Page 1

VERDIER I MINERALER

HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR NGU

KUNNSKAP OG KARTLEGGING FRA NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE SKAL FÅ FART PÅ NORSK GRUVEDRIFT

75 % av Nord-Norge kartlagt Geofysiske målinger fra fly og helikopter

s. 6-7

Bedre berggrunnskart Kart viser kompleks kunnskap på en visuell måte

s. 13

Geologisk detektivarbeid Tusenvis av jordprøver er analysert

s. 14

Skjulte skatter Nye forekomster blir avdekket dypere i grunnen

s. 19

Hverdagens paradoks

Nordmenn tar gjerne i bruk ny teknologi, men avviser gruveindustri som skaffer råmaterialene, påpeker Ola Borten Moe s. 10-11


HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR NGU

KARTLEGGER FOR FRAMTIDA Norske fjell inneholder store mengder verdifulle mineralressurser. For at vi skal kunne finne og utvinne ressursene, trengs kunnskap. Innsamling og tilrettelegging av geologiske, geofysiske og geokjemiske data gir et viktig grunnlag for videre leting og framtidig næringsutvikling. Gjennom det fireårige kartleggingsprogrammet for mineralressurser i Nord-Norge (MINN) har vi fått økt kunnskap om mulige utvinnbare mineralforekomster i landsdelen.   Vi vet mer om hvor vi kan finne nye forekomster av mineralressurser vi er avhengige av i dag, og vi har fått ny kunnskap om hvor vi finner mineraler som er nødvendige for en omstilling til et mer miljøvennlig samfunn. MINN har styrket kunnskaps­ grunnlaget. Men fremdeles ligger vi et godt stykke etter våre naboland Sverige og Finland, som ser mineralnæringen som strategiske satsingsområder og har sørget for tilnærmet full dekning av høyoppløselige geofysiske data og moderne geologiske kart over sine landområder.   Norge har en variert berg­ grunn, som rommer et bredt spekter av malmer, industrimineraler og byggeråstoff. Mulighetene for ny næringsutvikling og økt verdiskaping er mange. Gode grunnlagsdata tilrettelagt for mineralnæringen gir langsiktig næringsutvikling, det vet vi fra historiske tall. Vi vet også at nye og mer miljøvennlige verdikjeder basert på mineraler kan utvikles i Norge. Videreføring av mineralkartlegging er derfor en meget god samfunnsøkonomisk investering.

Morten Smelror Administrerende direktør

FOR MER INFORMASJON OM NGU kontakt kommuniksjonsrådgiver: Gudmund Løvø Telefon: 990 91 742 E-post: gudmund.lovo@ngu.no www.ngu.no

2

Forsker og geolog Jan Sverre Sandstad ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) har ledet programmet Mineralressurser i Nord-Norge (MINN).

Verdifull nord-norsk berggrunn Mens Sverige og Finland hadde dekket hele landet med geofysisk kartlegging, var dekningen i Nord-Norge svært lav. Det var stor grunn til å anta at det lå mye verdifullt i norsk berggrunn. Det er nå bekreftet, etter at det er gjort geofysiske målinger av 75 prosent av Nord-Norge. – Vi er meget godt fornøyde med å levere de resultatene vi lovet departementet og Stortinget da vi kom med forslaget, sier prosjektleder for MINN, Norges geologiske undersøkelses program for kartlegging av mineralressurser i Nord-Norge, Jan Sverre Sandstad.   – Dekningsgraden av geofysiske målinger er økt fra 14 til 75 prosent, slik vi planla. Det er flere årsaker til suksessen, men ett sentralt poeng er at ekstrabevilgningene ble gitt for fire år, slik at vi kunne planlegge satsingen samlet. Langsiktige avtaler har blant annet gitt bedre priser og tilgang til ekspertise, sier Sandstad.   MINN ble vedtatt av Stortinget i 2010, med oppstart i januar 2011. STRATEGISK VIKTIGE RÅVARER Europa står for 20 prosent av forbruket av mineralråstoff, men utvinner bare tre prosent selv. En del av de strategisk viktige råvarene for ny industri, som vindmøller og oppladbare batterier, utvinnes knapt i Europa, noe det er blitt stadig mer oppmerksomhet rundt.   – Derfor er det ikke bare Norge som er interessert i at vi kartlegger mulige forekomster, sier Sandstad.   Stortinget bevilget 25 millioner kroner

ekstra i fire år. I tillegg omdisponerte NGU en del av sine ordinære midler, og samarbeidspartnere har bidratt.   – Totalbudsjettet har vært på 135 millioner, i denne perioden har jeg vært mer prosjektleder enn geolog, understreker Sandstad.   Kartleggingen har bestått av geofysiske målinger, geokjemiske prøver og en rekke befaringer i felt. Både berggrunn og løsmasser har vært kartlagt.   – Letearbeidet kan også gjøres mer målrettet når vi samtidig peker på områder hvor det er mindre sannsynlig for nye funn. MANGE I FELTARBEID På det meste har det vært nærmere 60 personer ute i feltarbeid. Sommeren i nord er lys, men kort, så innsamlingsperiodene har vært utnyttet maksimalt.     – Resten av året er brukt til å analysere og gjøre de data som er samlet inn tilgjengelige, sier han videre.   NGU publiserer alle resultater fritt på nett, og spesielt den første tiden var det stor interesse for det nye materialet.   – Det vi nå har foretatt er en overflatekartlegging. Neste skritt vil være en kartlegging mot dypet i de områdene hvor vi nå vet at det er interessante mineraler. Med

en slik kartlegging vil vi kunne si mer om omfanget av forekomstene under bakken. Det ligger ikke innenfor dette prosjektet, men i MINN 2 som vi startet i år. Regjeringens foreslåtte kutt i bevilgningen til NGUs mineralressursprogrammer vil imidlertid sette en stopper for denne kartleggingen neste år, men vi ønsker at de kan fortsette, sier han håpefullt. GODT MOTTATT – Industrien verdsetter bedre kunnskap om forekomstene og mulighetene for nye funn. Gjennom samarbeid med universitetene er flere masteroppgaver og doktorgrader knyt­ tet direkte til vårt arbeid. I tillegg vil materialet gi grunnlag for mer forskning både hos oss og hos andre i akademia og industrien fremover, sier Sandstad.  Et viktig resultat av MINN er at fylkeskommuner og kommuner har fått bedre grunnlag for sitt arealplanarbeid. Dataene kan også brukes til å lage kart over radonutsatte områder, skredfarlige områder og andre forhold som ikke direkte inngår i prosjektet.  – Kost/nytte-vurderingene er derfor meget positive, selv om det vil ta tid før vi ser mye direkte i ny malm- eller mineralutvinning, understreker Sandstad.

PROSJEKTLEDER OG SALG: Andreas Totland og Tim Strøm-Pedersen · TEKST: Anne Guri Selnæs Foto: Ronny Manuel Danielsen · LAYOUT: Camilla Steen · TRYKK: Polaris Trykk · DISTRIBUSJON: Dagens Næringsliv For mer informasjon om annonsebilag på papir og nett, kontakt Andreas Totland på telefon: 909 18 109 eller e-post: andreas@cmedia.no C MEDIA ER ET SKANDINAVISK MEDIEFORETAK SOM JOBBER MED OPPDRAGSBASERT KOMMUNIKASJON WWW.CMEDIA.NO


HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR NGU

Vi leverte. Sammen Dere, sammen, har sørget for at Edvard Grieg er levert som bestilt til akkurat rett tid.

Foto: Lundin Norway

Det er derfor Edvard Grieg-feltet i dag er i produksjon, og kommer til å være det i mange, mange år framover. Det hadde vi ikke fått til uten våre leverandører.

Gratulerer med dagen til dere i Stord, Egersund, Verdal og alle andre steder som har bidratt – Vi snakkes!

www.lundin-norway.no

3


HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR NGU

Adm. dir. Frode Nilsen mener nytten av kartleggingen vil vare i mange tiår framover. De har fått bedre forståelse både av kjente forekomster og mineraler selskapet i dag ikke utvinner. Foto: Jørn Aune

Større sjanse til å lykkes Rana Gruber AS er et av landets største innen gruvedrift og utvinning av jernmalm. Med en historie tilbake til 1799 var grunnen godt kartlagt. Likevel gir nye kart bedre innsikt og økt treffsikkerhet. Forløperen til dagens selskap het Dunderland Iron Ore Company og ble etablert i 1904 av selveste Thomas Alva Edisson. Stolt tradisjon til tross, selskapet må se framover.   – Resultatet av flyvningene over områdene våre i Skaland og Rana har gitt oss ny viten, sier administrerende direktør i Leonhard Nilsen og Sønner AS (LNS), Frode Nilsen.   – De nye oppdaterte kartene har gitt oss større forståelse for hvor malmen er å finne, og vi er blitt oppmerksomme på mineraler vi i dag ikke utvinner, fortsetter han.   – Vi må gjøre betydelige undersøkelser selv i etterkant, men nå vet vi bedre hvor vi skal lete. Uten denne kartleggingen hadde det blitt mye prøving og feiling, sier Nilsen. GRUNDIG ARBEID Han mener det er umulig å regne på hvor mye den nye kunnskapen er verd, men han sier at nytten for dem vil vare i mange tiår framover.

  – I tillegg til å bli sikrere på hvor vi kan finne jernmalm, har vi blitt oppmerksomme på andre forekomster vi har i dag, eller kommer til å sikre oss, sier han. Dette er til dels malm og mineraler som er nye for LNS.   Nilsen mener Norges geologiske undersøkelse (NGU) har gjort et grundig arbeid, og at NGU er en god sparringpartner med mange dyktige folk.   – Men, de glemmer ofte at vi må forholde oss til et marked, det er ikke nok å påvise forekomster, sier han smilende.

«Kartene har gitt oss større forståelse for hvor malmen er å finne.» Frode Nilsen

LANGSIKTIG SATSING Det må store investeringer til for å utvinne og foredle malm og industrimineraler. I gode tider strømmer det til interessenter

Nye områder løftet fram Mineralkartleggingen har løftet fram nye områder som interessante. Det er viktig for å beholde Nordland som et industrifylke, mener fylkesgeologen. Fylkesgeolog Ola Torstensen i Nordland har samarbeidet med Norges geologiske undersøkelse (NGU) siden 80-tallet, og er svært fornøyd med MINN-kartleggingen.   – Vi har fått kartlagt flere områder, og fått påvist nye områder med potensial for mineraler og metaller, sier han. OPPDAGET NYE RESSURSER Torstensen trekker fram flere konkrete eksempler på nye funn: talk/kleberstein, en svært ren kvartsforekomst og en ny apatitt-

4

ressurs.   I et samarbeidsprosjekt med fylkeskommunen har NGU også deltatt i et prosjekt med nærmere arealfastsetting og verdifastsetting av forekomster. Hans ønske er nå å få mer informasjon over på digitale kart, slik at de blir lettere tilgjengelige for kommunene som skal drive arealplanlegging.   – NGUs kompetanse må trekkes mer inn ved utarbeidelse av arealplaner, mener han. Malm og mineraler er viktig for industriutvikling. Prosessindustrien er den

som ønsker å tjene raske penger. Nå er mineralprisene lave, og hele bransjen går på lavgir.   – Vi har rettighetene til én av tjue forekomster av grafitt utenfor Kina. Den er antagelig den største, med høyest karbon­ innhold. Det er likevel ikke lett å tjene penger. Kundene ute i den store verden har ofte langvarige relasjoner med lever­ andørene, understreker han.   – Det å bygge opp markedet er like utfordrende som å skaffe råstoffet, sier Nilsen.   Det tar dessuten så lang tid å få på plass tillatelser og forutsetninger for drift av nye funn, at det er vanskelig å jobbe parallelt med markedsutvikling.   – Her kan Norge med fordel se til Canada. Der settes det krav til framdrift, både for utbyggere og til myndigheter som skal utrede og gi tillatelser, sier han.   – Europa bruker 20 prosent av all malm og mineraler, men utvinner bare tre prosent, til tross for at vi her utvinner etter høyeste mulige standard, både med tanke på helse og miljø, avslutter Nilsen.

største eksportnæringen i Nordland, og er avhengig av råstoffer som kvarts, kvartsitt, dolomitt, kalkstein og apatitt.   – Dette er mineraler som kan framstilles lokalt, og som vi ikke bør importere fra andre verdenshjørner, sier Torstensen. UTNYTTE RESSURSENE Nærheten til sjø og annen transport er viktig for å kunne utnytte ressursene kommersielt. Som eksempel trekker han fram sement fra Kjøpsvik, som ble konkurransedyktig i New York, fordi de kunne laste rett på båt.   – En talk-/klebersteinsforekomst som ligger helt ved svenskegrensen vil kunne settes i drift fordi det allerede er anlagt to mil med god vei i forbindelse med kraftutbygging. Mye ligger derfor vel til rette for at Nordland fortsatt vil være et viktig fylke for

RANA GRUBER AS Jernmalmforekomstene i Dunderlandsdalen har vært kjent siden 1799. Utvinningen skjøt fart ut over 1800-tallet, og det ble anlagt havn i nærheten. Etter en rekke ulike eiere, ble selskapet Rana Gruber ble etablert i 1937. I 1951 ble selskapet statseid, og var i mange år en del av Norsk Jernverk. I 1997 ble selskapet privatisert ved at ledelse og ansatte kjøpte selskapet. Selskapet eies i dag av Leonhard Nilsen & Sønner AS (LNS), et norsk firma som har spesialisert seg på tunnel- og infrastrukturprosjekter.

utvinning av naturressurser, mener Torstensen.   – Min observasjon er at flere viktige naturressurser ofte opptrer på samme sted. Finner vi én type ressurs, dukker det gjerne opp noe mer, sier fylkesgeologen. Det kan være et annet mineral som styrker utnyttelsen av det som ble funnet først. Eller det kan være andre naturherligheter som flott natur, spesiell flora eller miljøkvaliteter som selvsagt kan hindre utnyttelse av mineraler. Det er slike utfordringer som gjør jobben som geolog spennende.   Nordnorsk Råd har satt i gang arbeidet med å lage en mineralstrategi for NordNorge.­ ­  – Strategiarbeidet vil ha stor nytte av MINN-resultatene og NGU-samarbeidet vil fortsette videre, fastslår fylkesgeolog Ola Torstensen.


HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR NGU

SIKRER FOLK OG VERDIER Ras, flom og jordskjelv gir dramatiske – og noen ganger farlige – endringer i løpet av svært kort tid. Geofagene har en viktig og naturlig rolle i arbeidet med å forutse slike hendelser og forebygge ødeleggelser. Universitetet i Bergen (UiB) tilbyr derfor nå faget «geofare». Mathilde B. Sørensen er seismolog og jobber med risikoanalyser både i Norge og internasjonalt. – I Norge har vi et seismisk nettverk, og hovedansvaret for det ligger her i Bergen. Vi tenker ikke ofte over det, men jordskjelv forekommer også i Norge, og det foregår et tett internasjonalt samarbeid, forteller hun. Ved UiB er det flere studieretninger innenfor geofagene der det er mulig å kombinere tradisjonelle fag som geologi og geofysikk med nye fag som geofare. – Geologi og geofysikk er fagfelt med stor samfunnsnytte. Ras og flom er trusler mot infrastruktur som veier og baner, men også for bebyggelse og folks liv, sier professor Jostein Bakke ved institutt for geovitenskap ved UiB. Våre studenter har stor tilgang til spennende masteroppgaver. Noen oppsøker steder som Arktis, Antarktis og Himalaya, andre jobber med

spennende lokale oppdrag. Studentene får jobbe med spesifikke problemstillinger som er relevante i arbeidslivet, understreker han. Tine Sørbye er utdannet ved UiB og jobber nå som trainee i Jernbaneverket. – Nå jobber jeg med utbygging av tunnelen mellom Arna og Bergen, slik at det kan bli lagt dobbeltspor på strekningen. Som trainee er vi innom både utrednings-, prosjekterings- og utbyggingsfasen av prosjekter. Min utdannelse i geologi har vært helt avgjørende for å bli tatt opp som trainee. Alle har en teknisk utdannelse, og jeg har en geologisk forståelse som er nyttig, sier hun videre. For Jernbaneverket er kunnskap om ras og skred blitt stadig mer aktuelt. Ynge Midtun gikk ut fra UiB i 2009 og har siden 2012 jobbet i NVE. – Jeg jobber med å kartlegge generell skredfare, samt gjøre vurderinger ved aktuelle hendelser, forteller han. Kommuner tar ofte kontakt dersom de har bekymringsmeldinger om et område, og det må gjøres utredninger og kanskje igangsettes tiltak. Midttun behandler søknader om økonomisk støtte til både utredning og forebyggende tiltak. NVE utfører dessuten en del forebyggende tiltak selv.

Ras i Voldedalen i Aurland, 18.05.2013. Foto: Jan Helge Aalbu.

Utviklingsarenaen

A Bluestar Company

I Mineralklynge Norge samarbeider næringsaktører, kunnskaps- og FoU-miljø fra hele landet om å skape vekst og utvikling i mineralnæringen. Dette gjør vi gjennom felles utviklings- og forskningsprosjekter, omdømmebygging og internasjonalt samarbeid. På vår nettside finner du mer informasjon om oss: www.mineralklyngenorge.no

NorFraKalk

Fe

S 2

K R E C

MITAS profil

Font: Wide Latin Blåfarge: CMYK C:100, M:81,71, Y:33,65, K:19,59 Gråfarge: CMYK C:11,66, M:8,22, Y:9,27, K:0

MITAS MITAS MITAS

MITAS

MITAS

MITAS

MITAS

MITAS

MITAS

MITAS

MITAS

5


HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR NGU

Overblikk gir innblikk i geologien

Ivar Småland (t.v.), Jan Steinar Rønning og Frode Ofstad. Kartlegging av berggrunnen fra fly og helikopter kan betegnes som «screening». Avhengig av hva man ønsker å studere nærmere, får man oversikt over hvor det er viktigst å gjøre mer detaljerte undersøkelser.

I fire somre har NGU flydd lavt over store deler av Nord-Norge. Sonden som målte magnetisme, radioaktivitet og elektrisk ledningsevne hang bare 60 meter over bakken. Eksperter har nå tolket dataene og laget kart som viser geofysiske egenskaper i landsdelens berggrunn. – Det var mange «hvite flekker» på de gamle kartene, og detaljeringen var svært grov. Nå har vi god kartlegging over 75 prosent av landsdelen, forteller Jan Steinar Rønning, som har vært ansvarlig for helikopter­målingene.   Forskjellige bergarter har ulike egenskaper som geologene kan kjenne igjen ut fra informasjon om magnetisme, radioaktivitet og evne til å lede elektrisk strøm.

«Målingene må skje fra lav høyde, og med stor tetthet.» Jan Steinar Rønning – For å få den ønskede detaljeringsgraden på kartleggingen, må målingene skje fra lav høyde, og med stor tetthet, sier Rønning.   Der hvor landskapet er flatt, har kartleggingen skjedd med fly. I områder med variert topografi, er det brukt helikopter. I en høyde på bare 60 meter over bakken, i linjer med kun 200 meters mellomrom, har NGU brukt fire somre på å dekke store

6

deler av Nord-Norge. Dette krevde 93 000 flydde kilometer med helikopter og 280 000 kilometer med fly.   Luftkartlegging er ikke nok til å påvise drivverdige funn av bergarter eller mineraler direkte, men gir en god indikasjon på hvor man bør lete grundigere. STOR LOGISTIKK-UTFORDRING Å dekke 110 000 km2 landareal med 200 meters intervaller, er en stor logistikk­ utfordring.   – Målingene kan bare foregå i sommerhalvåret, fordi snø vil dempe den radio­ aktive strålingen fra bakken, forklarer Rønning. En rekke andre forhold må også tas hensyn til. En detaljert kartlegging av Norge krever tillatelser fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet. De måtte dessuten søke dispensasjon for flyving over enkelte vernede områder.    – Vi har også tatt hensyn til reinkalving, fuglehekking og husdyr. Samarbeidet med lokalt næringsliv har derfor vært tett, spesielt med reindriftsnæringa, men også ridesentre og rev- og minkfarmer, forklarer Rønning.   Vær og vind setter også begrensinger. Og selv på dager med flotte flyforhold, er det

begrenset hvor mange timer pilotene kan være i lufta. Det har vært en stor fordel at prosjektet har vært fullfinansiert i fire år. Langsiktige avtaler med leverandørene har vært viktig for kvalitet og for å holde kostnadene til helikopterleie nede. KORREKTE DATA – Nordlys finnes også på sommeren, og det forstyrrer magnetfeltet, så det må vi ta hensyn til, i verste fall gjøre målingene på nytt, sier Rønning videre. Kalibrering av utstyr og korrigering for bakgrunnsstøy må gjøres før måleresultatene kan benyttes.   Geofysikere deltar på flyvingene som operatører og kvalitetskontrollører. De holder utstyret operativt, de kjører datafangst og de bearbeider dataene slik at de blir tolkbare. Måleutstyret henger under helikopteret, og målingene loggføres nøye sammen med stedsangivelser. Slik skaffes underlag for å lage kart.   Alle databaser er åpne, slik at interesserte kan bruke kunnskapen. Det krever imidlertid høy kompetanse for å tolke dataene, og her kommer andre faggrupper på NGU inn i bildet. De geofysiske målingene er første skritt på veien til å påvise driv­ verdige funn.

GEOFYSIKK KAN OGSÅ BRUKES TIL: • Kartlegging av skredfarlige områder. Kvikkleire har mindre innhold av saltvann, og leder derfor strøm dårligere enn annen leire. Det kan avsløres ved tolking av måledata. • Kartlegging av radioaktiv stråling. Radongass i hus er et folkehelseproblem. Kartlegging viser hvor det er størst sannsynlighet for farlig naturlig radonstråling. • Forundersøkelser ved bygging i undergrunnen. Måledata kan avsløre svakhetssoner i fjell, som kan være et problem ved bygging av tunneler og andre anlegg i fjell. • Målingene gir også informasjon om varmeproduksjon i bergarter og hvor det kan være mulig å ta ut grunnvann. • Utstyret er kalibrert likt med tilsvarende utstyr i Sverige og Finland, og det benyt­tes samme metodikk. Dataene kan derfor kobles sammen med målinger fra disse landene for å studere geologien over landegrensene.


HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR NGU

LANDET BLIR TIL Norges Geologi

Norge er en geologisk skattekiste som her åpnes for alle interesserte. De geologiske ressursene er grunnlaget for vår velferd; bergverksindustri og oljevirksomhet har representert økonomiske grunnpilarer for landet gjennom flere hundre år, og gjør det fortsatt. Boken gir en beskrivelse av Norge og den kloden vi bor på og lever av. Den er rikt illustrert med unike fotografier og kart fra sør til nord.

Julegave

DEKNINGSKART 2014 Dekningskart for geofysiske målinger i Nord-Norge viser at dekningsgraden for gode geofysiske data har økt fra 14 til 75 % under MINN-programmet. Blåfargete felt omfatter områder med gode data fra målinger gjort før 2011.

bestilles på www.geologi.no

Helikopter Fly (magnetisk/radiometrisk) Fly (magnetisk)

Målinger gjort før 2011

2011

2012

2013

2014

SUM

Helikopter

17.200

18.500

31.000

26.100

92.800

18.200

Fly (magnetisk/ radiometrisk)

54.000

87.400

34.300

Fly (magnetisk) TOTALT

71.200

105.900

31.000

AREAL KM2

39.500*

180.900

99.600*

99.600

57.000

165.200

373.300

109.500

* Inkluderer også målinger over sjøområder

REKLAMEBANKEN.COM

PROFILKM

www.geologi.no Norsk Geologisk Forening c/o NGU Postboks 6315 Sluppen Trondheim

Geofysisk kartlegging fra helikopter over Senja i Nord-Norge. Foto: Morten Eriksen

Positive ringvirkninger God kartlegging er første bud for at industrien skal vise interesse. Finland ser nå de positive ringvirkningene. At Norge nå har gjort denne kartleggingen, betyr at fundamentet er lagt.   – Finland er nå ett av de beste stedene for investering i denne næringen, sier Pekka Nurmi, forskningsdirektør ved GTK, som er den finske motsatsen til NGU.   – For å tiltrekke seg internasjonale investorer og aktører, er det viktig å spre informasjon om at kartleggingen i Norge nå er kommet på dette nivået, mener Nurmi. Han forteller at Finland nå har 45 operative gruver, hvorav 10 metallgruver. I tillegg er det identifisert en rekke gode prospekter som forventes å komme i gang.   – Vår kartlegging har gitt store positive ringvirkninger, sier Nurmi. I tillegg til arbeidsplassene direkte i utvinnings­ industrien, er det en god utvikling både i leverandørindustri og service-næringene rundt utvinningene. Vi har også en økende industrialisering nedstrøms, med mer

bearbeiding av råressursene. Vi regner at en arbeidsplass i gruveindustrien, gir tre arbeidsplasser rundt, sier forsknings­ direktøren. TURISME OG GRUVEDRIFT Gruveindustrien har vært viktig i områder av Finland som ellers har lave industriinvesteringer. Nurmi trekker fram kommunen Kittilä som ett eksempel. Stedet har lenge vært kjent som et vintersports­sted. I 2006 ble det annonsert at canadiske Agnito Eagle Mines at de ville åpne en gullgruve der.   – Dette er nå Europas største gullgruve med 600 ansatte. Disse langsiktige faste jobbene har betydd mye for kommunen. Sesongarbeidet som turismen medfører passer fint sammen med industriens jobber, og hele området har fått et løft, forteller Nurmi.

7


HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR NGU

Institutt for geofag, Universitetet i Oslo

- Norges bredeste geofaglige forsknings- og undervisningsmiljø Om Institutt for geofag:

Institutt for geofag, Universitetet i Oslo er er internasjonalt anerkjent fagmiljø, og er landets bredeste geofaglige forsknings- og undervisningsmiljø. Instituttet dekker et vidt spekter av fagområder: naturgeografi, geologi, geofysikk, geomatikk, hydrologi, meteorologi og oseanografi med blant annet stor aktivitet fra energi- og naturressurser til klima og miljø.

Studier og bredde:

Instituttet er involvert i tre studieprogram med rundt 360 studenter på bachelor- og masternivå, og med nærmere 90 aktive Ph.d.-studenter. Bachelor i geofag har to forskjellige studieretninger, og vårt internasjonale masterprogram i Geosciences har hele syv forskjellige studieretninger.

Spennende og variert undervisning:

Undervisningen er aktuell og spennende siden den baserer seg på den forskningen vi gjør. Samtidig er den variert, for eksempel benytter vi feltarbeid og ekskursjoner, arbeid i laboratorier og bruk av dataverktøy og beregninger.

Institutt for geofag, UiO tilbyr studiene:

Franzefoss Minerals AS er et norsk familieselskap. Miljøkalk er vårt heleide datterselskap. Verdalskalk og NorFraKalk er tilsluttede produksjonsselskaper. Vi er i dag en av Norges ledende leverandører av kalk og dolomitt til bygg og anlegg, landbruk, miljø, industri, vassdrag og eksportmarkedet. Vi har produksjon, lager og distribusjonsnett over hele landet.

Bachelor:

Geofag: geologi, geofysikk og geografi

Vi har produsert kalk siden 1919

• Geografi og hydrologi • Geologi og geofysikk

Fysikk, astronomi og meteorologi • Meteorologi og oseanografi

Master in Geosciences: • Environmental Geosciences • Geohazards • Geology

Visste du at kalkstein er naturens eget rensemiddel. Den brukes blant annet for å sikre 1,5 mill. mennesker i Norge et drikkevann av god kvalitet hver dag.

Visste du at

• Geophysics • Meteorology and Oceanography • Petroleum geology and Petroleum geophysics • Physical Geography, Hydrology and Geomatics Studier i geofag ved UiO er ikke bare en studieplass, men er en fremtidsmulighet!

brentkalk blir til ved brenning av kalkstein. Dette gjør kalken reaktiv og den har stor nytteeffekt i rehabilitering av marine miljøer.

Visste du at dolomitt er viktig i isolasjonsmaterialer. Mineralet er helt nødvendige for å oppfylle miljøkravene som stilles til produksjon av disse.

www.mn.uio.no/geo

www.kalk.no

MINERALFORVALTNING HVORFOR ER GOD FORVALTNING AV MINERAL­ RESSURSER VIKTIG? Det moderne samfunnet har et økende behov for store mengder mineralske råstoffer. Mineraler brukes i omtrent alt vi omgir oss med og forbruker. Norge har betydelige mineralressurser, alt i fra sand og grus til sjeldne metaller og spesielle mineraler av høy kvalitet. Produksjon av viktige råvarer kan ha stor betydning for utvikling av nye arbeidsplasser og verdiskaping i distriktene. Mineralressurser er en ikke-fornybar naturressurs. Forvaltning som sikrer fremtidig tilgang til viktige mineraler er derfor en overordnet målsetting.

Grubse olivinbrudd (Sibelco). Foto: Stein Erik Hansen

Norge har betydelige mineralressurser som representerer store verdier. Bære­ kraftig forvaltning som ivaretar hensynet til disse er derfor nødvendig. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren på Svalbard (DMF) er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet og forvalter mineralloven og Bergverksordningen for Svalbard, og er statens sentrale fagorgan i mineralsaker.

8

DMFS ROLLE I FORVALTNINGEN AV MINERAL­ RESSURSER DMF er konsesjonsmyndighet etter mineralloven ved utvinning av mineralressurser. Vi skal bidra til å sikre forsvarlig og bærekraftig utvinning og bearbeiding av mineraler. Krav om driftskonsesjon etter mineralloven gjelder for alle masseuttak større enn totalt 10 000 m3 og alle uttak av naturstein. DMF skal også sikre at mineralressurser blir ivaretatt i plan- og utbyggingssammenheng. Dette gjør vi blant annet ved å gi innspill og faglig veiledning til den regionale og kommunale planbehandlingen. DMF gir også innspill til andre utbyggingstiltak som vann- og vindkraftutbygginger og i verneprosesser.

En viktig oppgave er å hindre nedbygging av viktige mineralressurser. I henhold til ny forskrift om konsekvensutredning (KU) for planer etter plan- og bygningsloven, kan DMF tre inn som ansvarlig KU-myndighet på vegne av kommunen, dersom kommunen ønsker det. Dette gjelder store masseuttak der minst 200 daa samlet overflate blir berørt, eller uttak som omfatter mer enn 2 mill. m3 masse. KOMMUNAL OG REGIONAL FORVALTNING Norge har en rekke kjente mineralforekomster som klassifiseres som lokalt, regionalt, nasjonalt eller internasjonalt viktige. I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging er det et mål at fylkeskommunene og kommunene skal sikre tilgjengelighet til gode mineralforekomster for mulig utvinning. Kartlegging av Norges mineralressurser gir kunnskap som er avgjørende for god forvaltning som forhindrer nedbygging av forekomstene og unødige arealbrukskonflikter.


HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR NGU

4D-perspektiv For å finne gull er det lurt å kjenne den geologiske utviklingen over lang tid – milliarder av år faktisk. Iain Henderson er strukturgeolog, og spe­ sialist på hvordan jordplater og geologiske skyvedekker blir deformert når de forskyver seg. Den geofysiske kartleggingen viser hvor de interessante sonene med verdifulle mineraler og metaller kan være. Da kan strukturgeologene dra ut og gjøre observasjoner og ta ytterligere prøver.   – Det er i skjærsonen mellom jordplatene og skyvedekkene, spesielt der berg­grunnen bøyes og forskyves, at vi ofte finner mineraler og metaller, sier Henderson.

– Ved å vite hvordan prosessene skjer over tid, kan vi sannsynliggjøre hvor vi kan finne mineraler – også gull, forklarer Iain Henderson.

FIRE DIMENSJONER Geofysiske kart viser geologien i to dimensjoner.   – Jeg er interessert i både 3D og 4D, sier Henderson smilende. Med 3D mener han hvordan de ulike lagene ser ut nedover i berggrunnen.   – Samme prosesser som har laget Alpene og San Andreas-forkastningen i California, kan vi se i mindre skala lokalt, forklarer han videre.   – Tid utgjør den fjerde dimensjonen. Ved å vite hvordan prosessene skjer over tid, kan vi sannsynliggjøre hvor vi kan finne mineraler – også gull!   Når geologiske plater beveger seg mot eller fra hverandre oppstår det trykkforandring. Mineralrikt vann som strømmer gjennom jordskorpen konsentreres i skjærsonene. Sink, kobber og mangan løser seg opp i vannet, og vi får «mineralvann». Over tid vil vannet bli presset ut, men mineralene vil være igjen. For å finne gull, er det derfor viktig å vite hvor skjærsonene er og hvilke prosesser som har dannet dem.   Selv om det på kartet ser ut som tykke

gullårer, er det snakk om få gram gull per tonn «gråstein». En gruve med fire til fem gram gull per tonn masse, regnes som en rik gruve. Gull ligger ofte innkapslet i kvarts, et mineral som i seg selv også er interessant i mange sammenhenger. OBSERVASJONER I FELT I Finnmark ble det gjennom de geofysiske undersøkelsene avdekket flere interessante skjærsoner.   – Vi dro ut i felt for å se hvilken type skjærsoner det faktisk er snakk om, sier Henderson. Fem personer deltok i denne delen av feltarbeidet i to sesonger. I dette arbeidet er geologens erfaring viktig, hvor det blant annet er viktig å gjenkjenne bestemte formasjoner. Skjærsonene kan være opptil en kilometer brede, og geologene går på tvers av skjærsonene og gjør observasjoner.   – Vi driver ikke kartleggingen bare for å finne gull. For oss er funn av gull bekreftelse på at utviklingen har skjedd slik vi hadde forestilt oss, forklarer Henderson.

VISSTE DU AT... Kvartsur er klokker basert på resonans­svingninger i en kvarts­ krystall. Slike klokker kan derfor angi tid svært nøyaktig.

Fra blyanter til elbiler Grafitt er et kritisk mineral i EU. Norge har i over 100 år vært Europas største produsent av grafitt, og har potensial for å finne flere forekomster.

– Oppladbare batterier er avhengige av grafitt og litium, og økningen i etterspørsel er så stor at den ikke kan dekkes med resirkulering, sier Håvard Gautneb.

– Vår kartlegging har klart å påvise en rek­ ke nye forekomster. Samtidig kan vi gi en mer nøyaktig avgrensing der hvor det er funnet grafitt tidligere, men hvor størrelsen ikke er fastlagt, forteller forsker Håvard Gautneb, ansvarlig for undersøkelser av grafitt ved NGU.   Kartene viser områder der bergrunnen er elektrisk ledende. Høy ledningsevne

er en indikasjon på opptreden av grafitt. Nærmere undersøkelser i form av prøvetaking på stedet, vil vise hvor rike forekomstene er, og hvilken kvalitet de har.   –  Grafitt har vært brukt lenge, blant annet i blyanter. Mineralet er svært varmebestandig og viktigste bruksområde er til varmebestandige materialer, slik som i bremsebånd på biler og i andre sammen-

Grafitt er en meget god leder av elektrisk strøm. De røde og fiolette feltene på kartet viser områder med berggrunn med slike gode ledeegenskaper. Sammen med andre funn, gir dette sterke indikasjoner på grafittforekomster. Grafitt er et elektrisk ledende mineral og i de elektromagnetiske målinger over den nordlige delen av Senja vises kjente grafittforekomster markert med sirkel, mens pilene peker på nye muligheter. Oppfølgende undersøkelser på bakken er imidlertid nødvendig for å kunne bekrefte om de elektromagnetiske anomaliene skyldes interessante grafittforekomster.

henger hvor det utvikles høy varme, sier Gautneb.   Mye av grafittetterspørselen går nå til produksjon av oppladbare batterier. Til batteriet i én Nissan Leaf trengs det 35 kilo grafitt. Det er dobbelt så mye grafitt som litium i et oppladbart litium-ionbatteri.

Noen hevder at grafitt og litium vil bli den nye «oljen» i framtidas samfunn.   Han forteller videre at effektiviseringen innebærer at stadig flere metaller og mine­ raler tas i bruk.   – Vi blir derfor stadig mer avhengige av å utvinne mineraler, understreker han.

9


HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR NGU

Hverdagens paradoks Ola Borten Moe er ikke er redd for å si sin mening. Han er opptatt av både miljø og næringsvirksomhet, og det irriterer ham at mange har mistet forståelsen for en del enkle sammenhenger. – Vi kan ikke etterspørre nye, miljøvennlige løsninger uten å ta inn over oss at råstoff må hentes fra gruver, sier tidligere statsråd og toppolitiker Ola Borten Moe bestemt.   – Det moderne samfunnet ønsker utvikling. Vi applauderer ny teknologi, vi etterspør fornybare energikilder og trenger en effektiv matproduksjon. Men vi er lite villige til å utvinne de mineraler og metaller som de nye løsningene krever. Vi vil i alle fall ikke utvinne dem her. Og når vi sier «nei», overser vi at de må utvinnes andre steder, påpeker han.   – Det er bare i geologien vi finner materialene vi skal bygge samfunnet vårt med. Og Norge står godt rustet til å gjøre dette på en bærekraftig måte. Behovet for et grønt skifte er stort, noe de fleste er enige om. Teknologisk utvikling gir oss muligheter vi aldri før har sett, og en stadig økende verdensbefolkning trenger mat. Til sammen gir det økt etterspørsel etter både kjente og sjeldne mineraler og metaller. NØDVENDIGE RÅVARER Vi trenger silisium for å produsere solceller og grafitt til oppladbare batterier. Fosfor trengs som gjødsel som gir bedre avlinger. Bruk av lette metaller som aluminium reduserer energibehovet.   – Eksemplene er mange. Det er ikke

mulig å få til «det grønne skiftet» og varige klimaløsninger, uten å ta i bruk nye løsninger, påpeker Ola Borten Moe.   – Men, fortsetter han, – også de nye løsningene krever bruk av mineraler og metaller vi må utvinne. Selv om mye kan resirkuleres og gjenbrukes, kommer vi ikke utenom utvinning. Europa er i stor grad avhengig av å importere mineralske råstoffer, en avhengighet som kan koste industrien vår dyrt.

«Det er bare i geologien vi finner materialene vi skal bygge samfunnet vårt med.» Ola Borten Moe FAKTABASERTE BESLUTNINGER Når moderne samfunn trenger disse råstoffene, mener Borten Moe at det er naturlig å utvinne noe av dem her i Norge.   – I Norge er det blitt politisk ukorrekt å støtte gruvedrift. Miljøbevegelsen går til og med imot dype saltvanndeponier for gruveavfall. Borten Moe påpeker at han ikke velger sjødeponi etter et «ute av øye, ute av sinn»-tankesett. Trykket og det salte sjøvannet vil skape stabile mineraler, som ikke løser seg opp. Dette

Bedre forskning og undervisning

– Grunnforskning og anvendt forskning henger nøye sammen og blir nyttig på flere områder, sier professor Steffen Bergh. Foto: Anne Guri Selnæs

10

i motsetning til landbaserte deponier som får varige problemer med avrenning og oppløsning i ferskvann.   – Naturvernere presset fram et land­ deponi for Titania i Rogaland, som nå skaper store problemer. Vi får en symbol­ politikk som faktisk ødelegger det formålet den sier å støtte, forklarer han ivrig. BÆREKRAFTIG UTVIKLING Borten Moe trekker opp de lange linjene: – Norge har bygd mye av velferden vår på utvinning av geologisk materiale, også lenge før oljen. Sølvgruvene på Kongsberg ga grunnlaget for den første tekniske utdannelsen i Norge. Og det er ikke bare Røros som er bygget opp av kobberutvinning. Norge har i dag kompetanse på utvinning av mineraler, og det må vi ta vare på. Norge ligger også langt framme når det gjelder å sette strenge miljøkrav og bærekraftige løsninger.   – Når verden trenger mineralene, kan vi sikre at de fremstilles på beste måte, med minst mulig belastning på kort og lang sikt, understreker han.   – Ingen har alle løsningene i dag, men dette er et område Norge kan være konkurransedyktig på. Vi må kunne ha to mål på en gang, understreker han. ­  – Vi må ta strenge miljøhensyn, og samtidig utvinne mineraler som ligger best til rette i våre områder.

– Det er ikke mulig å få til «det grønne skiftet» og varige klim

Universitetene skal sørge for grunnforskning. Det innebærer å bruke data som grunnlag for å forstå geologiske prosesser. Steffen Bergh, professor i geologi ved Universitetet i Tromsø (UiT) – Norges arktiske universitet, roser MINN-prosjektet.   – Det er naturlig å se mineralressursene på hele Nordkalotten samlet, og med MINN-dataene har vi nå fått en betydelig bedre kartlegging og forståelse av geologien på norsk område. Det var på tide, sier han.   – Grunnforskning og anvendt forsk­ ning henger nøye sammen, og blir nyttig på flere områder, sier han. Det materialet som NGU nå har gjort tilgjengelig gjør det mulig å sette i gang flere spennende forsk­ ningsprosjekter, og øker interessen for leting etter mineralske ressurser i berg­ grunnen både blant norske og utenlandske fagfolk.   – Som forskere har vi ofte en hypotese,

som vi kan bekrefte eller avkrefte ved å gå inn å gjøre nærmere undersøkelser. God geofysisk kartlegging gjør det lettere å finne geologisk interessante områder og potensielle nye forekomster, sier han videre.  Flere mastergrads- og doktorgrads­ studenter ved UiT-Norges arktiske universitet bruker MINN-data i sine oppgaver. En ny professorstilling i malmgeologi og mineral­ressurser er nå besatt for å bygge opp et studietilbud i dette fagfeltet.   – Vår umiddelbare nytte av MINN er bedre forståelse av de geologiske forholdene og ressursene på Nordkalotten, økt mulighet for kompetanseoppbygging, og bedre og mer variert forskning og undervisning. På lengre sikt håper vi det vil gi ringvirkninger også til næringslivet, legger han til.


HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR NGU

Anlegg i berg? VI VET HVORDAN OG HVORFOR

Foto-C.F. Wesenberg

Norconsult har kompetansen som skal til for å utnytte berggrunnen som byggemateriale. Vi har prosjektert anlegg over og under bakken i mer enn 80 år. Norconsults tverrfaglighet garanterer for anlegg som oppfyller kravene til funksjon, sikkerhet og økonomi. Vår spesialkompetanse dekker blant annet: • Tunneler for veg, jernbane og bybane • Tverrfaglig prosjektering med tunnelinnstallasjoner • Vannkraftanlegg, inkludert uforede trykksjakter og utslag under vann • Undersjøiske tunneler • Lagringsanlegg for olje og gass

• Tunneldriving under spesielt vanskelige berg- og vannforhold • Grunnvannskontroll og injeksjonsteknikk • Stabilitetsvurderinger og sikringstiltak i skjæringer og skråninger

www.norconsult.no

maløsninger, uten å ta i bruk nye løsninger, påpeker Ola Borten Moe.

VISSTE DU AT... • Mineralforekomster også kan avdekkes ved vannanalyser. Vannet gjenspeiler løsmassene det har passert på vei mot havet. • Geokjemi kan brukes i landbruket for planlegging av mer «intelligent» gjødsling, eller avdekke områder hvor viktige sporeelementer mangler. • Geokjemi kan være med på å avgjøre hvordan ulike arealer av landbruksjord utnyttes best gjennom å tilpasse gjødsling for å bøte på mangler i jorda. ---

LANG VERDIKJEDE Norsk bergindustri sysselsetter 6000 årsverk og utvinner mineraler for 13 milliarder kroner i året. Verdier for sju milliarder kroner blir eksportert, mens vi importerer mineral­ressurser for 27 milliarder. For å bearbeide disse mineralske råstoffene blir det brukt 21.000 årsverk og omsetningen har nådd 107 milliarder.

Vårt moderne samfunn er helt avhengig av stein og mineraler Stein og mineraler er de råstoffene som, nest etter vann, brukes aller mest i vårt moderne samfunn. Vi trenger stor tilgang på mineralske råstoffer for å utvikle infrastruktur, legemidler, høyteknologi og mye annet. Vi ønsker at Norge skal være med på å forme og utvikle framtidens miljøvennlige bergindustri - rett og slett være med på å skape en bedre verden. Det innebærer at bransjen må gis anledning til å utvikle seg videre som en konstruktiv og ansvarlig samfunnsaktør.

Fjellstøtt - fra pol til pol www.lns.no

11

N


HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR NGU

no time to rest

seeking partnership for drill-ready projects SINARSUK TI-V: Exposed for >13 km with vanadium tenor of 2.18% V2O5

FLAMMEFJELD MO-AG-AU-PB-ZN-CU: Potential 200 Mt Climax type porphyry

AKULIARUSEQ GRAPHITE: Open-ended flaky resource of 5.4 Mt grading 9.5% C 21st NORTH has three decades of experience with mineral exploration, project generation and logistics in Greenland. The company is developing an attractive portfolio of potential world-class projects in the Arctic and is looking for partnership and investors to see projects through feasibility. Our profound understanding of the geology of Greenland and its economic potential combined with an in-depth knowledge of historic exploration activities enables us to recognise opportunities at an early stage and quickly advance these into valuable assets. www.21stnorth.com

12

info@21stnorth.com

Tel: +45 21 184 183 (GMT +1 Hrs)


Bedre berg­ grunnskart

HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR NGU

Kart oppsummerer kunnskap på en visuell måte. De gjør det lettere å dele kunnskap, og å ta kunnskapen i bruk.

Kerstin Saalmann

per som magnetisme, ledeegenskaper for strøm (elektromagnetisme) og naturlig radioaktiv stråling. Ved å gjøre feltobservasjoner blir grensene for de enkelte bergartene trukket opp nøyaktig. Disse målingene gir opplysninger om hvor det kan være interessante malmforekomster.   – Prøver blir også samlet inn til aldersbestemmelser, det vi kaller geokronologi, sier Kerstin Saalmann. Samlet sett får vi et bilde av den geologiske historien og utviklingen i området, fortsetter hun. Dermed er det mulig å skille likt utseende bergartsenheter med ulike aldre fra hverandre. Moderne metoder gir dermed mer nyanserte svar enn tidligere.

FLERE DETALJER Både geofysiske målinger og feltobservasjoner brukes for å lage berggrunnskart. I tillegg samles det inn bergartsprøver som blir analysert. Informasjonen er omfattende og sammensatt, men kartene gir en visuell framstilling som er til god hjelp for alle som trenger informasjonen.   – De geofysiske målingene var akkurat ferdige, så vi fikk med oss rykende ferske oversikter da vi startet feltarbeidet i Hatt­ fjelldal i 2014, forteller Kerstin Saalmann, strukturgeolog ved NGU. De geofysiske kartene viser soner med ulike egenska-

HATTFJELLDAL NGU-forsker Terje Bjerkgård understreker at det nye kartene er langt mer detaljerte enn de gamle i samme målestokk.   – Vi har også fått korrigert feil som skyl­ des blant annet mangelfull kartlegging, sier han.   Et gruveselskap som har sikret seg lete­ rettigheter etterspurte oppdaterte geologiske kart for Hattfjelldal-området.   Området er interessant fordi her er det bergarter tilsvarende de som inneholder store, kjente malmforekomster som Skorovass og Joma i Nord-Trøndelag og Stekenjokk i Sverige.

I målestokken 1:250.000 er berggrunnen i hele Norge kartlagt, men det gir bare en grov oversikt. Kart i målestokk 1:50.000 samme målestokk som mange turkart - er de mest etterspurte. Disse kartene gir mer detaljert informasjon over mindre områder. Nå er 16 nye kartblad fra områdene Vest-Finnmark, Sør-Troms, Vesterålen og Helgeland under arbeid.

«Moderne metoder gir mer nyanserte svar enn tidligere.»

Kerstin Saalmann studerer et geologisk kart. Nå er 16 nye kartblad fra områdene Vest-Finnmark, Sør-Troms, Vesterålen og Helgeland under arbeid.

NGUs Borkjernesenter Prøver fra hele landet oppbevares ved NGUs Borkjerne­ senter, som holder til i det nedlagte gruveanlegget på Løkken Verk i Sør-Trøndelag.

Robin Orre Svennungsen, Terje Bjerkgård og Kerstin Saalmann studerer borprøver fra Hattfjelldal.

Da senteret ble opprettet i 1990 ble det hentet inn borkjerner fra gruver og gruveselskaper over hele landet. Kjernemateriale kan benyttes mange ganger, det er derfor lønnsomt å ta vare på det. Både leteselskaper og industrien sender borkjerner hit.   Når prosjektene er avsluttet, blir kjerne­ materialet offentlig eiendom og tilgjengelig

for alle. Geotekniske kjerner fra Statens Vegvesen og Jernbaneverket, samt natursteinsprøver, maringeologiske kjerner og løsmasseprøver blir også oppbevart her.   Geologer fra ulike selskap besøker jevn­ lig senteret for å skaffe seg førstehånds informasjon fra interessante lete- og produksjonsområder.

Nyttig masteroppgave Robin Orre Svennungsen er student ved Universitetet i Oslo. Han skriver sin masteroppgave innen malmgeologi om Hatt­ fjelldal.

Avansert analyserverktøy gir et godt grunnlag for kart.

– Jeg gjorde mine feltundersøkelser samtidig med at NGU gjorde sine. Jeg tar for meg et mindre område, som jeg kartlegger mer detaljert, forklarer han.   Muligheten til å veksle mellom kontorarbeid og feltarbeid oppleves positivt for mange geologer, og Svennungsen ble inkludert i fellesskapet rundt feltarbeidet.   – Jeg fikk være med på deres planlegging av feltarbeidet, og det har vært en svært inn­holdsrik og positiv erfaring, sier han.   I tillegg til feltarbeid, finner han infor-

masjon fra geofysiske målinger og studier av borkjerner. Borkjernene fra området går 270 meter ned i bakken. Han kan dermed analysere hvordan bergartene endrer seg meter for meter nedover.   – Til slutt kan jeg tegne en tverrsnittprofil over området, forklarer han.   Masteroppgaven er svært relevant for kartlegging og prospektering som gjøres av industrien, og er ett eksempel på samarbeid med universitet og høyskoler i MINNprogrammet.

KART TIL ULIKE FORMÅL Det er mulig å bestille kart om spesielle forhold, som for eksempel radonutsatte områder. Nest etter røyking, er radon årsak til flest lungekrefttilfeller i Norge. Det kan også lages kart som viser radioaktiv stråling – der det ikke bør beites, eller plukkes bær eller sopp i stort omfang. --Historiske tall viser at samfunnet får mellom 25 og 50 kroner tilbake for hver krone som brukes til geologisk kartlegging.

13


HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR NGU Nordkinn

«For å sikre trygg forsyning av viktige råstoff er det stor interesse for å finne europeiske forekomster.» Belinda Flem

Nord-Salten

Hattfjelldal

Dekningskart for geokjemiske undersøkelser i MINN-programmet. Det region-

Dekningskart geokjemiske undersøkelser i MINN-programmet. Det regionale datasettet bestårOppfølgende av prøver fra over 2.100 lokaliteter. Oppalefordatasettet består av prøver fra over 2 100 steder. prøvetaking følgende prøvetaking er gjort på Nordkinnhalvøya i Finnmark, Tysfjord-Hamarøy (Nord-Salten) og Hattfjelldal i Nordland med prøver fra over grunnstoffer, er gjort på Nordkinnhalvøya i Finnmark, Tysfjord-Hamarøy (Nord-Salten) og 2.600 lokaliteter.

– Tusenvis av jordprøver er analysert for 56 ulike og gir bedre innsikt i hvor stoffene finnes, forteller Belinda Flem.

Hattfjelldal i Nordland, med prøver fra over 2 600 lokaliteter.

Geologiens kjemiske detektivarbeid Tusenvis av jordprøver er samlet inn og analysert. De kan fortelle om sjeldne jordartsmetaller og påvise verdifulle mineraler. Geokjemi kan også være til hjelp for landbruket – og i kriminalsaker! Jordsammensettingen er unik for hvert sted. NGUs kartlegging i Nord-Norge viser hvordan grunnstoffene er fordelt i jorden. Jordkjemien kan derfor avsløre hvor jorden er hentet fra, så god kartlegging av jord kan også gi viktige bevis i kriminalsaker.   Belinda Flem, leder for Laget for geokje-

mi ved NGU, forteller at EU i 2010-2011, da MINN-programmet ble startet, laget en liste over 14 metaller og mineraler som er strategisk viktig for Europa og som Europa ikke har direkte tilgang til. Kina kontrollerer 97 prosent av produksjonen av de sjeldne jordartsmetallene.

  – For å sikre europeisk næringsliv trygg forsyning av viktige råstoff, er det derfor stor interesse for å finne europeiske forekomster. Da vil vi bli mindre avhengig av Kina og andre land som i dag står for en stor del av utvinningen av disse metallene, forklarer hun videre.

GAMLE PRØVER OM IGJEN På 80-tallet ble det samlet jordprøver fra hele Nord-Norge. Det var snakk om én prøve per 40 km2.   – Dette er nokså grovmasket og gir et overblikk over hele regionen. Analyse­ metodene er blitt langt mer avanserte på disse årene. Vi startet derfor et arbeid med å re-analysere 2 000 prøver og kunne påvise langt flere metaller enn tidligere, sier Flem.   – De nye analysene ga oss mye ny informasjon av forbedret kvalitet om hvordan metallene fordeler seg i de tre nordligste fylkene. På de mest interessante stedene har vi, over flere feltsesonger, reist inn og gjort en tettere prøvetaking og samlet prøver for hver andre kvadratkilometer, forteller Flem.   Smilet avslører at feltarbeid er godt likt, til tross for mye trasking på egen hånd. Både på Nordkinn, og i Tysfjord og i Hatt­ fjelldal er det tatt mange prøver. Flere tyder på interessante funn.   Prøvene tas fra det nederste, uberørte løsmasselaget, som har sin opprinnelse fra berggrunnen. Stedet markeres nøye, det blir tatt prøver på mellom en og to kilo. Disse oppbevares i spesialposer, som ikke avgir stoffer til prøvene. Prøvepreparering, som tørking og sikting, gjøres på NGU. Men med dette omfanget av prøver, og analyser på 56 grunnstoffer, blir selve analysen satt bort til et canadisk laboratorium. Når resultatene kommer tilbake, tolkes de av NGUs forskere.   NGU offentliggjør sine analyseresultater på ngu.no, og i ett område tok det ikke lang tid fra resultatene ble kjent, til noen hadde søkt om – og sikret seg – bergrettighetene.

Kunnskaps­turisme Geoturisme gir verdiskaping uten utvinning. Geologien brukes som den er. Kunnskapsturisme er en trend som øker. Ferier med fysisk aktivitet, hvor vi kan lære noe, og samtidig spise og bo lokalt, etterspørres av stadig flere. Her passer geo­parker inn som hånd i hanske. Vi mennesker fascineres av landskap, og det har gitt opphav til mange myter, legender og sagn.   Geologien kan fortelle oss historiene bak landskapet, og gir tilhørighet og stolthet lokalt, og nysgjerrighet for tilreisende.

Anne Bergengren vil gjerne vise fra geologi i verdensklasse når Trollfjell Geopark åpner.

14

GEOLOGISK HISTORIE – Et geosted eller «geo site» som det ofte kalles internasjonalt, er et sted med en spennende geologisk historie. Det kan være en mineralforekomst, en jettegryte, en strandlinje eller noe helt annet, forteller geoviter Anne Bergengren. Hun jobber både for NGU og Trollfjell Geopark.   Geoparker er ikke tilrettelagte parker i vanlig forstand. Områdene er heller ikke fredet. En geopark er mer et uttrykk for en status enn et fysisk område.   – I parkene ønsker vi å tilrettelegge for

næringsvirksomhet basert på den unike geologien. For eksempel hytte- og kajakkutleie og servering av lokal mat og drikke. Vi informerer om geologien, der fenomenene er. Det gir både turister og fastboende grunn til å bevege seg ut i naturen for å lære, forklarer Bergengren videre. HELGELANDSKYSTEN ER UNIK Her går en gammel strandlinje omkring 110 til 120 meter over havet. Langs denne finner vi huler som ble tatt i bruk av de første menneskene. På Leka er det funnet hulemalerier i en slik hule.   Trollfjell Geopark er et samarbeid mellom fem Nordlandskommuner og Leka kommune i Nord-Trøndelag. Parken søker nå medlemskap i UNESCO Global Geoparks network. Hun er ikke bekymret for de strenge kriteriene som må oppfylles.   – Vi har geologi i verdensklasse her. Torghatten og strandflaten med 13.000 øyer og skjær er unike i hele verden, i tillegg til mye annet spennende, sier Bergengren.


HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR NGU

FJELLSTØTT MOT FREMTIDEN

Elkem Tana – et av verdens største kvartsittbrudd med årlig uttak > 1 mill tonn kvartsitt

Det er Swecos jobb å utnytte den beste geofaglige kompetansen til å realisere morgendagens samfunnsløsninger. Vi er din totalrådgiver innen ingeniørgeologi, geologi, hydrogeologi og geoteknikk i alle faser, fra byggprosjekter til tyngre anleggsvirksomhet. Kartlegging av fjellkvalitet, grunnundersøkelser, skredog rasfare med tiltak bistår vi også med. Hva kan vi gjøre for deg?

Ligger ved utløpet av Tana elva

Elkem AS Tana Austertana 9845 Tana Telefon 789 26140 E-post: tana@elkem.no

Strindheimtunnelen - her avstivet byggegrop med vertikal rørspunt

NBTL UTFØRER TJENESTER FOR BERGINDUSTRIEN I NORGE Norsk betong og tilslagslaboratorium AS (NBTL) er et lite labora­ torium beliggende i Trondheim som utfører sertifiserte prøvinger av sand, stein, grus (tilslag) og betong. Kunder er store og små produsent­ er av tilslag og betong, entreprenører og byggherrer over hele Norge og enkelte i utlandet.  NBTL utfører prøvinger iht. norske og europeiske standarder og utar­ beider ytelseserklæringer og CE­merkinger for alle typer anvendelses­ områder av tilslag.  NBTL har spesialkompetanse på petrografiske analyser av bergarter og mikroskopering av bygningsmaterialer og herdet betong bl.a. skade­ sanalyser av betongkonstruksjoner, alkalireaksjon, historiske mørtler og miljøanalyser.

NBTL utfører undersøkelser for RADON iht. Statens Stråleverns nye anbefalinger for tilkjørte masser under bygg, Strålevernsinfo 6.15. Norsk Betong- og Tilslagslaboratorium AS, Sorgenfriveien 11, 7031 Trondheim Telefon: 73 94 51 50 • Fax: 73 94 51 51 • E­post: nbtl@nbtl.no • Nettside: www.nbtl.no

15


HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR NGU

Sterk og lokal stein

Hver person i Norge bruker i gjennomsnitt 13 tonn mineralske råstoffer i året. Det er ikke likegyldig hva slags stein vi bruker som byggemateriale eller til fundamenter for vei og bane. Kortreist er ikke alltid best. Vi tar for gitt at stein, pukk og grus av god kvalitet skal være tilgjengelig når bygg skal settes opp, eller vei og bane skal anlegges. Transport er dyrt, det kan være fristende å bruke den nærmeste forekomsten. Til mange formål kan det være godt nok, men all stein er ikke like godt egnet til alt. Feil bruk kan få utilsiktede effekter.   – Kartlegging av grus- og pukkforekomstene er derfor helt sentralt i arbeidet med mineralkartleggingen, forteller Kari Aslaksen Aasly, geolog ved NGU. – Stort sett ønsker vi å hente byggematerialer så nært forbruksområdet som mulig, sier Kari Aslaksen Aasly.

STEINMOTE For naturstein som brukes til utendørs til belegg, og i fasader og murer, er utseende viktig, i tillegg til styrke og holdbarhet. På 1980-tallet var rosa fauskemarmor populært. På kontinentet er det nå helt hvite steiner som er mest populære. Norsk skifer og larvikitt holder stand som populære natursteinsvarianter i Norge og internasjonalt.

BÅTTRANSPORT Geologiske råmaterialer må utvinnes og hentes der de befinner seg, ikke der det passer oss å bruke dem. Steinmaterialer er tunge, og transport medfører stor slitasje på vegnettet. Også med tanke på miljøbelastningen er det om å få så korte transportetapper som mulig.   – Et ideelt uttakssted ligger slik til at pukk og grus kan lastes rett på båt, sier Aasly. Med vår lange kystlinje, ligger mye til rette for å finne gode forekomster ved sjøen. Nå har vi fått et langt bedre bilde av situasjonen enn tidligere, forklarer hun videre.

KVALITETSFORSKJELLER Steinens motstand mot piggdekkslitasje er viktig ved valg av stein til bruk i asfalt. I Nordland er det for eksempel få forekomster av grus med høy nok kvalitet til å tåle store trafikkbelastninger.   – Det var derfor interessant å se om vi kunne finne steinmateriale med god nok kvalitet lokalt. Stort sett ønsker vi å hente byggematerialer så nært forbruksområdet som mulig. Bare i spesielle tilfeller, hvor det kreves høy kvalitet, bør massene fraktes over lengre distanser.   NGU har databaser med oversikt over alle mineralske ressurser. I disse er alle også viktighet vurdert. Databasene er tilgjengelige for alle.

«Med vår lange kystlinje, ligger mye til rette for å finne gode forekomster ved sjøen.» Kari Aslaksen Aasly

Ingen hvite flekker på kartet Verdikjeden for bergverks- og mineralindustrien starter med kartlegging av mulige forekomster. NGU bidrar med kompetanse og kapasitet, blant annet gjennom MINNprogrammet.

– Vi ønsker å utvikle effektiv gruvedrift og gi økt utvinning, øke bearbeiding og videreforedling, samt sikre en bærekraftig utvikling, sier Rune Finsveen i Mineralklynge Norge. Foto: Mineralklynge Norge

16

Mineralklynge Norge – tidligere Mineralklynge Nord – omfatter 33 aktører. Næringsklyngen har tre hovedmål: Utvikle effektiv gruvedrift og gi økt utvinning, øke bearbeiding og videreforedling, samt sikre en bærekraftig utvikling.   – NGU er medlem og bidrar til å realisere alle disse tre målene, sier prosjektleder Rune Finsveen i Mineralklynge Norge.   I mineralklyngen samles ulike aktører knyttet til næringen. De deler kunnskap og erfaringer, og koordinerer innsatsen. MINN-kartlegginga har dekket det som tidligere var hvite flekker på kartet. Områder med kjente forekomster har fått bedre og mer utfyllende informasjon.   – Kalkforekomsten på Ibestad er ett av områdene som har vært gjenstand for videre undersøkelse. Her har kommunen tatt ansvar og det er et godt samarbeid med grunneierne. Sammen med Geokonsulent

Perry O. Kaspersen har NGU bidratt med bedre data. Til sammen har kommunen og grunneierne nå et bedre bilde av både volum og kvalitet, akkurat det som trengs for at noen skal kunne investere videre og skape næringsvirksomhet, utdyper Finsveen.   – NGU er en særdeles seriøs og dyktig aktør. De ansatte brenner tydelig for faget sitt og deler gjerne sin kunnskap med andre, sier han videre.   – Det ville vært et stort savn om NGU ikke var med, sier han.   Næringsklyngen har hatt god nytte av informasjonsmateriell fra NGU om hva mineralene vi utvinner faktisk brukes til. En ny mineralstrategi kom på plass i 2013.    – Etter min mening burde NGU fått økt sine rammer, for deres arbeid er svært avgjørende for å få realisert strategien, understreker Finsveen.


HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR NGU

Foto: Thomas Fahlander

Riktige steinmaterialer til rett tid

NCC leverer steinmaterialer til alle type byggeformål, asfalt, betong, strømaterialer og til bruk i hager og parker. Å levere riktig type steinmaterialer til rett tid er vår jobb. Denne jobben tar vi alvorlig. Hver dag. Vi har 10 pukkverk rundt om i landet som døgnet rundt leverer steinmaterialer til større og mindre byggeprosjekter. I tillegg har vi en betydelig eksport til Europa.

ncc.no/roads

Bergfald Miljørådgivere håndterer alle Miljøforhold for din virksoMhet!

Krav og regelverK • Konsesjoner • KonseKvensutredninger • ePd miljøstyring • svanemerKing • miljøfyrtårn • iso • øKodesign

info@bergfald.no www.bergfald.no

TOTALLEVERANDØR AV SAND, GRUS, PUKK OG ASFALT Frøseth AS i Verdal har åtte egne masse­ uttak og er totalleverandør av alt fra kalkstein til betong, tilslag og asfalt. Med mobile knuseverk og transportører tar de hånd om leveransen helt fram til bruker­ stedet. Daglig leder Arild Frøseth forteller at selskapet har røtter tilbake til 1912, men at den største ekspan­ sjonen har kommet de siste årene. – Vi har overtatt flere grustak og steinbrudd, slik at vi kan levere ulike kvaliteter etter hva kundene trenger. Med moderne maskinpark kan vi knuse til de fraksjonene som etterspørres. Vi er sertifisert for å være ansvarlig for masseuttak, slik de nye konsesjonsvilkårene fra 1. januar setter krav om, forteller han.

TILSLAG TIL BETONG OG ASFALT Frøseth leverer mye tilslagsmateriale til betong­ industrien. Spenncon leverer betongelementer, der­ iblant fasader. Midt­Norsk Betong leverer betong­ varer til kommunalsektoren, samt er leverandør i ferdigbetong­markedet. – Da Lemminkainen valgte å selge asfaltverket som var installert i steinbruddet i Hello, kjøpte vi det, sier Frøseth. Selskapet har i dag to asfaltlag som legger asfalt, hovedsakelig til lokale og regio­ nale kunder, foruten at de leverer asfalt til andre. Frøseth AS har investert i mobile knuseverk og an­ net mobilt produksjonsutstyr, noe som er viktig for å kunne være en totalleverandør.

spesialstein som larvikitt fra Larvik, hvit marmor fra Møre eller Porfyr fra Dalarna i Sverige, som skaf­ fer når det etterspørres. – For kalkstein har vi en del «eksport» til andre deler av landet. Forøvrig selges det meste her i re­ gionen, forteller Frøseth videre. Frøseth AS har 20 ansatte og øker sin aktivitet også i år. – Vi forventer en økning på omkring 30 %. Sek­ torene vi leverer til følger ulike konjunkturer – om det er roligere for byggindustrien, satses det gjerne ekstra på bygging av vei og bane. Dermed unngår vi de største svingninger i markedet, sier han.

IMPORT OG EKSPORT Til betongfasader kan det være spørsmål om

17


HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR NGU

Institutt for geologi og bergteknikk - Vi forsker og underviser for en bærekraftig forvaltning av jordas geologiske ressurser STUDIEPROGRAM: Tekniske Geofag (5-årig)

- Ingeniørgeologi og Miljøgeologi - Mineralproduksjon og teknisk ressursgeologi.

Bachelor og Master i geologi

- Berggrunns og ressursgeologi - Miljø og geoteknologi - Arktisk geologi

Petroleumsgeofag (med IPT) Hydropower

Hva skjer?

Nytt senter: Avansert mineral- og malmkarakterisering. ● Nytt laboratorium: Studier av bergarters magnetiske egenskaper. ● Mineralressurser på havbunnen: potensiale og utvinningsteknologi. ● Energi: Vannkraftsenter ● Geotermisk energi ● Energilagring. ● Geofarer: Stor aktivitet innen FoU om tunneler og skred! ● Mer miljøvennlig mineralproduksjon, og bærekraftig bruk av ● rest-mineraler ● Videreutvikling av flotasjonslaboratoriet. ●

http://www.ntnu.no/

Kalkprodukter • Singel • Pukk • Grus

Visnes Kalk AS 6493 LYNGSTAD • TLF. 71299220 E-post: post@visneskalk.no

www.visneskalk.no

Malmmineraler i mikroskop

Sandstein fra juratiden

Malmgeologi og mineralressurser Studietilbud ved UiT Norges arktiske universitet Kompetanseoppbygging For å styrke kunnskapen om geologien i nordområdene bygger Institutt for geologi ved UiT Norges arktiske universitet ut sitt forskningsbaserte studietilbud innen malmgeologi og mineralressurser. Studietilbudet er på bachelor-, master- og ph.d. nivå. Tverrfaglighet Studietilbudet drives av en forskningsgruppe på fem vitenskapelige ansatte med høy kompetanse innen Nordkalottens geologi. Gruppa har ekspertise bl.a. innen geokjemi, petrologi og strukturgeologi, samt innen dannelse av malmer og mineralforekomster både i stor og liten skala. Solid utdanning På bachelornivå får studentene grunnleggende opplæring i mineralogi, geokjemi og petrologi med vekt på fysiske egenskaper til malmer og faktorer som styrer malmdannende prosesser. På masternivå lærer studentene om ulike malmtyper, malmprospektering og miljøproblematikk. Et viktig element i utdannelsen er kartlegging og strukturstudier av malmforekomster. Undervisningen på alle nivå har høyt innslag av feltundervisning, laboratoriearbeid og ekskursjoner.

Institutt for geologi UiT Norges arktiske universitet

uit.no/geologi

18

FOTO: KAI M. MORTENSEN, HOLGER STUNITZ, YULIA MUN OG TORGER GRYTÅ

Tunnelteknologi


HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR NGU

– For NGU er det viktig å se framover og bidra til at vi kan vi få flere nyttige råstoffer ut av hver forekomst, sier Tom Heldal.

Skjulte skatter

Metall- og mineralforekomster som strekker seg helt opp til overflaten, er i stor grad funnet. I framtida vil nye forekomster avdekkes langt nede i grunnen.

Tom Heldal er direktør ved Avdeling for georessurser ved NGU. Han forteller at mange av mineralforekomstene som er lett synlig på overflaten, er funnet. For å finne nye forekomster må man derfor analysere de mer dyptliggende bergartene. For å beskrive funnene, presenteres de i 3Dmodeller.   – Vi snakker her om dybder ned til 1 000 meter, forklarer han. Han trekker fram tre årsaker til at de dype forekomstene blir mer interessante framover: • Mye av det som er nært overflaten, er funnet. Skal man avdekke nye funn, må man se dypere. • Det vil være ønske om lite synlige spor etter mineralutvinning på overflaten. Åpne dagbrudd vil forekomme sjeldnere. • Ny teknologi vil gjøre menneskers til­ stede­værelse nede i gruvene overflødig. Det åpner for nye metoder for utvinning. Vanskelig tilgjengelige mineraler må utnyttes.

«Det viktige er å kartlegge hvor det er størst sjanse å finne nye forekomster.» Tom Heldal

MÅLING OG ERFARING Med moderne geofysisk kartlegging får strukturgeologene et godt grunnlag for å bygge modeller for hvordan grunnen fortsetter videre nedover.   – Geologenes erfaring og kunnskap er helt sentral her, for dataene må tolkes, sier Heldal. Han sammenligner det med at en arkeolog vil kunne forutsi hva vi finner under bakken, ut fra hva han ser som stikker opp. Geologiske strukturer har også en «arkitektur» som erfarne geologer kan forstå.  Erfaring suppleres med borkjerneprøver og andre dypere undersøkelser som foretas der vi tror det finnes nye fore-

komster under bakken.   – På denne måten kan vi øke vår forståelse og kvalitetssikre modellene våre, og gjøre dem stadig bedre, sier han. UTVALGTE OMRÅDER I Vest-Finnmark er det et interessant område, som vi nå lager en 3D-modell av. Denne digitale modellen vil vise hvor det er fornuftig å lete etter gull og kobber.   – Her har våre erfarne geologer og geofysikere identifisert hvordan strukturer med gull og kobber går nedover i dypet, forklarer Heldal.   – Målet er å lage slike modeller i flere viktige råstoffområder i Norge. For å hjelpe til med å lage slike 3D-modeller kan vi noen steder bruke seismikk i tillegg til andre geofysiske målinger, andre steder dype borehull. Det viktige er å kartlegge hvor det er størst sjanse å finne nye forekomster. Det gjør industrien i stand til å målrette de store investeringene i leting best mulig. Slik kan det bli mer lønnsomt å lete i Norge.

– Vel utført jobb! Frank Bakke-Jensen (H) i Stortingets næringskomité, er godt fornøyd med resultatet fra MINN-programmet. Nå utarbeides en ny og godt forankret mineralstrategi. – Vi jobber nå med å sikre politisk forutsigbarhet for hele mineralfeltet. Den forrige mineralstrategien viste at det er en del spørsmål som må avklares for å gi stabile politiske rammevilkår. Her det mange interessenter med svært ulike perspektiver. Arealkonflikter, miljøutfordringer, urfolks­ problematikk, skatteregime for å nevne noe. Vi må lage en strategi som håndterer dette. I tillegg er dette politiske spørsmål av en slik art at det blir viktig med en bred forankring. Dette gir større forutsigbarhet, sier han. – Norge er et høyforbrukssamfunn og må være villig til å delta i utvinning, sier Frank Bakke-Jensen. Foto: Stortinget

GODE RESULTATER – Det fireårige programmet NGU har gjen-

nomført ser ut til å ha fungert godt, og har gitt både effektive og faglig gode resultater, sier han videre. Bakke-Jensen sier at det i 2010 var en sterk oppgang i verdensmarkedet, og at mange interessenter var utålmodige etter å komme i gang. Nå er situasjonen en annen, og denne perioden med noe mindre press, brukes til å få på plass en tverrpolitisk og bredt forankret strategi.   – Mineralbransjen har sine utfordringer, men vi må også svare på spørsmål om arealforvaltning og arealprioritering, deponier, naturvern og urfolksproblematikk, sier Bakke-Jensen.   – Siden mineralindustriens forrige storhetstid i Norge, har kravet om bærekraft

VISSTE DU AT... Ressurs = en mer eller mindre sterk antagelse om en interessant mineralforekomst. Reserve = en bekreftet drivverdig forekomst av ett mineral. Det skal store investeringer til for å bekrefte en antatt ressurs, slik at det blir en reserve. Industrien gjør derfor dette arbeidet nokså fortløpende. Dagens påviste reserver forteller derfor ikke om det reelle potensialet. --En stor pukk- eller industrimineralforekomst kan være like verdifull som et oljefelt – og vare lenger. ---

FELLES EUROPEISK DATABASE I et europeisk samarbeid mellom 28 land, lages det nå en felles database hvor geodata fra ulike land harmoniseres, slik at de kan sammenlignes.

kommet for fullt. Norge er et høyforbrukssamfunn, og må være villige til å delta i utvinning. Samtidig er vi i stand til å forvalte ressurser innenfor bærekraftige rammer, både for natur og menneske. Det har vi vist på andre områder, og må få det til også her. ØKT FORUTSIGBARHET Forutsigbarheten for industrien skal ivaretas ved at rammene og kravene skal være tydelige i forkant.   – Nå utredes kravene underveis, og jeg forstår at det frustrerer næringa. Som politikere er det vårt ansvar å veie de ulike perspektivene opp mot hverandre, og det må gjøres på forhånd, sier han.   – NGU har en viktig rolle innenfor et område hvor Norge potensielt har store ressurser. Dette kan bli en viktig inntektskilde for Norge. For å få til det, må rammebetingelsene være tydelige og forutsigbare. Alt er ikke klart, men NGU vil nok ha en viktig rolle også framover, avslutter han.

19


HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR NGU

www.norsar.no

Geofysisk overvåkning av ustabile fjellformasjoner • Seismisk monitorering av rasrelaterte hendelser • Real-time prosessing av data • Eventlokalisering og analyse • Varslingssystemer

info@norsar.no

Seismology for Society

Verdier i mineraler  

Et bilag fra NGU (Norges geologiske undersøkelse)

Advertisement