Forsøk og aktiviteter

En modell av solsystemet

I naturfag er det nyttig med modeller. De er ofte ikke helt eksakte, men de hjelper oss med å forstå. I dette forsøket skal dere lage en modell av solsystemet vårt. Tenk dere at jorda er en tennisball. Hvor langt unna vil da månen være, og hvor stor vil den være? Hvor langt unna ligger de andre planetene i modellen deres? Og hvor stor er sola? Dette trenger du

tabell som viser størrelser og avstander i solsystemet vårt tennisball kalkulator noen gjenstander fra klasserommet

Dette gjør du

1 Jobb sammen i grupper på 3–5 elever. 1 2 Finn ut hvor mye mindre tennisballen er enn jordkloden. Vi kaller 2 dette tallet for målestokken. Hvis tennisballen er en tusendel av jorda, skriver vi målestokken som 1 : 1000. 3 Finn så størrelsene til de andre planetene og sola, og bruk 3 målestokken for å finne ut hvor store de blir i modellen. Finn gjenstander i og rundt klasserommet som har omtrent samme størrelse som planetene i modellen. De trenger ikke likne på en planet. 4 Hver elev i gruppa får ansvaret for en planet eller tre, avhengig av 4 hvor mange dere er i gruppa. Hver elev finner avstanden fra sine planeter til sola. 5 Ta med en kalkulator og gjenstandene dere har funnet i 5 klasserommet, til en stor, åpen plass utendørs. Finn en bygning eller noe annet som passer omtrent med størrelsen til sola. Regn ut omtrent hvor langt unna sola hver planet i modellen er. 6 Tråkk opp avstandene fra sola og plasser ut gjenstandene. 6

Observasjoner og forklaringer

1 Mens dere står slik, se på tennisballen. Tenk på at den er 1 jordkloden, hvor lite Norge og du er på den, og hvor stort solsystemet er. Hvordan føles det å oppleve avstandene mellom planetene og sola? 2 Solsystemet dere har lagd en modell av, vårt eget solsystem, 2 er bare en liten flik av universet. Ville det vært plass til modeller av alle de andre solsystemene innenfor kommunen eller fylket? Ville det vært plass til dem på jorda? 3 Bonus! Hvor stor er månen i modellen deres, og hvor langt 3 unna tennisballen ligger den?

Kveldstur under stjernene

Stjerner bør sees når det er mørkt ute, på en kveld med klar himmel i et område med lite lys fra hus og gatelykter. Jo lenger unna bebyggelse du er, desto bedre ser du. Hvis du bor i en by, vil du bli overrasket over hvor mange stjerner du går glipp av i hverdagen. Det er også en fordel om månen ikke lyser for sterkt. Dette trenger du

stjernekart, enten på papir eller digitalt skrivesaker arbeidsbok kikkert varme klær mat og drikke

Dette gjør du

1 Pek ut minst tre stjernebilder på himmelen. 1 2 2 Bruk stjernebildet Karlsvogna til å finne Polarstjernen. Det kan være greit å kunne hvis du går deg vill en gang, for Polarstjernen er alltid mot nord. 3 3 Lag minst tre egne stjernebilder. Finn kombinasjoner av stjerner som du synes likner på noe, og gi dem navn. 4 Tell antallet stjerner på himmelen! Nei, ikke prøv å telle alle sammen. 4

Prøv heller dette: Lag en ring med hendene dine, som om du holder rundt en varm kopp kakao, og hold ringen opp mot himmelen.

Diameteren på åpningen bør være rundt 12 cm, og du ha så strake armer du klarer. Tell alle stjernene du ser inne i ringen. Det er omtrent 66 ganger så mange synlige stjerner på himmelen, som du ser gjennom ringen. 5 Gjenta punkt 4 i andre retninger på stjernehimmelen, og finn 5 gjennomsnittet av målingene dine. Sammenlikn resultatene dine med de andre i klassen for å finne det mest mulig riktige antallet stjerner på himmelen.

Observasjoner og forklaringer

1 Hvor mange stjerner kunne dere se på himmelen? 1 2 Hvorfor er det lurt å telle i flere ulike retninger og å ta 2 gjennomsnittet av hele klassens målinger? 3 Kan du se alle stjernene som finnes innenfor ringen du lagde 3 med hendene?

Konveksjon

Konveksjon gjør at jordskorpa beveger på seg, den gir oss vind, og den gjør at en gryte med suppe ikke blir svidd. I dette forsøket skal du skape konveksjon selv, for å lære hva det er. Dette trenger du

fem like kopper fire pappbiter, litt større enn åpningen på koppene gjennomsiktig, litt stor plastboks vann vannkoker blå og rød konditorfarge to dråpetellere

Dette gjør du

1 Sett fire av koppene på biter av papp slik at de blir litt høyere enn 1 den femte koppen. 2 Fyll plastboksen opp med ca. 10 cm vann, og sett den oppå de fire 2 koppene så den får «bein». 3 La vannet stå helt i ro resten av forsøket, for å ikke lage strømninger/ 3 turbulens. Vær nøye med å ikke dunke borti boksen eller bordet den står på. 4 Kok opp vann, og fyll den siste koppen helt full med det varme vannet. 4 5 Hent opp litt blå konditorfarge i den ene dråpetelleren. Før den 5 forsiktig ned i vannet i kanten av boksen, og klem ut litt farge. Gjør det samme på motsatt side av boksen. 6 Hent opp litt rød konditorfarge i den andre dråpetelleren. Før den 6 forsiktig ned i vannet i midten av boksen, og klem ut litt farge. 7 Skyv forsiktig koppen med det varme vannet inn under midten av 7 boksen, og følg med på hva som skjer med fargene. 8 Hvis dere ikke er fornøyd med resultatet, så gjenta forsøket. 8

Observasjoner og forklaringer

1 1 Dere har bygd en forenklet modell over hvordan konveksjon foregår. Dette skjer med vannet i en kjele på komfyren, med lufta i atmosfæren og med mantelen som kontinentalplatene flyter på.

Beskriv hva dere ser i vannet. 2 2 Lag en hypotese om hva som ville skjedd hvis dere plasserte den varme koppen under ett av stedene med blå konditorfarge.

Ekstraoppgave

Gjenta forsøket med noen plankebiter som ligger helt stille i vannet. Plankebitene må ikke ligge inntil hverandre. Plankebitene representerer kontinentalplatene på mantelen. Klarer dere å få dem til å bevege seg ved å sette varmt vann under plastboksen? Hvorfor / hvorfor ikke?

Platedrift

I naturvitenskap er det nyttig med modeller. De er sjelden helt eksakte og ofte veldig forenklede versjoner av virkeligheten. Men de hjelper oss med å forstå. I dette forsøket skal dere simulere hva som skjer når kontinentalplater møtes, ved hjelp av lefser. Dette trenger du

Vestlandslefser (eller andre myke «matter» som kan fungere som modell for kontinentalplater)

Dette gjør du

1 Jobb sammen i grupper på 3–5 elever. 1 2 Legg lefsene på bordet eller på et annet underlag som gjør det 2 mulig å dytte dem rundt. 3 Legg to lefser kant mot kant, og prøv å gjenskape kontinentalplater 3 som sklir langsomt sidelengs forbi hverandre. Hvordan oppfører lefsene seg når de berører hverandre? 4 Legg to lefser kant i kant, og prøv å gjenskape kontinentalplater 4 som kolliderer, langsomt. Hva skjer når dere dytter lefsene mot hverandre? Beskriv med ord hva som skjer, men ta også nærbilder og video med telefonen. 5 Gjenta kollisjonen med andre kanter og lefser. Oppfører de seg helt 5 likt hver gang? Hva skjer? 6 Kontinentalplater som går fra hverandre, er ikke så interessante 6 i lefsemodellen, men dere kan likevel dra dem fra hverandre og se for dere at det kommer flytende lava opp imellom som kjøles ned og blir til ny havbunn. 7 Til slutt, legg lefsene på vann og gjenta kollisjonen der. Oppfører de 7 seg annerledes når underlaget er flytende?

Observasjoner og forklaringer

1 Lek at du er forsker, og beskriv i detalj hva det er som skjer 1 med lefsene når de kolliderer eller sklir forbi hverandre. Du må beskrive det så godt at en annen forsker (elev i en annen klasse) som ikke har gjort forsøket, vet nøyaktig hva du mener, eller kan kjenne igjen mønstre, former og bevegelser. 2 Prøv å finne bilder av landskap på internett som likner på 2 bildene dere har tatt av lefsene. Tips til søkeord: geologi/ geology, platetektonikk / plate tectonics, renne/trench, fjellkjede / mountain range. 3 Hva er det som skiller lefser fra kontinentalplater? Hvorfor 3 er ikke lefser en perfekt modell?