__MAIN_TEXT__

Page 1


ETTER OLJEN Vår bioøkonomiske fremtid Rob J.F. Burton, Magnar Forbord, ­Eirik Magnus Fuglestad og May-Britt Ellingsen (red.)

v4 101296 GRMAT Etter oljen 200101.indd 3

13/03/2020 13:12


Innholdsoversikt

Del 1 Bioøkonomien........................................................................... 15 Kapittel 1  Hva er bioøkonomien, og hvorfor trenger vi den?. . ................. 17 Kapittel 2  Bioingeniørenes rolle i bioøkonomien................................. 33 Kapittel 3  Sirkulær økonomi.......................................................... 53

Del 2 Bioøkonomien i praksis. . ............................................................ 69 Kapittel 4  Bioøkonomien i møte med samfunnet................................ 71 Kapittel 5  Retten til bioressursene. . ................................................. 87 Kapittel 6  Bioklyngene ................................................................. 107 Kapittel 7  Her, der eller overalt?..................................................... 127 Kapittel 8  Bærekraftig bruk av biologiske ressurser. . ............................ 150 Kapittel 9  Hva må til for at Norge skal få økt verdiskaping i bioøkonomirelatert næringsliv?........................................ 171

Del 3 Fremtidige visjoner. . .................................................................. 197 Kapittel 10  Hvordan kan vi endre? .................................................. 199 Kapittel 11  Holdning for endring?................................................... 221 Kapittel 12  Framsyn mot bioøkonomisamfunnet................................ 241 Kapittel 13  Bioøkonomivisjoner i Norge, Norden og EU........................ 269 Kapittel 14  Hva kommer etter bioøkonomien – en bioøkonomi uten dyr?. 286

v4 101296 GRMAT Etter oljen 200101.indd 7

13/03/2020 13:12


Innhold

Forord.......................................................................................... 5

Del 1 Bioøkonomien........................................................................... 15 En vidunderlig ny verden etter oljen Kapittel 1  Hva er bioøkonomien, og hvorfor trenger vi den?. . ................. 17 Rob J.F. Burton og Eirik Magnus Fuglestad

Økonomiske overganger................................................................ 17 Hva er bioøkonomien?................................................................... 18 Etter oljen. Hvorfor skal Norge bli en bioøkonomi?............................ 20 Hva slags bioøkonomi?................................................................... 23 Bokas innhold og struktur.............................................................. 24 Referanser.. .................................................................................. 31 Kapittel 2  Bioingeniørenes rolle i bioøkonomien................................. 33 Martin F. Hohmann-Marriot

Introduksjon. . ............................................................................... 33 Energi......................................................................................... 35 Biomasse og matsystemer. . .............................................................. 35 Energi i karbonholdige molekyler.................................................... 36 Energi brukt for å lage gjødselelementene......................................... 38 Hvordan er energibalansen i jordbruket?........................................... 38 Å gjøre rede for energi................................................................... 39 Fra intuisjon til molekylær genetikk................................................. 41 Prinsipper og eksempler i bioteknologien.......................................... 43 Å standardisere miljø..................................................................... 44 Å optimalisere uttak og transport. . ................................................... 47 Konklusjoner................................................................................ 48 Referanser.. .................................................................................. 49

v4 101296 GRMAT Etter oljen 200101.indd 9

13/03/2020 13:12


10

E t t er o l je n

Kapittel 3  Sirkulær økonomi.......................................................... 53 Bakgrunn og begrunnelse – med eksempler fra bioøkonomi Av Heidi Rapp Nilsen og Marit Aursand

Innledning................................................................................... 53 Viktige premisser for en bærekraftig sirkulær økonomi....................... 54 Fra lineær til sirkulær økonomi. . ...................................................... 56 Fra avfallspyramide til ressurspyramiden. . ......................................... 58 Totalutnyttelse av råstoff fra en matkjede.......................................... 59 Totalutnyttelse av kylling............................................................... 60 Total utnyttelse av fisk................................................................... 62 Sirkulær økonomi i gamle dager...................................................... 63 En moderne sirkulær økonomi.. ....................................................... 64 Referanser.. .................................................................................. 65

Del 2 Bioøkonomien i praksis. . ............................................................ 69 Kapittel 4  Bioøkonomien i møte med samfunnet................................ 71 Empiriske funn og etiske refleksjoner Maja Farstad, Pia Piroschka Otte og May Thorseth

Innledning................................................................................... 71 Om samfunnsmessig aksept og markedsattraktivitet........................... 72 Fokusgruppeintervjuer med «folk flest»............................................. 74 Positive holdninger til bioøkonomien............................................... 77 Mange forbehold og noen motforestillinger....................................... 79 Premisser som fremmer en positiv velkomst av bioøkonomien i Norge. . . 80 Grønt lys for en overgang til bioøkonomien i Norge?.......................... 81 Etiske refleksjoner rundt samfunnets aksept av bioøkonomien.............. 82 Referanser.. .................................................................................. 84 Kapittel 5  Retten til bioressursene. . ................................................. 87 Frode Flemsæter, Svein Frisvoll og Heidi Vinge

Innledning................................................................................... 87 Rettigheter og samfunnsendring..................................................... 88 Retten til jord: Fellesskapets rettigheter utfordres. . ............................. 89 Retten til havbruk: skiftende reguleringsregimer............................... 93 Bioprospektering og retten til den «blå åkeren».................................. 98 Mangfoldige bioressurser, mangfoldige rettighetssystemer................... 101 Referanser.. .................................................................................. 103

v4 101296 GRMAT Etter oljen 200101.indd 10

13/03/2020 13:12


11

Kapittel 6  Bioklyngene ................................................................. 107 En motor i bioøkonomien? May-Britt Ellingsen, Magnar Forbord og Birger Vennesland

Introduksjon. . ............................................................................... 107 Klynger som virkemiddel for innovasjon i bioøkonomien.................... 108 Datagrunnlag og metode................................................................ 110 Fire caser..................................................................................... 112 Er bioklyngene motorer i bioøkonomien?.......................................... 119 Konklusjon: Klynger kan bidra til å styrke fremveksten av bioøkonomien. 124 Referanser.. .................................................................................. 124 Kapittel 7  Her, der eller overalt?..................................................... 127 Bioøkonomiens geografi Svein Olav Krøgli, Misganu Debella-Gilo, Wenche Dramstad, Vibeke Stærkebye Nørstebø og Gerardo A. Perez-Valdes

Mål for kapitlet............................................................................. 127 Alt finnes et sted........................................................................... 128 Flyt og utnyttelse av ressurser. . ........................................................ 129 Bærekraftig bruk. . ......................................................................... 132 Klynger....................................................................................... 133 Optimeringsmodell....................................................................... 134 Scenarioer.................................................................................... 135 Data om biologiske ressurser, klynger, marked og nettverk.................. 137 Numeriske eksperimenter for lokalisering av bioøkonomiske klynger.... 141 Scenarioer.................................................................................... 142 Resultater og diskusjon.................................................................. 144 Oppsummering. . ........................................................................... 147 Referanseliste............................................................................... 148 Kapittel 8  Bærekraftig bruk av biologiske ressurser. . ............................ 150 Geografisk kunnskap som grunnlag for gode valg Wenche Dramstad, Misganu Debella-Gilo, Svein Olav Krøgli

Introduksjon. . ............................................................................... 150 Bærekraftig – hva betyr det?.. .......................................................... 151 FNs bærekraftsmål: land og miljø i sentrum. . ..................................... 152 FNs bærekraftsmål og geografiske data............................................. 154 Oppnåelse av FNs bærekraftsmål..................................................... 154 Utfordringer. . ............................................................................... 155 Jordbruk og miljø.......................................................................... 156

v4 101296 GRMAT Etter oljen 200101.indd 11

13/03/2020 13:12


12

E t t er o l je n

Skogbruk og miljø......................................................................... 157 Skog i den norske bioøkonomiske fremtiden...................................... 158 Noen aspekter ved skog og bærekraftig bruk av ressurser. . ................... 159 Via FNs delmål til data og analyser.................................................. 160 Eksempelstudier: høsting, areal og miljø i skogbruket......................... 161 Konklusjon.. ................................................................................. 166 Referanser.. .................................................................................. 167 Kapittel 9  Hva må til for at Norge skal få økt verdiskaping i bioøkonomirelatert næringsliv?......................................................... 171 Atle Blomgren, Øystein Fjelldal og Christian Quale

Innledning................................................................................... 171 Eksport og verdiskaping knyttet til bioøkonomien.............................. 172 Tilbuds- og etterspørselsbasert rammeverk........................................ 175 Muligheter for økt verdiskaping i fem segmenter av bioøkonomien....... 178 Konklusjon.. ................................................................................. 192 Referanser.. .................................................................................. 193

Del 3 Fremtidige visjoner. . .................................................................. 197 Utvikling av bioøkonomien i samspill Kapittel 10  Hvordan kan vi endre? .................................................. 199 Et spørsmål om transisjon Magnar Forbord og Lillian Hansen

Innledning................................................................................... 199 Bærekraftige skifter teoretisk sett – transisjon.................................... 200 Data og metode. . ........................................................................... 203 Case 1: Produksjon av biogass i Trøndelag og bruk i kollektivtransport.. 204 Case 2: Lakseoppdrett i Norge og utfordringer i fôrressurser................ 208 Diskusjon. . ................................................................................... 213 Referanser.. .................................................................................. 217 Kapittel 11  Holdning for endring?................................................... 221 Sektorvise forskjeller i forventningene til bioøkonomien Lillian Hansen og Alexander Zahl-Thanem

Introduksjon. . ............................................................................... 221 Metode........................................................................................ 223 Resultater.................................................................................... 225

v4 101296 GRMAT Etter oljen 200101.indd 12

13/03/2020 13:12


s t i k ko r d re g i s t er

13

Diskusjon: drivere for forventninger til bioøkonomien og hvorfor det er viktig. . ................................................................................ 234 Konklusjon – ulikheter = barrierer?.. ................................................ 237 Referanser.. .................................................................................. 238 Kapittel 12  Framsyn mot bioøkonomisamfunnet................................ 241 Hilde Bjørkhaug, Kristian Borch, Gro Follo, Lillian Hansen og Brit Logstein

Introduksjon. . ............................................................................... 241 Bakgrunn.. ................................................................................... 242 Metode: Deltagende framsynsmetodikk gjennom scenariotenkning...... 244 På vei mot bioøkonomisamfunnet.................................................... 247 Oppsummering og refleksjon.......................................................... 263 Referanser.. .................................................................................. 266 Kapittel 13  Bioøkonomivisjoner i Norge, Norden og EU........................ 269 Inkrementell politikkendring eller fundamental endring av økonomien? Jostein Brobakk og Gerald Schwarz

Introduksjon. . ............................................................................... 269 Transisjon til bærekraft: bioøkonomisk skifte. . ................................... 271 Bioøkonomistrategier. . ................................................................... 274 Konkluderende diskusjon............................................................... 280 Referanser.. .................................................................................. 284 Kapittel 14  Hva kommer etter bioøkonomien – en bioøkonomi uten dyr?. 286 Rob J.F. Burton og Eirik Magnus Fuglestad

Innledning................................................................................... 286 Bioøkonomiens paradoks................................................................ 287 En bioøkonomi uten dyr................................................................. 289 Hva er de viktigste verktøyene i en bioøkonomi uten dyr?................... 290 Hvorfor er det sannsynlig at den fremtidige bioøkonomien vil være basert på kunstig protein?........................................................ 293 Overgang fra bioøkonomi til en bioøkonomi uten dyr?. . ...................... 295 Konklusjon – Norges valg. . ............................................................. 299 Referanser.. .................................................................................. 300 Forfatteroversikt.. ........................................................................... 303 Stikkordregister. . ............................................................................ 305

v4 101296 GRMAT Etter oljen 200101.indd 13

13/03/2020 13:12


DEL 1

Bioøkonomien En vidunderlig ny verden etter oljen

v4 101296 GRMAT Etter oljen 200101.indd 15

13/03/2020 13:12


KAPITTEL 1

Hva er bioøkonomien, og hvorfor trenger vi den? Rob J.F. Burton og Eirik Magnus Fuglestad

Økonomiske overganger Går vi mot en bioøkonomisk fremtid? Økonomiske systemer er stadig i endring – nye systemer gror frem fra de gamle når ny teknologi og nye ideer slår rot. Opp gjennom historien har det vært mange små og store økonomiske skifter, og de største skiftene har hatt kraft til å endre hele samfunn og historiens gang. På et overordnet nivå kan vi snakke om to økonomiske skifter som radikalt har endret samfunn og samfunnsutviklingen: overgangen til jordbruk, og overgangen til industriproduksjon (Gellner, 1988). Med overgangen til jordbuksøkonomi ble menneskene bofaste og begynte å leve i komplekse samfunnssystemer. Fra jordbruketsopphav i Mesoamerika og Mesopotamia, i Indusdalen og i Huang He-deltaet i Kina, dominerte jordbruksøkonomien livet til de fleste mennesker fra mange tusen år f.Kr. og frem til slutten av 1700-tallet. På slutten av 1700-tallet og begynnelse av 1800-tallet kom det andre store globale økonomiske skiftet, da England og Vest-Europa, og deretter Nord-Amerika, gikk over til å bli industrisamfunn. I løpet av 1900-tallet ble dette økonomiske systemet dominerende på hele kloden. Ved overgangen til den industrielle økonomien ble det sirkulære produksjonssystemet i jordbruksøkonomien erstattet med et system av lineær produksjon basert på evigvarende, stigende vekst. Som Ernest Gellner skriver: «Industrisamfunnet er det eneste samfunnssystemet noen gang som er grunnlagt på, og vedlikeholdt ved, evigvarende vekst – på forventet og reell kontinuerlig forbedring i levekår» (Gellner, 2006, s 21, vår oversettelse). I dag, noen år ut i det 21. hundreåret, lever vi fremdeles i industriøkonomien. Selv om den faktiske industriproduksjonen er kraftig redusert i mange vestlige land, inkludert i Norge, så er den grunnleggende logikken i det økonomiske systemet fremdeles industrisamfunnets higen etter evig eller kontinuerlig vekst. I realiteten har denne veksten vært avhengig av fossile energikilder som olje, gass og kull. Slik har det vært siden industriøkonomiens start, og man kan egentlig snakke om industriøkonomien de siste 200

v4 101296 GRMAT Etter oljen 200101.indd 17

13/03/2020 13:12


18

E t t er o l je n

år som en fossiløkonomi (Malm, 2016). I Norge har oljen en særlig viktig rolle siden produksjon og eksport av olje og gass er og har vært et sentralt element i den nasjonale økonomien. Trass i dette ser vi likevel spirene til en ny type ikke-fossil økonomi som vokser frem, både i Norge og i andre land: en økonomi etter oljen – bioøkonomien. Hva er det som driver oss mot den, og hva er egentlig bioøkonomi for noe?

Hva er bioøkonomien? Fødselen til begrepet «bioøkonomi» blir ofte knyttet til en artikkel skrevet av genforskerne Juan Enriquez Cabot og Rodrigo Martinez. Artikkelen hadde tittelen «Genomics and the World’s Economy» og ble publisert i tidsskriftet Science i 1998. Begrepet «bioøkonomi» blir ikke direkte brukt i artikkelen, men artikkelen beskriver hvordan nye innsikter i genetikk vil kunne skape en helt ny type økonomi, basert på fornybare biologiske ressurser, som vil ha revolusjonerende effekt over hele verden (Birner, 2018). Det var likevel ikke før ut i år 2000at ideen om en bioøkonomi for fullt kom inn i den politiske diskursen. EU var ledende i denne utviklingen, og man begynte å skape en visjon der forskjellige sektorer som produserer fornybare biologiske ressurser, var samlet under betegnelsen bioøkonomi. Dette ble fulgt opp med en strategisk satsing på bioøkonomisk utvikling, som ble beskrevet i dokumentet Innovating for sustainable growth: A Bioeconomy for Europe (European Commission, 2012). I EUs definisjon omfatter bioøkonomien «produksjon av fornybare biologiske ressurser for omdannelse til mat, fôr, biobaserte produkter og bioenergi» (European Commission, 2012, s. 18). Dette inkluderer jordbruk, skogbruk, fiske, matproduksjon, papirproduksjon, kjemisk industri og bioteknologiske næringer. Den viktigste drivkraften for EUs bioøkonomivisjon er behovet for et bærekraftig forbruk av ressurser. Dagens økonomiske system står overfor global befolkningsvekst, utarming av ressurser, miljøødeleggelser og klimaendringer. I møte med disse utfordringene trenger vi en radikal omlegging av måten vi bruker og distribuerer ressurser på. Å erstatte fossile ressurser med fornybare vil være grunnleggende for en slik endring, men dette må komme samtidig med en utvikling bort fra den lineære industrielle vekstmodellen. I stedet må vi gå mot en mer sirkulær form for produksjon og forbruk. Bioøkonomien slik den trer frem i EUs dokument, er basert på en visjon om fornybar bruk i et sirkulært system, men den er også i stor grad drevet av teknologiske nyvinninger. Uten utviklingen av bioteknologi ville det ikke kunnet være noen bioøkonomi. Visjonen om bioøkonomi som utviklet seg rundt århundreskiftet, er tett sammenvevd med oppdagelsen av ny teknologi, som nanoteknologi, og nye former for genteknologi, som CRISPR. Man har også sett en stor utvikling innen gjæringsteknologi i industriell skala, som gjør at man nå kan bruke slike prosesser til å produsere både mat og medisin.

v4 101296 GRMAT Etter oljen 200101.indd 18

13/03/2020 13:12


k a p i t t e l 1 : h va er b i o ø ko n o m i e n , o g h v o rf o r t re n g er v i d e n ?

19

Den nye teknologien som bioøkonomien må være fundert på, skal være grunnlaget for økonomisk vekst i fremtiden, slik EUs dokument fremstiller det. Behovet for bærekraft blir anerkjent, men det er en bestemt type bærekraft: en bærekraftig – lønnsom – økonomisk utvikling som er basert på bedre utnyttelse av biologiske ressurser. Det ser dermed ikke ut til at hensynet til miljøet og klimaet er den drivende kraften bak en overgang til bioøkonomi. Drivkraften er videre økonomisk vekst. For å fremme økonomisk vekst følger EUs visjon for bioøkonomien stort sett en industriell fremgangsmåte. Det er selvsagt mulig at bioøkonomien vil føre til positiv økonomisk utvikling i alle typer sektorer, men bioøkonomiens kjerne ser ut til å ligge i vitenskap, industri og utvikling – ikke i å forbedre levekårene til småbønder og de som bor i distriktene. Suksess måles i hvor mange jobber som blir skapt, og i den internasjonale konkurranseevnen, ikke i bærekraftige lokalsamfunn. Slike betraktninger har ført til at noen har begynt å snakke om at det bør utvikles en «øko-økonomi» (Marsden, 2016), basert på lokale verdikjeder og lokal bruk av bioressurser i stedet for (eller parallelt med – Levidow, Birch & Papaioannou, 2012) en industrielt basert bioøkonomi. I visjonen om bioøkonomien er konsekvent politikk og integrering av forskjellige sektorer sentrale temaer. Innretting av forskningsfinansiering, integrering av forskning og innovasjon, etablering av entydige produktstandarder og merkeordninger, og retningslinjer for å oppmuntre til tilpasning av private investeringer, er alle tiltak som skal fremme innovasjonen som kreves for å generere bioøkonomisk utvikling. Internasjonalt samarbeid for å utveksle vitenskapelig kunnskap om matsikkerhet, klimaendringer og miljø, og for å drive kapasitetsbygging og handel, oppleves også som viktig i bioøkonomisk utvikling. Det samme er partnerskap og samarbeid på tvers av alle skalaer og sektorer, spesielt blå (akvakultur)/grønn (landbruk) og offentlig/privat. Det blir sett på som viktig at befolkningens meninger og perspektiver blir tatt med. Særlig viktig er forbrukerperspektivet, og kunnskap om for eksempel hvordan forbruksmønsteret endrer seg, eller hvor opptatt folk er av å resirkulere. Brukerorienterte innovasjoner og forskning og utvikling som involverer interesseaktører, blir også sett på som sentralt. I 2016 fikk Norge sin egen bioøkonomistrategi: «Kjente ressurser – uante muligheter» (Departementene, 2016). Den norske regjeringens bioøkonomistrategi er lik EUs, men siden havbruk og fisk er såpass sentralt i norsk økonomi, har dette en noe større plass.For eksempel legges det i den norske strategien stor vekt på å forbedre de eksisterende havbruksnæringenes utnytting av biomasse. I den norske strategien er man også svært opptatt av tverrsektorielt samarbeid, noe man ser for eksempel i stiftelsen av NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi), og ved etableringen av innovasjonsklyngeprogrammet i 2014. Det overordnende målet for den norske bioøkonomien er det samme som i

v4 101296 GRMAT Etter oljen 200101.indd 19

13/03/2020 13:12


20

E t t er o l je n

EU – bærekraftig økonomisk vekst. Men en viktig forskjell på de to bioøkonomistrategiene er at den norske strategien også innebærer en visjon for å fase ut avhengigheten av oljenæringen, som er økonomisk svært viktig for Norge.

Etter oljen. Hvorfor skal Norge bli en bioøkonomi? Norge er ikke det eneste landet med en oljesmurt økonomi som må tilpasse seg en tid etter oljen. Mange land som har blitt velstående på olje og gass siden 1960-tallet, er nå i samme situasjon som Norge, der økonomien er svært avhengig av olje, og der befolkningen forventer en levestandard som kan bli vanskelig å gjennomføre i en økonomi etter oljen. Dette gjelder særlig for gulfstatene (Moshashai, Leber & Savage, 2018). I Saudi Arabia kommer så mye som 70 prosent av eksportinntektene fra oljen (OPEC, 2018), og mindre enn 20 prosent av regjeringens inntekter kommer fra ikke-fossile næringer (The Economist, 2016). Samtidig har de høye oljeinntektene sørget for at samfunnsstrukturen har fått en helt særegen utvikling. Bare 30 prosent av kvinnene jobber (de er i stor grad utestengt av religiøse grunner), landet har høye kostnader og lav produktivitet, rettssystemet gjør det vanskelig å si opp folk, og med bare en liten produktiv sektor er landet ekstremt avhengig av import av alle slag (The Economist, 2016; Moshashai et al., 2018). I tillegg til dette har man hatt et høyt offentlig forbruk som har gitt en nærmest luksuriøs livsstil for mange. Den saudiske regjeringens svar på behovet for en ny økonomisk utvikling etter oljen har vært å prøve å rette opp noen av disse strukturelle skjevhetene gjennom tiltak som å la kvinner kjøre bil, minimere underskuddsutgiftene, målrette utgiftene mot strukturelle forbedringer og redusere forbruk – alt i et forsøk på å skape en mer mangfoldig økonomi og øke eksporten uten olje (Moshashai et al., 2018). Nabostatene Qatar og De forente arabiske emirater har valgt enn annen strategi for å tilpasse seg en økonomi etter oljen. Begge disse landene har tatt utgangspunkt i den geografiske fordelen de har i å være plassert mellom Asia og Europa, og har bygget storbyer som fungerer som gigantiske globale servicepunkter. Dette kan man se i byene Doha, som er hovedstaden i Qatar, og Dubai, i De forente arabiske emirater. Allerede på 1990-tallet begynte man å utvikle Doha gjennom eiendomsutvikling og turisme, ved å opprette det statlig sponsede nyhetsbyrået Al Jazeera, ved å sponse og arrangere store sportsarrangementer og ved å etablere det statlig støttede flyselskapet Qatar Airways (Wiedmann & Salama, 2013). Qatars strategi for å bygge et internasjonalt servicepunkt gjennom statlige investeringer sikret ankomsten av 2,96 millioner besøkende i 2016 (Qatar Tourism Authority, 2017). De forente arabiske emirater har fulgt en lignende strategi, ved å investere i eiendomsutvikling og flyselskaper i Dubai. Norges situasjon er annerledes enn den til gulfstatene. Norge har ikke den fordelen det er å ligge som et transportknutepunkt mellom to konti-

v4 101296 GRMAT Etter oljen 200101.indd 20

13/03/2020 13:12


k a p i t t e l 1 : h va er b i o ø ko n o m i e n , o g h v o rf o r t re n g er v i d e n ?

21

nenter. Men det som Norge har, som gulfstatene ikke har, er store naturressurser i form av skog og havressurser, en høyt utdannet befolkning som kan og vil jobbe, et sterkt demokrati og et stort potensielt marked like ved dørstokken i form av EU. Til sist: Norge har også i stor grad greid å unnslippe den såkalte hollandske syken (der rask og plutselig økning i velstand fører til avindustrialisering) og det man har kalt for ressursforbannelsen (et negativt forhold mellom ressursvelstand og økonomisk vekst) (Larsen, 2001; Ramírez-Cendrero & Wirth, 2016). Likevel har oljen vært svært sentral for den norske økonomien de siste tiårene. Siden 2001 har inntekter fra oljesektoren – direkte og indirekte – utgjort mellom 25 og 35 prosent av all offentlig inntekt (Ramírez-Cendrero & Wirth, 2016). Som i gulfstatene er den norske oljesektoren nå under betydelig press. I tillegg til at det er et økende behov for å redusere fossile utslipp for å takle klimaendringene, har produksjonen av olje og gass sunket siden 2004 (Hass et al., 2017). Utvinning av olje og gass som andel av BNP utgjorde 12 prosent av BNP i 2017, sammenlignet med 22 prosent av BNP bare seks år tidligere, mens direkte og indirekte sysselsetting i oljesektoren falt fra 9 prosent i 2013 til 6,7 prosent i 2016 (Olje- og energidepartementet, 2018). Samtidig har underskuddet på handelsbalansen vokst, hvis man ikke regner med oljen. Det har vært klart for regjeringen i mange år at man må forberede seg på en tid etter oljen. Spørsmålet er: Hva kan erstatte oljen som driver i norsk økonomi? Kan det være bioøkonomien? Hvis bioøkonomien skal være det som erstatter oljeøkonomien, kan vi også spørre om vi kan ta lærdom av hvordan Norge håndterte utviklingen av oljeøkonomien. Det at Norge slapp unna både den «hollandske syken» og ressursforbannelsen, tyder på at man gjorde noe riktig når man håndterte overgangen til en oljeøkonomi. Spesielt interessant er det kanskje å se på hvordan oljeindustrien ble bygget opp. Det skjedde i stor grad med kunnskap og kompetanse som allerede fantes i Norge. Selv om man i Norge ikke hadde noen erfaring med produksjon av olje, og selv om man manglet den direkte industrielle og tekniske kompetansen (som ble skaffet via «joint ventures» – forretningssamarbeid, i stor grad med amerikanere, Solheim & Tveterås, 2017), kunne man dra nytte av viktig kompetanse fra andre sektorer. En viktig slik sektor var verftsindustrien. Bygging av skip hadde vært en viktig driver for den norske økonomien siden slutten av andre verdenskrig, og den nådde toppen på midten av 1960-tallet, da norskbygde skip utgjorde 10,6 prosent av verdens registrerte skipstonnasje. På 1960-tallet hadde asiatiske verft allerede begynt å ta den ledende rollen innen skipsbygging internasjonalt, men man hadde fremdeles høy kompetanse på dette i Norge da man fant olje i Nordsjøen i 1969. Da tidene ble gradvis dårligere for norsk verftsindustri på grunn av konkurranse fra Asia og funn av olje, hadde Norge både kompetanse og folk som kunne brukes til å bygge oljeplattformer og utvikle leteteknologi.

v4 101296 GRMAT Etter oljen 200101.indd 21

13/03/2020 13:12


22

E t t er o l je n

Et annet område man hadde høy kompetanse fra som kunne settes inn i oljeindustrien, var demningsbygging. På 1960-tallet hadde man i Norge ønsket å bli selvforsynt med elektrisitet, og dette hadde man gjort ved å demme opp vassdrag med betongdemninger. Kunnskapen fra byggingen av betongdemningene ble brukt av oljenæringen til å konstruere oljeplattformer med føtter av betong i stedet for stål. Å bruke betong var en avgjørelse som i stor grad ble tatt for nettopp å kunne bruke eksisterende kunnskap for å bygge ut oljeindustrien. (Ryggvik, 2015). Dette førte til konstruksjonen av verdens første store offshorekonstruksjon i betong i 1973, Ekofisktanken, noe som var en milepæl for oljeindustrien (Fernandez & Pardo, 2013). Ved å bruke næringene og ekspertisen som allerede eksisterte, til å utvikle en oljeindustri i Nordsjøen, fikk Norge en av verdens mest avanserte havbaserte oljeproduksjoner, og Norge ble en stor global eksportør av oljerelaterte tjenester (Ramírez-Cendrero & Wirth, 2016). Et viktig aspekt ved utviklingen av den norske oljeindustrien var at man bygget institusjoner og systemer som skulle forvalte og fordele velstanden som ble skapt, både via investeringer, ved opprettelse av velferdsfond og gjennom lokale kompensasjoner (Moses & Letnes, 2017). Suksesshistorien med oljen har bidratt til Norges syn på hvordan bioøkonomien bør styres og reguleres. Den norske tilnærmingen til forvaltningen av oljeressursene har vært så vellykket at den ofte er kalt «den norske modellen», en modell som andre nasjoner har søkt å etterligne. I regjeringens bioøkonomistrategi vises det til at det bør etableres et lignende regelverk og et industrielt rammeverk for bioøkonomien: På samme måten som lovgivning og forvaltning gav oss eierskap til oljeressursene i Nordsjøen på 1960- og 1970-tallet, vil en god nasjonal og lokal forvaltning av våre fornybare naturressurser i havet være en forutsetning for at fremtidig verdiskaping skal komme alle til gode. (Departementene, 2016, s. 55)

Før slike reguleringer kan komme på plass, må det imidlertid være et reelt grunnlag for å utvikle en bioøkonomi, og det har vi i Norge. I dag har vi høy kompetanse innen både tung marinteknikk og vitenskaper som er basert på utvinning og bruk av olje og gass. Vi mangler nøkkelferdigheter for vitenskapelige sektorer som konkurrerer med oljesektoren (Skjølsvold, Ryghaug & Dugstad, 2013, s. 343), men den økende tilgangen på slik kompetanse og slike ressurser vil sannsynligvis komme når oljeproduksjonen går ned. Det kan bli viktig for å få til en vellykket overgang til bioøkonomien. Dette er nevnt i den norske bioøkonomistrategien, og det blir også nevnt hvordan teknologien og kompetansen som oljenæringen har brukt, kan overføres på bioøkonomien: «Overføring og videreutvikling av den solide teknologiske kompetansen bygget opp i petroleumsnæringen vil være svært nyttig for utviklingen av bioøkonomien» (Departementene, 2016, s. 69).

v4 101296 GRMAT Etter oljen 200101.indd 22

13/03/2020 13:12


k a p i t t e l 1 : h va er b i o ø ko n o m i e n , o g h v o rf o r t re n g er v i d e n ?

23

Hva slags bioøkonomi? En norsk overgang til bioøkonomi ser ut til å bli en evolusjonær, snarere enn en revolusjonær, prosess. Den vellykkede utviklingen av oljeøkonomien og unngåelsen av ressursforbannelsen og hollandsk syke ser ut til å ha gitt Norge en styringsmodell for fremtidig utvikling som baserer seg på å utnytte eksisterende kompetanse og å lage strukturer for samhandling mellom virksomheter, næringsliv og myndigheter. Norges strategi for en økonomi etter oljen er, i motsetning til hva som er tilfellet i gulfstatene, å bruke de naturlige og menneskelige ressursene som landet har tilgjengelig. Men om bioøkonomien kan levere den samme økonomiske utviklingen som oljeøkonomien har gjort, avhenger av hva som kommer til å skje i den nærmeste fremtiden – det avhenger av hva slags type bioøkonomi som utvikles. I anerkjennelse av dette henviser EU-kommisjonens dokumenter til utviklingen av en «smart» bioøkonomi basert på klok bruk av ressurser gjennom forbedret teknologisk kunnskap og innovasjon (European Commission, 2012a). En «smart» bioøkonomi representerer toppen av våre tekniske evner (og utnytter menneskelig kapital – kunnskap, ferdigheter, kreativitet), og den skal være utviklet på en reflektert og klok måte. Med «smart» bio­ økonomisk utvikling smelter de enkelte biosektorene sammen for å forbedre biotekniske kunnskapsstrømmer, forbedre utnyttelsen av biomasse og råstoff og muliggjøre enkel konvertering av avfall fra én næring til et nyttig råstoff i en annen. Dette er idealet, men i realiteten er grensene og overgangene mer uklare. På en måte er bioøkonomien allerede her. Bioøkonomi er en immateriell enhet som de fleste neppe oppfatter i det daglige (se kapittel 4) fordi de fleste av de enkelte komponentene i bioøkonomien faktisk har vært med oss i flere tiår og allerede er godt kjent. Mange endringer som assosieres med bioøkonomisk utvikling, skjer i deler av verdikjeden som er skjult for folk flest. De viktigste konkrete resultatene fra bioøkonomien er hovedsakelig produkter som tilsynelatende er identiske med eksisterende produkter, eller som representerer trinnvise fremskritt på eksisterende produkter. Eksempler som overgangen fra animalsk insulin til biosyntetisert insulin, eller overgangen fra kullbasert energi til biomassebasert energi, illustrerer hvordan produktene fra bioøkonomisk utvikling kan være umerkelige for publikum. Man kan se noen endringer i nye produktlinjer (f.eks. biosyntetiske animalske produkter, nye medikamenter fra bioprospektering) eller landskapsendringer som følge av endring i verdikjedene (f.eks. store bioreaktorer i landskapet), men forutsatt at endringene ikke er raske eller dramatiske, vil disse sannsynligvis bare bli oppfattet som en fortsettelse av den nåværende økonomiske utviklingen snarere enn som utviklingen av en ny bioøkonomi. Det er i spennet mellom disse gråsonene og de politiske idealene at bio­økonomien vil komme til å vokse frem. Det vil ikke nødvendigvis bli lett å forstå eller styre utviklingen. Vi håper at kapitlene i denne boka kan

v4 101296 GRMAT Etter oljen 200101.indd 23

13/03/2020 13:12


24

E t t er o l je n

være et grunnlag for en kunnskapsbasert diskusjon om hvordan en norsk bioøkonomi skal se ut i fremtiden.

Bokas innhold og struktur Denne boka er et av resultatene fra forskningsprosjektet Biosmart: Managing the transition to a «smart» bioeconomy, som pågikk fra 2015 til 2019 og var finansiert av Norges forskningsråd. Prosjektet brukte fire år på å undersøke hvordan Norge kan få til en best mulig overgang til en bioøkonomi. Det som særlig har blitt undersøkt, er hva slags visjoner og muligheter de forskjellige næringene ser for seg. I tillegg til dette har prosjektet sett på hvilke konsekvenser økt bruk av biologiske ressurser vil ha for sosiale forhold, miljøet og økonomien. Noen viktige tematikker som ble undersøkt, var: rettigheter til borgere og bedrifter i et bioøkonomisk regime; hva slags ressurser man vil trenge i bioøkonomien; hvor bioøkonomisk næring og utvikling vil skje (geografisk), for eksempel hvor det kan dannes næringsklynger; bioøkonomiens påvirkning på biologisk mangfold og på klimagassutslipp; potensiell verdiskaping i bioøkonomien; hva slags politikk som vil være nødvendig for en god overgang til bioøkonomi. Dette arbeidet er grunnlaget for mange av kapitlene i denne boka. Kapitlene utfyller hverandre tematisk, men de trenger ikke leses kronologisk i den rekkefølgen de er satt opp. Kapitlene kan også leses isolert. Målet vårt med disse kapitlene er å engasjere næringsliv og borgere, forskere og politikere, i debatter om hvordan man kan få til en god overgang til et bioøkonomisk samfunn, og kanskje aller viktigst, hvordan vi kan skape en bioøkonomi som er til gagn for menneskene som bor i hele Norge. Boka er delt i tre: Del 1 Bioøkonomien – en vidunderlig ny verden etter oljen Del 2 Bioøkonomien i praksis Del 3 Fremtidige visjoner – utvikling av bioøkonomien i samspill Del 1 Bioøkonomien – en vidunderlig ny verden etter oljen innledes med dette introduksjonskapitlet og fortsetter med kapittel 2, «Bioingeniørenes rolle i bioøkonomien». Der ser Martin F. Hohmann-Marriott på bioteknologi som en løsning på problemet med altfor høyt forbruk av fossil energi. Bioøkonomien er innvarslet som en løsning på dette. Manges forventning er at en utnytting av biologiske ressurser ved hjelp av bioteknologi og bioteknologiske tilnærminger, som genteknologi, vil være bærende for bioøkonomien. Nyutviklede metoder i molekylærbiologi gjør det mulig å modifisere genomene til alle typer organismer til å produsere biomolekyler. Slike biomolekyler kan bli mulige erstatninger for molekyler som i dag kom-

v4 101296 GRMAT Etter oljen 200101.indd 24

13/03/2020 13:12


k a p i t t e l 1 : h va er b i o ø ko n o m i e n , o g h v o rf o r t re n g er v i d e n ?

25

mer fra fossile kilder. Dette gir fleksibilitet til å erstatte alle typer ressurser, men den totale mengden biomasse som trengs for å erstatte dagens bruk av fossile ressurser, spesielt fossile energi, er ikke tilgjengelig. Kapittelet gir en oversikt over energibruk i forskjellige bioteknologiske og biologiske prosesser, og en viktig konklusjon er at selv om det kan være et stort potensial i mange typer biomasse og bioenergi, må man være klar over faren for å drive rovdrift på den svært verdifulle ressursen som biomasse er. I kapittel 3, «Sirkulær økonomi: Bakgrunn og begrunnelse – med eksempler fra bioøkonomi» skriver Heidi Rapp Nilsen og Marit Aursand om hovedprinsippene i en økologisk bærekraftig sirkulær økonomi. Begrepet sirkulær økonomi har de siste årene kommet for fullt inn i politikk, næringsliv og akademia. I tradisjonell økonomi har produksjon av varer vært bygd opp som en lineær linje; vi tar råstoff fra naturen, produserer, forbruker eller konsumerer, og til slutt blir produktet til avfall. At avfall, som egentlig er ressurser, ikke blir tatt hånd om i vårt økonomiske system, har skapt enorme søppelproblemer. Den lineære økonomien med produksjon, konsum og avfall påvirker også naturen. Rapp Nilsen og Aursand beskriver hvorfor uttak av råvarer globalt er for høyt, hvordan det tapes ressurser langs verdikjeden, og hvorfor tempoet i produksjon og konsum skaper problemer. Kapitlet viser hvordan den sirkulære tenkningen tar utgangspunkt i naturens eget kretsløp, og presenterer også andre verktøy som bygger på disse sirkulære prinsippene, og som er i bruk, men som er mindre kjent. Videre viser kapitlet hvordan sirkulær økonomi blir praktisert for å oppnå at svinn fra én prosess er råstoff i en annen. Kapitlet avslutter med et tilbakeblikk på vår nære historie, og finner eksempler på at vi på noen felt var nærmere en sirkulær praksis da enn nå. Del 2 Bioøkonomien i praksis starter med kapittel 4, «Bioøkonomien i møte med samfunnet – empiriske funn og etiske refleksjoner», der Maja Farstad, Pia Piroschka Otte og May Torseth utforsker utsiktene til og forutsetningene for at befolkningen vil kunne akseptere, eller til og med omfavne, ideen om en overgang til en bioøkonomi mer generelt, så vel som implementering av ulike bioøkonomiske løsninger mer spesifikt. Kapitlet ser nærmere på folks reaksjoner på og vurderinger rundt potensielt kontroversielle løsninger, som ny arealbruk, utstrakt bruk av avfall, bioteknologi og nye typer mat. Analysen er basert på kvalitative data som har blitt samlet inn ved hjelp av åtte fokusgruppeintervjuer med deltakere som representerer «folk flest». Befolkningen synes å være relativt positive til ideen om en overgang til bioøkonomi. Det som særlig blir verdsatt, er at hele verden vil ha nytte av det, og at bioøkonomiske løsninger oppleves som naturlige. Befolkningen har dessuten tillit til at norske myndigheter kan gjennomføre en overgang på en god måte for innbyggerne. Det kan tyde på at den bioøkonomiske innrammingen spiller positivt inn på vurderingene av de ulike aspektene og innovasjonene som ble diskutert.

v4 101296 GRMAT Etter oljen 200101.indd 25

13/03/2020 13:12


26

E t t er o l je n

Imidlertid er den sosiopolitiske aksepten foreløpig sterkere enn lokalsamfunnsaksepten og markedsaksepten, og «folk flest» stiller tydelige krav om en regulert, behersket og hensynsfull utvikling frem mot en bioøkonomi. Avsluttende etiske refleksjoner rundt de empiriske funnene poengterer at felles ansvar for jordas fellesressurser først og fremst bør framstå som resultat av kritiske og autonome valg hos borgerne. Den positive interessen rundt ideen om en bioøkonomisk fremtid fremstår å være motivert blant annet av en slik kollektiv ansvarsfølelse I kapittel 5, «Retten til bioressursene», tar Frode Flemsæter, Svein Frisvoll og Heidi Vinge for seg rettighetene til bioressursene. Utnyttelsen av bioressursene er mangfoldig, og vi har derfor også mangfoldige rettighetssystemer å forholde oss til. Vi står overfor viktige valg når rettighetene i fremtidens bioøkonomi skal etableres eller vedlikeholdes. Kapitlet ser spesielt på jordbruk, havbruk og bioprospektering – tre sektorer i bioøkonomien som på hvert sitt vis, og med hver sine mer eller mindre etablerte rettighetssystemer, viser noen sentrale utfordringer når det gjelder kontroll over, tilgang til, utnyttelse av og kommersialisering av bioressurser. I jordbruket må rettighetsforvaltningen ta høyde for at bioressursen har høy verdi som arealressurs for andre sektorer. Når det gjelder havbruk, må rettighetsforvaltningen erkjenne at forbruket av allmenningsressurser har vært og er svært lønnsomt for et næringsliv som gradvis har redusert tilknytningen til lokalsamfunnene, både sosiokulturelt og økonomisk. Når det gjelder bioprospektering, må rettighetsforvaltningen ta høyde for at utnyttelsen av bioressursen etter at selve materialet er samlet inn, potensielt er frikoplet fra både stedet og den fysiske ressursen. Dette gir utfordringer for eksempel med tanke på fordeling av overskudd fra eventuell kommersialisering. Felles for alle de tre i seg selv ulike eksemplene er at forvaltningen av rettighetene til bioressursen opererer i et spenn mellom næringslivets interesser og behov på den ene siden, og fellesskapets interesser og behov på den andre. I kapittel 6, «Bioklyngene – en motor i bioøkonomien», undersøker MayBritt Ellingsen, Magnar Forbord og Birger Vennesland klyngeutvikling i biosektorene fiskeri, havbruk, jordbruk og skogbruk. Klyngeutvikling er et industripolitisk virkemiddel for å styrke nettverk, kompetanse og innovasjon og er en plattform for FoU-samarbeid. Forfatterne spør om bioklyngene er arenaer for innovasjon, og om de tar en ledende rolle for overgangen til en mer biobasert økonomi. Studien indikerer at det er ulike måter å organisere innovasjon og kunnskapsutvikling i bioøkonomien på. For eksempel er noen klynger regionale, mens andre er nasjonale. Fysisk samlokalisering i klynger er verdifullt i alle biosektorene, særlig for bedrifter som leverer innsatsfaktorer (varer og tjenester) og foredler råvarer. Virksomhetene i de fire klyngene som er studert, utvikler seg i ulikt tempo når det gjelder å ta i bruk ny bioteknologi, drive forskning og omstille seg til sirkulær økonomi. Like fullt er klyngene viktige arenaer for utveksling av kunnskap og utvik-

v4 101296 GRMAT Etter oljen 200101.indd 26

13/03/2020 13:12


k a p i t t e l 1 : h va er b i o ø ko n o m i e n , o g h v o rf o r t re n g er v i d e n ?

27

ling av teknologi, særlig mellom bedrifter og FoU-aktører, i forbindelse med utvikling av ny biobasert næringsvirksomhet. I kapittel 7, «Her, der eller overalt? Bioøkonomiens geografi», ser Svein Olav Krøgli, Wenche Dramstad, Misganu Debella-Gilo, Vibeke Stærkebye Nørstebø og Gerardo A. Perez-Valdes på bærekraftig utnyttelse av bioressursene – det vil si om utnyttelsen av ressursene gir et positivt bidrag til samfunnet når det gjelder miljømessige, sosiale og økonomiske forhold. Bærekraftig utnyttelse innebærer også at vi utnytter ressursene så fullstendig som mulig, for eksempel at rester fra én type produksjon kan utnyttes i en annen. Et virkemiddel for å nå dette målet er at industriene som skal utnytte ressursene, organiseres i form av klynger. De ulike deltakernei klyngen kan effektivt utnytte ulike deler av ressursen og hverandres restressurser. I denne sammenheng er geografi en viktig faktor. Produksjonen av mange av de biologiske ressursene er stedbundne, og Norge er et komplekst land når det gjelder transport. Historisk ble fornybare biologiske ressurser utnyttet lokalt; ressursene ble i hovedsak foredlet og utnyttet «på stedet». Med dagens mer spesialiserte utnytting er dette i mindre grad mulig. De ulike ressursene må imidlertid være tilgjengelig lokalt, eller så må de transporteres. For at vår tids bioøkonomi skal være bærekraftig, må geografi, økonomi og miljø ses i sammenheng. For eksempel er det ikke bærekraftig å transportere store volum av biologiske ressurser, som tømmer eller restressurser, over lange avstander. Kapitlet ser på alternative fremtidssenarioer for hvordan ressursene kan utnyttes. I kapittel 8, «Bærekraftig bruk av biologiske ressurser – geografisk kunnskap som grunnlag for gode valg», ser Wenche Dramstad, Misganu DebellaGilo og Svein Olav Krøgli på hvordan vi kan øke og effektivisere uttaket av fornybare biologiske ressurser på en måte som ikke kommer i konflikt med målet om å sikre naturmangfoldet og målet om en miljømessig bærekraftig bioøkonomi. De landbaserte fornybare biologiske ressursene konkurrerer til en viss grad om det samme arealet. Og det kan være slik at å produsere mer av én ressurs vil redusere muligheten for å produsere en annen. Det finnes heller ikke noen fasit for hva som er en miljømessig bærekraftig løsning. Dette er komplekse sammenhenger. Kapitlet analyserer forholdet mellom økt uttak av skog på den ene siden og henholdsvis rødlistede arter, arealbruk og transportbehov på den andre siden. Målet er å bidra til en mest mulig kunnskapsbasert forvaltning av de landbaserte fornybare biologiske ressursene, for at vi skal kunne sikre en bioøkonomi som verner om miljøet. I kapittel 9, «Hva må til for at Norge skal få økt verdiskaping i bioøkonomirelatert næringsliv?», ser Atle Blomgren, Øystein Fjelldal og Christian Quale på verdiskaping og sysselsetting i bioøkonomien og vurderer trekk som kan forventes å ha betydning for utviklingen de neste ti årene. Den viktigste faktoren som har betydning for tilbudssiden, det vil si den delen av markedet som tilbyr varer og tjenester, er tilgang på og tilgjengelighet av biologisk råstoff. Slik tilgang og tilgjengelighet påvirkes av direkte naturgitte

v4 101296 GRMAT Etter oljen 200101.indd 27

13/03/2020 13:12


28

E t t er o l je n

variasjoner, av pålagte begrensninger basert på indirekte forhold, som aktiviteters utslipp av klimagasser, og av forvaltning knyttet til bærekraft, eksempelvis regulering av effekter på ytre miljø og beskatning av fiske­bestander. På etterspørselssiden (de som kjøper) er balansen mellom importvern og muligheter for eksport viktig, spesielt for landbruksprodukter. Eksepsjonell vekst for norsk sjømateksport er drevet av økt global kjøpekraft og nye forbrukertrender, mens myndighetskrav knyttet til bruk av materialer som binder CO2 gjennom et byggs levetid, eksempelvis kan øke etterspørselen etter trelast for større byggeprosjekter. Det forventes at ny kunnskap og teknologi kan bidra til å redusere en del begrensninger som bioøkonomien står overfor, både ved at det kan løse eller eliminere utfordringer, og ved at det kan ligge til grunn for utviklingen av nye biobaserte produkter som kan bygge markedsnisjer og økt etterspørsel. For eksempel er mye innsats rettet mot å øke mulighetene for økt havbruksproduksjon (oppdrett) i norske farvann. Videre synes det å være store muligheter for økt verdiskaping innen mer utradisjonell produksjon, som utnytting av restråstoff, bioenergi og utvikling av nye arter. Det påpekes også at forskning og utvikling i seg selv ligger integrert i en ofte undervurdert gruppe i bioøkonomien, nemlig leverandører av varer og tjenester som benyttes i sektoren. Leverandørindustrien betjener kunder både i og utenfor Norge, og virksomheten begrenses derfor ikke av tilgang på biologisk materiale i Norge. På samme måte som norskbasert nyskaping la grunnen for en eksportrettet næring for leverandører til petroleumsindustrien, kan leverandører til bioøkonomien lykkes med å utvikle produkter og tjenester for bioøkonomisektoren i og utenfor Norge. Del 3 Fremtidige visjoner – utvikling av bioøkonomien i samspill starter med kapittel 10: «Hvordan kan vi endre? Et spørsmål om transisjon». Der beskriver Magnar Forbord og Lillian Hansen hvordan man i praksis kan få til en overgang til bioøkonomi i de enkelte sektorer. Kapitlet baserer seg på to eksempler. Det ene dreier seg om den parallelle utviklingen av en fabrikk for biogass og et lavutslipps kollektivtransportsystem i Trondheimsregionen. Det andre dreier seg om utfordringer og utvikling av løsninger for en sentral innsatsfaktor i fiskeoppdrett, nemlig fôr. I analysen av casene bruker forfatterne et flernivåperspektiv. I dette perspektivet er overgang til bærekraftige systemer et spørsmål om endring i sosiotekniske regimer, dvs. regimer hvor aktører har etablert en eller annen form for produksjon. Denne produksjonen og hva som kommer ut i form av (ønskede og uønskede) produkter, er et spørsmål om hvilke teknologier og institusjonelle ordninger som gjelder i regimet, og om hvilke aktører som utvikler og utnytter disse. I kapitlet brukes casene som eksempler på hvordan aktører har respondert på ytre påvirkninger (klimaendringer og mangel på råstoff til fiskefôr) ved å ta i bruk innovasjoner og gjennom dette skapt mer bærekraftige regimer. Et vesentlig poeng er at innovasjoner, slik som teknologier for å produsere

v4 101296 GRMAT Etter oljen 200101.indd 28

13/03/2020 13:12


k a p i t t e l 1 : h va er b i o ø ko n o m i e n , o g h v o rf o r t re n g er v i d e n ?

29

biogass og fiskefôr, ofte utvikles i miljøer (nisjer) på utsiden av regimene. Kontakt og utveksling mellom regimer og nisjer er derfor essensielt for at regimeendring skal finne sted. I kapittel 11, «Holdning for endring? Sektorvise forskjeller i forventningene til bioøkonomien» ser Lillian Hansen og Alexander Zahl-Thanem på utvikling mot en bioøkonomi både på tvers av sektorer og mellom aktører og institusjoner i samfunnet. Kapitlet er basert på en nasjonal spørreundersøkelse blant norske bedrifter og aktører som jobber «i feltet» av biosektorer. Disse er alt fra bønder og fiskere til eiere av industrielle selskaper og små bioteknologiske firmaer. Ut fra forskning om sosiotekniske transisjoner og forventningers sosiologi har man i undersøkelsen blant annet spurt om hvilke forventninger bedriftene har til bioøkonomien i fremtiden. Funnene viser tydelige forskjeller mellom aktører i de ulike sektorene når det gjelder deres forventninger til bioøkonomien. Disse forskjellene utfordrer en delt forventning på systemnivå, noe som kan gi potensielle barrierer for hvordan en overgang til bioøkonomien skal styres. Likevel trenger ikke forskjeller i forventninger mellom sektorene nødvendigvis å være negativt, så lenge det skapes en dialog og deling av kunnskap. Funnene viste at det er forventninger til økt samarbeid med alle sektorene, og at det er en positiv korrelasjon mellom økologisk bærekraft og troen på bioøkonomi. Selv om det er ulike premisser og ulik tilgang til ressurser i de ulike sektorene, vil åpenhet rundt samarbeid med andre sektorer og en viss enighet rundt hva bærekraft innebærer, være en fordel for å kunne styre og koordinere mot en bioøkonomi og innovasjoner innen den. Kapittel 12, «Framsyn mot bioøkonomisamfunnet», skrevet av Hilde Bjørkhaug, Kristian Borch, Gro Follo, Lillian Hansen og Brit Logstein, er basert på en såkalt deltagende framsynsmetodikk. Kapitlet spør: Hvordan kan framsynsanalyse hjelpe oss til å beskrive samfunnsutfordringene vi står overfor, og bidra til å finne bærekraftige tiltak i samarbeid med bioøkonomene? Kapitlet bruker en stegvis framsynsanalyse basert på analyser av materiale som er hentet inn fra survey og dokumenter, samt scenariotenkning med undermetodene visjonsbygging, framtidsbilder, veikartegning og tilbakeskuing i framsynsverksteder med bioøkonomiaktører. Dataene har gitt forskergruppen i Biosmart og deltagerne fra industri, akademia og FoU, offentlig sektor og sivilsamfunnet grunnlag for å utvikle Biosmarts visjon for bioøkonomisamfunnet. Den lyder slik: «Bioøkonomisamfunnet er det ledende paradigmet i Norge i 2050. Vi lever i et nullutslippssamfunn som baserer seg på bærekraftig verdiskaping basert på biologiske, fornybare ressurser. Uttaket av fossile ressurser er avsluttet. Det fundamentale prinsippet er sirkularitet. Befolkningen velger grønne løsninger på varer og tjenester. I bioøkonomisamfunnet har menneskene høy livskvalitet.» Videre har forskerne sammen med bioøkonomiaktørene utviklet fire ulike scenarioer for livet i et slikt samfunn som visjonen beskriver. Scenarioene er betegnet «det

v4 101296 GRMAT Etter oljen 200101.indd 29

13/03/2020 13:12


30

E t t er o l je n

kunnskapsdrevne», «det etterspørselsdrevne», «det reguleringsdrevne» og «det holdningsdrevne». Hovedskillet mellom dem går langs to akser: hvorvidt man i samfunnet i år 2050 har høy eller lav aksept av nye teknologier, og hvorvidt det offentlige regulerer mye eller lite av samfunnets aktivitet. De fire scenarioene følges av en skildring av ulike aspekter ved samfunnet i 2050, der utfordringer skisseres og søkes løst. Her presenteres løsninger som både politikere, næringsliv og befolkningen for øvrig kan la seg inspirere av. I kapittel 13, «Bioøkonomivisjoner i Norge, Norden og EU: Inkrementell politikkendring eller fundamental endring av økonomien?» analyserer og diskuterer Jostein Brobakk og Gerald Schwarz ulike bioøkonomistrategier i lys av teorier om transisjon mot en smart bioøkonomi. Analysene skjer med utgangspunkt i fire overordnede visjoner, eller strategier: EUs bioøkonomi­ strategi, det nordiske bioøkonomiprogrammet, den norske bioøkonomistrategien og den norske strategien for grønn konkurransekraft. Felles for disse strategiene er at de er vekstbaserte programmer der grønne karboner skal erstatte sorte som basis for utviklingen, med stor vekt på bærekraftig uttak og utnytting av bioressursene. I tillegg har de et ovenfra og ned-perspektiv, og er normative i den grad at de peker i retning av en økonomisk utvikling som skal bidra til å redusere klimaendringene. Den norske regjeringens bioøkonomistrategi understreker samtidig at hensynet til matproduksjon skal være overordnet. En transisjon regnes som en radikal prosess som endrer samfunnets strukturelle karakter på ulike nivåer, og preges mer av graden av endring enn av endringens hastighet. En transisjon skjer nedenfra, som en sumeffekt av innovasjoner der politikken fungerer som en ramme for endring. Brobakk og Schwarz peker på et potensielt motsetningsforhold mellom det som forutsettes i transisjonsteoriene – at politikken skal skape rammer for innovasjoner nedenfra, som i tur bidrar til et bioøkonomisk skifte, og de politisk styrende og normative elementene som ligger i de nevnte strategiene. Hvorvidt sporene til fremveksten av en bioøkonomi som vi nå ser, er begynnelsen på en bred transisjonsprosess, eller om det er en mer inkrementell endring av økonomien i tradisjonell forstand, er enda for tidlig å si. I kapittel 14, «Hva kommer etter bioøkonomien – en bioøkonomi uten dyr?» prøver Rob J.F. Burton og Eirik Magnus Fuglestad å se inn i bioøkonomiens fremtid frem mot 2050. Hva slags utviklinger kan vi vente oss? Boka har, i de forrige kapitlene, sett på utviklingen av bioøkonomien fra perspektivet til dagens interessenter, forbrukere og forskere fra hele Norge, og som sådan representerer de et øyeblikksbilde av nåtidens tenkning om hvordan en bioøkonomi kan utvikle seg, og hvilke innvirkninger den vil ha for Norges biobaserte sektorer og for befolkningen. I kapittel 14 ser vi utover denne visjonen om bioøkonomi, mot det som man kan kalle «en bioøkonomi uten dyr». I en slik virkelighet produseres ikke lenger animalsk protein gjennom jordbruk eller fiske, men gjennom cellulær produksjon – gjær, bakterier og cellekulturer brukes for å produsere syntetiske animalske produkter. Kapitlet

v4 101296 GRMAT Etter oljen 200101.indd 30

13/03/2020 13:12


k a p i t t e l 1 : h va er b i o ø ko n o m i e n , o g h v o rf o r t re n g er v i d e n ?

31

undersøker hvordan utviklingen av syntetisk animalsk proteinproduksjon radikalt kan endre Norges bioøkonomi. I en bioøkonomi uten dyr vil den enkelte fabrikk kunne beslutte hva den skal produsere – for eksempel om den skal produsere melkeprotein fra geit, sau, ku eller bøffel – bare med utgangspunkt i hvilken type gjær som brukes i prosessen. Resultatet kan være et betydelig fall i mangfoldet av arealbruk, økonomisk nedgang i jordbruket og kystsamfunnene, og ytterligere forlatte utmarker. Kapitlet avsluttes med å antyde at Norge har en rekke valg å ta når det gjelder bioøkonomien, og at disse kan ha store konsekvenser for Norges biosektorer i fremtiden.

Referanser Birner, R. (2018). Bioeconomy concepts. I I. Lewandowski (red.), Bioeconomy (s. 17–38). Springer International Publishing. Departementene. (2016). Kjente ressurser – uante muligheter. Regjeringens bioøkonomistrategi. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/32160cf2 11df4d3c8f3ab794f885d5be/nfd_biookonomi_strategi_uu.pdf European Commission. (2012). Innovating for sustainable growth a bioeconomy for Europe. Luxembourg: Publications Office of the European Union. Fernandez, R.P. & Pardo, M.L. (2013). Offshore concrete structures. Ocean Engineering, 58, 304–316. Gellner, E. (1988). Plow, sword and book: The structure of human history. Chicago: University of Chicago Press. Gellner, E. (2006). Nations and nationalism. Oxford: Blackwell Publishing. Hass, J.L., Haugen, J.A., Nielsen, V.O., Aalandslid, V., Choudhury, R. & Kiøsterud, E.C. (2017). Oil and gas statistics: The Norwegian experience. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Larsen, E.R. (2001). The Norwegian economy 1900–2000: From rags to riches. A brief history of economic policymaking in Norway. Economic Survey, 4, 22–37. Levidow, L., Birch, K. & Papaioannou, T. (2012). EU agri-innovation policy: Two contending visions of the bio-economy. Critical Policy Studies, 6(1), 40–65. Marsden, T. (2016). Exploring the rural eco-economy: Beyond neoliberalism. Sociologia Ruralis, 56(4), 597–615. Malam, A. (2016). Fossil capital: The rise of steam power and the roots of global warming. London: Verso. Moses, J.W. & Letnes, B. (2017). Managing resource abundance and wealth. The Norwegian experience. Oxford University Press. Moshashai, D., Leber, A.M. & Savage, J.D. (2018). Saudi Arabia plans for its economic future: Vision 2030, the national transformation plan and Saudi fiscal reform. British Journal of Middle Eastern Studies, august. http://dx.doi.org/10.1080/1 3530194.2018.1500269 DOI: 10.1080/13530194.2018.1500269 Olje- og energidepartmentet (2018). Alt du trenger å vite om norsk energisektor: Energifakta. Hentet fra: https://energifaktanorge.no/utskrift/#toc-2-article-4 OPEC. (2018). Saudi Arabia facts and figures. Hentet fra https://www.opec.org/opec_ web/en/about_us/ 169.htm

v4 101296 GRMAT Etter oljen 200101.indd 31

13/03/2020 13:12


32

E t t er o l je n

Qatar Tourism Authority. (2017). 2017 Annual tourism performance report. Hentet fra https://www.visitqatar.qa/binaries/content/assets/corporate/statistics/ en/2017/2017-annual-tourism-performance-report_v2.pdf Ramírez-Cendrero, J.M. & Wirth, E. (2016). Is the Norwegian model exportable to combat Dutch disease? Resources Policy, 48, 85–96. Ryggvik, H. (2015). A short history of the Norwegian oil industry: From protected national champions to internationally competitive multinationals. Business History Review, 89, 3–41. Skjølsvold, T.M., Ryghaug, M. & Dugstad, J. (2013). Building on Norway’s energy goldmine: Policies for expertise, export, and market efficiencies. I E. Michalena & J.M. Hills (red.), Renewable energy governance: Complexities and challenges (Lecture notes in energy 23) (s. 337–349). London: Springer. Solheim, M.C.W. & Tveterås, R. (2017). Benefitting from co-location? Evidence from the upstream oil and gas industry. The Extractive Industries and Society, 4, 904–914. The Economist (2016, 30. april). Saudi Arabia’s post-oil future. The Economist. Hentet fra https://www.economist.com/middle-east-and-africa/2016/04/30/saudiarabias-post-oil-future Wiedmann, F. & Salama, A.M. (2013). From pre-oil settlement to post-oil hub: The urban transformation of Doha. International Journal of Architectural Research, 7(2), 146–159.

v4 101296 GRMAT Etter oljen 200101.indd 32

13/03/2020 13:12

Profile for Cappelen Damm

Etter oljen. Vår bioøkonomiske fremtid  

Skal bioøkonomien overta når oljen tar slutt? En slik overgang vil innebære en rekke endringer innen bl.a. jordbruk, skogbruk, fiskeri, akva...

Etter oljen. Vår bioøkonomiske fremtid  

Skal bioøkonomien overta når oljen tar slutt? En slik overgang vil innebære en rekke endringer innen bl.a. jordbruk, skogbruk, fiskeri, akva...