Feilkilder

Du har lest at det er viktig å gjøre eksperimenter helt likt hver gang. Men det er ikke alltid så lett. Når det er noe som gjøres feil eller unøyaktig i et eksperiment, sier vi at det er en feilkilde. En feilkilde kan være en unøyaktig måling, et apparat som ikke virker som det skal, feil blanding av stoffer og væsker, utstyr som er galt satt sammen, feil i bøker og mye annet.

Hvis du for eksempel bytter ball midt i ballspretteksperimentet, er det en feilkilde. Da kan du plutselig få andre målinger i eksperimentet. Dette gjør at de samlede resultatene blir helt feil. Det samme skjer hvis du kastet den ene ballen hardt i gulvet den ene gangen, mens du neste gang slipper den fra 1 meter over gulvet. Da vil du få helt forskjellige sprett på den samme ballen, og det blir vanskelig å bruke resultatene fordi eksperimentet er gjort på så forskjellige måter.

ORD Å FORSTÅ

feilkilde – noe som gjør at du får feil svar i et eksperiment

Det viktigste er å være klar over hva som kan være feilen. Da kan du tenke på om den er viktig eller ikke for resultatet. Hvis feilen har stor betydning, bør du samle inn data på nytt.

Du kan også være en feilkilde selv! Når det er noe du lurer på og vil teste ut, har du ofte et ønske om hva svaret skal være. Eller så forventer du hva svaret skal være, ut fra det du har lest eller hørt på forhånd. Det at du føler, ønsker eller forventer noe, kan påvirke hva og hvordan du observerer. Det er lett å tenke at de observasjonene som stemmer med det du forventer, er viktigere enn de som ikke stemmer med det du forventer.

Det er helt vanlig at det oppstår noen feil når du samler inn data. Dette er en fin måte å lære noe på. Du lærer hvordan noe skal gjøres, ved først å gjøre det feil. Ved å endre på ting underveis, eller begynne på nytt, kan du lete deg fram til den beste måten å teste på.

VISSTE DU AT

i 1912 skulle verdens største skip, titanic, reise fra England til USa. Det ble sagt at dette skipet ikke kunne synke. Men allerede på sin aller første tur kolliderte skipet med et isfjell og sank. 1500 mennesker døde. Det var feil både med skipets ytterside og materialene de hadde bygd skipet med.

ORD Å SNAKKE OM

røntgenbilde, elektrisitet, millimeter

Mange store oppdagelser har blitt gjort når forskerne egentlig forsket på noe helt annet. Et eksempel: Tannlegen tar gjerne røntgenbilder for å se om du har hull i tennene dine. Og hvis du har vært uheldig og skadet armen eller beinet ditt, ble det sikkert tatt røntgenbilde for å se om noe var brukket? Mannen som oppdaget røntgenstrålene, forsket egentlig på elektrisitet. Helt tilfeldig oppdaget han stråler som lyste tvers gjennom ting. Det aller første røntgenbildet var av hånden til forskerens kone. Hva forskeren het? Röntgen, selvsagt! Et annet eksempel er en forsker som jobbet med å lage et redskap som skulle brukes på skip. En dag datt det ned en fjær. Og den hoppet av sted bortover gulvet. Trappetrollet var funnet opp! Eller forskeren som fant opp cola. Cola ble laget som en medisin mot blant annet hodepine, men ble mye mer populær da han blandet vann og kullsyre i den og solgte den som tørstedrikk.

OPPGAVE

Gå sammen tre og tre og mål lengden på en pult. Dere skal måle lengden på pulten hver for dere, uten at de andre på gruppa ser på. Mål til nærmeste millimeter. Noter dine tre hemmelige målinger. til slutt skal dere sammenlikne resultatene. Fikk du likt resultat hver gang, og fikk dere tre på gruppa samme resultat?