Lavere oppmøte til etterkontroller for gyne kologiske kreftpasienter med lav egenme- string i helserettede aktiviteter / Mette

Lavere oppmøte til etterkontroller for gynekologiske kreftpasienter med lav egenmestring i helserettede aktiviteter

Det er et stadig økende fokus på mestringsstyrke og personalisert oppfølging etter gynekologisk kreft. Denne artikkelen undersøker om det er sammenheng mellom pasienters mestringsstyrke og den grad de etterlever anbefalinger for oppmøte til kontroller etter gynekologisk kreftbehandling i Norge, Nederland og Danmark. Vi så også på gynekologisk kreftoverleveres benyttelse av øvrige helsetjenester i samme tidsperiode.

METTE SKORSTAD er ph.d. -stipendiat UiB og overlege på Kvinneklinikken Sørlandet sykehus i Kristiansand.

Tradisjonelt har etterkontroller for kvinner som er behandlet for gynekologisk kreft bestått av legekonsultasjoner i minst fem år, men effekten på overlevelse med denne strategien er uklar.1,2 Formalisert pasientopplæring er ikke vanlig3-6, og mange kreftoverlevere får ikke den hjelpen de trenger for å håndtere frykt for tilbakefall eller senskader etter kreftbehandling.7

Evnen til å ta ansvar

Mestringsstyrke blir i økende grad sett som en viktig komponent for etterkontroller, da det kan hjelpe pasienter å identifisere behov, fremme disse for helsepersonell og dermed øke effektivitet av helsetjenester.8-10 Mestringsstyrke kan defineres som evnen til å ta ansvar for egen adferd og velvære, og inkluderer håndtering av medisinske aspekter og emosjonelle utfordringer etter sykdom.11

Danmark innførte individualiserte etterkontroller i 2015, med redusert oppfølgingstid, fokus på egenmestring og mulighet for selv-henvendelse til spesialistkonsultasjoner.6 Norge og Nederland har foreløpig beholdt tradisjonelle etterkontroller, på lik linje med de fleste andre europeiske land.1,4,5 Selv om etterkontroller av kreft i økende grad blir individualisert med fokus på senplager og egenmestring, er slik oppfølging ikke evidensbasert.9,12

En internasjonal multisenter-studie

Hensikten med denne studien var å se om avvik fra anbefalt antall etterkontroller hadde

Deltakere som rapporterte færre antall etterkontroller enn anbefalt hadde lavere mestringsstyrke innen helserelaterte aktiviteter, hvilket vil si at de i mindre grad utførte fysisk aktivitet for å fremme helsen sin, enn kvinner som fulgte retningslinjene for etterkontroller.

KONKLUSJON: Lavere mestringsstyrke synes å redusere sannsynligheten for at kvinner følger anbefalinger for etterkontroller etter gynekologisk kreft. I takt med at kreftoppfølging går mot individualisert behandling, kan det være viktig med økt bevissthet rundt pasientopplæringen av kreftoverlevere med risiko for lav mestringsstyrke for å sikre at de ikke mister nødvendige etterkontroller.

sammenheng med kvinners mestringsstyrke i Norge, Nederland og Danmark. Vi ønsket også å vurdere kreftoverleveres bruk av andre helsetjenester.

Dette var en internasjonal, multisenter-studie som inkluderte kvinner 1-5 år etter behandling for gynekologisk kreft. Data om etterkontroller, bruk av helsetjenester, kliniske karakteristika og mestringsstyrke ble innhentet med validerte spørreskjema. Deltakerne ble kategorisert i oppfølgingsgrupper basert på om de rapporterte et forventet, høyere eller lavere antall etterkontroller utfra nasjonale retningslinjer.

Kvinner med høy mestringsstyrke følger retningslinjer

Responsraten for spørreskjemaene var 55 %, og 911 deltakere ble inkludert i analysene. De som oftest fulgte nasjonale retningslinjer for etterkontroller var kreftoverlevere med høy mestringsstyrke. En multivariant regresjonsanalyse viste at deltakere som rapporterte færre antall etterkontroller enn anbefalt hadde lavere mestringsstyrke innen helserelaterte aktiviteter, hvilket vil si at de i mindre grad utførte fysisk aktivitet for å fremme helsen sin, enn kvinner som fulgte retningslinjene for etterkontroller (OR 1.54, 95% CI 1.03-2.32).

Gruppen med færre etterkontroller var hyppigere representert av kvinner med endometrie cancer, kvinner som utelukkende hadde gjennomgått kirurgisk kreftbehandling, høyere alder og danske deltakere sammenliknet med gruppen som fulgte anbefalinger. Det ble ikke funnet assosiasjon mellom mestringsstyrke og deltakere som rapporterte et overforbruk av etterkontroller. Derimot fant man at overforbrukere også benyttet øvrige helsetjenester i høyere grad enn de som fulgte retningslinjene for etterkontroller.

Referanser:

1. Vistad I, Cvancarova M, Salvesen HB. Follow-up of gynecological cancer patients after treatment - the views of European experts in gynecologic oncology. Acta Obstet Gynecol Scand. 2012;91(11): 1286-1292. DOI:10.1111/j.1600-0412.2012.01523.x. 2. Kew F, Galaal K, Bryant A, Naik R. Evaluation of follow-up strategies for patients with epithelial ovarian cancer following completion of primary treatment. The Cochrane database Syst Rev. 2011(6): CD006119-CD. DOI:10.1002/14651858.CD006119.pub2. 3. Elit L, Reade CJ. Recommendations for Follow-up Care for Gynecologic Cancer Survivors. Obstet Gynecol. 2015;126(6): 1207-1214. DOI:10.1097/AOG.0000000000001129. 4. Norsk gynekologisk forening. Veileder i gynekologisk onkologi. http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-gynekologisk-forening/Veiledere/Veileder-gynekologisk-onkologi/ [Accessed 18.05.2021]. 5. Netherlands CCCt. Oncoline - Cancer clinical practice guidelines [Accessed 26.08.2020]. 6. Dansk Gynækologisk Cancer Gruppe. Retningslinjer 2007. http://www.dgcg.dk/ [Accessed 18.05.2021]. 7. Dahl L, Wittrup I, Væggemose U, Petersen LK, Blaakaer J. Life after gynecologic cancer--a review of patients quality of life, needs, and preferences in regard to follow-up.Int J Gynecol Cancer Society. 2013;23(2): 227234. DOI:10.1097/IGC.0b013e31827f37b0. 8. Girgis A. The role of self-management in cancer survivorship care. Lancet Oncol. 2020 Jan;21(1): 8-9. DOI:10.1016/S1470-2045(19)30715-6. 9. Davies NJ, Batehup L. Towards a personalised approach to aftercare: a review of cancer follow-up in the UK. J Cancer Surviv. 2011;5(2): 142-151. DOI:10.1007/s11764-010-0165-3. 10. Boland L, Bennett K, Connolly D. Self-management interventions for cancer survivors: a systematic review. Support Care Cancer. 2018;26(5): 1585-1595. DOI:10.1007/s00520-017-3999-7. 11. McCorkle R, Ercolano E, Lazenby M, et al. Self-management: Enabling and empowering patients living with cancer as a chronic illness. CA Cancer J Clin. 2011 Jan-Feb;61(1): 50-62. DOI:10.3322/caac.20093. 12. Alfano CM, Mayer DK, Bhatia S, et al. Implementing personalized pathways for cancer follow-up care in the United States: Proceedings from an American Cancer Society-American Society of Clinical Oncology summit. CA Cancer J Clin. 2019;69(3): 234-247. DOI:10.3322/caac.21558.

INTERESSEKONFLIKTER: Ingen.