For at regning på tom tallinje ikke skal bli enda en metode for elevene, bør læreren iblant utfordre elevene til å prøve på å løse oppgavene som hoderegning. Læreren bør også bruke tid på å øve på tallfakta slik at elevene får automatisert flere og flere kombinasjoner. Dette trenger ikke å gjøres bare med drill og pugg, men ved bruk av for eksempel doblinger, som er kjent for de fleste av elevene. Via kjente doblinger kan nær dobling utledes, for eksempel: 15 + 15, 15 + 16 og 15 + 14. Tierne er viktige knagger som det er lett å utlede et svar fra, for eksempel: Hvis du vet hvor mye 64 + 10 er, kan du enkelt finne ut hvor mye 64 + 9 eller 64 + 11 er. På denne måten lager elevene seg et slags nettverk av forskjellige oppgaver, nye tallfakta læres og nettverket utvides dermed mer og mer. Elevene bør også diskutere de forskjellige strategiene og hvilke som er mest effektive på ulike regnestykker. Elevene kan selv presentere oppgaver og finne minst tre ulike løsninger på et problem, og så diskutere hvilken løsning som er best eller mest effektiv.
For elever som strever i regning, bør man, akkurat som når man innfører tallene opp til 20, jobbe med å utvikle elevenes tallforståelse i tallområdet til 100. Elevene kan øve på å telle høyt forover eller bakover, først med 1 av gangen, men etter hvert kan de øve på å telle med 10 av gangen. Disse øvelsene kan så knyttes til løse regnestykker med «hopp» forover og bakover på tallinja. •• Læreren kan for eksempel vise et bestemt antall perler på en 100-perlesnor. Elevene skriver ned det antall perler de tror læreren viser, så raskt som mulig ved hjelp av tierstrukturen. •• Læreren eller en elev tenker på et tall, og elevene skal gjette seg fram til hvilket tall det er ved å stille spørsmål: «Er tallet mer enn …?» «Er tallet mindre enn …?» Elevene kan bruke en talllinje for å krysse ut det området på tallinja der de har funnet at tallet ikke er. Målet er at elevene prøver å gjette tallet med så få spørsmål som mulig. •• Elevene kan øve på å tegne «hopp» på en tom tallinje, ved å «hoppe» fra ett tall til et annet. Elevene trenger ikke å regne ut nøyaktig
Forklaring Termos 66 kr Drikkeflaske 36 kr Matboks
55 kr
1.21 Elevene skal se sammenhengen mellom teksten, antall kroner og blokkene. Målet er at de klarer å tegne blokker til andre tekstoppgaver når de har behov for det. Det beste er at du guider elevene gjennom tekstoppgaven, setning for setning. Lengden på blokkene har betydning. 66 kr er mer enn 55 kr. Derfor må blokken som representerer 66 kr, være lengre enn blokken som representerer 55 kr. I subtraksjon tegnes blokkene under hverandre, for å visualisere differansen.
Sitteunderlag 28 kr
1.21
Hva er prisforskjellen mellom termosen og matboksen?
_____ 66 kroner _____ 55 kroner ? kroner
66 - _____ 55 = _____ 11 _____ Svar:
11 kroner _____
Hva er prisforskjellen mellom drikkeflasken og sitteunderlaget?
_____ 36 kroner _____ 28 kroner
? kroner
36 - _____ 28 = _____ 8 _____ Svar:
Blokkene gir elevene et visuelt bilde av teksten og hjelper dem til å velge regneart. Selve utregningen kan elevene gjøre i kladdeboka eller direkte på siden i Grunnboka.
8 kroner _____
Hva er prisforskjellen mellom termosen og sitteunderlaget?
66 kroner _____ 28 kroner _____ ? kroner
Oppsummer gjerne oppgaven, og la elevene fortelle hvordan de løste regnestykkene.
66 - _____ 28 = _____ 38 _____ Svar:
38 kroner _____
Lineær modell i subtraksjon
17
Lineær modell i subtraksjon 17