹKUNNSKAPEN
Bymisjon, og ved Barne-
Mer infoÂŹ WWW MIKROVERKSTEDET NO lRMAPOST MIKROVERKSTEDET NO 4LF ÂŹ ÂŹ ÂŹ ÂŹ
Betre helse
med ein sunnare livsstil Ved Medisinsk Helsesenter AS i Ulvik fĂĽr du tilbod om eit heilskapleg og ĂĽrsaksretta behandlingsopplegg mot overvekt og ulike kroniske sjukdomar. Klinikken har spesialkompetanse pĂĽ ADHD og autisme, og har god behandlingserfaring med denne pasientgruppa. Klinikken har kontorstad i Ulvik, Bergen og Oslo. Kontakt oss for meir informasjon og timebestilling Medisinsk Helsesenter AS Tlf: 56 52 65 05 Epost: post@medhelse.no www.medhelse.no
og ungdomspsykiatrisk Foto: Ingunn Teigen
poliklinikk i Bergen. Hun har jobbet med barn og voksne med AD/HDproblematikk i ti ĂĽr.
Hvordan arter AD/HD seg for jenter og hva har betydning for hvor lenge de vil ha utfordringer knyttet til lidelsen? Disse spørsmĂĽlene ble belyst i en amerikansk studie som nettopp ble publisert i Acta Psychiatrica Scandinavica . Forskerne fulgte 96 jenter med og 91 uten AD/HD over en periode pĂĽ elleve ĂĽr. Jentene var 6 til 17 ĂĽr da studien pĂĽgikk. - Det er vanskeligere ĂĽ oppdage AD/HD hos jenter fordi de ofte ikke har den utagerende atferden som gutter med samme lidelse har, sier overlege Miriam Angell Vestin. - Jentene sier at de har en stor, indre uro. De brĂĽker ikke som guttene, men de kan vĂŚre snakkesalige, dĂĽrlige til ĂĽ lytte og ta mye plass. Mange opplever at de ikke fĂĽr gode, nĂŚre venninner og fĂĽr dĂĽrlig selvbilde fordi de ikke klarer ĂĽ leve opp til “flink pike“- idealet. De strever veldig. Tidlig diagnostisering og behandling kan hjelpe med ĂĽ fjerne noe av den indre uroen og gi dem et lettere liv. I studien hadde 3 av 4 fortsatt helt eller delvis tilstedevĂŚrelse av AD/HD-symptomer etter 11 ĂĽr. Studien viser at faktorer som angst og depresjon kan forutsi hvem som vil fortsatt ha AD/HD-symptomer over tid. Det kan ogsĂĽ vĂŚre vanskeligere ĂĽ takle utfordringene som AD/HD gir, dersom man har angst, depresjon, dĂĽrlig selvbilde eller problemer hjemme og pĂĽ skolen, sier Miriam Angell Vestin.
Vi er Novartis. Vi leter. Alltid. Vi utvikler legemidler for ü bedre, forlenge og redde liv. Novartis er et sveitsisk selskap som utvikler nye medisiner og behandlingsmetoder som forlenger liv og øker livskvalitet. Vi er det selskapet i verden som utvikler flest nye legemidler. Vür viktigste oppgave er ü sørge for at pasienter har tilgang til de nyeste og beste medisinene. Ingen skal lide unødvendig nür de kan fü hjelp av vüre legemidler.
3
Hele dette bilaget er en annonse for ADHD Norge
Å være foreldre Trine og Tore Hansebakken sier selv de er to svært forskjellige foreldre - det de har lagt vekt på, er at de likevel skal sette de samme grensene. – Vi er løsningsorienterte og står sammen selv om vi er uenige, sier Trine. Familien er gjestfrie og opptatt av å være åpne og rause mennesker. – Sosialt fellesskap gir livet mer mening og gjør de tunge stundene lettere. Vi prøver å ta ting positivt og ha en optimistisk grunnholdning, sier de.
Sommerleir
Foto: Privat
Hvert år arrangerer ADHD Norge sommerleir for barn og ungdom med foresatte på Grøtavær i Troms. Også Othilie og familien har vært der. – Det var en stor opplevelse for oss alle med mange morsomme aktiviteter, sier mamma Trine Hansebakken. Leirskolen ligger i naturskjønne omgivelser og på programmet står fjellturer, fisking, vandring i rullesteinsfjære, overnatting i lavvo og klatring. Du kan finne informasjon om årets sommerleir på nettsiden adhdnorge.no.
Othilie og familien stortrivdes på sommerleiren med ADHD Norge hvor 20 barn med diagnosen var samlet en hel uke. 4
Familien Hansebakken i Valdres - en glad gjeng som sørger for å ha mye moro sammen. Nederst fra venstre: Tore Hansebakken og Trine Adde Hansebakken Øve
Ei venninne av familien begynte å gråte da hun fikk høre at Othilie hadde fått diagnosen AD/HD. Men mannen min, Tore, og jeg hadde ant det i årevis. Endelig kunne vi få hjelp, sier Trine Adde Hansebakken. - Vi har fire barn og merket det med en gang - det var noe som var annerledes helt fra fødselen av med lille Othilie, sier moren. Den nye babyen var mer urolig enn de tre andre barna i familien. Om natten skrek hun i søvne og foreldrene måtte bære henne ut i frisk luft for å få henne ut av drømmene. Bare ti måneder gammel klatret hun ut av sprinkelsengen og opp gjennom oppveksten hadde Othilie ofte små uhell som førte til legebesøk. Othilie vokste opp som ei glad, lita jente som elsket håndarbeid. Som femåring fant moren henne rett som det var sittende og strikke i stua klokka seks om morgen. I barnehagen gikk alt bra, det var da hun begynte på skolen at vanskelighetene dukket opp.
Datteren hadde problemer med å konsentrere seg og brukte mange år på å lære seg å lese. Dermed ble alle fag vanskelige. De siste årene på barneskolen ble også trøblete sosialt for Othilie. Dem hun tidligere hadde betraktet som sine venner, kom ikke på besøk mer og inviterte henne ikke lenger i bursdagene sine. Da hun gikk i 4. klasse, bad foreldrene om at hun skulle utredes. - Lærerne senket skuldrene og var enige med oss. Den dagen vi fikk bekreftet at det var AD/HD hun hadde, kunne vi endelig sette ord på det overfor andre. Selv hadde vi jo hatt våre mistanker, men det var ikke vår oppgave å diagnostisere, sier moren. Med diagnosen kom hjelpen Othilie har fått en opplæringsplan som er
tilpasset henne. En assistent og spesialpedagog hjelper henne både med det faglige og det sosiale. Da hun fikk lydbøker, åpnet en ny verden seg - endelig kunne hun arbeide selvstendig med stoffet! Mange prøver blir gitt muntlig, og det er rom for at Othilie kan bruke sine kreative evner når hun skal løse skoleoppgavene. Othilie, som i dag er 14 år, har endelig fått mestringsfølelse med hensyn til skolen. Med diagnosen kom også spørsmålet om medisinering. Dette var ikke enkelt for foreldrene, som mener naturen skal rydde opp selv og ikke engang tar en hodepinetablett før det er helt krise. De ble til slutt enige om å fire på prinsippene – datteren hadde det ikke greit uten. Foreldrene forsøkte flere forskjellige medikamenter, alle hadde bivirkninger. Den mest negative for Othilie var nedsatt matlyst og søvnproblemer. -Frøkna vår var så tynn fra før, nesten for spinkel til å få lov til å gå på disse medisinene, minnes foreldrene, som valgte å endre kostholdet – hos dem er
Foto: Privat
Hele dette bilaget er en annonse for ADHD Norge
Solstrålen Othilie, i barnehagen før ting begynte å bli vanskelige.
www.levemedadhd.info
På denne siden finner du nyttig informasjon om AD/HD, samt verktøy for en enklere hverdag. Hele dagen er full av muligheter!
Vårt engasjement for en bedre hverdag I mer enn 10 år har Janssen fått muligheten til å bidra til en bedre hverdag for pasienter med AD/HD. Vi arbeider aktivt med å spre kunnskap og utvikle nyttige verktøy for helsepersonell, pasienter og deres pårørende.
Foto: Sonja Borderwich
På våre hjemmesider www.levemedadhd.info finner du nyttig informasjon om AD/HD, samt råd og tips om hvordan man kan takle en utfordrende hverdag. Her finner du også FOCUS – et gratis og mye benyttet digitalt selvhjelpsprogram for deg som har AD/HD.
det H-melk og meierismør på bordet hver dag. Medisinene gjorde datteren roligere.
“
Jeg hadde ikke vært meg om jeg ikke hadde hatt AD/HD Othilie, 14 år
Snart kunne hun lese og konsentrere seg over lengre tid om gangen. Bivirkningene forsvant også gradvis. Med diagnosen fikk også Othilie hjelp, og har siden også fått det mye bedre sosialt.Mamma Trine kan ikke få understreket nok hvor viktig det er å få barnet utredet så snart man mistenker at noe er galt: - Ta grep dersom du føler noe skurrer. Ikke vent på at andre skal si ifra, men stå sterkt i det selv, for barnets skyld. Det er faktisk ditt barn alle instanser ønsker at skal få det bedre!
Foto: Sonja Borderwich
verst fra venstre: Maja, Othilie, Thora og Elias Hansebakken
Får ikke sove Othilie står ofte opp etter at hun har lagt seg fordi hun ikke får sove. Noen ganger hjelper det med mer mat eller varm melk med honning. Foreldrene har også testet ut kuledyne, men synes ikke det hjalp noe særlig. En periode forsøkte de med medisiner. Da hun var mindre la de seg ned i sengen med henne, leste og pratet og holdt rundt henne. Eller bare oppholdt seg på rommet til datteren til hun falt i søvn. - Vi har prøvd mye. Det som kanskje har vist seg å være mest beroligende, har vært massasje med olje på hele kroppen, sier de.
5
Foto: Ingunn Teigen
Hele dette bilaget er en annonse for ADHD Norge
Comfort Focus
For økt konsentrasjon og bedre læring
Den synlige hyperaktiviteten blir mindre når man kommer i puberteten, sier nevropsykolog Geir Øgrim.
Illustrasjon:Shutterstock og http://www.nimh.nih.gov/index.shtml
Comfort Focus er et trådløst digitalt system for daglig bruk i skolen for å hjelpe elever med konsentrasjonsvansker. Læreren utstyres med en mikrofon som sender til en liten mottaker som eleven bærer på seg. Barnet opplever at bakgrunnsstøyen blir dempet til fordel for lærerens stemme og at det derfor blir lettere å konsentrere seg og å fokusere på læreren over lengre perioder.
Comfort Audio AS | www.comfortaudio.no
adsSøkn t is r f il 15.apr 2013
HØGSKOLEN I BUSKERUD, FAKULTET FOR HELSEVITENSKAP:
videreutdanninger høsten 2013 Psykososialt arbeid med familier med barn 0-4 år – 30 stp
Medisiner hjelper de fleste til å fungere bedre i hverdagen og på skolen, men medisiner alene er som regel ikke nok, sier nevropsykolog Geir Øgrim ved Sykehuset Østfold.
arveanleggene. Har den ene AD/HD, er det cirka 90 prosent sannsynlig at den andre tvillingen også har det. Har den ene i søskenflokken AD/HD, er det derimot bare 30 prosent sannsynlig at søsknene har det. Vi vet ikke nok ennå om hvilke gener som er involvert.
Symptomer på AD/HD er konsentrasjonsvansker, dårlig impulskontroll og for noen også overaktivitet. – Tilleggsvansker som atferdsforstyrrelser, læreproblemer og nervøse lidelser er ganske vanlig, men ikke en del av selve AD/HD-en, forklarer Øgrim. – Hvor store problemer man får dersom man har diagnosen, avhenger mye av oppvekstforhold, familie og samfunnet ellers.
Bør alle med AD/HD gå på medisiner? - Medisinene sørger for at hjernen får nok av det kjemiske stoffet dopamin som personer med AD/HD har for lite av. Særlig for de yngste, må vi alltid vurdere om vi kan hjelpe dem like bra med gode pedagogiske og psykologiske tiltak. Vi ser imidlertid ofte at de gode tiltakene fungerer best sammen med medisinering. De vanligste bivirkningene er nedsatt matlyst og innsovningsvansker.
Hvem kan få AD/HD? - Risikoen for å utvikle AD/HD har mye med arv å gjøre, men langt fra bare. Eneggede tvillinger har stort sett de samme
Hvordan virker medisinen? - De som har best utbytte av medisinen, blir mer fokuserte og kan gjennomføre gjøremål som krever konsentrasjon selv om de
Forsvaret i Norge nekter å vurdere mennesker med AD/HD individuelt - og diskriminerer dermed tusenvis av norsk ungdom årlig. I flere år har vi fått henvendelse fra fortvilet ungdom som kategorisk har blitt utestengt fra Forsvaret pga sin diagnose og derved ikke fått adgang til å avtjene militærtjeneste eller mulighet for en karriere i militæret. Ungdommen har heller ikke fått anledning til en individuell vurdering av evner og ferdigheter. Foreningen anser dette som ulovlig diskriminering i strid med lov om
forbud om diskriminering som følge av nedsatt funksjonsevne. Denne loven trådte i kraft 1.1. 2009.
Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus - 15 sp Etikk i helsetjenesten - 15 stp Psykisk helse og rusrelaterte problemer – 60 stp Dialogisk praksis- etiske og eksistensielle dialoger – 30 stp Sår – 30 stp. Dermatologisk sykepleie – 30 stp. Kunst- og uttrykksterapi – 75 stp. Ledelse og styring av kvalitet i offentlige og private virksomheter (kvalitetsledelse) – 20 stp. Stabsledelse og krisehåndtering - 15 stp.
www.hibu.no/videreutdanning
6
Forsvarets sesjonsordning er slik at alle sesjonspliktige blir tilsendt elektronisk skjema hvor de må krysse av for helseforhold – og det spørres bl.a. eksplisitt om man har eller har hatt AD/HD. Dersom man krysser av for at man har diagnosen, får man ikke anledning til fysisk oppmøte på sesjon slik andre ungdommer får. Det er rundt 2000 personer hvert år som krysser av for dette og som derved automatisk utestenges.
Hele dette bilaget er en annonse for ADHD Norge
Hva skjer i hjernen når man har AD/HD? Nerveender Nervereseptor
Dopamin
Tenk deg et sund med båter som frakter varer fra den ene havnen til den andre. Er det for få båter, får man ikke fraktet alle varene og det oppstår kaos. Slik er det i hjernen vår også, vi er avhengig av nok av det kjemiske stoffet dopamin for å få sendt signaler fra den ene nervecellen til den andre. Personer med for lite dopamin får de symptomene vi kjenner som typiske for AD/HD. Forklart av nevropsykolog Geir Øgrim
Barn trenger voksne som vet hva de gjør
Master i barnevern -et utdanningssamarbeid med Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Finnmark
Hva er AD/HD?
ikke oppleves som morsomme. Ofte stusser foreldre over at barnet deres som har fått diagnosen AD/HD, kan sitte i timevis foran datamaskinen og spille spill - men det kan de fordi de synes det er gøy. Også impulskontroll og overaktivitet kan bli bedre ved medisinering.
AD/HD er en for forkortelse for Attention Deficit Hyperactivity Disorder. AD/HD regnes som en nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse med uttalt konsentrasjonssvikt, uro, rastløshet og impulsivitet. Symptomene gir seg til kjenne tidlig i barneårene og vedvarer ofte inn i ungdomsalder og voksenlivet.
Oppstart høst 2013 Søknadsfrist: 15.april 2013 Søk på uit.no
Kilde: Veilederen IS.1244
Kan man vokse av seg AD/HD? - Vi vet ikke nok om hvor vanlig det er og i hvilken grad man kan vokse diagnosen av seg. Den synlige hyperaktiviteten blir mindre når man kommer i puberteten, men det gjelder ikke nødvendigvis oppmerksomhetsvanskene og impulsiviteten. Mange personer med AD/HD sliter hele livet med planlegging, organisering og selvregulering, mens andre takler dette fint når de kommer opp i 20-årene. Noen modnes altså ut av vanskene, sier nevropsykolog Geir Øgrim ved Sykehuset Østfold.
Dette aksepterer vi ikke Vi aksepterer ikke Forsvarets kategoriske regel som fastsetter at personer med AD/HD er uegnet for militærtjeneste. Forsvaret har ikke kunnet vise til praksis hvor de vurderer personer med denne diagnosen individuelt i forhold til evner, anlegg og egnethet. I stedet krever Forsvaret at en person er avdiagnostisert før man får anledning til å be om en individuell vurdering. Vi vil fremheve at mange med diagnosen vil kunne egne seg meget bra for militærtjeneste samtidig som en del med AD/HD – i likhet med en del norsk ungdom for øvrig – vil kunne være mindre egnet. ADHD Norge jobber for at alle må få mulighet til å vise sin egnethet i forhold til de krav til ytelse som Forsvaret setter – på lik linje med personer uten en AD/HD-diagnose. En diagnose sier ikke noe om en person er egnet eller ikke for militærtjeneste. Personer med AD/HD er meget ulike og en AD/HD-diagnosen favner meget vidt. Forsvarets holdning synes å stamme fra en manglende forståelse av hva en diagnose innebærer. En person med AD/HD kan være
Hvor mange har diagnosen? 3 til 5 % av barn og unge i skolealder har diagnosen. Langt flere gutter enn jenter henvises til utredning og behandling slik at det i dag er tre ganger så mange gutter som jenter som får diagnosen.
en stor ressurs for det norske Forsvaret. Flere land i Europa har ingen begrensninger med å ta inn personer med AD/HD i sitt forsvar, enkelte ser også på personer med AD/HD som en ressurs.
Erfaringsbasert masterprogram i pedagogisk psykologisk rådgiving
Denne saken er høyt prioritert av oss – og anses å ligge i kjerneområdet for det loven burde avverge – nemlig diskriminerende praksis og forutinntatte holdninger til personer med AD/HD i det norske samfunnet. ADHD Norge har brakt saken om ulovlig diskriminering inn for likestillings- og diskrimineringsombudet, og likestillings- og diskrimineringsnemnda. I vedtak av 7. september 2012 fant nemndas flertall at Forsvarets sesjonsordning var lovlig – mindretallet fant at den var ulovlig. Vi har nå bestemt oss å prøve lovligheten av nemndas vedtak ved å bringe saken inn for retten. Vi anser at nemnda har lagt feil lovforståelse og faktum til grunn i saken. Rettssaken vil avgjøres av tingretten i løpet av 2013.
Masterprogrammet er utviklet i nært samarbeid med praksisfeltet gjennom prosjektet Faglig løft for PPT, og laget for deg som ikke har profesjons-, hovedfags- eller mastergrad fra tidligere.
Deltidsstudium (90 studiepoeng) for ansatte i PPT.
Kurs som kan inngå: ;dgkVaic^c\ d\ hV``ncY^\]Zi G Y\^k^c\ [dg EEI @aVhhZaZYZahZ d\ a¨g^c\hb^a_© BViZbVi^``kVch`Zg Heg `kVch`Zg
HVbiVaZ bZY WVgc ;aZg`jaijgZaa [dghi ZahZ AZhZ d\ h`g^kZkVch`Zg Kursene kan også tas enkeltvis.
Ytterligere informasjon http://videre.ntnu.no/pages/mastergrader/ppt/ Telefon 73 59 19 65 / 73 59 53 44 E-post arne.tveit@svt.ntnu.no
NTNU VIDERE Førsteklasses utdanning 7
Hele dette bilaget er en annonse for ADHD Norge
ADHD Norge mener det er viktig ĂĽ sette fokus pĂĽ lĂŚringsmiljøet i skolen, samtidig som man alltid mĂĽ se an utfordringene til det enkelte individ. Foreningen har laget en guide for ĂĽ hjelpe lĂŚrere til ĂĽ fĂĽ økt kunnskap om diagnosen – og ĂĽ gi noen konkrete rĂĽd som kan fungere i en lang skolehverdag. Foreningen takker Torshov kompetansesenter for hjelp med minoritetssprĂĽklige elever med AD/HD, ført i pennen av seniorrĂĽdgiver Meral Ă˜zerk. Kapittelet om IKT-baserte tiltak er hentet fra Bjørgulv Høigaard pĂĽ Bredtvedt kompetansesenter. ADHD Norge vet at det kan vĂŚre utfordrende ĂĽ tilrettelegge for elever med denne diagnosen. Tiltak som fungerer for ĂŠn elev, fungerer ikke bestandig for en annen. Hver elev er unik. Har du møtt ĂŠn med AD/HD, har du bare møtt ĂŠn med AD/HD! Du kan bestille LĂŚrerguiden eller laste ned gratis pĂĽ vĂĽr nettside: www.adhdnorge.no.
Vi gjør det mulig - Statpeds samfunnsmandat er ü bidra til at barn, unge og voksne med sÌrskilte opplÌringsbehov für mulighet til ü vÌre aktive deltakere i utdanning, arbeid og samfunnsliv, sier direktør Tone Mørk i Statped. Statped er en spesialpedagogisk støttetjeneste for kommuner og fylkeskommuner. – Brukere skal ha tilgang pü vüre tjenester
uavhengig av hvor i landet de bor, sier Mørk. Statpeds fagfelt omfatter blant annet sammensatte lÌrevansker. Statped er en nasjonal etat underlagt Utdanningsdirektoratet. Etaten er inndelt i fire regioner og ledes av et hovedkontor i Oslo. Les mer pü: www.statped.no Tone Mørk
Du mĂĽ tro at du fĂĽr det til Ă…penhet og samarbeid er alfa og omega for at vi lĂŚrere skal gi barn med AD/HD en fin skolehverdag, sier Ellen Aunevik ved Farsund barne- og ungdomsskole.
Det hender pü alle skoler at en av elevene für diagnosen AD/HD og trenger ekstra oppfølging büde faglig og sosialt. Kommer diagnosen sent, kan kunnskapshullene vÌre store. - Men den negative utviklingen kan snus nür man vet hva som er ürsaken, sier Ellen Aunevik. – I arbeidet med elever med AD/HD er det av uvurderlig betydning ü vÌre konsekvent og ü tenke langsiktig. Som lÌrer mü du vite at du har foreldre og skoleledelse i ryggen - og du mü ha tro pü at du für det til.
“
Det er viktig ĂĽ holde foreldrene oppdaterte - ogsĂĽ nĂĽr det skjer noe positivt. Ellen Aunevik
ADHD Norge anbefaler
Foto: Ingunn Teigen
Veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD, utgitt av Helsedirektoratet i 2007. Veilederen skal vĂŚre en faglig hjelp og bidra til at personer med AD/HD fĂĽr riktig behandling se: http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner
Foto: Privat
LĂŚrerguiden
Aunevik understreker at det er viktig at ikke bare lĂŚreren og skoleledelsen er informert, men ogsĂĽ medelevene. Farsund barne- og ungdomsskole “sogner til“ Sørlandet kompetansesenter, som stiller opp med personell og støttetiltak for eleven. Medelevene blir forklart hvorfor den ene eleven oppfører seg litt annerledes og oppfordres til ĂĽ ta hensyn til dette. - De unge lĂŚrer seg mye om inkludering og toleranse, noe som er viktig gjennom hele livet. For han eller henne med AD/HD betyr det mye ĂĽ bli forstĂĽtt av de andre og oppleve at endret atferd gir hyggeligere samvĂŚr med bĂĽde venner og lĂŚrere. Foreldre ogsĂĽ, for den saks skyld. Det er selvfølgelig viktig ĂĽ holde dem oppdaterte pĂĽ hva som skjer pĂĽ skolen - ogsĂĽ nĂĽr det skjer noe positivt, understreker Ellen Aunevik.
- Vi kan snu den negative utviklingen nĂĽr vi vet hva som er ĂĽrsaken, sier Ellen Aunevik.
FRIHET ç VNROHU IDJ ç 6WÂşWWH IUD /§QHNDVVHQ ç ,QWHUQDWVNROH ç ,QJHQ HNVDPHQHU RJ NDUDNWHUHU ç 5HLVHU Bestill gratis katalog pĂĽ www.folkehogskole.no eller sms ‘fhs’ til 1963.
Bachelorstudiene i barnevern og i sosialt arbeid. www.hifm.no 8
Hele dette bilaget er en annonse for ADHD Norge
Noen symtomer du kan se etter: Har vansker Ikke tar voksnes med å følge
Har barnet ditt
oppmerksomhetsvansker
råd , men bare må instrukser Lærer sent prøve hvordan ting virker
Er barnet ditt
ukonsentrert
Blir barnet ditt
fort sint
Er barnet ditt
De regionale fagmiljøene for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi i Helse Nord, Helse Midt, Helse Sør-Øst og Helse Vest
Er barnet ditt
hyper
impulsivt
De regionale fagmiljøene (RFM) skal arbeide for at brukerne får tilgang til likeverdige og individuelt tilrettelagte tjenester med god kvalitet. I samarbeid med det tverrfaglige ordinære hjelpeapparatet skal RFMene bidra til forskning og fagutvikling, og til å utvikle og forbedre tilbudene for brukere med de fire diagnosene.
Han fikk diagnosen i 2008, like før han fylte femti. Mannen som imponerte en hel skiverden på 1980-tallet ble verken lettet eller sjokkert. - Jeg er den jeg
Sigrid.aas@helse-midt.no Bente.ubostad@helse-bergen.no Kari.Anne.pedersen@unn.no Ellen.kathrine.munkhaugen@ous-hf.no
Foto: Ingunn Teigen
er og har ikke hatt noen problemer med det gjennom livet, sier han enkelt.
RFM samarbeider tett med tjenesteytere, nasjonale enheter og brukerorganisasjonene for å løse oppdraget. Godt samarbeid innad mellom de fire RFMene sikrer at faglig utviklingsarbeid når ut over den enkelte region og kommer hele landet til gode. Ta kontakt eller besøk våre internettsider for mer informasjon!
Mens de andre på landslaget sov seg til krefter neste dag, spilte Tor Håkon Holte yatzy på dolokket for ikke å forstyrre dem. Tor Håkon Holte (54) tok VM-gull i stafett og åtte NM-gull. Best likte han femmila, da fikk han ut maksimalt med energi. - Jeg har AD/HD, men foretrekker å si at jeg har mer overskudd enn andre. Jeg kaller det bare ekstra energi, sier han. Holte synes diagnosen med de fire bokstavene ofte virker
“
Noen ganger kan jeg bli lei av at jeg aldri blir sliten. Thor Håkon Holte
stigmatiserende: - Folk med AD/HD får et negativt stempel på seg. Mange forbinder diagnosen med rusmisbrukere eller folk som på andre måter har problemer med å fungere normalt samfunnet. Jeg har levd et godt liv, har fire barn og gjort det bra i idretten. For meg var det ingen a-ha-opplevelse eller noe sjokk å få diagnosen. Den gjorde ingen
forskjell i livet mitt. Etter femti år var Tor Håkon Holte vant med at han var mer energisk enn andre. Mens lagkameratene på landslaget sov seg til krefter neste dag, spilte han yatzy på dolokket for ikke å forstyrre dem. Selv trengte han bare to-tre timers søvn i døgnet. - Noen ganger kan jeg bli lei av at jeg aldri blir sliten. Det er slitsomt for andre, men også for meg selv. Heldigvis har jeg roet meg litt ned med åra. En annen side ved AD/HD er at jeg ikke er så strukturert, jeg glemmer ting og har et anstrengt forhold til papirarbeid og regninger. Men på den annen side, dette er jeg kanskje ikke alene om? sier Tor Håkon Holte og ler. I dag jobber han som snekker og er engasjert i et firma innen sportsutstyr. Han er med på treningssamlinger og konkurranser og smører ski og tester dem for utøverne. Selv trener han ikke så mye lenger. - Nei, treningen går i rykk og napp, det er mye annet i livet man kan bruke energien sin på!
Studier og forskning med fokus på folkehelse! Har du lyst til å finne ut mer om forskningsaktivitetene våre og hva du kan studere hos oss?
Besøk oss på: www.hihm.no/campus-elverum
9
Hele dette bilaget er en annonse for ADHD Norge
Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes syndrom og Narkolepsi (NK) er en del av Avdeling for sjeldne diagnoser og funksjonshemninger, som har landsdekkende funksjoner. De er lokalisert ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. NK skal, i samarbeid med brukere og det øvrige tjenesteapparatet, bidra til at tjenestene til mennesker med AD/HD, Tourettes Syndrom og narkolepsi blir tilrettelagt ut fra individuelle behov, helhetlig tilnærming og blir preget av langsiktighet og kontinuitet. I tråd med Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten skal tjenestene være: Virkningsfulle Trygge og sikre Involverende for brukerne og gi dem innflytelse Samordnet og preget av kontinuitet Ressursrike på en god måte Tilgjengelig og rettferdig fordelt Du kan lese mer om Nasjonalt Kompetansesenter på: www.nasjkomp.no www.innsikt.org www.5-15.org www.oslo-universitetssykehus.no
Fossende av
energi
Foto: Shutherstock
Svømmeren Michael Phelps (27) er tidenes mestvinnende olympier, med totalt 14 OL-gull. Han fikk ekstra mye oppmerksomhet da det ble kjent at han har AD/HD. Diagnosen fikk han som niåring. Foreldrene valgte å la han få utløp for all sin energi i bassenget hvor han trente på det han mestret best – å svømme. I 2008 svømte han inn åtte seire i Beijing, i fjor innkasserte han 6 OL-gull i London.
Kosthold
Et sunt kosthold bygger opp under en god allmenntilstand. Riktig mat kan bidra til å redusere humørsvingninger. En jevn energitilførsel gjennom døgnet, hvor man spiser små og hyppige måltider enn få og tunge, er anbefalt. Som ellers med AD/HD er det
gjerne fet fisk som inneholder omega 3 eller 6. Unngå sukker i større mengder samt mineralvann eller andre drikker som fremmer energiinntaket. /Kilde: Sverre Hoem, ADHD en håndbok for voksne med ADHD/
Ingen typiske byråkrater Begge har AD/HD og jobber innen psykiatrien, han som spesialsykepleier og rådgiver, hun som psykiater. Men likhetene mellom Knut Bronder (62) og Elisabeth Løken (52) stopper ikke der. - Vi med diagnosen er verbalt impulsive og oppleves ofte som for direkte, sier Knut Bronder. Begge fikk diagnosen i voksen alder, han var 38, hun var 48. Det innebar mange slitsomme år i forkant med å mestre det sosiale, studier og arbeidsliv. - Jeg husker at jeg var så trøtt på alt. Det var så mange usynlige, sosiale koderegler jeg ikke forsto, forteller Elisabeth og nevner ett eksempel: Når noen nettopp hadde klippet håret og spurte meg om jeg syntes de var fine, kunne jeg svare at jeg syntes de var finere før. Jeg trodde de ville ha min mening. - Vi med AD/HD er verbalt impulsive og oppleves ofte som for direkte, sier Knut Bronder. Da han arbeidet i ADHD Norge, var han med på å holde samlivskurs for par hvor den ene har AD/HD. - Det er viktig å være klar over de utfordringene begge partnerne står overfor i slike forhold. Elisabeth forteller at hun etter mange vonde episoder hvor hun uforvarende svarte “feil” eller handlet annerledes, trakk seg inn
i seg selv og ble stille. Medisinstudiene og legejobben ble viktig, det mestret hun. - Har man AD/HD, er man enten helt til stede eller helt fjern. Oppfattes noe som kjedelig, logger man av. Er man derimot i gang med noe spennende, kan man holde på i flere døgn i strekk. Etterpå er man helt utladet, tom og litt trist.
“
Gud, så kjedelig de andre må ha det! sier Elisabeth Løken
- Jeg jobbet tidligere masse overtid, var helt oppslukt av arbeidet og fylte halvannen stilling på det verste, innskyter Knut Bronder, som nå jobber ved Nasjonalt
Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi. - Det fungerte dårlig for familielivet og i dag har jeg mer normal arbeidstid. Men jeg kan fremdeles glemme meg bort dersom jeg holder på med noe som engasjerer. For Knut er det uforståelig at man må vente med å beslutte ting når man har funnet den beste løsningen. - Det at saker må modnes og gå igjennom et tungrodd byråkrati, er veldig irriterende for en med AD/HD, sier han. - Vi med AD/HD er ikke typiske byråkrater, smiler Elisabeth Løken, psykiater ved Sykehuset Østfold. - Noen ganger tenker jeg at “Gud, så kjedelig de andre må ha det!“. Jeg har beholdt den barnlige gleden inni meg og kan virkelig nyte de små ting som et snefnugg som daler. Jeg undrer på om de andre også føler den samme jublende lykke over egentlig ingenting?
Har partneren din AD/HD? ☑
☑
Personer med AD/HD liker forutsigbarhet i hverdagen. Følgelig: Prøv å unngå endringer av faste dagsritualer uten at du vet at partneren din er inneforstått med dette.
☑
Personer med AD/HD er ofte verbalt impulsive. Følgelig: Tål og forvent et ærlig svar på det spørsmålet du stiller.
☑
☑
Den indre uroen i hjernen dempes dersom kroppen er i bevegelse. Følgelig: Det er flott om partneren din trener. Det er også helt fint for han eller henne å gjøre to ting på en gang; for eksempel strikke på forelesninger eller foran tv-skjermen.
☑
☑
10
også her viktig at man har gode rutiner og et strukturert regime rundt måltidene. Måltidene bør inntas til samme tid hver dag, og man bør unngå mye halvfabrikata og industrifremstilt mat. Til middag er det fint om man får til fisk to-tre ganger i uka,
Foto: Ingunn Teigen
De kan AD/HD
Humøret hos en med AD/HD kan ofte svinge fra glad og oppstemt til trist og lei uten at det har skjedd noe spesielt i forkant. Følgelig: Det nytter ikke å forstå svingningene fullt ut eller hvorfor de plutselig kommer. Se an tilstanden før du tar opp vanskelige temaer.
Å holde styring på tiden er ofte vanskelig for en med AD/HD. Følgelig: Mange blir hjulpet ved å få en sms rett før avtaletidspunktet. Hjernen til en med AD/HD er som en levende skanner - den avledes hele tiden av stimuli rundt seg. Følgelig: Å ta partneren med på kjøpesenteret i travleste lørdagshandel er tull, det blir altfor slitsomt. Den medfødte annerledesheten gjør at personer med AD/HD blir vant til å føle seg misforstått og til å misforstå andre. For noen kan verden oppleves så strevsom at de blir asosiale. Følgelig: Sørg for at ditt behov for et sosialt liv ivaretas i de periodene partneren bare vil trekke seg inn i sin trygge hule.
Hele dette bilaget er en annonse for ADHD Norge
VI HAR PRODUSERT BILAGET DU NÅ LESER Vi kan hjelpe deg med å kommunisere ditt budskap til hele Norden
NOCPR00018
C media er et medieforetak med kontorer i Bergen, Oslo, Gøteborg og København som har spesialisert seg på bilag av høy kvalitet i rikspresse og på nett. Les mer på www.cmedia.no
Lilly – innovasjon som gjør en forskjell. Vi vil skape verdi for pasienter og helsepersonell ved å øke tilbudet av innovativ medisin som gir hver enkelt pasient et bedre liv. Lilly fokuserer på å møte medisinske behov innenfor flere terapiområder, blant annet innenfor sentralnervesystemet.
For mer informasjon om annonsebilag, kontakt Thomas Lillebror Finne på telefon: +47 40 62 62 62 eller på E-post: thomas@cmedia.no
www.lilly.no
11
Hele dette bilaget er en annonse for ADHD Norge
artell.no Foto: colourbox Date of preparation: March 2013 Item code: NO/LO/EQU/13/0001ou
Tenke sjæl og mene Å være foreldre er en glede like stor som ansvaret er tungt. Passer vi godt nok på? Tør vi slippe de fri? Har de bagasjen de trenger? Å ha barn eller unge med ADHD gir like mye glede, men ansvaret kjennes nok enda tyngre. Mange kjemper en heroisk kamp det står stor respekt av.
Shire Nordic Regional Office I Svärdvägen 11D I 182 33 Danderyd +46 8 544 964 00 I ww.shire.com I medinfoglobal@shire.com
12
Shire er et legemiddelselskap med spesiell kompetanse innen ADHD. I samarbeid med forskere og spesialister har vi utviklet individualiserte behandlingsopplegg som kan tilpasses hver enkelt familie. Men det er fremdeles et stykke igjen. Og vi har tenkt å fortsette kampen.