Brystkreft – resultater fra radiologisk re-granskning av intervallkreft / Tone Hovda

Brystkreft – resultater fra radiologisk re-granskning av intervallkreft

Intervallkreft er kreft som diagnostiseres i intervallet mellom to planlagte runder i et screeningprogram. Ved å re-granske screeningbilder tatt før diagnose, kan radiologene få økt kunnskap om årsaken til intervallkreft, og denne økte kunnskapen kan igjen redusere forekomsten av oversett kreft.

TONE HOVDA er overlege, brystradiolog og forsker ved Brystdiagnostisk senter ved Vestre Viken HF i Drammen. Forskningen hennes omfatter mammografiscreening og brystradiologi.

Mammografiscreening og intervallkreft

Mammografiprogrammet i Norge inviterer alle kvinner i alderen 50-69 år til mammografiscreening annet hvert år. Cirka 1 200 kvinner får diagnosen screeningoppdaget brystkreft i Norge årlig.1 Likevel blir hvert år noen kvinner diagnostisert med brystkreft i tidsintervallet mellom to screeningundersøkelser, såkalt intervallkreft. Ved noen tilfeller av intervallkreft kan man i etterkant se unormale funn på kreftsvulstens plass også på bilder fra foregående screeningundersøkelse – disse kan variere fra små, uspesifikke funn til mer tydelige, suspekte forandringer.

Noen intervallkreftsvulster er hurtigvoksende og ikke mulig å oppdage på tidspunktet kvinnen møtte til screening, mens andre ikke er synlige mammografisk i det hele tatt, for eksempel dersom kvinnen har svært tett brystvev som maskerer svulsten, eller hvis svulsten er lokalisert utenfor området som omfattes av mammografibildene. Intervallkreft er således uunngåelig i et populasjonsbasert screeningprogram, men kontinuerlig overvåkning av forekomsten og iverksetting av tiltak for å holde raten så lav som mulig er anbefalt, blant annet gjennom re-granskning av screeningbilder fra kvinner diagnostisert med intervallkreft.2-4

Radiologisk re-granskning av intervallkreft

Vi gjennomførte en retrospektiv re-granskning av mammogrammer fra diagnosetidspunkt og fra siste screeningundersøkelse før diagnose for kvinner diagnostisert med intervallkreft i Mammografiprogrammet. Re-granskningen var konsensus-basert, utført av fem erfarne brystradiologer i fellesskap. Den var fullt informert ved at alle bilder, både fra diagnose og tidligere screening, var tilgjengelige. Studien inkluderte 1 010 intervallkrefttilfeller som ble klassifisert ut fra hvorvidt det var synlige forandringer på siste screeningundersøkelse før diagnose.

Av de 1 010 tilfellene med intervallkreft, ble 35 % klassifisert som sanne (ingen synlige forandringer ved foregående screeningundersøkelse), 24 % som oversett (tydelige forandringer på foregående screeningundersøkelse svarende til kreftsvulsten), 28 % minimale tegn

Noen intervallkreftsvulster er hurtigvoksende og ikke mulig å oppdage på tidspunktet kvinnen møtte til screening, mens andre ikke er synlige mammografisk i det hele tatt.

(svært beskjedne/uspesifikke funn) og 13 % okkulte (ingen synlige funn mammografisk, verken ved diagnosetidspunkt eller ved foregående screening).5

Median tid fra screening til diagnose var 15 måneder, og varierte fra 12 måneder (okkult) til 17 måneder for sann intervallkreft. Mammografisk tetthet beskriver vevssammensetningen i brystet, og har innvirkning på sensitiviteten av mammografi som undersøkelsesteknikk. Vi fant at 49 % hadde lav mammografisk tetthet, mens 51 % ble vurdert som høy mammografisk tetthet (redusert sensitivitet av mammografi). Blant okkulte cancere var andelen med høy mammografisk tetthet 69 %. I en tilsvarende studie om screeningoppdaget kreft ble kun 34 % klassifisert med høy mammografisk tetthet.6

Sann intervallkreft minst gunstig

Mest gunstige histopatologiske svulstkarakteristika ble observert for okkult intervallkreft, og minst gunstige for sann intervallkreft, selv om forskjellene mellom svulster klassifisert som sanne, oversette og minimale tegn ikke var statistisk signifikante. Cirka 5 % av intervallkrefttilfellene var duktalt carcinoma in situ (DCIS), mot 15 % i studien om screeningoppdaget brystkreft, og i tråd med andre studier var de histopatologiske karakteristika for intervallkrefttilfellene mindre gunstige enn for screeningdetekterte brystkrefttilfeller.

Resultater ved re-granskning er avhengig av studiedesign

Re-granskningen var informert; radiologene hadde alle bilder og således «fasiten» for hvor kreftsvulsten var, tilgjengelig. Ved et slikt design blir vanligvis en høyere andel svulster klassifisert som oversett sammenliknet med en blindet re-granskning der radiologene ikke vet hvor svulsten sitter.7,8 Vi valgte dette studiedesignet da et av hovedmålene var læring, bevisstgjøring og kunnskapsutvikling for radiologene som tyder screeningbilder, med mål om å redusere andelen oversett kreft ved screening.

Det er imidlertid viktig å påpeke at selv om forandringer retrospektivt er synlig når man har «fasiten» i hånden, så ville ikke en tidligere diagnose alltid ha vært mulig i en ordinær screeningsituasjon – spesielt de små, uspesifikke funnene representerer mammografiske forandringer som vanligvis ikke utvikler seg til kreft. Dersom alle slike forandringer skulle etterinnkalles, ville andelen falske positive screeningundersøkelser øke kraftig, og balansen mellom fordeler og ulemper ved mammografiprogrammet kunne bli svært skjev.

KONKLUSJON: I omlag halvparten av intervallkrefttilfellene i denne studien var det retrospektivt synlige mammografiske forandringer ved foregående screeningundersøkelse. Flertallet av disse var små og uspesifikke, men hos noen var det tydelige forandringer der tidligere diagnose kunne vært mulig.

Referanser:

1. Hofvind S, Tsuruda K, Mangerud G, et al. The Norwegian Breast Cancer Screening Program, 1996-2016: Celebrating 20 years of organised mammographic screening. Cancer in Norway 2016 - Cancer incidence, mortality, survival and prevalence in Norway: Cancer Registry of Norway; 2017. 2. Houssami N, Hunter K. The epidemiology, radiology and biological characteristics of interval breast cancers in population mammography screening. NPJ Breast Cancer. 2017;3: 12. 3. Houssami N, Irwig L, Ciatto S. Radiological surveillance of interval breast cancers in screening programmes. Lancet Oncol. 2006;7(3): 259-65. 4. Perry N, Broeders M, de Wolf C, et al. European guidelines for quality assurance in breast cancer screening and diagnosis. Brussels, Belgium: European Communities; 2006. 5. Hovda T, Hoff SR, Larsen M, et al. True and Missed Interval Cancer in Organized Mammographic Screening: A Retrospective Review Study of Diagnostic and Prior Screening Mammograms. Acad Radiol. 2021. 6. Hovda T, Tsuruda K, Hoff SR, et al. Radiological review of prior screening mammograms of screen-detected breast cancer. Eur Radiol. 2021;31(4): 2568-2579. 7. Hofvind S, Skaane P, Vitak B, et al. Influence of review design on percentages of missed interval breast cancers: retrospective study of interval cancers in a population-based screening program. Radiology. 2005;237(2): 437-443. 8. Ciatto S, Catarzi S, Lamberini MP, et al. Interval breast cancers in screening: the effect of mammography review method on classification. Breast. 2007;16(6): 646-652.

INTERESSEKONFLIKTER: Ingen.