Samfunnsfag 1+2 fra Cappelen Damm Lærerveiledning by Cappelen Damm

SAMFUNNSFAG 1+2 fra CAPPELEN DAMM Lærerveiledning

Anne Synnøve Steinset

Bokmål/Nynorsk

© Cappelen Damm AS, Oslo 2021 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Samfunnsfag 1+2 Lærerveiledning fra Cappelen Damm er lagd til fagfornyelsen og er til bruk på grunnskolens småskoletrinn. Forfatter Anne Synnøve Steinset har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Illustratør: Leonard Furuberg Graﬁsk design: RenessanseMedia AS, Lierskogen Omslagsillustrasjon: Leonard Furuberg Omslagsdesign: Tank Design AS Forlagsredaktør: Frøya Elisabeth Astrup Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia ISBN 978-82-02-63843-6 Utgave 1 Opplag 1 www.skolen.cdu.no

indb 37

Innhold Generell del Velkommen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Samfunnsfag 1+2 og læreplanen LK20 . . . . . . . . . . . . . .

Dybdelæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . viii Elevmedvirkning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vurdering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Å undervise i samfunnsfag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Metodisk del Trinn 1 1 Her er jeg! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2 Følelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 3 Venner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 4 Hvem bestemmer? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Trinn 2 5 Hvor bor du? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 6 Livet før og nå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 7 Barns rettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 8 Kroppen min . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 9 Ta vare på jorda! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124

07/07/2020 09:25

101223 GRMAT Samfunnsfag 1-2 200101.indb 36

Jippi ! Jippi!

INNHOLD

iii

Generell del Velkommen til Samfunnsfag 1+2 fra Cappelen Damm! I denne lærerveiledningen finner du tips som skal hjelpe deg som lærer til å jobbe strukturert og helhetlig i samfunnsfag på 1. og 2. trinn. Tipsene er rettet mot de tre spørsmålene hva, hvordan og hvorfor, som danner en rød tråd gjennom veiledningen. Vi har lagt til rette for at arbeidet med å fornye samfunnsfaget skal være enkelt å gjennomføre i praksis. Elevboka Samfunnsfag 1+2 kan motivere og hjelpe deg å planlegge engasjerende, tilpasset undervisning og dybdelæring der elevene får undre seg og tenke, fortelle og lytte, leke og fantasere, samarbeide og skape. Samfunnsfag 1+2 dekker alle kompetansemål i samfunnsfag og gjør tverrfaglig undervisning enkel. Overordnede verdier, prinsipper og mål i LK20 er integrert i temavalg og arbeidsmåter. De grunnleggende ferdighetene som elevene skal arbeide med i alle fag, gjenspeiles i aktiviteter og oppgaver. Undervisning med utgangspunkt i elevboka, i kombinasjon med lærerveiledningen, kan stimulere til og skape kreativitet og dømmekraft, gode kommunikasjonsferdigheter og relasjonskompetanse – som alle er viktige komponenter i samfunnet vårt, både nå og i framtiden. Samfunnsfag 1+2 fra Cappelen Damm skal gi elevene mestringsopplevelser og hjelpe dem til å • • • • • • • • • • • •

være seg selv sammen med andre kommunisere og forstå egne og andres følelser og behov ha det bra, få høre til og utvikle seg trygt erfare at alle mennesker er likeverdige akseptere og verdsette forskjeller utvikle selvstendige meninger, tanker og kritisk dømmekraft gjøre noe med diskriminering og urettferdighet takle små og store samarbeidsutfordringer utforske og snakke om steder å være hjemme og høre til forstå sammenhenger mellom livet før, nå og i framtiden erkjenne og forstå at mennesker, dyr og natur er gjensidig avhengige av hverandre finne løsninger på hvordan vi kan ta vare på og bruke naturressurser nå og i framtiden

Vi håper boka kan være til hjelp, nytte og inspirasjon i arbeidet med et fag som er viktig i tiden og verden vi lever i nå, og i tiden og verden som kommer!

SAMFUNNSFAG 1+2 FRA CAPPELEN DAMM

Komponenter i Samfunnsfag 1–4 Samfunnsfag 1+2 fra Cappelen Damm består av elevbok, lærerveiledning, digital lærerressurs og tavlebok. Den digitale tjenesten Skolen fra Cappelen Damm kan være nyttig å bruke i kombinasjon med de trykte læremidlene. Under samfunnsfag for 1. og 2. trinn på Skolen finner du en kapittelinndeling i tråd med den du møter i elevboka.

Samfunnsfag 1+2 elevbok Samfunnsfag 1+2 elevbok er ment å brukes fleksibelt og i kombinasjon med digitale læremidler. På den måten blir det rom for dybdelæring og tverrfaglighet. Vi tilbyr strukturerte læringsforløp som dekker alle grunnleggende ferdigheter og munner ut i elevprodukter. Du kan altså føle deg trygg på at elevene får en helhetlig og god opplæring i samfunnsfaget.

Samfunnsfag 1+2 tavlebok Tavleboka har identisk innhold som den trykte boka, og du kan ha nytte av å bruke den i undervisningen. Når du bruker tavleboka, får du alle oppslagene opp på din digitale tavle, og muligheten til å samle alle elevene dine om det samme oppslaget. Med tavleboka får dere sammen mulighet til å undre dere over, utforske og studere de ulike emnene som presenteres. Deler av tavleboka er beriket med innlest lyd med ulike stemmer.

Digital lærerressurs til boka Til læreboka følger det med digitale ressurser. Alt innhold til lærerne er samlet i Samfunnsfag 1–4 digital lærerressurs. Her finner du tavlebok, forslag til årsplaner og arbeidsark på begge målformer.

Skolen fra Cappelen Damm Cappelen Damms digitale plattform Skolen, skolen.cdu.no, har ressurser i alle fag som kan brukes allerede fra 1. trinn. Den digitale plattformen utfyller og utdyper emnene som behandles i boka.

Samfunnsfag 1+2 og læreplanen LK20 Læreplanverket Kunnskapsløftet 2020 er en fornyelse av Kunnskapsløftet fra 2006. LK20 legger større vekt på tverrfaglig læring og sammenheng mellom fag, dybdeforståelse og elevens aktive og kritiske ferdigheter. Tre tverrfaglige temaer om demokrati, livsmestring og bærekraft er nå innlemmet i fagene på ulike måter. Alle disse temaene er relevante i samfunnsfaget. Den tradisjonelle inndelingen i geografi, historie og samfunnskunnskap er borte, som en konsekvens av større vekt på sammenhenger mellom fag og fagområder. LK20 har i stor grad et bredt og sosialkonstruktivistisk kunnskaps- og læringssyn som også er synliggjort i Samfunnsfag 1+2 fra Cappelen Damm. Det innebærer at læring, innsikt og forståelse knyttes til det elevene kan, vet, tror, forstår og «lurer på» fra før. Læring og kunnskap konstrueres gradvis i hver enkelt elev i samspill med andre i ulike sosiale, faglige og pedagogiske sammenhenger. Elevboka Samfunnsfag 1+2 legger til rette for at intensjonene i læreplanen kan oppfylles, nettopp ved at elevenes erfaringer, følelser, forkunnskaper og utforskende aktiviteter får stor plass. Valg av arbeidsmåter og oppgaver i Samfunnsfag 1+2 bygger på teoretisk og forskningsbasert fagkunnskap samt forfatternes og andre læreres mangeårige og mangfoldige erfaring og kompetanse.

Sentrale verdier og prinsipper Opplæringen skal utvikle etisk og kritisk bevissthet og skaperglede. Vi finner mange holdningsmål i læreplanens overordnede del og i kjerneelementene i samfunnsfag. Holdninger som ivaretar bærekraftig utvikling, flerkulturell forståelse og likestilling knyttet til kjønn og inkludering, står sentralt. Likeverd, demokrati og menneskerettigheter er også sentrale verdier i samfunnsfaget. Læreplanen sier at faget skal bidra til å «byggje opp under haldningar og verdiar som toleranse, likeverd og respekt.»

223 GRMAT Samfunnsfag 1-2 200101.indb 20

Samfunnsfaget skal bidra til at elevene blir deltakende, engasjerte og kritisk tenkende medborgere. Samfunnsfaglige tenkemåter og metoder handler om hvordan vi bygger opp forståelse av sammenhenger, strukturer og mekanismer i et samfunn, gjennom nysgjerrighet, undring og skapende aktiviteter. Å finne informasjon i ulike og tilrettelagte kilder, bildemateriale og kart, å lese fagtekster og å tolke enkle tabeller er eksempler på metoder i faget. Å formulere spørsmål, ta stilling til påstander og begrunne meninger er ikke bare midler for å lære, men også en måte å anvende kunnskap på.

I Samfunnsfag 1+2 får elevene trening i å finne informasjon fra kart og tabeller og å sammenlikne informasjon fra ulike kilder. De møter intervju og foto i kapittel 4 og 5. Kapittel 3, 4, 7 og 8 har flere oppgaver der elevene får øve seg på å begrunne valg og meninger. Samfunnsfag 1+2 setter begreper som identitetsutvikling, kreativitet og demokrati ut i praksis gjennom varierte tekster, samarbeids- og refleksjonsoppgaver og aktiviteter der elevene får utvikle ferdigheter, kunnskap og holdninger som vil være relevante for dem selv og for samfunnet. Som lærer har du stor valgfrihet i metoder og tilrettelegging av læring for at elevene skal bli kjent med seg selv, hverandre og et samfunn i rask endring. Alle elever må gis mulighet til å delta med engasjement og kreativitet for å berike både eget liv og samfunnet de lever i.

07/07/2020 09:24

Variasjon og elevaktive arbeidsmetoder er viktig. Gjennom hele boka er det lagt opp til undring, samtale, samarbeid, lek og spill for å bidra til skaperglede, dialog, praktisk læring og deltakelse. Dette vil være med på å gi elevene en grunnleggende demokratiforståelse og evne til å møte verden og hverandre med åpenhet, toleranse og respekt. På den måten blir overordnede prinsipper og verdier i LK20 integrert og realisert. Læreplanen vektlegger at elevene skal forstå hvordan de lærer og utvikler seg. Dette er viktig for dybdelæringen. Elevene må få vite noe om målene for læringen, og ikke minst hvordan og hvorfor de skal gjøre noe.

GENERELL DEL

Kjerneelementene i samfunnsfag

Tverrfaglige temaer

De fem kjerneelementene er prioriterte områder og viser det viktigste innholdet i samfunnsfag. Både i kjerneelementene og i kompetansemålene er utforsking, samtale og refleksjon sentrale verb.

De tre tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring står alle sentralt i samfunnsfaget generelt, og i Samfunnsfag 1+2 spesielt. Overordnet del av LK20 sier at elevene skal utvikle kompetanse gjennom å arbeide med problemstillinger fra ulike fag og skal få innsikt i utfordringer og dilemmaer innenfor de tverrfaglige temaene. Elevene skal forstå hvordan kunnskap og samarbeid gjør at vi kan finne løsninger. De skal også lære at det er sammenhenger mellom handlinger og konsekvenser. Samfunnsfag 1+2 kan bidra til dette, og er med på å virkeliggjøre intensjonen om helhetlig undervisning. Temaene i boka innbyr til å trekke inn begreper og fagstoff fra andre fag. På alle oppslagene med kapittelstart viser vi til hvilke kompetansemål fra andre fag som det kan være hensiktsmessig å arbeide med samtidig.

Undring og utforsking Elevene skal få undre, reflektere og vurdere hvordan kunnskap om samfunnet blir til. Med utgangspunkt i eget liv skal de uttrykke nysgjerrighet og være aktivt med i egen og hverandres læring på ulike læringsarenaer, og ved hjelp av ulike kilder og metoder som kan gi informasjon og belyse forhold i samfunnet. Samfunnskritisk tenking og sammenhenger Dette kjerneelementet er spesielt viktig for prinsippet om dybdelæring. Elevene skal forstå sammenhenger i samfunnet, og kunne vurdere kunnskap, hendelser og fenomener fra ulike perspektiver. Å utvikle digital dømmekraft er et viktig aspekt i samfunnsfaget, og noe elevene må arbeide med i forbindelse med de fleste spørsmål. I Samfunnsfag 1+2 har vi derfor integrert dette i de ulike kapitlene i oppgavestoffet, for eksempel i kapittel 4, 7 og 8 om barns rettigheter og hvordan vi kan ha det bra sammen og sette grenser. Demokratiforståelse og deltakelse Elevene skal forstå hvordan geografiske, historiske og nåtidige forhold er grunnlag for samarbeid, organisering og beslutninger. De skal forstå hvorfor konflikter oppstår, hvordan de håndteres, og få erfaring med demokrati i praksis. Dette er viktig for å kunne påvirke og delta i samfunnet. Alle kapitlene har aktiviteter som bidrar til å utvikle kompetanse innen dette kjerneelementet. Innholdet i kapittel 3 og 4 handler spesielt om noen av aspektene ved kjerneelementet, som for eksempel å inkludere hverandre og å finne løsninger når vi er uenige. Bærekraftig samfunn Dette kjerneelementet handler om å kunne vurdere bakgrunnen for, konsekvensene av og handlingsalternativene for bærekraftig utvikling på individnivå, nasjonalt nivå og globalt nivå. Kapittel 9, som handler om å ta vare på jorda, tar utgangspunkt i dette kjerneelementet. Identitetsutvikling og fellesskap Dette kjerneelementet handler om at elevene skal forstå hva et samfunn er, hvorfor mennesker søker sammen, og hvordan mennesker utvikler identitet og samhandler med andre. Dette innebærer ulike perspektiver på hva et godt liv kan være, og elevene skal forstå seg selv med en fortid, nåtid og framtid. Alle kapitlene i Samfunnsfag 1+2 tar opp temaet og ivaretar dette gjennom arbeidsmetoder og innfallsvinkler som belyser og ivaretar aksept for ulikhet, vektlegging av felles verdier, og inkluderende samhandling.

SAMFUNNSFAG 1+2 FRA CAPPELEN DAMM

Demokrati og medborgerskap Samfunnsfaget har en sentral oppgave med å gi elevene en grunnleggende demokratiforståelse. De skal lære om demokrati, gjennom demokratisk praksis og for demokratisk utvikling. Dette handler i første omgang om at alle får lik mulighet til å delta aktivt, være seg selv og ha til hørighet i et trygt fellesskap. Samfunnsfag 1+2 legger til rette for at elevene lærer demokratiske verdier gjennom lek og spill, samarbeidsoppgaver, refleksjon og samtale. Et inkluderende læringsmiljø der det formidles og praktiseres at prøving og feiling, likeverdighet og meningsforskjeller, tålmodighet og utholdenhet er en del av læringen, gir gode forutsetninger for demokratiske holdninger og ferdigheter. Bærekraftig utvikling Bærekraft har en plass i samfunnsfaget fordi det innebærer kunnskap om sammenhenger mellom natur og samfunn, hvordan mennesker påvirker klima og miljø, og forståelse av at handlinger på individ- og samfunnsnivå har betydning. Respekt og omtanke for mennesker og natur, gjennom holdninger og handlinger uttrykt i oppfinnsomhet, fysisk samvær og aktivitet, og gjennom utforsking og skapende utfoldelse, er noe vi har tatt høyde for i Samfunnsfag 1+2. Folkehelse og livsmestring I samfunnsfag handler folkehelse og livsmestring om å utvikle bevissthet om egen identitet og identitetsutvikling. Det handler også om å forstå og erfare at alle er en del av et fellesskap. Et godt liv med gode relasjoner og tilhørighet i fellesskap blir påvirket av samhandling med andre – også den digitale samhandlingen. Her vil arbeidsformer som bidrar til sosial og relasjonell kompetanse og ferdigheter som hjelpsomhet, toleranse og empati være viktige, noe som gjenspeiles i temavalg, aktiviteter og oppgaver i Samfunnsfag 1+2. Det er gitt mye plass til elevaktive oppgaver, spill og varierte samarbeidsaktiviteter. Dette vil bidra til kreativitet, relasjonelle og sosiale holdninger og ferdigheter som empati, samarbeid og tålmodighet.

Grunnleggende ferdigheter Alle de fem grunnleggende ferdighetene har en naturlig plass i samfunnsfaget. På 1. og 2. trinn står begynneropplæring i lesing, skriving og regning sentralt. Muntlige ferdigheter må også ha betydelig plass. Samfunnsfag 1+2 gir rom for og mulighet til å arbeide bevisst med disse ferdighetene, blant annet gjennom oppgaver der elevene skal samtale og samarbeide. Alle kapitlene har samtaleoppgaver, og her i lærerveiledningen har vi forslag til mange åpne spørsmål som åpner opp for refleksjon og samtale. Samfunnsfaget har fått et spesielt ansvar for at elevene utvikler digitalt medborgerskap. Generell sosial og emosjonell kompetanse, samt gode lese- og skriveferdigheter, er grunnleggende forutsetninger for digital kompetanse. Det er også viktig at elevene fra første trinn blir vant til å bruke digitale verktøy og ressurser når det er hensiktsmessig for læringen. Slik kan de gradvis forstå sammenhenger som gir grunnlag for god digital dømmekraft. I Samfunnsfag 1+2 har vi integrert problemstillinger og oppgaver der digital kompetanse knyttes direkte til de ulike temaene der det er aktuelt, for eksempel i kapittel 4, 7 og 8, der regler, barns rettigheter og grensesetting tas opp. Muntlige ferdigheter I samfunnsfag innebærer muntlige ferdigheter å uttrykke egne meninger, ta ordet etter tur, lytte, stille spørsmål og gi respons til andre. Dette er godt ivaretatt i oppgavestoffet i Samfunnsfag 1+2. Det gir grunnlag for at elevene i større grad skal kunne ta ulike perspektiv, tolke, formulere oppklarende og utdypende spørsmål, argumentere, diskutere og fortelle om sammenhenger. Etter hvert skal de kunne drøfte og håndtere mer kompleks informasjon og forstå hvordan ulike uttrykksmåter påvirker budskap og mottaker, som også er et viktig aspekt og en forutsetning for digital kompetanse. Til hvert kapittel har vi forslag til påstander, åpne spørsmål og samtaleoppgaver i lærerveiledningens metodiske del. Blant annet skal elevene ta stilling til problemstillinger, begrunne utsagn og lytte til andre når det gjelder temaet regler i kapittel 4, rettigheter i kapittel 7 og grensesetting i kapittel 8. Lesing Utvikling av leseferdigheter i samfunnsfag går fra å bruke noen få tilrettelagte kilder til selv å finne og sammenlikne informasjon i et større og mer komplekst mangfold av kilder. Fram til leseferdighetene er automatisert og utviklet, trenger elevene mye hjelp for å tilegne seg informasjon, også fra tilrettelagte kilder. I Samfunnsfag 1+2 er det derfor lagt opp til mye felles og lærerstyrt lesing av tekstene. Du kan modellere lesestrategier for å utforske, finne informasjon, tolke og reflektere kritisk over bruk av ulike kilder, velge kilder bevisst og skille mellom meninger, fakta og påstander. Å forstå ord og begreper, både fagbegreper og mer generelle, abstrakte begreper, er viktig for å øke ordforrådet og leseforståelsen av samfunnsfaglige tekster. Dette bør vektlegges i arbeid med lesing i samfunnsfag. Til alle kapitlene har vi foreslått ord og begreper i lærerveiledningen det kan arbeides eksplisitt

med. Dette må du tilpasse din elevgruppe, men alle elever kan nyte godt av at det arbeides bevisst og strukturert med ord og begreper i alle fag. Norsk er et metaforisk språk, noe du som lærer må ha et bevisst forhold til, og du kan ikke ta for gitt at elevene forstår. I kapittel 5 om hvor vi bor og hører til, er for eksempel uttrykkene å høre til og å føle seg hjemme en form for metaforer vi utdyper i forbindelse med familiebegrepet og inkludering. Skriving Utvikling av skriveferdigheter i faget går fra å formulere enkle faktasetninger og spørsmål og vise til konkrete kilder, til å skrive fagtekster, drøfte problemstillinger og vise til bruk av mer komplekse kilder. Elevene skal gradvis kunne formidle, dokumentere og presentere kunnskap, informasjon og undersøkelser skriftlig, med samfunnsfaglige begreper, problemstillinger og argumentasjon. Flere oppgaver i Samfunnsfag 1+2 legger opp til at elevene skal formulere enkle setninger og spørsmål, samt presentere små undersøkelser skriftlig. Allerede i de første kapitlene er det korte skriveoppgaver, som i kapittelet om venner der de skal finne bokstaver for å skrive ferdig ord og skrive inn ord som gir meningsfulle setninger. Skriveoppgavene har en progresjon, men det er også åpent for andre uttrykksmåter, som tegning, for elever som kan trenge tilpasninger. Tegning kan brukes bevisst som skriftlig ferdighet for å aktivere førforståelse, og som etterarbeid og bearbeiding av innlært fagstoff, for eksempel ved å lage tegnekart i stedet for tankekart. I innledningen til kapittel 7 og 9 er det tankekart som elevene både kan skrive og tegne i. Digitale ferdigheter Utvikling av digitale ferdigheter går fra å bruke digitale ressurser for å finne digitale kilder og utøve digital kildekritikk, til å søke og velge informasjon. Å vise god digital dømmekraft i bruk av digitale ressurser og digital kommunikasjon er viktig å arbeide med fra første trinn, men er også en holdningskompetanse som krever modenhet og evne til konsekvenstenkning, som er noe elevene utvikler over tid. Elevene skal følge regler og normer for nettbasert kommunikasjon, personvern og opphavsrett, samarbeide og skape digitale produkter. Å kunne ivareta informasjonsog datasikkerhet er også en del av digital ferdighet. Å bruke tastatur og nettbrett og å navigere på nettsteder og læringsplattformer er viktige ferdigheter for videre arbeid. Dette kan sees i nær sammenheng med lese- og skriveopplæringen. I Samfunnsfag 1+2 foreslår vi oppgaver der elevene kan trene seg i å bruke søkeverktøy og gjøre enkle søk etter informasjon og kilder. Søkeresultatene bør danne grunnlag for felles refleksjon og samtale omkring kildebruk og kommunikasjon på nett. Digitale aktiviteter bør i stor grad være lærer- eller foreldrestyrt de første skoleårene. Elevene trenger voksne med digital dømmekraft og kompetanse som kan modellere og veilede. GENERELL DEL

vii

Digitalt medborgerskap utvikles over tid, og er en grunnleggende forutsetning for at elevene kan skille mellom fiksjon og fakta. Dette læres blant annet gjennom lesing og bevisst arbeid med ulike tekster, for å utvikle god begrepsforståelse og kritisk holdning til forskjellige budskap og kommunikasjonsformer. Cappelen Damms digitale plattform Skolen, skolen.cdu.no, har ressurser som kan brukes fra 1. trinn. Den digitale plattformen utfyller og utdyper emnene som behandles i boka. På Skolen kan du blant annet se en animert utgave av når Bom bommer, som vi kan lese om i tegneserien i kapittel 3, og du kan se Boms intervju med Aasmund og Titteliten i kapittel 6. I kapittel 7 er det et intervju med barneombudet som kan sees i sin opprinnelige form på Skolen. Bokas gjennomgangsfigur, Bom, har en sentral plass i Skolen – først og fremst i samfunnsfag, men også i flere av de andre fagene. Regning Utvikling av regneferdigheter i samfunnsfag går fra å tolke konkrete og enkle tabeller og grafiske framstillinger til å kombinere og analysere datamengder og se endringer over tid. Læreplanen sier at elevene skal kunne innhente, arbeide med, analysere og vurdere tallmateriale og data i lys av konteksten og for å ta stilling til samfunnsspørsmål. Det kan innebære å bruke tidslinjer og målestokk til å utforske og presentere historiske og geografiske forhold og se sammenhenger. Det handler også om å kunne arbeide med problemstillinger som handler om økonomi og forbruk, og sammenhengen mellom disse. På 1. og 2. trinn er utvikling av grunnleggende tallforståelse en del av det å regne i samfunnsfag. I Samfunnsfag 1+2 er tall, enkle tabeller, algoritmer og små utfordringer i regning integrert i naturlige sammenhenger i tekst og oppgaver knyttet til temaene, for eksempel i kapittel 6 som handler om livet før og nå. I lærer veiledningens metodiske del er det forslag til regneoppgaver i flere kapitler. Konkret kan det arbeides med tallverdier og tallforståelse, årstall, kalender og dato, tallinje og kroneverdi.

Dybdelæring Begrepet dybdelæring er et nøkkelbegrep i fornyelsen av læreplanen. Begrepet har blitt definert som motsetning til overflatelæring, der kunnskap i liten grad settes i en sammenheng og elevene ikke får mulighet til å relatere ny kunnskap til tidligere erfaringer og læring. Læreplanen sier blant annet at «Dybdelæring innebærer å anvende kunnskaper og ferdigheter på ulike måter slik at elevene over tid kan mestre ulike typer faglige utfordringer individuelt og i samspill med andre.» Når vi lærer i dybden, utvikles kunnskapen gradvis, og forståelsen av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder blir mer varig.

viii

SAMFUNNSFAG 1+2 FRA CAPPELEN DAMM

Dybdelæring innebærer også at elevene skal kunne reflektere over egen læring, og bruke det de har lært, på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner. Læring i dybden vil ofte være å kunne se bakenforliggende sammenhenger og framtidige konsekvenser. Det kan stille krav til abstrakt tenkning. Elevenes kognitive utvikling på 1. og 2. trinn kan derfor sette begrensninger, men du kan fremme den dypere læringen ved å legge til rette for at elevene deltar aktivt og forstår sine egne læringsprosesser, får kommunisere og samarbeide og hjelp til å se sammenhenger av både deg og medelevene. Derfor blir det viktig for varig og dyp læring å knytte læringen til elevenes forkunnskaper og erfaringer og sørge for et læringsmiljø som tar hensyn til elevenes motivasjon, følelser og relasjoner. Samfunnsfag 1+2 legger grunnlaget for en helhetlig forståelse av sammenhenger på ulike måter. Sammenhengene blir blant annet konkretisert med at kapitlene er lenket sammen for å gi en tematisk progresjon. Felles lesing av tekst, med modellering av lesestrategier og arbeid med grunnleggende, sentrale begreper, gir et godt grunnlag for dybdelæring. Det er lagt til rette for mye interaksjon, refleksjon og samtale ut fra åpne spørsmål – med utveksling av meninger og ideer. Det er opp til deg som lærer å sikre kvaliteten ved å lede oppfølging og tilbakemeldinger, vise sammenhenger og stille oppklarende spørsmål for å justere og sikre felles forståelse og måloppnåelse. Kompetansemål fra andre fag, som norsk, matematikk, musikk, kunst og håndverk, naturfag og KRLE, er innlemmet der det er naturlig. Geografisk og historisk stoff belyser og konkretiserer sosiologiske, sosialpsykologiske og samfunnsvitenskapelige temaer og gir dermed større helhetsforståelse – for eksempel i kapittel 2 om følelser, i kapittel 8 om kropp og grenser, og i kapittel 9 om bærekraftig utvikling. Ved å peke på sammenhenger, gi elevene mulighet til å reflektere og stille spørsmål både muntlig og skriftlig, gjennom å spille, tegne og ved å uttrykke tanker, forståelse og kompetanse på ulike måter på det nivået de er, sikrer vi dybdelæring hos elevene. Bevissthet omkring hvordan vi lærer, metakognitive læringsprosesser, og læringsstrategier gir et grunnlag for dypere læring. En viktig forutsetning for læring er troen på at vi kan lære, og at det er greit å gjøre feil. Kompleks, dypere læring handler i stor grad om å lære av andre – og i samspill med andre. Når følelser som interesse, glede og spenning er knyttet til det vi skal huske og lære, øker også oppmerksomheten, og det vi leser, hører og opplever, blir lettere lagret til varig lærdom. Dypere læring forutsetter repetisjon og øving. Flere kjerneelementer og kompetansemål i samfunnsfag går derfor igjen i flere kapitler, men utbroderes på ulike måter. Samfunnsfag 1+2 ønsker å gi rom for og oppmuntre til varierte innfallsvinkler og arbeidsmåter, både i arbeid med boka og i forslag til aktiviteter i lærerveiledningen. Fri lek, spill, rollelek, tegning, sang, musikk og dramatisering knyttes til de samfunnsfaglige målene.

Elevmedvirkning, motivasjon og vurdering

samarbeide. Holdningsmålene kan være å vise respekt ved å lytte til andres synspunkter, vise empati og hjelpsomhet.

Variert undervisning og aktive arbeidsformer fremmer motivasjon, elevmedvirkning og kompetanseutvikling. Læreplanen sier at elever på 1. og 2. trinn viser og utvikler kompetanse når de utforsker, undrer seg og reflekterer over ulike samfunnsfaglige temaer og ser sammenhenger mellom disse. Dette må sees i lys av prinsippet om elevmedvirkning, tilpasset undervisning, vurdering og veiledning for videre læring. Elevene skal få anledning til å prøve seg fram, sette ord på hva de får til, og hva de får til bedre enn tidligere. Du som lærer skal gi veiledning om hvordan de kan lære mer gjennom å være nysgjerrige og søke kunnskap på ulike måter. Dette gir motivasjon og grunnlag for mestring og motivasjon.

Vi kan skille mellom vurdering i korte, mellomlange og lange tidsløp, som også kan si noe om elevenes utvikling av dybdelæring. Det korte løpet handler om å daglig og fortløpende vurdere konkrete og mindre oppgaver, for eksempel å gjengi navn på følelser i kapittel 2, og hva de gjør når de skal lytte til en annen som forteller om hvordan frykt kan hjelpe oss. Da går det an å vurdere elevenes kunnskap, ferdighet og holdning knyttet til å lytte eller fortelle om følelser i denne timen. Egenvurdering eller kameratvurdering med konkrete kriterier for å lytte eller fortelle kan legges inn som del av i undervisningen. Kriteriene kan være å nevne noen følelser og hvorfor vi har dem, se på den som snakker, ikke avbryte, og å begrunne hvordan følelser kan hjelpe oss til å ha et godt liv.

Tilpasset undervisning Elevene stiller på skolen med en stor variasjon av forutsetninger og ferdigheter, personligheter og holdninger, evner og interesser. Det gir ulike forventninger, og ulik åpenhet for læring. Sosiale ferdigheter og erfaringer vil spille en viktig rolle i all læring. I samfunnsfag, som i andre fag og situasjoner, vil barnets samspillkompetanse og evne til empati og selvregulering være grunnleggende for å kunne ta andres perspektiv, tåle konflikter, meningsforskjeller og det som kan være vanskelig eller vondt. Samtidig vil faget være en viktig faktor til å oppøve disse ferdighets- og holdningskompetansene. Samfunnsfag 1+2 har varierte oppgaver og aktiviteter som kan engasjere og bidra til nysgjerrighet og dypere læring og forståelse for alle, uansett elevenes forkunnskaper, bakgrunn og erfaringer. Variasjon i arbeidsmåter, læremidler og læringsarenaer er viktig i arbeidet med å forberede og gjennomføre tilpasset undervisning. I Samfunnsfag 1+2 er det lagt til rette for tilpasset undervisning på alle oppslag. Metodisk del er spekket med gode tips til hvordan klassen kan arbeide med sidene i boka på ulike måter, tilpasset ulike elever. Målet er en elevaktiv undervisning, der elevene arbeider både alene og sammen med andre, og der de lærer både ute og inne. I flere oppgaver får elevene bruke sansene og være i fysisk aktivitet mens de tilegner seg fagkunnskapen. Vurdering På barnetrinnet skal vurderingen fremme videre læring og utvikling, hjelpe elevene til å oppleve mestring og vite hva de kan gjøre for å lære mer. Tilbakemeldingene må være konkret knyttet til hva elevene kan og mestrer, hva de skal kunne senere, og hvordan de kan lære noe bedre. Elevene må selv være involvert i vurderingen ved å få mulighet til å vurdere eget arbeid og egen utvikling, noe læreplanen poengterer helt fra 1. trinn.

Når dere arbeider med kapittel 3 om venner, kan du vurdere elevenes oppnåelse av kunnskapsmålene om hva elevene uttrykker at en venn bør være, samtidig som du vurderer ferdighetsmål om hvordan de som venner faktisk kommuniserer og handler. Holdningsmålene kan handle om hvordan kroppsspråk og ord viser toleranse og aksept for medelevers meninger, væremåte og valg. I et mellomlangt tidsspenn kan vurdering knyttes til målene som er angitt for hvert kapittel i Samfunnsfag 1+2. Både kunnskapsmål, ferdighetsmål og holdningsmål kan vurderes i de ulike tidsløpene, men det kan være naturlig å vurdere holdningsmål over tid. For eksempel kan kunnskapsmålene om å vite at barn har rett til å bli hørt, og om kildesortering for å ta vare på miljøet, føre til at en elev blir mer aktiv i ferdigheten å uttrykke meninger hjemme og på skolen om det å sortere søppel. Det kan igjen føre til at aktive holdninger vises i handling, for eksempel i kroppsspråk og uttalelser som viser toleranse for at medelever sier noe de er uenig i, åpenhet for å endre mening og være opptatt av å ta miljøvennlige valg. Det kan vise seg i aktiv deltakelse i å påvirke og gjøre noe i spørsmål om natur og miljøvern, og det viser elevens dybdelæring og forståelse av begrepene demokrati og bærekraft. LK20 definerer elevenes kompetanse i samfunnsfag på 1. og 2. trinn når de: • utforsker og undrer seg over samfunnsfaglige spørsmål • reflekterer over sammenhenger • søker etter å få vite mer • erfarer at kunnskap kan hentes på ulike måter • erfarer og ser seg selv og andre som del av et mangfoldig fellesskap • erfarer hva det vil si å være med på å delta og påvirke • viser begynnende digital dømmekraft • ser muligheter og utfordringer med digital samhandling • bruker digitale verktøy til å vise og utvikle kompetanse i faget

I vurderingen må konkrete kunnskapsmål, som for eksempel å gjengi hva en regel, en rettighet eller et demokrati er, sees i sammenheng med elevenes ferdigheter i å kunne uttrykke en mening, følge regler, kommunisere og GENERELL DEL

Hver for seg, og sett i sammenheng, gir innholdet i kapitlene i Samfunnsfag 1+2 god anledning til at elevene får utvikle og vise kompetanse på alle områder. Tekst og oppgaver gir rikelig mulighet til å reflektere, undre seg, se sammenhenger og søke mer kunnskap. Valg av tema og innfallsvinkler til aktiv deltakelse, samarbeid og interaksjon vil gi elevene variert erfaring med å se seg selv og andre som viktige brikker i et mangfoldig fellesskap der alle får delta og påvirke. Slik får de trene seg i ferdigheter og holdninger som også er grunnleggende for å utvikle digital dømmekraft. På de siste sidene i elevboka er mål og temaer listet opp. Dette kan brukes både som forberedelse og i den langsiktige vurderingen. Læringsmålene i samfunnsfag er ikke alltid like konkrete og målbare som mål i andre fag. Derfor er det viktig å synliggjøre kriterier for læring og poengtere hvordan elevene lærer gjennom for eksempel å tenke og dele tanker, å begrunne og argumentere. På den måten når elevene gradvis ulike læringsmål og tilegner seg helhetlig kompetanse.

Kreativitet, lek og nysgjerrighet i samfunnsfag Samfunnsfag 1+2 fra Cappelen Damm legger til rette for å skape nysgjerrighet, kreativitet og refleksjon gjennom temavalg, morsomme innfallsvinkler og oppgaver som vil bidra til at elevene kan se sammenhenger og forstå seg selv, medmennesker og samfunn i «fortid, nåtid og framtid», slik kjerneelementene i faget framhever som en intensjon. I verdigrunnlaget for LK20 står det at elevene skal få rikelig anledning til å utvikle engasjement og utforskertrang. Utforsking og skapertrang er selve motoren for læring for mange elever, og kreativitet og skapende evner beriker samfunnet vårt. Læreplanen understreker at evnen til å stille spørsmål og eksperimentere er viktig for dybde. I Samfunnsfag 1+2 bugner det av åpne spørsmål med rom for ulike svar og meninger. Det er skolens ansvar å respektere og styrke ulike måter å utforske og skape på. Samfunnsfaget skal bidra til å bevare og utvikle utforskertrang og skaperglede hos elevene. Undring og kreativitet er både betingelse og drivkraft. Det er viktig å variere arbeidsmåtene, fra strukturerte samtaler, der alle får komme til orde, til praktiske samarbeidsoppgaver der hver enkelt elevs bidrag og innsats er avgjørende for både læringsprosess og produkt. Det må gjøres plass, selv om det er tidkrevende, til spill, rollelek og frilek, der elevene kan improvisere og overføre kunnskap, ferdigheter og erfaringer fra ett område av livet til en ny kontekst. Samfunnsfag 1+2 er skrevet med en intensjon om at det er mulig å få til engasjement og gjennomføre kreative prosesser, også innenfor trange tidsrammer, blant annet fordi tekster og oppgaver er tverrfaglige og gir mulighet til å arbeide med grunnleggende ferdigheter og kompetansemål fra flere fag.

SAMFUNNSFAG 1+2 FRA CAPPELEN DAMM

Kreativitet handler om å se sammenhenger og å bruke kunnskap og ferdigheter på nye måter. I kapittel 3 skal elevene lage sitt eget kart, i kapittel 4 skal de lage nye regler til et spill, og i kapittel 9 skal de tegne noe et tre kan bli til. Å kombinere kunnskap i samfunnsfag, naturfag og matematikk med praktiske, estetiske ferdigheter, tallforståelse, samarbeid, tegning og beskrivelse både oppfordrer til nysgjerrighet og er avhengig av kreativitet. Samfunnsfag 1+2 har dessuten mange oppgaver som ivaretar ulike kreative uttrykk og skapende tegning, for eksempel på side 15, 24, 85 og 141. Kreativitet og lek hører sammen. I regjeringens styringsplattform fra 2018 står det at de yngste barna i skolen har et særskilt behov for omsorg og læring gjennom både fri og styrt lek. Retten til å leke er også en vedtatt verdi i overordnet del i læreplanen. Et bredt spekter av aktiviteter, fra strukturert og målrettet arbeid til spontan lek, gir erfaringsrikdom. Som lærer har du ansvar for og mulighet til å gjøre ord til praksis i skolehverdagen, gjennom en helhetlig tilnærming til undervisningen. Læreplanen gjør at vi som lærere kan forsvare, definere og legge til rette for leken på mange områder. Gjennom lek kan mange overordnede mål realiseres. Vi kan tilrettelegge for, observere og vurdere sosial kompetanseutvikling, språk, motorikk, grunnleggende ferdigheter og mer fagspesifikke ferdigheter. Spill, ulike former for rollelek, turer og uteskole, både styrt og mer fritt organisert, gir variert læring og erfaring. Samfunnsfag 1+2 støtter, legger til rette for og gir plass til kreativitet og lek. Flere oppgaver har som intensjon å aktivere elevene på denne måten. En rapport på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, basert på 32 forskningsartikler fra 2013 til 2018 i 11 land, beskriver kjennetegn ved læringsfremmende arbeidsmåter og godt læringsmiljø for de yngste elevene. Rapporten argumenterer for at lek og læring må betraktes som to sider av samme sak, og ikke som to atskilte aktiviteter. Når lek er en del av læringsaktivitetene, kan barna bli aktive lærende, slik lovverk og læreplaner forventer. Rapporten konstaterer at de første årene på skolen har langvarig effekt på barns læringsutbytte senere i skoleløpet. Undersøkende og elevaktive undervisnings- og læringsformer, gode relasjoner og støttende samspill mellom lærere og elever er grunnleggende for at de yngste barna skal trives og utvikle seg faglig. Det poengteres også at de fleste barn i denne aldersgruppen vil ha stor nytte av at skolens læringsaktiviteter gir rom for barnas egne initiativ, slik de har vært vant til i barnehagen.

Å undervise i samfunnsfag God klasseledelse i et demokratisk og trygt læringsmiljø De første årene på skolen må og bør mye av opplæringen foregå muntlig og i fellesskap. Gjennom å tilhøre et anerkjennende læringsmiljø og få mulighet til å utvikle gode relasjons- og kommunikasjonsferdigheter vil elevene bevare nysgjerrigheten og motivasjonen i læringen. Samtaleoppgaver og aktiviteter må være preget av reell elevmedvirkning, samhandling og likeverdig deltakelse. Lærerrollen er svært viktig og innebærer ansvar for at alle får delta i trygge læringsrammer med engasjerte og likeverdige stemmer. Dette er en grunnleggende forutsetning for både overordnede mål og kompetansemålene i samfunnsfaget. Det krever tydelig, trygg og bevisst klasseledelse i alle sosiale og faglige læringsprosesser. Den tradisjonelle klasseromsamtalen, der læreren stiller få og≈lite åpne spørsmål og førstemann med hånda opp får svare, støtter i liten grad opp om en demokratisk og likeverdig opplæring. I Samfunnsfag 1+2 er det derfor lagt opp til at samtalene skal aktivisere alle elevene, med utstrakt bruk av læringspartner og smågrupper.

Læring gjennom samtale og samarbeid LK20 legger stor vekt på muntlige ferdigheter, som handler om å bruke, lytte til og forstå talespråket. Samfunnsfag 1+2 har mange refleksjonsspørsmål for felles samtale. I Metodisk del gis det konkrete forslag til samtalespørsmål på nesten alle oppslag. Gjennom språk og samtale uttrykker og utvikler elevene forståelse og evne til å reflektere, tenke kritisk og gå dypere inn i lærestoffet. Den strukturerte, pedagogiske samtalen har like stor betydning for kognitiv utvikling og læring som for den sosiale hensikten. Hvis elevene skal snakke for å lære, må samtalene være planlagt og preget av undersøkelse og konsentrasjon, og samtaleferdigheter

må vektlegges. Det handler om å se på hverandre, vise positivt kroppsspråk, gjengi, stille oppklarende spørsmål og gi respons. Lytteferdighet handler også om trivsel, inkludering og grunnleggende rettigheter som ytringsfrihet og rett til å bli behandlet med respekt. Elevene må få tid til å tenke før de snakker, og du som lærer må fordele ordet med minst mulig håndsopprekking for å unngå at bare noen elever deltar aktivt i samtalene. For å skape nysgjerrighet for ulike temaer og oppgaver må du stille åpne spørsmål som kan besvares på ulike måter. Slik kan du invitere til refleksjon og oppmuntre elevene til å svare mer utdypende og gjerne med en hel eller flere setninger. Ved å spørre om noen er enige eller uenige, mener noe annet eller har spørsmål til det som ble sagt, hjelper du elevene til å gi respons og å ta stilling til det som sies. Den britiske pedagogen Robin Alexander framhever talk, samtale, som det viktigste verktøyet for læring. Metoden kan være tidsmessig krevende. Derfor kan det være lett å velge arbeidsmåter som går raskere og er mer dokumenterbare, men som ikke i like stor grad gir forståelse og varig læring. Samtale som undervisningsform må ta utgangspunkt i elevenes forkunnskaper, erfaringer, tanker og ideer. Læreren kan bidra med å stille åpne spørsmål, få elevene til å stille spørsmål, begrunne og forklare og passe på at alle får svare. Åpne spørsmål med rom for tenking, refleksjon, begrunnelser og argumentasjon krever mer anstrengelse og innsats fra både lærer og elever, men åpner for engasjement og mestringsfølelse på elevenes nivå. Alle kan komme med innspill ut fra sine forutsetninger. Dette styrker en tilpasset opplæring og et godt og trygt læringsmiljø. Lukkede spørsmål har ofte bare ett svar. De krever ikke spesifikke kriterier, og svaret gir seg selv. Noen elever tar raskt rollen som den som kan svare kjapt og «riktig». Dette kan for eksempel passivisere flerspråklige elever som trenger tid til å formulere seg. Mindre inkludering og tilpasset opplæring kan bli en konsekvens.

GENERELL DEL

Inkluderende undervisning Selv om skolen skal være et trygt sted der barn kan utvikle identitet og tilhørighet, vet vi at elever opplever krenkelser og diskriminering, ofte som følge av gruppebaserte og fastgrodde fordommer og holdninger i samfunnet. Elever som skiller seg ut gjennom etnisk opphav, religiøs tilhørighet, nedsatt funksjonsevne og kjønnsidentitet, kan være spesielt utsatt for dette. For å hjelpe elevene med å finne sin plass, forebygge og bekjempe utenforskap, og i verste fall mobbing, må skolen ha en bevisst inkluderende undervisningspraksis. I Samfunnsfag 1+2 legger vi til rette for inkluderende arbeidsmetoder der alle elever skal bli sett, hørt og verdsatt som seg selv. Vi anbefaler at elevene ofte får samarbeide to og to (læringsvenner/læringspartnere) med tid og mulighet til å tenke, kommunisere og hjelpe hverandre i reelle samarbeidssituasjoner. Elevene må få oppgaver der de opplever at ulike erfaringer, egenskaper og kompetanser blir verdsatt og spiller en rolle, uansett forutsetninger og bakgrunn. Lek, spill og aktiviteter der individuell konkurranse om å bli først ferdig, vinne eller prestere og svare «riktig», bør tones ned til fordel for oppgaver som handler om å lage og følge felles regler, samtale, ta standpunkt, begrunne og lytte til hverandres meninger, samarbeide om åpne oppgaver og spørsmål med flere løsninger. På den måten kan elevene bidra til og erfare at alle er viktige for og i hverandres læring.

xii

SAMFUNNSFAG 1+2 FRA CAPPELEN DAMM

Å arbeide med språkforståelse er sentralt i inkluderende undervisning. Noen elever, for eksempel en del flerspråklige elever, har en utfordring med å forstå og bruke norske akademiske ord og fagbegreper – også når de behersker det norske språket godt i kontekstavhengige hverdagssituasjoner. Som lærer må du derfor gjøre vurderinger om ord og metaforiske uttrykk i læremidlene er kjent for elevene. Hvis uttrykkene ikke er kjent, bør dere arbeide eksplisitt med disse i undervisningen. Å forstå innholdet i ord er viktig i arbeid med de mer akademiske og abstrakte ordene det kan være mange av i fagtekster og læremidler. Norsk språk har mange metaforer og sammensatte ord. I veiledningen til hvert kapittel og til mange av sidene i Samfunnsfag 1+2 har vi derfor foreslått noen ord og begreper dere kan arbeide med, både akademiske ord som brukes i flere sammenhenger, og mer fagspesifikke begreper. Å finne synonymer, antonymer og å la elevene formulere egne definisjoner og setninger med ordene kan være del av det eksplisitte arbeidet med begrepene. Flere oppgaver i boka vil også bidra til å øke begrepsforståelse, for eksempel på side 22, 69, 87 og 135. Å rette oppmerksomheten mot hva vi har felles når det gjelder historie, verdier, erfaringer, språk og måter å leve på, er viktigere enn å se på hva som skiller oss. Hvordan vi påvirkes og berikes ved å verdsette hverandres ulike egenskaper, tanker og følelser, erfaringer og bakgrunn, er en rød tråd i alle kapitlene. Elevene skal erfare verdien av – og utfordringen i – at vi kommer fra forskjellige familier, steder og folkegrupper, og derfor har ulik bakgrunn og le levemåter som gjør at vi er ulike, men at vi kan lære av h hverandre. Også på den måten kan elevene bli bevisste at d de lærer, både av og om hverandre.

Hvordan

Bom Figuren Bom har en sentral, gjennomgående rolle i Samfunnsfag 1+2. Bom filosoferer og stiller spørsmål om identitet og tilhørighet gjennom alle kapitlene. Han kan være en påminnelse om å se den enkelte elev «som seg selv», og ikke bare som del av en gruppe eller i lys av familie- og kulturbakgrunn. Bom lar seg nemlig ikke så enkelt sette i bås.

Jeg trenger en vet jeg robot somatkajeg n løse er meg? kryssord!

Han er seg selv, men er også spørrende til hvem han er som seg selv. Han har for eksempel rosa hår og liker å kle seg i både kjole og bukse, uten at det blir problematisert. Spørsmålene og kommentarene hans minner oss om at undring og nysgjerrighet er viktig for læring. Bom er ny i verden, akkurat som elevene er nye på skolen. Litt naiv og spørrende, usikker og åpen, utforsker Bom verden – og innholdet i boka – alene og sammen med dem han møter. I Samfunnsfag 1+2 har Bom rollen som en som undrer seg, samhandler med andre og eksperimenterer. Han har også en viktig rolle som den som ikke forstår eller ikke får til det han vil, og som trenger hjelp. Elevene vil kunne identifisere seg med Bom på ulike måter, og han kan være projiseringskanal og mottaker for forståelse, empati og hjelpsomhet. I stedet for at Bom forteller eleven hvordan verden henger sammen, er det eleven som forteller Bom det. Enhver elev vil oppleve å ha mer med i bagasjen enn Bom, både på et faglig, sosialt og materielt plan. Det er ikke uten grunn at vi har gitt ham en koffert som hjem. Boms identitet kan sees i lys av en form for helterolle, og hvordan han – i all beskjedenhet – kan bidra i elevenes identitetsbygging. I barnelitteratur kan en heltefigur hjelpe barnet til å få «orden» i og forståelse av egne følelser, relasjoner og de store spørsmålene i livet innenfor rammen av en fortelling. I likhet med heltefigurer i eventyr og skjønnlitteratur for barn, har han usikkerhet og problemer han må bekjempe, gjennom egen innsats og med andres gode hjelp. Han har tro på seg selv – og på andre.

101223 GRMAT Samfunnsfag 1-2 200101.indb 87

Bom er likevel ikke en tradisjonell helt innenfor en didaktisk kontekst, der helter ofte har vært endimensjonale, sterke og modige menn. Han er mer som en mytisk heltefigur som kan være av begge kjønn og som kan streve og feile i utvikling og endringer i livet. Som både engstelig og modig, nysgjerrig, utforskende og spørrende kan denne helten overvinne motstand og bevare troen på at alt går bra til slutt. Navnet hans, Bom, og overskriften Bom bommer litt i kapittel 3, antyder at han ikke alltid mestrer og får til alt med en gang. Han er en antihelt, og derfor også en helt. Sylvi Penne, professor i norskdidaktikk, har skrevet om hvordan heltefigurer i samme kategori som Bom kan være en viktig metafor for indre utvikling og læring hos barn, og en utfordring til å bidra i et fellesskap mot noe som er større enn en selv. På samme måte håper vi at Bom kan bidra – på sin måte – til empati, fantasi, kreativitet og framtidstro i fellesskapet på skolen. Bom formidler det han opplever, gjennom filmer, sanger og oppgaver på Cappelen Damms digitale plattform Skolen. Der møter vi Bom i ulike situasjoner som konkretiserer og levendegjør målene i læreplanen, og som utfyller og utdyper elevboka. Bom er fagfornyelsen 2020.

07/07/2020 09:27

GENERELL DEL

xiii

xiv

2 200101.indb 7

SAMFUNNSFAG 1+2 FRA CAPPELEN DAMM

101223 GRMAT Samfunnsfag 1-2 200101.indb 13

Ca 10 uker / 10 timer

Oktober, november og desember

Ca 6 uker / 6 timer

1 Her er jeg,

August/september

07/07/2020 09:24

Andre aktuelle sider i Samfunnsfag 1+2 Kapittel 7: Barns rettigheter, side 98-101 Kapittel 8: Kroppen min, side 112 og 114

De skal utforske og samtale omkring spørsmål som dette: Hvorfor har vi ulike følelser? Hvordan kan følelser hjelper oss med å forstå egne og andres behov?

Elevene skal øve på å forstå følelsesuttrykk og gjenkjenne egne og andres følelser.

07/07/2020 09:23

side 12-25

2 Følelser,

Andre aktuelle sider i Samfunnsfag 1+2 Kapittel 5: Hvor bor du?, side 63-68 Kapittel 4: Hvem bestemmer?, side 52-53

Elevene får øving i å lytte til hverandre, undre seg sammen og sette seg inn i andres tanker, følelser og erfaringer.

I løpet av kapittelet skal elevene reﬂektere over hvorfor vi er forskjellige, har ulike meninger og tar ulike valg.

Elevene skal presentere seg selv og bli kjent med de andre i klassen. De skal også bli kjent med gjennomgangsﬁguren Bom.

side 1-11

Tema

Periode

Undring og utforsking: være nysgjerrig og aktivt kunnskapssøkende, både alene og sammen med andre.

Identitetsutvikling og fellesskap: identitet og tilhørighet. Samhandling med andre.

Undring og utforsking: være nysgjerrig og aktivt kunnskapssøkende, både alene og sammen med andre.

Demokratiforståelse og deltakelse: påvirke og medvirke.

Identitetsutvikling og fellesskap: identitet og tilhørighet. Samhandling med andre.

Kjerneelementer

Forslag til årsplan Samfunnsfag 1+2: 1. trinn

Hvordan forstå og håndtere tanker, følelser og relasjoner er sentralt

Folkehelse og livsmestring I dette kapittelet arbeider vi med hvordan vi kan forstå og påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv.

Folkehelse og livsmestring I dette kapittelet arbeider vi med hva som kan fremme psykisk og fysisk helse. Et positivt selvbilde står sentralt.

Tverrfaglige temaer

Mål • snakke om hvordan vi kjenner følelser i kroppen • forklare hvordan følelser kan hjelpe oss

Kompetansemål • samtale om kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og korleis eigne og andre sine grenser kan uttrykkjast og respekterast • reﬂektere over kvifor menneske har ulike meiningar og tek ulike val • samtale om vennskap og tilhøyrsle og kva som påverkar relasjonar

Mål • snakke om å være seg selv • snakke om hva barn trenger

Kompetansemål • samtale om vennskap og tilhøyrsle og kva som påverkar relasjonartiere og enere • presentere og gi døme på rettar barn har i Norge og verda, og kva barn kan gjere ved brot på desse rettane • beskrive og gi døme på mangfald i Noreg, med vekt på ulike familieformer og folkegrupper, inkludert det samiske urfolket

Mål

b 26

GENERELL DEL

Ca 11 uker / 11 timer

April, mai og juni

Ca 11 uker / 11 timer

Januar, februar og mars

Periode

Andre aktuelle sider i Samfunnsfag 1+2 Kapittel 3: Venner, side 42 og 43 Kapittel 6: Livet før og nå, side 88 Kapittel 7: Barns rettigheter, side 100-101

I løpet av kapittelet skal det arbeides med når og hvorfor barn kan uttale seg om saker som berører dem – og hvordan.

07/07/2020 09:24

Elevene skal arbeide med ulike demokratiske prosesser, regler og valgsituasjoner.

side 44-59

4 Hvem bestemmer?,

Andre aktuelle sider i Samfunnsfag 1+2 Kapittel 2: Følelser, side 24-25 Kapittel 4: Hvem bestemmer?, side 46-47

Intensjonen er at kapittelet skal være med på å skape et trygt og inkluderende miljø for læring, gode relasjoner og forebygging av mobbing og utenforskap.

Elevene skal bli bevisstgjort på hva vennskap kan være, og hvorfor det er viktig at alle har venner og tilhører et fellesskap.

side 23-43

3 Venner,

Tema

Identitetsutvikling og fellesskap: identitet og tilhørighet. Samhandling med andre.

Samfunnskritisk tenking og sammenhenger: geograﬁske, historiske og nåtidige forhold, og hvordan disse påvirker menneskene og samfunnet.

Demokratiforståelse og deltakelse: erfaring med demokrati i praksis.

Undring og utforsking: være nysgjerrig og aktivt kunnskapssøkende, både alene og sammen med andre. Innhente og bruke informasjon fra ulike kilder.

Demokratiforståelse og deltakelse: geograﬁske, historiske og nåtidige forutsetninger for samarbeid. Demokrati i praksis.

Identitetsutvikling og fellesskap: identitet og tilhørighet. Samhandling med andre.

Kjerneelementer

Forslag til årsplan Samfunnsfag 1+2: 1. trinn

Demokrati og medborgerskap Vi arbeider med forutsetningene for, verdier og spilleregler i demokratiet. Elevene får delta og samarbeide i demokratiske prosesser.

Folkehelse og livsmestring I dette kapittelet arbeider vi med faktorer som har betydning for mestring av eget liv, som konﬂiktløsning og valg

Bærekraftig utvikling I dette kapittelet møter vi gode gamle venner, som har vært venner for livet. Temaet åpner opp for samtaler om utviklingstrekk ved samfunnet, for eksempel om forbruk før og nå.

Mangfold, forståelse og respekt for andre er sentrale begreper.

Folkehelse og livsmestring I dette kapittelet arbeider vi med hvordan relasjoner og tilhørighet blir påvirket av samhandling med andre.

Tverrfaglige temaer

Mål • forklare hvorfor vi har regler • snakke om hvordan barn kan være med på å bestemme

Mål • snakke om hvordan vi kan være gode venner • fortelle om hvordan alle kan være med

Kompetansemål • utforske og gi døme på korleis barn kan påverke avgjerder og samarbeide om demokratiske prosessar • reﬂektere over kvifor menneske har ulike meiningar og tek ulike val • samtale om kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og korleis eigne og andre sine grenser kan uttrykkjast og respekterast • presentere og gi døme på rettar barn har i Noreg og verda, og kva barn kan gjere ved brot på desse rettane • samtale om korleis ulike kjelder, inkludert kart, kan gi informasjon om samfunnsfaglege spørsmål

Mål

xvi

1223 GRMAT Samfunnsfag 1-2 200101.indb 76

Ca 8 uker / 8 timer

Oktober og november

Ca 6 uker / 6 timer

07/07/2020 09:26

5 Hvor bor du,

August/september

07/07/2020 09:26

Andre aktuelle sider i Samfunnsfag 1+2 Kapittel 3: Venner, side 36-37 Kapittel 9: Ta vare på jorda! side 134-135

Elevene får øvelse i å sammenligne, forklare sammenhenger, bruke ulike kilder og vurdere om kildene er pålitelige.

Elevene skal arbeide med hvordan samfunnet endrer seg over tid, reﬂektere omkring hva som har forandret seg de siste generasjonene – og hvorfor.

side 76-91

6 Livet før og nå,

Andre aktuelle sider i Samfunnsfag 1+2 Kapittel 4: Hvem bestemmer?, side 58 Kapittel 9: Ta vare på jorda! side 129

Elevene skal bli kjent med begrepene by, bygd og landsdel, og arbeide med landskapsformer og boformer, med utgangspunkt i eget bosted og nærmiljø. Elevene skal øke sin kunnskap om ulike folkegrupper og familieformer, og reﬂektere rundt tilhørighet til hjemsted og familie.

side 60-75

Tema

Periode

Identitetsutvikling og fellesskap: historiske forhold. Identitet og tilhørighet.

Samfunnskritisk tenking og sammenhenger: historiske forhold og hvordan de har påvirket menneskene og samfunnet.

Bærekraftig samfunn: behov og forbruk. Ressursbruk før og nå.

Undring og utforsking: samfunnet før og nå.

Identitetsutvikling og fellesskap: identitet og tilhørighet.

Samfunnskritisk tenking og sammenhenger: geograﬁske forhold. Natur og samfunn.

Bærekraftig samfunn: menneskelige behov. Ressurser i samfunnet.

Undring og utforsking: innhente og bruke informasjon fra ulike typer historiske, geograﬁske kilder.

Kjerneelementer

Forslag til årsplan Samfunnsfag 1+2: 2. trinn

101223 GRMAT Samfunnsfag 1-2 200101.indb 60

SAMFUNNSFAG 1+2 FRA CAPPELEN DAMM

Demokrati og medborgerskap I dette kapittelet diskuteres regler og prinsipper for samfunnet.

Bærekraftig utvikling Teknologisk utvikling, forbruk og bruk av ressurser før og nå er en del av kapitlet.

Folkehelse og livsmestring I dette kapittelet arbeider vi med relasjoner og tilhørighet, og med hvordan samfunnet påvirker oss som mennesker, og motsatt.

Demokrati og medborgerskap I dette kapittelet får elevene trening i å ta ulike perspektiv.

Bærekraftig utvikling I dette kapittelet arbeider vi med sammenhenger mellom natur og samfunn.

Folkehelse og livsmestring I dette kapittelet får elevene bli bedre kjent med sin egen identitet og forstå seg selv som en del av et fellesskap.

Tverrfaglige temaer

Mål • undersøke hvordan mennesker har levd i Norge før • fortelle om noe som har forandret seg de siste 100 årene

Kompetansemål • utforske og presentere korleis menneska levde for éin til to menneskealdrar sidan • samtale om korleis ulike kjelder, inkludert kart, kan gi informasjon om samfunnsfaglege spørsmål • reﬂektere over kvifor menneske har ulike meiningar og tek ulike val • utforske og gi døme på korleis menneske i ulike delar av verda påverkar livet til kvarandre • samtale om vennskap og tilhøyrsle og kva som påverkar relasjonar

Mål • fortelle om hvor vi kan bo og høre til • bruke kart for å vise hvor vi bor

Kompetansemål • utforske og beskrive kulturminne og kultur- og naturlandskapet i nærmiljøet • samtale om korleis ulike kjelder, inkludert kart, kan gi informasjon om samfunnsfaglege spørsmål • beskrive og gi døme på mangfald i Noreg, med vekt på ulike familieformer og folkegrupper, inkludert det samiske urfolket • utvikle og presentere samfunnsfaglege spørsmål

Mål

GENERELL DEL

xvii

07/07/2020 09:27

Ca 11 uker / 11 timer

Januar, februar og mars

Ca 9 uker / 9 timer

November og desember

Periode

Andre aktuelle sider i Samfunnsfag 1+2 Kapittel 2: Følelser, side 15-18 Kapittel 6: Livet før og nå, side 88

I løpet av kapittelet skal det arbeides med når og hvorfor barn kan uttale seg om saker som berører dem – og hvordan.

Elevene skal arbeide med ulike demokratiske prosesser, regler og valgsituasjoner.

side 44-59

8 Kroppen min,

Andre aktuelle sider i Samfunnsfag 1+2 Kapittel 4: Hvem bestemmer? side 49

Eleven skal reﬂektere omkring barns behov og hvordan barn kan få hjelp når de trenger det. De skal få økt forståelse for ulike tradisjoner og levemåter som påvirker oss.

Elevene skal bli kjent med begrepet rettighet, få økt bevissthet om hvilke rettigheter barn har, og om hvorfor og hvordan barn kan uttale seg om saker som berører dem.

side 92-105

7 Barns rettigheter,

Tema

Hvordan relasjoner og tilhørighet blir påvirket av samhandling med andre, er også tema. Demokrati og medborgerskap Egne og andres grenser, forventninger og valg.

Samfunnskritisk tenking og sammenhenger: ulike valg. Identitetsutvikling og fellesskap: identitet og tilhørighet, Samhandling med andre. Fellesskap.

Demokratiforståelse og deltakelse: ta avgjørelser.

Undring og utforsking: elevene skal få være nysgjerrige og aktivt kunnskapssøkende.

Identitetsutvikling og fellesskap: identitet og tilhørighet.

Folkehelse og livsmestring Forståelse av behov, følelser og grenser, med fokus på positive sider ved berøring og nærhet.

Demokrati og medborgerskap I dette kapittelet arbeider vi med demokratiske verdier og prinsipp. Elevene skal få erfare demokrati i praksis, tenke kritisk og øve på å ta ulike perspektiv.

Samfunnskritisk tenking og sammenhenger: geograﬁske, historiske og nåtidige forhold, og hvordan disse påvirker menneskene og samfunnet.

Demokratiforståelse og deltakelse: samfunnet og barns deltakelse og påvirkning.

Folkehelse og livsmestring Kapittelet tar opp barns rettigheter og menneskets grunnleggende behov. Det skal gi perspektiv på hva et godt liv kan være og gi elevene innsikt i områder der menneskeverdet blir utfordret.

Tverrfaglige temaer

Undring og utforsking: undre seg og reﬂektere.

Kjerneelementer

Forslag til årsplan Samfunnsfag 1+2: 2. trinn

Mål • fortelle om hvordan du kan ta vare på deg selv og kroppen din • lære at alle har rett til å bestemme over sin egen kropp • snakke om hvordan vi kan ha det ﬁnt sammen

Kompetansemål • samtale om kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og korleis eigne og andre sine grenser kan uttrykkjast og respekterast • reﬂektere over kvifor menneske har ulike meiningar og tek ulike val • samtale om moglegheiter og utfordringar ved digital samhandling • presentere og gi døme på rettar barn har i Noreg og verda, og kva barn kan gjere ved brot på desse rettane

Mål • tenke over hva alle barn trenger • fortelle om viktige rettigheter for barn • snakke om hva barn kan gjøre hvis de ikke har det bra

Kompetansemål • presentere og gi døme på rettar barn har i Noreg og verda, og kva barn kan gjere ved brot på desse rettane • utforske og gi døme på korleis barn kan påverke avgjerder og samarbeide om demokratiske prosessar • samtale om moglegheiter og utfordringar ved digital samhandling • samtale om kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og korleis eigne og andre sine grenser kan uttrykkjast og respekterast

Mål

xviii

SAMFUNNSFAG 1+2 FRA CAPPELEN DAMM

101223 GRMAT Samfunnsfag 1-2 200101.indb 125

Ca 10 uker / 10 timer

9 Ta vare på jorda,

April, mai og juni

07/07/2020 09:28

Gjennom lek, observasjoner og aktivitet i nærmiljøet skal elevene beskrive natur, kultur- og naturlandskap, samt reﬂektere og samtale om konkrete eksempler på hvordan ta vare på jorda.

Elevene skal få økt bevissthet om hvordan vi bruker og påvirker naturen, og øke forståelsen for hvordan mennesker, dyr og planter er avhengige av hverandre.

side 124-143

Tema

Periode

Samfunnskritisk tenking og sammenhenger: hvordan geograﬁske, historiske og nåtidige forhold påvirket og påvirker mennesker og samfunn.

Demokratiforståelse og deltakelse: samfunnsutforming.

Undring og utforsking: undre seg over, reﬂektere omkring og vurdere.

Bærekraftig utvikling: livsgrunnlag og levevilkår. Endringer i fortiden og deres påvirkning. Menneskers ressursbruk. Vurdere handlingsalternativer for bærekraftig utvikling.

Kjerneelementer

Forslag til årsplan Samfunnsfag 1+2: 2. trinn Bærekraftig utvikling I dette kapittelet ønsker vi å øke bevissthet om hvordan vi bruker og påvirker naturen. Sentralt er hvordan mennesker, dyr og planter er avhengige av hverandre.

Tverrfaglige temaer

Mål • snakke om hvordan vi kan bruke naturen • undersøke hvordan naturen og miljøet kan bli skadet av mennesker • fortelle om hva vi kan gjøre for å ta vare på jorda

Kompetansemål • utforske og gi døme på korleis menneska påverkar klimaet og miljøet, og dokumentere korleis påverknadene kjem til syne i nærmiljøet • utforske og beskrive kulturminne og kultur- og naturlandskapet i nærmiljøet

Mål

Metodisk del Hva og hvorfor – og hvordan I den metodiske delen er innholdet strukturert med didaktikkens tre spørsmål: hva, hvorfor og hvordan. Lærerveiledningen beskriver innhold og oppgaver til hvert oppslag i elevboka og knytter dem til læreplanens verdier, prinsipper og mål, og gir ulike forslag til hvordan dette kan gjøres og tilrettelegges praktisk og konkret. Veiledningen tar hensyn til at elevens kognitive læring og funksjon skal stimuleres og aktiveres i det kroppslige og sanselige. Gjennom felles tegneoppgaver, samtale og samarbeidsoppgaver skapes innlevelse og empati gjennom følelser, nysgjerrighet og undring. Elevene har intellektuelle, estetiske, sosiale, verbale, non-verbale og fysiske språk og uttrykksmåter som vi ønsker de får tatt i bruk og utviklet i arbeid med boka.

GENERELL DEL

xix

Introduksjon til arbeidet En hovedintensjon i LK20 er at elevene skal utvikle trygg identitet i et mangfoldig fellesskap. Samfunnsfag er et identitetsfag, og kjerneelementet identitetsutvikling og fellesskap sier at elevene skal «forstå korleis identitetsutvikling og fellesskap blir påverka av geografiske, historiske og notidige forhold. Det inneber ulike perspektiv på kva eit godt liv kan vere, og at elevane utviklar både historiemedvit og handlingskompetanse ved å forstå seg sjølve med ei fortid, notid og framtid».

DƸ>ƹBƮ Trinn 1

Dette betyr at skolen skal hjelpe elevene til å ta aktive valg på grunnlag av mulighetene de har i historiske, kulturelle og psykososiale sammenhenger de er en del av. De skal vokse og utvikle seg i en kropp og i en familie, på skolen og i lokalsamfunnet. Skolen skal gi trygge rammer som i praksis verdsetter mangfold av språk og kulturuttrykk, både i fortid og samtid. Det kan gi håp og evne til å se nye muligheter for framtiden.

1 Her er jeg! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2 Følelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3 Venner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4 Hvem bestemmer? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Trinn 2

Temaene i Samfunnsfag 1+2 fra Cappelen Damm beveger seg fra det nære i nåtid, om identitet, følelser og vennskap, grensesetting og regler, tilhørighet i familien og på hjemstedet, til barns rettigheter, utvikling og endringer i samfunn og dagligliv. Historiske tilbakeblikk og geografiske innblikk gir mulighet til å reflektere og undre seg omkring både fortiden, nåtiden og framtiden.

5 Hvor bor du? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6 Livet før og nå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7 Barns rettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8 Kroppen min . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 9 Ta vare på jorda! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124

Begreper om familie og familierelasjoner kan også trekkes inn her, for eksempel foreldre og søsken. 101223 GRMAT Samfunnsfag 1-2 200101.indb 2

En førsteklassing som tegner seg selv på første side i en helt ny bok, uttrykker håp og muligheter. Både selvportrett og navnetrekk kan fortelle noe om hvordan eleven forstår seg selv akkurat her og nå – med en fortid, og en ukjent framtid med mange muligheter. Ord og begreper Bruk begrepene kjennetegn, typisk, egenskap, interesse og kjønn aktivt i undervisningen.

Det er viktig å kjenne til elevenes familier og familiesituasjon før dette knyttes direkte til oppgaven med å tegne seg selv eller mennesker de er glade i, som er oppdraget på side 3, da noen elever kan ha vanskelige familieforhold.

Forsøk å gjør det til en vane at elevene prøver å forklare ord og begreper for hverandre før du justerer og forklarer. Gi alltid konkrete eksempler som kan utdype begrepene. 2

SAMFUNNSFAG 1+2 FRA CAPPELEN DAMM

07/07/2020 09:23

Introduksjonsaktiviteter

Sang Du har noe ingen andre har og Være den du er. Sangene finnes for eksempel på YouTube. Lytt til sangene og les sangtekstene sammen. Hvem tenker jeg på Si et par ulike kjennetegn eller egenskaper ved en elev, og la elevene gjette hvem du tenker på. Si for eksempel: «Personen jeg tenker på har på seg stripete genser og liker å hoppe tau». Varier «vanskegraden» av kjennetegn, og vær selvsagt varsom på ytre kjennetegn som kan oppfattes som negative.

Forslag til etterarbeid Her er jeg! I samfunnsfag handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om at elevene skal bli bevisste på sin egen identitet og sin egen identitetsutvikling og forstå individet som en del av ulike fellesskap. I en klasse er det ofte barn som kjenner til flere andre språk enn norsk, og kanskje har de andre morsmål. I denne aktiviteten skal elevene presentere seg for hverandre på ulike språk. La elevene gå rundt i klasserommet. På signal fra deg skal de finne en medelev som de skal presentere seg for. Oppfordre elevene til å bruke et annet språk enn norsk. Gjenta aktiviteten, og sikre at elevene hilser på nye klassekamerater etter hvert signal. Kanskje er det lurt å øve på ulike fraser på engelsk først, hvis dere ikke allerede har gjort det i engelsk timene?

Tegn eller lim inn et bilde.

;Ƽ ;Ƽ @Ư= =

Gjettelek Denne leken er fin å gjøre både i grupper og i hel klasse når alle elevene har fortalt litt om seg selv. Sett dere i en ring. Én elev forteller om en annen uten å si navnet, helt til noen gjetter hvem det er.

;Ʊ >ƯJƯH

Hjemmeoppdrag Gi elevene i oppdrag a sporre hjemme om hvorfor de fikk navnet sitt. Samtale om det i klassen etterpå.

Arbeidsark til kapittel 1

Meg som voksen Tegn eller skriv

D e t te jo

me d

Her er jeg!

jø

La elevene få vise fram tegningen sin og presentere seg selv. Det kan være trygt for mange å gjøre dette to og to først, eller i små grupper, før de eventuelt viser tegningen sin og forteller om seg selv for hele klassen.

Samfunnsfag 1+2

Samtalespørsmål • Fortell noe om deg selv på utsiden! • Fortell noe om deg selv på innsiden! • Hva liker du å ha på deg? • Hvem liker du å være sammen med? • Hva liker du å spise? • Hva liker du å leke med?

Hjemmeoppdrag Gi elevene i oppdrag å spørre hjemme om hvorfor de fikk navnet sitt. Samtale om det i klassen etterpå.

åg

Tegneaktiviteten støtter elevene i å presentere seg selv og finne ut hva som er viktig for dem. Hvordan de tegner, kan gi informasjon om elevens selvforståelse og utviklingsnivå.

r er

f a m ili e n m i n

l i ke r j e g

Elevene skal tegne seg selv, eventuelt lime inn et foto som du har gjort klart på forhånd. De kan også tegne (eller skrive!) noe som forteller om dem selv: om mennesker de er glade i, dyr, leker, mat eller andre interesser. Hjelp elever som trenger skrivestøtte når de skal skrive navnet sitt.

t te

Hva og hvorfor

07/07/2020 09:23

Hvordan

101223 GRMAT Samfunnsfag 1-2 200101.indb 3

Arbeidsark i den digitale lærerressursen

Arbeid med side 3

Navneforskning Bruk SSB, og finn ut hvor mange som heter det samme som de ulike elevene i klassen. Hvilket navn var mest brukt i år? Året elevene ble født?

SAMFUNNSFAG 1+2 FRA CAPPELEN DAMM

arbeidsark © Cappelen Damm AS

HER ER JEG!

Introduksjon til arbeidet Overordnet del av LK20 sier: «Felles referanserammer er viktig for at den enkelte skal kjenne tilhøyrsle til samfunnet. Dette skaper samhald og forankrar identiteten til den enkelte i ein større fellesskap og i ein historisk samanheng. Ei felles ramme gir og skal gi rom for mangfald, og elevane skal få innsikt i korleis vi lever saman med ulike perspektiv, haldningar og syn på livet. Dei erfaringane elevane får i møte med ulike kulturuttrykk og tradisjonar, bidrar til å forme identiteten deira. Eit godt samfunn er tufta på ein inkluderande og mangfaldig fellesskap.» Læreboka kan være del av en felles referanseramme, som samlingspunkt – og utgangspunkt – for læring. En intensjon med boka Samfunnsfag 1+2 er at den kan brukes som felles ramme for å erfare tilhørighet og mangfold, og for å gi ulike perspektiver og holdninger til livet. Innhold og aktiviteter kan skape samhold og identitetsutvikling i et fellesskap her og nå, samtidig som læreboka viser sammenhenger både historisk og geografisk. Figuren Bom er en samlende faktor og et identifiseringsobjekt. (Les mer om Boms rolle i innledningskapittelet her i lærerveiledningen). Tegningene på disse sidene forteller om hvor Bom kommer fra, og hvordan han havnet i boka. Susende i en koffert fra det store og ukjente verdensrommet (eller fra internett?) krasjlander han forundret på de to neste sidene, som er introduksjonssidene til første kapittel. Dette gir inngang til å snakke om hvor elevene kommer fra. Noen er ukjente for hverandre, og kommer fra mange ulike familier og steder. Noen kjenner hverandre kanskje fra barnehagen eller fra nabolaget. Som skolestartere har alle erfaringer og mye kunnskap allerede, som en egen «koffert». De har mye å fortelle, lære og spørre om. For elevene er skolen noe nytt, på samme måte som boka er et nytt sted for Bom. Elevene har en viktig plass og rolle på skolen, slik Bom har i boka.

SAMFUNNSFAG 1+2 FRA CAPPELEN DAMM

Han viser at det er viktig å spørre, undre seg, gjøre «feil» og bomme, prøve på nytt og øve, fordi det er på den måten vi kan lærer mer. 101223 GRMAT Samfunnsfag 1-2 200101.indb 4

Introduksjonsaktiviteter Hva har jeg i kofferten? Ta med deg en liten koffert eller kurv med konkrete ting som kan fortelle noe om deg. Det kan være tegninger, ord på lapper eller fotografier. Ta opp ting fra kofferten og fortell elevene om hvorfor tingen er viktig for deg, eller hva den representerer. På denne måten får du både modellert aktiviteten, og elevene blir bedre kjent med deg som menneske. Etterpå kan elevene tegne og skrive om ting som forteller noe om dem, om noe de liker,

SAMFUNNSFAG 1+2 FRA CAPPELEN DAMM

har opplevd eller bare ønsker å vise fram. La elevene få vise og fortelle etter tur.

07/07/2020 09:23

Arbeid med sidene 4 og 5 Hva og hvorfor Elevene skal bli litt kjent med Bom og hvor han kommer fra. Like viktig er det at elevene får fortelle om seg selv og bli bedre kjent med hverandre i en trygg ramme. De skal sette ord på hva som gjør dem til den de er, hva de liker, og hvor de har tilhørighet. De skal også reflektere over hva de trenger for å utvikle seg, være trygge og ha det bra.

være, her i første kapittel. Legg lappene i en boks. La elevene trekke etter tur. Les lappen for eller sammen med eleven, hvis den ikke kan eller ønsker å lese selv. Forslag til spørresetninger: • Hva hvis du må hete navnet ditt baklengs – hva vil navnet ditt være da? • Hva hvis du må skifte navn – hva vil du hete da? • Hva hvis du ble et annet menneske – hvem ville du være? • Hva hvis du var et dyr – hvilket dyr ville du være? • Hva hvis du møter en person som ligker helt på deg, men er dobbelt så høy (eller så liten) – hva ville du ha sagt til den personen? • Hva hvis du ble broren eller søsteren din – hva ville du gjort sammen med deg? • Hva hvis du plutselig kunne snakke et nytt språk – hvilket skulle det være? For elever som trenger en ekstra utfordring kan aktiviteten gjøres skriftlig. Du finner et tilsvarende arbeidsark i den digitale lærerressursen.

Å arbeide med å ha et inkluderende og trygt læringsmiljø er noe av det viktigste den første tiden på skolen, og legger et godt grunnlag for videre arbeid med dette gjennom hele skoletiden. 101223 GRMAT Samfunnsfag 1-2 200101.indb 5

Hvordan La elevene se på bildene, beskrive dem og fortelle hva de ser og tenker om tegningene. De kan gjerne først snakke om dem to og to, før dere deler i plenum. Samtalespørsmål • Hva ser du på det første bildet? • Hvor er dette? Verdensrommet? Internett? En annen planet? • Hva er en koffert?

• • • • •

Hvor er kofferten på vei? Hva skjer med kofferten? Hvem er i kofferten? Kan dette skje i virkeligheten? Hva kan vi svare når noen spør om hvor vi kommer fra? • Hva kan vi svare når noen spør om hvem vi er?

07/07/2020 09:23

Forslag til etterarbeid Hva-hvis-leken Dette er en aktivitet som kan brukes gjennom hele boka, tilpasset de ulike temaene, for å stimulere til kreativitet og nysgjerrighet. Lag lapper med hva-hvis-setninger og spørsmål knyttet til tema, for eksempel om navn og hvem en kan

Samle klassen til bli-kjent-stund, og la elevene vise hva de har med seg, og fortelle om det.

Arbeidsark i den digitale lærerressursen

Hjemmeoppdrag Be elevene finne fram til en ting som de ønsker å ta med og vise fram på skolen. Tingen skal fortelle noe om eleven, noe eleven har opplevd, et sted som er viktig for eleven, eller noe eleven liker eller er interessert i. Det kan også være et bilde.

Samfunnsfag 1+2 Arbeidsark til kapittel 1

Hva hvis ... Hvis du må hete navnet ditt baklengs, hva ville navnet ditt ha vært?

Hvis du må skifte navn, hva ville du ha hett?

Hvis du ble et annet menneske, hvem ville du ha vært?

Hvis du var et dyr, hvilket dyr ville du ha vært?

Hvis du måtte spise det samme til middag hver onsdag, hva skulle det ha vært?

Hvis du ble broren eller søsteren din, hva ville du ha gjort sammen med deg?

Hvis du plutselig kunne snakke et nytt språk, hvilket språk skulle det ha vært?

SAMFUNNSFAG 1+2 FRA CAPPELEN DAMM

arbeidsark © Cappelen Damm AS

HER ER JEG!

Trinn 1

;Ƽ ;Ƽ @Ư=+

Bom i bok Å! Jeg landet i en bok! Er det nå jeg skal bli klok? Hei, jeg er i boka di! Kan jeg få lov til å bli?

Mål w w

snakke om å være seg selv snakke om hva barn trenger

Kanskje trenger jeg å lære hvem jeg er og burde være? Kan du hjelpe meg på vei? Da er du kjempegrei!

Hvorda n havnet jeg i denne boka?

101223 GRMAT Samfunnsfag 1-2 200101.indb 6

Her er jeg! side 3–11

Mål • snakke om å være seg selv • snakke om hva barn trenger

Læreplanverket LK20 Skolen er en sentral arena for utvikling av identitet og selvbilde, fordi våre meninger og holdninger blir til i samspill med andre. Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle identiteten sin i et inkluderende og mangfoldig fellesskap. Når vi selv opplever å bli anerkjent og vist tillit, lærer vi å verdsette både oss selv og andre. Elevene skal lære å respektere ulikhet og forstå at alle har en plass i fellesskapet. Hver elev har en historie med seg, og de har håp og ambisjoner for framtiden. 6

07/07/2020 09:23

101223 GRMAT Samfunnsfag 1-2 200101.indb 7

07/07/2020 09:23

Kjerneelementer Kjerneelementet identitetsutvikling og fellesskap blir konkretisert i kapittelet, men også demokratiforståelse og deltakelse og undring og utforsking står sentralt. Det er viktig å snakke om hvem vi er og hvor vi hører til, hva vi liker og kan, og å erfare tilhørighet i et fellesskap. Erfaring med demokrati i praksis, ved å fortelle noe om seg selv og bli lyttet til, lytte til andre og være nysgjerrige og lære om og av hverandre, er konkretisering av viktige mål i disse kjerneelementene.

Kompetansemål i samfunnsfag etter 2. trinn • reflektere over kvifor menneske har ulike meiningar og tek ulike val • samtale om vennskap og tilhøyrsle og kva som påverkar relasjonar • presentere og gi døme på rettar barn har i Norge og verda, og kva barn kan gjere ved brot på desse rettane • beskrive og gi døme på mangfald i Noreg, med vekt på ulike familieformer og folkegrupper, inkludert det samiske urfolket

Tverrfaglig tema Folkehelse og livsmestring er sentralt i kapittelet. Elevene skal bli bevisste på egen identitet og forstå at de er del av ulike fellesskap. I LK20 står det: «I barne- og ungdomsåra er utvikling av eit positivt sjølvbilete og ein trygg identitet særleg avgjerande.»

Kompetansemål i andre fag Norsk • lytte, ta ordet etter tur og begrunne egne meninger i samtaler • beskrive og fortelle muntlig og skriftlig

Demokrati og medborgerskap er viktig med tanke på at alle elevene skal oppleve og erfare at de har noe å bidra med i et fellesskap, gjennom å få uttrykke meninger og tanker – og å bli lyttet til.

SAMFUNNSFAG 1+2 FRA CAPPELEN DAMM

KRLE • sette seg inn i og formidle egne og andres tanker, følelser og erfaringer • samtale om hva menneskeverd, respekt og toleranse betyr og hva det innebærer for hvordan vi lever sammen

Engelsk • stille og svare på enkle spørsmål, følge enkle instruksjoner og bruke noen høflighetsuttrykk • delta i innøvde dialoger og spontane samtaler om egne behov og følelser, dagligliv og interesser

Introduksjon til arbeidet med kapittelet

Jeg gjør sånn! Stå i ring. En elev skal si navnet sitt og gjøre en bevegelse. For eksempel: «Jeg heter Ole og jeg gjør sånn!», for deretter å for eksempel hoppe. De andre elevene svarer: «Hei, Ole! Du gjør sånn!» og hopper. Fortsett hele ringen rundt. Hjelp dem som trenger det.

«Hvordan vet jeg at jeg er meg?» spør Bom senere i boka. Gjennom hele boka stiller Bom spørsmål for å forstå seg selv og en ny verden, og hvordan han kan være sammen med andre. Akkurat som førsteklassingene har Bom mye å lære, men det er også mye han både vet og kan, for eksempel hva han liker med seg selv.

Navnering Stå eller sitt i ring. En elev sier navnet sitt. Alle gjentar i kor før neste elev sier sitt navn. Variasjon: Elevene sier navnet sitt og gjør noe som de andre deretter gjentar: lager en dyrelyd eller en grimase, sier noe de liker, eller liknende.

Seksåringer er forskjellige, men alle gjennomgår et stort utviklingssprang i denne alderen. De går fra å se seg selv mest fra innsiden til å også se seg selv mer utenfra. Følelsene kan være sterke, og de vokser fort. Det er en stor overgang å begynne på skolen og få nye roller, større utfordringer og mer ansvar. Elevene skal finne ut hvem de er «som seg selv», og finne sin rolle sammen med nye mennesker utenfor familien. De skal lære hva de kan og må si nei og ja til for å ha det bra i et fellesskap.

Arbeid med sidene 6 og 7

Selv om de fleste barn ønsker å klare mye selv når de begynner på skolen, er de nybegynnere på mange områder – også sosialt. Mye skal erfares og læres i den nye elevrollen. Skolen er et viktig sted å få bekreftelse og hjelp til å oppleve at de er «bra nok som de er», til tross for nye krav, forventninger og sosiale utfordringer. Ord og begreper Å være klok, rar, lat, å lande, å havne et sted og fritid. La elevene snakke sammen to og to om hvordan de forstår og vil forklare ordene, før oppklaring og justering i fellesskap.

Introduksjonsaktiviteter Forskjellige navneleker kan brukes på ulike måter, tilpasset elevgruppa.

Hva og hvorfor Bom lander i boka! De nedbrutte kompetansemålene og Boms vers kan være utgangspunkt for undring, nysgjerrighet og samtale om større filosofiske og pedagogiske spørsmål om hvem vi er som oss selv og sammen med andre, hva vi kan lære, hvordan vi lærer, og hvor vi kan finne ut det vi vil lære noe om. Samtalespørsmål • Hva tror du Bom trenger å lære? • Hvordan kan vi hjelpe Bom? • Hvordan kan vi lære av hverandre? • Når kan vi lære av hverandre? • Hva er viktig å lære om på skolen? • Hva kan vi gjøre hvis vi vil finne ut noe for å lære noe nytt? • Hvordan kan vi lære noe av bøker? • Hva er internett, og hva kan vi bruke det til? • Er alt som står i en bok eller på internett, sant? • Hvordan kan vi vite at noe er sant eller usant? • Hvordan kan vi lære noe om oss selv? • Hvordan kan andre lære noe om deg? • Hva er forskjellen på å trenge noe og å ønske seg noe? • Hva trenger vi for å lære?

Hvordan Velg noen av spørsmålene fra lista over, og bruk dem på ulike måter – også senere når dere arbeider videre med ulike mål i boka. La elevene tenke alene først og snakke sammen i par før dere deler tanker og «svar» i fellesskap.

Forslag til etterarbeid Snille fugl Øv inn verset: «Snille fugl, snille fugl, hører du meg? Snille fugl, snille fugl, hvem er bak deg?». Fugl og snill kan byttes ut med elevens navn, et dyr eller noe annet, for eksempel sterke ulv eller kloke katt. Stå i ring. Velg en som skal stå i midten og lukke øynene eller ha bind for dem. Elevene går rundt i ringen, sier verset i kor og leker at de er fugler («flyr» med armene). Stans når verset er slutt. Fuglen skal så gjette hvem som står rett bak, uten å se. Variasjon: Den som står bak lager en lyd. La «fuglen» få tre forsøk før dere skifter hvem som er fugl. Gjett hvem Heng et laken, et teppe eller et flippover-ark i en døråpning slik at det dekker elevenes høyde. Lag små hull i barnas øyehøyde. Del elevene i grupper på tre-fire. Gruppene skal stå bak lakenet etter tur. Hver elev på gruppa skal kikke gjennom hullene. De som står foran skal gjette hvem som kikker. Når noen gjetter riktig, klapper elevene som står bak. Hvis de gjetter feil, skal de være stille. Når alle som står bak lakenet har tittet gjennom hullet, er det neste gruppes tur til å stå der. Fortsett til alle har fått kikke gjennom hullene. God, gammel årgang Tradisjonelle sangleker som Bro, bro, brille og Ta den ring og la den vandre passer også til temaet.

La gjerne elevene formulere flere spørsmål til sidene. Skriv ned forslag, og hjelp elevene med å velge noe dere kan gå videre med å finne ut sammen. HER ER JEG!

Lƫ JƼ;Ƹ=ƯH EƷ( =

Introduksjon til arbeidet Elevene skal reflektere over og snakke om grunnleggende behov, og om hva som er viktig for dem og andre barn for å ha det bra. 8

Ord og begreper Ord knyttet til ulike behov, familie og familierelasjoner som næring, omsorg, trygghet, kjærlighet, fritid, interesse, foreldre, søsken, besteforeldre, søskenbarn, fetter, kusine, slekt og slektning kan være nyttige i arbeidet med disse sidene.

Introduksjonsaktiviteter En innledning kan være å spørre elevene om hva de har spist og drukket i dag, og om hvorfor det er viktig å spise og drikke hver dag. Spør også om hva de har fått hjelp til denne dagen, og eventuelt hvem som har hjulpet dem. Selv om vi kommer mer inn på betydningen av vennskap og familie senere i boka, kan det være naturlig å ta opp familietilknytning og behov for omsorg fra voksne. 8

SAMFUNNSFAG 1+2 FRA CAPPELEN DAMM

Her kan det også være naturlig å samtale om at familier er forskjellige, og å arbeide med begreper knyttet til familierelasjoner, om det ikke er gjort tidligere. 101223 GRMAT Samfunnsfag 1-2 200101.indb 8

Arbeid med sidene 8, 9 og 10 Hva og hvorfor Elevene skal tenke over hva de mener Bom trenger for å ha det bra. Hva bør han ha i kofferten sin? Hva trenger alle barn for å leve og utvikle seg? Oppgaven gir mulighet til å reflektere over barns behov og rettigheter, og hva som er viktig for oss. Det kan åpne for ulike tanker, meninger og

SAMFUNNSFAG 1+2 FRA CAPPELEN DAMM

erfaringer hos elevene som de kan dele og begrunne i samtale. De skal også gjøre en prioritering og velge ting de mener er «mest viktig».

07/07/2020 09:23

Vennskap, familie og barns rettigheter er temaer som elevene vil møte igjen og arbeide med på ulike måter i mange av kapitlene i boka. Oppgaven på side 8 gir dessuten finmotorisk trening med å klippe og lime. Samtalespørsmål • Hva må alle ha for å leve? Hvorfor? • Kan barn leve og utvikle seg uten hjelp fra voksne? • Må vi ha alt vi ønsker oss, for å ha det bra? • Hvorfor trenger vi familie og venner?

Klipp og lim eller tegn strek. Velg noe Bom trenger.

Tegn eller skriv. Trenger Bom noe mer?

Snu arket!

Snakk om hva alle barn – og Bom – trenger for å ha det bra. Tegningene er forklart med ord og kan leses på baksiden. Elevene kan tegne/skrive ﬂere ting de synes Bom trenger i kofferten, f.eks. en familie eller en venn.

KAPITTEL 1 HER ER JEG!

Se på tegningene og la elevene si hva de ser. Les gjerne ordene på baksiden sammen.

Differensiering Oppgavene på side 8–10 gir valgfrihet med hensyn til om elevene skal klippe og lime eller trekke strek.

Skriv Oppfordre elever som det passer for, å skrive ordene som tilhører de ulike bildene, ved siden av dem.

Snakk om hva elevene synes er viktigst for å ha det bra, og hvorfor de mener det.

Å klippe nøyaktig etter en stiplet linje kan være vanskelig, men gir god finmotorisk trening.

Alle skal velge fire ting de skal klippe ut og lime inn i lokket i kofferten i boka. Alternativt kan de trekke en strek fra bildene og til kofferten.

Tingene de skal klippe ut, er skrevet med ord på baksiden, for elever som kan lese. Ordene kan også leses i fellesskap.

Det er sånn at … Sett elevene i par. Annenhver gang skal de forklare et av bildekortene til den andre, som samtidig skal forsøke å gjette hva det er førstemann forklarer.

101223 GRMAT Samfunnsfag 1-2 200101.indb 9

Hvordan

I det store rommet i kofferten skal elevene tegne eller skrive flere ting de mener er viktige for å leve et bra liv. Elevenes egen fantasi og mening bestemmer, derfor er det ingen «riktige» svar på hva Bom kan trenge. Familie og venner kan nevnes som tips.

07/07/2020 09:23

Forslag til etterarbeid Din og min La elevene sammenlikne sin koffert med en læringsvenn. Hva var likt, og hva var forskjellig?

Begrepskort Forstørr og kopier opp side 9, og klipp ut de ulike begrepskortene. Samle elevene dine i en ring og lek Kims lek, spill memory (da trenger du minst to sett) eller mim de ulike begrepene.

HER ER JEG!

Introduksjon til arbeidet LK20 sier at «identiteten og sjølvbiletet, meiningane og haldningane til elevane blir til i samspel med andre». Førsteklassingene har som regel høy motivasjon for læring og stor tillit til egne evner. Skolens oppgave er å holde denne motivasjonen og tilliten i live. Alle har et psykologisk behov for å bli anerkjent, oppleve mestring og å finne bekreftelse i seg selv og fra andre på at de får til nye ting og oppgaver. Dette blir en del av elevenes selvoppfatning. Den kjente læringspsykologen Albert Bandura bruker begrepet mestringstro om å ha tiltro til egen evne til å lykkes i møte med utfordringer og motgang. I elevrollen er dette viktig for motivasjon og utvikling.

et trygt hjem

lek og fritid

skole mat og drikke

slott

bille

Relasjoner og hva andre mener og sier om oss, er viktig i utvikling av identitet, selvtillit og sunn selvfølelse. Her får elevene mulighet til å sette ord på positive egenskaper ved seg selv. Selvfølelse har imidlertid også en dypere betydning som handler om å oppleve egenverdi uansett egenskaper og hva en får til.

monster tivoli

Her ka n du lese ordene!

Introduksjonsaktiviteter Sang Du har noe ingen andre har finnes for eksempel på YouTube. Lytt til sangen og les sangteksten sammen.

SAMFUNNSFAG 1+2 FRA CAPPELEN DAMM

Arbeid med side 11 om grunner til at vi kanskje ikke liker oss selv så godt av og til. 101223 GRMAT Samfunnsfag 1-2 200101.indb 10

Hva og hvorfor Bom forteller hva han liker ved seg selv, som inspirasjon og motivasjon for elevene til å tenke over hva de liker ved seg selv, og sette ord på det muntlig og/eller skriftlig. Bare punkt 2 nevner utseende (hårfarge). Ytre fysiske kjennetegn sier lite om hvem vi er som mennesker. Å markere identitet med klær, hårfrisyre og liknende blir mer aktuelt senere, selv om noen kan være opptatt av dette allerede nå. Boms kommentar kan være utgangspunkt for å snakke om hvorfor det er bra å like seg selv som den en er, og

Samtalespørsmål • Kan navnet ditt si noe om hvem du er? • Hvorfor er det bra å tørre å si ifra? • Hvordan er en snill person? • Hvorfor tror du Bom liker seg selv? • Hvorfor er det bra å like seg selv?

Hvordan Les og snakk om hvert punkt sammen. Spør eventuelt om noen av elevene liker det samme ved seg selv. Tenk over Spør elevene: Hva liker du ved deg selv? Elevene kan «skrivetenke» først.

SAMFUNNSFAG 1+2 FRA CAPPELEN DAMM

De som kan skrive selv kan lage en liste. De som ikke kan eller vil skrive, kan bruke «hemmelig skrift» der de skriver tanker med egne hemmelige tegn. De som ønsker det, kan få fortelle hva de liker ved seg selv etterpå.

07/07/2020 09:23

Forslag til etterarbeid Tverrfaglig arbeid og dybdelæring Å forstå og bruke ord og begreper er en viktig del av dybdelæringen, og noe det må arbeides med i alle fag. Aktivitetene under kan være utgangspunkt for refleksjon, samtale og være med på å utvikle begrepsforståelsen hos elevene.

For eksempel kan de som mener det er sant, reise seg opp eller holde opp en tommel. De som mener det er usant, sitter eller vender tommelen ned.

Les sammen.

Jeg l iker meg selv, jeg!

Honningkrukka 1. Bruk en gjennomsiktig boks, et stort glass eller en krukke – eller tegn en krukke på tavla eller på et stort ark.

Ti ting jeg liker ved meg selv

at jeg har en myk kropp

at jeg lurer på så mye

at jeg er litt rar

at jeg tør å si ifra

at jeg er snill

at jeg er litt lat

På slutten av dagen eller uka kan lappene leses opp. Spør gjerne om den som har skrevet ordet eller setningen, har lyst til å fortelle mer om hvorfor de valgte å skrive akkurat dette.

at jeg er i boka di

2. La elevene skrive «glad-meldinger» som de putter i krukka.

Tenk over.

Lag gjerne små lapper med delvis ferdige setninger som elevene kan fylle ut:

Hva liker du ved deg selv?

Les lista sammen for å «bli kjent» med Bom. Elevene kan identiﬁsere seg med noe, undre seg og bli motivert til å tenke over hva de liker ved seg selv. La alle fortelle en ting de tenkte på, ev. skrive en liste først. Oppgaven peker mot neste kapittel: «Følelser». © Cappelen Damm. All kopiering forbudt.

Å «begripe» ting med flere sanser kan gi dypere forståelse av begrepene, øke ordforrådet og gi muntlig øvelse i å fortelle om ting og opplevelser. 101223 GRMAT Samfunnsfag 1-2 200101.indb 11

om for de andre som skal lytte og gjette seg fram til hva det er.

07/07/2020 09:23

Arbeidsark til kapittel 1

Meg som voksen Tegn eller skriv

D e t te jo

me d

3. Du som lærer velger en ting fra skrinet. Lag en historie om tingen, eller formuler faktasetninger om hva tingen er, og hva den kan brukes til. La elevene ta stilling til om det du forteller, er sant eller usant.

Samfunnsfag 1+2

2. La elevene ta med en ting hjemmefra som de vil fortelle om, og som er viktig for dem, eller som har en historie. Det kan være en leke, en bok, et spill, et par sko som er for små, eller noe helt annet som de ønsker å fortelle om og legge i «skrinet». Velg ut eller trekk elever som får fortelle om sin ting – og seg selv – etter tur.

Jeg er glad for at jeg er meg, fordi … Jeg er glad for at noen … Jeg ble glad da … Jeg vil gjerne glede … og si at … Jeg gleder meg til … Jeg er glad for at jeg er ... Jeg er glad for at jeg fikk … Jeg er glad for at jeg skal ... Jeg er glad i meg selv, fordi ... Jeg er glad i … fordi …

Skrinet med det rare i 1. Fyll en kasse eller et skrin med ting i ulike former, størrelser og farger, tynne, myke, harde, ru, ruglete, glatte, runde, firkantede, trekantede og så videre. Det kan være bøker, leker, steiner, skjell, pinner, fjær, stoffbiter i ulike farger, former og teksturer, klesplagg, bruksgjenstander eller redskaper. Elevene skal etter tur trekke eller velge en «hemmelig» ting som de ikke skal vise fram, men først beskrive og fortelle

KAPITTEL 1 HER ER JEG!

• • • • • • • • • •

Her er jeg!

jø

at jeg bor i en koffert

åg

La elevene skrive ord eller korte setninger på lapper, for eksempel post-it-lapper som enkelt kan limes opp. De skal fortelle om noe morsomt og fint de gjør, tenker på eller opplever i løpet av en dag eller en uke. Det kan også være noe fint som en annen gjør. Det er hva de gjør og opplever, ikke hvem, som er viktig.

r er

f a m ili e n m i n

l i ke r j e g

at jeg har rosa hår

t te

at jeg heter Bom

Arbeidsark i den digitale lærerressursen

SAMFUNNSFAG 1+2 FRA CAPPELEN DAMM

HER ER JEG!

ýBƯBƽ;Ƽ

Føleri og følera Kan det virkelig være meg som er trist og sur og lei? Kan jeg føle alt i kroppen? Helt fra tåa opp til toppen?

Mål w

snakke om hvordan vi kjenner følelser i kroppen forklare hvordan følelser kan hjelpe oss

Jeg er varm og kald og myk. Hallo? Forelska eller syk? Kan jeg løpe fra alt sammen? Kanskje gjemme meg i Drammen?

Hjelp! Jeg ha r følelser !

Eller vil jeg heller føle, le og danse, gråte, brøle? Føleri og følera. Tror du følelser er bra?

101223 GRMAT Samfunnsfag 1-2 200101.indb 12

Følelser side 12–25

Mål • snakke om hvordan vi kjenner følelser i kroppen • forklare hvordan følelser kan hjelpe oss

Læreplanverket LK20 Å kunne sette seg inn i hva andre tenker, føler og erfarer, er grunnlaget for empati og vennskap mellom elevene. Følelser er knyttet til læring – og omvendt. I overordnet del i LK20 står det at elevene skal få utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang. De skal bli møtt med tillit, respekt og krav og få utfordringer som fremmer danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeides. Intensjonen med kapittelet er nettopp å vekke engasjement, lyst og trang til å lære og utforske noe så 12

07/07/2020 09:24

101223 GRMAT Samfunnsfag 1-2 200101.indb 13

grunnleggende som menneskets hjerne og følelsesliv. I flere av oppgavene får elevene mulighet til å både skape noe selv og samhandle for å legge grunnlag for empati og vennskap. Dette kan bidra til å forebygge utenforskap og diskriminering. Når elevene forstår hvordan alle mennesker, på ulike måter, blir styrt og påvirket av følelser, vil det samtidig motarbeide diskriminering på et dypere, mer langsiktig plan. Kapittelet legger på den måten et grunnlag for – og peker mot – de andre temaene i boka. Følelser er ikke noe vi lærer om en gang for alle, men en realitet i alt som skjer mellom mennesker i et samfunn. Kjerneelementer Kapittelet konkretiserer mål innenfor kjerneelementet identitetsutvikling og fellesskap som sier at elevene skal «få innsikt i korleis menneske utviklar identitet og tilhøyrsle, og korleis dei samhandlar med andre». Å forstå hvilken rolle følelser har for personlig utvikling og fysisk og mental helse, er grunnleggende kunnskap. Læring,

SAMFUNNSFAG 1+2 FRA CAPPELEN DAMM

07/07/2020 09:24

fellesskap og samspill med andre involverer, og kan trigge og vekke, alle slags følelser. Å arbeide bevisst og konkret med dette vil hjelpe elevene til å oppnå både faglig og sosial kompetanse. Tverrfaglige temaer Det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring er sentralt i kapittelet, da det handler om å kunne forstå egne og andres følelser for å kunne håndtere medgang og motgang i ulike situasjoner og relasjoner i livet: Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte. Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner hører også hjemme under dette temaet.

Kompetansemål i samfunnsfag etter 2. trinn • samtale om kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og korleis eigne og andre sine grenser kan uttrykkjast og respekterast • reflektere over kvifor menneske har ulike meiningar og tek ulike val • samtale om vennskap og tilhøyrsle og kva som påverkar relasjonar Kompetansemål i andre fag KRLE • sette seg inn i og formidle egne og andres tanker, følelser og erfaringer Norsk • lytte, ta ordet etter tur og begrunne egne meninger i samtaler • beskrive og fortelle muntlig og skriftlig • uttrykke tekstopplevelser gjennom lek, sang, tegning, skriving og andre kreative aktiviteter • samtale om og beskrive hvordan ord vi bruker, kan påvirke andre Kunst og håndverk • utforske ulike visuelle uttrykk og bygge videre på andres ideer i eget skapende arbeid

Introduksjon til arbeidet med kapittelet Kapittelet skal gi hjelp med å utforske og forstå egne og andres følelser, få innsikt i uttrykksmåter og forstå hvordan følelser kan hjelpe oss med å ta valg, uttrykke behov og sette grenser. Arbeid med kapittelet kan bidra til at elevene bedre mestrer utfordringer i relasjoner og læringssituasjoner. Seksåringer kan ha sterke følelser som de trenger hjelp til å forstå og få kontroll på. Å begynne på skolen er en stor overgang, og noe som kan aktivere ulike følelser. Gjennom innhold og aktiviteter skal elevene få mulighet til å sette ord på dette, leve seg inn i og kjenne seg igjen i ulike situasjoner. Ord og begreper Å føle, fornøyd, skremt, fortvilet, irritert, engstelig, og «skrekk og gru». Ellers ord for ulike følelser.

Introduksjonsaktiviteter

Hva og hvorfor

• Spill musikk og la elevene fortelle om hva de føler når de hører forskjellige former for musikk. • To og to elever «speiler» hverandre annenhver gang ved å bruke kroppsspråk/mimikk som viser en følelse. Den andre hermer. Alternativt: Du viser, og elevene hermer. • Vis ulike kunstuttrykk om følelser. Kjente eksempler: Skulpturen Sinnataggen av Gustav Vigeland og maleriet Angst av Edvard Munch. • Syng sammen! Det vekker følelser og bidrar til glede, samhørighet og mestring. For eksempel: Er du veldig glad og vet det. • Les dikt, historier og barnelitteratur eller se filmer om følelser. Anna Fiske har skrevet en serie med bøker om følelser som er midt i blinken for aldersgruppen. Fortellingen om Det usynlige barnet av Tove Jansson og filmen Innsiden ut tar også opp temaet følelser på ulike måter. På nettsiden filmweb.no/ skolekino finner du tips til hvordan du kan arbeide med filmen på ulike klassetrinn.

Illustrasjonene og Boms vers aktiverer elevenes forkunnskaper, tanker og erfaringer om følelser – egne og andres – og er utgangspunkt for refleksjon og samtale om hvordan vi kan merke følelser i kroppen. Boms undrende spørsmål i teksten peker mot mål for kapittelet.

Arbeid med sidene 12 og 13 Mange barn i seksårsalderen kan oppleve følelser sånn som Bom uttrykker her: kaotiske og litt skremmende. Det kan være vanskelig å vite hva en føler, og å sette ord på det. Tradisjonelt har det ikke blitt snakket så mye om følelser, heller ikke i skolen. Elevene har ulik bakgrunn og forholder seg til følelser svært ulikt. Noen barn kan trenge mye hjelp til å håndtere følelsene sine. De som ikke har fått lov til å vise bestemte følelser og blir møtt med lite aksept for følelsesuttrykk, trenger å erfare og uttrykke alle slags følelser for å håndtere og leve med dem på en hensiktsmessig og nyttig måte, for å få et godt liv med seg selv og andre. Elevene skal få erfare og forstå at alle følelser er bra, fordi de er til for å hjelpe oss med å ha det bra.

Hvordan Se på illustrasjonene sammen. Les versene for elevene, eller sammen med dem. Samtalespørsmål • Hvordan viser Bom hva han føler, med kroppen og ansiktet? • Hva tror du han føler? • Hvorfor sier Bom: «Hjelp, jeg har følelser?» Hva mener han med at følelser sier ifra? • Hvordan har du kjent følelser i kroppen din i dag?

Forslag til etterarbeid Hvorfor har vi egentlig følelser, og hvordan kjenner vi dem igjen? Forsøk å sette i gang en klassesamtale. Bruk gjerne punktene under som utgangspunkt. • Vi viser følelser lenge før vi kan snakke og tenke. • Følelser gir beskjed om hva som er lurt å gjøre for å ta vare på seg selv, og hva som er smart eller dumt å gjøre. Uten redsel og frykt ville det bli farlig å leve. Uten nysgjerrighet kan vi ikke lære. Uten dårlig samvittighet kan vi oppføre oss slemt mot andre. Uten glede kan vi slutte å gjøre det som er bra for oss selv og andre. • Vi kan kjenne følelser i kroppen, som svetting, skjelving, tårer eller vondt i magen.

FØLELSER

Følelser og dybdelæring Følelser spiller stor rolle i læring og motivasjon, og er et premiss for dypere læring, utvikling og psykisk helse. Et trygt, positivt læringsmiljø uten uhensiktsmessig konkurranse, sammenlikning og frykt for å gjøre eller svare feil er forutsetninger for god, varig læring. Variasjon, humor samt fysiske og motoriske aktiviteter og samarbeid innenfor forutsigbare og tydelige rammer er av stor betydning for barns læring.

EƷ EƱ AƫAƯ<ƯIƾ;Ƹ Bom ser en kake. Den er ikke hans. Hva føler han?

«Vanskelige» følelser som frykt og sinne kan hemme læring, blant annet fordi arbeidsminnet blir opptatt med noe annet enn det som skal læres. Men også læring i seg selv kan vekke motstand og usikkerhet, og er ikke alltid lystbetont og morsomt for alle hele tiden. Dybdelæring krever repetisjon, øving, konsentrasjon og utholdenhet. Det kan gi følelser som frustrasjon, kjedsomhet og utålmodighet. I arbeidet med å lære å lære, som er en del av dybdelæringen, er følelsenes rolle noe elevene må gjøres bevisst på som en del av læringsarbeidet. Din oppgave som lærer er å hjelpe elevene til å aktivere og skape positive følelser og å støtte og gjøre dem bevisst på at følelser som oppleves negativt, også er del av det å lære noe som er nytt eller vanskelig.

Elevene snakker hva B Bom føler Alle kan El kk sammen i par eller ll grupper om h f l og gjør. j Felles: F ll All elevparene l k fortelle litt om hva de snakket om. Hensikten er reﬂeksjon om hvordan følelser kan styre valg og handlinger. Kunne Bom ha gjort noe annerledes?

SAMFUNNSFAG 1+2 FRA CAPPELEN DAMM

101223 GRMAT Samfunnsfag 1-2 200101.indb 14

Arbeid med side 14

Hvordan

Hva og hvorfor

La elevene snakke sammen to og to, om hva de ser og tenker om det som skjer på tegningene. Elevenes tolkning og tanker er viktig her, men samtalen kan styres av deg som lærer:

Siden er ment som en humoristisk, men tankevekkende inngang til hvordan følelser styrer valg og handlinger. Det er følelsene, ikke den konkrete situasjonen, elevene kan kjenne seg igjen i. Bom viser at følelser noen ganger kan få oss til å gjøre ting og velge løsninger som ikke nødvendigvis er de beste verken for oss selv eller andre. Derfor er det viktig å lære om følelser, få hjelp til å forstå hva vi føler, og hva følelsene forteller oss. Hovedhensikten med oppslaget er å undre seg over og samtale om at følelser kan styre valg. 14

• • • •

Hva skjer på det første bildet? Hvordan kan vi se hva Bom føler? Hva ønsker Bom, tror du? Hva tenker og vil Bom her? (Han får en idé til hva han kan gjøre for å få det han ønsker seg). • Hvordan kan vi se hva Bom føler? • Hva gjør Bom nå? (Glede, spenning og nysgjerrighet gir mot til å handle.) • Hva tror du Bom føler mens han prøver å fiske opp kaken?

SAMFUNNSFAG 1+2 FRA CAPPELEN DAMM

• Hva skjer, og hvilken følelse tror du Bom får her? (Bom faller før han får fisket til seg kaken, blir redd.) • Hvordan viser Bom hva han føler nå? (Sint og forvirret.) • Kan han føle noe vi ikke kan se? (Sinne kan dekke over skuffelse, skam og flauhet.) • Hva tenker og føler de andre barna? (De er overrasket eller forundret.) • Hva tror du skjer videre?

07/07/2020 09:24

Forslag til etterarbeid Rollespill Del elevene i grupper på tre som får rollene som Bom og de to barna. La elevene spille hele situasjonen eller det som skjer på det siste bildet, og det som kan skje videre.

Illustrasjonen viser hvordan tristhet kan kjennes og uttrykkes, med tekst som uttrykker et behov. Spørsmålene om å være sint og om å kjenne redsel i kroppen kan gi ulike svar fra elevene, som igjen kan være utgangspunkt for å snakke om at vi kan ha forskjellige reaksjoner og ta ulike valg, selv om vi har samme følelse.

ýBƯBƽ;Ƽ >ƴ;ƶFƯH ƹIƽ Les sammen. Du kjenner følelser i kroppen. Følelser forteller hva du trenger. Følelser hjelper deg med å ta valg.

Jeg trenger trøst.

Bytt bok-oppgaven er en sosial aktivitet som kan bidra til empati, hyggelige følelser og samtaler.

Snakk sammen. Hva kan du gjøre når du blir sint? Hvordan kan du kjenne i kroppen at du er redd?

Samtalespørsmål • Hvorfor tror du gutten på bildet trenger trøst? • Hvorfor kan det være bra å gråte hvis du er trist? • Hvordan liker du at noen trøster deg? • Hva kan du gjøre for å få det bedre når du er lei deg?

Bytt bok. Tegn eller lim inn noe som gjør den andre glad.

Hvordan Les teksten sammen. Du kan lese spørsmålene, eller elevene kan lese, to og to, før de samtaler om svarene. Bytt bok: Elevene kan tegne selv eller klippe ut bilder fra blader og magasiner av noe som de tror kan glede den de har byttet bok med. De kan også skrive ord. Aktiviteten kan gjøres som en «hemmelighet», sånn at den andre ikke får se før de er ferdige. Les sammen med elevene. La elevene tenke over hva de ønsker når de er triste. La dem snakke sammen to og to, ev. i plenum. To og to bytter bok, tegner eller limer inn noe de tror kan glede den andre.

101223 GRMAT Samfunnsfag 1-2 200101.indb 15

Introduksjon til arbeidet Alle blir født med evnen til å føle de samme følelsene. Det er ulike meninger om hva som er grunnfølelser, og hva som er variasjoner eller blanding av følelser. Ansiktsuttrykk, skapt av følelser, er stort sett likt hos alle, men hva som framkaller en følelse, henger sammen med personlighet, oppvekst og erfaringer, kultur og verdier. Følelser og digital dømmekraft Å kunne forholde seg til og skille mellom følelser, fornuft, fiksjon og fakta er en forutsetning for digital dømmekraft og kritisk tenking. Elever må lære å forstå hvordan de blir påvirket følelsesmessig når noen bevisst aktiverer følelsene våre for

KAPITTEL 2 FØLELSER

å oppnå noe – som i reklame. Vis elevene ulike reklameoppslag, og diskuter hvilke følelser reklamen forsøker å «spille på».

07/07/2020 09:24

Arbeid med side 15 Gjensidighetsregelen, den gylne regel, kan brukes som motivasjon her: Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.

Hva og hvorfor Hovedhensikt med siden er å bevisstgjøre elevene på hvordan vi kan kjenne følelser i kroppen, forstå og uttrykke behov og å ta valg på grunnlag av dette.

Arbeidsark i den digitale lærerressursen

Som motivasjon: Nevn eksempler på noe hyggelig og fint elevene gjør mot/ for hverandre, og la elevene komme med forslag på hva som kan glede en annen.

Samfunnsfag 1+2

Navn

Arbeidsark til kapittel 2

Den gylne regel: gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg Skriv den gylne regel så pent du kan inne i rammen. Pynt hvis du vil.

SAMFUNNSFAG 1+2 FRA CAPPELEN DAMM

FØLELSER

Introduksjon til arbeidet Kroppen forteller ofte om følelser, for eksempel ved at hjertet dunker, stemmen skjelver, hendene er kalde eller svette, huden er rød og kroppen er urolig.

LƹHƮ7Ƹ >ƫH EƷ :ƯJ Ƴ AƼEƺFƯD(

redd

Tegn, skriv eller fargelegg.

Når vi kjenner igjen en følelse i kroppen, kan det hjelpe oss å forstå hva vi føler, og det blir lettere å fortelle hvordan vi har det, hvis vi trenger hjelp eller trøst.

Eksempel

vo n d t glad

Følelser kan påvirke kroppen så mye at vi kan føle oss syke. For eksempel kan noen få vondt i magen og hodet hvis de gruer seg eller er redde.

Introduksjonsaktiviteter Visste du at ... • å være glad, redd, trist og sint er de vanligste følelsene vi har? • noen ganger kan vi tro at vi føler noe annet enn vi egentlig gjør? Vi kan være triste når vi egentlig er sinte, eller sinte når vi er redde. • sinne kan hjelpe oss til å si ifra om noe vi ikke liker? • tristhet kan fortelle at vi trenger trøst? • følelser kan hjelpe oss å forandre noe som ikke er bra? Hvordan kan det skje? • følelser kan noen ganger få oss til å gjøre noe som ikke er så bra? Har du opplevd det?

trist

sint

Elevene bruker erfaringer og fantasi for å uttrykke hvordan følelser kan merkes i kroppen. De bruker farger, ord og tegning. Felles idémyldring først. Se på eksempelet i boka eller tegn et eksempel på tavla.

SAMFUNNSFAG 1+2 FRA CAPPELEN DAMM

Arbeid med side 16

Elevene kan også fortelle om situasjoner der de husker de kjente følelser i kroppen, om de forsto hvilken følelse de hadde, og hva de gjorde med den. Vær forberedt på at det kan være elever som kan fortelle mer enn de «bør» i denne konteksten, og at det kan være vanskelig av ulike grunner å snakke om dette for noen. Dette er viktig å ta hensyn til og tilpasse samtalen til elevene og elevgruppa. Du må være oppmerksom på at elever kan ha opplevelser og erfaringer som de kan ha behov for å snakke med en voksenperson om i en mer fortrolig situasjon enn i en åpen klassesamtale. 16

101223 GRMAT Samfunnsfag 1-2 200101.indb 16

Hva og hvorfor Tegneaktiviteten kan aktivere tanker og erfaringer om hvordan vi kan kjenne igjen og merke følelser i kroppen.

Elevene tegner, fargelegger eller skriver noe som uttrykker følelsen Bom har, og hva som skjer i kroppen hans.

07/07/2020 09:24

Hvordan Før de begynner, lar du elevene komme med eksempler og ideer om hvordan de kan løse oppgaven, eller du kan stille åpne spørsmål: • Hvilken farge synes du at tristhet kan ha? • Hva kan en tåre eller et hjerte bety? • Hva tror du Bom har opplevd som gir ham disse følelsene? • Hvordan merker du det i kroppen din når du har disse følelsene?

SAMFUNNSFAG 1+2 FRA CAPPELEN DAMM

Arbeidsark i den digitale lærerressursen

Spør elevene om de har kjent en følelse i kroppen i dag, og hvordan de merket det? La dem snakke sammen to og to.

Samfunnsfag 1+2

Navn

Arbeidsark til kapittel 2

Hvem kan være hva? Trekk strek fra ord til bilde.

redd

ensom

trist sint

glad

SAMFUNNSFAG 1+2 FRA CAPPELEN DAMM

KƼ ;ƶBƯH ƽýJ( Tegn strek.

Epleansiktene innbyr til undring og samtale om: • at øyne og munn ofte viser følelser tydeligst • at vi noen ganger kan misforstå hva andre føler, og at vi ikke alltid kan se det • at vi kan oppleve og uttrykke følelser forskjellig fordi vi er ulike • at vi kan ha flere følelser samtidig, som for eksempel å gruglede seg

Epler ka n være sure og søte. Så nn er jeg også. Er jeg et eple?

Finn like epler.

Samtalespørsmål • Hva føler disse eplene? • Viser noen av eplene flere følelser samtidig? • Hvorfor kan vi vise en annen følelse enn vi egentlig føler?

Hvordan Be elevene prøve å finne like epler som en individuell oppgave. Etterpå kan de kan sammenlikne med en læringsvenn.

Forslag til etterarbeid Følelser på ﬂere språk Elevene sier ord på følelser de mener eplene uttrykker. Spør elever som har et annet morsmål enn norsk, om de kan ord for følelsene. Gjenta ordene høyt og skriv ned ordene både på engelsk, norsk og eventuelt andre språk på tavla. Elevene kan skrive av ordene ved siden av eplene.

Elevene skal ﬁnne følelsesuttrykk som er like, og tegne strek. To og to kan sammenlikne. Til reﬂeksjon: La elevene samtale om f.eks.: Hvordan føler du deg når du er sur? Hva er forskjellen på å være søt og at noe smaker søtt?

101223 GRMAT Samfunnsfag 1-2 200101.indb 17

Introduksjon til arbeidet Å være sur – sur smak – sur lukt Å være søt – søt smak – søt lukt Ord som sur og søt kan ha flere betydninger. Det er en form for språklige metaforer vi ofte møter. Å være søt eller sur kan for eksempel brukes om en følelse, eller handling: «Jeg er sur og sint» eller «Vil du være søt å hjelpe meg?», så vel som å beskrive lukt og smak: «Det lukter surt» eller «Det smaker søtt».

Introduksjonsaktiviteter Speil Sett to og to elever sammen med ansiktene mot hverandre. Den ene skal være speil.

KAPITTEL 2 FØLELSER

Den andre eleven skal lage ulike grimaser og ansiktsuttrykk som speilet skal speile. Hvilken følelse kan uttrykkene vise? Bytt roller. 07/07/2020 09:24

Uteskole La elevene samle ting i naturen som kan kategoriseres i ulike grupper og sammenliknes. For eksempel steiner, blader, skjell og kongler. Lag kategorier som sier noe om farge, størrelse eller overflate: gule, brune, hvite, glatte, ru, runde og så videre.

Arbeid med side 17 Bom undrer seg over at eplene kan være både sure og søte, akkurat som han også kan være. Spørsmålet kan åpne for filosofisk undring og viser at følelser er noe ingen kan lære og vite alt om med én gang.

Hva og hvorfor Dette er en sammenlikningsoppgave der elevene skal studere ansiktene på eplene og trekke strek.

Arbeidsark i den digitale lærerressursen

Samfunnsfag 1+2

Navn

Arbeidsark til kapittel 2

Hvor mange epler til sammen? Tegn epler eller skriv tellestreker eller tall, slik at regnestykkene stemmer.

Til læreren: Her er det uendelig med svar som kan være «riktige». I den øverste raden kan man for eksempel legge til to epler i den første ruten og to i den tredje. Da blir regnestykket i praksis 4+5, som er 9. Utfordre elevene dine til ikke nødvendigvis å velge enkleste utvei. arbeidsark © Cappelen Damm AS

SAMFUNNSFAG 1+2 FRA CAPPELEN DAMM

FØLELSER