Page 1


Innhold Kapittel 1 Er ledelse viktig?. . ................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Kapittel 2 Hva er så ledelse?.................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Kapittel 3 Hvorfor følger vi ledere?. . ........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Kapittel 4 Hva er god ledelse?................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Kapittel 5 Hvorfor praktiserer ikke ledere god ledelse?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Kapittel 6 Hva gjør ledere i hverdagen?................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Kapittel 7 Hva gjør at ledere leder?.. ........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Kapittel 8 Kan ledere lære å lede?.......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Kapittel 9 Hvem er ledere?. . .................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107

7

100918 GRMAT God nok ledelse 190101.indd 7

27/05/2019 11:04


innhold

Kapittel 10 Hva med ledelse i fremtiden?.. ....... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Kapittel 11 Lese mer om ledelse?.................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Noter. . ...................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Litteratur.. .................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Stikkordregister. . ........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165

8

100918 GRMAT God nok ledelse 190101.indd 8

27/05/2019 11:04


Kapittel 1

Er ledelse viktig? Overskriften er et spørsmål som stilles for sjelden. Mange antar at ledelse er viktig. Og at ledelse bør være viktig. Det skyldes at de synes at ledelse er noe så selvfølgelig, at de ikke har tenkt etter, eller at de ikke har stilt seg selv kritiske spørsmål. Det er lett å argumentere for at ledelse ikke er viktig, i vårt komplekse samfunn, og at ledelse ikke bidrar til å løse store samfunnsutfordringer som klimakrisen, økende ulikheter, fattigdom, livstruende sykdommer, manglende likestilling, sosial eksklusjon, økende forurensing og eskalerende konflikter. Ingen av FNs 17 bærekraftsmål nevner ledelse som et virkemiddel for å nå målene. Det samme for samfunnsutfordringer på nasjonalt og lokalt plan, det er få som snakker om det eventuelle bidraget fra ledelse. Det kan sågar hevdes at ledelse bidrar til å forsterke problemene og ikke tjener utviklingen. Det gjelder særlig det vi kan klassifisere som dårlig ledelse – ledelse som skyldes egoisme, umoral, sviktende dømmekraft, dominans, kort sagt, ledelse som skyldes det sosialmedisineren Per Fugelli klassifiserte som «imperfekt feilvare»: oss mennesker. Det er det som er ulempen ved ledelse: Den utøves av mennesker. Vi forskere kan komme med så mange ledelsesteorier vi bare vil, men oppskriftene vi postulerer, skal åkke som praktiseres av mennesker. Så langt har vi tatt for oss ledelse: prosessen som innebærer at noen leder og andre lar seg lede. Går vi et skritt videre og snakker om ledere er det betimelig å også spørre om de er viktige? Vi kjen-

9

100918 GRMAT God nok ledelse 190101.indd 9

27/05/2019 11:04


kapittel 1

ner alle til eksempler fra både historien og nåtiden om ledere som har beriket seg selv, misbrukt sin makt, herset med andre og tatt dårlige beslutninger – gjort ting som ikke har vært til fellesskapets beste. Så kan vi jo spørre om det er lederes jobb å ta beslutninger til felles beste? Er ikke en næringslivsleders primære oppgave å skape verdier for aksjonærene? «The business of business is business», skrev den sterkt liberale amerikanske økonomen Milton Friedman i en kronikk i The New York Times i 1970. 1 Friedman skal få stå uimotsagt i denne omgang. Men hva med ledere i offentlig sektor? Det er ikke noe bedre der. Mange interessenter skal tjenes. Mål skal nås, og organisasjonene de leder, skal ledes effektivt med minimal bruk av ressurser. Ansvaret til lederne stopper der. Det er det som er med ansvar, det følger med begrensninger. Og ansvar er ikke det samme som å stå ansvarlig. «The price of greatness is responsibility», sa Winston Churchill i en tale i 1943.2 På Churchills morsmål engelsk skiller de mellom responsibility og accountability, et skille som ikke er så tydelig på norsk. Accountability er å «stilles til ansvar for», være ansvarlig. Det er langt mer brutalt og fordrer mer enn å ha et ansvar for noe. Men det er kanskje nettopp på grunn av utfordringene over, på grunn av globale og nasjonale problemer, på grunn av menneskelige svakheter, at ledelse er viktig. At det er derfor vi trenger ledere som leder oss. At ledelse er, og har vært, en sentral bidragsyter i utviklingen av vårt samfunn. At ledelse, når det utøves godt og til beste for flere, kan være den faktoren som utgjør en forskjell, som er utløsende, når samfunn, organisasjoner, grupper og enkeltindivider utvikler seg. Ledelse er nær knyttet til det å være menneske, og våre fortrinn som menneskeslekt kan forklares med evnen til å lede hverandre.3 I tillegg til at ledelse er psykologisk og kulturelt betinget, har det med biologi å gjøre. Siden menneskeslekten begynte å danne små stammesamfunn for et par hundre tusen år siden, har mennesker organisert seg. Grupper har hatt behov for å finne retning. Knappe

10

100918 GRMAT God nok ledelse 190101.indd 10

27/05/2019 11:04


er ledelse viktig?

ressurser måtte fordeles. Det oppsto krangler og uenigheter som måtte håndteres. Og de måtte unngå farer, beskytte hverandre, gi støtte og omsorg. Evolusjonspsykologer hevder sågar at vi enda har en biologi som er egnet til å takle småsamfunn, og at vi maksimalt klarer å forholde oss til grupper på opptil omtrent 150 mennesker. Blir det flere, går det utover tillit, rettferdighet og kommunikasjon.4 Dét er et krav til nærhet og tette relasjoner som er vanskelig å etterleve i moderne samfunn og organisasjoner. Nå er ikke evolusjonspsykologi en eksakt vitenskap, men har den rett, forklarer den mange av problemene i store organisasjoner. Den menneskelige biologi er innstilt på å løse utfordringer relatert til overlevelse og reproduksjon, og ledelse er en (av flere) evner vi har utviklet for å håndtere utfordringene som følger med. Mennesker i grupper i tidligere jeger- og samlersamfunn ble ledet. Det var samarbeid, men også ledelse. Her ligger også noe av forklaringen på hvorfor ledelse ikke alltid er like vakkert. Evolusjonens premisser tilsier at enkeltindivider er fristet til å skaffe seg fordeler. Mennesker har utviklet biologiske mekanismer som gjør at de kan dominere og utnytte andre hvis det passer dem. Dominans er et resultat av kampen om knappe ressurser, hvor den eller de mektigste har kontroll over ressursene. Dominans er også en effektiv strategi: Et dominerende individ behøver ikke å bruke så mye krefter for å skaffe seg det han eller hun vil ha. Evolusjonen har derfor utstyrt mennesker med behov for makt, men i varierende grad fra individ til individ, som en mekanisme for ressurseffektiv dominans.5 Maktstrukturer og maktbruk er elementer i menneskenes kamp om knappe ressurser, og er en nedarvet del av vår biologi og psykologi. Det er vanlig med strategier for å oppnå dominans, og det gjenspeiles i metaforer i dagligtalen, som «krig», «kamp» og «å vinne». Kamper må vinnes. Du finner dominansstrategier i geopolitikk, næringslivet, militæret, økonomien og religionsutøvelse, så vel som i prestasjonsorienterte profesjoner og aktiviteter

11

100918 GRMAT God nok ledelse 190101.indd 11

27/05/2019 11:04


kapittel 1

som ledelse, salg, idrett, forskning og gründervirksomhet. Når jeg studerer ledergrupper i fri utfoldelse, får jeg dette stadig bekreftet. Maktkamper, hersketeknikker, allianser og internpolitisk spill har dominans som mål. Det samme med dem som tar uforholdsmessig mye plass i møter eller stadig må definere hva som gjelder. Studier av ledere har vist at de ofte initierer konflikter hvis de mener deres posisjon er truet, og at de prøver å eliminere rivaler for å konsolidere sin posisjon.6 Dominans er en del av vår biologiske arv, noe som viser seg i samfunnsstrukturer så vel som i hver og en av oss. Dominans er også en del av den biologiske forklaringen på hvorfor ledelse ikke alltid utøves som den bør. Å dominere var den første sosiale mestringsstrategien mennesker lærte seg. Noe senere i menneskets utvikling vokste et annet styringshierarki frem, det som ble hetende beslutningshierarki.7 Det var en videreutvikling av menneskets evne til å fungere sammen i små grupper. En større del av gruppen tok del i beslutningene enn i de første jeger- og samlersamfunnene. Gruppene hadde stadig ledere, og lederne konkurrerte om å trekke til seg tilhengere, men lederne måtte i større grad søke å oppnå legitimitet og respekt, og ikke bare dominere. De måtte skaffe seg følgere. Lederskap og følgerskap ble en del av vår arv. Utviklingen av beslutningshierarkier var en milepæl i den menneskelige evolusjonen og har bidratt til utviklingen av det moderne samfunnet. Samarbeid er mest hensiktsmessig over tid, viser vitenskapelige forsøk.8 For å lykkes med samarbeid må en skaffe seg et godt rykte, for så å dra fordel av andres tillit og samarbeidets goder. Men dominans- og samarbeidsstrategier kan ikke kun forstås i et biologisk eller evolusjonspsykologisk perspektiv. Løsrevet fra genene har det foregått en kulturell evolusjon som har gått langt raskere enn den biologiske. Vi mennesker bruker mye tid og krefter på aktiviteter som ikke gagner reproduksjonen og overlevelse. Moral, tro og estetikk kan ikke forklares med biologi. Forsøker man å redusere alt til

12

100918 GRMAT God nok ledelse 190101.indd 12

27/05/2019 11:04


er ledelse viktig?

evolusjon, blir det lite igjen av det som skaper gode følelser, mening og gode relasjoner. Vi må også skille prosessen ledelse fra enkeltpersonen lederen. I våre dager har mange stor tro på ledere. De dyrkes og er superstjerner på sine scener. Det er en «lederisme» som utspiller seg. Det har med en individualisert og egosentrisk tid å gjøre. Troen på individet som kan utgjøre en forskjell, er rotfestet i vår tids psykologiske og kulturelle rammer og fortellinger. Det finnes ikke grenser for hva enkeltpersoner kan få til, bare de har de rette egenskapene og evnene, hevdes det. Det gjelder bare å finne sitt formål og sitt talent, og så er det bare å kjøre på. Ser vi på hva som tilbys av kurs og leder­ utdanninger som lover suksess for den enkelte, er utvalget enormt, fra både anerkjente akademiske institusjoner, konsulentselskaper, lederutviklingsmiljøer, coacher og andre aktører. Premisset er gjennomgående at ledelse er viktig. Og mer sentralt: at ledere er viktige. I boka The End of Leadership tar Harvardprofessoren Barbara Kellerman et oppgjør med ledere – og med ledelsesindustriens oppblåste forståelse av faget.9 Hun mener tradisjonell ledelse er i ferd med å bli overflødig. Da mener hun ikke mennesker som utøver lederskap, men ledelse som godt betalt profesjon organisert i asymmetriske relasjoner hvor hierarkiske maktforhold påvirker samhandling mellom mennesker. Ledere er ikke viktigere enn følgere, hevder Kellerman. Hun skriver også at vi må slutte å tro at alle kan lede, at bedre ledelse er løsningen på ethvert problem i samfunnet og i organisasjoner, og at alle kan utvikle seg til å bli ledere ved å gjennomføre dyre lederutviklingsprogrammer levert av konsulentselskaper eller handelshøyskoler. En annen kritikk målbæres av den svenske forskeren Mats Alvesson. Han tar et oppgjør med grandiositeten som preger vår tid. En hypervirkelighet ser ut til å ha erstattet den grå, vanskelige og traurige virkeligheten mange ikke ønsker å forholde seg til, skriver Alvesson. Vi lever i en tid preget av illusjoner, innpakning, isceneset-

13

100918 GRMAT God nok ledelse 190101.indd 13

27/05/2019 11:04


kapittel 1

telse og handlinger som søker å fremstille noe som større enn det virkelig er. Det gjelder også troen på hvor mye ledere kan få til, og hva som følger med av svulstigheter for å rettferdiggjøre ledere og deres ledelsesutøvelse.10 Og det finnes, som Kellerman hevder, en ledelsesindustri. Det er mange som har en egeninteresse i å blåse opp viktigheten av ledelse og ledere. Det gjelder ledere selv, styrene de sitter i, lederutviklere, ledelseskonsulenter, hodejegere, ledelsesforskere og handels­ høyskoler. De lever alle av å hevde at ledere – og ledelse – er v­ iktig. Her kaster jeg stein i glasshus, jeg er selv en del av industrien. De siste 30 årene har det vokst frem det som kan kalles en global ledelsesteori­industri, med mektige aktører.11 Hovedaktørene er velrenommerte handelshøyskoler samt store, internasjonale konsulentselskaper. Disse lever av å utvikle og selge stadig nye ideer, løsninger, metoder og verktøy til ledere. Jo mer press ledere og organisasjoner utsettes for, desto mer avansert blir løsningene, og desto flottere blir ledelseskonseptene. Samtidig blåser de opp viktigheten av at ledere gjør nettopp det, leder. Og passer i samme åndedrag på å spre ideen om at gode ledere er mangelvare – og for å få tak i en slik supermann eller -kvinne (det er fremdeles langt flere supermenn), bør det betales godt. Ledelsesindustrien regulerer således både tilbud og etterspørsel, og sørger for at mange bruker penger og tid på lederutdanninger. Det å utdanne ledere til å lede bedre er en amerikansk idé som skjøt fart i tiden etter andre verdenskrig. Logistiske utfordringer under krigen ga en tro på at en kunne gå vitenskapelig til verks for å analysere ledelsesrelevante problemer. I andre land, som Storbritannia, Tyskland og Japan, har det vært, og er, større skepsis til å utdanne ledere til å lede. I Tyskland skilles det mellom Lehre für Führung, det å utdanne seg i fag som kan være nyttige for ledere å kunne noe om, så som regnskap, finans, planlegging, operasjonsanalyse og logistikk, fag som tyske handelshøyskoler tilbyr, og Lehre von Führung, det å

14

100918 GRMAT God nok ledelse 190101.indd 14

27/05/2019 11:04


er ledelse viktig?

lære å lede, som ikke-akademiske institusjoner som konsulentselskaper og lederutviklingsmiljøer i større grad tar seg av i Tyskland. I USA, derimot, så handelshøyskolene i 1950-årene det økonomiske potensialet i å tiltrekke seg betalingsvillige og ressurssterke ledere, skape kommersielt salgbare produkter av ledelsesteorier, og tilby ledere utdanning innen både harde analytiske og mykere fag. Det er en modell som også til en viss grad har gjort seg gjeldende her i landet. Veksten i MBA-utdanninger (Master of Business Administration) verden over speiler denne trenden, det er omtrent 40 ganger så mange tilbud i dag som for 50 år tilbake. Det er for øvrig en utdanning og en utdanningsform som har fått mye berettiget kritikk. I en artikkel i Harvard Business Review i 2005 skriver Bennis og O’Toole at undervisningsmetodene i ledelse på mange handelshøyskoler er: «useful, necessary even enlightening. But because they are at arms’ lengths from actual practice, they often fail to reflect the way business works in real life».12 Nå er det mer enn kunnskap ledere tar med seg fra høyskoler, så som nettverk, å ha lært seg «lederspråket», mulig karriereopprykk og en akademisk grad fra en anerkjent institusjon. Det er størrelser mange mener har en verdi i seg selv. Men det er ofte en avstand mellom høyskolers modeller og den komplekse virkeligheten ledere opplever. En lederutdannelse er ingen garanti for god ledelse, det er liten samvariasjon mellom en høyere utdannelse innen ledelse og utøvelse av godt lederskap. Selvtilliten mange ledere har tatt med seg fra slike utdanninger, står ikke alltid i stil med hvordan de utøver sitt virke i hverdagen. Selvtillit henger ikke sammen med selvinnsikt. En del av svaret på om ledelse er viktig, er at ledere ikke nødvendigvis er viktige. Ikke så viktige som vi liker å tro, eller som de selv liker å tro. Men det at noen tar ansvar, er viktig, og at noen kan stå til rette for det ansvaret. Ja, ledere kan nå og da være sentrale, men mange har en for stor tro på enkeltpersoners evne til å utgjøre en forskjell. Og en glemmer at disse enkeltindividene også er men-

15

100918 GRMAT God nok ledelse 190101.indd 15

27/05/2019 11:04


kapittel 1

nesker med sine svakheter, feil og mangler, og som også har dårlige dager. Og at de samme menneskene er avhengig av gode mennesker rundt seg, og de rette organisatoriske og kontekstuelle rammebetingelsene for å lykkes. Samt at flaks, tilfeldigheter og forhold utenfor lederes kontroll spiller inn på deres eventuelle suksess eller fiasko.13 Et kinesisk ordtak av ukjent opprinnelse og alder sier noe sånt som at «det er suksess eller nederlag som avgjør om man blir en helt». Forskning har gitt dette ordtaket rett når det gjelder om handlinger skal klassifiseres som god eller dårlig ledelse. Samme type leder­atferd karakteriseres gjerne som god eller dårlig, avhengig av utfallet.14 Positive resultater fører til at ledere helteforklares, dårlige resultater fører til at de stemples som uegnet, endog som idioter. Og det er selvfølgelig unntak, det finnes ledere som virkelig utgjør en forskjell: ledere som er eksepsjonelt dyktige, får med seg folk og skaper noe helt spesielt. Problemet er bare at vi generaliserer og forsterker marginale fenomener. Ifølge SSB er det omtrent 210 000 ledere i dette landet.15 I den populasjonen er det dessverre få av de eksepsjonelle, de er ikke representative for det store volumet av ledere, vi finner dem i ytterpunktet av en normalfordelt populasjon. Det samme med dårlige, svikefulle, maktsyke og hersketrengende ledere. Dem er det heller heldigvis ikke så mange av. Men noe sånt som ti prosent av den norske befolkningen har en form for personlighetsforstyrrelse, så også ledere.16 Det skulle tilsi 21 000 ledere. Det kan endog spekuleres i om personlighetsforstyrrelser er overrepresentert innen ledelse. At mange tiltrekkes yrket av den grunn. Dette fordi de som ledere kan få utløp for usunne personlighetstrekk, kontrollbehov eller trangen til å være i rampelyset. Helsefarlige ledere finnes i mange varianter. Psykiatrien har kun en omtrentlig grense mellom hva som er en forstyrrelse, og hva som er normalt.17 Det er stort sett atferden og andres reaksjon på den som gjør at noen får en diagnose, andre ikke. For ledere kan personlighetsforstyrrelser føre til destruktiv atferd, noe som kan gjøre stor skade på organisa-

16

100918 GRMAT God nok ledelse 190101.indd 16

27/05/2019 11:04


er ledelse viktig?

sjoner og arbeidsmiljøer. Og destruktivt lederskap er ikke alltid like lett å kjenne igjen. Eksempler er ledere som er overkontrollerende, autokratiske, arrogante, hensynsløse og beskyldende, og som kan ty til trusler, isolering, løgner og forvrengning.18 En personlighetsforstyrrelse er narsissisme. Det er mange i vår tid som er rammet av narsissisme, men det er mye som tyder på at forstyrrelsen er overrepresentert hos ledere. Det er ledere med svulmende selvbilder. De krever ros og oppmerksomhet, de opptrer selvsikkert og arrogant, og de har store tanker om sin egen briljans og makt. De elsker sitt selvbilde. Narcissus var en halvgud for omtrent 2000 år siden. I dag gir denne mytiske skikkelsens navn assosiasjoner til det som er blitt et skjellsord. Det er mange fortolkninger av myten, men den tradisjonelle oppfatningen er at tenåringen Narcissus elsket seg selv for høyt. Psykiater og professor Finn Skårderud tolker myten annerledes: Det var mangel på selvkjærlighet som var Narcissus’ skjebne, ikke for mye selvkjærlighet.19 Narcissus var bare i stand til å elske seg selv når han lærte å elske dette selvet som et objekt. Han var et truet subjekt som søkte et annet bilde av seg selv for å motstå trusselen. Omsetter vi Narcissus’ skjebne til ledelse, kan helsefarlig ledelsesutøvelse lett oppstå når en leder omskaper seg selv til noen vedkommende ikke er. Den store hopen av norske ledene er imidlertid et sted midt mellom de eksepsjonelle og dem med personlighetsforstyrrelse, og der er det få heltegjerninger, ei heller udåder. Og uansett hvor de befinner seg på skalaen, er det en overdreven tro på enkeltpersoners viktighet for samfunnets og organisasjoners utvikling. Det er derfor vi betaler ledere høye lønninger og blåser opp forventningene til hvor mye de kan få til på kort tid. Hvorfor det? Kanskje fordi vi trenger å tro på at noen kan bringe samfunnet og organisasjoner fremover. Det å tro på noe(n) har en verdi i seg selv. Tro er ikke begrenset til religionsutøvelse og er en måte å finne mening på. Ikke meningen med livet, det spørsmålet er for stort for de fleste, men meningen i livet. Det å

Bed skik

17

100918 GRMAT God nok ledelse 190101.indd 17

27/05/2019 11:04


kapittel 1

tro på at ledere kan hjelpe når noe er vanskelig, hjelper mange – å tro på ledere som kan peke ut en retning og «styre skuta gjennom stormen». Mennesker har behov for å vite at noen er der for dem. Er ledere derfor viktige? Om ikke annet er de viktige fordi de kan, gitt at de fyller visse kriterier, symbolisere troen på noe bedre enn tingenes tilstand. De kan symbolisere håp, optimisme, bedre tider og forandring. «Change will not come if we wait for some other person or some other time. We are the ones we’ve been waiting for. We are the change that we seek», sa tidligere president Barack Obama i sin supertirsdagstale i Chicago den 5. februar 2008. Amerikanerne valgte Obama. Han er en dyktig retoriker og vant stemmer på grunn av det. Men Obama målbar også bedre enn noen andre håpet om en bedre fremtid (noe det ofte spilles på i politikken). Vi trenger av og til å vite at vi er en del av noe større, at vi er på vei mot noe bedre, og at noen er der for å hjelpe oss når vi trenger det. Da trenger vi håp. Så når ledere snakker om håp, er det vårt behov for å vite at ting blir bedre, som gjør at vi tror på dem og tenker at vi trenger ledere. Det er en postalgi20 om at alt blir bedre hvis vi følger dem. Det gjør jo nødvendigvis ikke det, men symbolaspektet ved ledere skal ikke undervurderes. Det samme med ansvar. Ledere er viktig å ha fordi de gir oss et sted å plassere ansvar. Svaret på spørsmålet om vi trenger ledere, blir derfor et tja. I noen tilfeller ja, i noen tilfeller nei – vi trenger dem mindre enn vi liker å tro. Viktigere i denne debatten er størrelsen ledelse: prosessen med å lede andre mennesker. Ledere leder (ikke alle), men ledelse foregår også uten at formelle ledere er involvert. De fleste antakelser om ledelse handler om enkeltpersoner, deres evne til å lede andre, og hvilke egenskaper og kvaliteter og hvilken situasjonsforståelse disse menneskene har for å lykkes i sitt foretakende. Men ledelse er også et resultat av samhandling, relasjoner, dynamikk og organisatoriske prosesser. At noen har større påvirkningskraft enn andre, på grunn av enten maktforhold, personlige egenskaper, kunnskaper, ferdig-

18

100918 GRMAT God nok ledelse 190101.indd 18

27/05/2019 11:04


er ledelse viktig?

heter eller situasjonsspesifikke forhold, er det ingen tvil om. Ledere har mer makt i kraft av sin posisjon, men har ikke nødvendigvis mer legitimitet. Formelle (de som er utnevnt) ledere, så vel som uformelle ledere, påvirker andre og arbeidet de gjør sammen, og dynamikken i samhandlingen (eller manglende sådanne) gjør samhandlingen til en prosess som varierer i tid og rom.21 Ledelse er således prosess hvor noen leder andre, fordi enkelte personer i større grad enn andre, enten gjennom formell posisjon eller annet, evner å forme samhandlingen som foregår. Det er ikke gitt at bestemte egenskaper gjør at noen er mer egnet til å lede. Konteksten man jobber i, samhandlingen som foregår, og handlinger fra andre gjør at det også kommer et element av uforutsigbarhet inn. Det kan også være at det går på omgang hvem som skal lede, at den som er mest kompetent, erfaren eller skikket til å ta styring i gjennomføringen av en oppgave, er den som leder, enten det er en formell leder eller en medarbeider. Det finnes også lederløse arbeidsgrupper som styrer seg selv. Vi tenker også ofte at ledere skaper følgere, men slik er det nødvendigvis ikke. I moderne, kunnskapsintensive organisasjoner med kompetente medarbeidere skaper følgere ledere, fordi følgere skaper muligheter og rammevilkår for lederskap.22 Og er ledelse så viktig? Professor emeritus ved Albany-universitetet i New York, Gary Yukl, er ikke objektiv, men likevel klar i sin sak: «Leadership is important. Effective leadership is essential for coping with the growing social, economic and environmental problems confronting the world.»23 Jeg tror han har rett. Men jeg tror også at ledelse kan bli enda viktigere, mer relevant og knyttes tettere til samfunnsutfordringer. World Economic Forum spår at det å lede mennesker blir en enda viktigere evne i fremtidens arbeidsliv.24 De begrunner det med økende digitalisering av samfunnet, men også med stadig mer komplekse utfordringer i lokal- og storsamfunn. Ledelse er derfor viktig for å løse utfordringer og bringe samfunn,

19

100918 GRMAT God nok ledelse 190101.indd 19

27/05/2019 11:04


kapittel 1

organisasjoner og grupper fremover. Er det noe som virkelig kan bidra til å løse de store problemene, er det god ledelse. Og det er viktigere enn noen gang. Ikke ledelse isolert sett, men som verktøy for samarbeid, nytenkning, endring. Jo større utfordringer, desto større behov for lederskap. Det er når noe er vanskelig at vi mennesker virkelig trenger ledere som tar lederskap.25 Det er ikke ledelse forstått som store, grandiose handlinger, men alle de små grepene som gjøres i en hverdag for å skape fremdrift og utvikling. Ledelsesarbeid trenger ikke å gjøres av et enkeltindivid – en leder – men det er oppgaver, ofte krevende oppgaver, som på en eller annen måte må løses. Dette for at mennesker i store eller små grupper skal klare å samarbeide for å skape et bedre samfunn, gode organisasjoner og velfungerende arbeidsgrupper. Ledelse er derfor viktig. At noen tar ansvar, er viktig. Ledere, derimot, er ikke alltid viktig.

20

100918 GRMAT God nok ledelse 190101.indd 20

27/05/2019 11:04

Profile for Cappelen Damm

God nok ledelse - hva ledere gjør i praksis  

God nok ledelse – hva ledere gjør i praksis er basert på norsk forskning på ledelse. Den utfordrer den alminnelige oppfatningen av ledelse s...

God nok ledelse - hva ledere gjør i praksis  

God nok ledelse – hva ledere gjør i praksis er basert på norsk forskning på ledelse. Den utfordrer den alminnelige oppfatningen av ledelse s...