Kunnskap fra naturen

Hva har samenes bruk av planter som medisin, vikingenes båter og plakatene med gamle værtegn til felles?

Medisin fra naturen

Menneskene har alltid sanket fra naturen. Kunnskap om bruk av planter som mat og medisin har blitt overført fra generasjon til generasjon.

Medisinmenn visste mye om planter og var kjent for å kunne helbrede syke mennesker. Særlig urfolk var kjent for å ha medisinmenn. Samer er et urfolk, og deres tidlige kunnskap om planter som medisin og mat er det viktig å ta vare på.

ORD Å SNAKKE OM

kunnskap, medisin, sanke, generasjon, helbrede, egenskap, blærekatarr

Noen flere medisinplanter

• lysegrønne skudd ytterst på grankvistene: inneholder vitamin C, og te laget av disse skal virke som hostesaft • engsyre: inneholder vitamin C, har vært brukt som grønnsak • marikåpe og groblad: skal få sår til å gro • løvetann og gullris: kan virke mot blærekatarr • lavendel: drikker du te av denne, skal den virke mot hodepine og dårlig ånde

ORD Å FORSTÅ

urfolk – folkegruppe som stammer fra de første menneskene i et område

mjød – en alkoholholdig drikk vitamin C – et vitamin som er viktig for kroppen vår

Mjødurt er en plante som er kjent for sine medisinske egenskaper. Den vokser vilt i hele landet. Vi vet at den ble brukt av vikingene. De brukte den for å få god smak på mjøden de brygget. Samene, som reiste rundt med reinflokkene sine, var ikke lenge nok på ett sted til at de kunne dyrke frukt og grønnsaker. Frukt og grønnsaker er en viktig kilde til vitaminer. Men samene fikk i seg vitaminer likevel. De høstet fra naturen, og brukte mjødurt som kilde til vitamin C. Samene brukte også mjødurt i medisin, og visste at mjødurt kunne virke mot feber, betennelse og smerter.

Forskere fant ut at mjødurt og andre planter med samme egenskaper inneholdt et stoff de kalte salisylsyre. I dag brukes dette stoffet i flere medisiner. De plukker ikke lenger planter for å få tak i stoffet, men lager det i laboratorier.

Legevitenskapen hadde kanskje ikke oppdaget salisylsyre og mange andre stoffer hvis ikke urfolk hadde visst om plantenes medisinske virkninger. OPPGAVE

kvann er en plante som trives flere steder i Norge. Den har fra gammel tid vært brukt både som mat- og medisinplante. Finn ut hvilke deler av planten som ble spist, og hvorfor kvann kan kalles en medisinplante.

Vikingenes båter

For mer enn tusen år siden reiste vikingene rundt for å skaffe seg varer vi ikke hadde i Norge på den tiden. For å komme seg til andre land var de helt avhengige av å ha gode båter. Vikingene bygde båter de kunne ro og seile, som tålte hardt vær på havet, men som også kunne trekkes opp på en strand.

Du tenker sikkert at dagens båter er helt annerledes enn vikingenes båter. Du har ganske rett i det, men teknologien som brukes i dagens båter, bygger på den kunnskapen vikingene hadde. Kunnskapen om båtbygging har altså utviklet seg over tid.

VISSTE DU AT

isfuglen er en fugl som kan stupe ned i vannet uten at det blir mye plask og lyd. En japansk forsker fant ut at det er nebbets form som gjør dette. Han fikk laget et tog som etterlikner isfuglens nebb foran. Dette gjør at toget går raskere og bråker mindre.

Værtegn

Det er mange som har plakater om gamle værtegn hengende på hytteveggen. Et eksempel er «Aften rød gir morgen blød». Det er lett å tenke at det bare er tøys at fargen på kveldshimmelen har noe å si for været dagen etter, men det er ikke sikkert det er så dumt. La oss se på det på en naturvitenskapelig måte.

Lyset fra sola ser hvitt ut, men det består av mange farger. Hvis du har sett en regnbue, så har du sett disse fargene. Lyset sprer seg når det treffer vanndråper, sot og støv i lufta. Det er lyset med den røde fargen som går lengst. Det betyr at når sola går ned og de siste solstrålene treffer vanndråper og annet i lufta, blir det rødt lys vi ser mest av. Jo flere vanndråper det er i lufta, jo rødere blir himmelen. Mange vanndråper betyr at det er mye vann i lufta, og derfor større sannsynlighet for at det begynner å regne. Så når «aftenen er rød», er sjansen stor for at morgenen blir «blød».

I dag er det meteorologene som «spår» hvordan været blir. De bruker noe av den tradisjonelle kunnskapen. Men i stedet for å se på fargen på himmelen om kvelden for å si noe om været har de måleredskaper som kan måle hvor mye vann det er i lufta, vindretning, temperatur og mye annet. Når de bruker disse målingene og tolker dem med avansert datateknologi, kan de beregne været mye mer nøyaktig.

Bygging av båter i vikingtiden, bruk av mjødurt som medisin og gamle værtegn er gammel kunnskap som vi i dag bygger videre på i naturfaglige fagfelt som fysikk, medisin og meteorologi. Tradisjonell kunnskap har altså blitt en del av naturvitenskapen.

ORD Å FORSTÅ

meteorolog – person som har utdanning i vær og klima

ORD Å SNAKKE OM

viking, teknologi, regnbue, temperatur

Vikingskip i solnedgang. Hvordan tror du været blir for vikingene dagen etter? OPPGAVE

Skriv en historie om en klassetur der dere ble overrasket av endret vær. Bruk ordene værtegn og yr.no i historien.