Kristen arv og tradisjon i barnehagen: Utdrag

Page 1


Kristen arv og tradisjon i barnehagen

100161 GRMAT Kristen arv og tradisjon i barnehagen 170601.indd 1

14/12/2017 14:19


100161 GRMAT Kristen arv og tradisjon i barnehagen 170601.indd 2

14/12/2017 14:19


Helje Kringlebotn Sødal

Kristen arv og tradisjon i barnehagen 6. utgave

100161 GRMAT Kristen arv og tradisjon i barnehagen 170601.indd 3

14/12/2017 14:19


© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2018 Denne boka ble først utgitt i 1999 av © Høyskoleforlaget, Kristiansand, under tittelen Kristen tro og tradisjon i barnehagen ISBN 978-82-02-58489-4 6. utgave, 1. opplag 2018 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslagsdesign: Jorunn Småland Design Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print AS, 2018, Latvia www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

100161 GRMAT Kristen arv og tradisjon i barnehagen 170601.indd 4

14/12/2017 14:19


Innhold Forord til 6. utgave.................................................................................................. 9 Kapittel 1 Barnehagens verdigrunnlag og samfunnsmandat .......................................... 11 Kristen arv og tradisjon .......................................................................................... 11 Mandat – hvem har myndighet over barna? ....................................................... 15 Barnehagens formål og verdier, et tilbakeblikk .................................................. 20 Hva er en formålsparagraf? ................................................................................... 24 Gjeldende formål ..................................................................................................... 25 Særlige formål .......................................................................................................... 28 Kristendom og fagområdet etikk, religion og filosofi ........................................ 34 Religionsfrihet og barn ............................................................................................ 40 Kapittel 2 Historiske og sosiologiske perspektiver på det norske samfunnet ........... 43 Kristendommen i Norge – et historisk riss .......................................................... 44 Kristent mangfold i dag .......................................................................................... 49 Særtrekk ved noen kristne trossamfunn og bevegelser ................................... 52 Den norske kirke ............................................................................................... 54 Læstadianismen ............................................................................................... 56 Den katolske kirke ............................................................................................ 58 Pinsebevegelsen ............................................................................................... 60 Religionssosiologiske perspektiver ....................................................................... 61 Livssynsmangfold ............................................................................................. 61 Sekularisering .................................................................................................... 64 Religion og region ............................................................................................. 68 Religion, alder og kjønn ................................................................................... 69 Lokal tilpasning og foreldresamarbeid ................................................................. 70

5

100161 GRMAT Kristen arv og tradisjon i barnehagen 170601.indd 5

14/12/2017 14:19


innhold

Fellesønsker .............................................................................................................. 71 Grenser ............................................................................................................... 76 Fellesskap som tåler ulikheter ............................................................................... 77 Kapittel 3 Religion, livssyn og danning ................................................................................ 79 Hva er religion, livssyn og livstolkning? ............................................................... 80 Hva er danning? ....................................................................................................... 83 Danning, ERF og kristendommen ......................................................................... 85 Kulturell danning .............................................................................................. 85 Livssynsmessig danning ................................................................................. 86 Etisk danning ..................................................................................................... 87 Språklig danning ............................................................................................... 88 Religionspsykologisk og religionspedagogisk forskning om barn ................... 90 Kognitiv utvikling .............................................................................................. 90 Sosialisering ...................................................................................................... 94 Innholdet i barns livstolkning ......................................................................... 97 Er religion farlig eller bra for barn? ................................................................ 99 Medfødt religiøsitet? ....................................................................................... 100 Kristendom og barn ................................................................................................. 101 Kapittel 4 Kristne merkedager og høytider i barnehagen ................................................ 105 Merkedag, høytid, markering og feiring .............................................................. 105 Religiøst innhold? .................................................................................................... 109 «Obligatoriske» høytider ........................................................................................ 110 Samarbeid om markeringer ................................................................................... 112 Kirkebesøk? .............................................................................................................. 114 Advent og jul ............................................................................................................ 117 Julefortellinger i Bibelen .................................................................................. 118 Inkarnasjonen .................................................................................................... 129 Juletradisjoner .................................................................................................. 129 Utfordringer ....................................................................................................... 138 Faste og påske .......................................................................................................... 147 Faste, fastelavn og karneval ............................................................................ 151 Påskefortellinger i Bibelen .............................................................................. 155 Betydningen av Jesu død og oppstandelse .................................................. 163 Påsketradisjoner ............................................................................................... 165

6

100161 GRMAT Kristen arv og tradisjon i barnehagen 170601.indd 6

14/12/2017 14:19


innhold

Pedagogiske utfordringer ................................................................................ 168 Kristi himmelfart og pinse ...................................................................................... 176 Kristi himmelfart .............................................................................................. 176 Pinse ................................................................................................................... 178 Pinsetradisjoner ................................................................................................ 182 Andre kristne merkedager ..................................................................................... 183 De minste og høytidsmarkering ............................................................................ 185 Kapittel 5 Undring og spørsmål ............................................................................................. 189 Spør barn ofte? ......................................................................................................... 190 Hva spør barn om? .................................................................................................. 192 Noen svartyper ......................................................................................................... 193 Momenter til svar .................................................................................................... 197 Åpen autoritet .......................................................................................................... 203 Kapittel 6 Bibelfortellinger og barnehagen ......................................................................... 205 Enkel bibelkunnskap ................................................................................................ 206 Bibelen blir til .................................................................................................... 207 Teorier om hvordan Bibelen er blitt til .......................................................... 211 Det mest sentrale ............................................................................................. 213 Bibelfortellinger for barn ........................................................................................ 214 Barnebibler ................................................................................................................ 218 Å fortelle .................................................................................................................... 222 Å planlegge en fortelling ................................................................................. 224 Dimensjoner i fortellingen ...................................................................................... 227 Kapittel 7 Kristen tro – bakgrunnsstoff for barnehagelærere ........................................ 229 Kan en vite noe om Gud? ....................................................................................... 230 En Gud som gir seg til kjenne ......................................................................... 231 Tro ............................................................................................................................... 232 Gud ............................................................................................................................. 233 Mennesket og naturen ............................................................................................ 237 Gud blir menneske – Jesus Kristus ....................................................................... 241 Gud i virksomhet – Den hellige ånd ..................................................................... 244 Dåp ...................................................................................................................... 247

7

100161 GRMAT Kristen arv og tradisjon i barnehagen 170601.indd 7

14/12/2017 14:19


innhold

Barnerelevante lærepunkter .................................................................................. 252 Livet etter døden .............................................................................................. 252 Det ondes problem .......................................................................................... 255 Engler .................................................................................................................. 259 Kapittel 8 Kristendom i kulturen ............................................................................................ 264 Navn ........................................................................................................................... 265 Språk .......................................................................................................................... 266 Litteratur .................................................................................................................... 269 Dagligliv og populærkultur .................................................................................... 271 Felles referanserammer .......................................................................................... 273 Litteraturliste .......................................................................................................... 275 Bilder .......................................................................................................................... 281 Stikkordregister ...................................................................................................... 282

8

100161 GRMAT Kristen arv og tradisjon i barnehagen 170601.indd 8

14/12/2017 14:19


Forord til 6. utgave Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) slår fast at barne­ hagen skal bidra til at barn «får kjennskap til grunnleggende verdier i ­kristen og humanistisk arv og tradisjon», og bokas tittel henspiller på denne formuleringen. Målgruppa er barnehagelærerstudenter og barne­ hagelærere. Kunnskapsområdet samfunn, religion, livssyn og etikk i Ramme­ plan for barnehagelærerutdanning (2012) er tverrfaglig, og Kristen arv og tradisjon dekker deler av dette. Hovedvekten ligger på emner om kristen­ domskunnskap, kulturkunnskap, kulturhistorie, religionspsykologi og ­religionssosiologi. Den sjette utgaven av boka, som før het Kristen tro og tradisjon i barne­ hagen, er tilpasset gjeldende rammeplan for barnehagen og supplert med nytt innhold, blant annet om barns religiøsitet, religionssosiologi og merke­ dager. Den er også oppdatert med ny forsknings- og faglitteratur. Kristen arv og tradisjon i barnehagen legger vekt på samspillet mellom teori og praksis og trekker veksler på flere fagområder. Mange av eksemplene er hentet fra den fiktive byen Middelstad for å kunne konkretisere uten å bryte anonymitetsprinsippet. Slike eksempler er markert i teksten. Følgende barnehager og ansatte går igjen: Brattbakken kommunale barnehage, der Thomas jobber. Maurtua kommunale barnehage, der Nina jobber. Skogveien kommunale barnehage, der Liv jobber. Torgstua kommunale barnehage, der Kari og Markus jobber. Regnbuen eies av Middelstad menighet og har et kristent tillegg til formålsparagrafen. Bente jobber der.

9

100161 GRMAT Kristen arv og tradisjon i barnehagen 170601.indd 9

14/12/2017 14:19


forord til 6. utgave

Knøttet familiebarnehage har et allmennetisk tillegg til formålsparagrafen, og Siren jobber der. Trollungen barnehage eies av Middelstad boligbyggelag og har «vanlig» formål. Tom jobber der. En stor takk til alle studenter og kolleger som har bidratt med verdifulle innspill og erfaringer til denne utgaven og til tidligere utgaver! Kristiansand, januar 2018 Helje Kringlebotn Sødal

10

100161 GRMAT Kristen arv og tradisjon i barnehagen 170601.indd 10

14/12/2017 14:19


Kapittel 1

Barnehagens verdigrunnlag og samfunnsmandat Verdispørsmål har opptatt mennesker til alle tider. Hva gjør livet godt, og hvordan bør menneskene leve? Det kommer svar fra mange hold – fra enkeltpersoner, religioner, livssyn og ulike filosofiske retninger. Noen svar ligner hverandre og vitner om at mange verdier er felles til tross for religiøse og kulturelle skiller og store tidsspenn. Andre svar viser at det ikke alltid er enighet om hva som er godt og rett. Spørsmål om verdier og verdiformidling er særlig viktig når det gjelder barn, og barnehagen er en normativ institusjon som bygger på og skal formidle verdier. Hvilke verdier skal overføres til barn i norske barnehager, og hvordan bør det gjøres? Dette svarer barnehageloven og rammeplanen på, men disse dokumentene er knappe og generelle og må tolkes. Denne boka bidrar til et slikt tolkningsarbeid, særlig sett i forhold til én bestemt religion, kristendommen. Historisk har denne religionen preget norsk og europeisk kultur grunnleggende, og fremdeles er et stort flertall i befolkningen tilsluttet et kristent trossamfunn.

Kristen arv og tradisjon Bokas tittel er hentet fra barnehagelovens første paragraf, den såkalte formålsparagrafen, og fra innledningen til Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) (heretter rammeplanen eller RP17). Begge steder heter det at «barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon». Ordene arv og tradisjon går også igjen i fagområdet Etikk, religion og filosofi (heretter forkortet til ERF). Dette fagområdet skal bidra til at barna får kjennskap til «grunnleggende verdier i kristen og 11

100161 GRMAT Kristen arv og tradisjon i barnehagen 170601.indd 11

14/12/2017 14:19


kapittel 1

humanistisk arv og tradisjon», og personalet «skal gi barna kjennskap til og markere merkedager, høytider og tradisjoner i den kristne kulturarven». Ord som arv og tradisjon peker både bakover mot noe som har vært, og fremover mot noe som bør videreføres til nye generasjoner. Tradisjon kommer fra et latinsk ord som betyr å gi videre eller overlevere muntlig. Det som traderes, er for eksempel felles erfaringer, fortellinger, historie og identitet som gir kontinuitet mellom fortid og nåtid og binder sammen individer, grupper og kulturer. Likevel bør ordene ikke tolkes statisk og lukket, men heller dynamisk. Kristendommen er, som andre religioner, levende og i utvikling. Religion kan «arves» i den forstand at barn sosialiseres inn i foreldrenes tro. Et land kan kollektivt «arve» og slutter seg til religiøst forankrede verdier gjennom lovverket, slik Norge har gjort med Grunnlovens paragraf 2. Men «arvingene», på individ- eller samfunnsnivå, vil videreutvikle og nytolke religion og religiøst forankrede verdier i møte med nye utfordringer, sammenhenger og spørsmål. Det blir for enkelt å si at kulturarven konserverer, den brukes også på nye måter. Tradisjoner overleveres heller ikke uforandret, men utvikler og endrer seg. Nye tradisjoner kan skapes. Ord som kristen kulturarv og kristne tradisjoner er dermed ikke entydige, for meningsinnholdet i dem lever og forandrer seg. Boka viser noe av dette, for eksempel i kapitlene om høytidsmarkering og hvordan dette har endret seg over tid. I ei bok om kulturarven i skolen skiller professor Else Marie Halvorsen mellom kulturarv som en kollektiv og en individuell størrelse, og mellom kultur som noe den enkelte har (del i) og noe den enkelte er (bærer av).1 Dette har overføringsverdi til barnehagen, som i likhet med skolen, er forpliktet på å ivareta begge disse kulturarvsforståelsene. Derfor er det ikke nok for barnehagelærere å ha kunnskap om hvilken kollektiv kulturarv barnehagen skal være med på å overføre. De trenger også kunnskap om den individuelle arven det enkelte barnet har med seg. Kristen arv og tradisjon i barnehagen gir kunnskap om kristen kultur(arv) både som en kollektiv størrelse som alle i det norske samfunnet i større eller mindre grad har del i, og kristen kultur som en individuell størrelse som noen barn og barnehagelærere er bærere av, fordi de selv har et nært forhold til den kristne religion. 1

Halvorsen 2017.

12

100161 GRMAT Kristen arv og tradisjon i barnehagen 170601.indd 12

14/12/2017 14:19


barnehagens verdigrunnlag og samfunnsmandat

Kristendommen er den eneste religionen som eksplisitt blir nevnt i barne­ hageloven og rammeplanen, men uten at det kan forstås eksklusivt. Disse dokumentene fremhever den livssynsmessige kompleksiteten som preger dagens samfunn, og som derfor er viktig for barnehagen. Loven og planen, som er en forskrift til loven og juridisk forpliktende, slår fast at barnehagens verdigrunnlag både er knyttet til grunnleggende verdier i kristen arv og tradisjon, til en bred åndshistorisk tradisjon som humanismen, til andre religioner og livssyn og til menneskerettighetene. Barnehagen skal altså reflektere, respektere og hente verdier fra mange kilder. Livssynsmangfoldet dreier seg både om forskjellige religioner og livssyn, om et stort mangfold innenfor dem og om mennesker som står utenfor de etablerte livssynstradisjonene. Barnehagen skal være et inkluderende fellesskap, også livssynsmessig, og den skal motarbeide alle former for diskriminering. Denne boka er avgrenset til spørsmålsstillinger som angår kristendommen og denne religionens plass i barnehagen, men det første kapitlet tar også opp momenter som angår barnehagens verdigrunnlag generelt. Her blir det redegjort for hva de formelle rammene for barnehagen – i hovedsak barnehageloven og rammeplanen – sier om barnehagens verdigrunnlag og samfunnsmandat. Kapitlet drøfter også hvilke praktiske konsekvenser dette kan og bør få, og om barn har religionsfrihet. Vi starter likevel praksisnært i den fiktive byen Middelstad med noen sitater hentet fra personalmøter i de kommunale barnehagene der. Sitatene viser spissformulert hva spørsmålene i boka kan gå ut på i hverdagen, og de illustrerer forskjellige syn på og tolkninger av barnehagens verdigrunnlag. Thomas, styrer i Brattbakken: I Brattbakken gjør vi dette med verdiformidling på vår måte, det må foreldrene

Eksempel

bare forholde seg til. Vi bestemmer her, de bestemmer hjemme. Det gjelder både for regler og ting som kan gå på religion. Barnehagen er ingen misjons­ mark, og vi skal kjøre en nøytral linje her. Personlig mener jeg religion er noe menneskene har funnet på. Hvis ungene spør, svarer jeg at jeg ikke tror. Når det gjelder høytidene, foreslår jeg at vi legger vekt på tradisjoner. Hvis vi snakker om den religiøse bakgrunnen for høytidene, påvirker vi. Ungene er for små til å forstå og ta stilling og må selv velge hva de vil tro når de blir store. Dette har barnehagen overhode ikke noe ansvar for.

13

100161 GRMAT Kristen arv og tradisjon i barnehagen 170601.indd 13

14/12/2017 14:19


kapittel 1

Kari, styrer i Torgstua: Jeg synes alt om religion er vanskelig. Det står jo litt i rammeplanen, og så har vi formålsparagrafen, men den er komplisert og har så store og fine ord. Jeg vet egentlig ikke hva jeg tror på selv, og foreldrene mener så forskjellig. Vi bør vel ha en samling om Jesus til jul, men ellers behøver vi ikke ha så mye om kristen­ dommen? Og hva med å droppe id siden det bare er ett barn med muslimsk bakgrunn i barnegruppa nå? Hvis noen spør om religion, synes jeg vi skal vise til foreldrene. Det er best at de svarer. Nina, styrer i Maurtua: Barnehagen bør bygge mest på kristendommen og kristne verdier. Det synes jeg også formålsparagrafen sier. Til jul er det fint at vi kan fortelle om Jesus og hvor­ for han kom til verden, men dette bør ikke bli fjernt og eventyraktig for barna, men morsomt og engasjerende. Barna bør også får høre at Jesus ble født fordi han ville frelse alle, og vi kan fortelle at små og store må velge om de vil tro på Jesus eller ikke. Når vi snakker om verdier og hva som er rett og galt, kan vi vise til bibelfortellinger som handler om dette. Da blir det mer konkret og forståelig for barna enn om vi snakker om menneskerettigheter. Liv, styrer i Skogveien: Vi har god hjelp i formålsparagrafen og rammeplanen når vi skal planlegge verdi­ formidlingen og arbeidet med fagområdet etikk, religion og filosofi. Kanskje synes noen av oss at det er vanskelig, men jeg tror vi kan greie det på en god måte – hvis vi jobber med saken. I første omgang kan vi se på hvordan vi vil legge opp de kristne høytidene. Jeg foreslår at vi deler på å si noe om bakgrunnen for dem. Alle kan gjøre det, uavhengig av personlig tro. Dette dreier seg om å være profesjonell. Vi kan gjøre det på samme måte når vi skal markere høytider fra andre religioner som er representert i barnegruppa.

Kanskje formidler sitatene holdninger og synspunkter som finnes blant virkelige ansatte i norske barnehager? Noen kan ha møtt barnehagelærere som minner om Thomas, Kari, Nina eller Liv. Andre kjenner seg selv igjen i noe av det de sier. Men er disse styrerne profesjonelle, og jobber de ut fra det mandatet de har fått fra samfunnet? Dette kommer vi tilbake til senere i kapitlet. 14

100161 GRMAT Kristen arv og tradisjon i barnehagen 170601.indd 14

14/12/2017 14:19


barnehagens verdigrunnlag og samfunnsmandat

Mandat – hvem har myndighet over barna? Ordet mandat brukes ofte når det er spørsmål om hvem som bør bestemme hva for barns danning og opplæring. Rammeplanen bruker også dette ordet. Mandat betyr simpelthen myndighet eller oppdrag. I Norge er det ikke slik at noen har mandat til å bestemme i alle oppdragelses- og opplæringsspørsmål. Flere parter må samarbeide med prinsippet om «barnets beste» som ledestjerne, slik det er nedfelt i Grunnlovens paragraf 104 og FNs barnekonvensjon (pkt. 3). I barnekonvensjonen heter det: «Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn». I barnehagen er det særlig viktig å avklare hvilket mandat foreldrene og samfunnet har i forhold til hverandre. Men hva med barnet selv, har det myndighet? Kan det dessuten tenkes at andre institusjoner, for eksempel tros- og livssynssamfunn, har et mandat i barnehagen? Det er bred enighet om at barn i barnehagealder ikke er modne til å ta avgjørelser om egen opplæring og oppdragelse. Grunnloven (§ 104) og rammeplanen sier at det skal legges vekt på barns mening i samsvar med alderen og utviklingen deres. Til tross for at barnehageloven gir barn rett til medvirkning (§ 1, ledd 2; § 3; jf. RP17:12), er mandatet deres avgrenset. Det er også konsensus om at foreldrene har det primære mandatet over barnas oppdragelse, og at samfunnet har mandat til å gi barn kunnskaper og holdninger som gjør at de kan fungere godt i samfunnsfellesskapet. Rett til utdanning er for eksempel en veletablert menneskerett (FNs menneskerettighetserklæring 1948, art. 26), og barnekonvensjonen pålegger staten å sikre barns utdanning (pkt. 28–29). Samfunnets mandat er tydeligere fremhevet i norsk lovverk nå enn før, og ordet samfunnsmandat brukes for å synliggjøre at barnehagen er en samfunnsinstitusjon med sine egne fullmakter og sitt eget myndighetsområde.2 Barnehageloven og rammeplanen utdyper dette. Rammeplanen siterer første setning i formålsparagrafen når den omtaler samfunnets mandat: «Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta 2

Thoresen og Winje 2013:15–93 gir en bredere innføring i barnehagens samfunnsmandat for barnehagestudenter og barnehagelærere.

15

100161 GRMAT Kristen arv og tradisjon i barnehagen 170601.indd 15

14/12/2017 14:19


kapittel 1

barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling». Her er samfunnsmandatet knyttet til foreldremandatet, som for øvrig står sterkt i annen norsk lovgivning og i internasjonal lov. Menneskerettighetserklæringen og internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til, gir foreldrene det avgjørende pedagogiske mandatet. Formålsparagrafen fortsetter med å vise til noen bestemte verdier som virksomheten skal bygge på. Det som skjer i barnehagen, skal være til det enkelte barns beste og fremme fellesskap i barnehage og samfunn. Derfor trenger barn hjelp til å tilegne seg samfunnets grunnleggende normer og verdier i tillegg til å få alderstilpasset kunnskap og hjelp til å utvikle ferdigheter i samsvar med funksjonsnivået sitt. Samfunnsmandatet handler om alt dette. Samlet sett får formålsparagrafen og rammeplanen frem at samfunnsmandatet er balansert mot foreldremandatet og barnas rett til medbestemmelse. Ett eksempel kan illustrere forholdet mellom foreldremandatet og samfunnsmandatet: I Norge har foresatte plikt til å sørge for at barn over seks år får undervisning, men de må ikke bruke et offentlig tilbud, som staten på sin side er forpliktet til å skaffe. Barnehagetilbudet er frivillig, og det er mulig å bruke en privat barnehage. Noe under halvparten av barne­ hagebarna går for tiden i slike barnehager. Opplæring er pliktig fra seks år av, men det offentlige skoletilbudet er det ikke. Privatskolene, der drøyt tre prosent av norske grunnskoleelever går, ivaretar en religiøs eller en alternativ pedagogisk tradisjon, som kristne eller muslimske skoler, eller steiner- og montessoriskoler. Retten til å drive hjemmeskole er omdiskutert og lite brukt her i landet. Det er tillatt å drive hjemmeundervisning under offentlig tilsyn, men det er straffbart å holde et barn borte fra skolen uten å gi et alternativ. Med andre ord er det grenser for foreldremandatet. Samfunnsmandatet er på sin side bestemt av lovverket, og i visse tilfeller har samfunnet et overordnet mandat. Ved mistanke om barnemishandling eller omsorgssvikt har foreldrene misbrukt myndigheten sin, og barnets rettigheter blir forsøkt sikret gjennom lovgivningen. Det finnes også eksempler på misbruk av samfunnsmandatet. I totalitære systemer vil statsmakten påberope seg full rett til å bestemme hvordan barna skal oppdras. Det skjedde under den tyske okkupasjonen av Norge da Quisling-regjeringen i 1942 påbød at skolene skulle drives ut fra en nasjonalsosialistisk ideologi, og at alle ungdommer skulle innrulleres 16

100161 GRMAT Kristen arv og tradisjon i barnehagen 170601.indd 16

14/12/2017 14:19


barnehagens verdigrunnlag og samfunnsmandat

Mange samiske barn måtte gå på internatskoler. Myndighetene ville at de skulle komme bort fra sitt samiske miljø og lære norsk. De tok lite hensyn til hva foreldrene mente og barna ønsket.

i den nazistiske organisasjonen Nasjonal Samlings ungdomsfylking. Da protesterte både foreldre og lærere til forsvar for foreldremandatet. Rundt 1300 lærere ble fengslet, og omkring halvparten ble sendt på straffarbeid i Kirkenes, men foreldrenes og lærernes aksjoner forhindret at undervisningen i Norge ble nazifisert. I Sovjetunionen ble mange barn tatt bort fra familiene sine fordi de kommunistiske myndighetene mente at de ga barna en uønsket oppdragelse. Det gjaldt barn med kristen og annen religiøs hjemmebakgrunn, og barn fra hjem med avvikende politiske oppfatninger. I dag fortoner den harde fornorskingspolitikken overfor samiske elever i Norge fra 1880-tallet frem til midten av 1900-tallet seg som en krenkelse av foreldremandatet og som diskriminering. 17

100161 GRMAT Kristen arv og tradisjon i barnehagen 170601.indd 17

14/12/2017 14:19


kapittel 1

Barn har fått utvidet myndighetsområdet sitt, mens de før nesten ikke hadde noen formell innflytelse i oppdragelsesinstitusjonene: «De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger», heter det i barnehagens formålsparagraf. «Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet», står det videre (§ 3) – i tråd med barnekonvensjonen, som sier at barn har rett til å si sin mening og bli hørt, og til å få og gi informasjon (pkt. 12–13). Verdier og tro er ikke unntatt. Rammeplanen har et eget avsnitt som utdyper hva prinsippet om barns medvirkning betyr (RP17:12). Verdier, religion og livssyn nevnes, men er ikke omtalt spesielt, men det heter at alle barn «skal kunne erfare å få innflytelse på det som skjer i barnehagen». Det er urimelig å tolke dette slik at alt som dreier seg om verdier, religion og livssyn, er unntatt. Spørsmål om barns religionsfrihet er likevel vanskelig og blir drøftet til slutt i kapitlet. Hva med mandatet til andre instanser? Historisk har Den norske kirke hatt et viktig oppdragermandat, og obligatorisk opplæring startet i 1739 som en konfirmasjonsforberedende kirkeskole der leseopplæring og opplæring i kristen tro var det viktigste. På 1800-tallet krympet kirkens mandat, og nå har ingen religiøse institusjoner myndighet over opplæringen i offentlige barnehager og skoler. Men de har på visse vilkår rett til å etablere sine egne, og der har de myndighet slik det skal fremgå av vedtektene. Barnehagelærere har fått sitt mandat av samfunnet og foreldrene som har valgt å sende barna til barnehagen. Oppgaven er å forvalte dette samfunnsmandatet slik det er nedfelt i lovverket, og å hjelpe foreldrene med å gi danning og oppdragelse i samsvar med deres ønsker, så fremt de ikke er i strid med lovverket. Dette samarbeidet kan selvsagt også komme til å handle om kristendommens plass i barnehagen, slik det gjorde i Middelstad: Eksempel

Det er tid for foreldrekonferanser i Brattbakken. Den pedagogiske lederen, Snorre, snakker med foreldrene til Olivia (4 år) som sier at hun trives veldig bra. Likevel beklager de at det aldri er noe om tro i barnehagen. Foreldrene er aktive kristne. De savner at kristendommen av og til er synlig, for eksempel gjennom en bibelfortelling, en kristen barnebok eller en sang. Olivia har spurt personalet om de kan fortelle om Jesus, men styreren, Thomas, har jo sagt at han mener barna bør snakke om slike ting hjemme. Personalet har rettet seg etter dette og svarte Olivia at hun kunne spørre foreldrene om å fortelle hjemme. Jenta følte

18

100161 GRMAT Kristen arv og tradisjon i barnehagen 170601.indd 18

14/12/2017 14:19


barnehagens verdigrunnlag og samfunnsmandat

seg avvist. Personalet overså det som var viktig for henne. Foreldrene spør om det er mulig å gjøre noe med dette, og viser til barns rett til medbestemmelse og det som står om foreldrene i formålsparagrafen. Snorre spør Thomas, som er betenkt. Motstand mot religion sitter dypt i ham. Thomas har regnet formålsparagrafen som en hvilende bestemmelse og mener at små barn ikke er i stand til å forstå sitt eget beste når det gjelder religion. Men kan han bare «glemme» Olivia og foreldrene hennes i denne saken? Snorre ymter frempå om at Thomas kanskje ikke var helt på linje med rammeverket for barnehagen da han henviste alt om religion til hjemmet.

Foreldrekonferansen i Brattbakken aktualiserer flere forhold. I denne sammenhengen skal vi nøye oss med å se på spørsmålet om barnehagens mandat. I kraft av egen person har verken Snorre eller Thomas noe mandat over Olivia. Dette har de fått fra samfunnet og foreldrene i og med stillingen som barnehagelærer. Som styrer må Thomas derfor være forsiktig med å la private sympatier og antipatier bestemme over yrkesutøvelsen og innholdet i barnehagen. Han kan ikke uten videre sette barnets og foreldrenes ønsker til side. I denne saken har Thomas en dobbelt lojalitetsforpliktelse: ­Gjennom barnehagelovgivningen har staten fastsatt et verdigrunnlag og et faglig innhold som Thomas hittil har forholdt seg temmelig fritt til. Her har han opptrådt uprofesjonelt. Dessuten er han og det øvrige personalet pålagt å gi barnet en viss medvirkning og til å hjelpe foreldrene: «Barnehagen skal legge til rette for foreldresamarbeid og god dialog med foreldrene», sier rammeplanen (RP17:12, jf. barnehageloven § 4). Dette må Thomas ta inn over seg, men det betyr ikke at han er helt prisgitt andre. Som styrer og barnehagelærer har han et selvstendig mandat som hviler på ­foreldreretten via myndighetene. Han har ansvar for det pedagogiske opplegget i barnehagen og må sørge for at det er forsvarlig. Hadde O ­ livias foreldre for eksempel bedt om andakt og bønn, måtte han ha avslått. Hvor langt Thomas kan komme Olivias familie i møte, avhenger også av synspunktene til de øvrige familiene i barnegruppa. Han må tenke på det som kan få allmenn tilslutning blant de foresatte. Poenget i denne sammenhengen er likevel først og fremst at ingen barnehagelærere har noe mandat til å drive barnehagen etter eget personlige livssyn. Barnehagen skal være et komplementerende miljø til hjemmet og vise respekt for det, 19

100161 GRMAT Kristen arv og tradisjon i barnehagen 170601.indd 19

14/12/2017 14:19


kapittel 1

ikke et konkurrerende miljø som neglisjerer eller motarbeider de foresatte. «Barne­hagen må tilstrebe at barnet ikke kommer i lojalitetskonflikt mellom hjemmet og barnehagen», heter det også i rammeplanen (RP17:12). Thomas kunne for eksempel lagt spørsmålet om religion i barnehagen frem i samarbeidsutvalget eller foreldrerådet.

Barnehagens formål og verdier, et tilbakeblikk Norges første barnehagelov kom i 1975 og slo fast at barnehagen skulle bygge virksomheten på et allmennetisk verdigrunnlag.3 Denne loven var knapp og sa lite om det pedagogiske innholdet i barnehagen. Den hadde ikke henvisning til kristendommen, slik skolen hadde i formålet sitt. Barne­ hageeiere kunne supplere formålsparagrafen med vedtekter som ga virksomheten et bestemt verdigrunnlag, og flertallet av kommunene valgte en kristen verdiforankring. Mange gjorde dette for å få verdimessig samsvar mellom skolens og barnehagens formål. Kristne menigheter og organisasjoner eide hver sjuende barnehage på denne tiden, og disse og flere andre private barnehager hadde kristne formål.4 Svært mange barnehager var dermed verdimessig forankret i kristendommen, selv om det ikke fantes en nasjonal, kristen formålsparagraf. I 1983 vedtok Stortinget en ny barnehagelov etter omfattende debatt. I spørsmålet om verdigrunnlag gikk det et tydelig skille mellom dem som ønsket en uttalt kristen verdiforankring, og dem som ikke ville knytte barne­ hagens formål til noen religion. Stortinget vedtok en formålsparagraf som påla offentlige barnehager å hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. Med dette ble det større samsvar mellom formålet for barnehagen og skolen, og det ble i klartekst sagt hvor verdigrunnlaget var hentet fra. Barnehagen skulle «hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier», skolen skulle «gi elevene en kristen og moralsk oppseding». Barnehagelovens formulering førte til at det ble vanlig å snakke om en kristen formålsparagraf. Private barnehager

3 Boka Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen gir en grundig innføring i barne­ hagens formål, Glaser mfl. 2011. 4 Hagesæther 2011:28.

20

100161 GRMAT Kristen arv og tradisjon i barnehagen 170601.indd 20

14/12/2017 14:19