Liv og helse. Yrkesutøvelse (utdrag)

Yrkesutøvelse

Verket består av tre lærebøker: • Helsefremmende arbeid • Kommunikasjon og samhandling • Yrkesutøvelse

Lærebøkene inneholder både teoristoff og oppgaver.

Liv og helse-verket har fagnettsted med både elev- og lærerressurser: www.hofag.cdu.no

Sæves • Bjerva Gjøtterud • Engh

Liv og helse-verket dekker læreplanen i felles programfag for helse- og oppvekstfag på Vg1 i den videregående skolen.

Sæves • Bjerva • Gjøtterud • Engh

Yrkesutøvelse Vg1 Helse- og oppvekstfag

Bokmål

ISBN 978-82-02-43973-6

www.cdu.no

Omslag_Yrk_TRYKK.indd 1

5/21/14 9:59 AM

Sæves • Bjerva • Gjøtterud • Engh

Yrkesutøvelse Vg1 Helse- og oppvekstfag

Book_Yrkesutøvelse.indb 1

5/21/14 9:47 AM

© CAPPELEN DAMM AS, 2014 ISBN 978-82-02-43973-6 3. utgave, 1. opplag 2014 Yrkesutøvelse følger læreplanene for Kunnskapsløftet i helse- og oppvekstfag og er laget til bruk på yrkesfaglig utdanningsprogram på Vg1 i videregående skole.

Tekniske tegninger: Bjørn Norheim Frihåndstegninger: Illumedic Omslagsdesign: Marit Jørgensen/07 Media Omslagsillustrasjon: Marit Jørgensen/Getty images/Thinkstock Grafisk formgiving: Marit Jørgensen/07 Media Bilderedaktør: Kristin Abildsnes Forlagsredaktør: Kristin Abildsnes Satt med Berkeley Oldstyle Book 11,2/14,5 pkt. og trykt på 100 g G-print.

Trykk og innbinding: Livonia Print Sia Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cdu.no www.hofag.cdu.no

FOTOLEVERANDØRER Nordicphotos: Thinkstock s. 27 NTB Scanpix: © Roger Hardy / Samfoto s. 28, © Bjørn Rørslett / Samfoto s. 33, s. 55, Ilja Hendel s. 83, Berit Roald s. 84, Bengt af Geijerstam / Bildhuset / TT s. 87 øv, © Per Eide / Samfoto s. 87 nv, © Espen Bratlie / Samfoto s. 87 nh, © Trym Ivar Bergsmo / Samfoto s. 88, © Kerstin Mertens / Samfoto s. 94, © Hartmut Schwarzbach / Samfoto / Argus s. 159, Ned Alley s. 165, Arkivfoto s. 167, Mary Evans Picture s. 168, Per Svensson / Aftenposten s. 169 h, John Myhre / Aftenposten s. 169 v, © Bård Løken / Samfoto s. 171, Håland s. 172, Aktuell s. 173, Roger Neumann s. 175, Heiko Junge s. 189, David Trood / Scanpix Denmark s. 190, Håkon Mosvold Larsen s. 197, © Mimsy Møller / Samfoto s. 216, s. 217, Erlend Aas s. 217, Vegard Grøtt s. 240 Øvrige bilder: Getty Images / Thinkstock

Book_Yrkesutøvelse.indb 2

5/21/14 9:47 AM

Innhold Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 1 Valg av yrke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Yrkesutdanning i helse- og oppvekstfag 10 Valg av yrke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Hva er viktig for yrkesvalget ditt? . . . . . 13 Lærefag og skolefag . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Autorisasjon og politiattest . . . . . . . . . . 16 Arbeidsoppgaver og samarbeidsforhold 20 Service- og kontoroppgaver . . . . . . . . . . 20 Assistentoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Pleie, omsorg og rehabilitering . . . . . . . 24 Miljøarbeid og pedagogiske oppgaver . . 25 Hud- og fotpleie . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Førstehjelp og akuttmedisinsk behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 2 Yrkesgrupper og samarbeid . . . . 33 Helhetlig og tverrfaglig samarbeid . . . . . 34 Helhetlig samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . 36 Tverrfaglig samarbeid . . . . . . . . . . . . . . 37 Individuell plan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Koordinering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Tverrfaglig samarbeid i helse- og sosialsektoren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Viktige yrkesgrupper i helse- og sosialsektoren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Tverrfaglig samarbeid i oppvekstsektoren 47 Viktige yrkesgrupper i oppvekstsektoren 48 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53

3 Profesjonalitet i yrkesutøvelsen . 55 Kjennetegn på profesjonalitet . . . . . . . . 56 Kunnskaper og ferdigheter . . . . . . . . . . 58 Egenskaper og holdninger . . . . . . . . . . . 58 Kommunikasjonsevner . . . . . . . . . . . . . 60 Evne til empati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Samarbeidsevner . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61

Å framstå profesjonelt . . . . . . . . . . . . . Å kjenne sin begrensning . . . . . . . . . . . Å lytte til andre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å skille mellom å være personlig og å være privat . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Service og omsorg . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Servicearbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Faglig forsvarlig . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Psykologisk innsikt . . . . . . . . . . . . . . . .

Omsorgsarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forskjellen på naturlig og profesjonell omsorg . . . . . . . . . . . . . . . .

Like god omsorg til alle . . . . . . . . . . . . .

Yrkesetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Grunnlaget for yrkesetikk . . . . . . . . . . .

Respekt for det enkelte mennesket . . . .

Selvstendighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Selvbestemmelse . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Taushetsplikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ikke-diskriminering . . . . . . . . . . . . . . .

Yrkesetiske retningslinjer . . . . . . . . . . .

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

64 67 67 68 69 70 70 71 73 74 74 75 76 76 77 77 80 81

4 Et flerkulturelt samfunn . . . . . . . 83 Hva er kultur? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Kulturarv – en del av vår identitet . . . . . 86 Kultur i endring . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 Det flerkulturelle Norge . . . . . . . . . . . . . 89 Utfordringer i et flerkulturelt samfunn . 91 Integrering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Diskriminering og rasisme . . . . . . . . . . . 92 Muligheter i et flerkulturelt samfunn . . . 94 Kulturelt mangfold . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Et flerkulturelt arbeidsliv . . . . . . . . . . . . 94 Flerkulturell kompetanse . . . . . . . . . . . 95 Flerkultur i helse- og sosialsektoren . . . 95 Skikker og tradisjoner . . . . . . . . . . . . . . 95 Frykt for det fremmede . . . . . . . . . . . . . 97 Ny kompetanse i helsesektoren . . . . . . . 97

Innhold • Yrkesutøvelse

Book_Yrkesutøvelse.indb 3

61 62 63

3

5/21/14 9:47 AM

Flerkultur i oppvekstsektoren . . . . . . . .

Barn og familier med flerkulturell bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ulike syn på barneoppdragelse . . . . . . . Å vokse opp mellom to kulturer . . . . . .

Mer kunnskap og større toleranse . . . . .

Flerkulturelle rollemodeller . . . . . . . . . .

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

99 99 100 101 102 103 104 105

5 Læring og opplevelser . . . . . . . . . . 107 Hva er læring? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Modning, stimulering og læring . . . . . . 109 Veiledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Alder og modenhet . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Motivasjon og interesser . . . . . . . . . . . . 113 Funksjonsnivå og behov hos brukeren . 116 Å motivere til aktivitet . . . . . . . . . . . . . . 116 Kronisk sykdom eller funksjonshemning 117 Gode opplevelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Måltidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Opplevelser og læring i naturen . . . . . . 122 Kultur og kreativitet . . . . . . . . . . . . . . . 124 Hensyn til kulturbakgrunn . . . . . . . . . . 126 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129

6 Arbeid i oppvekst­sektoren . . . . . . 131 Barndom før og nå . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Bondesamfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Industrisamfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Fra barneasyl til barnehage . . . . . . . . . . 136 Fra omgangsskole til enhetsskole . . . . . 137 Endringer i samfunnet og yrkesutøvelsen 138 Institusjonene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Toleranse og solidaritet . . . . . . . . . . . . . 141 Ny teknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Fra «vi» til «jeg» . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Økt kjøpepress . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Økonomisk ulikhet . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Familien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Ulike familietyper . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Utfordrende familieforhold . . . . . . . . . . 149 Fritidsaktiviteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 Aktiviteter i nærmiljøet . . . . . . . . . . . . . 150 Aktiviteter i naturen . . . . . . . . . . . . . . . 152 Aktiviserende bruk av dataverktøy . . . . 153 Kulturaktiviteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153

4

Idrettsaktiviteter . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ideelle og religiøse organisasjoner . . . . .

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

154 155 156 157

7 Arbeid i helse- og sosialsektoren 159 Velferd i Norge før og nå . . . . . . . . . . . . . 160 Norge – en velferdsstat . . . . . . . . . . . . . 161 Utviklingen av sosiale hjelpetiltak fra 1800 til 1945 . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Industrialiseringen . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 Utviklingen av helsetilbudene fra 1800 til 1945 . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 Velferdsstaten bygges ut – tiden etter 1945 . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 Oppgangs- og nedgangstider . . . . . . . . . 173 Samfunnsutviklingen og yrkesutøvelsen 177 Behov for stadig ny kunnskap . . . . . . . . 177 Nye yrker og mer spesialisert behandling 178 Omstilling og nye arbeidsoppgaver . . . . 180 Eldrebølgen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182 Brukermedvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . 183 Teknologisk utstyr og digitale verktøy . . 184 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186 Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187 8 Organiseringen av tjenestene . . . 189 De tre sektorene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 190 Organisering av helsesektoren . . . . . . . . 191 Kommunens ansvar . . . . . . . . . . . . . . . . 193 Fylkeskommunens ansvar . . . . . . . . . . 196 Statens ansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197 Samhandlingsreformen . . . . . . . . . . . . . 198 Offentlige og private helsetjenester . . . . 200 Statens overordnede ansvar . . . . . . . . . . 202 Organisering av sosialsektoren . . . . . . . 204 Kommunens ansvar . . . . . . . . . . . . . . . . 204 Trygdetjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206 Organisering av barne- og familievernet 208 Kommunens ansvar . . . . . . . . . . . . . . . 208 Statens ansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209 Organisering av barnehage og skole . . . 210 Kommunens ansvar . . . . . . . . . . . . . . . . 210 Fylkeskommunens ansvar . . . . . . . . . . . 211 Statens ansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212 Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213

Liv og helse • Yrkesutøvelse

Book_Yrkesutøvelse.indb 4

5/21/14 9:47 AM

9 Lover og spilleregler i arbeidslivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215 Lovgivningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216 Statens overordnede ansvar for lovgivingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216 Hva er en lov? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217 Viktige lover i oppvekst-, helseog sosialsektoren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219 Helsesektoren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220 Oppvekstsektoren . . . . . . . . . . . . . . . . . 222 Sosialsektoren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223 Taushetsplikt og opplysningsplikt . . . . . 224 Pasient- og brukerrettigheter . . . . . . . . . 226 Lover og regelverk for alle i arbeidslivet 228 Likestillingsloven . . . . . . . . . . . . . . . . . 228 Arbeidsmiljøloven . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 Et godt arbeidsmiljø . . . . . . . . . . . . . . . 231 Spilleregler i arbeidslivet . . . . . . . . . . . . 235 Arbeidsgiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235 Arbeidstaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 236 Partene i arbeidslivet . . . . . . . . . . . . . . . 238 Tariffavtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 239 Konflikter mellom partene i arbeidslivet 240 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241 Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 242

Ordforklaringer . . . . . . . . . . . . . . . . . 245 Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . 252 Læreplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 256

Innhold • Yrkesutøvelse

Book_Yrkesutøvelse.indb 5

5

5/21/14 9:47 AM

Innledning Vg1 helse- og sosialfag er delt inn i tre felles programfag: • Helsefremmende arbeid • Kommunikasjon og samhandling • Yrkesutøvelse

vi møter innenfor helse- og sosialsektoren og oppvekstsektoren i dagens samfunn, er også et viktig tema. I tillegg lærer du om hvordan tjenestene er organisert, og hvilke lover og spilleregler du må forholde deg til i arbeidssituasjonen.

Når du skal bli kjent med et yrke, er det viktig å få en forståelse av hva som er de sentrale oppgavene i yrket, og hvilke kvalifikasjoner som trengs for å utføre oppgavene. I faget yrkesutøvelse blir du nærmere kjent med arbeidsoppgavene innenfor de ni yrkene du kan utdanne deg i på helseog oppvekstfag. Du får en innføring i hva det vil si å være profesjonell, og du lærer noe om hvem som er mottakere av tjenestene, og om hvilke behov og rettigheter de har. Ulike utfordringer

Læreplanen i yrkesutøvelse er delt inn i åtte punkter, eller kompetansemål, som oppsummerer hva elevene skal kunne. Oversikten neden­ for viser hvor i læreboka hvert kompetansemål er behandlet.

Til verket hører det også et nettsted med supplerende læringsressurser. Her finner du ulike oppgaver, filmklipp, lenkesamlinger osv. www. hofag.cdu.no

Kompetansemål Eleven skal kunne gjøre rede for hvordan oppvekst-, helse- og sosialtjenestene er organisert i samfunnet i dag Eleven skal kunne drøfte hvordan endringer i samfunnet påvirker yrkesutøvelsen i oppvekst-, helse- og sosialsektoren

6

Kapittel 8

6 og 7

Eleven skal kunne gjøre rede for kjennetegn på profesjonalitet i yrker innenfor oppvekst-, helse- og sosialsektoren

3

Eleven skal kunne diskutere og gi eksempler på service, etikk og omsorg i oppvekst-, helse- og sosialsektoren

3

Eleven skal kunne gjøre rede for sentralt regelverk som regulerer arbeidet i oppvekst-, helse- og sosialsektoren

9

Eleven skal kunne gjøre rede for hvorfor det er viktig med helhetlig og tverrfaglig samarbeid, og gi eksempler på yrkesgrupper som er med i slikt samarbeid

1 og 2

Eleven skal kunne gjøre rede for utfordringer og muligheter som vårt flerkulturelle samfunn representerer for yrkesutøvelsen i oppvekst-, helse- og sosialsektoren

4

Eleven skal kunne gi eksempler på hvordan brukeren kan stimuleres til læring og opplevelser, uavhengig av alder, kulturtilhørighet og funksjonsnivå

5

Liv og helse • Yrkesutøvelse

Book_Yrkesutøvelse.indb 6

5/21/14 9:47 AM

Hvordan læreboka er bygd opp Innholdet i boka er strukturert etter kompetanse­ målene i læreplanen. Noen kompetansemål blir dekket av ett kapittel. Andre kompetansemål er dekket gjennom flere kapitler. Hvilke kompetansemål du skal jobbe med, står på startsiden for hvert kapittel.

Bøkene i læreverket Liv og helse inneholder både teoristoff og oppgaver. Teoristoffet i hvert kapittel består av en grunntekst, eksempler, refleksjonsspørsmål i margen, fordypningsstoff, bilder og illustrasjoner, forklarende margtekster, korte oppsummeringer av hovedpunktene og enkle repetisjonsoppgaver.

Repetisjonsoppgavene er spørsmål om det viktigste

innholdet i kapitlet og kan enkelt besvares ved hjelp av læreboka.

Hvert kapittel avsluttes med et sammendrag, som gir en rask og grei oversikt over teoristoffet.

Arbeidsoppgavene sist i kapittelet er mer tid­ krevende enn repetisjonsoppgavene og forutsetter at du reflekterer, samarbeider med andre eller bruker andre kilder enn læreboka. Arbeidsoppgavene som står etter symbolet er digitale oppgaver, som krever at du har tilgang til Internett og ulike skrive- og presentasjonsprogrammer.Veiledningen nedenfor viser deg de ulike elementene i teoristoffet.

Institusjonene – viktige i barneoppdragelsen

En ideell organisasjon er en organisasjon som hovedsakelig har et annet formål enn å tjene penger.

I vår tid tilbringer barn mye tid i barnehagen, på skolen og i SFO. De som arbeider der, har et stort oppdrager- og omsorgsansvar sammen med foreldrene. Det er viktig å melde fra hvis vi oppdager tegn til negativ utvikling hos et barn.

I dag begynner mange barn på skolen før de er fylt 6 år.

Eksempel

10

Hvilke organiserte aktiviteter har du vært med i og er du med i nå?

Institusjoner som barnehage, skole og skolefritidsordning (SFO) spiller en stadig større rolle i barns liv. Barn er stadig yngre når de begynner i barnehagen, og de har lengre dager enn før. Vi har fått noen få kveldsåpne barnehager. De har åpent fra fem om morgenen til seks om kvelden. I Sverige har man til og med begynt med døgnåpne barnehager; det er foreløpig ikke lov i Norge. I de døgnåpne barnehagene overnatter barna i barnehagen når foreldrene har nattskift. At barna tilbringer så mye tid i barnehagen, har ført til at profesjonelle omsorgspersoner deler mange av oppdrager- og omsorgsoppgavene med foreldrene. Det gjelder særlig førskolelærere, men også barne- og ungdomsarbeidere, lærere og fritidsledere. Som ansatt i oppvekstsektoren må du derfor være klar over at du har et viktig omsorgs- og oppdrageransvar, og det har du sammen med foreldrene.

?

Aktiviteter knyttet til ideelle og religiøse organisasjoner Mange er også med i ulike ideelle, politiske og religiøse organisasjoner.

Eksempler på slike er 4H, Noregs Ungdomslag, Norges speiderforbund, Norges KFUK-KFUM, Kristen Idrettskontakt, Natur og Ungdom og Ungdom Mot Rasisme. En del barn deltar i aktiviteter i fritiden som er organisert av egne trossamfunn, for eksempel i en koranskole eller i et menighetskor.

a) Beskriv noen typer uorganiserte aktiviteter som barn er med på i fritiden. b) List opp noen ulike typer organiserte aktiviteter for barn. c) Gi noen eksempler på organisasjoner som arrangerer aktiviteter for barn og ungdom.

Les mer Arbeid i fritidsklubber og ungdomshus Fritidsklubber blir ofte drevet av kommunen eller av frivillige organisasjoner med kommunal støtte.

Fritidsklubbenes tilbud gjelder barn og ungdom fra 10 til 18 år og spiller størst rolle i ungdomsskolealderen.

I fritidsklubbene drives det en rekke forskjellige aktiviteter, f.eks. drama- og dansegrupper, fotogrupper, video- og mediegrupper og bandøving. Mange har behov for et sted å møtes der de er velkomne og blir tatt imot som de er.

Martin er barne- og ungdomsarbeider i en barnehage. Karoline på tre år er på Martins avdeling. Hun bor i et fosterhjem. Fosterforeldrene til Karoline og de ansatte i Karolines avdeling snakker ofte sammen. Nå er de opptatt av å få Karoline til å slutte å bite og slå de andre barna når de gjør noe hun ikke liker.

Martin har fått ansvaret for å skrive ned i en liten bok hva som har skjedd i løpet av dagen, slik at fosterforeldrene kan snakke med Karoline om det når de kommer hjem. Det er veldig viktig at Karoline har de samme reglene i barnehagen og hjemme, og at hun får de samme reaksjonene fra de voksne når hun biter eller slår.

Ungdomshus er et tilbud til ungdom mellom 15 og 25 år, et tilbud som finnes i flere av de store byene.

Kommunen står ansvarlig, men de unge selv har medbestemmelse og ansvar. Det er stort spenn i

aktivitetene. Eksempler er dans, band, filmstudio, skating, design og dataspill. Klubbledere og miljøarbeidere, som ofte er barne- og ungdomsarbeidere, gjør her et viktig arbeid for å forebygge rusmisbruk og kriminalitet.

Kapittel 6 • Arbeid i oppvekstsektoren

Liv og helse • Yrkesutøvelse

11

Y 06.2

Bildetekst

Illustrasjon og bilde

Eksempel

Grunntekst

Kort oppsummering

Margtekst med farge

Refleksjonsspørsmål

Fordypningsstoff

Repetisjonsoppgaver

Gir tilleggs­ informasjon om bildet eller illustrasjonen.

Utdyper eller belyser poenger i grunnteksten.

Tenkt situasjon som gir et realistisk bilde fra yrkeshverdagen.

Grunnteksten utgjør hovedinnholdet i hvert kapittel.

Oppsummerer hovedpunkter i innholdet med jevne mellomrom.

Forklaring av ord og begreper som det kan være vanskelig å forstå.

Her skal du stoppe litt og tenke igjennom ulike spørsmål.

For elever som ønsker å lære noe mer om et tema.

Spørsmål om det viktigste i avsnittet, og de kan enkelt besvares ved hjelp av boka

Innledning • Yrkesutøvelse

Book_Yrkesutøvelse.indb 7

7

5/21/14 9:47 AM

8

Liv og helse • Yrkesutøvelse

Book_Yrkesutøvelse.indb 8

5/21/14 9:47 AM

Kapittel 1

Valg av yrke I dette kapittelet skal du jobbe med følgende kompetansemål: Du skal kunne gjøre rede for hvorfor det er viktig med helhetlig og tverrfaglig samarbeid, og gi eksempler på yrkesgrupper som er med i slikt samarbeid.

Du skal lære om:

• Yrkesutdannelsen i helse- og oppvekstfag.

• Hva autorisasjon er, og særlige krav som stilles til ansatte innenfor helse- og oppvekstfag.

• Arbeidsoppgaver i de ni yrkene innenfor helse- og oppvekstfag.

• Samarbeid med andre yrkesgrupper.

Book_Yrkesutøvelse.indb 9

5/21/14 9:47 AM

Yrkesutdanning i helse- og oppvekstfag I løpet av det første året ditt på videregående skole skal du finne ut hvilket yrke innenfor helse- og oppvekstfag du vil utdanne deg videre i, eller om helse- og oppvekstfag er noe for deg i det hele tatt. Du skal ta et viktig veivalg, for det handler om hva du kommer til å arbeide med i mange år av livet ditt.

De ni yrkene du kan velge mellom, er: • Barne- og ungdomsarbeider • Helsefagarbeider • Helsesekretær • Tannhelsesekretær • Ambulansearbeider Yrkesretning vil her si de ni fagutdannelsene som tilbys på vg2 helseog oppvekstfag.

• Apotektekniker • Ortopeditekniker • Fotterapeut • Hudpleier

I dette kapittelet tar vi for oss helse- og oppvekstfagutdanningen og ser nærmere på de ni ulike yrkesretningene som du kan velge å gå videre med på vg2. Slik får du forhåpentligvis et godt grunnlag for å velge hvilket yrke du vil utdanne deg i. Oversikt over yrkene finner du på side 17-19.

Uansett hvilket av disse yrkene du velger, kommer du til å måtte samarbeide med andre yrkesgrupper. Derfor må du kjenne til hva tverrfaglig samarbeid er, og ha kunnskap om de andre yrkesgruppene og deres arbeidsområder. Det skal du lære mer om i kapittel 2.

10

Liv og helse • Yrkesutøvelse

Book_Yrkesutøvelse.indb 10

5/21/14 9:47 AM

Her er en oversikt over noen viktige fagbegreper som er brukt i dette kapittelet. Disse begrepene bør du kjenne godt til. De hører med til fagspråket i helse- og sosialsektoren og oppvekstsektoren.

Helhetlig og tverrfaglig samarbeid

for å kunne gjøre en best mulig jobb med eleven, pasienten eller brukeren arbeider et team av personer fra ulike yrkesgrupper sammen, og alle har sine helt spesielle oppgaver i teamet

Yrkesgruppe

personer med samme utdanning utgjør en yrkesgruppe, f.eks. sykepleiere

Oppvekstsektoren

omfatter alle yrker som arbeider med barn og unges læring og sosiale utvikling, f.eks. assistenter, lærere og spesialpedagoger

Helse- og sosialsektoren

omfatter alle yrker der formålet er å hjelpe syke, gamle og hjelpetrengende mennesker, slik f.eks. sykepleiere, fysioterapeuter og miljø­arbeidere gjør

Fagbrev

beviset du får når du er ferdig med en utdanning som gir deg yrkeskompetanse

Kvalifikasjoner

alle de ferdighetene du har som gjør deg egnet til å utføre en jobb innenfor et ­bestemt yrke, f.eks. personlige egenskaper, alt du har lært under utdanningen, og erfaringer du har gjort deg

Praksis

når det å være på en arbeidsplass er en del av skolegangen, på et sted der de jobber med det du utdanner deg til, f.eks. på et sykehjem eller i en barnehage

Generell studiekompetanse

fullført og bestått yrkesfaglig utdanningsprogram i videregående skole, pluss de seks studiekompetansefagene, gir generell studiekompetanse og rett til å studere videre på universitet eller høgskole

Autorisasjon

en tillatelse som viser at du er egnet til og har lov til å gjøre en bestemt jobb

Yrkestittel

navn på yrker, f.eks. lærer, sykepleier, ambulansesjåfør, lege, feier, jurist, ekspeditør osv.

Overordnet ansvar

når ansvaret er fordelt på flere, er det alltid noen som har det øverste ansvaret for drift, innhold og økonomi, og som må svare dersom noe spesielt oppstår eller noe går galt

Serviceoppgaver

de tjenestene man gjør for andre gjennom jobben sin; ordet service betyr tjeneste

Pasientrettede oppgaver

den delen av jobben der man er i direkte samhandling med en pasient

Assistentoppgaver

den delen av jobben der du er hjelper for noen kollegaer og utfører oppgavene de ber deg om å gjøre

Rehabilitering

arbeid for å få en pasient så frisk som mulig igjen etter en skade, gjennom trening, fysioterapi og annen behandling

Miljøarbeid

de sosiale tiltakene som blir satt i gang og de aktivitetene som blir gjennomført for at det skal være trygt, hyggelig, aktiviserende, lærerikt og sosialt for brukerne, elevene eller pasientene

Sosial kompetanse

å vite hvordan man skal oppføre seg sammen med andre mennesker og tilpasse seg i ulike situasjoner

Akuttmedisinsk behandling

den første hjelpen som gis til en person som er alvorlig skadd

Kapittel 1 • Valg av yrke

Book_Yrkesutøvelse.indb 11

11

5/21/14 9:47 AM

Valg av yrke Du har ni ulike yrkesutdanninger å velge mellom på vg2. For å kunne velge yrkesretning trenger du å vite noe om deg selv og hva som passer for deg. Du må kjenne til innhold, arbeidsoppgaver og utviklingsmuligheter i yrkene og arbeidsmuligheter etter utdanningen.

Hva var det som gjorde at du fikk lyst til å ­begynne på vg1, helseog oppvekstfag?

Y 01.1

Mange timer hver dag og en stor del av livet tilbringer vi på arbeid.

Derfor er yrkesvalget ditt et viktig valg. Riktignok er ikke det valget du tar i videregående skole, nødvendigvis et valg for resten av livet. Det går an å ta videreutdanning, etterutdanning eller ny utdanning som åpner andre yrkes- og arbeidsmuligheter. Likevel har du nå gjort et valg som er et grunnlag, og som er med på å stake ut en kurs for framtiden.

I dette kapittelet blir du nærmere kjent med de yrkene du kan velge mellom etter vg1. Det er viktig kunnskap å ha som bakgrunn når du dette året skal sette deg inn i hva det vil si å arbeide i et yrke innenfor helse- og sosialsektoren eller oppvekstsektoren.

12

Liv og helse • Yrkesutøvelse

Book_Yrkesutøvelse.indb 12

5/21/14 9:47 AM

Hva er viktig for yrkesvalget ditt?

Har du stilt deg selv de spørsmålene som kommer her?

Tannhelsesekretær

Ortopeditekniker

Ambulansearbeider

Barne- og ungdomsarbeider

Apotektekniker

Helse- og oppvekstfag

Fotterapeut

Hudpleier Helsesekretær

Disse ni yrkesutdanningene kan du velge mellom etter vg1, helseog oppvekstfag.

• Hva liker jeg?

• Hva er jeg flink til?

• Hvilke egenskaper har jeg som gjør at jeg passer spesielt godt i et yrke innenfor helse eller oppvekst?

• Hvilken aldersgruppe vil jeg trives best å jobbe med?

• Hvilke arbeidsoppgaver virker spennende?

• Har jeg mest lyst til å arbeide i barnehage, skole, på et sykehjem eller et legesenter?

• Hva er det jeg ønsker å finne ut mer om for å kunne ta et valg?

Helsefagarbeider

Det er stor forskjell på å arbeide med for eksempel barn i en barnehage, med eldre på et sykehjem eller med å hjelpe kunder på et apotek. Som du ser nedenfor, er det svært ulike arbeidsforhold og arbeidsoppgaver på disse arbeidsstedene:

Barnehage

Sykehjem

Apotek

Dine brukere: mennesker du arbeider med/for

Barn og foreldre

Eldre, andre pasienter og deres pårørende

Kunder i alle aldrer

Arbeidsoppgaver (i grove trekk)

Lek, læring og sosial utvikling

Pleie, stell og medisinering

Kundebehandling, produktveiledning og medisinsk rådgivning

Arbeidstid

Hverdager mellom kl. 7 og 17. Dagen er vanligvis delt i tre vakter: tidligvakt, mellomvakt og seinvakt.

Turnus, dvs. en fast veksling i arbeidstid gjennom året med et visst antall kvelder, helger og helligdager på jobb. I en turnus inngår hvile­ dager, da har du fri.

Alle dager fra kl. 8 til kl. 16, unntatt søndag i de fleste apotek.

Det å tenke grundig igjennom innholdet i de forskjellige yrkene og diskutere med familie, venner, lærere eller andre som kjenner deg godt, kan hjelpe deg til å finne ut hva du best egner deg til, og hva du har mest lyst til.

Kapittel 1 • Valg av yrke

Book_Yrkesutøvelse.indb 13

13

5/21/14 9:47 AM

Karriereveier er de mulig­ hetene du har til å stige i gradene innenfor den sektoren du jobber i.

I alle yrker er det mulig å utvikle seg og få andre slags arbeidsoppgaver.

Det finnes ulike arbeidsmuligheter og ulike karriereveier. Mange begynner et sted og får nye arbeidsoppgaver eller en annen stilling innenfor fagområdet sitt etter noen år. For eksempel kan du gå fra en jobb som helsefagarbeider til å bli leder for en enhet i de hjemmebaserte tjenestene.

Dette krever gjerne at du tar etter- og videreutdanning i tillegg til den praksiserfaringen du har opparbeidet deg som ansatt.

For noen er det innholdet i jobben som er det viktigste. Mange er opptatt av hvilke muligheter de får til å ha menneskekontakt og til å hjelpe andre. De er også opptatt av hvordan de kan få brukt evnene sine og jobbe med det de er interessert i. Andre tenker kanskje mest på hva de kommer til å tjene, hvordan arbeids­dagen er organisert, eller på mulige karriereveier og utviklingsmuligheter. Hvor lett det er å få jobb etter endt utdanning, er også et viktig hensyn.

De fleste tar med alle disse synspunktene i vurderingen.

Lærefag og skolefag En yrkesfaglig utdanning fører fram til yrkeskompetanse, enten med eller uten fagbrev. De utdanningene som har deler av opplæringen i bedrift og fører til fagbrev, kaller vi lærefag. De utdanningene som har hele opplæringen i skolen, er skolefag. Du kan få generell studie­kompe­ tanse ved å ta påbygning.

Hvilke forhold legger du mest vekt på ved valg av yrke? Hva slags arbeidsplasser finnes i nærmiljøet der du bor?

Du har nå begynt på en yrkesfaglig utdanning. En yrkesfaglig utdanning fører fram til yrkeskompetanse, enten med eller uten fagbrev. Med yrkeskompetanse mener vi de kvalifikasjonene som et yrke krever. Dette skal du lære mer om i kapittel 3. I yrkesutdanningene skiller vi mellom lærefag og skolefag.

Lærefag De utdanningene der deler av opplæringen skjer i en bedrift, kaller vi lærefag. Lærefag består av to års opplæring i skole og to år i bedrift.

Unntaket er ortopediteknikerutdanningen, som har tre år i bedrift etter vg1. Mens du er under opplæring i bedrift, får du lærlinglønn fordi du gjør et arbeid. Ved avslutningen av det fjerde året avlegger du en fagprøve eller svenneprøve og får fagbrev. Personer som har gjennomført utdanningen og bestått fag- eller svenneprøven, blir kalt fagarbeidere.

14

Liv og helse • Yrkesutøvelse

Book_Yrkesutøvelse.indb 14

5/21/14 9:47 AM

Skolefag De utdanningene som har hele opplæringen i skolen, er skolefag. Skole­ fagene består av tre års opplæring i skole, ofte med innlagte praksis­ perioder. Etter tre år i skole er du utdannet til å gå inn i yrket du har utdannet deg til, du har altså fått den nødvendige yrkeskompetansen.

På figuren nedenfor ser du hva som er skolefag, og hva som er lærefag.

I kolonnen til høyre, Vg3 bedrift, er lærefagene markert med grønn ramme, mens skolefagene står med rød ramme.

Hvis du vil studere videre på høgskole eller universitet etter videre­ gående skole, trenger du generell studiekompetanse. Det kan du få ved å ta vg3 påbygging etter at du har fullført vg1 og vg2. Da får du generell studiekompetanse i stedet for fagbrev. Du kan også få generell studieKapittel 1 • Valg av yrke

Book_Yrkesutøvelse.indb 15

15

5/21/14 9:47 AM

kompetanse etter at du har fullført yrkesutdanningen din, ved å ta et påbyggingsår som 4. eller 5. år ved videregående utdanning. Snakk med rådgiveren på skolen din hvis du synes dette er komplisert og vanskelig å forstå.

Autorisasjon og politiattest Offentlig betyr her noe som myndighetene i landet har ansvar for.

I noen av yrkene må du ha en autorisasjon før du kan begynne å arbeide.

Det er en offentlig godkjenning som gjør at du får tillatelse til å praktisere yrket i Norge og bruke en bestemt yrkestittel. Skal du arbeide med barn eller ungdom, må du ha politiattest.

Noen av yrkene krever en autorisasjon før du kan begynne å arbeide, se tabellen på side17–19. Autorisasjon er en offentlig godkjenning som gjør at du får tillatelse til å praktisere yrket i Norge og bruke en bestemt yrkestittel. Det er loven om helse­ personell som krever slik autorisasjon i noen yrker i helse­ sektoren. Autorisasjonen er en bekreftelse på at du har de faglige kunnskapene og ferdighetene som kreves i et bestemt yrke. Et slikt bevis gjør at ikke hvem som helst kan bruke en yrkes­tittel, og denne ordningen skaper trygghet for kundene.

Du må søke om autorisasjon etter at du er ferdig med utdanningen. En autorisasjon kommer ikke automatisk. Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) har ansvaret for å gi autorisasjon til yrker i helsesektoren. Du må dessuten betale et behandlingsgebyr. Hvis du har en yrkesutdanning fra utlandet, må du søke autorisasjonskontoret for å få godkjent utdanningen din og få tillatelse til å arbeide innenfor dette yrket i Norge.

En helsefagarbeider må ha autorisasjon for å kunne praktisere i yrket sitt.

?

En barne- og ungdomsarbeider trenger ikke autorisasjon, men må ha en politiattest som viser at han/hun ikke har anføringer (merknader i politiregister) om bruk av narkotika eller seksuelle overgrep mot mindre­årige. Politiattest får du ved å gå på et politikontor.

a) Hva mener vi med yrkeskompetanse? b) Hva er forskjellen på lærefag og skolefag? c) Hva betyr det at du må ha autorisasjon for å kunne arbeide i noen yrker?

16

Liv og helse • Yrkesutøvelse

Book_Yrkesutøvelse.indb 16

5/21/14 9:47 AM

Oversikt over yrkene På denne og de to neste sidene finner du en oversikt over de viktigste arbeidsoppgavene og de forskjellige arbeidsstedene til de aktuelle yrkene, og over viktige egenskaper som trengs i hvert av yrkene.

Fag/yrkesbetegnelse Autorisasjon/politiattest Skole-/lærefag

Sentrale arbeidsoppgaver og ansvarsområder

Viktige egenskaper

Vanlige ­arbeidssteder

Ambulansefaget/ ambulansearbeider

Utrykning til og transport av pasienter under alle vær- og føreforhold Undersøkelse, observasjon og identifikasjon av svikt i vitale organfunksjoner hos pasienter i uavklarte situasjoner Prioritering mellom pasienter i akuttsituasjoner når flere er skadd Sette i gang akuttmedisinske behandlingstiltak, pleie og omsorg Rapport og dokumentasjon av pasientopplysninger Kontroll og vedlikehold av utrykningskjøretøy og medisinsk utstyr

Evne til å håndtere stress Kunne vise omsorg og medmenneskelighet Være systematisk og nøyaktig Være pålitelig og utholdende Være i god fysisk form og ha god psykisk helse Kunne opptre selvstendig

Utenfor institusjonene, på skadestedet og underveis til sykehus

Utstrakt rådgivning overfor kunder, pasienter og annet helsepersonell om reseptpliktige legemidler og hjelpemidler Veiledning om og salg av reseptfrie og reseptpliktige legemidler, natur­legemidler og handelsvarer Medansvar for selvvalgsavdelingen i apotek Kunde- og pasientkontakt Logistikk og plassering av varer Aktiv forsyning til sykehusposter Kontortekniske oppgaver og regnskap

Evne til å arbeide selvstendig Samarbeidsevner Evne til å komme i kontakt med mennesker Serviceinnstilling og kundevennlighet Nøyaktighet Evne til å planlegge og gjennomføre eget arbeid

Apotek Medisinutsalg Farmasøytisk industri Farmasøytiske avdelinger på sykehus

Planlegging, ledelse, gjennomføring og evaluering av pedagogiske aktiviteter for barn og unge Tilrettelegging for lek og fysisk aktivitet Anvende forming, sang, lek, musikk, litteratur og drama i det daglige arbeidet Kommunikasjon med mennesker med ulik alder, kulturell bakgrunn, livssyn og sosial status Samarbeid med barn og unge, foresatte, kollegaer og andre samarbeidspartnere Grensesetting, konfliktløsing og å være en tydelig, voksen rollemodell

Interessert i og glad i barn og ungdom Evne til å bry seg Evne til å omsette teoretiske kunnskaper i praksis Samarbeidsevner Ansvarsbevisst Være flink til å komme i kontakt med mennesker Fleksibel, oppfinnsom og engasjert

Barnehager Barneparker Skolefritids­ ordninger Skolen Fritidsklubber Andre stillinger som har med barn og ungdom å gjøre

Autorisasjon Lærefag

Apotekteknikk/ apotektekniker Autorisasjon Skolefag

Barne- og ungdoms­ arbeiderfaget / barneog ungdomsarbeider Politiattest Lærefag

Kapittel 1 • Valg av yrke

Book_Yrkesutøvelse.indb 17

17

5/21/14 9:47 AM

Fag/yrkesbetegnelse Autorisasjon/politiattest Skole-/lærefag

Sentrale arbeidsoppgaver og ansvarsområder

Viktige egenskaper

Vanlige ­arbeidssteder

Fotterapeutfaget/ fotterapeut

Behandling av og veiledning om fotproblemer og fotlidelser hos kvinner, menn og barn Journalføring Ganganalyse, skoteori og skoanalyse Utføre leddtester Avlastningsteknikk (filt, silikon, såler) Klippe, korrigere og slipe negler Fjerne hard hud og torner Behandle vorter Anvende bedriftslære, ha økonomisk forståelse og stå for logistikk

Evne til å arbeide selvstendig Ansvarsbevissthet Evne til å komme i kontakt med andre mennesker Like å jobbe med mennesker i alle aldrer, enten de er syke eller friske Tålmodighet

Sykehus Sykehjem Hjemmebaserte tjenester Skolehelse­ tjenesten Innenfor idrett I privat fotklinikk Som selvstendig næringsdrivende i egen klinikk

Yte faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp med pasienten i sentrum Planlegge, utføre og delta i det totale behandlingsopplegget for pasienten/brukeren Samarbeide med pasienten/ brukeren og pårørende og med andre yrkesgrupper, uavhengig av kulturell bakgrunn, livssyn og sosial status Arbeide etter gjeldende hygieniske, ernæringsmessige og ergo­ nomiske prinsipper Håndtere medikamenter etter gjeldende lovverk Å håndtere pasientinformasjon gjennom dokumentasjon og rapportering

Evne til å bry seg Evne til å forstå og leve seg inn i andres situasjon Evne til å takle fysiske og psykiske utfordringer Være praktisk anlagt Evne til å arbeide selvstendig Samarbeidsevner Kommunikasjonsevner

Sykehus Psykisk helsevern Sykehjem Hjemmebaserte tjenester Private og offentlige institusjoner

Ta imot pasienter Kommunisere Veilede Laboratoriearbeid og skiftestuearbeid Kontortekniske oppgaver Registrere takster og diagnoser Kvalitetssikring og prosedyrer Bruke pasientadministrative IKT-systemer Vurdering av øyeblikkelig hjelp både over telefon og i ekspedisjon

Selvstendighet, serviceinnstilling, effektivitet og nøyaktighet Samarbeidsevner Evne til å vise omsorg, toleranse, respekt og engasjement Språk- og kulturkunnskaper Omstillingsevne Kunne bevare ro og gode arbeidsvaner under stress

Legekontor Sykehus Sykehjem Forskjellige typer behandlingsog rehabili­ teringsinstitusjoner

Autorisasjon Skolefag

Helsearbeiderfaget/ helsefagarbeider Autorisasjon Lærefag

Helsesekretærfaget/ helsesekretær Autorisasjon Skolefag

18

Liv og helse • Yrkesutøvelse

Book_Yrkesutøvelse.indb 18

5/21/14 9:47 AM

Fag/yrkesbetegnelse Autorisasjon/politiattest Skole-/lærefag

Sentrale arbeidsoppgaver og ansvarsområder

Viktige egenskaper

Vanlige ­arbeidssteder

Hudpleierfaget/ hudpleier

Hudpleie og kroppspleie Spesialbehandling av ansikt og kropp, håndpleie, ørehulling, ­farging av vipper og bryn Salg, markedsføring og daglig drift av hudpleierelaterte bedrifter Makeup og fargeanalyse/fargelære Ulike massasjeteknikker, apparatog produktkunnskap Kommunikasjon og kundepsykologi

Nøyaktighet Ansvarsbevissthet Kreativitet Evne til kundeveiledning og kommunikasjon Etisk og estetisk sans

Hudpleiesalonger Spa-senter Sykehus Sykehjem I hjemmebaserte tjenester Innenfor film og fjernsyn

Tolkning av arbeidstegninger for det hjelpemiddelet som skal framstilles Planlegging Arbeid etter arbeidsinstrukser og gjeldende manualer Håndtering av materialer, verktøy og maskiner Kommunikasjon med pasienter og andre yrkesgrupper for å få en helhetlig forståelse av det hjelpemiddelet som skal framstilles Vurdere kvaliteten av eget arbeid, avviksrapporter

Evne til å arbeide selvstendig Samarbeidsevner Gode faglige kunnskaper, blant annet i anatomi, sykdomslære og materiallære Kunne lytte til pasienten Kunne vise forståelse og medmenneskelighet

Ortopeditekniske avdelinger Sykehus Sykehjem

Forebyggende tannhelsearbeid Assistere i alle behandlingssituasjoner Kontorrutiner, blant annet aktivitetsplanlegging, regnskap, rappor­tering, innkalling og journalføring Rengjøring, sterilisering og vedlikehold av instrumenter og utstyr Utføring av røntgenopptak og ­enklere laboratoriearbeid Håndtering av dentalmaterialer og de vanligste legemidlene som brukes Bestilling og oppbevaring av ­dentale forbruksmaterialer Røntgenopptak Yte service for pasienter og pårørende og for samarbeidspartnere

Samarbeidsevner Selvstendighet Kommunikasjonsevne Kunne yte service for forskjellige typer pasienter Kunne bevare ro og gode arbeidsvaner under press Nøyaktighet og effektivitet

Tannlegekontorer og spesialisttannlegekontorer, i privat eller offentlig tannhelsetjeneste Ved læresteder for tannlegestudenter (de odontologiske fakultetene) Kjevekirurgiske avdelinger ved sykehus

Skolefag

Ortopediteknikerfaget/ ortopeditekniker Lærefag

Tannhelsesekretær­faget/tannhelse­sekretær Autorisasjon Skolefag

Kapittel 1 • Valg av yrke

Book_Yrkesutøvelse.indb 19

19

5/21/14 9:47 AM

Arbeidsoppgaver og samarbeidsforhold Nå skal du bli nærmere kjent med viktige arbeidsoppgaver i de ni yrkene vi beskrev i tabellen på side 17–19. I de fleste yrkene vil du samarbeide med andre yrkesgrupper. Da er det viktig å vite hva som er dine arbeids­ oppgaver, og hva din rolle i samarbeidet går ut på. Det er også greit å vite noe om oppgavene til dem du samarbeider med. Det kommer vi tilbake til i kapittel 2.

Service- og kontoroppgaver Både helsesekretærer, tannhelsesekretærer, apotekteknikere, hud­ pleiere og fotterapeuter har viktige serviceoppgaver. De tar imot pasienter og kunder, betjener telefonen, gir helseinformasjon og utfører kontorarbeid. Hvordan du tar imot en henvendelse, har mye å si for hvordan kunden eller pasienten opplever møtet med tjenesten.

Blir du helsesekretær, tannhelsesekretær, apotektekniker, hudpleier eller fotterapeut, vil du ha viktige serviceoppgaver. Du får også kontoroppgaver. Hva service er, kan du lese mer om i kapittel 3.

20

Liv og helse • Yrkesutøvelse

Book_Yrkesutøvelse.indb 20

5/21/14 9:47 AM

Eksempel

Espen er apotektekniker. Salg av apotekvarer er en av hans hovedoppgaver.

I tillegg til å kjenne varene godt og veilede kundene, skal han holde kontroll med hvor mye apoteket selger av forskjellige legemidler, og sørge for påfyll i hyllene når det blir tomt. Det kan ofte bli kø på apoteket, og da gjør Espen sitt beste for å møte utålmodige kunder på en vennlig og høflig måte.

Ingunn er farmasøyt. Det er hun som har ansvaret for medisinene. Espen samarbeider med Ingunn om å ta imot resepter, registrere reseptene på data og så finne fram riktig legemiddel som skal merkes med navn på pasienten og riktig bruksanvisning. De to skal ta imot betaling og forsikre seg om at kunden har forstått ­hvordan legemiddelet skal brukes. Espen gjør ofte det praktiske arbeidet, mens Ingunn kontrollerer og signerer på resepten til slutt.

En resept er bestillingen til et apotek der legen har skrevet hvilke medisiner en pasient skal ha.

Resepten kan sendes elektronisk til apoteket eller skrives ut på papir.

Som helsesekretær, tannhelsesekretær eller apotektekniker vil du ofte være den første personen pasienter og kunder treffer på når de kontakter virksomheten, enten det er på telefonen eller ved at de møter opp direkte. Menneskene du møter, vil være i ulike livssituasjoner. Det er viktig at du tar imot dem på en vennlig måte og sørger for at de får den tjenesten de har behov for. Du må prøve å sette deg inn i deres situasjon, være rolig og vise respekt. Du skal kunne informere om det tilbudet virksomheten tilbyr, og svare på spørsmål.

Den som har ansvar for sentralbordet og tar imot henvendelser på telefon, må kunne gi helseinformasjon, svare på spørsmål og vurdere om telefonhenvendelser skal settes videre til andre. Du må forsikre deg om at du har oppfattet det som ble sagt, og at den du snakker med, har forstått deg riktig. Det er stor forskjell på å bli møtt av en vennlig, blid stemme og en kort, avmålt stemme.

En journal inneholder viktige opplysninger om hva en pasient feiler, behandling, bruk av legemidler osv.

Kontoroppgavene kan være å ta imot og registrere timebestillinger, skrive journaler, ta imot og fordele post, skrive brev, holde orden i arkivet, føre enkelt regnskap, ha kontroll med varebeholdningen, bestille nye varer osv.

Kapittel 1 • Valg av yrke

Book_Yrkesutøvelse.indb 21

21

5/21/14 9:47 AM

Eksempel

Hverdagen kan være hektisk for Maliha. Maliha er helsesekretær og jobber på et legekontor. Telefonen ringer ofte i ett når linjen er åpen for pasienter som skal bestille time. Samtidig skal hun ta imot og registrere pasienter som kommer for å snakke med legen, og håndtere timebestillinger som kommer inn via SMS og på legesenterets nettsted. Noen av dem som ringer, har stort behov for å fortelle hvordan de har det. Da gjør Maliha sitt beste for å møte dem med vennlighet og omsorg, samtidig som hun må finne en høflig måte å avslutte samtalen på slik at andre pasienter ikke må vente for lenge.

At Maliha har god ordenssans, er en stor fordel. Hun er flink til å gi beskjeder videre, holder orden på time­ avtaler og pasientjournaler og arkiverer brev slik at legen og sykepleieren lett finner det de leter etter.

Assistentoppgaver Både helse- og tannhelsesekretær, apotektekniker og ortopeditekniker har assistentoppgaver der de samarbeider med lege, tannlege, farmasøyt eller ortopediingeniør i arbeidet med pasienter og produksjon av

Y 01.2

legemidler eller proteser. I tillegg har de mer selvstendige oppgaver.

Som helsesekretær arbeider du tett med blant annet bioingeniører, syke­pleiere og leger. Du skal kunne assistere ved små operasjoner. Du skal også selvstendig kunne gjøre annet pasientrettet arbeid. Det kan for eksempel være å gi sårbehandling, ta blodprøver, analysere urinprøver og utføre annet laboratoriearbeid.

Som tannhelsesekretær assisterer du tannlegen ved alle typer tann- og munnhulebehandlinger. Tannhelsesekretæren inngår i et team med tannlege, tannpleier og tanntekniker.

22

Liv og helse • Yrkesutøvelse

Book_Yrkesutøvelse.indb 22

5/21/14 9:47 AM

Eksempel Marianne er tannhelsesekretær. I dag tar hun imot ei ung jente som tydelig er nervøs og klager over at hun har hatt vondt i en tann i flere dager. Marianne hjelper henne til rette i tannlegestolen mens hun småprater med henne for å berolige henne. Hun for­ bereder henne også på hva som skal skje. Så finner Marianne fram instrumentene tannlegen skal bruke, og tidligere røntgenbilder.

En annen viktig del av oppgavene hennes er å assistere tannlegen i arbeidet med pasientene. Mens hun assisterer tannlegen, er hun påpasselig med at alle hygieniske forholdsregler blir tatt. Etterpå rengjør hun utstyret ved å desinfisere eller sterilisere det, og hun rydder alt på plass slik at det er klart til neste pasient kommer.

En apotektekniker og ortopeditekniker kan også ha assistentoppgaver.

Apotekteknikere er med og produserer legemidler i samarbeid med farmasøyten, som har det overordnede ansvaret. Farmasi betyr læren om framstilling av legemidler. En ortopeditekniker kan lage proteser og ortopediske hjelpemidler i samarbeid med en ortopediingeniør.

Ortopediteknikere er også med og tar mål eller tilpasser utstyr til ­pasienter. Ortopedi er læren om bein, beinskader, beinsykdommer og hvordan disse skal behandles.

Eksempel

Inger Lise arbeider i ortopediavdelingen i en privat bedrift. En god del av tiden går med til å lage og tilpasse forskjellige slags hjelpemidler til hver enkelt ­pasient. Hun lager proteser, nakkekrager, spesialsåler og korsett. Nå er hun nettopp ferdig med å støpe et korsett til ei jente på 13 år.

Signe, som er ortopedi­ingeniøren Inger Lise jobber sammen med, har kontrollert at korsettet stemmer med tegningene. Jenta skal gå med dette tett­ sittende plastkorsettet hele døgnet i flere år for å hindre skjev ryggrad.

Det kan være en stor psykisk påkjenning for ei ung jente å ha på seg et slikt klumpete og trangt hylster. Inger Lise er opptatt av at hun skal møte denne jenta på en måte som gjør at jenta forstår at hun ikke bare er opptatt av ryggen hennes og korsettet, men av hele livssituasjonen hennes.

Hun stiller spørsmål og forklarer Signe hvor lenge hun skal ha det på, og at korsettet kan tas av i korte perioder ved spesielle anledninger.

Kapittel 1 • Valg av yrke

23

Y 01.3

Book_Yrkesutøvelse.indb 23

5/21/14 9:47 AM

Pleie, omsorg og rehabilitering En helsefagarbeider har pleie- og omsorgsoppgaver overfor mennesker som trenger hjelp og tilsyn i sitt eget hjem eller på sykehus, i omsorgsboliger og institusjoner. Helsefagarbeidere arbeider også med rehabilitering. De samarbeider for eksempel med sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og aktivitører.

Helsefagarbeidere skal utføre pleie- og omsorgsoppgaver. En helsefagarbeider kan også få oppgaver som gjelder rehabilitering. Rehabilitering vil si å gi hjelp og opptrening slik at en person som er skadd, kan få til så mye som mulig. I rehabilitering samarbeider du nært med flere andre yrkesgrupper.

Eksempel Peder Lien på 80 år har falt og brukket lårhalsen. Han har sittet i rullestol en stund, men målet er at han skal trene seg opp til å kunne gå igjen. I teamsamarbeid med sykepleier, fysioterapeut og ergotera­peut er Kathrine som helsefagarbeider med på å lage en plan for hvordan rehabiliteringen skal skje. Hun besøker Lien flere ganger i uka, og det blir en del av hennes oppgave å følge med på hvordan han klarer det å trene seg opp til å gå igjen. Når teamet møtes for å drøfte Liens situasjon, forteller Kathrine hva hun ser at Lien har behov for, og sammen diskuterer teamet utviklingen hans.

Pasientene du arbeider med, bor i eget hjem eller på sykehus, i omsorgsbolig eller på institusjon. Oppgavene vil være veldig forskjellige fra pasient til pasient.

Eksempel

Ellen er helsefagarbeider og arbeider i hjemmebaserte tjenester i kommunen.

Hun reiser hjem til pasientene for å gi pleie og omsorg i hjemmet deres. Så langt i dag har hun besøkt tre pasienter. Først var det fru Vik på 85 år, som har en lammelse i høyre fot og trenger hjelp til å stå opp og stelle seg om morgenen. Så var det Ingvar Bø på 77. Hos ham renser hun og bytter plaster på et sår han har, og så vasker hun huset for ham en gang i uka. Til sist handlet hun inn matvarer til fru Kristiansen. Ellen er opptatt av å hjelpe pasientene så godt hun kan på den tiden hun har til disposisjon. Hun vet at flere av pasientene har behov for kontakt og trygghet i tillegg til de praktiske behovene de har.

Derfor prøver hun å være vennlig og omsorgsfull også når hun har det travelt.

24

Liv og helse • Yrkesutøvelse

Book_Yrkesutøvelse.indb 24

5/21/14 9:47 AM

Brukermedvirkning Pårørende er de ­menneskene som står nærmest en pasient eller bruker, ofte slektninger og venner.

I møte med pasienter og pårørende er det viktig å huske på at de som mottar hjelp, selv må være med og bestemme. De skal selv si noe om hva slags hjelp de ønsker, og hvordan hjelpen skal gis. Dette kalles brukermedvirkning, og er en lovfestet rettighet. Et godt samarbeid med pårørende kan gjøre situasjonen mye lettere både for pasienten selv og for deg som helsefagarbeider. Du skal prøve å sette deg inn i hvordan familien blir påvirket av å ha en nær pårørende med sykdom eller funksjonshemning. De pårørende trenger også støtte.

Som helsefagarbeider får du samarbeide med en rekke yrkesgrupper.

Ut fra pasientenes behov blir det satt sammen egnede team. Et slikt team kan bestå av for eksempel helsefagarbeider, sykepleiere, fysio­ terapeuter, ergoterapeuter og aktivitører. Lederen i et slikt team er en person med helsefaglig utdanning på høyskole- eller universitetsnivå.

Lederen har det overordnede ansvaret.

Miljøarbeid og pedagogiske oppgaver Barne- og ungdomsarbeidere har pedagogiske oppgaver og ansvar for miljøarbeid. De arbeider blant annet i barnehage, skole og skolefritidsordning. De samarbeider med førskolelærere, lærere og andre yrkesgrupper i oppvekstsek­ toren.

Som barne- og ungdomsarbeider kan du jobbe i barnehage, skole, skole­fritidsordning (SFO), ved en ungdomsklubb eller andre steder der det er barn og unge. Barne- og ungdomsarbeidere samarbeider med barne­ hagelærere og med lærere og andre yrkesgrupper som har ansvar for barn og unge og deres helse og livssituasjon. Vi kan nevne psykolog, fysioterapeut, vernepleier, barnevernspedagog, helsesøster, pedagogisk-­ psykologisk rådgiver, lege og sykepleier.

Kapittel 1 • Valg av yrke

Book_Yrkesutøvelse.indb 25

25

5/21/14 9:47 AM

Eksempel

Rune er barne- og ungdomsarbeider på en barneskole. Han er mest sammen med to elever som går i hver sin klasse. Den ene av dem har vanskelig­ heter med å komme i gang med arbeidet og holde på konsentrasjonen. Rune er alltid i nærheten og støtter og oppmuntrer denne eleven i arbeidet når klassen skal ha matte. Eleven i den andre klassen havner ofte i konflikter med andre. Særlig i friminuttene kan det bli noen slike situasjoner. Da er det viktig at Rune er forutseende og rydder opp i misforståelser før de utvikler seg til noe ubehagelig.

Når skoledagen er slutt, er det tid for SFO. Rune har da et eget opplegg på sløydsalen med de barna som ønsker det. Han liker også godt å ta med barna ut, men i dag er det planlagt aktiviteter inne. I neste uke skal han være med den ene klassen på leirskole. Før de skal dra, er han med på et møte sammen med elevens kontaktlærer, foresatte og helsesøster, for å drøfte elevens opphold på leirskolen. De snakker om hva som kan føre til konflikter, og hvordan de skal unngå at det skjer, slik at eleven får en god opplevelse av tiden på leirskolen.

Miljøarbeid er en viktig del av det å være barne- og ungdomsarbeider.

Du skal skape et trygt og godt miljø, legge til rette for aktiviteter og være en tydelig voksenperson for barn og ungdom. Å hjelpe barna til å få sosial forståelse og utvikle sosiale ferdigheter er en annen viktig del av ansvaret. Du skal gi barna hjelp til å ta kontakt med andre og vise hensyn, for eksempel ved å vente på tur eller dele leker.

I barnehage og SFO skal du legge til rette for lek og hjelpe hvert barn til å komme med i leken. Barn leker fordi det er morsomt og skaper mening, leken har en verdi i seg selv. Det foregår viktige sosiale læreprosesser i leken. Du kan også få ansvaret for å organisere forskjellige aktiviteter. Barne- og ungdomsarbeidere har ofte som oppgave å hjelpe et enkelt barn som har spesielle behov, for eksempel på grunn av en funksjonshemning.

26

Liv og helse • Yrkesutøvelse

Book_Yrkesutøvelse.indb 26

5/21/14 9:47 AM

Hvilke egenskaper tror du trengs hos den som skal være miljøarbeider?

Når du er helsefagarbeider, kan også miljøarbeid være en viktig del av oppgavene dine. Hvis du arbeider med personer med nedsatt funksjonsevne, med ungdom som bor på ungdomshjem, eller med rehabilitering av rusmiddel­misbrukere, er miljøarbeid viktig. Du skal bidra til at de opplever mestring i hverdagen. Du skal planlegge spennende aktiviteter for dem. Miljøarbeidet har som mål å hjelpe beboere til å finne aktiviteter som de kan trives med, og skape en meningsfull hverdag for dem. Senere i boka, i kapittel 5, handler det om slik tilrettelegging av aktiviteter for ulike brukere.

Hud- og fotpleie Hud- og fotpleie er ikke et yrke innenfor helsesektoren, men et tilbud til friske mennesker som ønsker å få stelt hud, negler eller føtter. En fotpleier utfører kosmetisk behandling, mens fotterapeuter utfører medisinsk behandling av føtter og negler. På sykehjem eller sykehus samarbeider fotterapeuter for eksempel med helsefagarbeidere og sykepleiere eller med fysioterapeuter. Både hudpleiere og fotpleiere driver ofte egen praksis.

Eksempel

Hud- og fotpleie regnes ikke som yrker innenfor helsesektoren, men er i første rekke tilbud til friske mennesker som ønsker å få stelt hud, negler eller føtter for sitt velværes skyld.

Janette er hudpleier og driver egen hudpleiesalong. Daglig møter hun mennesker som ber om råd og veiledning i forbindelse med hudproblemer. Janette er klar over at det å ha hudlidelser som går ut over utseendet, kan være en stor belastning. Derfor legger hun stor vekt på å vise medmenneskelig forståelse og å skape trygghet. I dag har hun fjernet uønsket hårvekst i ansiktet til en dame. Til det har hun brukt elektrolyse, en metode for fjerning av hårvekst som får varig virkning. Kunden fikk også farget vipper og bryn. Senere på dagen har en kunde bestilt ansiktsmassasje og fargeanalyse.

Det er stor forskjell på fotterapi og fotpleie. Fotterapeuter behandler helseplager på føttene og må ha godkjent utdanning for å kunne bruke sin tittel. Fotpleiere har ingen krav til formell utdanning og gir kun kosmetisk behandling.

Kapittel 1 • Valg av yrke

Book_Yrkesutøvelse.indb 27

27

5/21/14 9:47 AM

Eksempel Fru Andersen er 83 år og går til fotterapeuten en gang i måneden for å få hjelp med føttene. Fotterapeuten sørger for at en inngrodd stortånegl blir korrigert slik at det ikke oppstår sår. Inngrodde negler kan gi smertefulle beten­nelser. Første gang fru Andersen var der, vurderte fot­terapeuten om fot­ plagene fru Andersen klaget over, hadde sammenheng med skoene hun brukte. Hun ga fru Andersen råd om hva hun bør legge vekt på når hun kjøper nye sko.

Fotterapeuter samarbeider med annet helsepersonell. På sykehus eller sykehjem samarbeider de for eksempel med helsefagarbeidere og syke­ pleiere eller med fysioterapeut. Både hudpleiere og fotpleiere driver ofte sin egen bedrift. Derfor må de kunne drive markedsføring og ha en viss bedriftsøkonomisk kompetanse.

Førstehjelp og akuttmedisinsk behandling En ambulansearbeider skal kunne gi førstehjelp og akuttmedisinsk behandling og transportere syke eller skadde personer til sykehuset.

Ambulansearbeidere arbeider etter veiledning fra sykehus, av og til sammen med annet helsepersonell, blant annet leger, jordmødre og sykepleiere.

De første minuttene er ofte helt avgjørende i de tilfellene der en person kan få livstruende skader. Ambulansearbeidere skal kunne gi livreddende førstehjelp og akuttmedisinsk behandling i forbindelse med ulykker, og de skal transportere syke eller skadde personer raskt og trygt til sykehuset. Når du er ambulansearbeider, er arbeidsstedet ditt først og fremst ambulansen og skadestedet. Noen arbeidsoppgaver er faste, andre svært varierende.

Dette yrket krever at du tåler store følelsesmessige påkjenninger og har evne til å beholde roen og gi trygghet i kritiske situasjoner. Du arbeider etter veiledning fra sykehus og av og til sammen med annet helsepersonell, blant annet leger, jordmødre og sykepleiere. Du arbeider også ofte sammen med politi- og brannmannskap. Når en oppgave er avsluttet, 28

Liv og helse • Yrkesutøvelse

Book_Yrkesutøvelse.indb 28

5/21/14 9:47 AM

avlegger du rapport om hva som er skjedd, og hva du har gjort. For å bli ambulansesjåfør må du være fylt 20 år. I tillegg til å ha fagbrev som ambulansearbeider må du ha et kompetansebevis for kurs i bruk av utrykningskjøretøy.

Eksempel

Chen er utdannet ambulansearbeider. Jobben hennes er en blanding av rutinearbeid og akutte utrykningsoppdrag. Viktige rutineoppgaver er å kontrollere og etterfylle utstyr i bilen og rengjøre og vedlikeholde bil og medisinsk utstyr.

Chens kollega heter Stian.

I går måtte Chen og Stian rykke ut til en alvorlig ulykke der to biler hadde frontkollidert. På skadestedet fikk de raskt oversikt over situasjonen. Stian begynte straks med å gi hjerte-lunge-redning til den passasjeren som så ut til å være hardest skadd. Chen måtte ta seg av en dame som hadde vært vitne til ulykken, før hun rådførte seg med en lege på sykehuset om hva de skulle gjøre videre.

Etter hvert kom politiet og brannvesenet som hjalp til med å få skåret de skadde ut av bilvraket.

Nå har du lært litt om de ni ulike yrkene.

Hvis du skulle velge yrkesretning i dag, hvilket yrke ville du da ha valgt? Skriv ned tre yrker du synes høres spennende ut, og tre grunner for valget ditt.

?

a) I hvilke av de ni yrkene du kan velge mellom etter vg1, utfører du serviceog kontoroppgaver? b) Gi eksempler på arbeidssteder der du kan arbeide som helsefagarbeider. c) Hvilke oppgaver kan du ha som assistent i skolen, ved et tannlegekontor og på et sykehus? d) Nevn noen eksempler på pedagogiske oppgaver i en barnehage. e) Beskriv hva en hudpleier og en fotpleier gjør. f) Gi noen eksempler på hvem ambulansearbeidere samarbeider med.

Kapittel 1 • Valg av yrke

Book_Yrkesutøvelse.indb 29

29

5/21/14 9:47 AM

Sammendrag • Du har ni ulike yrkesutdanninger å velge

• En helsefagarbeider har pleie- og omsorgs­

mellom på vg2. For å kunne velge yrkesretning

oppgaver overfor mennesker som trenger

trenger du å vite noe om deg selv og hva som

hjelp og tilsyn i sitt eget hjem eller på sykehus,

passer for deg. Du må kjenne til innhold,

i omsorgs­boliger og institusjoner. Helsefag­

arbeids­oppgaver og utviklingsmuligheter

arbeidere arbeider også med rehabilitering.

i yrkene og arbeidsmuligheter etter

De samarbeider for eksempel med sykepleiere,

utdanningen.

fysioterapeuter, ergoterapeuter og aktivitører.

• En yrkesfaglig utdanning fører fram til yrkes-

• Barne- og ungdomsarbeidere har pedagogiske

kompetanse, enten med eller uten fagbrev.

oppgaver og ansvar for miljøarbeid. De arbeider

De utdanningene som har deler av opplæringen

blant annet i barnehage, skole og skole­fritids­

i bedrift og fører til fagbrev, kaller vi lærefag.

ordning. De samarbeider med førskolelærere,

De utdanningene som har hele opplæringen

lærere og andre yrkesgrupper i oppvekst­

i skolen, er skolefag. Du kan få generell studie-

sektoren.

kompetanse ved å ta påbygning.

• Hud- og fotpleie er ikke et yrke innenfor helse• I noen av yrkene må du ha en autorisasjon før

sektoren, men et tilbud til friske mennesker

du kan begynne å arbeide. Det er en offentlig

som ønsker å få stelt hud, negler eller føtter.

godkjenning som gjør at du får tillatelse til å

En fotpleier utfører kosmetisk behandling,

praktisere yrket i Norge og bruke en bestemt

mens fotterapeuter utfører medisinsk behand-

yrkestittel. Skal du arbeide med barn eller

ling av føtter og negler. På sykehjem eller syke-

­ungdom, må du ha politiattest.

hus samarbeider fotterapeuter for eksempel med helsefagarbeidere og sykepleiere eller

• Både helsesekretærer, tannhelsesekretærer, apotekteknikere, hud­pleiere og fotterapeuter

med fysioterapeuter. Både hudpleiere og fotpleiere driver ofte egen praksis.

har viktige serviceoppgaver. De tar imot pasienter og kunder, betjener telefonen, gir helse-

• En ambulansearbeider skal kunne gi førstehjelp

informasjon og utfører kontorarbeid. Hvordan

og akuttmedisinsk behandling og transportere

du tar imot en henvendelse, har mye å si for

syke eller skadde personer til syke­huset.

hvordan kunden eller pasienten opplever

Ambulansearbeidere arbeider etter veiledning

møtet med tjenesten.

fra sykehus, av og til sammen med annet helse­ personell, blant annet leger, jordmødre og

• Både helse- og tannhelsesekretær, apotek­

sykepleiere.

tekniker og ortopeditekniker har assistent­­opp­ gaver der de samarbeider med lege, tannlege, farmasøyt eller ortopediingeniør i arbeidet med pasienter og produksjon av legemidler eller proteser. I tillegg har de mer selvstendige oppgaver.

30

Liv og helse • Yrkesutøvelse

Book_Yrkesutøvelse.indb 30

5/21/14 9:47 AM

Arbeidsoppgaver 1. Lag en liste der du rangerer de ni forskjellige yrkene i programområdet helse- og oppvekstfag. I denne lista skal 1 være det yrket du er mest interessert i, og 9 er det yrket du er minst interessert i. Skriv ned dine begrunn­ elser for de to første og de to siste yrkene på lista.

2. Skriv et brev til en venn på 10. trinn. Gi noen råd om hva han eller hun bør tenke over ved valg av videregående utdanning. Samtidig skal du fortelle hvilke muligheter som finnes dersom han eller hun velger å gå på helseog oppvekstfag.

3. Tenk deg ti år fram i tid. Du er ferdig med utdanningen din og har fått den jobben du utdannet deg til. Fortell om arbeidsdagen din, om samarbeid med kollegaer, møte med mennesker, om vanskelige situasjoner og gode opplevelser. Stikkord du kan bruke her når du skal fortelle om din arbeidsdag, er disse: omsorg, respekt, empati, samarbeid, kommunikasjon, mellommenneskelige relasjoner og etisk bevissthet.

4. Kontakt en person som har arbeidet sitt innenfor ett av de ni yrkene i helse-, oppvekst- og sosialsektoren. Be om å få gjøre et intervju med vedkommende. Intervjuet skal i hovedsak dreie seg om personens utdanning og arbeid. Forbered spørsmålene på forhånd.

Du kan for eksempel kontakte en som du eller foreldrene dine kjenner. Noter stikkord mens du snakker med ham eller henne, og presenter resultatet av intervjuet for klassen skriftlig eller muntlig etterpå.

5. Sett dere i grupper på tre eller fire elever og del de grunnene dere har for at dere valgte vg1 helse- og oppvekstfag.

6. Skal du begynne på høgskole eller universitet, må du ta et påbygningsår. Finn ut hva et slikt påbygningsår inneholder.

7. Hva kan være årsakene til at noen yrker har autorisasjon og andre ikke?

8. Bruk først noen minutter på denne oppgaven alene, gå deretter i gruppe og se hva dere kan komme fram til i fellesskap. Se eventuelt også i oversikten på side 17–19 hvis dere trenger hjelp.

Innenfor hvilke yrker kan du få ansvar for disse oppgavene: • ta blodprøver • tilberede måltider • selge varer • kundebehandling • kontakt med pasienter • gi helseinformasjon • gi hjelp til personlig hygiene • klippe negler • ha kontakt med barn • samtale med mennesker i krise • skrive rapporter • rengjøre instrumenter • gjøre kontorarbeid • gi førstehjelp • drive markedsføring

9. Velg et yrke som er aktuelt for deg med tanke på framtida. Se i tabellen side 17–19 hvilke egenskaper som er satt opp som viktige for dette yrket. Vurder dine egne egenskaper opp mot dette. Hvor mener du at du har dine sterke sider, og hvilke områder må du særlig utvikle videre hvis du skal velge dette yrket?

Kapittel 1 • Valg av yrke

Book_Yrkesutøvelse.indb 31

31

5/21/14 9:47 AM

10. Når du skal velge utdanning og yrke, kan du ha nytte av en enkel interessetest og to yrkes­­ valgprogrammer som du finner hos nav.no.

Gå inn på nettsiden www.nav.no og velg fanen øverst på siden som heter arbeid. Velg deretter yrker og utdanning og søk veiledning på internett. Her finner du interessetesten.

a) Gjør interessetesten.

b) Hva forteller resultatet av testen om dine interesser?

c) Hvordan synes du resultatet stemmer med din oppfatning av deg selv?

11. Gå inn på www.jobbfeber.no. Her finner du Jobbfebers samling av yrkesvideoer. Du skal se videoen «Slik er det å jobbe på sykehjem».

a) Hvilke tanker gjør du deg etter å ha sett filmen?

b) Var det noe du ikke visste fra før?

I tilfelle hva?

12. Velg et yrke fra programområdet og finn ut hvor mye begynnerlønnen er i dette yrket.

32

Undersøk på Internett: www.jobbfeber.no, i stillingsannonser, i aviser eller i fagforeningen til yrkesgruppa.

13. I videregående opplæring brukes begrepet «kompetanseplattform» om beskrivelsen i læreplanen av hva en fagarbeider skal kunne når utdanningen er fullført. Du skal nå gå inn på www.udir.no og finne kompetanseplattformene til de fem mest aktuelle yrkene for deg på vg2 helse- og oppvekstfag. Hvilke egenskaper kreves av deg som yrkesutøver i disse yrkene?

14. Du skal velge utdanningsprogram allerede som 16-åring, og underveis i videregående opplæring skal du gjøre flere andre valg.

Det er viktig at de valgene du gjør, er dine egne. Gå inn på www.vilbli.no og søk på «Hvordan velger du utdanning og yrke».

Her finner du innspill om hva som er viktig å tenke på når en skal velge yrke. Hva sier www.vilbli.no at du skal tenke på ved valg av yrke?

15. Klassen deler seg inn i grupper og fordeler de ulike yrkene som man kan velge innenfor helse-, oppvekst- og sosialsektoren. Ved å gå inn på www.utdanning.no/utdanningsbeskrivelser kan du få god hjelp til å løse oppgaven.

Beskriv minst tre sentrale oppgaver innenfor de yrkene du skal beskrive. Hver gruppe kan lage en plakat som dere setter sammen til en oversikt over yrkene. Bruk for eksempel tegninger, utklipp/bilder og tekst.

Liv og helse • Yrkesutøvelse

Book_Yrkesutøvelse.indb 32

5/21/14 9:47 AM

Kapittel 2

Yrkesgrupper og samarbeid I dette kapittelet skal du jobbe med følgende kompetansemål: Du skal kunne gjøre rede for hvorfor det er viktig med helhetlig og tverrfaglig samarbeid, og gi eksempler på yrkesgrupper som er med i slikt samarbeid.

Du skal lære om:

• Helhetlig og tverrfaglig samarbeid i helse- og sosialsektoren og i oppvekstsektoren.

• Viktige yrkesgrupper og samarbeidspartnere i helse- og sosialsektoren.

• Viktige yrkesgrupper og samarbeidspartnere i oppvekstsektoren.

Book_Yrkesutøvelse.indb 33

5/21/14 9:47 AM

Helhetlig og tverrfaglig samarbeid I kapittel 1 fikk du et innblikk i arbeidsoppgavene innenfor de forskjellige yrkene du kan velge mellom på videregående nivå. Og som vi så, samarbeider alle innenfor de ni helse- og oppvekstfagsyrkene med andre yrkesgrupper.

I oppvekstsektoren og helse- og sosialsektoren finnes det mange og spesialiserte yrker med krav om utdannelse på høgskole- eller universitetsnivå. Nesten uansett hvilken fagutdanning du velger i videre­gående skole, vil du komme til å samarbeide med flere av disse yrkesgruppene.

Hver yrkesgruppe arbeider ut fra sitt kompetansefelt for å gjøre situasjonen best mulig for et barn, en pasient eller en bruker. Slikt samarbeid kaller vi tverrfaglig samarbeid. I dette kapittelet skal du bli kjent med noen slike yrkesgrupper og lære mer om hva et helhetlig og tverrfaglig samarbeid innebærer.

34

Liv og helse • Yrkesutøvelse

Book_Yrkesutøvelse.indb 34

5/21/14 9:47 AM

Nedenfor finner du en oversikt over viktige fagbegreper og ord som er brukt i dette kapittelet.

Tverrfaglig samarbeid

samarbeid der ulike yrkesgrupper gjør en jobb sammen og hver gruppe bruker sin kompetanse for å hjelpe en pasient, en bruker eller et barn

Helhetlig samarbeid

gjennom samarbeid med andre dekke en persons fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov, i tillegg til å utføre konkrete arbeidsoppgaver

Fagkompetanse / kompetansefelt

den kunnskapen som er spesiell for hver enkelt yrkesgruppe

Livssituasjon

slik et menneske har det akkurat nå med jobb, privatliv, penger, helse osv.

Fysiske behov

de behovene som kroppen må få dekket for å fungere best mulig.

Det fysiske gjelder musklene, hjertet, huden, leddene, skjelettet osv.

Psykiske behov

de behovene som gjelder følelser og humør hos en person

Sosiale behov

behov for kontakt med andre mennesker, for eksempel for å prate med andre, le og gråte sammen, ha noen å bry oss om, som bryr seg om oss

Åndelige behov

det som har med tankevirksomhet og opplevelser rundt filosofi, religion, kunst og kultur å gjøre

Bruker

en person som mottar hjelp fra helse- og sosialsektoren

Samhandlingsreformen

Innført 1.1.2012. Målet med samhandlingsreformen er å forebygge mer, behandle pasienter tidligere og samarbeide bedre. Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp når de trenger det, nærmest mulig der de bor. De skal få riktig behandling gjennom et helhetlig og koordinert (samordnet) tjenestetilbud.

Utskrivningsklare pasienter

pasienter som ikke lenger trenger oppfølging fra lege på sykehuset, men som ikke er friske nok til å sendes hjem og klare seg selv, og derfor får tilbud om oppfølging i hjemkommunen

Gruppeprosesser

hvordan kommunikasjonen og samhandlingen foregår mellom deltakerne i en gruppe (se også roller, normer, følelsesmessig klima i Kommunikasjon og samhandling)

Individuell plan / opplæringsplan

et skriftlig dokument som beskriver opplegget rundt en bruker eller pasient, hvilke mål man ønsker å oppnå, og hvem som har ansvaret for hva.

(I pedagogisk virksomhet kalles dette en individuell opplæringsplan.)

Koordinerte tjenester

når ulike tjenester settes sammen ut fra behovene til en bruker, og dette gjøres under kontroll av en leder

Lovfestet rett

når det står i loven at noen har krav på hjelp eller en tjeneste

Tiltak

den konkrete hjelpen som det blir bestemt å gi en pasient, et barn eller en bruker, for å oppnå ønskede mål

Taushetsplikt

en svært viktig regel for alle som arbeider med mennesker, om at man ikke skal fortelle noe om dem man arbeider med, til andre enn til sine kollegaer

Pårørende

de menneskene som er aller nærmest den hjelpetrengende personen, ofte foreldre, partnere, barn eller søsken

Forebygge

å arbeide bevisst og aktivt for å forhindre at noe skal utvikle seg til å bli et problem

Henvise

å sende en bruker videre til andre som kan hjelpe, er å henvise.

En fastlege kan for eksempel henvise en pasient til en spesialist.

Kapittel 2 • Yrkesgrupper og samarbeid

Book_Yrkesutøvelse.indb 35

35

5/21/14 9:48 AM

Helhetlig samarbeid I et tverrfaglig samarbeid utfyller de ulike yrkesgruppene hverandre slik at de kan dekke ulike behov hos brukeren. Et menneske har både fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov. Helhetlig samarbeid vil si at yrkesgruppene i et tverrfaglig samarbeid hjelper brukeren med de behovene han eller hun har på forskjellige områder.

Menneskets behov kan deles inn i fire områder.

1) Fysiske behov: Behov for mat og drikke, søvn og hvile, aktivitet

3) Sosiale behov: Behov for tilhørighet, familie og venner

Se på eksempelet om Knut og forsøk å si hva som har med fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov å gjøre.

2) Psykiske behov: Behov for å oppleve å bli verdsatt, å være elsket, behov for å bli stimulert og utfordret

4) Åndelige behov: Behov for tro, mening og kunst, kultur mm.

Alle mennesker har behov på mange ulike områder. Behovene kan deles inn i fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov, se figuren nedenfor. Helhetlig samarbeid handler om å ta seg av hele mennesket og hjelpe med de behovene hver person måtte ha. De yrkesgruppene som deltar i tverrfaglig samarbeid, må da ikke bare tenke på sine spesielle oppgaver, men også være oppmerksomme på brukerens behov på andre områder.

Eksempel Knut er 19 år. Han har nylig vært utsatt for en trafikkulykke som har gjort at han er lam fra livet og ned. Han må ha hjelp til alt fra å dusje til å trene. Lege, fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleiere og helsefagarbeidere er alle inne og hjelper Knut. Hver har sin oppgave. Situasjonen til Knut er usikker, og han stiller seg mange spørsmål: − Vil jeg noen gang kunne klare meg selv? Kan jeg fortsette med utdanningen min? Vil jeg kunne gå igjen? Vil jeg kunne få noen kjæreste hvis jeg ikke blir bedre? Hva er meningen med livet hvis jeg skal bli sittende her? Leger, fysioterapeut, ergoterapeut og pleiere må samarbeide med Knut om å sette opp realistiske mål, samtidig som de må vise forståelse for hele hans vanskelige situasjon. Han setter pris på en helsefagarbeider som tar seg tid til å snakke med ham og høre på alle spørsmålene hans, og på at fysioterapeuten ikke presser ham så hardt på tunge dager.

36

Liv og helse • Yrkesutøvelse

Book_Yrkesutøvelse.indb 36

5/21/14 9:48 AM

Tverrfaglig samarbeid I helse-, sosial- og oppvekstsektoren samarbeider yrkesgruppene ofte i tverrfaglige team. De deler informasjon og diskuterer hvordan de kan gi hver pasient/bruker best mulig behandling.

Y 02.1

På sykehjem, tannlegekontor, sykehus, skoler, i barnehager og i NAV – kort sagt på alle arbeidsplasser i helse-, sosial- og oppvekstsektoren – er det vanlig at ulike yrkesgrupper i spesielle tilfeller jobber i team. Et team er en gruppe som er sammensatt av personer fra ulike fagfelt.

Personene i teamet arbeider mot et felles mål. De deler informasjon og diskuterer hvordan de kan sikre pasienten, barnet eller brukeren best mulig behandling eller oppfølging. De samarbeider både med andre i sin egen sektor og med yrkesgrupper fra andre sektorer.

Eksempel Louise ble født med CP. CP er en forkortelse for cerebral parese, som er en skade i hjernen. CP kan oppstå enten i svangerskapet eller i tiden fram til barnet er ca. to år. Skaden fører til forskjellige vanskeligheter med å bevege seg og kan svekke taleevnen. Louise satt i rullestol og kunne ikke snakke da hun begynte i Suming barnehage. Da var hun to år. I dag er hun fem år, og framgangen har vært stor. Helt siden starten har en fysioterapeut, en spesialpedagog og en logoped kommet i barnehagen et par ganger i uka for å trene med Louise.

Kapittel 2 • Yrkesgrupper og samarbeid

Book_Yrkesutøvelse.indb 37

37

5/21/14 9:48 AM

• Fysioterapeuten trener styrke og bevegelighet • Spesialpedagogen øver på ord og uttrykk med henne • Logopeden hjelper Louise med å utvikle taleevnen Det tverrfaglige teamet rundt Louise

Spesialpedagogen og logopeden veksler på å komme. I tillegg til disse tre består det tverrfaglige teamet rundt Louise av tre andre:

Lege Overordnet ansvar Spesialpedagog Ansvar for språklæring

Fysioterapeut Fysisk opptrening Bruker: Louise Har fått individuell plan for sin opplæring

De dagene fysioterapeuten og spesialpedagogen eller logopeden ikke kommer, er det Lukas som gjennomfører øvelsene med Louise. De går inn Ergoterapeut på et eget rom for å trene. Der er det gymmatte, Ansvar for hjelpemidler store baller og andre hjelpemidler. Noen ganger får andre barn også være med inn, og det er stor stas. Louise har lært seg å gå med støtte, og hun kan gjøre seg tydelig forstått når det er noe hun trenger, har lyst til eller ikke vil være med på.

Logoped Utvikling av taleevne Barne- og ungdomsarbeider Daglige øvelser, omsorg og støtte

Eksempel

• Lege, som har det overordnede ansvaret • Ergoterapeut, som har ansvaret for de hjelpemidlene Louise trenger • Lukas, som er barne- og ungdoms­arbeider på Louises avdeling

En gang i måneden er Lukas med på møte med det tverrfaglige teamet.

Louises foreldre er også alltid med. Da går de gjennom øvelsene og diskuterer eventuelle endringer og nye opplegg. Siden Louise skal begynne på skolen til høsten, har assistenten som skal være med Louise når hun begynner på skolen, og «ta over» jobben til Lukas, vært med på de siste møtene. Dette skal sikre en god overgang til skolen, slik at treningen som Louise har holdt på med i barnehagen, kan videreføres og framgangen opprettholdes.

Skal vi fungere godt sammen i team, er det viktig å ha forståelse for det vi kaller gruppeprosesser.

Gruppeprosesser handler om hvordan deltakerne i en gruppe snakker sammen, hva slags forhold de har til hverandre, og om de samarbeider.

Dette kan du lese mer om i boka Kommunikasjon og samhandling.

I det tverrfaglige samarbeidet tar man med de yrkesgruppene som sammen kan lage et best mulig opplegg for en pasient, et barn eller en 38

Liv og helse • Yrkesutøvelse

Book_Yrkesutøvelse.indb 38

5/21/14 9:48 AM

bruker. Da har hver deltaker i teamet sitt ansvar eller sin oppgave, slik illustrasjonen på side 38 viser.

Individuell plan En bruker som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan / opplæringsplan. Planen skal sikre at de riktige tiltakene blir satt i verk, sikre et godt samarbeid mellom brukeren og dem som gir hjelp, og et godt samarbeid mellom de forskjellige hjelperne.

En bruker innenfor helse- og sosialsektoren som har behov for sammensatte tjenester over lengre tid, har rett til å få utarbeidet en individuell plan. I oppvekstsektoren kaller vi dette en individuell opplæringsplan.

Denne retten er lovfestet.

Planen skal beskrive de tiltakene man vil sette i verk for å nå målene for brukerens eller elevens utvikling. Planen skal også sikre et godt samarbeid mellom brukeren og dem som gir hjelp, og mellom de forskjellige hjelperne. Brukeren eller eleven og elevens foresatte kommer først med sine ønsker og erfaringer. Fagpersonene skal så langt som mulig ta hensyn til dette når de setter opp planen.

Koordinering Når flere yrkesgrupper gir hjelp til en bruker, må tiltakene alltid koordineres, det vil si samordnes og ses i sammenheng. De som samarbeider tverrfaglig, deler informasjon om brukeren og diskuterer og blir enige om tiltak.

Hvorfor er koordinering så viktig, tror du?

Når flere yrkesgrupper gir hjelp til en bruker, må tiltakene koordineres.

At tiltakene skal koordineres, betyr at de må ses i sammenheng. Det skjer når ulike yrkesgrupper informerer hverandre om hva de synes man skal gjøre, diskuterer dette og sammen blir enige om hvilke tiltak de vil anbefale. På den måten syr man sammen det best mulige opplegget. Man sikrer at for eksempel legen og fysioterapeuten snakker sammen og blir enige om hvilke råd de skal gi, og hvilke metoder de skal benytte. Brukeren har krav på at det er ett menneske som har det overordnede ansvaret for alle tiltak.

Kapittel 2 • Yrkesgrupper og samarbeid

Book_Yrkesutøvelse.indb 39

39

5/21/14 9:48 AM

Eksempel

Karoline er helsefagarbeider på en rehabiliteringsavdeling. Solveig Sørensen er en av pasientene der. Hun er 72 år, har hatt hjerneslag og er delvis lam i venstre side. Solveig strever med å snakke tydelig og virker nedtrykt. Målet med rehabiliteringen er å få trent opp førligheten i venstre arm og bein, og bedre taleevnen. Det overordnede målet er at hun skal bli i stand til å flytte hjem igjen.

På rehabiliteringsavdelingen arbeider forskjellige yrkesgrupper. De har hver sin spesialkunnskap og hver sine ansvarsområder: • En lege har det overordnede og medisinske ansvaret • En sykepleier har hovedansvaret for pleie og omsorg.

• Fysioterapeuten legger til rette for og gjennomfører den fysiske gjenopptreningen.

• En ergoterapeut kan gi råd om hvilke hjelpemidler Solveig kan få behov for.

• Logopeden arbeider med trening av taleevnen.

Det tverrfaglige teamet rundt Solveig Sørensen 2.20 Y Lege Overordnet medisinsk ansvar Fysioterapeut Fysisk opptrening

Bruker: Solveig Sørensen.

Har fått individuell plan for sin rehabilitering Logoped Opptrening av taleevne

Egoterapeut Råd om hjelpemidler

Helsefagarbeider Daglige praktiske pleie- og omsorgsoppgaver

40

Som helsefagarbeider tar Karoline seg av mange av de praktiske pleie- og omsorgsoppgavene i hverdagen. Hun gjør øvelser med Solveig som fysio­ terapeuten har anbefalt, og har noen tale­ Sykepleier øvelser som logopeden har laget til henne.

Hovedansvar For at Solveig skal få best mulig hjelp, for pleie og omsorg møter Karoline med jevne mellomrom i et tverrfaglig team. Der samarbeider de og ser på hvordan de ligger an med tanke på det som er målet – hva som fungerer, og hva som må justeres.

Hver og en som deltar i et tverrfaglig samarbeid, har sitt spesialfelt, men alle arbeider for å nå målene sammen. Hele Solveigs livssituasjon og alle hennes behov skal være med når rehabiliteringen planlegges. Og de skal sørge for hele mennesket uansett hvilket fagfelt hver av dem representerer, slik vi så under avsnittet om helhetlig samarbeid.

Liv og helse • Yrkesutøvelse

Book_Yrkesutøvelse.indb 40

5/21/14 9:48 AM

I et helhetlig og tverrfaglig samarbeid er også dette spørsmål som alle må stille seg: • Hva trenger Solveig for å få tilbake livslysten?

• Hvordan er familiesituasjonen hennes?

• Hvem kan være en støtte for henne når hun kommer tilbake til sin egen bolig?

• Hva opplever hun som sine viktigste behov og ønsker?

Som du ser både i dette eksempelet og i eksempelet med Louise, utfyller de forskjellige yrkesgruppene hverandre i arbeidet. For å sikre god kvalitet på behandlingen må hver enkelt fagperson kjenne og respektere grensene for hva de har kompetanse til og lov til å gjøre. Fagpersonene må ha direkte kontakt med hverandre, snakke sammen og bli enige om hvilke tiltak som skal settes inn for å nå målene. Hvis helsefagarbeideren eller barne- og ungdoms­ arbeideren setter i gang treningstiltak uten å ha snakket med fysioterapeuten, kan det skade brukeren. De må vite hvor grensen for deres egen kompetanse går, og henvise brukeren til andre i teamet eller søke råd hos andre der de ser at det trengs. Sammen sørger de for at Solveig og Louise får en så god behandling som mulig, der behov på alle områder dekkes.

Alle som arbeider i helse-, sosial- og oppvekstsektoren, har taushetsplikt.

Det betyr at de ikke kan fortelle om pasienter eller brukere utenfor arbeidsplassen sin. Men på arbeidsplassen kan de som arbeider sammen i team, gi hverandre den informasjonen om pasienter eller brukere som er nødvendig for samarbeidet omkring behandlingen. På side 76 kan du lese mer om hva taushetsplikten innebærer.

?

a) Hva betyr ordet tverrfaglig? b) Hva menes med at vi har fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov?

Gi eksempler på de forskjellige behovene. c) Hva betyr det at yrkesgruppene har ulik kompetanse? d) Hva er et tverrfaglig team? e) Hva er en individuell plan/opplæringsplan, og hva inneholder den? f) Hva betyr det at ulike tiltak for en bruker må koordineres?

Kapittel 2 • Yrkesgrupper og samarbeid

Book_Yrkesutøvelse.indb 41

41

5/21/14 9:48 AM

Tverrfaglig samarbeid i helseog sosialsektoren Etter samhandlingsreformen har kommunene fått ansvaret for flere pasienter med mer sammensatte sykdomsbilder, og for flere forebyggende tiltak. På grunn av dette er det et økende behov for tverrfaglig samarbeid i kommunene.

Samhandlingsreformen ble innført av regjeringen i 2012. Tidligere var det et problem at mange sykehuspasienter ble værende på sykehuset lenge etter at de hadde fått den behandlingen de trengte. Slik tok de opp plassen for andre syke, som måtte stå i behandlingskø. Samhandlingsreformen skal sikre at det blir bedre kapasitet og mindre ventetid på sykehusene. Det skal skje ved at man skriver ut pasienter så fort som forsvarlig etter behandlingen og sender dem tilbake til hjemkommunen.

Oppfølging og pleie av disse pasientene er nå kommunens ansvar. Kommunen har også fått et større ansvar for forebygging. Dette kan du lese mer om i Helsefremmende arbeid, side 52, og i kapittel 8 i denne boka.

Det at samhandlingsreformen nå er innført i helsesektoren, stiller nye krav til samarbeid mellom leger, ledelsen ved sykehjem, sykepleiere, fysioterapeuter og andre yrkes­ grupper i helsesektoren. Kommunene har nå ansvaret for å koordinere tiltakene for pasienter som skrives ut fra sykehuset og kommer tilbake til hjemstedet.

Kommunene har slik fått ansvaret for flere pasienter og får dermed med mer sammensatte sykdomsbilder å gjøre enn før samhandlingsreformen trådte i kraft. I hjemme­ sykepleien og på sykehjemmene må de ansatte ha tett kontakt med leger for å kunne gi den riktige oppfølgingen.

At det nå skal legges enda mer vekt på forebygging enn tidligere, gjør at tverrfaglig samarbeid er enda mer nødvendig enn før. Det er om å gjøre å følge opp og gi behandling før skade eller sykdom blir alvorlig.

Se eksempelet på neste side.

42

Liv og helse • Yrkesutøvelse

Book_Yrkesutøvelse.indb 42

5/21/14 9:48 AM

Eksempel

Jon Stensrud har slitt med tung pust og stive ledd i en periode. Han er 58 år og har aldri hatt store helseplager tidligere. Kona har lenge mast om at han måtte ta en tur til legen, og i dag har Jon time hos sin fastlege. Legen lytter på og kontrollerer Jon grundig. Han hører at det er noe med pusten til Jon som han vil undersøke nærmere. Han spør om Jon røyker? «Det sluttet jeg med for over ti år siden», svarer Jon. «Trener du?» spør legen. Nei, trening har Jon aldri brukt tid på. Legen sender Jon til videre undersøkelser på sykehuset. Der tar de forskjellige prøver av Jon og anbefaler ham å ta en halvtimes gåtur hver dag, og at han dessuten får seg noen timer hos fysioterapeut. Jon er bare én dag på sykehuset før han sendes hjem. Nå er det helsetjenesten i Jons hjemkommune som må sørge for oppfølging av Jon. Han går til fysioterapeut og er innom legen en gang i uka for sjekk, mens han venter på resultatet fra prøvene som ble tatt.

Tre uker senere kommer resultatene av prøvene som Jon tok da han var på syke­huset. Legen sier resultatene viser at Jon er i ferd med å utvikle lungesykdommen kols. Ved å fortsette å trene kan han unngå sykehusinnleggelse og minske symptomene betraktelig. Han får tett oppfølging av legen og fysioterapeuten slik at kolsen holdes mest mulig i sjakk.

Viktige yrkesgrupper i helseog sosialsektoren Som ansatt i helse- og sosialsektoren kan det f. eks. være ergoterapeut, farmasøyt, fysioterapeut, ernæringsfysiolog, lege, psykolog, sosionom, sykepleier, tannlege, tannpleier og vernepleier du kommer til å samarbeide med.

Helse- og sosialsektoren er den største arbeidsplassen i samfunnet. Det finnes mer enn 100 yrkesgrupper innenfor denne sektoren. En del av yrkene krever utdanning på høgskolenivå (treårig bachelorgrad) eller universitetsutdanning (femårig mastergrad). Her skal vi kort ta for oss noen av de viktigste yrkesgruppene du kan komme til å samarbeide med i helse- og sosialsektoren.

Kapittel 2 • Yrkesgrupper og samarbeid

Book_Yrkesutøvelse.indb 43

43

5/21/14 9:48 AM

• Ergoterapeuter vurderer brukerens behov, skaffer og tilpasser nødvendige hjelpemidler og gir råd og opplæring. Ergoterapi skal gjøre det lettere for syke og mennesker med nedsatt funksjonsevne å mestre daglige gjøremål. Tilbudene har som mål å gi økt aktivitet og deltakelse. Ergoterapeuter arbeider for eksempel i sykehus, sykehjem og andre helseinstitusjoner, i hjemmetjenesten og i skoler og barnehager der de vurderer behov for hjelpetiltak og hjelpemidler.

• Fysioterapeuter arbeider med mennesker som er utsatt for sykdom, lidelser, skader eller plager i muskler og ledd. Hovedoppgaven er å arbeide for å forebygge skader og bedre pasientenes funksjonsevne gjennom rådgivning, behandling og trening. Fysioterapeuter arbeider i sykehus, sykehjem og psykiatriske institusjoner, på opptreningssentre, helsestasjoner, i bedrifter, idrettslag og foreninger.

• Tannpleiere arbeider med å forebygge sykdom i tenner og munnhule og gir behandling, råd og veiledning om tannhelse. En stor del av tannpleierne arbeider i den offentlige tannhelsetjenesten og i private tannklinikker, men de kan også arbeide i skoler og institusjoner.

• Tannleger arbeider med tannråte (hull), tannkjøttsykdommer, feilstillinger av tenner og kjeve og driver forebyggende informasjonsarbeid. De fleste tannleger arbeider i den kommunale tannhelsetjenesten eller som privatpraktiserende tannleger.

• Farmasøyter har kunnskap om hvordan legemidler framstilles og virker, og skal bidra til trygg og riktig bruk av legemidler. De fleste arbeider på apotek og har hovedansvaret for produksjon, innkjøp og kontroll av medikamenter og for reseptbetjening og veiledning om riktig bruk av legemidler. De kan også jobbe på sykehus, i legemiddelindustrien, med undervisning og forskning og med å informere om sykdommer og medisiner. En provisor er en farmasøyt med rett til å eie og drive et apotek.

Ernæring handler om hvordan man setter sammen og tilpasser et kosthold som er sunt for kroppen og bra for helsa.

44

• Ernæringsfysiologer gir kostbehandling til pasienter som lider av sykdommer der et tilpasset kosthold er en del av behandlingen.

De driver med forebyggende virksomhet ved å gi informasjon om sammenhengen mellom kosthold og helse, gir råd og veiledning i ernæring og kosthold og arbeider med forskning og undervisning. Ernæringsfysiologer arbeider blant annet i sykehus og helse­ institusjoner, i egne bedrifter, på opplysningskontorer og i matvare- og legemiddelindustrien.

Liv og helse • Yrkesutøvelse

Book_Yrkesutøvelse.indb 44

5/21/14 9:48 AM

• Sykepleiere har som oppgave å forebygge, bedre eller gjenopprette helse og lindre lidelse. De skal gi pleie og omsorg til pasienter i alle aldrer. Som sykepleier kan en ta en rekke forskjellige videreutdanninger, f.eks. helsesøsterutdanning, jordmorutdanning, spesialsykepleie innenfor kreftomsorg, intensivsykepleie, psykisk helsearbeid, sykepleie for barn osv. Sykepleiere arbeider innenfor de fleste områdene av oppvekst-, helse- og sosialsektoren, f.eks. i sykehus, sykehjem, kommunehelsetjenesten og bedriftshelsetjenesten og innenfor administrasjon og undervisning.

Boveiledning er veiledning og rådgivning til brukere om dagligdagse gjøremål. Tanken er at brukerne skal klare slike ting mest mulig selv.

• Leger har som oppgave å undersøke pasienter og sette i gang behandling eller henvise til videre undersøkelser. Legen har plikt til å følge opp en pasient i behandlingstiden. Leger kan arbeide som fastleger eller som spesialister i sykehus eller andre helseinstitusjoner. De driver forebyggende helsearbeid, f.eks. ved å gi helseopplysning i forskjellige sammenhenger. Mange driver undervisning og forskning.

• Sosionomer gir råd, støtte og veiledning til enkeltmennesker og familier som har sosiale problemer. De informerer om rettigheter, om behandlingstilbud og hjelpetilbud. De arbeider på NAVkontorer eller familievernkontorer, i PP-tjenesten, det psykiske helsevernet, kriminalomsorgen, rusomsorgen, barnevernstjenesten og bo- og arbeidskollektiver og med flyktninger og innvandrere.

• Vernepleiere er utdannet til å arbeide med mennesker som har nedsatt funksjonsevne, ofte utviklingshemmede. De arbeider for eksempel som boveiledere i bokollektiv, som miljøarbeidere, i det psykiske helsevernet og rusmiddelomsorgen og med oppsøkende ungdomsarbeid.

Personalrådgivere arbeider med ansettelser, kursing og oppfølging av ansatte, utarbeiding av rutiner, lønnsspørsmål osv.

?

• Psykologer forebygger og behandler psykiske problemer og lidelser som angst og depresjon, slik at mennesker kan få en bedre psykisk helse og økt livsglede. Psykologer arbeider blant annet som rådgivere og behandlere i ulike deler av oppvekst-, helse- og sosial­sektoren. Noen arbeider i det private næringslivet som personal­rådgivere.

a) Hva har samhandlingsreformen hatt å si for tverrfaglig samarbeid i kommunene? b) Nevn minst fem yrkesgrupper på høgskole- eller universitetsnivå i helse- og sosialsektoren. c) Fortell hva sykepleiere arbeider med.

Kapittel 2 • Yrkesgrupper og samarbeid

Book_Yrkesutøvelse.indb 45

45

5/21/14 9:48 AM

mer Leses mer L Rapportering, informasjonsutveksling og planarbeid Rapportering

Rapportering utgjør en relativt stor del av arbeidsoppgavene i helse-, sosial- og oppvekstsektoren. Noe av grunnen til at rapportering er nødvendig, er at vi trenger et sted vi kan hente opplysninger fra. Vi må dokumentere at rutinene blir fulgt, og at informasjonen går videre til dem som trenger den. La oss tenke oss at en beboer på et sykehjem plutselig blir dårlig. Sykepleieren har da mistanke om at beboeren ikke har fått medisinen sin eller kanskje har fått for mye medisin ved en feil­ takelse. Da skal det være mulig med en gang å sjekke om rutinene er fulgt, og hva som er blitt gitt av medisiner, for det skal stå i rapporten fra tidligere på dagen.

Mange arbeidsplasser har systemer og rutiner for skriftlige rapporter. På sykehus og sykehjem skrives det rapport fra hver vakt. Hva som blir notert, er helt avhengig av situasjonen. Noen ganger er det viktig å skrive hvor mye en pasient har drukket og tisset, hvilke medisiner som er gitt, om pasienten har vært oppe og gått, eller om hun har vært lei seg. Gode observasjoner er viktige for å sikre at pasientene får den pleien og behandlingen de trenger. På skoler rapporteres blant annet avvikende, truende og voldelig adferd, elevers fravær og resultatene av nasjonale prøver. Målet er å følge med på den sosiale og faglige utviklingen og sørge for best mulig oppfølging av hver enkelt elev.

I barnehage og skole er rapporteringen til barnas foresatte minst like viktig som rapporteringen mellom kolleger og til ansvarlig myndighet. Slik rapportering til de foresatte kan foregå under levering og henting eller gjennom avtalte utviklingssamtaler en gang i halvåret.

Informasjonsutveksling

I tverrfaglige team er det avgjørende at alle gir hverandre informasjon om arbeidsoppgavene de utfører, og om hvordan brukeren reagerer på tiltakene. Da er det viktig at yrkesgruppene blir enige om når, hvor ofte og hvordan de skal gi hverandre denne informasjonen.

46

For eksempel har de informasjonsutveksling på morgenmøtet hver morgen på et sykehjem. Da informerer nattevakten dem som kommer på tidligvakt, om hva som har skjedd i løpet av natten. I en barnehage har de avdelingsmøte en gang i uka. Der utveksler de informasjon og erfaringer og planlegger nye aktiviteter. Ellers skjer det meste av informasjonsutvekslingen i det daglige arbeidet, i pauserom og på oppslagstavler.

Informasjonen er best når den er konkret og presis, så det ikke skapes unødvendige misforståelser.

Det å gi presis informasjon både skriftlig og muntlig er en ferdighet som kan og bør øves.

Planarbeid

God informasjon er i mange tilfeller avgjørende for å kunne planlegge arbeidsdagen. Planer som bygger på informasjon om pasientenes behov, skal sikre riktig og god pleie for hver enkelt. Planer som bygger på informasjon om barnas interesser og hva de tidligere har vært med på, legger grunnlaget for meningsfulle dager i barnehagen.

Hvordan planene utformes, varierer fra arbeidssted til arbeidssted. I pleiearbeid skrives det pleieplaner.

I barnehagen, SFO og skolen har man årsplaner og ukeplaner som de daglige aktivitets- og undervisnings­ planene bygger på. Tannlegekontorer og legekontorer har planer for pasientbehandling osv. I tillegg har ­arbeidsplassen planer for utvikling og endring. For å kunne skrive både rapporter og planer trenger du kunnskaper i norsk og relevante dataferdigheter.

Liv og helse • Yrkesutøvelse

Book_Yrkesutøvelse.indb 46

5/21/14 9:48 AM

Tverrfaglig samarbeid i oppvekstsektoren Barn og ungdom kan ha utfordringer av forskjellig art, som virker inn på livet på ulike måter. I tverrfaglig samarbeid i oppvekstsektoren ser en barnets utfordringer i sammenheng og legger i fellesskap til rette for et helhetlig opplegg.

Det er flere grunner til at det også i oppvekstsektoren er viktig med tverrfaglig samarbeid og teamarbeid. Barn kan ha utfordringer av forskjellig art, utfordringer som virker inn på livet på ulike måter, og som kan føre til at barna ikke fungerer så godt i barnehagen eller på skolen.

Grunnen kan for eksempel være en fysisk funksjonshemning, et sosialt tilpasningsproblem, et svakt fungerende hjem eller en lærevanske.

Noen ganger har barnet flere problemer som det strever med samtidig.

Og fordi for eksempel en lærer, en helsesøster og en pedagogisk-psykologisk rådgiver har ulik utdanning og erfaring, kan de se barnets behov fra ulike vinkler og ta seg av barnets behov på flere områder ut fra det. Sammen kan de ansatte komme fram til hvilke tiltak som trengs for hvert enkelt barn. Tilrettelegging av skoledagen med undervisning utenfor klasserommet, bruk av pc eller andre hjelpemidler og tettere oppfølgning av fagpersoner i form av samtaler eller praktiske øvelser, er eksempler på tiltak som kan benyttes her.

Kapittel 2 • Yrkesgrupper og samarbeid

Book_Yrkesutøvelse.indb 47

47

5/21/14 9:48 AM

Eksempel

En instans er her en kommunal eller statlig tjeneste.

Lisa går i andre klasse. Hun har epilepsi. Epilepsi er en sykdom som kan gi anfall og korte tap av bevisstheten. Både lærerne og en av barne- og ungdomsarbeiderne på skolefritidsordningen har deltatt på et møte sammen med foreldrene, en spesialpedagog fra pedagogisk-psykologisk tjeneste, helsesøster og en sykepleier fra sykehuset der Lisa følges opp medisinsk. Sykepleieren har informert om hvordan alle skal opptre under anfall, og sammen har de satt opp en plan for arbeidet med Lisa på skolen. Hun trenger ekstra faglig oppfølging fordi hun ganske ofte har små anfall av bevissthetstap i timene, og hun trenger hjelp til å fungere godt sosialt. Alle kjenner situasjonen, og barna i klassen er informert om hvorfor Lisa noen ganger blir fjern, hvorfor hun får anfall og hva de skal gjøre når det skjer.

De viktigste instansene som ansatte i barnehager og skoler samarbeider med, er • pedagogisk-psykologisk tjeneste • skolehelsetjenesten • helsestasjoner • barnevernet • barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUPP) Y 02.3 • diverse kompetansesentre (f.eks. innenfor aspergers, hørselsvansker osv.)

Hvis du vil vite mer om disse arbeidsplassene og hvilke yrkesgrupper som arbeider der, kan du lese om dem i fordypningsstoffet på side 50–51.

Pedagogikk er læren om oppdragelse og undervisning. De som er utdannet innenfor pedagogikk, kaller vi pedagoger.

Viktige yrkesgrupper i oppvekstsektoren Eksempler på viktige yrkesgrupper i oppvekstsektoren som du kan komme til å samarbeide med, er allmennfaglærere, barnehagelærere, yrkesfaglærere, barnevernspedagoger, spesialpedagoger og peda­ gogisk-psykologiske rådgivere.

Vi skal nå se på noen viktige yrkesgrupper på høgskole- eller universitetsnivå som du kan komme til å samarbeide med i oppvekstsektoren.

• Allmennlærere er kvalifisert for pedagogisk arbeid med barn og ungdom på alle trinn i grunnskolen, det vil si fra 1. til 10. trinn.

De har både kunnskap i fagene de underviser i, og kunnskap om undervisningsmetoder. En allmennlærer skal følge opp elevenes 48

Liv og helse • Yrkesutøvelse

Book_Yrkesutøvelse.indb 48

5/21/14 9:48 AM

faglige og sosiale utvikling og samarbeide med elevenes foresatte. Lærerne sørger også for at ressurser settes inn dersom en elev har spesielle behov.

• Yrkesfaglærere kan undervise i videregående skole, arbeide ved et opplæringskontor og arbeide med opplæring i arbeidslivet. En fagarbeider kan utdanne seg til yrkesfaglærer. Da må hun ha vært i arbeid i yrket sitt i minst to år etter videregående skole.

• Barnehagelærere har kunnskap om hvordan de kan skape et trygt og godt miljø for barn, et miljø som gir mulighet for læring og utvikling gjennom lek og aktiviteter. Barnehagelærere leder det pedagogiske og praktiske arbeidet i barnehagene. De fleste barnehage­ lærere arbeider i en barnehage, på første til fjerde trinn i grunnskolen eller i skolefritidsordningen (SFO).

• Barnevernspedagoger arbeider med familiene til barn og ungdom som har sosiale eller psykiske vansker på grunn av problematiske forhold i hjemmet, eller som står i fare for å få det. En barnevernspedagog har ansvaret for forskjellige opplegg for foreldrene og barna, følger opp fosterfamilier, har møter med lærere og helsepersonell og driver med saksbehandling.

Hvilket yrke ville du velge hvis du skulle velge et av de yrkene som er nevnt her?

Hvorfor ville du velge akkurat dette yrket?

?

• Pedagogisk-psykologiske rådgivere hjelper skolen eller barnehagen med å finne de riktige løsningene for barn som har behov for tilrettelegging av undervisningen. De har kontakt med barnehagepersonalet, lærerne, de foresatte og barna.

• Spesialpedagoger arbeider med hvordan de kan gjøre læring enklere for elever som trenger ekstra støtte, for eksempel på grunn av hørsels­ ­­­hemning, nedsatt syn, utviklingshemning eller store lærevansker.

a) Nevn noen tilfeller der det er behov for tverrfaglig samarbeid i oppvekstsektoren. b) Gi eksempler på yrkesgrupper på høgskole- eller universitetsnivå i oppvekstsektoren. c) Fortell hva en barnehagelærer arbeider med.

Kapittel 2 • Yrkesgrupper og samarbeid

Book_Yrkesutøvelse.indb 49

49

5/21/14 9:48 AM

Les mer Aktuelle samarbeidspartnere Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten)

På PP-kontorene arbeider det fagfolk med ulik bakgrunn og utdanning, f.eks. pedagogisk-psykologisk rådgiver, spesialpedagog, sosionom og psykolog.

PP-tjenesten har både førskolebarn, skolebarn og ungdom som sitt arbeidsfelt, derfor har den et nært samarbeid med både barnehagen og skolen.

En del av arbeidsoppgavene til PP-tjenesten går ut på å besøke barnehager og skoleklasser for å samtale med lærere og elever og observere barn med spesielle vansker eller samspillet mellom barn i ulike grupper. Å observere barna betyr å legge merke til hvordan de oppfører seg og hvordan de takler utfordringer på skolen eller i barnehagen.

Hensikten er å finne ut hva slags hjelp de trenger.

Personalet ved PP-kontoret kan etter avtale med foreldrene og i samarbeid med barnets lærer samtale med barn enkeltvis for å finne ut hvordan hjem og skole best kan hjelpe dersom barnet har vansker.

Foreldre kan henvende seg til PP-kontoret for å få råd i forskjellige forhold som har med skolestart, barns trivsel, tilpasning og opplæring å gjøre. Hvis andre enn foreldrene, f.eks. barnehagepersonell eller lærere, ønsker at barnet skal komme til PPkontoret, må alltid foreldrene være enig i det.

Barn med en funksjonshemning har fortrinnsrett ved opptak i barnehage. Den pedagogisk-psyko­ logiske tjenesten kan gi en sakkyndig vurdering av om et barn kommer inn under denne bestemmelsen.

De gir også sakkyndig vurdering av de elevene som trenger ekstra oppfølging i skolen og dermed får en individuell opplæringsplan.

Skolehelsetjenesten

Alle barne- og ungdomsskoler har et fast samarbeid med helsesøster og lege, som tar seg av helsekontroll, vaksinasjon og rådgivning. På mange

50

skoler blir helsesøster trukket inn i undervisningen, i emner som f.eks. psykisk helse, prevensjon og familie­forhold. Også i andre tilfeller kan det være et nært samarbeid mellom skolens ansatte og helsesøster. Det kan være når en elev har høyt fravær, hvis det er mistanke om spiseforstyrrelser, eller når noen har spesielle helseplager eller kroniske sykdommer.

Helsestasjoner

Helsestasjonene gjør et viktig arbeid for å forebygge sykdom og skader blant spedbarn og småbarn gjennom regelmessige helseundersøkelser, vaksinasjoner og andre helsetilbud. Helse­ stasjonene samarbeider med barnehagen, f.eks. ved at helsesøster foreslår for foreldrene at de søker om barnehageplass for barn som har særskilt behov for et pedagogisk tilbud.

De aller fleste kommunene har også helsestasjon for ungdom. Dit kan ungdom komme og samtale om forskjellige problemer. Mange steder er det et samarbeid også mellom disse helsestasjonene og skolene.

Liv og helse • Yrkesutøvelse

Book_Yrkesutøvelse.indb 50

5/21/14 9:48 AM

Arbeidet på helsestasjoner blir vanligvis administrert av helsesøstre, men annet personell, f.eks. lege, jordmor, tannlege, fysioterapeut, barnevernspedagog og psykolog, kan helt eller delvis være knyttet til helsestasjonen. Tilbudet varierer fra sted til sted.

Barnevernet

Barnevernets ansvar er å sørge for trygge oppvekstvilkår og gripe inn når de ser at et barn er utsatt for omsorgssvikt eller andre helseskadelige forhold i hjemmet. Den største yrkesgruppa i barne­vernet er barnevernspedagoger, men de arbeider veldig tett med andre yrkesgrupper som helsesøstre, lærere, sosionomer o.l.

Når et barn trenger hjelp fra barnevernet, er det enten skolen, barnehagen, helsestasjonen, noen i familien eller foreldrene eller barnet selv som melder fra. Når det kommer en slik bekymringsmelding, blir familien kontaktet, og noen fra barnevernet har en samtale hjemme hos dem. Slik avgjør barnevernet alvorlighetsgraden og hva som eventuelt skal gjøres videre i saken.

Bekymringsmelding er et varsel til barnevernet om et barn som ikke har det bra. Det er lov å komme med en anonym bekymringsmelding til barne­vernet skriftlig eller ved å ringe, men dersom du melder bekymring gjennom jobben, skal du lage en skriftlig melding som du og lederen din skal skrive under på.

Man er pålagt å melde bekymring ved mistanke om omsorgssvikt i hjemmet.

Barnevernet ønsker først og fremst å løse saker i familien. Barnevernet vil helst unngå at de må finne en ny familie som barnet skal bo hos. Familier kan få hjelp til å lære seg å sette grenser for barna sine, til å ha struktur og god oppfølging i hverdagen. Tiltaket kan være at foreldrene får egne samtaler med en fra barnevernet, eller veiledning av en familieterapeut hjemme hos seg selv i samspill med barna.

I svært alvorlige saker der barn blir utsatt for vold eller seksuelle overgrep, eller der foreldrene er rusmisbrukere, kan barnevernet finne en annen familie som barnet kan bo hos. Noen har som jobb å være beredskapshjem for barn som må tas ut av hjemmet.

Det vil si at de tar imot akutte omplasseringer og tar seg av barna i en kort periode mens barnevernet leter etter et fosterhjem som barnet kan ha som fast bosted.

Det finnes også noe som heter forsterket fosterhjem.

Da har en av fosterforeldrene som jobb å være fosterhjem for et barn som har spesielt store utfordringer.

Enkelte forsterkede fosterhjem tar bare imot nyfødte babyer, som de har hos seg i alt fra noen uker til halv­ annet år, til barnevernet har skaffet et varig hjem for barnet. I et vanlig fosterhjem er fosterforeldrene i annet arbeid og får en mindre månedlig utbe­taling for å ta seg av et fosterbarn.

BUPP

Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk er en helsetjeneste som skal hjelpe barn og ungdommer med psykiske vansker. De gir også veiledning til deres foreldre. I barnehagen og skolen kan man i tilfeller der barn strever med store personlige problemer, samarbeide med BUPP og få veiledning derfra.

Da er det gjerne den som skal være tettest på barnet, som får den mest detaljerte veiledningen.

Barnehagen og skolen kan gi råd til foreldre om å kontakte BUPP, men for å få hjelp fra BUPP kreves henvisning fra lege.

BUPA og BUP er andre forkortelser for samme tjeneste.

Tjenesten tilbys og administreres av sykehuset i fylket.

Kapittel 2 • Yrkesgrupper og samarbeid

Book_Yrkesutøvelse.indb 51

51

5/21/14 9:48 AM

Sammendrag • I et tverrfaglig samarbeid utfyller de ulike yrkes-

• Etter samhandlingsreformen har kommunene

gruppene hverandre slik at de kan dekke ulike

fått ansvaret for flere pasienter med mer sam-

behov hos brukeren. Et menneske har både

mensatte sykdomsbilder, og for flere forebyg-

fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov.

gende tiltak. På grunn av dette er det et

Helhetlig samarbeid vil si at yrkesgruppene

økende behov for tverrfaglig samarbeid i

i et tverrfaglig samarbeid hjelper brukeren med

kommunene.

de behovene han eller hun har på forskjellige områder.

• Som ansatt i helse- og sosialsektoren kommer du ofte til å samarbeide med andre yrkesgrup-

• I helse-, sosial- og oppvekstsektoren samar-

per. I helse- og sosialsektoren kan det ofte

beider yrkesgruppene ofte i tverrfaglige team.

være med ergoterapeut, farmasøyt, fysiotera-

De deler informasjon og diskuterer hvordan

peut, ernæringsfysiolog, lege, psykolog, sosio-

de kan gi hver pasient/bruker best mulig

nom, sykepleier, tannlege, tannpleier og

behandling.

vernepleier.

• En bruker som har behov for langvarige og

• Barn og ungdom kan ha problemer av forskjel-

koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet

lig art, som virker inn på livet på ulike måter.

en individuell plan / opplæringsplan. Planen

I tverrfaglig samarbeid i oppvekstsektoren ser

skal sikre at de riktige tiltakene blir satt i verk,

en barnets problemer i sammenheng og legger

sikre et godt samarbeid mellom brukeren

i fellesskap til rette for et helhetlig opplegg.

og dem som gir hjelp, og et godt samarbeid mellom de forskjellige hjelperne.

• Eksempler på viktige samarbeidspartnere i oppvekstsektoren er allmennfaglærere,

• Når flere yrkesgrupper gir hjelp til en bruker,

førskolelærere, yrkesfaglærere, barneverns­

må tiltakene alltid koordineres, det vil si sam-

pedagoger, spesialpedagoger og pedagogisk-

ordnes og ses i sammenheng. De som samar-

psykologiske rådgivere.

beider tverrfaglig, deler informasjon om brukeren og diskuterer og blir enige om tiltak.

52

Liv og helse • Yrkesutøvelse

Book_Yrkesutøvelse.indb 52

5/21/14 9:48 AM

Arbeidsoppgaver 1. Trond er nyansatt helsefagarbeider på et syke­hjem. Han merker fort at mye av arbeidsdagen hans går med til å samarbeide med andre yrkesgrupper.

a) Drøft hvorfor det er viktig å arbeide i et tverrfaglig team på et sykehjem.

b) Gi eksempler på yrkesgrupper som kan være representert i et slikt tverrfaglig team.

2. Velg ett av de yrkene som hører inn under helse- og sosialsektoren og oppvekstsektoren, og sett opp en liste over naturlige samarbeids­ partnere for dette yrket.

3. Ihne er helsefagarbeider og jobber på et ­avlastningssenter for barn med funksjons­ hemninger. Hun har det daglige ansvaret for å følge opp to av barna der i diverse aktiviteter.

Barna har ulike funksjonshemninger.

a) Sett opp et forslag over yrkesgrupper som det vil være naturlig å finne på avlastningssenteret.

b) Drøft hvilke fordeler det gir for Ihne å kunne arbeide sammen med folk fra f­ orskjellige yrkesgrupper.

4. I dette kapittelet har du fått en oversikt over viktige yrkesgrupper i helse-, sosial- og oppvekstsektoren. Sett inn i skjemaet naturlige samarbeidspartnere for disse yrkesgruppene: Yrker

Apotektekniker Barne- og ungdomsar­beider Fotpleier Hudpleier Helsefagarbeider Helsesekretær Ambulansearbeider Tannhelsesekretær

Naturlige samarbeidspartnere

5. Du skal gi eksempler på hvordan du kan stimu­ lere til ulike aktiviteter innenfor de forskjellige helse- og oppvekstfag-yrkene.

Yrker

Eksempler på hva du som yrkesutøver kan stimulere brukeren til

Apotektekniker Barne- og ungdomsar­beider Fotpleier Hudpleier Helsefagarbeider Helsesekretær Ambulansearbeider Tannhelsesekretær

6. Forklar hva som menes med helhetlig og tverrfaglig samarbeid.

7. På side 36 kan du lese om Knut som nylig har vært utsatt for en trafikkulykke.

a) Sett opp en liste over de behovene du ser Knut har.

b) Vurder hvilke behov som er fysiske, psykiske, sosiale og åndelige.

c) Hva er det viktig å legge vekt på for å kunne gi Knut en helhetlig omsorg?

8. Louise har medfødt cerebral parese.

Du kunne du lese om henne på side 37–38.

a) Tegn en figur av Louise på et stort ark og skriv hvilke problemer hun har.

b) Hvilket mål har det tverrfaglige teamet for arbeidet sitt? Skriv dette målet øverst på arket.

c) Plasser de forskjellige fagpersonene på arket og skriv hvilke arbeidsoppgaver hver enkelt har.

9. Hvilke regler om taushetsplikt gjelder innenfor et tverrfaglig team?

Kapittel 2 • Yrkesgrupper og samarbeid

Book_Yrkesutøvelse.indb 53

53

5/21/14 9:48 AM

10. Lag en tabell der du setter inn stikkord om arbeidsoppgaver, arbeidssted og utdanning for fem yrker på universitets- og høyskolenivå

a) i helse- og sosialsektoren

b) i oppvekstsektoren 11. Hvilket yrke ville du velge hvis du skulle u ­ tdanne deg på høgskole- eller universitetsnivå?

a) Hvorfor ville du velge akkurat dette yrket?

b) Finn ut hva slags arbeidsoppgaver som er viktigst i dette yrket.

12. På www.fagforbundet.no er det satt opp en rekke momenter som fagarbeidere i helse- og sosialsektoren bør bestrebe seg på å arbeide etter når de utøver yrket sitt. Disse momentene er å

– vise interesse og respekt for hverandres kompetanse og funksjon

– bidra til et godt tverrfaglig samarbeid

– bidra til et trygt, utviklende og inkluderende arbeidsmiljø

– dele kunnskap og erfaring

– gi støtte og hjelp i vanskelige situasjoner

a) Hvorfor er akkurat disse momentene tatt med, tror du? b) Hvordan kan du vise disse ferdighetene i praksis på et sykehjem, i en barnehage eller på et dagsenter for psykisk utviklingshemmede?

13. I en av Norges største aviser står det en kronikk skrevet av en rekke fagpersoner med ulike fag­ kretser innenfor helse- og sosialsektoren og oppvekst­sektoren. Der tar de for seg en liste over anbefalinger og konkrete tiltak som skal styrke det tverrfaglige samarbeidet. Gå inn på www.dagbladet.no og søk etter denne kronikken. Den heter «For barnas beste» (publisert i november 2013).

54

a) Nevn og forklar minst seks ulike innspill som k­ ronikkskriverne mener er viktige konkrete tiltak for å styrke det tverrfaglige samarbeidet innenfor de forskjellige sektorene. b) Hvilke av forslagene som kommer fram i kronikken, mener du fremmer tverrfaglig samarbeid på en best mulig måte?

Begrunn svaret ditt.

14. Lag en multimediepresentasjon som viser at det er nyttig med et helhetlig, tverrfaglig samarbeid rundt en bruker. Du står fritt til å velge presentasjonsform innenfor multimediesjangeren.

15. Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester etter helse- og omsorgs­ tjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og psykisk helsevern-loven, har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Gå inn på www.helsedirektoratet.no og søk på «individuell plan».

a) Hva vil det si at en bruker har rett på en individuell plan?

b) Den individuelle planen er brukerens plan.

Hva betyr det?

c) En individuell plan er et verktøy og en metode f­ or samarbeid mellom tjenestemottakeren og t­ jenesteapparatet og mellom de ulike tjenesteyterne. Hvem har hovedansvaret for at planen blir laget og utformet?

d) Hva er formålet med den individuelle planen?

Liv og helse • Yrkesutøvelse

Book_Yrkesutøvelse.indb 54

5/21/14 9:48 AM

Kapittel 3

Profesjonalitet i yrkesutøvelsen I dette kapittelet skal du jobbe med følgende kompetansemål: Du skal kunne gjøre rede for kjennetegn på profesjonalitet i yrker innenfor oppvekst-, helse- og sosialsektoren.

Du skal kunne diskutere og gi eksempler på service, etikk og omsorg i oppvekst-, helse- og sosialsektoren.

Du skal lære om:

• Hva det vil si å være profesjonell i ulike yrker innenfor oppvekst-, helse- og sosialsektoren.

• Hva det vil si å yte service i oppvekst-, helse- og sosialsektoren.

• Profesjonell omsorg i oppvekst-, helse- og sosialsektoren.

• Yrkesetikk og etiske retningslinjer i oppvekst-, helse- og sosialsektoren.

Book_Yrkesutøvelse.indb 55

5/21/14 9:48 AM

Kjennetegn på profesjonalitet Å være profesjonell i yrket sitt krever yrkeskompetanse. Yrkeskompetansen din består av dine egenskaper, holdninger, kunnskaper og ferdig­heter. Yrkeskompetansen styrkes etter hvert som du utvikler disse fire delene.

Egenskaper pålitelig omsorgsfull tålmodig

Ferdigheter vask og stell førstehjelp databehandling

Yrkeskompetanse

Holdninger respekt toleranse samarbeidsvilje

Enten du har arbeidet ditt i oppvekstsektoren eller i­ helse- og sosialsektoren, er din oppgave å yte profesjonell hjelp, omsorg og service til mennesker i mange ulike situasjoner. Å utøve profesjonalitet krever yrkeskompetanse. Yrkeskompe­ tansen består av dine egenskaper, holdninger, Kunnskaper kunnskaper og ferdigheter. Disse fire delene lovverket er alle like viktige for å gjøre en god jobb. kosthold/ ernæring Du kan ha en personlighet som gjør deg barns utvikling svært godt egnet til å arbeide med mennesker, men mangler du de kunnskapene som kreves i yrket ditt, hjelper det ikke samme hvor sosial og imøtekommende du er. Og omvendt: En som er virkelig flink til å stelle andre mennesker fordi han er sterk og effektiv, blir ingen god pleier hvis han mangler respekt for dem han skal stelle.

Dine personlige holdninger og egenskaper er veldig viktige for jobben din. Mye av dette kommer fram i hvordan du takler ulike situasjoner, og hvordan du møter andre mennesker. Når du skal arbeide tett på mennesker, vil du hele tiden utvikle deg selv og lære av andres svært ulike livssituasjoner.

Allerede nå har du fått en viss innsikt i helse- og oppvekstfag, og etter hvert vil du tilegne deg mer og mer kunnskaper og ferdigheter. Så skal du velge en bestemt yrkesretning som gir deg mer bestemte kunnskaper og ferdigheter innenfor den spesielle yrkesveien du har valgt, og du skal ut i praksis. Etter hvert som du videreutvikler hver av de fire delene – egenskapene, holdningene, kunnskapen og ferdighetene – styrker du yrkeskompetansen din, og du kan gjøre arbeidet ditt på en trygg og profesjonell måte.

56

Liv og helse • Yrkesutøvelse

Book_Yrkesutøvelse.indb 56

5/21/14 9:48 AM

Nedenfor finner du en oversikt over viktige fagbegreper og ord som er brukt i dette kapittelet.

Profesjonalitet

profesjon betyr yrke, og profesjonalitet er å praktisere yrket sitt på en god måte etter gjeldende lover, regler og kvalitetskrav

Yrkeskompetanse

kunnskaper, holdninger og ferdigheter du trenger for å kunne praktisere yrket ditt

Egenskaper

noe i personligheten vår som er medfødt eller oppøvd, og som på godt og vondt preger hvem vi er, og hvordan vi er mot andre

Holdninger

en oppfatning eller innstilling vi har til en sak eller en person/gruppe over lengre tid, f.eks. holdninger til barn, tatoveringer, alkohol, matvaner, kultur, narkomane osv.

Kunnskaper

kunnskaper handler om fakta du har fått med deg, alt du har lært gjennom å lese, høre eller observere

Ferdigheter

ferdigheter er noe du har lært ved å gjøre det flere ganger, og det er noe praktisk, å kunne gjøre noe med hendene eller kroppen

Teori

kunnskaper du kan lese deg til i en bok, en abstrakt måte å lære på

Praksis

det du gjør av fysiske handlinger i arbeidssituasjonen, en konkret måte å lære på

Selvinnsikt

kunnskap og bevissthet om deg selv og om hvordan det du gjør, virker inn på andre mennesker

Empati

det å leve seg inn i og forstå en annens reaksjoner og samtidig kunne skille mellom dine egne og den andres følelser

Kvalifikasjon

en ferdighet eller kunnskap vi har, noe vi kan, f.eks. de kunnskapene og ferdighetene som skal til for å kunne praktisere et yrke

Forsvarlighet

å holde seg innenfor lover og regler i yrkesutøvelsen slik at det vi gjør, er trygt og riktig

Yrkesutøver

en person som er ansatt og gjør en jobb innenfor et bestemt yrke

Yrkesetikk

regler og begrunnelser for hva som er rett og galt i praktiseringen av yrket, og hvordan vi bør oppføre oss som yrkesutøvere

Brukermedvirkning

tanken om at pasienter/brukere skal kunne være med på avgjørelser som gjelder dem selv

Diskriminering

når noen behandler visse mennesker dårligere enn andre på grunn av at de tilhører en bestemt gruppe, f.eks. er innvandrer, kvinne eller homofil

Kapittel 3 • Profesjonalitet i yrkesutøvelsen

Book_Yrkesutøvelse.indb 57

57

5/21/14 9:48 AM

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper er lærdom du får gjennom teoretisk utdanning i et fag, mens ferdigheter er praktiske teknikker, metoder og framgangsmåter i et bestemt yrke. Kunnskap og ferdigheter oppdateres og fornyes hele tiden, og du må få med deg endringene.

Den kunnskapen som kreves i et yrke, bygger i høy grad på forskning innenfor ulike fag. Det er noe du tilegner deg gjennom teoretisk utdanning, og det er det du holder på med akkurat nå. Mye teori må vi lese oss til. Eksempler på teoretisk kunnskap i helse- og oppvekstfag er kunnskap i anatomi (kroppens indre oppbygning) og fysiologi (hvordan de indre organene i kroppen fungerer) og kosthold/ernæring, eller kjennskap til de lovene og reglene som gjelder innenfor helsesektoren.

Kunnskap må oppdateres, for det kommer hele tiden noe nytt. Du må selv følge med på oppdateringer og ta kurs eller etter­ utdanning for å få med deg endringene.

Ferdigheter omfatter praktiske teknikker, metoder og framgangsmåter som en bruker innenfor et bestemt yrke. Vi lærer dem best ved å gjøre praktiske øvelser. For en helsefagarbeider kan det handle om vask og stell av en pasient, om sårbehandling og sårskift. En ambulansearbeider må lære førstehjelp, en tannhelsesekretær å rengjøre instrumenter, en helsesekretær å ta blodprøver, osv. Ferdigheter må du også oppdatere og øve deg på, for det kommer ny teknologi og nye kunnskaper om hva som er de beste metodene å bruke.

Egenskaper og holdninger Egenskaper og holdninger handler i høy grad om hvordan du er som person, og din bevissthet om hvordan du behandler andre. Du må ha god selvinnsikt og hele tiden tenke på hvordan du er når du er sammen med pasientene eller brukerne.

58

Liv og helse • Yrkesutøvelse

Book_Yrkesutøvelse.indb 58

5/21/14 9:48 AM

Alle som skal arbeide med mennesker, må være pålitelige og ansvarsbevisste. De må ha evne til å sette seg inn i andres situasjon og være tålmodige. Å være imøtekommende og åpen for ulike mennesker er også egenskaper som er viktige i alle omsorgsyrker. Slike egenskaper har med den enkeltes personlighet å gjøre. Dine egenskaper henger også nøye sammen med hvilke holdninger du har. Noen har kanskje en negativ holdning til visse typer mennesker. Men negative holdninger kan vi ikke vise når arbeidet vårt er å hjelpe. Da må vi jobbe med å endre holdningene våre og vise at vi i praksis kan se forbi våre fordommer og ønske å endre dem, slik som Tone i eksempelet nedenfor.

Eksempel Tone sier i klassen at hun gleder seg til å jobbe med barn, men at hun ikke kan fordra «sånne utviklingshemma unger».

Læreren spør hva som er grunnen til det, kjenner hun noen?

Nei, Tone kjenner ikke noen. «Men de er så ekle når de sikler og sånn, og ikke kan de prate heller», sier hun. Sigrun forteller at hun har en bror som er utviklingshemmet. Han prater da litt, og han sikler ikke. Sigrun er ordentlig glad i broren sin.

Tone er redd hun har såret Sigrun, men Sigrun spør om hun vil være med hjem og hilse på Tom. Etter at Tone har vært der, forteller hun i klassen at det var en god opplevelse å møte Tom. Hun sier også at hun forstår at hun må arbeide med holdningene sine. Møtet med Tom har gitt Tone en ny erfaring som har påvirket holdningene hennes.

Har du negative holdninger til andre mennesker, holdninger som du bør prøve å endre?

Å være bevisst sin væremåte er helt vesentlig i et yrke der du skal jobbe så tett på andre mennesker. Du må hele tiden tenke på hvordan du er når du er sammen med barna, Yungdommene, pasientene eller brukerne. Du må prøve å 03.1 være hyggelig og omsorgsfull også på dårlige dager. Du må tåle mye fra andre uten å vise at du reagerer på det. Å være profesjonell handler i høy grad om å være bevisst. Å være bevisst vil si å ha selvinnsikt.

Selvinnsikt betyr at du vet en del om hvem du er, og hva som er dine evner og egenskaper. Du vet hvordan du reagerer på og virker på andre mennesker, og hvilke sterke og svake sider du har. Den som har selvinnsikt, ser både begrensningene og mulighetene sine og er i stand til å arbeide med holdningene sine.

Kapittel 3 • Profesjonalitet i yrkesutøvelsen

Book_Yrkesutøvelse.indb 59

59

5/21/14 9:48 AM

Kommunikasjonsevner Viktige egenskaper i omsorgsyrker er evnen til kommunikasjon, evnen til empati og gode samarbeidsevner. Dette er så viktig at det er et eget programfag i helse- og oppvekstfag som heter kommunikasjon og samhandling.

Kommunikasjonsevnen er helt sentral i alle yrker som har med mennesker å gjøre. Måten vi kommuniserer på, kan skape trygghet og tillit, men også irritasjon eller usikkerhet. Du kommuniserer med stemmebruk, blikk-kontakt, kroppsspråk og ordvalg, og du forteller om deg selv med de klærne du har på deg.

Eksempel

Forsøk å beskrive de to ulike måtene å kom­muni­­ sere på, og hvilke følel­ ser de vekker hos Ivar.

60

To ambulansearbeidere kommer for å hente Ivar på 9 år. Han har falt på skolen og brukket armen stygt. Ivar er svært redd for sykehus og vil ikke være med i ambulansen. Den ene ambulansearbeideren sier litt utålmodig: «Dette er så alvorlig at du må bli med, og vi har ikke tid til å diskutere med deg!» Ivar gråter og nekter fortsatt å bli med. Da setter den andre ambulanse­arbeideren seg ned ved siden av ham, forklarer hva som skal skje, og sier at kameraten til Ivar kan få være med i bilen og vente på sykehuset til moren eller faren kommer. Da roer Ivar seg, og de får ham med i ambulansen.

Evne til empati Empati er evnen til å leve seg inn i andres situasjon og forstå hvordan andre har det. Du som skal jobbe tett på og hjelpe mennesker i en sårbar situasjon, må kunne vise omtanke for de menneskene du får å gjøre med. Det handler om å se situasjonen fra den andres side, som i ekY 03.2 sempelet med ambulansesjåførene. Hvem av dem så situasjonen fra Ivars side? Samtidig som du skal forsøke å sette deg inn i en annens situasjon, er det viktig å være klar over at du ikke kan vite nøyaktig hvordan den andre har det. Empati er en del av det vi kaller sosial kompetanse, det vil si evnen til samspill med andre. Dette kan du lese mer om i Kommunikasjon og samhandling.

Liv og helse • Yrkesutøvelse

Book_Yrkesutøvelse.indb 60

5/21/14 9:48 AM

Samarbeidsevner Samarbeid er en annen viktig kvalifikasjon som har med sosial kompetanse å gjøre. Dette kan du også lese mer om i Kommunikasjon og samhandling. Å samarbeide vil blant annet si å bidra med egne kunnskaper og ferdigheter, å være åpen for andres forslag, kunne vente mens andre gjør seg ferdig med noe, dele nødvendig informasjon, gi hjelp og støtte og følge regler og beskjeder. Det å ta ansvar og være til å stole på er viktig i en samarbeidssituasjon. Andre skal kunne vite at du gjør det du har lovt, til rett tid. Evnen til å takle konflikter og finne gode løsninger når det oppstår uenighet, har også med samarbeidsevnen å gjøre.

Det er fordi disse temaene er så viktige når vi skal arbeide med mennesker, at kommunikasjon og samhandling er et eget programfag i helse- og oppvekstfag.

Å framstå profesjonelt Hygiene dreier seg om renslighet. Å ha god hygiene er å ha normale rutiner for klesvask, dusjing, tannpuss og håndvask.

Å være profesjonell innebærer også at du er nøye med den personlige hygienen og kler deg på en måte som ikke virker støtende eller gjør andre usikre. Dårlig ånde og svettelukt er sjenerende for den du skal hjelpe. Klærne skal være tilpasset situa­sjonen og ikke vekke unødig oppsikt. På arbeidsplassen representerer du arbeidsgiveren din, og måten du framstår på, bidrar til å gi arbeidsplassen din et godt eller et dårlig omdømme. Dersom hudpleieren møter kundene sine med skitne hender og flekkete klær, virker det ikke tillitvekkende, og kunden vil kanskje ikke komme tilbake. Høye hæler og miniskjørt er lite praktisk i en barnehage.

Du må velge arbeids­ antrekk etter hva som passer og forventes i yrket ditt.

Kapittel 3 • Profesjonalitet i yrkesutøvelsen

Book_Yrkesutøvelse.indb 61

61

5/21/14 9:48 AM

Å kjenne sin begrensning Å vise profesjonalitet handler om å kjenne sin begrensning. Det er ­viktig å kunne be om hjelp fra andre når man ikke har den rette kompetansen selv. Å be om hjelp eller henvise noen videre til andre, er svært viktig og et tegn på at man er profesjonell.

Som yrkesutøver vil du møte mange krav og forventninger. Både brukere, pasienter eller kunder, pårørende, kollegaer og du vil ha mange ulike forventninger til hvordan jobben skal gjøres. Det er forventninger om at du skal kunne hjelpe, ta vare på mennesker og møte behov, yte service og gi informasjon. Du må kunne samarbeide på en god måte og følge de reglene og instruksene som hører med til stillingen. Etter hvert som du får mer kunnskap og flere erfaringer, blir du tryggere i yrkesrollen din. Da blir du bedre i stand til å takle ulike utfordringer og forventninger.

En del av det å bli trygg i yrkesrollen handler om å kunne skille mellom hva som er ditt ansvar, og hva som er andres ansvar. Du må være klar over hvilke oppgaver du selv har ansvar for og myndighet til å utføre, og hvilke oppgaver som skal overlates til noen med en annen kompetanse. Det må du kunne stå for også i pressede situasjoner og selv om andre mener noe annet.

Eksempel

62

Lisa er hudpleier og arbeider i en hudpleiesalong. En dag spør en av kundene henne om den føflekken hun har på ryggen, kan være ondartet. Kunden er svært engstelig for hudkreft og har ikke tort å gå til lege ennå. Lisa sier at hun ikke har kompetanse til å avgjøre om føflekken er godartet eller ondartet. Hun lytter til kundens bekymringer og spør hva som gjør at hun gruer seg for å oppsøke lege. Kunden er redd for hva legen vil si, og spør om ikke Lisa kan være så snill og bare si hva hun tror. Lisa har sett ondartede føflekker flere ganger, men vet godt at hun ikke kan uttale seg om det. I stedet snakker hun med kunden om hvor viktig det er å kontakte lege og få svar, så kunden slipper å gå og lure lenger. Idet kunden går, takker hun Lisa. Hun er blitt roligere og har bestemt seg for å bestille time hos fastlegen sin.

Liv og helse • Yrkesutøvelse

Book_Yrkesutøvelse.indb 62

5/21/14 9:48 AM

Å lytte til andre Som profesjonell yrkesutøver må du ta deg tid til å lytte til andre. Du må kunne sette den andres behov foran dine egne. Det er også profesjonelt å vite når en må sette grenser for å ta vare på seg selv og kunne gjøre en forsvarlig jobb.

Som profesjonell yrkesutøver må du være i stand til å lytte til andres tanker og meninger. I stedet for å tenke at du vet best, er det viktig å være interessert i hva andre har å si. Du skal ta deg tid til å lytte til dine kolleger og til dem du jobber for. Hva trenger dette barnet akkurat nå?

Hva bekymrer denne kvinnen? Hva trenger denne mannen hjelp til?

Hva tenker kollegaen min er best å gjøre i denne situasjonen? Når du spør og viser interesse for andre, legger du et godt grunnlag for et posi­ tivt samspill. I en stressende arbeidssituasjon kan det være en utfordring å ta seg tid til å lytte for å bli enige om de beste løsningene. Når vi har med mennesker å gjøre, skal vi likevel forsøke å høre hva andre har å si, før vi tar en avgjørelse. I noen tilfeller i jobbsammenheng skal vi la andres behov komme foran våre egne.

Kapittel 3 • Profesjonalitet i yrkesutøvelsen

Book_Yrkesutøvelse.indb 63

63

5/21/14 9:48 AM

Eksempel

En dag moren til Mads kommer for å levere gutten sin i barnehagen, sier hun til Kathrine, barne- og ungdomsarbeideren: «Du, det er noe jeg er bekymret for angående Mads. Har du litt tid til en prat?» Katrine er uopplagt og trøtt om morgenen og kunne heller ha tenkt seg å slappe av litt før resten av barna kommer. I tillegg er hun alene på avdelingen.

Moren til Mads sier at han spiser lite om dagen og virker utilpass. Hun lurer på om dette er noe de i barnehagen har lagt merke til, og om det kan være noe i veien.

«Jeg har ikke lagt merke til noe spesielt. Matlyst og humør varierer hos alle unger. Det er helt vanlig», sier Kathrine. Hun lytter bare med et halvt øre for det er to barn som allerede er kommet på avdelingen.

Da forteller moren til Mads at det har skjedd noe alvorlig i familien som hun ikke har fått sagt fra om før. Kathrine skjønner at dette er viktig og ber moren til Mads bli med inn på kontoret så de kan prate ordentlig sammen. Styreren sier hun kan ta over på Kathrines avdeling så lenge. Kathrine får vite at foreldrene til Mads har hatt noen store krangler som Mads har fått med seg, og hun skjønner at Mads har sine helt spesielle grunner Y 03.3 til å spise lite og holde seg for seg selv. De blir enige om at Kathrine skal informere de andre voksne på avdelingen og følge Mads litt tettere opp i de nærmeste ukene. De avtaler en ny samtale for å snakke om hvordan det går.

Samtidig som vi skal sette andres behov i sentrum, handler profesjonalitet også om å ta hensyn til seg selv og sette grenser. Hvis moren til Mads hadde bedt om en samtale med Kathrine i forbindelse med henting, altså ved arbeidstidens slutt, ville det kanskje vært riktigst av Kathrine å avtale en samtale med moren neste dag, innenfor arbeids­ tiden. Kathrine kunne heller ikke gått fra avdelingen den morgenen uten å vite at det var en annen ansvarlig voksen der. Hadde hun vært alene, måtte moren til Mads i alle fall ha ventet.

Å skille mellom å være personlig og å være privat I yrkesrollen kan du være personlig, men ikke for privat. Å være personlig er å være seg selv og bruke sine forskjellige egenskaper, mens å være privat er å være åpen om sitt privatliv, sine personlige problemer og bekymringer.

64

Liv og helse • Yrkesutøvelse

Book_Yrkesutøvelse.indb 64

5/21/14 9:49 AM

Den personligheten du har, vil prege stilen og væremåten din både på jobb og i fritid. Kreativitet, humoristisk sans, pliktfølelse, evnen til å vise medmenneskelighet og varme er eksempler på personlige egenskaper som du har god bruk for i yrket ditt, slik vi snakket om tidligere i kapittelet. Når du er deg selv, skaper du tillit, trygghet og åpenhet.

Ofte kan en pasient eller bruker da få mot til å fortelle om sorger og bekymringer eller gi uttrykk for vonde følelser ved for eksempel å gråte.

Det er en del av din oppgave som profesjonell yrkesutøver å lytte til vanskelige og personlige betroelser, som i eksempelet fra barnehagen med moren til Mads. Du skal gi støtte og omsorg når noen har det vondt. Du vil nok flere ganger oppleve å bli personlig berørt.

Det er lov å felle en tåre sammen med en bruker som har det vondt, men du kan ikke la dine egne følelser ta overhånd. Da får du ikke konsentrert deg om brukerens behov. I slike situasjoner skal du gå til en veileder eller kollega og snakke om det du har opplevd.

Eksempel Hva ville du sagt til Kathrine da hun kom tilbake på avdelingen?

Kathrine kjenner at samtalen med Mads’ mor gikk skikkelig inn på henne.

Hun har selv opplevd at foreldrene hennes kranglet mye, og hun merker at tårene presser på. Nå er hun usikker på om hun skal fortelle dette til Mads’ mor.

Hun får også veldig dårlig samvittighet for at hun ikke har tatt signalene fra Mads mer alvorlig. Når hun kommer tilbake på avdelingen, ser styreren med en gang at Kathrine ikke har det noe bra. Etter arbeidstid tar Kathrine og styreren en god prat.

Kapittel 3 • Profesjonalitet i yrkesutøvelsen

Book_Yrkesutøvelse.indb 65

65

5/21/14 9:49 AM

Når du er i yrkesrollen, kan du ikke være for privat i møte med den du hjelper. Å være privat vil si å være åpen om sitt privatliv, sine personlige problemer og bekymringer. Samtidig kan egne erfaringer vise at du har forståelse for en pasients situasjon. Vi kan si at skillet går mellom å dele mye fra sitt privatliv for å få medlidenhet fra en pasient eller bruker, og å bruke eksempler fra eget privatliv for å vise forståelse overfor pasienten. Det er ikke galt å vise følelser, men det er viktig å legge personlige problemer fra deg når du går på jobb, og ikke lesse privatlivet sitt over på brukerne. På jobb er det pasienten og brukeren som skal være i fokus.

Eksempel

Hansen kommer til Saras fotterapiklinikk en gang i måneden for å få klipt neg­ lene og massert føttene sine. Han er alltid så blid og oppmerksom når han kommer. «Hvordan står det til i dag?» spør han smilende en tirsdagsmorgen.

Sara sier at hun har det bra, og at hun gleder seg til helgen, for da skal hun reise på tur med kjæresten sin.

Hansen spør hvor hun skal, og Sara forteller.

Lier er også en av Saras faste kunder på fotklinikken. I dag forteller han at han akkurat har mistet en av sine beste venner, og at det er begravelse i morgen. Sara kjenner den personen Lier snakker om. Han var kamerat med faren hennes, og hun begynner å fortelle om selskapene de var i sammen da hun var barn. Hun snakker helt til timen er over, og ønsker Lier lykke til i begravelsen.

Hva synes du om at Sara er så privat og forteller Hansen om turen med kjæresten? Hva tenker du om hvordan Sara gikk fram da Lier fortalte om vennens dødsfall?

?

a) Hvilke fire elementer hører med til yrkeskompetanse? b) Hvordan vil du forklare ordet ferdighet? Gi eksempler på noen ferdigheter du har. c) En del av det å bli trygg og være profesjonell i yrkesrollen handler om å kjenne grensene for sin egen kompetanse. Forklar hva det innebærer. d) Forklar hva som er forskjellen på å være personlig og å være privat i møte med en bruker.

66

Liv og helse • Yrkesutøvelse

Book_Yrkesutøvelse.indb 66

5/21/14 9:49 AM

Service og omsorg I noen av yrkene innenfor helse og oppvekst har du både omsorgs- og serviceoppgaver. I andre handler det bare om å gi omsorg eller bare om å yte service. Skillet mellom service og omsorg er flytende, og begrepene går gjerne litt over i hverandre. Vi skal nå prøve å se mer på hva service og omsorg er.

Servicearbeid Serviceyrker har som hovedoppgave å yte service eller selge tjenester til pasienter eller kunder. I slike yrker skal en være serviceinnstilt og imøtekommende.

Har du noen gang opplevd å få spesielt god service? Nevn tre ting som er viktige når man skal yte god service.

Ordet service betyr tjeneste. Når du selger varer på et apotek, utfører fotpleie eller tar imot pasienter på et legesenter, utfører du bestemte tjenester. Yrker som har som hovedoppgave å yte service eller selge tjenester til pasienter eller kunder, kaller vi serviceyrker. Det dreier seg om alt fra servitører og ekspeditører til ambulansesjåfører og assistenter.

I alle yrker som har med mennesker å gjøre, er det viktig å være service­ innstilt, det vil si å møte alle med et ønske om å utføre tjenesten de ber om, på en best mulig måte.

Uansett hvordan vi yter service, er dette begrepet knyttet til det profesjonelle yrkeslivet. Vi snakker om god og dårlig service på et hotell, i en butikk eller på et fly. Det samme gjelder på et tannlegekontor eller i en barnehage. Vi skal nå ta for oss noen kjennetegn på god service.

Kapittel 3 • Profesjonalitet i yrkesutøvelsen

Book_Yrkesutøvelse.indb 67

67

5/21/14 9:49 AM

Faglig forsvarlig For at en tjeneste skal være faglig forsvarlig, skal den ha god kvalitet.

Tjenesten skal være i samsvar med de etiske reglene som gjelder for yrkesutøvelsen, og lover og regelverk skal følges. De yrkesetiske retningslinjene må også følges.

Å yte en service som er faglig forsvarlig, betyr at • tjenesten skal ha god kvalitet • tjenesten skal være i samsvar med de etiske reglene som gjelder for yrkesutøvelsen • lover og regelverk skal følges At tjenesten har god kvalitet, betyr at du sørger for at kunden/brukeren blir tatt ordentlig hånd om og får den hjelpen han eller hun ber om.

Samtidig skal du holde deg innenfor de etiske retningslinjene, de som forteller deg hva som er rett og galt i samhandling med andre. Senere i dette kapittelet står det mer om yrkesetikk og yrkesetiske retningslinjer, se side 73. I alle yrker hører det med lover og regler for hvordan tjenes­ ­tene skal praktiseres, og som yrkesutøver har du plikt til å følge disse lovene og reglene.

Eksempel Lars jobber som assistent for Gustav, som er elev på 5. trinn. Gustav strever på grunn av store lærevansker og vil helst ikke være på skolen i det hele tatt. I dag skal de ha svømming, Gustavs favorittfag, men nå er Gustav veldig lei seg, for han har glemt svømmetøyet. Lars foreslår at han kan kjøre Gustav hjem i et friminutt for å hente svømmetøy, og det vil Gustav gjerne. Dette tar litt lengre tid enn Lars hadde tenkt, men Lars regner med at det sikkert går greit siden han gjør Gustav en tjeneste. Læreren vet jo hvor glad Gustav er i svømming.

Hvilke etiske regler ­bryter Lars i dette ­eksempelet vi nå hadde?

68

Når Lars og Gustav da kommer for sent til neste time, forklarer Lars for læreren hvor de har vært. Men læreren blir ikke så fornøyd som Lars hadde regnet med. Det viser seg at det er strenge regler for det å ha med seg elever i sine private biler i skole­tiden. Hadde det skjedd noe på kjøreturen, ville det fått alvorlige konsekvenser for skolen og for Lars.

Lars gjør jobben sin, som er å gi Gustav en god opplevelse av skole­ dagen, men han bryter både etiske og lovpålagte retningslinjer.

Liv og helse • Yrkesutøvelse

Book_Yrkesutøvelse.indb 68

5/21/14 9:49 AM

Psykologisk innsikt Psykologisk innsikt vil si innsikt i hvordan mennesker tenker, føler og opp­fører seg.

Eksempel

Skal du yte god service, må du ha en viss psykologisk innsikt og kunne takle brukerens eller pasientens ulike meninger og følelser på en rolig og høflig måte. Selv om noen av dem du har kontakt med, er veldig ­annerledes enn det du er, skal du ta imot dem på en profesjonell måte.

Den som yter service, må ha menneskekunnskap, gode kommunikasjonsevner og en viss psykologisk innsikt og forståelse. Man skal kunne «lese» dem man møter, og behandle dem ut fra deres situasjon og sinnstilstand. I alle yrker innenfor helse og oppvekst gjelder dette. Skal du jobbe med mennesker, må du også kunne tilpasse deg de menneskene du får å gjøre med. Selv om noen av dem du møter, er veldig anner­ledes enn det du er, skal du ta imot dem på en profesjonell måte.

Helsesekretæren er legekontorets ansikt utad. Hun skal ta imot henvendelser både på telefon og over skranke og møte ulike typer mennesker som kan være i vanskelige livssituasjoner.

Hanne er helsesekretær på et legesenter. De fleste som ringer denne dagen, skal bestille time, og Hanne setter opp legetimene. En mor som ringer fordi datteren er syk, blir fortvilet fordi hun må vente så lenge før hun kan få time, og Hanne lover å ringe dersom de skulle få en av­ bestilling. En mann kommer i luka og er sur fordi han har sittet på venteværelset i snart en time. Hanne vet at mannen er rusmisbruker, og forklarer rolig at de har hatt et par pasienter denne formiddagen som trengte øyeblikkelig hjelp, derfor er legene litt forsinket. Hun ber ham sette seg og vente til han blir ropt opp. En ungdom ringer for å få svar på blodprøvene de har tatt, og lurer på hva resultatene betyr. Hanne svarer at blodprosenten er normal, og at det ikke ser ut som det er noen tegn på sykdom.

Ungdommen har flere spørsmål, men Hanne har en ny Hvordan vil du beskrive måten Hanne håndterte situasjonene på? Hva gjør Hanne som kan beskrives som god eller dårlig service?

pasient i luka og må legge på.

Det blir forventet at den som skal yte service, har god kunnskap om arbeidsplassen og kan svare på en del faglige spørsmål. Hun må være tålmodig og kunne overholde taushetsplikten når det gjelder private opplysninger.

Kapittel 3 • Profesjonalitet i yrkesutøvelsen

Book_Yrkesutøvelse.indb 69

69

5/21/14 9:49 AM

Omsorgsarbeid Omsorgsarbeid er både praktiske handlinger og en omsorgsfull holdning i møte med pasienter og brukere. Da er vi medfølende og legger vekt på å forstå, lytte og vise omtanke.

Kan du gi andre eksempler på omsorgsyrker?

Hvordan vil du forklare hva god omsorg er?

Omsorgsarbeid er både den omsorgsfulle holdningen du skal ha i møte med pasienter og brukere, og de praktiske handlingene som hjelpen består i. De praktiske handlingene kan for eksempel være å lage mat, leke med barna i barnehagen eller dusje en eldre dame. Det å være barne- og ungdomsarbeider eller helsefagarbeider og andre yrker som har som hovedoppgaver å gi omsorg, kaller vi derfor omsorgsyrker. Når du er medfølende og legger vekt på å forstå, lytte og vise omtanke, har du en omsorgsfull holdning.

Forskjellen på naturlig og profesjonell omsorg Det er naturlig at mennesker som er i familie eller er følelsesmessig knyttet til hverandre, gir hverandre støtte, hjelp og omtanke. Denne omsorgen kommer ofte av seg selv fordi vi er glad i hverandre og har private bånd til hverandre. Det veksler mellom hvem som gir og hvem som får omsorg. Slik omsorg som familiemedlemmer eller venner gir hverandre, kaller vi naturlig omsorg.

70

Liv og helse • Yrkesutøvelse

Book_Yrkesutøvelse.indb 70

5/21/14 9:49 AM

Profesjonell omsorg vil si den omsorgen du gir i yrkesrollen. Det er omsorg du får betalt for, og som du gir som fagperson. Hensikten er å gjøre det beste for barnet, pasienten, brukeren eller andre du arbeider med. Også denne typen omsorg innebærer å vise oppriktig interesse og kan føles like ekte som den naturlige omsorgen. Du blir gjerne glad i de menneskene du arbeider med. Forskjellen fra omsorg i privatlivet er at du i yrkesrollen er forpliktet til å gi omsorg også når du ikke føler deg knyttet til dem du har ansvar for å ta deg av.

Gi eksempler på situasjoner i hverdagen der du gir naturlig omsorg til andre. Kjenner du noen som i yrket sitt praktiserer profesjonell omsorg?

Like god omsorg til alle Profesjonell omsorg er den omsorgen vi gir i yrkesrollen i et omsorgsyrke.

For å være profesjonell må du gi like god omsorg til alle du har ansvar for.

Som yrkesutøver velger du ikke hvem du skal gi omsorg. Noen ganger kan du komme i situasjoner der du opplever at det er vanskelig å vise omsorg, for eksempel når et barn i barnehagen er fullt av søle og snørr, eller når en bruker er sur og uhøflig. Når du utøver profesjonell omsorg, er det en del av jobben at du skal ta like godt vare på alle. Det er i tråd med regelen om ikke-diskriminering, som er en viktig verdi i helse- og sosialsektoren og oppvekstsektoren, og det er en viktig del av yrkesetikken som vi kommer tilbake til litt senere i dette kapittelet. (Se side 73.)

Og så er det viktig å huske på at de som det er vanskeligst å gi omsorg til, gjerne er de som trenger det mest.

Uansett om du skal arbeide i barnehage, på sykehjem eller i en omsorgsbolig, og uansett hvem du møter i jobben din, kan et smil og en klem bety veldig mye for pasientene, barna eller brukerne. Det er en enkel og svært virkningsfull måte å vise omsorg på.

?

a) Hvilke hovedoppgaver har serviceyrker? b) Nevn noen kjennetegn på profesjonell service. c) Hva betyr faglig forsvarlighet? d) Hva menes med profesjonell omsorg? e) Nevn tre egenskaper som er viktige i omsorgsyrker.

Kapittel 3 • Profesjonalitet i yrkesutøvelsen

Book_Yrkesutøvelse.indb 71

71

5/21/14 9:49 AM

Les mer Det betyr at de skifter mellom jobbing på dagtid, på kveldstid og å ha nattevakter. Mye av arbeidet er å bistå med det hver enkelt trenger av hjelp til personlig stell og egenomsorg. Med egenomsorg mener vi hjelp eller nødvendig tilsyn når de skal stå opp eller legge seg, kle på og av seg, og hjelp og tilsyn med personlig hygiene og ved måltider.

Det er også en viktig del av omsorgen å arbeide for å skape et godt miljø, stimulere beboerne til å bidra i fellesskapet og være aktive ut fra de mulighetene de har. Det kan for eksempel være å spille piano for de andre beboerne, stelle blomster, dekke bordet eller lese høyt for en som ikke ser så godt.

Omsorgsarbeid i barnehagen Ansatte i barnehager har en etisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn de har ansvar for. Derfor må du være bevisst på måten du er på og reagerer på i ulike situasjoner. Noen barn er det lett å bli glad i og vise omsorg. De er tillitsfulle og ofte i godt humør. Andre kan være vanskeligere å ha med å gjøre, de bråker kanskje mye og kommer lett i konflikter. Hva gjør det med dine følelser og reaksjoner? Når du blir sint eller lei deg, hvordan reagerer du da? Hvordan tar du vare på de barna som du synes er slitsomme og bråkete? Hvordan kan du vise omsorg for det stille barnet, det som har lett for å bli oversett?

Barn har forskjellige behov. De ansatte skal se og ta seg av hvert enkelt barn, og de har et særlig ansvar for barn med spesielle behov. Barn skal også lære å gi omsorg til hverandre. Ved å ta imot og gi omsorg ut­vikler barna tillit til seg selv og andre.

Gjennomsnittsalderen på barn i barnehagen har gått kraftig ned de siste årene. Det gjør omsorgsopp­gaven enda viktigere. En ettåring trenger mer tid og oppmerksomhet for å bli forstått enn en femåring, og må ha mer praktisk hjelp.

Omsorgsarbeid i sykehjem, omsorgsboliger og bofellesskap På et sykehjem skal det være personale til stede hele døgnet. Derfor må de som jobber der, arbeide i turnus.

72

I omsorgsboliger kan det bo både eldre mennesker og mennesker i andre aldersgrupper som har fysiske eller psykiske funksjonsnedsettelser. En omsorgs­ bolig er beboerens eget hjem, og den som bor der, betaler leie. Boligen er spesielt tilrettelagt for beveg­ elseshemmede og for at beboeren skal ha tilgang på heldøgns omsorg etter behov. Arbeidet i omsorgs­ boliger kan være organisert på ulike måter, men som regel er det en del av hjemmetjenesten. De ansatte kommer innom på bestemte tider etter avtale, alt etter hva slags hjelp og hvor mye hjelp brukerne trenger. Det kan være hjelp til morgenstell, til å varme mat, vaske klær, få følge til aktiviteter og andre praktiske ting. Noen klarer seg for det meste selv, men de trenger den tryggheten det er å bo i en omsorgsbolig.

Mange kommuner oppretter ulike typer bofellesskap.

Det kan være tilbud til eldre, til psykisk utviklingshemmede, mennesker med nedsatt fysisk funksjonsevne eller psykiatriske langtidspasienter. Et slikt bofellesskap kan bestå av fire til åtte leiligheter og en felles­ enhet. Fellesarealet kan brukes til sosiale tilstelninger og kan fungere som en møteplass for beboerne. Noen bofellesskap har tilsyn hele døgnet, andre bare til bestemte tider.

Når vi har arbeidet vårt i en omsorgsbolig eller et bofellesskap, må vi huske at vi er gjest i en annens hjem og respektere de rutinene og reglene som ­brukeren har.

Liv og helse • Yrkesutøvelse

Book_Yrkesutøvelse.indb 72

5/21/14 9:49 AM

Yrkesetikk Yrkesetikk handler om hvordan du skal opptre i arbeidssituasjoner for å gjøre det som er riktig både overfor brukere, kollegaer, arbeidsgiveren og deg selv.

Spørsmål om hvordan det er best eller mest riktig å oppføre seg i forskjellige situasjoner, vil ofte dukke opp. Slike spørsmål har med etikk å gjøre. Etikk handler om normer og regler for hvordan vi bør oppføre oss mot hverandre og i omgivelsene. Det vi anser som etisk riktig, er handlinger vi mener er gode, ønskelige og riktige. Handlinger som anses for å være gale, vonde eller uverdige, er uetiske. Etikk er et av temaene som du får mer om i Kommunikasjon og samhandling.

I denne sammenhengen skal vi ta for oss yrkesetikk. Den handler om hvordan du skal opptre i arbeidssituasjoner for å gjøre det som er riktig både overfor brukere, kollegaer, arbeidsgiveren og deg selv. Husker du eksempelet med Lars som var assistent for Gustav? Lars mente at det han gjorde, var helt riktig. Å få hentet svømmetøy til Gustav ville jo redde dagen hans. Allikevel ble det feil. Yrkesetisk var det galt av Lars å ta med Gustav på noe som ikke var avklart med læreren på forhånd.

Det er ikke alltid lett å vite hva som er rett eller galt i forskjellige slike arbeidssituasjoner, og du vil oppdage at det av og til kan oppstå uenighet Kapittel 3 • Profesjonalitet i yrkesutøvelsen

Book_Yrkesutøvelse.indb 73

73

5/21/14 9:49 AM

blant kollegaer om hva som er best eller riktigst. Dessuten vil du oppleve situasjoner der du kommer i tvil om dine egne grenser og oppfatninger av rett og galt. Et viktig spørsmål er dette: Hvilket grunnlag har vi for å vurdere hva som er rett og galt i arbeidssituasjoner? Det skal vi nå se nærmere på.

Grunnlaget for yrkesetikk Grunnlaget for yrkesetikk er vår personlige etikk, menneskesyn og v ­ erdier i oppvekst-, helse- og sosialsektoren og yrkesetiske retningslinjer.

Verdier er det som er ­viktig for oss, det vi setter pris på og vil prøve å leve etter, for eksempel rettferdighet og ærlighet.

Yrkesutøvelsen i helse-, sosial- og oppvekstsektoren bygger på et menneskesyn og på bestemte verdier og holdninger. Disse verdiene og holdningene finner du i mange av de lovene som gjelder i arbeidslivet, se kapittel 9. I de fleste yrker der en arbeider med mennesker, er det i tillegg utarbeidet yrkesetiske retningslinjer. Det er regler og begrunnelser for hva som er rett og galt i yrkesutøvelsen, og hvordan vi bør oppføre oss som yrkesutøvere. Yrkesetiske retningslinjer er ikke det samme som lover, men noen av de yrkesetiske retningslinjene er også beskrevet i lovverket. Det gjelder for eksempel bestemmelser om taushetsplikten, som vi skal se nærmere på etter hvert.

Respekt for det enkelte mennesket Respekt vil si å ta hvert enkelt menneske som den personen det er, og forsøke å forstå og verdsette den andre. Respekt handler også om ­hvordan du bruker den makten du har over dem som er avhengige av hjelpen din.

Respekt er viktig. I et slikt yrke som du nå skal inn i, er det kanskje det aller viktigste. Du vil komme tett inn på andre menneskers liv og bli en del av deres hverdag. Uansett om det gjelder å yte service eller vise omsorg, er det å ha respekt en grunnleggende verdi. Å være profesjonell handler i høy grad om å vise respekt. Hvis du ikke har en grunnleggende respekt for andre mennesker, vil du ikke være egnet til arbeid i et omsorgsyrke.

Du kommer til å møte mennesker som du er uenig med, som du ikke liker, eller som er i vanskelige situasjoner. Alle har krav på en respektfull og hensynsfull behandling, uansett hva du synes om deres valg av 74

Liv og helse • Yrkesutøvelse

Book_Yrkesutøvelse.indb 74

5/21/14 9:49 AM

livsstil, klesdrakt eller måte å være på. Respekt vil si å verdsette andre ved at vi forsøker å forstå handlingene og tankegangen deres. Det forutsetter at du gjør ditt beste for å sette deg inn i deres situasjon, at du viser empati, og at du har en viss psykologisk innsikt, som vi var inne på tidligere i dette kapittelet.

Med makt mener vi innflytelse og mulighet til å få sin vilje igjennom.

Eksempel

Hva tenker du om denne situasjonen?

Respekt har også å gjøre med måten du bruker din makt på i yrkesrollen.

De som er i mottakerrollen, får ofte en følelse av usikkerhet og hjelpeløshet. De er i sårbare situasjoner og er på mange måter avhengige av deg og den hjelpen du kan gi. Fordi det ikke er et likeverdig forhold mellom dere, har du ansvar for å opptre slik at du ikke misbruker makten du har gjennom yrkesrollen. Du skal hele tiden ha det mennesket du er der for, i fokus og vise ham eller henne respekt.

På Heia sykehjem har de en svært travel hverdag. Sykehjemmet har for lav bemanning i forhold til behovene, og de ansatte er slitne og stresset. En av beboerne, fru Carlsen, ringer ofte på ringeklokka og vil ha hjelp til å gå på toalettet. En dag sier Stina til en av de andre pleierne at hun vil gi fru Carlsen bleie, for hun har ikke tid til å hjelpe henne på toalettet hele tiden. «Da kan hun jo bare tisse i bleien», sier Stina. Fru Carlsen vil ikke ha på seg bleie og prøver å si nei, men Stina ber en kollega ta på henne bleie allikevel. Kollegaen innvender at det er en uverdig behandling av en person som egentlig ikke trenger bleie.

Selvstendighet Selvstendighet vil si at den enkelte får hjelp til å klare seg best mulig selv. Dette er et viktig mål for omsorgsarbeid. Selvbestemmelse handler om at pasienten eller brukeren har rett til brukermedvirkning.

Et prinsipp er en grunnregel, noe det er viktig å ha som en retningslinje.

Et viktig mål med all slik omsorg er at du skal hjelpe den enkelte til å bli mest mulig selvstendig. Hvis en helsefagarbeider hjelper en bruker med funksjonshemning med å kle på seg om morgenen fordi det går ­raskere enn om han eller hun skulle gjøre det selv, så gjør dette at brukeren får dårligere selvtillit og blir mindre i stand til å klare seg selv.

Hjelp til selvhjelp er et viktig prinsipp. Akkurat det samme gjelder for barn i en barnehage eller en bruker med funksjonshemning som får hjelp av hjemme­sykepleien. Det er viktig å la dem få klare så mye som mulig selv.

Kapittel 3 • Profesjonalitet i yrkesutøvelsen

Book_Yrkesutøvelse.indb 75

75

5/21/14 9:49 AM

Selvbestemmelse Selvbestemmelse forutsetter at du gir brukerne nok kunnskap til at de kan være med og bestemme hva som skal gjøres. Dette kaller vi bruker­ medvirkning. Det er en rettighet som pasienter og brukere har, og den er blant annet tatt med i pasientrettighetsloven, se side 221. Brukermedvirkning betyr også at du lytter og tar hensyn til brukerens ønsker.

Hvis du møter den andre med en jeg-vet-best-holdning, skaper det en følelse av å være mindreverdig og underlegen, noe som igjen fører til hjelpeløshet og avhengighet. Selv om du har fagkunnskap, har den andre en helt spesiell kunnskap om livet sitt og hva han eller hun opplever som god hjelp. Målet med omsorg er å hjelpe andre til å bli mest mulig i stand til å ta vare på seg selv.

Eksempel

Hva ville vært en bedre måte å ta denne situasjonen på, en måte som gjorde at barnet kunne bruke sin rett til å være med og bestemme?

«Nå er det tid for å spise», sa barne- og ungdomsarbeideren til barna på s­ kolefritidsordningen.

«Nei, jeg er ikke sulten ennå», protesterte ett av barna. «Jo da», sa barne- og ungdomsarbeideren, «det er du, bare du kjenner etter.

Dessuten må du spise nå så vi kan bli ferdig med å rydde av bordet før klokka fire.»

Taushetsplikt Taushetsplikten er lovpålagt og skal sikre at personlige opplysninger ikke blir brakt videre til utenforstående. Ikke-diskriminering vil si at du skal gi alle mennesker like god omsorg og behandling.

I arbeid med mennesker får du tilgang til mange opplysninger som du ikke har lov til å snakke om utenfor arbeidsplassen din. Den lovfestede taushetsplikten skal gi brukere og pasienter trygghet for at personlige opplysninger eller betroelser ikke blir brakt videre til utenforstående.

Taushetsplikten omfatter alt du får kjennskap til i forbindelse med arbeidet som har med et menneskes personlige forhold å gjøre. Det kan dreie seg om opplysninger om familieforhold, helse, følelsesliv og økonomiske forhold. Bryter du taushetsplikten, vil det få følger for deg. ­I kapittel 9 kan du lese mer om taushetsplikt.

76

Liv og helse • Yrkesutøvelse

Book_Yrkesutøvelse.indb 76

5/21/14 9:49 AM

Eksempel Hvorfor er dette et brudd på taushetsplikten?

Ellen på 17 år kommer en dag inn på apoteket.

Apotekteknikeren spør hva han kan hjelpe henne med. Ellen ser ned og sier lavt at hun skal ha angre­ pillen. Han svarer: «Du skal få angrepillen, men det er viktig å bruke annen prevensjon, vet du.» Han snakker så høyt at en annen kunde i rommet ikke kan unngå å høre det.

Ikke-diskriminering Alle mennesker har samme verdi. Ikke-diskriminering betyr å gi alle like god omsorg og behandling. Kjønn, alder, funksjonsnivå, hudfarge, religiøs og politisk oppfatning eller seksuell legning skal ikke påvirke hva slags omsorg eller behandling du gir en person.

Yrkesetiske retningslinjer Yrkesetiske retningslinjer er regler som gjelder i et bestemt yrke. De sier noe om hvordan en skal opptre på en arbeidsplass, og hvilke holdninger en forventer av den enkelte i yrkesutøvelsen.

Yrkesetiske retningslinjer er et sett med skrevne regler som gjelder innenfor et yrke. Det er regler som sier noe generelt om hvordan vi skal opptre på en arbeidsplass. De sier også noe om hvilke holdninger en forventer av den enkelte i yrkesutøvelsen. Retningslinjene hjelper oss til å vite hvordan vi skal oppføre oss, blant annet når vi kommer i vanskelige valgsituasjoner, og i samarbeid med andre.

De fleste yrkesetiske retningslinjer sier noe om • alle menneskers likeverd • å vise respekt for den enkelte • forpliktelsen til å utvikle seg faglig • å fremme et positivt samarbeid med andre yrkesgrupper • å sørge for at pasienter og brukere får informasjon om rettig­hetene sine, blant annet retten til innsyn i egen sak og retten til med­bestemmelse • å overholde taushetsplikten Kapittel 3 • Profesjonalitet i yrkesutøvelsen

Book_Yrkesutøvelse.indb 77

77

5/21/14 9:49 AM

På en arbeidsplass arbeider mennesker med ulik bakgrunn og ulike personlige verdier og holdninger. Arbeidstakerne kan ha forskjellige oppfatninger om mange ting, for eksempel når det gjelder rusmidler, familieliv, klær, religion, likestilling osv. I et flerkulturelt samfunn arbeider mennesker fra mange forskjellige land og kulturer sammen.

Da er det spesielt viktig å være enig om hvilke verdier som skal gjelde i møte med pasienter eller brukere, pårørende, kollegaer og arbeidsgiver.

De yrkesetiske retningslinjene gjør at alle som hører til i samme yrkesgruppe, har felles regler som de skal følge i yrket sitt.

I tillegg til å gi de ansatte et felles utgangspunkt for å samarbeide skal retningslinjene også gi pasientene og brukerne trygghet for at ingen skal kunne misbruke stillingen sin.

?

a) Forklar kort hva etikk og yrkesetiske retningslinjer er. b) Hva er grunnlaget for yrkesetikken? c) Hvorfor er målet om selvbestemmelse så viktig? d) Hva innebærer taushetsplikten? e) Hva betyr ikke-diskriminering?

78

Liv og helse • Yrkesutøvelse

Book_Yrkesutøvelse.indb 78

5/21/14 9:49 AM

Les mer Fagforbundets etiske retningslinjer Fagforbundet er en fagforening for arbeidstakere i mange forskjellige virksomheter. Fagforbundet kommer med krav og forslag til hvordan arbeidstakernes dager skal organiseres, og hva man har krav på av for eksempel pauser, samarbeidsmøter og belysning på arbeidsplassen. Noen av arbeidstakerne i sykehusene hører også inn under Fagforbundet.

Fagforbundet har utarbeidet følgende etiske retningslinjer for yrkesgruppene i sin seksjon for helse og sosial: De etiske retningslinjene er en felles plattform for Fagforbundets medlemmer og skal stimulere til r­ efleksjon over egen yrkesutøvelse og videreutvikle gode holdninger og praksis.

Fagforbundets medlemmer • baserer sin yrkesutøvelse på grunnleggende menneskerettigheter og verdiene Omtanke, Solidaritet og Samhold. Alle innbyggere har rett til likeverdige tjenester av god kvalitet, uavhengig av etnisk bakgrunn, kjønn, funksjonshemning, diagnose, seksuell legning, livssyn, tro, bosted og økonomi.

• er bevisst på egne holdninger og verdier, og hvor­ dan dette bør komme til uttrykk i møtet med ­brukere, pasienter, pårørende, kolleger, arbeids­ givere og andre.

Mitt møte med brukeren/pasienten og pårørende • I mitt møte med brukeren/pasienten viser jeg respekt for hvert menneskes iboende verdighet.

• I mitt arbeid gir jeg tjenester av god faglig kvalitet.

Jeg er imøtekommende, og mitt fokus er ­brukerens/pasientens interesser og ståsted.

• I mitt arbeid møter jeg brukeren/pasienten med vennlighet, respekt og omtanke. Jeg respekterer brukerens/pasientens privatsfære, slik at nød­ vendige grenser inn mot privatlivet opprettholdes og vernes.

• I mitt arbeid gir jeg brukeren/pasienten nødven­ dig informasjon om min yrkesutøvelse, og støtter opp under brukerens rett til medvirkning og egne valg. Dersom min kompetanse ikke strekker til, plikter jeg å sørge for bistand, slik at tjenesten utføres faglig forsvarlig.

• I mitt arbeid melder jeg alltid fra til leder/fag­ ansvarlig, dersom jeg oppdager integritetskren­ kende og uverdige forhold, og/eller faglig ufor­ svarlig tjenesteyting.

• I mitt arbeid overholder jeg taushetsplikten og verner om opplysninger jeg får i mitt møte med bruker/pasient.

• I mitt arbeid viser jeg respekt og omsorg for pårørende.

Kilde: fagforbundet.no

Retningslinjene omhandler disse verdiene og møtene, og retter seg direkte til deg som yrkesutøver og medlem i Fagforbundet, Seksjon helse og sosial.

De yrkesetiske retningslinjene skal bidra til at hvert medlem erkjenner og tar faglig, personlig og juridisk ansvar for egen yrkesutøvelse.

Kapittel 3 • Profesjonalitet i yrkesutøvelsen

Book_Yrkesutøvelse.indb 79

79

5/21/14 9:49 AM

Sammendrag • Å være profesjonell i yrket sitt krever yrkeskompetanse. Yrkeskompetansen din består av dine egenskaper, holdninger, kunnskaper og ferdigheter.

• Kunnskaper er lærdom du får gjennom teoretisk utdanning i et fag, mens ferdigheter er praktiske teknikker, metoder og framgangs­ måter i et bestemt yrke.

• Egenskaper og holdninger handler om hvordan du er som person, og din bevissthet om hvordan du behandler andre. Du må ha god selvinnsikt og hele tiden tenke på hvordan du er når du er sammen med pasientene eller brukerne.

• Viktige egenskaper i omsorgsyrker er evnen til kommunikasjon, evnen til empati og gode samarbeidsevner. Dette er så viktig at det er et eget programfag i helse- og oppvekstfag.

• Det er viktig å kunne be om hjelp fra andre når man ikke har den rette kompetansen selv. Å be om hjelp eller henvise noen videre til andre, er svært viktig og et tegn på at man er profesjonell.

• Som profesjonell yrkesutøver må du ta deg tid til å lytte til andre. Du må kunne sette den andres behov foran dine egne. Det er også profesjonelt å vite når en må sette grenser

• En faglig forsvarlig tjeneste skal ha god kvalitet og være i samsvar med de etiske reglene som gjelder for yrkesutøvelsen, og lover og regelverk skal ­følges.

• Skal du yte god service, må du ha en viss psykologisk innsikt og kunne takle brukerens eller pasientens ulike meninger og følelser på en rolig og høflig måte.

• Omsorgsarbeid er både praktiske handlinger og en omsorgsfull holdning i møte med pasienter og brukere. Da er vi medfølende og legger vekt på å forstå, lytte og vise omtanke.

• Profesjonell omsorg er den omsorgen vi gir i yrkesrollen i et omsorgsyrke. For å være profesjonell må du gi like god omsorg til alle du har ansvar for.

• Yrkesetikk handler om hvordan du skal opptre i arbeidssituasjoner for å gjøre det som er riktig både overfor brukere, kollegaer, arbeidsgiveren og deg selv.

• Respekt vil si å forsøke å forstå og verdsette hvert enkelt menneske. Respekt handler også om hvordan du bruker den makten du har over dem som er avhengige av hjelpen din.

• Selvstendighet vil si at den enkelte får hjelp til

for å ta vare på seg selv og kunne gjøre en

å klare seg best mulig selv. Selvbestemmelse

forsvarlig jobb.

handler om at pasienten eller brukeren har rett

• I yrkesrollen kan du være personlig, men ikke for privat. Å være personlig er å være seg selv

til brukermedvirkning.

• Taushetsplikten er lovpålagt og skal sikre at

og bruke sine forskjellige egenskaper, mens

personlige opplysninger ikke blir brakt videre til

å være privat er å være åpen om sitt privatliv,

utenforstående. Ikke-diskriminering vil si at du

sine personlige problemer og bekymringer.

skal gi alle mennesker like god omsorg og

• Serviceyrker har som hovedoppgave å yte service eller selge tjenester til pasienter eller

behandling.

• Yrkesetiske retningslinjer er regler som gjelder i

kunder. I slike yrker skal en være serviceinnstilt

et bestemt yrke. De sier noe om hvordan en skal

og imøtekommende.

opptre på en arbeidsplass, og hvilke holdninger en forventer av den enkelte i yrkesutøvelsen.

80

Liv og helse • Yrkesutøvelse

Book_Yrkesutøvelse.indb 80

5/21/14 9:49 AM

Arbeidsoppgaver 1. For at en bruker, pasient eller pårørende skal bli møtt på en best mulig måte, er det viktig å ha gode ferdigheter, holdninger og egenskaper.

a) Lag en liste over de ti viktigste egenskapene en person bør ha som skal arbeide med mennesker.

b) Hvilke egenskaper mener du at du selv har, og hvilke egenskaper må du arbeide for å utvikle?

c) Gå i grupper og sammenlign listene. Er det noen egenskaper som går igjen på mange lister?

2. Det er noen viktige egenskaper som bør være på plass når du skal samarbeide med ­kollegaer og andre. Disse egenskapene er helt avgjørende for å få til et godt samarbeid og et godt arbeidsmiljø.

a) Gi en kort beskrivelse av de egenskapene en bør ha.

b) Hvilke egenskaper kan være utfordrende for andre eller være til hinder for et godt samarbeid?

3. Yousef er barne- og ungdomsarbeider i Begby barnehage. Han hjelper barna der hver dag med forskjellige gjøremål, f.eks. påkledning, han lager i stand frokost og lunsj, tar med barna på tur, megler i konflikter og hjelper med andre ting når det trengs. Hjemme har han sju søsken som han også er en viktig ­voksenperson for.

a) Hva er forskjellen på profesjonell og privat naturlig omsorg?

b) Hvordan gir Yousef profesjonell omsorg til barna i Begby barnehage?

c) Hva skiller profesjonell omsorg fra omsorg blant familie og venner?

4. Sett kryss i skjemaet for hva som er riktig i den profesjonelle yrkesutøvelsen din, og ­diskuter deretter med de andre i klassen om dere har lik oppfatning.

Situasjon

Riktig/ galt

Begrunnelse

Å opptre hyggelig Å være bevisst sitt kroppsspråk Å unngå å være privat Å være som man er med venner og familie Å være oppmerksom på andres behov Å gjøre alt en kunde ber om Å utføre tjenester Å være fornøyd Å bruke ironi når man kommuniserer for å løse opp stemningen

5. Tenk dere følgende situasjon: En helsesekretær sitter i skranken på et legekontor. Legene er forsinket. En kvinne kommer sammen med sin gamle mor. Hun har tatt seg fri fra jobben for å følge moren sin, som har time kl. 13.00. De får beskjed om at de må regne med å vente ca. tre kvarter. Kvinnen blir rasende.

a) Spill situasjonen som et rollespill. Vis ulike måter å takle situasjonen på.

b) Diskuter etterpå hva som kjennetegner profesjonell opptreden i situasjonen.

6. På helse- og oppvekstfag får du noe praksis­ erfaring gjennom prosjekt til fordypning innenfor helse-, sosial- eller oppvekstsektoren.

Der møter du mennesker fra ulike yrkesgrupper.

a) Snakk med en som arbeider på praksis­ plassen din, om hva han eller hun opplever som gleder og utfordringer i arbeidet med mennesker.

b) Hva gjør at du selv velger et yrke der du skal arbeide med mennesker?

Kapittel 3 • Profesjonalitet i yrkesutøvelsen

Book_Yrkesutøvelse.indb 81

81

5/21/14 9:49 AM

7. Les eksempelet på side 60 om ambulanse­ arbeiderne eller eksempelet på side 64 om moren som leverer Mads i barnehagen.

Velg ett av dem og spill situasjonen som et rollespill. Vis først en uprofesjonell opptreden og så en profesjonell opptreden. Diskuter hvordan de to situasjonene opplevdes, og hva som gjør det ene profesjonelt og det andre uprofesjonelt.

8. Bruk eksemplet med helsesekretæren Hanne på side 69 eller lag en egen situasjon der dere skal yte prof­e­sjonell service. Spill situasjonen som rollespill og vis både en uprofesjonell og en profesjonell måte å opptre på.

9. Hva vil det si å oppfatte andres signaler?

Gi eksempler fra din egen hverdag.

10. Tenk deg at du er i praksis på et sykehjem.

Hva vil det si at du har taushetsplikt? Har du lov til å fortelle til vennene dine om en morsom episode du opplevde med en beboer? Gi eks­ empler på hva du ikke har lov til å snakke om.

11. Hva er brukermedvirkning, og hvorfor er det en viktig verdi i helse- og sosialsektoren?

12. Lag et rollespill som viser hvordan du kan gi omsorg i følgende situasjoner:

a) Kristian på fire år er rasende fordi Sara på fem har tatt fra ham en leke.

Han hyler og slår rundt seg.

b) Jakob på tre år sitter stille i en krok og ser på de andre barna som leker.

Diskuter etterpå hva som kjennetegner god omsorg overfor barn. Lag en liste som oppsummerer det dere kommer fram til i diskusjonen.

13. Gå sammen i grupper på to–fire elever og ­forbered to rollespill på en av disse arbeidsplassene: barnehage, sykehjem, legekontor, apotek eller avlastningssenter for psykisk utviklingshemmede.

82

a) Rollespillet skal vise hvordan yrkesutøveren kan gi god omsorg og handle etisk rett i en tenkt situasjon. b) Rollespillet skal vise hvordan yrkesutøveren gir dårlig omsorg i den situasjonen som ble valgt i oppgave a.

14. Du får yrkeskompetanse når du velger yrkesfaglig utdanningsprogram på videregående skole. Gå inn på www.utdanning.no og svar på disse spørsmålene:

a) Hva er yrkeskompetanse?

b) Hva er forskjellen på fagbrev og svennebrev?

15. Elvira er helsefagarbeider på helsehuset i kommunen. Elvira er en ivrig bruker av ­sosiale medier. Hun har flere ganger opplevd å få venneforespørsel fra pasienter og fra på­ rørende som hun har blitt kjent med.

a) Er det greit å sjekke Facebook og Twitter i arbeidstiden?

b) Bør Elvira bli «venn med» pasientene sine på Facebook?

c) Hva kan Elvira fortelle og legge ut på Facebook-profilen sin som angår arbeidet hennes?

d) Hvilke regler bør gjelde for bruk av sosiale medier på arbeidsplasser innenfor helse-, sosial- og oppvekstsektoren?

16. For å kunne være profesjonell i yrket må du holde deg til de yrkesetiske retningslinjene.

Gå inn på www.fagforbundet.no og søk opp de yrkesetiske retningslinjene der.

a) Hvordan er det ønskelig at vi møter brukeren, pasienten eller pårørende?

b) Hvorfor tror du det er utarbeidet slike etiske retningslinjer?

c) Forklar og gi eksempler på følgende be­ greper hentet fra de etiske retningslinjene:

verdighet, medvirkning, begrensninger, uverdig, uforsvarlige forhold.

Liv og helse • Yrkesutøvelse

Book_Yrkesutøvelse.indb 82

5/21/14 9:49 AM