P
P P
P
P
Elevhefte 5–7 Bokmål
P
Cathrine Fulland P
P
P
Mat og helse_omslag_5-7.indd 3
03.10.11 14.42
1
Elevhefte 5–7 Bokmål Cathrine Fulland
Elevhefte 5-7_materie.indd 1
22.09.11 10.08
Velkommen Mat og helse er et spennende fag der du blir tatt med på en reise inn i matens verden. Du blir kjent med matkulturer fra fremmede land og de norske mattradisjonene. Du lærer å velge matvarer og bruke dem på en måte som tar vare på miljøet på jorda. Du får vite hva maten består av, og hvordan kroppen bruker næringsstoffene i maten. Du får også lære om hvordan matvanene dine kan påvirke helsen din. Dette heftet er delt inn i 16 kapitler. I det første kapitlet blir du kjent med faget og lærer hvordan du kan jobbe på «mat og helse-rommet». De neste kapitlene inneholder oppskrifter og oppgaver. Hvert kapittel handler om en matvaregruppe, for eksempel bær.
oppgavene. Du lærer å lese oppskrifter, å finne fram i kokebøker, å bruke forskjellige matlagingsteknikker, å sørge for god kjøkkenhygiene og å smake på mat. Du lærer også å servere mat og spise et hyggelig måltid sammen med andre. Alle fag har egne fagord eller begreper. I mat og helse er det spesielle ord som brukes om matvarer, hygiene, oppbevaring eller matlaging. Slike ord er skrevet i kursiv. Hvis du lurer på hva de betyr, kan du finne dem bak i heftet. Der står alle ordene med forklaringer. Her kan du også finne bilder av ulike arbeidsredskaper vi bruker på kjøkkenet. Da gjenstår det bare å si: Skjerp sansene, lær, og kos deg!
Alle kapitlene starter med mål som forteller deg hva du skal lære og kunne etter å ha jobbet med oppskriftene eller
Elevhefte 5-7_materie.indd 2
22.09.11 10.08
Innhold På kjøkkenet............................. 4 Høst.................................................. 15 Bær......................................................... 16 Sopp....................................................... 22 Frukt....................................................... 24 Grønnsaker.............................................. 29
Vinter............................................. 35 Poteter.................................................... 36 Korn........................................................ 41 Nøtter, frø og krydder................................ 48 Spisefett.................................................. 54
Elevhefte 5-7_materie.indd 3
Vår.................................................... 61 Melk........................................................ 62 Kjøtt........................................................ 68 Fisk og skalldyr........................................ 75 Egg ......................................................... 82
Sommer........................................ 87 Sukker..................................................... 88 Vann........................................................ 93 Urter og blomster...................................... 96
Nyttig å vite........................... 100
22.09.11 10.08
4
På kjøkkenet Innhold Arbeidsfordeling......................................... 5 Å vaske opp............................................... 6 Bakterier.................................................... 8 Et hyggelig bord......................................... 9
Å lese en oppskrift.................................... 10 Smaker maten?........................................ 12 Kjøkkenquiz............................................. 13
Læringsmål Når du har arbeidet med oppgavene, skal du kunne: • sørge for god hygiene ved oppvask • sørge for god hygiene ved bruk av håndklær og kluter • sørge for god hygiene ved smaking • vaske hender grundig • dekke bord • lese og bruke en oppskrift • smake på mat og drikke
Elevhefte 5-7_materie.indd 4
22.09.11 10.08
På kjøkkenet
5
Arbeidsfordeling Det er mange oppgaver som skal løses når du lager mat. I tillegg til selve matlagingen må du rydde og vaske etter deg. Det må gjøres for å sikre god hygiene og orden på kjøkkenet. Nedenfor ser du en måte å fordele arbeidet på. Hver uke får du tildelt et nummer fra 1–4. Nummeret viser hva du har ansvar for. Ener har ansvar for oppvask • Skyller av matrester (= forvask) i kaldt vann • Vasker opp i varmt såpevann • Rengjør og tørker oppvaskbenker og oppvaskkummer
Elevhefte 5-7_materie.indd 5
Toer har ansvar for arbeidsbenker og spisebord • Rengjør arbeidsbenker • Rydder av felles servise etter måltider • Skyller oppvasken fri for såpe • Koster under benker og bord Treer har ansvar for borddekking og rydding • Dekker bord • Tørker oppvasken • Rydder på plass det som er vasket opp Firer har ansvar for fellesområder og innkjøp • Rydder bort matvarer etter bruk • Rengjør fellesområder • Gjør innkjøp • Hjelper til der det trengs
22.09.11 10.08
6
På kjøkkenet
Å vaske opp Når du vasker opp, er det viktig å skille det rene fra det skitne. Det som skal vaskes, plasseres på en benk ved siden av oppvaskkummen. Det som er vasket opp, settes på en ren benk i nærheten. På denne måten unngår vi å overføre bakterier eller virus fra det skitne til det rene. Skal du vaske opp for hånd, er det lurt å vaske opp i en bestemt rekkefølge. Det minst skitne bør legges først i oppvaskvannet.
Elevhefte 5-7_materie.indd 6
Her er en god rekkefølge for oppvasken: 1. Glass og kopper 2. Bestikk 3. Tallerkener og serveringsfat 4. Kjøkkenredskaper og kasseroller
22.09.11 10.08
På kjøkkenet
7
Oppvaskregler Følger du disse oppvaskreglene ivaretar du hygienen på en god måte. 1. Skyll bort matrester i rennende kaldt vann.
9. Skyll oppvaskbørsten nøye i varmt vann. Skyllingen avsluttes med kaldt vann. Det gjør det vanskeligere for bakterier å formere seg. Legg brukte kluter og håndklær til vask.
2. Sett oppvasken på benken etter rekkefølgen den skal vaskes i. 3. Sørg for at oppvaskkummene er rene. Vask opp i varmt såpevann. 4. Skyll oppvasken i varmt rennende vann. 5. Sett oppvasken opp ned på ett rennebrett eller på en ren benk slik at vannet kan renne av. 6. Tørk oppvasken med rent kjøkkenhåndkle. Husk at alt må være helt tørt før det kan settes på plass. 7. Bytt vann underveis hvis det ser skittent ut eller blir avkjølt. 8. Rengjør oppvaskkummene og avløpssilene med oppvaskbørste, varmt vann og litt oppvaskmiddel. Vask benkene med en ren klut. Tørk dem deretter med et rent håndkle.
Elevhefte 5-7_materie.indd 7
22.09.11 10.08
8
På kjøkkenet
Bakterier Du har sikkert hørt at det er viktig å vaske hender? Det er fordi det kan være bakterier og virus på hendene dine. Noen av disse kan gjøre oss syke. Heldigvis forsvinner de med en grundig håndvask. Har du mange bakterier på hendene? Det kan du finne ut i dette forsøket.
Oppgave Dyrke bakterier Du trenger 2 stk. petriskåler Næringsagar
Petriskål med agar
Slik gjør du 1. Ha agar i begge petriskålene. 2. Merk skålene, den ene med med håndvask og den andre med uten håndvask. 3. Press fingertuppene dine forsiktig ned på skålen uten håndvask. 4. Vask hendene dine grundig med vann og såpe. Tørk godt. 5. Press fingertuppene forsiktig ned på skålen merket med håndvask. 6. Undersøk skålene en gang per dag i en uke. I hvilken skål blir bakterieveksten størst? Hvorfor tror du det blir slik?
Bakterier sett i mikroskop
Elevhefte 5-7_materie.indd 8
22.09.11 10.08
På kjøkkenet
9
Et hyggelig bord Det er hyggelig å sette seg ved et pent dekket bord. Når du skal dekke bordet, kan du følge noen felles regler for borddekking. Tallerkenen skal alltid stå rett foran der du sitter. Til venstre for tallerkenen legger du gaffelen, og til høyre legger du kniven.
En suppeskje legges til høyre, mens en dessertskje legges på oversiden av tallerkenen. Glasset eller koppen skal alltid stå rett ovenfor kniven. Ellers kan du pynte slik du ønsker.
Oppgave Dessertgaffel
Å dekke bordet til en spesiell anledning Dessertskje
Gaffel
Spiseskje
Kniv
Elevhefte 5-7_materie.indd 9
Velg et tema fra listen nedenfor, og pynt bordet så fint du kan. • Sommerfest • Høstfest • Barnebursdag • Familiemiddag • Spøkelsesfest • Romantisk middag
22.09.11 10.08
10
På kjøkkenet
Kal
Å lese en oppskrift En oppskrift består av to deler, en ingrediensliste og en bruksanvisning. I ingredienslisten får du vite hvilke matvarer du skal bruke. Du får også vite hvor mye du trenger av de ulike matvarene. Ingrediensene i listen står i en bestemt rekkefølge. De råvarene
Høs
3–4 Ingr
Slik gjør du: En bruksanvisning for hvordan du skal lage matretten
Elevhefte 5-7_materie.indd 10
Elev
de d rik ker me
Bær e står øverst i listen. De du du skal bruke først, drik r godt s om skal bruke sist,kestår nederst. ho milk r. De va nlig vedingr shak ste edie e og god bægjør ns i Bruksanvisningen «Slik drik kalles boofte r d wle. kald rikdu» k so Fruk k ene e Smo hvordan m e Den forklarer eller «Framgangsmåte». ten er s r lag othi og b m elle e er dlage av fen matrett. r yo det nårædu du skal gjøre renskal en f oothie, r ghu u e kt o risk b rt i g/el o en h landes l e r bæ g med urtig Milk å r. sh mik jus, ser. isbi men ake er ter ve ne in yogh nehold sten dIngredienser: et s me er m urt. amm elk Matvarer du trenger e og i ligg som s ist e s m e for å lage ooth deen o g nfomatrett bæ ie, r jus serv og ere
tsm
glas
s
oot
hie
edie ns 2,5 dL j er ord 200 g fro bær- el ler v sne ½b ana j o r dbæ aniljeyo n 1 dL r ghu app rt elsin jus Slik gj 1. M ør du å 2. H l opp y ogh a urt i 3. T yoghur et d ten ilset esili i en t jor 4. H t h d u b aia rtigm ermål. ær o pp 5. K g ba ikse jør b elsinju nan r. . s l a . n ding er m en i ost. 6. T hurt ilset igm t me ikse for t r jus ren ykk. til a hvis lt blan ding en e Serv r e r ings Smo ti othi en k ps! på p an p inne yn , stj erne tes me d he fruk t ell l er a e jordb ær nne n fru kt. 22.09.11 10.08
ker
sik
På kjøkkenet
11
Slik følger du en oppskrift 1. Finn fram alle matvarene som står i ingredienslisten.
med
Bær
bær
2. Begynn med punkt 1 i bruksanvisningen, gå så til punkt 2, osv. Du må ikke hoppe Bover owlenoen av punktene eller bytte på serv Da kan matretten bli ødelagt! strekkefølgen. er ar
alde er s mo n fri othie, sk e ten er b og av s s ofte s ær. å ko elsk om se s isbi velk apnevnes e e N år en matvare ter g v3. r oms . Gj i bruksanvisningen, ente med este tdrik r m p nDer står ens med leserådu e mai tingredienslisten. får d detk i d e e khvor n u p erm llsmye du .trenger ra B av matvaren. Vær ligg ed n er d yre, jus owle la ter sam oe g e m nøyaktig ototh es a t gje medemålene. l o e l g n e r vm bæ ie, rne nek iner og tar. isbi serv r. Drikk og alva t Opp er o enpunkt er4. n es Fi ortsett i g k for punkt til matretten d o a rikk er n pps lles en s e kåre bow or g ferdig tlagd. t fru n le fo lass kt rdi d boll e. en o fte Noen vanlige forkortelser Forkortelse
Betydning
krm
kryddermål
1 mL
ts
teskje
5 mL
ss
spiseskje
dL
desiliter
L
liter
1000 mL
g
gram
0,001 kg
kg
kilogram
1000 g
min
minutt
60 sek
t
time
60 min
stk.
stykker
Elevhefte 5-7_materie.indd 11
19
Mengde
15 mL 100 mL
22.09.11 10.08
12
På kjøkkenet
Smaker maten? Mat kan se god ut, men likevel smake kjedelig eller rart. Du må derfor smake på maten før den serveres. Du trenger to skjeer når du skal smake på maten, én til å putte
i maten, og én til å smake med. Når du bruker to skjeer, hindrer du spredning av bakterier og virus fra munn til mat.
1. Bruk to skjeer.
3. H ell over til skje nummer to.
Elevhefte 5-7_materie.indd 12
2. Den ene skjeen puttes i maten.
4. Smak med skjeen som ikke har vært i maten.
22.09.11 10.08
På kjøkkenet
13
Kjøkkenquiz 1. H vorfor må du vaske hendene godt før du lager mat? a) For å se pen ut b) For å fjerne bakterier og virus fra hendene c) For å lukte godt 2. Hvor mange bakterier kan det finnes under en negl? a) 50 b) 5000 c) 5 000 000 3. Hvilken rekkefølge er riktig når du vasker opp? a) Glass og kopper, bestikk, tallerkener og serveringsfat, kjøkkenredskaper og kasseroller b) Kjøkkenredskaper og kasseroller, tallerkener og serveringsfat, bestikk, glass og kopper c) Glass og kopper, kjøkkenredskaper og kasseroller, bestikk og tallerkener og serveringsfat 4. Hvilken temperatur skal du ha på vannet når du skyller av matrester? a) Kaldt b) Varmt c) Du skal ikke skylle av matrester før du vasker opp
5. På hvilken side av tallerkenen skal kniven ligge? a) Venstre b) Høyre c) Over tallerkenen 6. Hvorfor er det lurt å bruke forkle når du lager mat? a) Det ser pent ut b) Du beskytter klærne dine mot matsøl, og du hindrer bakterier fra klærne dine å komme i kontakt med maten c) Det er fint når alle går i uniform 7. Hva tror du det er lurt å gjøre hvis du tar fingeren i munnen mens du lager mat? a) Slikke godt og lenge på fingeren b) Vaske deg med varmt vann og såpe c) Skylle den i kaldt vann 8. Hva bør de med langt hår gjøre med håret når de lager mat? a) Samle det i en strikk, så det ikke kommer hår i maten b) Vifte litt med håret, slik at det ikke blir så varmt under matlagingen c) Klippe håret
Fasit: 1b, 2c, 3a, 4a, 5b, 6b, 7b, 8a Elevhefte 5-7_materie.indd 13
22.09.11 10.08
Elevhefte 5-7_materie.indd 14
22.09.11 10.08
15
Høst
Oppskrifter Bær.................................................... 16
Frukt............................................... 24
Rørte bær................................................ 17 Høstsmoothie........................................... 19 Bringebær- og ananassmoothie................... 20 Jordbærmilkshake..................................... 20 Velkomstdrikk........................................... 21
Solsmoothie............................................. 25 Tropisk slush............................................ 25 Min fruktsalat........................................... 28
Sopp................................................. 22 Crostini.................................................... 23
Elevhefte 5-7_materie.indd 15
Grønnsaker.............................. 29 Grønnsaker med dipp................................ 31 Grønnsaksuppe med kylling....................... 32 Agurksalat................................................ 33 Kokt brokkoli............................................ 33
22.09.11 10.08
16
Bær Læringsmål Når du har arbeidet med oppgavene, skal du kunne: • rense og skylle bær • bruke miksmaster og hurtigmikser • merke emballasje • servere kalde drikker
Ut å plukke bær Tidlig på høsten kan du plukke bær i skogen eller i hagen. I skogen kan du finne blåbær, villbringebær, multer og tyttebær, mens du kan plukke jordbær, bringebær, rips og solbær i hagen. Bærene kan du bruke til frysetøy, syltetøy, saft, smoothies og desserter. Bær må renses og skylles før vi kan spise dem. Fjern hamsen, blader og annet rusk. Deretter skyller du bærene i kaldt vann.
Elevhefte 5-7_materie.indd 16
Oppgave Planlegg en bærtur Før turen • Hvor kan dere gå for å plukke bær? • Hva skal dere ha med av utstyr? • Hva skal dere lage av bærene? Forslag til utstyrsliste • matpakke og drikke • sitteunderlag • klær etter vær • bærplukker • små plastbøtter med lokk eller små plastposer • ryggsekk • pose til søppel
22.09.11 10.08
Bær
17
Frysetøy Frysetøy er en blanding av moste bær og sukker. Frysetøy kan lages av friske eller frosne bær. De trenger ikke å kokes. Du trenger bare å mose bærene og røre dem sammen med sukker. Frysetøy kalles også for rørte bær. Du kan tilsette frysepulver for å få et fyldigere frysetøy. Frysetøy har ikke så lang holdbarhet og må enten spises med en gang eller fryses ned.
Rørte bær Ingredienser 400 g bær 100 g sukker 15 g frysepulver Slik gjør du 1. Rens bærene og skyll dem i kaldt vann. 2. Legg bærene i en arbeidsbolle. 3. Knus bærene inntil kanten av bollen dersom de er store eller faste. 4. Mål opp sukker og frysepulver. 5. Bland frysepulveret godt med sukkeret. 6. Hell sukkerblandingen over bærene i bollen. 7. Rør med gaffel eller miksmaster på laveste hastighet. 8. Før du går videre, må du smake om frysetøyet er passe søtt. Sure bær som tyttebær trenger ofte mer sukker enn søte bær som jordbær. 9. Hell frysetøyet i en plastboks. 10. Merk emballasjen med vannfast tusj. 11. Legg frysetøyet i fryseren hvis det ikke skal brukes med en gang.
Elevhefte 5-7_materie.indd 17
22.09.11 10.08
Elevhefte 5-7_materie.indd 18
22.09.11 10.08
Bær
19
Kalde drikker med bær Bær er godt som hovedingrediens i kalde drikker. De vanligste bærdrikkene er smoothie, milkshake og bowle. Smoothie er en frisk og god drikk som er lagd av frukt og/eller bær. Frukten og bærene blandes med jus, isbiter eller yoghurt i en hurtigmikser. Milkshake er nesten det samme som smoothie, men inneholder melk og is istedenfor jus og yoghurt.
Bowle serveres ofte som velkomstdrikk i starten av selskaper. Gjestene får dermed noe å kose seg med mens de prater sammen og venter på maten. Bowle lages av mineralvann med kullsyre, jus eller nektar. Oppi drikken ligger det gjerne isbiter og oppskåret frukt og bær. Drikken kalles bowle fordi den ofte serveres i en stor glassbolle.
Høstsmoothie 3–4 glass Ingredienser 2,5 dL jordbær- eller vaniljeyoghurt 200 g frosne jordbær ½ banan 1 dL appelsinjus Slik gjør du 1. Mål opp yoghurt i et desilitermål. 2. Ha yoghurten i en hurtigmikser. 3. Tilsett jordbær og banan. 4. Ha i appelsinjus. 5. Kjør blandingen i hurtigmikseren til alt er most. 6. Tilsett mer jus hvis blandingen er for tykk.
Serveringstips! Smoothien kan pyntes med hele jordbær på pinne, stjernefrukt eller annen frukt.
Elevhefte 5-7_materie.indd 19
22.09.11 10.08
20
Bær
Bringebær- og ananassmoothie 3–4 glass Ingredienser 3 2 1 2
dL ananas i biter dL frosne bringebær ts vaniljesukker dL appelsin- eller ananasjus
Slik gjør du 1. Mål opp ananasbiter i et desilitermål. 2. Ha ananasen i en hurtigmikser. 3. Tilsett bringebær og vaniljesukker. 4. Ha i jus. 5. Kjør blandingen i hurtigmikseren til alt er most. 6. Tilsett mer jus hvis blandingen er for tykk.
Serveringstips! Pynt glassene med bringebær og ananasbiter på pinne.
Jordbærmilkshake 2 glass Ingredienser 2 dL jordbær 4 ss vaniljeis eller jordbæris 2 dL melk Slik gjør du 1. Rens og skyll bærene. 2. Ha bærene i en hurtigmikser. 3. Tilsett is og melk. 4. Kjør blandingen i hurtigmikseren til blandingen er luftig og jevn.
Elevhefte 5-7_materie.indd 20
Serveringstips! Pynt glassene med hele jordbær på pinne.
22.09.11 10.08
Bær
21
Velkomstdrikk 4 glass Ingredienser 6 dL bær: friske jordbær, blåbær, bringebær og bjørnebær 1 limefrukt 0,5 L mineralvann med lime- eller sitronsmak 0,5 L eplejus sitronmelisse (urt)
Slik gjør du 1. Rens og skyll bærene. 2. Ha bærene i en stor glassbolle. 3. Del limefrukten i tynne båter eller skiver, og ha dem i bollen. 4. Tilsett mineralvann og eplejus.
Serveringstips! Pynt med friske skudd av sitronmelisse.
Sitronmelisse
Elevhefte 5-7_materie.indd 21
22.09.11 10.08
22
Sopp Læringsmål Når du har arbeidet med oppgavene, skal du kunne: • rense sopp • grovhakke sopp • gratinere med ost • servere en smårett
Å plukke sopp I skogen vokser matsopp og giftsopp side om side. Noen av soppene ligner hverandre, så det er lett å ta feil! Hvis du skal plukke sopp, er det lurt å levere soppen til en soppkontroll. Soppkontrollørene er eksperter på sopp. De kontrollerer om soppene du har funnet er spiselige eller giftige.
Elevhefte 5-7_materie.indd 22
Sopp som plukkes i skogen, må renses før den kan brukes til mat. Du må fjerne sporene som er under hatten på soppen, og børste bort jord fra stilken. Når du kjøper sopp i butikken, er soppen som regel ferdig renset.
22.09.11 10.08
Sopp
23
Crostini Crostini er en italiensk smårett. Fint brød skjæres i tynne skiver og dekkes med fyll. Deretter gratineres de i ovnen. Vet du forresten hva «crostini» betyr? Det betyr lite, ristet brød.
Crostini
Timian
4 porsjoner Ingredienser 6–8 skiver loff (2 skiver per porsjon) 2 ss olje 200 g sopp 2 fedd hvitløk 2 ts timian ½ bunt persille 2 ss olje ½ ts salt ½ ts pepper ½ ts balsamicoeddik ½ dL kavringstrø 100 g ost Pynt timian (urt)
Slik gjør du 1. Sett ovnen på 225 ºC. 2. Rist loffskivene øverst i ovnen i 5 minutter eller i brødrister i 1 minutt. 3. Rens soppen hvis nødvendig. 4. Grovhakk soppen. 5. Ha 2 ss olje i en varm stekepanne og stek soppen. 6. Ha den stekte soppen i en arbeidsbolle. Skrell og finhakk hvitløk. Ha den i bollen. 7. 8. Ha persillen i en kopp. Klipp den i små biter med saks og ha det i bollen. 9. Ha i timian, salt, pepper, olje, balsamicoeddik og kavringstrø. 10. Bland godt. 11. Riv osten. 12. Legg soppen oppå loffskivene og strø osten over. 13. Gratiner crostini i 7–10 minutter (til osten har smeltet og blitt gyllen).
Serveringstips! Pynt crostini med stilker av frisk timian.
Elevhefte 5-7_materie.indd 23
22.09.11 10.08
24
Frukt Læringsmål Når du har arbeidet med oppgavene, skal du kunne: • vaske og skrelle frukt • fjerne kjernehus i epler • kutte frukt i skiver og små biter • hindre at oppskåret frukt blir brun • presentere en frukt • servere sunne og fristende desserter
Vaske frukt Frukt med spiselig skall må skylles godt i kaldt vann. Mange mennesker har tatt på frukten du kjøper i butikken, og de kan ha virus og bakterier på hendene sine. Når du vasker frukten i kaldt, rennende vann, fjerner du mikroorganismene fra skallet.
Oppgave Unngå brune bananskiver Når vi deler opp en banan, blir skivene raskt brune i fruktkjøttet. Da ser den ikke så god ut lenger! Heldigvis kan du bruke litt kjøkkenkjemi for å hindre at bananen blir brun. Du trenger • 2 skåler • 2 bananskiver • 1 båt sitron Slik gjør du 1. Legg en bananskive på hver skål. 2. Drypp sitronsaft over hele den ene bananskiven. 3. Se hvordan bananskivene ser ut etter 5 minutter, 10 minutter og 30 minutter. Hva tror du kommer til å skje med bananskivene du dryppet sitronsaft over? Hvorfor?
Elevhefte 5-7_materie.indd 24
22.09.11 10.08
Frukt
25
Solsmoothie 2 glass Ingredienser 1 1 2 2 1
appelsin fersken dL ferskenyoghurt dL appelsinjus banan
Slik gjør du 1. Skrell appelsinen, del den i biter, og ta ut steinene. 2. Ha appelsinbitene i en hurtigmikser. 3. Skyll ferskenen, del den i to, og ta ut steinen i midten. 4. Legg ferskendelene i hurtigmikseren. 5. Ha i ferskenyoghurt og appelsinjus. Skrell bananen og ha den i hurtigmikseren. 6. 7. Kjør blandingen i hurtigmikseren til alt er most. 8. Tilsett mer jus hvis blandingen er for tykk.
Serveringstips! Pynt glassene med appelsinskiver.
Elevhefte 5-7_materie.indd 25
Tropisk slush 3–4 glass Ingredienser 0,5 L eplejus (isterninger) 1 moden mango ½ honningmelon Slik gjør du 1. Ha eplejus i isposer, og legg posene i fryseren. 2. Del mangoen i to ved å skjære langs den flate steinen i midten på frukten. 3. Del bitene i båter, og skjær av skallet. 4. Ha mangobåtene i en hurtigmikser. 5. Del honningmelonen i to deler. Det er kun den ene delen som skal brukes. 6. Fjern steinene med en skje. Del melonen i skiver, og skjær av skallet. 7. 8. Del melonskivene i mindre biter, og ha dem i hurtigmikseren. 9. Ha i isbitene av eplejus. 10. Kjør blandingen i hurtigmikseren til alt er most.
22.09.11 10.08
Elevhefte 5-7_materie.indd 26
22.09.11 10.08
Frukt
27
All verdens frukter Frukt fins i forskjellige farger, former og størrelser. De kan smake surt og bittert, men som oftest søtt og godt. Frukt vokser over hele verden. Noen trives i kalde strøk. Andre har behov for et varmt og fuktig klima. Visste du at frukt er en del av verdenshistorien? Noen har reist med kjente sjøfarere over store hav. Andre har blitt brukt som penger. Det er til og med noen som har vært symboler for kjærlighet og forelskelse!
Oppgave Å presentere en frukt Start med å velge en frukt du har lyst til å fortelle om. Skriv kort om frukten du har valgt. Dette kan du skrive om: • Fruktens navn på to–tre ulike språk • Hvor frukten kommer fra • Spennende historier om frukten • Hvilke næringsstoffer frukten inneholder mye av • Hvordan vi kan bruke frukten i matlaging eller til å lage gode drikker • Hvordan frukten bør oppbevares Tips: Foredraget blir ofte morsommere å høre på hvis du lager spørsmål til publikum. Server gjerne smaksprøver av frukten din.
Litchi, kjærlighetsfrukt
Elevhefte 5-7_materie.indd 27
22.09.11 10.08
28
Frukt
Fruktsalat Fruktsalat er en enkel og god dessert, og kan også spises som et sunt mellommåltid. Fruktsalat kan du lage av de fruktene du liker aller best. Fruktene må vaskes eller skrelles. Deretter deles de i små biter. Alt blandes forsiktig sammen – og vips, så har du en deilig fruktsalat!
Min fruktsalat 3–4 porsjoner Ingredienser 100 g steinfrie røde eller blå druer 1 liten boks ananas i biter 1 appelsin 1 grønt eple 1 banan 2 ruter 70 % kokesjokolade Slik gjør du 1. Skyll druene godt i kaldt vann. 2. Del druene i to, og legg dem i en arbeidsbolle. 3. Del ananasbitene hvis de er for store, hvis ikke kan de legges rett i bollen. 4. Ha i ananasjus fra boksen. 5. Skrell appelsinen. 6. Skyll eplet godt i kaldt vann, og fjern kjernehuset. 7. Del appelsinen og eplet i små biter, og legg dem i bollen.
Elevhefte 5-7_materie.indd 28
8. Skrell bananen, skjær den i tynne skiver, og legg dem i bollen. 9. Bland salaten forsiktig sammen ved hjelp av to gafler. 10. Hell fruktsalaten over i en serveringsbolle. 11. Grovhakk sjokolade til pynt og dryss over fruktsalaten.
Serveringstips! Server fruktsalaten rett etter at den er ferdig lagd.
22.09.11 10.08
29
Grønnsaker Læringsmål Når du har arbeidet med oppgavene, skal du kunne: • vaske og rense grønnsaker • bruke riktige kniver og fjøler til grønnsaker • dele grønnsaker i staver, buketter, skiver og terninger • velge kokeplater som passer til kasseroller • koke grønnsaker møre • servere varme og kalde retter med grønnsaker
Rene grønnsaker Oppdelte Akkurat som frukt må også grønnsaker med grønnsaker spiselig skall vaskes godt. Den spiselige delen av rotgrønnsaker og løkplanter vokser under jorda. Kålvekster vokser rett over bakken. Grønnsakene kan ha jord på seg når du kjøper dem. Jorda fjerner du når du skyller grønnsakene i rennende, kaldt vann. Det er viktig å skylle ekstra godt mellom bladene på salathoder og purrestilker.
Dele grønnsaker i staver og buketter Grønnsaker kan deles i staver og buketter når du skal lage grønnsaker med dipp.
Dele grønnsaker i terninger Grønnsaker deles i terninger og skiver når du skal lage suppe. Det er lurt å dele grønnsakene først i staver og deretter i terninger.
Egne kniver og fjøler til grønnsaker Du skal alltid bruke egne kniver og fjøler til grønnsaker. Disse fjølene skal du ikke bruke til kjøtt eller fisk. På denne måten unngår du at bakterier overføres fra grønnsakene til kjøtt og fisk, eller omvendt.
Elevhefte 5-7_materie.indd 29
22.09.11 10.08
Elevhefte 5-7_materie.indd 30
22.09.11 10.08
Grønnsaker
31
Sunt og fargerikt Grønnsaker med dipp er sunt, godt og lett å lage. Grønnsakene vaskes eller skrelles og deles i staver eller buketter. De oppdelte grønnsakene legges på et fat. Du kan lage en enkel dipp med rømme og dippkrydder fra pose, eller du kan lage din egen variant.
Grønnsaker med dipp Ingredienser grønnsaker
Ingredienser dipp
3 gulrøtter ¼ kålrot 1 paprika ½ agurk ½ brokkoli
1 beger lettrømme 1 pose holidaydipp
Slik gjør du 1. Skrell gulrøtter og del dem i staver. 2. Del kålroten i skiver, skjær bort skallet og del den videre i staver. 3. Del paprikaen i to på langs, fjern kjernehuset, vask inni og utenpå, og del den i strimler. 4. Vask agurken og del den i staver. 5. Vask brokkolien og del den i buketter. 6. Legg staver og buketter pent på et fat.
Se også oppskrifter på tzatziki og hvitløksdressing på sidene 65 og 66.
Slik gjør du Les på dipposen.
Serveringstips! Bruk fantasien når du legger grønnsakene på fatet. Kanskje de kan formes i et pent mønster eller som et ansikt?
Elevhefte 5-7_materie.indd 31
22.09.11 10.08
32
Grønnsaker
Grønnsaker som hovedrett Om høsten er det fint å lage grønnsaksuppe. Da er det masse ferske grønnsaker å få tak i. Grønnsaksuppe er lettvint å lage, og den
er sunn og god. Hvis vi tilsetter litt kjøtt i suppen, blir smaken ekstra fyldig.
Grønnsaksuppe med kylling 3–4 porsjoner Ingredienser 2 gulrøtter 150 g kålrot 100 g sellerirot ½ purre 1 kyllingfilet 1 L vann 2 kyllingbuljongterninger ¼ bunt kruspersille Tilbehør flatbrød og smør Slik gjør du 1. Vask og skrell grønnsakene. 2. Del gulrot, kålrot og sellerirot først i staver og deretter i terninger. 3. Del purren i skiver. 4. Skjær kyllingfileten i korte strimler. 5. Velg en kokeplate som passer til kasserollen du skal bruke. 6. Ha vann i kasserollen, og kok opp vannet. 7. Tilsett buljong. 8. Ha grønnsakene i kasserollen. 9. Kok grønnsakene i 5 minutter. 10. Ha i kyllingstrimlene, og kok videre i 4 minutter.
Elevhefte 5-7_materie.indd 32
Serveringstips! Pynt suppen med små persilledusker. Bordet kan pyntes med høst som tema. Kanskje du finner noen blader med flotte høstfarger? De kan legges utover bordet. Rognebær på bare grener gir også flott høststemning.
22.09.11 10.08
Grønnsaker
33
Grønnsaker som tilbehør Grønnsaker brukes ofte som tilbehør. De kan skjæres opp og brukes i salater eller råkost, kokes, wokkes eller legges i lake. Når grønnsakene kokes, skal de være møre. Det betyr at de skal være myke, men ikke bløte.
Agurksalat Ingredienser ½ slangeagurk 0,75 dL vann 1 ss eddik 1 ss sukker 1 krm salt 1 krm hvit pepper
Kokt brokkoli 4 porsjoner Ingredienser
Slik gjør du 1. Skyll agurken i kaldt vann. 2. Skjær agurken i tynne skiver med ostehøvel, og legg skivene i en skål. 3. Kok opp vann i mikrobølgeovnen (ha vannet i en kopp, og sett det på full effekt i cirka 1 minutt). 4. Rør eddik og sukker inn i det varme vannet. 5. Tilsett salt og pepper. 6. Hell laken i skålen med agurkskiver. 7. Sett agurksalaten i kjøleskapet til servering.
Elevhefte 5-7_materie.indd 33
1 brokkoli 1 krm salt Slik gjør du 1. Skyll brokkolien i rennende, kaldt vann, fjern alle blader fra stilken, og skjær av stilken cirka 3 cm opp fra bunnen. 2. Skjær brokkolien i passe store serveringsstykker (del den i 6–8 biter). 3. Sett kasserollen på en kokeplate, og skru platen på fullt. 4. Når vannet koker, har du i saltet og legger i brokkolibukettene. 5. La brokkolien småkoke i 8 minutter.
22.09.11 10.08
Elevhefte 5-7_materie.indd 34
22.09.11 10.09