Fortelling
Svart som natten, hvit som dagen Torill Eide
E
n gang for lenge siden, like før menneskenes tid, var slettene og skogene fulle av dyr av alle slag. Det var bjørn og ulv, tigre, løver, elefanter og mus, i luften fløy fargerike fugler og i havene svømte fisk og enorme blå hvaler. Det fantes også hester, små sterke hester med flagrende man og dundrende hover som ingen ennå hadde temmet. De to største flokkene levde på hver sin side av den brede elva. Elva delte landskapet i to, på den ene siden var det tett skog, på den andre vide sletter. I skogene levde de hvite hestene. På slettelandet streifet svarte hester omkring. Høyt på himmelen hang sola, dag etter dag brant den fra skyfri himmel og gjorde vinden på slettene het og gresset gult, til alt var brunsvidd og jorda revnet i tørre sprekker. Men i de dype skogene filtret trekronene seg i hverandre og stengte sola ute. Der var det skyggefullt og svalt og nok av vann å drikke i pytter og bekker. En gang om året veltet blåsvarte skyer innover fjellene langt borte og sola forsvant. Da trakk alle som levde på slettelandet pusten og ventet. Endelig! Og det regnet i dager og netter. Etterpå ble verden som ny. Enda en gang vokste gresset saftig og grønt, gresshoppene sang, sommerfuglene flagret og dyrene kunne beite seg mette. Men i skogene ble livet vanskelig, luften var full av damp og fuktighet, det rant langs stammene og dyretråkkene ble forvandlet til surklende sumper hvor fluer og mygg summet og surret.
70
OrdForAlt6-tekstbokKap2.indd 70
30.04.2008 09:18:02