Forord
Mye av dagens offentlige klimakommunikasjon formidles på en måte som får folk til å lukke øynene og stenge ørene. Vi orker ikke enda en katastrofe inn i hverdagen vår. God klimakommunikasjon er derfor en kunst – og dreier seg om positive budskap som inspirerer og engasjerer folk. Ragnhild Nilsen er en sjelden kunstner og historieforteller som gir leseren gode råd om hvordan bruke historier og fortellinger til å skape forståelse, medvirkning og samskaping. Gjennom hele boken bruker hun selv den gode fortellingen eller det spennende eventyret til å illustrere og eksemplifisere hva hun vil at leseren skal forstå. God klimakommunikasjon må treffe begge kanalene inn til menneskets bevissthet. Både den logiske venstre hjernehalvdel og den emosjonelle intuitive høyre hjernehalvdel må få høre det som trengs for å forandre oppfatninger, valg og handlinger. Ingen av oss kan løse klimakrisen alene, og vi trenger å stå sammen for å mestre forandringene som ligger foran oss. Her kommer boken med praktiske løsninger basert på forfatterens ekspertise innen samskapende innovasjon. En viktig del av klimarelatert fornyelse og omstilling for firmaer, virksomheter og næringsliv er at fremtidens produkter og løsninger må bli mer bærekraftige. Den eneste måten å få til det på, er gjennom nyskaping og innovasjon. Boken bidrar med flere ulike praktiske og inspirerende metoder for å forvandle virkeligheten vi lever i nå til virkeligheten vi kan drømme om og ønske oss. Klimapsykolog Ragnhild Nilsen vil kunne inspirere mange lesere på veien til en økosofisk virkelighetsoppfatning med fokus på hvordan vi kan leve mer i naturen og i pakt med naturen mens vi utvikler det grønne skiftet. Alt starter med oss selv og vår egen bevissthet. Knut Ivar Karevold Per Espen Stoknes Gry Stålsett
5
200601 GRMAT Klimapsykologi 220101.indd 5
29/03/2022 09:49
Innhold Forord. . ..................................................................................... Innledning................................................................................. Bukkene Beite (fritt etter Asbjørnsen og Moe).................................. Psykologi og økologi. . ............................................................. Vekst.................................................................................. Grønt paradigmeskifte............................................................ 5 nøkler til bærekraft i vekst..................................................... 1. V for valg............................................................................ Jeg er natur.......................................................................... Mitt landskap....................................................................... Din holdning.. ...................................................................... Jeg lyver for meg selv.............................................................. Tenk før du tuller.................................................................. Gjør det enkelt. . .................................................................... Kognitiv bias........................................................................ Dulting............................................................................... Fra handling til holdning......................................................... Å leve frivillig enkelt. . ............................................................. Dine valg............................................................................. Det rødmende mennesket. . ...................................................... Ti følelser knyttet til klima og hva de kan ivareta........................... 2. E for etikk.. .......................................................................... Etikk i hverdagen. . ................................................................. Hva mener vi med bærekraft?................................................... Fra ego til øko. . ..................................................................... Jordbruk. . ............................................................................ Skogbruk. . ........................................................................... Fiskeoppdrett.. ...................................................................... Være bevisst......................................................................... Dialog.. ............................................................................... En flokk av drømmere............................................................ Klimastreik.......................................................................... Emosjonell bevissthet............................................................. Lykkeliten. . .......................................................................... Oppbrudd...........................................................................
5 11 11 12 13 15 16 19 21 21 22 25 25 26 26 27 28 29 30 33 34 39 40 41 42 44 45 47 48 49 53 54 57 59 59
9
200601 GRMAT Klimapsykologi 220101.indd 9
29/03/2022 09:49
Innhold
3.
4.
5.
K for kommunikasjon. . ........................................................... 63 Klimapsykologiske huskeknagger. . ............................................. 66 Bumerangeffekten. . ................................................................ 68 Fra brøl til fortellinger.. ........................................................... 69 Klimakommunikasjon sti 1.. ................................................ 70 Klimakommunikasjon sti 2.. ................................................ 71 Klimakommunikasjon sti 3.. ................................................ 72 Eventyrenes emosjonelle intelligens............................................ 74 Ulike posisjoner.................................................................... 74 Forhandlingens kunst............................................................. 75 Fire gode forhandlingsteknikker (handlinger) for å komme til enighet. 76 Forhandlingsteknikk 1: Vit hva du vil ha. . ............................... 76 Forhandlingsteknikk 2: Lag enighetsrammer. . .......................... 77 Forhandlingsteknikk 3: Kom med mange alternative løsninger..... 78 Forhandlingsteknikk 4: Be om «time-out» før du gjenopptar dialogen. . ........................................................................ 78 Kjenn din forhandlingsstil....................................................... 79 Forskjell på forhandling og debatt. . ............................................ 80 Bruk av latterliggjøring........................................................... 80 Nedenifra og opp. . ................................................................. 81 S for samskaping................................................................... 83 Skapende mangfold. . .............................................................. 83 Dialog.. ............................................................................... 84 Samskaping. . ........................................................................ 85 Den sjette innovasjonsbølgen. . .................................................. 86 Bærekraftig samskaping. . ......................................................... 88 Bærekraftig vekst................................................................... 89 Innovasjonsdesign. . ................................................................ 93 Mor kommune og far stat........................................................ 96 Kommunikasjon i team........................................................... 98 T for transformasjon.............................................................. 105 Kreativ visualisering............................................................... 106 Fra sår til verdi...................................................................... 114 Alt det som skinner................................................................ 115 Ritualer............................................................................... 116 Fra bærekraft til værekraft........................................................ 119 Lys i mørket......................................................................... 120 Modningens høytid. . .............................................................. 122
Epilog: Kongen og fyrvokteren....................................................... 125 Referanser. . ................................................................................ 129 Stikkordregister. . ......................................................................... 133 10
200601 GRMAT Klimapsykologi 220101.indd 10
29/03/2022 10:01
Innledning
Bukkene Beite (fritt etter Asbjørnsen og Moe) Det var en gang tre miljøvennlige geiter som skulle til seters for å gjøre seg bærekraftige. Og alle tre, så het de Bukkene Beite. De kom fra en landsby der menneskene hadde begynt å kaste mindre mat, bruke samme klær flere år på rad, og reise mer med tog og sykkel istedenfor med bil og fly. Noen av landsbyfolket mente at beitedyr ikke lenger hørte hjemme blant mennesker, og sa at man burde erstatte geiter og kyr med spiselige nøtter og ris og bli vegetarianere. Andre hevdet at beitedyrene var viktige for grasrota og at folk og fe hører sammen i fjellheimen. Uansett hva menneskene måtte mene, så bestemte de tre geitebukkene seg for å gå til seters for å bli bærekraftige, som deres forfedre hadde gjort før dem. På veien måtte de over en gammel fossil bro. Den så både stygg og fæl ut. Og under broa lå det et grådig, tilgriset, digert plasttroll med øyne så store som to oljerør og en munn så stor som ei diger fiskenot. De tre geitene sto lenge og lurte på om de skulle våge å utfordre sin skjebne og krysse den fossile broa. Det var den yngste bukken som først tok motet til seg og gikk forsiktig frem. Tripp, trapp, tripp, trapp, sa det. – Hvem er det som tripper over broa mi? skrek Fossiltrollet. – Å, det er bare meg, vesle Klimasmart, den minste bukken som skal til seters og gjøre seg bærekraftig. – Nå kommer jeg og tar deg, sa trollet. – Å, nei, ta ikke meg, sa Klimasmart. – For jeg er ennå så liten. Ta heller bror min, Klimanøytral, han er mye større og sterkere enn meg! – Ja, godt nok, sa trollet. Det varte ikke lenge, så bestemte den mellomste bukken seg for at han ikke kunne være dårligere enn veslebroren Klimasmart. Han entret broen. Tripp, trapp, tripp, trapp, sa det. – Hvem er det som tripper over broa mi, skrek Fossiltrollet. – Åh, det er Klimanøytral, den mellomste bukken som skal til seters og gjøre seg bærekraftig. – Nå kommer jeg og tar deg, sa trollet. 11
200601 GRMAT Klimapsykologi 220101.indd 11
29/03/2022 09:49
Innledning
– Å nei, ta ikke meg, sa Klimanøytral. – For jeg er midt imellom. Om du venter litt, så kommer Klimapositiv. Han er mye større og sterkere enn meg. Han kan du ta! – Ja, godt nok, sa trollet. Rett som det var, trampet den store bukken inn over broen. Tramp, trapp, tramp, trapp! Bukken var så tung at broen både knaket og braket under den. – Hvem er det som tramper over broa mi, skrek trollet. – Det er Klimapositiv. Han var så grov i målet. – Nå kommer jeg og tar deg, skrek trollet. – Ja, bare kom du, sa Klimapositiv. – Jeg har forvandlet møkk til gull og slam til biokull, så skal jeg vel klare å forvandle deg til null. Og så heiv den biokull i øynene på trollet så det ikke lenger kunne se, blåste damp og ild over plasten så hele trollet smeltet og vips, var Fossiltrollet forandret til en regnfrakk. – Regnfrakken koster 20 kroner, sa Klimapositiv og knegget godt i skjegget slik bare geiter kan. – Er det noen av brødrene mine som vil lage en ny forretning på resirkulerte fossiltroll? Og snipp, snapp snute, så var det klimapsykologiske eventyret i rute!
Psykologi og økologi Den tradisjonelle psykologien har lenge dreid seg om at psyken er inne i individets hjerne, mens klimavitenskapen eller den økologiske vitenskapen dreier seg om hva som skjer med klimaet og naturen utenfor hodeskallen. Økologi og psykologi har altså blitt sett på som to ulike vitenskapsdisipliner, inntil det grønne skiftet. Nå begynner økologi og psykologi å se på hverandre med et nysgjerrig og omfavnende blikk, og denne nye interessen får rollen som a missing link – et manglende ledd – i å finne gode klimaløsninger fremover. En ny samskapende bevissthet kan oppstå gjennom en slik forening og spre seg til mange ulike fagfelt: Designere. Arkitekter. Ingeniører. Byplanleggere. Leger. Klimaforskere. Økonomer og investorer. Visste du forresten at økonomi og økologi stammer fra samme ord?
12
200601 GRMAT Klimapsykologi 220101.indd 12
29/03/2022 09:49
Innledning
‘Øko’ betyr hus. Økologi blir derfor læren om og studiet av huset, mens økonomi betyr lovene for og pleien av dette økohuset. Interessant? Vår økonomi henger altså sammen med vår økologi. Det er to sider av samme sak. Øko, naturhuset vårt, som vi alle bor i – mennesker, dyr og alle mulige fantastiske vekster og skapninger – ja, en ren biomangfoldig symfoni utspiller seg her. Hver gang vi snakker om økologi og om økonomi, snakker vi egentlig om to sider av samme sak. Om vi da antar at FNs 17 bærekraftsmål bygger på samme erkjennelse, så forstår vi at om ikke dette rovdyret mennesket tar økonomien innover seg, men fortsetter å tenke ego istedenfor øko og legger til rette for en egonomi istedenfor en økonomi, så kan vi lett se for oss ulike katastrofe-scenarioer frem mot år 2050. Det har mange forskere og vitenskapsfolk gjort før oss. De slår fast at alle scenarioer peker mot gult og rødt lys for videre trivsel og liv for mennesker, dyr og vekster på jordkloden – om vi fortsetter som vi stevner. Gjennom vår selvskapte egonomi, hvor vi mennesker har inntatt en holdning om at vi alene regjerer verden og legger jordens ressurser under oss, vil vi drepe ikke bare andre dyr, arter, natur og det biologiske mangfoldet, men til slutt også oss selv. Økologien vil overleve i en annen form, men kanskje ikke vi. Det krever altså ingen bemerkelsesverdig kunnskap i våre dager å forstå at menneskets handlinger skaper store forstyrrelser i biodiversiteten og klimaet. Vi har vært travelt opptatt med dette i flere hundre år allerede. Det som derimot er bemerkelsesverdig, er at politikere, ledere, lærere, psykologer og investorer nå er i ferd med å våkne, som fra en lang døs, og gjenoppdager menneskets tette forhold til luften, havet, skogen, molden og til hverandre. Det økologisk-psykologiske paradigmeskiftet er i gang. Kanskje det til og med har fått en ekstra stimulus gjennom covid-19-krisen?
Vekst Jobber Klimapsykologene med indre eller ytre vekst? Det spørsmålet fikk jeg nylig fra Næringsforeningen i Agder, og det ga meg en idé og en retning for hvordan jeg ønsket å designe denne boken om klimapsykologi og bærekraft i vekst. Psykologi handler om vekst, utvikling og skapelse. Og, som så mye i psykologiens historie og forklaringsmodeller, handler denne veksten om: «Ja takk, begge deler.» Vi jobber både med indre, personlig vekst og ytre, organisatorisk vekst knyttet til veksten i verden.
13
200601 GRMAT Klimapsykologi 220101.indd 13
29/03/2022 09:49
Innledning
Siden jeg nå får være en av informasjonsarkitektene for hva klimapsykologi er og kan handle om fremover, vil hovedspørsmålet for meg trenge dypere. Jeg stiller det på denne måten: – Hva slags indre og ytre vekst ønsker klimapsykologien å ivareta? Klimapsykologien er en ny gryende gren på det gamle psykologitreet plantet i tysk jord av Wilhelm Wundt rundt 1879. Som psykologiprofessor Karl-Halvor Teigen skriver i en nettartikkel ved lanseringen av psykologisk.no: Psyko logien er et mangfoldig fagfelt i stadig vekst og knoppskyting, som spiller på langt flere strenger enn psykisk helse (2018). Der setter han fingeren på noe som få er klar over. Han nevner også at et av de første eksperimentene som psykologien ønsket å finne svar på, var hvilken gulfarge margarin burde ha for å få folk til å kjøpe det. Morsomt? Eller provoserende? Teigen får oss i alle fall til å forstå at psykologien lenge har vært opptatt av å forske på hvordan vi blir påvirket uten at vi vet det; hvordan vi blir utsatt for ulike former for tiltrekninger i våre hverdager og hvordan vi selv kan bidra til å gjøre en forskjell i verden – på godt og vondt. Slik jeg ser det, er klimapsykologien ikke bare en anvendelig gren i en gammel stamme, men heller en ny-podet, tverrfaglig trestamme satt i jorden i det 21. århundre for å besvare gamle spørsmål knyttet til vekst og utvikling på nye måter. Vi kan lage grenseoppganger og skille mellom miljøpsykologi, økopsykologi og klimapsykologi, slik professor Ole Jacob Madsen gjør det (2020, s. 37). Han hevder at miljøpsykologien handler om alt som omgir mennesket, enten det er snakk om bygninger, farger eller design, mens klimapsykologien handler om hvordan vi mennesker reagerer på klimaendringene og hvordan vi best forstår og kommuniserer kunnskapen om klimaet. Økopsykologien tar mer for seg hvordan du og jeg kan få et nærmere forhold til naturen og derigjennom utvikle en større bevissthet om en mer bærekraftig livsstil. Uansett hvordan vi snur og vender på hva som skiller disse tre søsknenes navn og identiteter, kommer vi borti en påstand formulert av psykoanalytiker Joel Stephen Kovel: Psykoterapien har vært mer vellykket enn religion i å avlede energi vekk fra behovet for radikale sosiale endringer. Andy Fisher siterer Kovel i boken Radical Ecopsychology: Psychology in the Service of Life (2013, s. 21). Når jeg nå leser Fishers firedelte programerklæring for økopsykologien, ser jeg at hans tanker reflekterer mye av min klimapsykologiske praksis gjennom de siste tretti år. Hans første programerklæring er at vi må etablere en moderne psykologi som utvider området for dine «nære andre» til også å inkludere mer enn kun menneskelige vesener – som planter, dyr og 14
200601 GRMAT Klimapsykologi 220101.indd 14
29/03/2022 09:49
Innledning
natur. Den andre programposten er å komme oss bort fra en dualistisk splittelse mellom bevissthet og materie som gir oss et falskt bilde av den verden vi lever i. Tredje programpost er å utvikle ulike praksiser eller intervensjoner som har som oppgave å skape et livsfeirende samfunn. Og sist, men ikke minst, bør vi utvikle en psykologi som motvirker tendensen til å redusere sosiale, økonomiske og økologiske forhold til et spørsmål om ren individualisme. Uten å være meg det bevisst før nå, har jeg på mange vis fulgt disse fire programposter i utviklingen av min internasjonale klimapsykologiske praksis. Klima psykologien, slik jeg ser den, reiser fundamentale spørsmål ved det gamle materialistiske paradigmet vi har vært en del av i flere hundre år, og gir nye svar i samskapende forskning og praksis med andre fag og disipliner. I likhet med psyko logen Eleanor Rosch og hennes prototype-teori om det som forener, mer enn det som skiller (Varela et al., 1991), er jeg opptatt av å utvikle en praksisnær klimapsykologi som inspirerer til tverrfaglige løsninger på våre felles klima-, miljø- og naturutfordringer. Ambisjonen for klimapsykologien kan være som grunnleggeren av Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Anathon Aall, argumenterte for: «Psykologiens allmenndannende og opplysende virkning» (Skard, 1959, s. 45).
Grønt paradigmeskifte Vi står nå i et paradigmeskifte – ofte betegnet med det grønne skiftet, som går igjen som en fornybar og sosial-etisk kode i alle språk etter at Paris-avtalen og FNs 17 bærekraftsmål kom på plass i 2015. Nå er det ikke rom for å late som ingenting lenger. Verdens ledere er blitt enige om noen felles mål for å ta vare på en klode som står overfor en trussel om ødeleggelse – ikke av farlige utenomjordiske romvesener, men av oss selv. Mennesket. Rovdyret. Som ikke bare utrydder andre dyr og vesener, men som står i fare for å utrydde seg selv. Hva betyr et paradigmeskifte? Thomas Kuhn, en amerikansk vitenskapsteoretiker, ble verdensberømt på 1960-tallet da han kom frem til at vitenskapen utvikler seg i rykk og napp, og at plutselige innsikter og oppdagelser skaper store og små revolusjoner som gjør at hele det vitenskapelige verdensbildet endrer seg (Kuhn, 2012). Et av de mer kjente paradigmeskiftene skjedde for rundt to hundre år siden, da legene begynte å vaske hendene sine. Siden de, som alle andre, ikke kunne se bakteriene med det blotte øyet, så de ingen grunn til å vaske seg. Ganske mange babyer døde på grunn av denne uvitenheten, og farlige sykdommer spredte seg raskt fordi legene var arrogante. Da mikroskopene etter hvert kunne påvise bakterier og virus og forklare hvordan disse spredte 15
200601 GRMAT Klimapsykologi 220101.indd 15
29/03/2022 09:49
Innledning
seg fra menneske til menneske, måtte legene bøye seg for et nytt vitenskapelig paradigme og begynne å vaske hendene. I vår tid er dette helt naturlig. Og i tilknytning til covid-19-pandemien vi har stått midt oppi, har hyppig håndvask fått en renessanse og vært en viktig del av det å lose oss gjennom krisen.
5 nøkler til bærekraft i vekst Kapitlene i denne boken vil søke å gi utvalgte svar på det grunnleggende spørsmålet om indre og ytre vekst i det grønne paradigmeskiftet. Som informasjonsarkitekt har jeg særlig to forpliktelser: 1. Gjøre det komplekse enklere å forstå 2. Lage et kart som andre kan følge «Tekst betyr ‘vev’ og kan i tillegg til tekstilproduksjon og klær peke på flettverk av alle slag, en sammenveving med omgivelsene som er felles for mennesker, ord og planter», skriver Anders Dunker i tidsskriftet Prosa (2021, s. 20). Hvordan skiller vi mellom dekorative språkblomster og psykologiske nyttevekster? Hvordan poder vi nye begreper inn i vårt språk og våre livsverdier? Bør vi tone ned fagsjargonger og foreta noen formidlingsvalg på vegne av en forestilt leserkrets? De vitenskapelige saklighetskriterier fra positivismens storhetstid er for noen fortsatt det eneste som kan beskytte den rene og respektable formidlingen fra den uklare tenkningens mudderstrøm. Regelen er reduksjonisme: Forklar mest mulig med færrest mulig begreper og prinsipper mens du referer og avgrenser. Jeg har i skrivingen av denne boken ikke valgt å bruke en slik form for barberkniv, men heller i god freudiansk ånd, gravd i mudderstrømmen og brukt dikt, eventyr og drømmer for å få frem endel poeng og sikre et variert klimapsykologisk språkspill. Klimapsykologien ønsker å dyrke frem et tverrfaglig mangfold, ikke fordi alt skal blandes sammen for enhver pris, men fordi ulike fag og praksiser kan bruke psykologien som et middel og en forløser til å undersøke det nye paradigmeskiftet vi står i. Sokrates pleide å utfordre folk til å fortelle ham hva den egentlige meningen med kunnskap er. Og når de kom i forlegenhet, ble det klart for dem at den største hindring til visdom er å tro at vi allerede vet. Jeg har derfor bestemt meg for å lage et pedagogisk og lett tverrfaglig håndterbart informasjonsdesign for min bok om klimapsykologi og bærekraft 16
200601 GRMAT Klimapsykologi 220101.indd 16
29/03/2022 09:49
Innledning
i vekst. Jeg byr på fem nøkler for indre og ytre VEKST som kan formuleres som et akronym med fem kapitler på denne måten: V for valg E for etikk K for kommunikasjon S for samskaping T for transformasjon I det første kapittelet, Valg, får du innsikt i hvordan du og dine nærmeste foretar klimavalg, hvordan du utvikler dine klimaholdninger og lever godt med kognitive dissonanser inntil noen dulter borti deg og får deg på enkelt, hverdagslig vis til å endre adferd. Du går fra preik til praksis og begynner å omforme vanskelige følelser til klimapositive handlinger. I det andre kapittelet, Etikk, møter du tre ulike grunnsyn på verden. Du får innsikt i klimapsykologisk praksis – eller manglende sådan – knyttet til jordbruk, skogbruk og fiskeoppdrett, og en forståelse for hvordan og hvorfor det er på tide å drømme nye drømmer. Du tar et våkent blikk på ditt indre selvsnakk og oppdager at Lykkeliten kan lære deg noe om det å være lykkelig. I det tredje kapittelet, Kommunikasjon, blir du kjent med ulike kommunikasjonsformer du kan bruke i din formidling av klimabudskap. Du får innblikk i tre effektive stier for klimakommunikasjonen, du inntar ulike posisjoner, forstår mer om din forhandlingsstil og lærer deg forskjell på forhandling og debatt. I det fjerde kapittelet, Samskaping, får du innsikt i ulike former for klima psykologisk samarbeid og sunn grønn vekst i teori og praksis. Du lærer om innovasjonsdesign, god teamdynamikk og verdien av å kunne både tenke og handle strategisk når du utvikler og tester ut nye idéer og muligheter sammen med folk som er annerledes enn deg. I det femte kapittelet, Transformasjon, møter du Nelson Mandelas psykologiske transformasjonsoppskrift og Thor Heyerdahls metode for samskaping. Du blir kjent med loven om tiltrekning og loven om transformasjon. Du forstår hvordan du kan omforme sår til verdi, gjøre mørket nysgjerrig og bruke ritualer mer skapende og helsebringende i ditt hverdagsliv. I tillegg til VEKST-akronymet, har jeg valgt å legge inn en del spørsmål til refleksjon underveis i kapitlene for deg som individ eller om dere er en gruppe som leser boken sammen. Spørsmålene kan også tjene som underliggende struktur for en undervisning i klimapsykologi, bærekraftig vekst og ledelse. 17
200601 GRMAT Klimapsykologi 220101.indd 17
29/03/2022 09:49