Kosmos SF (2017) (kap. 1 og 11) by Cappelen Damm

KOSMOS SF Per Audun Heskestad — Harald Liebich — Ivar K. Lerstad — Agnete Engan NATURFAG FOR STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM

Lærebok

80125_Bok_KosmosSF.indb 1

Bokmål

28.02.17 12.27

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2017 ISBN 978-82-02-54078-4 6. utgave, 1. opplag 2017 Kosmos SF følger justert læreplan fra 2013 i faget naturfag og er laget til bruk på studieforberedende utdanningsprogram på Vg1 i videregående skole. Hovedillustratør: Bjørn Norheim Illustrasjoner side: 34,59, 61, 170, 201, 234, 262 h., 299–302: Terje Sundby/Keops Frihåndstegninger: Øyvind Sang Hanssen Omslagsdesign: Kristine Steen/07 Media Omslagsfoto: Thinkstock Grafisk formgiving: Kristine Steen/07 Media Bilderedaktør: Anne Muniz Forlagsredaktør: Anne Muniz Trykk og innbinding: UAB Balto print, Litauen 2017 Satt i Berling LT Std på 11/15 punkt og trykt på 100 g G-print Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cdu.no www.kosmos.cdu.no

80125_Bok_KosmosSF.indb 2

28.02.17 12.27

Innhold Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5

1 Utforskingen av vår verden . . . . . . . . . . . 7 1.1 Naturvitenskapen . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 1.2 Populasjonsvekst hos gjærsopp . . . . . . 14 1.3 Vitenskapelig usikkerhet . . . . . . . . . . . 18 1.4 Naturvitenskapen før og nå . . . . . . . . . 20 1.5 Modeller og språk i naturvitenskapen . 22 1.6 Naturfag i mediesamfunnet . . . . . . . . . 23 1.7 Eksperimentelt arbeid i laboratoriet på skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Øvelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32

2 Endringer i naturen . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 2.1 Økologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.2 Økosystemene forandrer seg . . . . . . . . 2.3 Suksesjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.4 Populasjoner og bæreevne . . . . . . . . . . 2.5 Populasjonsstørrelse . . . . . . . . . . . . . . 2.6 Modeller for populasjonsvekst . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øvelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

36 38 40 47 49 53 58 59 62

3 Næringsstoffene i maten . . . . . . . . . . . . . 65 3.1 Hovednæringsstoffer og mikronæringsstoffer . . . . . . . . . . . . . . . 3.2 Energi i mat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.3 Cellene bruker energi . . . . . . . . . . . . . 3.4 Proteiner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.5 Karbohydrater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.6 Fett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.7 Vitaminer, mineraler og sporstoffer . . . 3.8 Vann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.9 Fordøyelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.10 Sirkulasjon i kroppen . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øvelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

66 67 70 71 74 77 82 85 86 90 94 96 99

4 Livsstil og helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 4.1 Kosthold og helse . . . . . . . . . . . . . . . 4.2 Aktivitet og helse hører sammen . . . . 4.3 Hva vekten viser . . . . . . . . . . . . . . . . 4.4 Slanking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.5 Spiseforstyrrelser . . . . . . . . . . . . . . . . 4.6 Kosmetikkens hemmeligheter . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øvelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

104 108 111 114 116 121 125 126 129

5 Elektroner på vandring . . . . . . . . . . . . . 131 5.1 Byggesteinene – atomene . . . . . . . . . 5.2 Periodesystemet . . . . . . . . . . . . . . . . 5.3 Redoksreaksjoner er reaksjoner med elektronovergang . . . . . . . . . . . . 5.4 Metaller – den elektrokjemiske spenningsrekken . . . . . . . . . . . . . . . . 5.5 Elektrolyse – redoksreaksjoner i metallframstilling . . . . . . . . . . . . . . 5.6 Galvaniske elementer . . . . . . . . . . . . 5.7 Batterier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.8 Brenselceller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øvelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

132 135 140 143 146 148 152 154 159 160 164

6 Energi i dag og i framtida . . . . . . . . . . . 167 6.1 Energikilder og energibærere . . . . . . . 6.2 Energi: produksjon, forbruk og endringer i forbruk . . . . . . . . . . . . . . 6.3 Internasjonale avtaler om klima . . . . . 6.4 Energibærere for framtida . . . . . . . . . 6.5 Biomasse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.6 Sola – energikilde nr. 1 . . . . . . . . . . . 6.7 Solceller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.8 Varmepumper . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øvelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

168 172 175 177 180 183 185 190 195 197 201

80125_Bok_KosmosSF.indb 3

28.02.17 12.27

7 Fra gen til egenskap . . . . . . . . . . . . . . . 7.1 DNA er arvestoffet . . . . . . . . . . . . . . 7.2 Fra gen til protein: proteinsyntesen . . 7.3 Gener og kromosomer . . . . . . . . . . . . 7.4 Vekst og formering: cellene deler seg . . . . . . . . . . . . . . . . 7.5 Krysning: nedarving ved kjønnet formering . . . . 7.6 Arv og miljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øvelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

205 206 210 215 216 220 224 232 233 235

8 Den bioteknologiske tidsalderen . . . . . 237 8.1 Bioteknologi og genteknologi . . . . . . 8.2 Avl og genmodifisering av levende organismer . . . . . . . . . . . . . . 8.3 Genmodifisering av mikroorganismer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.4 Genmodifisering av planter og dyr . . 8.5 Kloning er genetisk kopiering . . . . . . 8.6 Avl, genteknologi eller kloning? . . . . 8.7 Medisinsk bruk av bioteknologi . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øvelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

238 240 242 243 246 249 252 259 260 263

9 Stråling fra sola og universet . . . . . . . . 265 9.1 Stråling består av fotoner eller partikler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.2 EM-stråling – eksitering av atomer . . 9.3 Atmosfæren beskytter jorda . . . . . . . 9.4 Naturlig og menneskeskapt drivhuseffekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.5 Ultrafiolett stråling og ozonlag . . . . . 9.6 Nordlys . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.7 Tolkning av stråling fra verdensrommet . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øvelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

266 271 273

10 Energirik stråling − naturlig og menneskeskapt . . . . . . . . . 303 10.1 Stråling fra radioaktive stoffer . . . . 10.2 Halveringstid og måling av radioaktivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . 10.3 loniserende stråling . . . . . . . . . . . . . 10.4 Nytte av energirik stråling . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øvelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

304 309 311 313 320 321 323

11 Miljøet omkring oss . . . . . . . . . . . . . . . 325 11.1 Bærekraftig utvikling . . . . . . . . . . . 11.2 FNs klimapanel og miljøavtaler . . . 11.3 Globale interessekonflikter . . . . . . . 11.4 Global oppvarming . . . . . . . . . . . . . 11.5 Biologisk mangfold . . . . . . . . . . . . . 11.6 Regnskogen − et truet skattkammer . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11.7 Vann som ressurs . . . . . . . . . . . . . . 11.8 Forbruksvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11.9 Høyt forbruk gir mye avfall . . . . . . 11.10 Hvem har ansvar? . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øvelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

326 329 331 333 338 342 345 348 351 354 358 359 362

Ordforklaringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 364 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 372 Bildeliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 375

275 278 281 286 294 295 299

80125_Bok_KosmosSF.indb 4

28.02.17 12.27

Forord

Kosmos SF følger den justerte læreplanen fra 2013. Vi har i tillegg tatt med en del nødvendig kunnskap fra grunnskolen for at du som leser, skal få en bedre og mer helhetlig forståelse av stoffet. Det er også lagt vekt på at elever skal kunne arbeide selvstendig med læreverket og tenke ut muligheter selv. Studiedelen med differensierte oppgaver og nettsidene inspirerer til egenaktivitet. Naturfag er både et teoretisk og et praktisk fag. Evnen til å lære, interesser og forkunnskaper, alt dette varierer fra person til person, for ingen mennesker er like. Det gjelder for elever, lærere – og for alle andre. Da vi skrev denne boka, ønsket vi å ta hensyn til dette ved å lage en variert lærebok med spennende og aktuelle eksempler, attraktive bilder og bevisst bruk av et moderne og forståelig språk. Kosmos SF er en alt-i-ett-bok med en grunndel og en studiedel. Grunndelen inneholder teori og enkle repetisjonsoppgaver underveis. Studiedelen inneholder oppgaver og øvelser. For at du skal få godt utbytte av arbeidet med boka, vil vi råde deg til å bruke noen minutter på å sette deg inn i veiledningen på neste side. Den viser og forklarer de forskjellige elementene i teoristoffet: basisstoff, hør deg selv, ekstrastoff, faktaramme, margtekst, kursivord og illustrasjoner/bilder. Hvert kapittel begynner med de kompetansemålene i læreplanen som er dekket i kapittelet. Du kan få en rask og grei oversikt over stoffet i læreboka ved å lese faktarammene underveis i teksten og sammendraget i slutten av hvert kapittel. I tillegg bruker vi mange steder tabeller som oppsummerer sentrale elementer i teksten. Ord som kan være ukjente for mange elever, er kursi-

vert, det samme er sentrale begreper der de først blir presentert. Kursiverte ord blir forklart, enten i den sammenhengen der du møter dem, eller i egne margtekster. I tillegg vil du finne de fleste av disse ordene i ordforklaringslista bak i boka. Bruk ordforklaringslista aktivt når du treffer på ord du er usikker på. Du kan gå grundigere inn i de forskjellige temaene ved å arbeide med ekstrastoffet. Figurene og fotografiene er viktige. De utfyller teksten og kan ofte belyse et tema bedre enn mange ord. Hør deg selv-oppgaver kommer etter hvert delkapittel og hjelper deg til å lære det mest sentrale. Etter hvert kapittel kommer en studiedel. Den inneholder arbeidsoppgaver der du kan bruke boka, diskusjonsoppgaver og oppgaver som krever at du bruker andre kilder enn boka. I studiedelen finner du en rekke større og mindre øvelser. Spennvidden er stor: Enkelte øvelser krever en hel dobbelttime, mens andre kan utføres i løpet av noen minutter. På nettstedet til Kosmos finner du blant annet interaktive oppgaver, animasjoner, filmer, mer lærestoff, nyttige lenker, løsningsforslag til oppgaver og tips til aktiviteter. Vi takker språkkonsulent, tegnere, kollegaer, elever og andre for gode råd og konstruktive innspill i arbeidet med boka. Lykke til med naturfag!

Agnete Engan Per Audun Heskestad Ivar Karsten Lerstad Harald Liebich

80125_Bok_KosmosSF.indb 5

28.02.17 12.27

Kursivord

Basisstoff

Ekstrastoff

EKSTRASTOFF

Navnsetting av organiske forbindelser ke forbindelser Svært mange organis karbon får navn etter hvor mange let, om det er atomer det er i moleky trippelbindin enkelt, dobbelt eller atomene, ger mellom noen av karbon de inne hvilke andre grunnstoffer nell gruppe holder, og hvilken funksjo

1 C = met, 2 C = et, 4 C = but, osv.

3 C = prop,

gruppe

Navn

Formel

Etan

C2H6

Består av kun Hydrokarbon (alkan). enkeltbinding karbon og hydrogen, e. mellom karbonatomen

Eten

C2H4

Består av kun Hydrokarbon (alken). dobbeltbinding karbon og hydrogen, e. mellom karbonatomen

Etyn

C2H2

Består av kun Hydrokarbon (alkyn). trippelbinding karbon og hydrogen, e. mellom karbonatomen

Etanol

C2H5OH

Alkohol. Funksjonell gruppe: –OH. Navn slutter på ol.

Etansyre

CH3COOH

Organisk syre. . Navn Funksjonell gruppe: –COOH slutter på syre.

de inneholder. r hvor Første del av navnet fortelle det er: mange karbonatomer

Beskrivelse / funksjonell

Kulepinnemodell

el med Tabellen viser et eksemp som har to organiske forbindelser karbonatomer.

, og ATP spaltes til ADP i cellene energi blir energi blir frigitt. Hvis P sammen tilført, settes ADP og til ATP igjen.

P ATP

Energi tilføres

1. 2. 3. 4.

rgi

gir energi til å danne ATP

Celleånding

ffer brytes ned, blir Når energirike næringssto , overført til ATP. energien de inneholder frakter energien til og r ibære ATP er en energ brukes. de stedene der den skal

Faktaramme

HØR DEG SELV

ien de inneholder, ffer brytes ned, blir energ Når energirike næringssto r. ATP frakter ATP er en energibære ATP står for adenosin-tri ATP. en ndels forbi til energien overført og viser de stedene i kroppen der fosfat. Tri- betyr tre maten vi har spist, til fra ien energ for energi. lager er rtidig hvor mange fosfatgrupp rer altså som et midle skal brukes. Det funge di, for D re. står ADP det er. I om energibære I kapittel 6 lærer du mer fossom betyr to, altså to sser som skjer i cel fatgrupper. rekke forskjellige prose lang en til i energ gir ATP ne og beina dine, celle muskelarbeidet i arme lene i kroppen – alt fra e i hjernen. Energi virksomheten i nervecellen og deling og vekst til tanke mate n du har spist , en i ATP komm er fra er oppr innel ig fra sol energ ien i mate n komm fotosyntesen. om gjenn opp tatt energien som er til s i cellene i kroppen, går Den energien som bruke sola som driver denne ut som varme. Det er slutt for Fotosyntese går fra produsenter til energistrømmen, som n vi en annen måte: fra mate Glukose og brukere – eller sagt på andre organiske aver i kroppen. oppg ulike forbindelser spiser, og til Oksygen Vann

Energi frigjøres

ADP

3.3 Cellene bruker ene

Karbon dioksid

bundet til et karbohy en base, adenin, som er Et ATP er bygd opp av vi adenosin. På ribo Adenin pluss ribose kaller drat som heter ribose. og rad. Bindingen mel fosfatgrupper på rekke sen er det bundet tre kan lett brytes. Da og il ustab er tgruppe lom andre og tredje fosfa fritt fosfat (P). ADP og vi får ADP pluss et fjernes et fosfat fra ATP, t energi som cel frigit blitt nå derfor er det har lavere energi enn ATP, bevegelse, eller til å pel transport, varme og len kan bruke til for eksem er. ned andre forbindels ned sette sammen eller bryte energi for eksempel fra Hvis ADP blir tilført igjen til s ADP og P sammen bryting av maten, sette batteri. dbart oppla et som r ATP. ATP virker derfo

og blir tatt opp av r opprinnelig fra sola Energien vi bruker, komme av forbrukerne, blant Plantene blir så spist plantene i fotosyntesen. sker. menne oss av andre

fungerer ATP i kroppen? Hva er ATP, og hvordan energibærer? Hvorfor kalles ATP en et ATP? Hvordan får kroppen dann et oppladbart sammenligne ATP med Forklar hvorfor vi kan batteri.

3.4 Proteiner Les mer i kapittel 5 om atomer og molekyler. Antistoffer er viktige i kroppens forsvar mot sykdommer.

ingsstoffene, som gir proteinene til hovednær Vi regner som nevnt enzymer (se side 72) ler, hud, antistoffer og mye energi. Både i musk s ned i cellene og bryte kan proteiner fra maten og iner, prote vi r finne 000 ulike proteiner, og en vår har vi over 100 gi energi. Men i kropp . Byggesteinen kaper oppbygning og ulike egens de har svært forskjellig ller oss noe om atom «amino» og «syre» forte i dem er aminosyra. Både grupper i aminosyrene.

om som kan danne inneholder et nitrogenat Hvert aminosyremolekyl til hydrogen, får vi en bindingene er knyttet av to Siden nger. o tre bindi gruppe kalles en amin ledig binding. En slik NH 2gruppe med en g til en amino hver aminosyre i tilleg at oss ller forte » gruppe. «Syre 3 • Næringsstoffene i

maten

Margtekst

Illustrasjoner/bilder

Hør deg selv

Slik er boken bygget opp: Basisstoff: Dette er stoff som alle elever skal lese. Her er det viktigste tatt med (læreplanstoffet).

Kursivord: Sentrale ord i teoristoffet er kursivert. Noen av ordene er forklart der de er brukt, andre finner du mer om i ordforklaringslista bak i boka.

Ekstrastoff: Dette behøver ikke alle elever å lese. Her står det interessant tilleggsstoff eller stoff som er en fordypning av læreplanstoffet.

Faktaramme: Her finner du en oppsummering av sentralt stoff i avsnittet du nettopp har lest.

Margtekst: Margtekster inneholder ordforklaringer eller utdyper basisteksten.

Illustrasjoner/bilder: Levendegjør og forklarer teksten i teoristoffet. Hør deg selv: Oppgaver som hjelper deg å lære det mest sentrale i delkapittelet.

80125_Bok_KosmosSF.indb 6

28.02.17 12.27

Utforskingen av vår verden Dagens ungdom kalles gjerne digitalt innfødte. Du har vokst opp med Internett, TV, mobiler og datamaskiner. Nesten uansett hvor du er, kan du være tilgjengelig for andre og holde deg oppdatert om hva som skjer i verden. Med dagens mobiltelefoner og datamaskiner kan du laste ned musikk, se filmer – eller i løpet av sekunder gjøre verden oppmerksom på hva du holder på med, for eksempel ved hjelp av Facebook, Snap chat eller Instagram. Vanligvis tenker vi ikke noe på all den vitenskap, forskning og teknikk, kreativitet og oppfinnsomhet som ligger bak en slik nokså dagligdags situasjon. I dette kapittelet får du innblikk i hvordan vitenskapen arbeider, og hva som kan bli resultatet av forskningen.

DETTE LÆRER DU OM

• planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet og vurdering av mulige feilkilder

• skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og framstilling av egne og andres data og tolkninger

• drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på praktiske undersøkelser eller systematisk informasjon fra ulike kilder

• bruke enkle datasimuleringer eller animasjoner for å illustrere og forklare naturfaglige fenomener og teste hypoteser

1 • Utforskingen av vår verden

80125_Bok_KosmosSF.indb 7

28.02.17 12.27

Forskning og utvikling av teknologiske løsninger har bidratt til at Norge har fått opp store mengder olje og gass og gjort oss til et av verdens rikeste land. Samtidig bidrar denne næringen til store utslipp av klimagasser. Nesten all forskning på energi foregår nå på fornybar energi, og utviklingen skjer raskt. Men olje- og gassnæringen kommer likevel til å være en av de viktigste inntektskildene til den norske stat i flere år framover.

1.1 Naturvitenskapen Naturvitenskapen har satt et sterkt preg på moderne sivilisasjon. Norsk forskning og teknologi ligger langt framme når det gjelder olje- og gassutvinning på store havdyp. Derfor har vi nå utvunnet langt mer olje og gass enn det som var mulig med den teknologien vi hadde for 20 år siden, og olje- og gassinntektene våre har økt enda mer. På verdensbasis har det de siste årene vært en enorm vekst i energiproduksjonen fra fornybare energikilder, der vind- og solkraft dominerer. Tall fra Verdens energibyrå (IEA) viser at det på verdensbasis ble installert en halv million solcellepaneler per dag i 2015! Også i Norge er det blitt mer fokus på bruk av fornybare energikilder. Flere store vindparker er planlagt de nærmeste årene. Innen 2040 regner man med at 50 % av all kraftproduksjon i Europa kommer fra fornybare energikilder som sol og vind. Du kan lese mer om energikilder i kapittel 6. Senere i dette kapittelet skal du få noen eksempler på hvordan natur vitenskapelige metoder kan brukes i forsøk som lar seg gjennomføre på skolelaboratoriet, og hvordan forskere bruker slike metoder for å komme fram til ny kunnskap innenfor sitt fagfelt. Vi skal også se på hvordan kunnskap i naturfag kan gjøre oss i stand til å vurdere påstander som ofte dukker opp i mediene og i reklame. For å kunne forstå hva naturvitenskap er, og hvordan den virker, prøver vi å skille mellom prosessen, det vil si det som foregår i selve forskningen, og produktet, det som er resultatet av forskningen.

• Prosessen er den arbeidsmåten naturvitenskapen benytter, den viten-

skapelige metoden. Vitenskapelige institusjoner bruker denne arbeidsmåten. Slike institusjoner er alt fra universiteter til private og offentlige forskningssentre. • Produktet er de resultatene som er oppnådd, og som oppnås. Det du leser om i denne boka, baserer seg på kunnskap som forskere er kommet fram til gjennom grundig vitenskapelig arbeid.

80125_Bok_KosmosSF.indb 8

28.02.17 12.28

Den naturvitenskapelige metoden Den naturvitenskapelige metoden legger vekt på systematiske undersøkelser, nøyaktige målinger og gjentatte testinger. Når et fenomen i naturen skal utforskes, begynner forskerne ofte med det de tror kan forklare fenomenet. De setter opp en tenkt forklaring, en hypotese. Hypotesene er antakelser og bygger gjerne på teorier innenfor fagfeltet, altså det allerede kjente, men går et skritt videre. Her er det rom for fantasi, oppfinnsomhet og undring. Hypotesene testes gjennom eksperimenter eller undersøkelser der forskeren for eksempel forsøker å måle noe. Målingene vi gjør, kan vi bruke til å bekrefte eller forkaste hypotesen vår. Det er viktig å ha kontroll over hva vi måler, og helst variere bare én ting om gangen. Det vi varierer og måler, kaller vi en variabel.

? ?

Vi vet at det ofte er mange årsaker til det fenomenet vi observerer. Det er viktig å ha kontroll over hva vi måler, og helst variere bare én ting om gangen. Det vi varierer og måler, kaller vi en variabel.

Hypoteser

Alt vi har av naturfaglig kunnskap, er resultatet av det møysommelige arbeidet og den kreative tenkningen som tusenvis av forskere har holdt på med gjennom århundrer. På alle stadier er det rom for oppfinnsomhet og utvikling av nye verktøy for testing og utprøving.

Utforskning

Forenklet kan den naturvitenskapelige metoden framstilles slik:

Innsamling

hypotese → undersøkelser/eksperimenter/observasjoner → resultater → analyse/tolkning → konklusjoner

Konklusjoner Formidling

Figur01.01

Det ligger mye og nøyaktig naturvitenskapelig arbeid bak den kunnskapen vi har om verden omkring oss.

Bak hvert av trinnene i den naturvitenskapelige metoden ligger det nøyaktig arbeid, grundig og systematisk registrering av data og bruk av kreative og analytiske evner. Undersøkelsene og tolkningen av resultatene kan også ta svært lang tid. En viktig del av det vitenskapelige arbeidet er vurdering av feilkilder og måleusikkerhet. Figuren på neste side gir en skjematisk framstilling av forløpet i naturvitenskapelig forskning. Ikke all forskning følger dette skjemaet til punkt og prikke. Det er mye prøving og feiling i forskning. Vi kan ikke bevise at en hypotese er riktig, men vi kan teste hypotesen på mange måter og samle støtte for at den synes å være holdbar.

1 • Utforskingen av vår verden

80125_Bok_KosmosSF.indb 9

28.02.17 12.28

DEN NATURVITENSKAPELIGE METODEN Endrede teorier Eksisterende teorier Ideer Fantasi

Hypoteser (problemstilling)

Frie observasjoner

Eksperimenter, systematiske observasjoner

Resultater

Revisjoner

Analyse Tolkning

Konklusjoner

Bekreftet

Formidling

Den naturvitenskapelige metoden

Figur01.01b

Ikke bekreftet

Hypoteser som vi finner støtte for i under søkelser – ofte over lang tid – blir til teorier. Det er disse teoriene og lovene du møter i lærebøker i for eksempel naturfag, biologi, fysikk og kjemi. Ett eneste forsøk kan også motbevise en hypotese eller en teori; vi sier at den kan falsifiseres (påvises som falsk, altså feilaktig). Enhver hypotese eller teori skal kunne falsifiseres. Det gjelder også om en hittil ikke har klart det. Forskerne kan ofte være uenige. De kan tolke resultatene forskjellig, og de kan komme fram til ulike konklusjoner. Det publiserings- og kontrollsystemet som følger med all vitenskapelig forskning, fungerer som en kvalitetskontroll. Undersøkelsene og resultatene skal kunne etterprøves og bekreftes.

Den naturvitenskapelige metoden legger vekt på systematiske undersøkelser, nøyaktige målinger og gjentatte testinger. Forenklet kan den naturvitenskapelige metoden framstilles slik: hypotese → undersøkelser/eksperimenter/observasjoner → resultater → analyse/tolkning → konklusjoner.

Forskningsmiljøer Det vitenskapelige arbeidet blir gjort av forskere som er ansatt ved for eksempel universiteter, høyskoler og museer. Det foregår også naturvitenskapelig forskning ved institusjoner som skal dekke behov innenfor næringslivet, i forvaltningen av naturressurser og i utviklingen av nye medisiner, for å nevne noe. I det vitenskapelige arbeidet gir forskerne en nøyaktig beskrivelse av forsøket og resultatene. Disse beskrivelsene blir gjort tilgjengelige for andre, for eksempel i vitenskapelige tidsskrifter. På den måten kan alle forskere finne ut hva som er siste nytt innenfor fagfeltet, og alle undersøkelser, forsøk og resultater kan kontrolleres. Andre forskere kan gjenta forsøkene og eventuelt komme med kritikk og nye resultater. Internett gjør det i dag lett for forskere å få tilgang til aktuelle vitenskapelige publikasjoner. Folk flest får vite om ny vitenskapelig kunnskap gjennom både Internett, aviser, tidsskrifter og TV.

80125_Bok_KosmosSF.indb 10

28.02.17 12.28

Resultatene av det vitenskapelige arbeidet De samlede resultatene (produktene) av naturvitenskapelig forskning finner vi igjen i fag som fysikk, kjemi og biologi. I disse fagene ligger det en omfattende viten om mennesket, tekniske redskaper og naturen.

Ladestasjon for elbil. Når teknologi for rask lading av elbiler blir tilgjengelig, kan det gjøre at flere bytter ut bensin- og dieseldrevne biler med elektriske biler. Skal elbil være et godt miljøvalg, krever det at strømmen vi bruker til lading, er produsert på en miljøvennlig måte.

Naturvitenskapen er hvileløs; den gir seg ikke med det som allerede er oppnådd. Ingen teori får være i fred. Teoriene etterprøves av andre forskere, og nye hypoteser framsettes. Slik er fagene i stadig utvikling. Ny kunnskap kommer til, og gammel kunnskap blir justert. Derfor er forskning og vitenskap et spennende område. De endelige svarene blir aldri gitt, for vi har alltid mer å lære. Det betyr ikke at all den kunnskapen vi har i dag, kommer til å være avleggs og uriktig om en tid. Vitenskapen er kommet fram til mange resul tater som regnes som udiskutable. At det har vært istider på jorda, regnes ikke lenger som teori, men som en kjensgjerning, og vi vet når de var. På den annen side er årsakene til istidene gjenstand for mye diskusjon.

De samlede resultatene av naturvitenskapelig forskning finner vi igjen i fag som fysikk, kjemi og biologi. Resultatene blir blant annet publisert i vitenskapelige tidsskrifter, og vi kan finne noe av dette i aviser og på Internett. Den naturvitenskapelige kunnskapen er i stadig utvikling, og de endelige svarene blir aldri gitt.

EKSTRASTOFF

Et eksempel på moderne forskning I 2014 gikk nobelprisen i medisin til de norske

nordmenn i løpet av livet får en eller annen

forskerne May-Britt og Edvard Moser (NTNU)

hjernesykdom, og Alzheimer er en slik syk-

og John O’Keefe (University College London).

dom. Per i dag er det ca. 78 000 personer i

De fikk prisen for sin forskning på hjernens

Norge med Alzheimer. Gittercellene antas å

orienteringsevne og oppdagelsen av gitter

spille en stor rolle i å kunne forstå sykdom-

celler. Gittercellene er nerveceller i den delen

men, siden det er sviktende orienteringsevne

av hjernen som kalles tinninglappen. Disse

som er et av de første symptomene på

cellene forteller hjernen i hvilken retning og

demens.

hvor langt du har beveget deg. Cellene fungerer som en indre GPS.

I etterkant av nobelprisen er det opprettet

et forskningssenter for alzheimerforskning i Trondheim (2016). En regner med at én av tre

I hjerneforskning er rotter mye brukt. Her ser vi May-Britt og Edvard Moser og to av rottene de bruker i forskningen sin.

1 • Utforskingen av vår verden

80125_Bok_KosmosSF.indb 11

28.02.17 12.28

Kildekritikk Mye av det du presenteres for i reklamer og i mediene, gir inntrykk av å være «fakta». Ta for eksempel en reklame for hårsjampo som skal gi «økt glans og næring til håret». Det kan være lurt å stille seg selv noen spørsmål og være litt kritisk til slik informasjon. For eksempel: Hva er det som gir økt glans? Og hvordan kan hår, som er proteiner (og ikke levende celler), ta til seg næring? Er påstanden i reklamen riktig, eller er det bare noe produsenten sier for å øke salget av produktet sitt? Å skille mellom hva som er påstander om noe, og hva som er etterprøvde resultater av faktiske undersøkelser, er derfor en viktig side ved kildekritikk. Budskap som fremmes i reklame, er ofte preget av påstander og ikke av dokumenterte fakta. Tror du at dette produktet holder alt det lover?

Når du søker etter informasjon på Internett, er det også viktig å være kritisk til hvilke nettsider du bruker som kilder. Ikke så sjelden blir hverdagsmyter lagt fram som fakta. Vi kan her nevne myten om at store doser C-vitamin hjelper mot forkjølelse. I kapittel 3 kommer vi tilbake til vitaminene. I møtet med den store informasjonsmengden som vi har tilgang til i dag, særlig via Internett, er det viktig å være kritisk og velge ut gode og kvalitetssikrede kilder. En rekke private selskaper og frivillige organisasjoner har nettsteder med mye og riktig informasjon. Eksempler på det er forskning.no, wwf.no og nhi.no. I tillegg fins det mange offentlige nettsteder med riktig og viktig innhold. Blant dem er miljostatus.no, bion.no og artsdatabanken.no. Når du bruker informasjon fra Internett, bør du tenke på dette: • Hvem står bak informasjonen, og hvem eier nettstedet? Det bør du finne ut. • Er det et tydelig skille mellom fagstoff og reklame for produkter eller tjenester? • Når ble nettstedet sist oppdatert? • Kan de som driver nettstedet, kontaktes? • Hvem er målgruppen for nettstedet?

Med den store informasjonsmengden vi har tilgang til i dag, særlig via Internett, er det viktig å være kritisk og velge ut gode og kvalitetssikrede kilder.

80125_Bok_KosmosSF.indb 12

28.02.17 12.28

Kjemi

Fysikk Damp/ luftfuktighet (gass)

H 2O Is/snø (fast stoff)

O H

Vann (væske)

Vann

60 % vann

Biologi

Fagene kjemi, biologi og fysikk har forskjellige innfallsvinkler til vannets egenskaper.

Naturfaget I naturfag forsøker vi å finne forklaringer og lover som beskriver de levende (biotiske) og de ikke-levende (abiotiske) delene av naturen (se side 36). Faget naturfag omfatter både biologi, fysikk og kjemi, og med en slik inndeling får vi en viss overlapping innenfor de forskjellige emnene. Biologen, kjemikeren og fysikeren har jo forskjellige innfallsvinkler til det som skal studeres. Figuren ved siden av viser dette. Der ser du hvordan vann kan studeres med utgangspunkt i alle de tre fagområdene. Biologien dekker alt fra de minste delene i en celle til enorme økosystemer og teorier knyttet til utviklingen av liv på jorda. Kjemien dekker alt fra elementærpartikler i atomene til svære molekyler. Fysikken prøver å forklare de fysiske omgivelsene våre. Partikkelfysikk og kjernefysikk, elektrisitet og astrofysikk er blant de store fagfeltene.

Figur 1.2 EKSTRASTOFF

Er det vitenskapelig bevist? Ordet bevis brukes annerledes i dagliglivet og i rettssystemet enn i naturvitenskapen. Når noe er overveiende sannsynlig, regner vi det som bevist – slik oppfatter de fleste det. Hvis en siktet i en kriminalsak har etterlatt seg hårstrå på åstedet, blir dette regnet som et sikkert spor og kan føre til en fellende dom. Men andre personer kan i prinsippet ha plantet disse hårstråene der. Derfor er dette ikke et vitenskapelig bevis. Naturvitenskapen bru-

Rødreven fins i flere fargevarianter.

ker ikke ordet bevis. Et eksempel: Du har sikkert sett bilder av, eller kanskje også selv sett, rødrev ute i naturen. Ut fra dette er det

De erfaringene som er gjort fram til i dag, regnes derfor ikke som

naturlig å anta at alle rødrever har rødbrun pels. Ofte er det slik

bevis innenfor naturvitenskapen. Vi vet ikke med 100 % sikkerhet at

at vi trekker konklusjoner etter å ha sett eller erfart noe en rekke

erfaringene vi har gjort oss, er riktige. Matematikken og logikken

ganger. Men i naturvitenskapen kan vi ikke bruke dette som bevis.

setter derimot opp «bevis» for sine læresetninger. I engelsk kan det

Vi kan lage en hypotese om at «alle rødrever har rødbrun pels»,

være noe lettere å skille mellom de ulike betydningene. Her brukes

som vi så kan teste. I dette tilfellet ville hypotesen være feil fordi

evidence i betydningen bevismateriale om noe man har sterk tro på,

rødrev også fins i andre fargevarianter, blant annet sølvrev og

om nokså entydige indikasjoner, og dette begrepet kan brukes

svart rødrev. Disse fargevariantene skyldes naturlig genetisk varia-

i naturvitenskapen. Proof er bevis i den betydningen vi trenger

sjon hos rødreven.

i matematikk og logikk. Ordet blir også brukt i forbindelse med avgjørende bevis i for eksempel kriminalsaker.

1 • Utforskingen av vår verden

80125_Bok_KosmosSF.indb 13

28.02.17 12.28

HØR DEG SELV

1. 2. 3. 4.

Forklar forskjellen på prosess og produkt. Hva menes med en hypotese? Hva går den naturvitenskapelige metoden ut på? Hvorfor er det viktig å være kritisk til hvilke kilder en bruker til å innhente informasjon? 5. Hvorfor bør du være skeptisk til utsagn av typen «det er viten skapelig bevist»?

1.2 Populasjonsvekst hos gjærsopp Den naturvitenskapelige arbeidsmetoden som du leste om på side 9, dreier seg om å arbeide systematisk og teste hypoteser. Vi skal se nærmere på et forsøk med gjærsopp der vi bruker denne arbeidsmetoden. Gjær er sopp som vi bruker blant annet til gjærbakst. Gjærsopp er mikroskopiske organismer og består av gjærceller som deler seg gjentatte ganger under gjæringen. Gjærcellene omdanner sukker og oksygengass til alkohol og karbondioksidgass. Når det blir dannet karbondioksid (CO2), får vi gassbobler i deigen slik at den hever seg. Når deigen blir stekt, fordamper alkoholen. Gjærsoppen dør for øvrig når alkoholinnholdet i deigen er over ca. 15 %. En samlet kjemisk reaksjon for dette kan skrives slik: sukker + oksygengass → alkohol + karbondioksidgass Hvilke faktorer kan påvirke resultatet av gjærbakst?

I de kjemiske prosessene som foregår når gjærcellene får deigen til å heve seg, er det mange forskjellige forhold som gjør seg gjeldende, det vi gjerne kaller variabler. I bakeoppskriftene kan slike variabler være temperaturen og tida og mengden av gjær og sukker. Det kan nå være nyttig å se nærmere på disse punktene før du leser videre: • Finn ut mer om gjæringsprosesser ved å bruke Internett. Hva er det viktig å ta hensyn til? • Er det andre variabler enn dem vi har tatt med her, som virker inn på gjæringsprosesser?

80125_Bok_KosmosSF.indb 14

28.02.17 12.28

Variabler som kan påvirke gjæring. Kan du komme på andre variabler enn disse?

Mel

Sukker

Gjær

Type mel

Temperatur

Væskemengde

Mengde gjær

Mengde sukker

Når vi baker, kan vi lage en løsning av gjær, vann og sukker. I oppFigur litt 1.2om temperaturen denne løsningen bør ha. skriftene er det forklart Det er naturlig å tenke at dette er for at den kjemiske reaksjonen som skjer under gjæringen, skal foregå på en best mulig måte. Vi antar at det blir produsert karbondioksidgass hurtigst mulig når løsningen har optimal eller «riktig» temperatur. Temperatur er derfor en viktig variabel i dette forsøket. Sukker er «maten» eller brenselet til gjærsoppen. Det er naturlig å anta at når vi varierer mengden av sukker og mengden av gjærsopp, vil dette påvirke reaksjonen. Jo mer sukker vi har i deigen, dess lenger kan sikkert gjærcellene omdanne sukkeret og danne mer karbondioksidgass. Hvis vi øker gjærmengden i oppskriften, er det vel flere gjærceller som kan omdanne sukkeret til karbondioksidgass og alkohol, og reaksjonen vil kunne gå raskere. Baking med gjær bygger på utprøving og erfaring gjennom flere tusen år. Resultatet av dette er mange ulike oppskrifter på for eksempel brøddeig. Dersom vi ikke hadde så mange undersøkelser og så lang erfaring med bruk av gjær, måtte vi gjøre flere antakelser – altså sette opp hypoteser, og så kunne vi kanskje finne støtte for disse hypotesene gjennom mange forsøk. Dersom hypotesene ikke får støtte gjennom undersøkelser, må de forkastes eller omformuleres, og nye tester må gjennomføres. Fortsatt er det mye som kan undersøkes i baking med gjær. Kan kaldheving av deigen påvirke kvaliteten på brødet? Har kornblandingen som blir brukt i en brødoppskrift, innvirkning på hvordan deigen hever seg? Virker væskemengden inn på hevingen av deigen? Er det forskjell i oppskriftene på bruk av tørrgjær og bruk av ferskgjær?

1 • Utforskingen av vår verden

80125_Bok_KosmosSF.indb 15

28.02.17 12.28

Forsøk med gjær I en forsøksserie med gjær stiller vi følgende hypotese: Jo større mengde gjær vi bruker, desto hurtigere går reaksjonen med å omdanne sukker til karbondioksid og alkohol. I denne forsøksserien har vi flere variabler, men vi varierer bare én av dem, i vårt tilfelle vekten av gjær. Mengden sukker og vann er den samme. Temperaturen er også konstant i alle de fire forsøksseriene. Forsøkene blir gjort i en lukket beholder, slik at mengden med oksygengass, O2, er begrenset. Vi samler opp CO2-gass som produseres. Forsøkene avsluttes når vi får et bestemt volum gass. Vi kan også bruke en indikator (Janus grønn) til å påvise når det er tomt for oksygen. Resultatet finner du i tabellen.

En tabell fra en undersøkelse av gjærceller med fire variabler kan se slik ut: Variabel:

Temperatur (°C)

Gjær (i gram)

Sukker (i gram)

Vann (i liter)

Mengde CO2 målt (i mL)

Tid fra sukkeret ble tilsatt, til det var produsert en bestemt gassmengde

Forsøk A

5,0

0,10

13 min 21 s

Forsøk B

5,0

0,10

5 min 58 s

Forsøk C

5,0

0,10

5 min 35 s

Forsøk D

5,0

0,10

3 min 58 s

Utstyrsoppsett for gjærforsøket vårt

80125_Bok_KosmosSF.indb 16

28.02.17 12.28

Bildet til venstre: Oppsamling av CO2-gass i gjæringsforsøket vårt Bildet til høyre: I dette forsøket er det viktig at temperaturen er konstant, for å unngå feilkilder.

Ut fra en slik forsøksserie kan vi ikke si med sikkerhet at hypotesen vår er riktig, men resultatene kan tyde på at den stemmer. Hva tror du? Vi må være forsiktige med å trekke konklusjoner av et så lite forsøk som dette. Det går an å utvide dette forsøket og variere en av de andre variablene, for eksempel temperaturen eller mengden av sukker. Detaljene om slike vekstforsøk finner du i studiedelen.

Feilkilder og usikkerhet i forsøket Dette er et forsøk der feilkildene må vurderes spesielt. Vi varierer altså én variabel (en vekstbetingelse i dette tilfellet) om gangen og holder de andre konstante. Dette er viktig i all forskning og kalles variabelkontroll. For å ha et sammenligningsgrunnlag må vi begynne med like kulturer. Kultur vil i dette tilfellet si mengden av sukker, temperaturen og volumet av blandingen. Men er de helt like? Målte vi opp nøyaktig mengde sukker hver gang? Er vanninnholdet nøyaktig det samme? Er temperaturen jevn? Hvor nøye veide vi gjærmengden? Kanskje burde vi også ha målt tida fra forsøket begynte, til synlig gassproduksjon var i gang? Som du skjønner, er det alltid en usikkerhet knyttet til slike forsøk som dette.

Feilkilder må vurderes i et forsøk. Vi kan begrense feilkilder og usikkerhet ved å variere bare én variabel om gangen. Dette kaller vi variabelkontroll.

1 • Utforskingen av vår verden

80125_Bok_KosmosSF.indb 17

28.02.17 12.28

HØR DEG SELV

1. Hva er en variabel? 2. Hva er variabelkontroll? 3. Formuler to hypoteser om hva som kan påvirke populasjonsvekst hos gjærsopp, og forklar hvordan du vil teste disse hypotesene. 4. Gi eksempler på mulige feilkilder i et forsøk med gjærsopp.

1.3 Vitenskapelig usikkerhet Til alle forsøk og observasjoner knytter det seg vitenskapelig usikkerhet, ofte kaller vi det måleusikkerhet. For å redusere denne måleusikkerheten kan vi gjøre følgende: • Gjenta forsøket flere ganger. • Kontrollere måleinstrumentene. • Være klar over at mange måleresultater blir påvirket av andre betingelser enn dem vi tester. • Teste flere variabler og gjerne teste på flere måter. • Sjekke faglitteratur og andre kilder. • Sammenlikne resultatene dine med andres og se om de kommer fram til det samme som deg. • Vente med å lage en konklusjon til du har gjort forsøket flere ganger.

På skolen blir dette universal indikatorpapiret ofte brukt til pH-måling. Vi finner pH-en ved å sammenligne fargen på papiret med fargeskalaen på boksen. Hvilken pH viser disse to papirene, tror du? Svarte du det samme som sidemannen?

80125_Bok_KosmosSF.indb 18

28.02.17 12.28

Hvordan vi tolker observasjonsdata, kan også variere fra person til person. Det merker vi ofte når vi skal fastsette artsnavnet til et insekt. Innenfor den slektsgruppen som insektet tilhører, kan det være flere hundre arter som er svært like hverandre av utseende. Når vi bruker en bestemmelsestabell, må vi ofte bedømme mange forskjellige fak torer – fargen på bakparten, lengden på følehornene, vingebredden, behåring på forparten osv. Vurderer vi feil på ett eneste punkt, kommer vi fram til et helt feil artsnavn.

Til alle forsøk og observasjoner knytter det seg vitenskapelig usikkerhet. For å redusere graden av usikkerhet må vi arbeide nøye og systematisk, gjenta forsøkene og ikke trekke forhastede konklusjoner.

HØR DEG SELV

1. Hvordan kan vi redusere måleusikkerhet i forsøk? 2. Se på bildet på forrige side. Har du forslag til hvordan vi kunne sjekket pH i løsningene på en bedre måte?

1 • Utforskingen av vår verden

80125_Bok_KosmosSF.indb 19

28.02.17 12.28

1.4 Naturvitenskapen før og nå Det er først og fremst på 1500- og 1600-tallet at den moderne vitenskapelige tenkemåten gradvis vinner

Den naturvitenskapelige kunnskapen vi har i dag, er resultatet av en lang utvikling. Tabellen nedenfor gir en oversikt over historiske perioder fram til i dag og noen eksempler på sentrale vitenskapsfolk fra perioden.

fram.

En oversikt over historiske perioder fra 500 f.Kr. til i dag Årstall

Periode

Sentrale vitenskapspersoner

500 f.Kr.– 500 e.Kr.

Oldtida i det hellenske riket (antikken)

Demokrit: Stoffene er bygd opp av partikler. Arkimedes: Loven om oppdrift i vann. Oppdagelser i matematikk. Laget maskiner som var langt forut for sin tid. Aristoteles: Elementene jord, ild, luft og vann.

500 e.Kr.– 1500

Middelalderen

Copernicus: Det er sola og ikke jorda som er i sentrum (heliosentrisk verdensbilde). Galilei: Tok i bruk forsøk og eksperimenter og la grunnlaget for den eksperimentelle vitenskapen.

1500–1700

Renessansen

Kepler: Beskriver planetenes bevegelser. Newton: Grunnleggende lover for legemers påvirkning av krefter.

1700–1750

Opplysningstida

Linné: Systematiserer planteriket. Watt: Utvikler dampmaskinen.

1750–1900

Industri revolusjonen

Darwin: Utviklingslæren grunnlegges. Edison: Oppfant blant annet glødelampen og fonografen, forløperen til grammofonen. Maxwell: Teorier for lys og elektromagnetisme. Mendel: Finner fram til arvelovene. Mendelejev: Utvikler periodesystemet.

1900–1970

Den teknologiske revolusjonen

Einstein: Relativitetsteorien (1905). Watson og Crick: DNA-molekylets rolle og oppbygning (1953).

1970 →

Den digitale revolusjonen

1982–1994: Datamaskiner. Commodore 64 dominerer markedet i hjemmene. Mobiltelefon: Motorola først ute, i 1983. Mobiltelefoner blir vanlige i vestlige land fra slutten av 1990-årene. www = World Wide Web eller Internett: organisert i 1991. 2010–: Mobiltelefon og Internett knyttes sammen. Økt bruk av sosiale medier. Stadig flere tjenester tilgjengelige via mobil.

Aristoteles var en gresk filosof og naturforsker.

Galileo Galilei (1564–1642)

80125_Bok_KosmosSF.indb 20

28.02.17 12.28

Når én vitenskapelig fase blir avløst av en annen, er det ikke slik at alt som ble oppdaget tidligere, forkastes og erstattes av det nye. I utviklingen ligger det ofte en utvidelse av den naturvitenskapelige kunnskapen. Nytenkerne som sørger for utviklingen i vitenskapen, har ofte møtt skepsis og motstand både blant fagkolleger og i kirken. Copernicus og Galilei la fram teorien om det heliosentriske verdensbildet – at sola er i sentrum, og at planetene beveger seg rundt sola. Dette var vanskelig å godta for mange. Linnea (Linnaea borealis), oppkalt etter Carl von Linné. Han innførte et latinsk navnsettingssystem med et slektsnavn (for eksempel Linnaea) og et artsnavn. Borealis betyr «nordlig».

Den første mobiltelefonsamtalen noensinne ble foretatt i New York i 1973, på en telefon med en batterilevetid på 20 minutter. Mobiltelefonen på bildet er fra Motorola og ble laget i 1983. Den veide ca. 14 kg. Hvor mye veier din mobiltelefon?

Ser vi nærmere på de siste drøyt hundre årene, var det den teknologiske revolusjonen som satte sitt preg på 1900-tallet. Stadig nye tekniske innretninger, for eksempel heisekraner, gravemaskiner, traktorer, biler og andre kjøretøy, kom til og erstattet muskelkraften. Etter hvert gjorde elektronikken seg mer og mer gjeldende. Med den ble massekommunikasjon (telefoni, radio, fjernsyn) mulig. Vitenskapen ble nå preget av tre nye fagfelter: relativitetsteorien, atomfysikken og genetikken. I genetikken fant forskerne ut hvordan DNA-molekylet er oppbygd. De siste 25−30 årene har vært preget av den digitale revolusjonen, dataalderen som vi nå er inne i. Med mobilen har vi lett tilgang til sosiale medier og til nettjenester og all nødvendig og unødvendig informasjon. I et samfunn med nettilgang hele døgnet står tilgjengelighet og kommunikasjon sentralt. Grensene mellom skole, arbeid og fritid viskes ut. Kanskje du opp lever at du må være tilgjengelig hele tida for ikke å gå glipp av noe? Nye applikasjoner (apper) tilbyr hjelp, tjenester og rask oppdatering av informasjon for det aller meste. Vi kommuniserer via forskjellige sosiale medier som Facebook, Instagram og Snapchat. I dag kan nettbrett, mobiler og datamaskiner kommunisere trådløst, slik at vi kan veksle mellom ulike plattformer og likevel ha tilgang til den samme informasjonen. Din egen informasjon kan lagres i «skyen» og være tilgjengelig for deg uansett hvor du er. Det er vanskelig å spå hva som blir neste fase.

Den naturvitenskapelige kunnskapen vi har i dag, er resultatet av en lang utvikling der kunnskapen vår stadig er blitt utvidet.

1 • Utforskingen av vår verden

80125_Bok_KosmosSF.indb 21

28.02.17 12.28

Elektron

–

e–

Nøytron

+ p+

Proton

–

e–

Modell av et heliumatom

Figur 3.2b

Oksygenatom

H Hydrogenatom

Modell av et vannmolekyl. Legg merke til at partiklene i atomene ikke er vist i denne modellen.

Figur 1.3

1.5 Modeller og språk i naturvitenskapen Syns du at fysikk, kjemi og biologi er vanskelig? Da er det viktig å være klar over at det er naturen som er vanskelig å fatte. Naturvitenskapen forsøker å beskrive naturen så godt det lar seg gjøre. For å kunne beskrive naturen må vitenskapen faktisk gjøre mange forenklinger. Forskerne setter blant annet opp skisser eller modeller. De er forenklinger. Elektronet blir vanligvis beskrevet som en liten kule – men den kula lar seg neppe avbilde. Kanskje vil vi aldri kunne betrakte elektronet slik denne partikkelen i virkeligheten er. Skal vi beskrive noe, må vi ha et språk, og det vil i naturfagene si vitenskapelige begreper. Naturvitenskapen har sitt eget språk. En kjemisk eller fysisk formel kan være et uttrykk i dette språket. Formelen gjør det mulig å beskrive noe med matematisk nøyaktighet basert på målinger. Kravet om nøyaktige målinger er en del av naturvitenskapen, og det vitenskapelige språket gjør det mulig å uttrykke sammensatte forhold på en kortfattet og oversiktlig måte. H2O betyr to atomer hydrogen bundet til ett atom oksygen i en kjemisk binding som til sammen utgjør et vannmolekyl. Du kan lese mer om modeller som brukes i kjemi, i kapittel 5.

Datasimuleringer Noen fenomener kan være vanskelige å beskrive ved hjelp av enkle modeller slik som de du så ovenfor. Da kan datasimuleringer være til hjelp i stedet. Datasimuleringer er beregninger eller målinger som utføres på datamaskiner. Vi kan bruke disse simuleringene for å forstå noe bedre eller for å prøve å forutsi konsekvensene av noe. Vi kan for eksempel se hvordan vi tenker oss at landmassene på jorda har flyttet på seg gjennom flere millioner år, ved bruk av datasimuleringer. Vi kan også bruke tilsvarende simuleringer til å forutsi bevegelser i jordskorpen som kan gi jordskjelv eller tsunamier (store flodbølger), og på den måten redusere skadeomfang og tap av menneskeliv. En annen problemstilling der forskerne i stor grad bruker datasimuleringer, er endringer i klimaet på jorda. Data fra hele verden samles inn og legges inn i avanserte matematiske modeller. Ved hjelp av kraftige datamaskiner kan vi så studere og etterligne endringer i klima på verdensbasis. Det kan hjelpe oss til å forstå og finne forklaringer på hvorfor disse klimaendringene skjer, og også gjøre det mulig å prøve å forutsi konsekvenser i framtida.

80125_Bok_KosmosSF.indb 22

28.02.17 12.28

Jordskjelv kan forårsake enorme ødeleggelser. Dette bildet er fra Amatrice i Italia, som ble rammet av et kraftig jordskjelv i 2016. Simuleringer kan i noen tilfeller hjelpe oss til å forutsi jordskjelv og kan også brukes til å forutsi hvor godt en bygning vil tåle jordskjelv avhengig av materialene man bruker under byggingen.

Når vi skal utforske et fenomen, bruker vi kunnskap vi har fra før, for å prøve å finne nye sammenhenger. I forbindelse med datasimuleringer legger vi inn alle data vi har, og får datamaskinen til å prøve å beregne noe vi ikke visste fra før, for eksempel hva som kan skje i framtida, eller konsekvenser av at en kjent variabel endrer seg på ulike måter. På nettsidene til Kosmos finner du lenker til forskjellige data simuleringer og animasjoner. HØR DEG SELV

1. 2. 3. 4.

Hvorfor er det viktig å bruke modeller i naturfagene? Forklar hva H2O står for. Hva er datasimuleringer? Gi eksempler på hva vi kan bruke datasimuleringer til.

1.6 Naturfag i mediesamfunnet Da du ble født (for 15–20 år siden), var avisene sammen med magasiner som Illustrert vitenskap og Science den vanligste kilden til informasjon om naturfaglige temaer for folk flest. Disse bladene tar for seg naturfaglige temaer i et språk som kan være lettere å forstå enn en vitenskapelig artikkel med mange faguttrykk. Mye av denne informasjonen er dessuten kvalitetssikret og gjennomgått av fagpersoner.

1 • Utforskingen av vår verden

80125_Bok_KosmosSF.indb 23

28.02.17 12.28

I dag er svært mye informasjon bare noen få tastetrykk unna. Det er viktig å huske at ikke all informasjon er riktig informasjon. Det var vi inne på i avsnittet om kildekritikk på side 12. Da foreldrene dine vokste opp, var det vanlig å ha leksikon hjemme. Det var der en fant pålitelig informasjon når en lurte på noe. Men når brukte du sist et leksikon som ikke var nettbasert? Undersøkelser viser at YouTube nå er den mest brukte kilden til informasjon blant ungdom. Tilgangen på informasjon om naturfaglige temaer blir stadig bedre. De vanligste nettavisene henter daglig stoff fra forskning.no og andre nettsteder med stoff om ny naturvitenskapelig forskning. Det er viktig å være klar over at vi ikke er anonyme på Internett. Når vi besøker nettsteder og bruker søkemotorer og sosiale medier som Facebook og Instagram, blir vi kartlagt. Nettbaserte mediebedrifter lager profiler av hver enkelt og skreddersyr tjenester som er tilpasset vår tidligere aktivitet på nettet. Men også den informasjonen vi får tilgang til når vi søker på Internett, blir styrt av personlige data som er samlet inn gjennom nettaktiviteten vår. Søkemotorer som Google lagrer informasjon om nettaktiviteten din og tilpasser resultatet av søkene dine etter det. Dette gjør at ulike personer får forskjellige treff når de bruker samme søkeord i samme søkemotor. Vi lever i en «filter boble» som begrenser eller bestemmer hva slags informasjon vi får tilgang til. I tillegg kan noen nettsteder eller firmaer inngå avtaler med søkemotorer, slik at nettopp de havner høyt oppe på oversikten over treff. Slike sponsede lenker er ofte markert med farget bakgrunn o.l. og vil havne helt øverst på trefflisten din. At de kommer først, betyr ikke at dette er de mest aktuelle og beste treffene for søket ditt. Sider som mange andre nettsteder har lenker til, kan dessuten havne høyere på listen over treff enn de ellers ville ha gjort.

Tilgangen på informasjon om naturfaglige temaer blir stadig bedre, spesielt på Internett.

Naturfaglig kunnskap kan forklare fenomener i naturen Naturfagene kan også brukes til å gi en praktisk forklaring på fenomener i naturen. Vi skal se et par eksempler på det. Høsten 2016 var det mange som lurte på om det var en edderkopp invasjon i Oslo-området. Det var edderkoppspinn overalt, og mye mer enn det som var normalt. Årsaken viste seg å være helt naturlig. Denne høsten var det kjølige netter og varme dager, noe som er per-

80125_Bok_KosmosSF.indb 24

28.02.17 12.28

Under spesielle værforhold blir edderkoppspinn mer synlig.

fekt for at det skal dannes mye dugg om morgenen. Edderkoppspinnene hadde fått så mange duggdråper på seg at de var mye mer synlige enn de ellers ville ha vært, spesielt i lav morgensol som ble reflektert i duggdråpene. Det som så ut som en edderkoppinvasjon, var bare en helt vanlig mengde edderkoppnett som ble mer synlige på grunn av værfenomener. Et annet fenomen som fikk mange medieoppslag samme høst, var supermånen. Det skulle være den største fullmånen på nesten 70 år. Det kan jo virke rart at fullmånen skal være større, for månen er jo den samme hele tida. At månen oppfattes som større enn vanlig, kan forklares ut fra banen den har rundt jorda. Det er vanlig å tenke seg at månen går rundt jorda i en sirkelbane, men banen er mer avlang og formet som en ellipse. Det betyr at noen ganger er månen nærmere jorda enn andre ganger. Når månen er full og samtidig omtrent på sitt nærmeste, får vi det som kalles supermåne. Det er altså ikke månen som er større – den er bare nærmere og virker da større.

1.7 E ksperimentelt arbeid i laboratoriet på skolen I naturfag vil de fleste laboratorieøvelsene foregå på naturfaglaboratoriet i løpet av én til to skoletimer. Vi kan også ha laboratorieøvelser som går over lengre tid. Da utfører vi målinger og gjør systematiske observasjoner, slik som i vekstforsøket med gjærceller. I det forsøket ville vi ikke rukket å teste alle variablene i løpet av en naturfagstime. Selv om den naturvitenskapelige arbeidsmetoden ikke kan gjennomføres på samme måte og i samme målestokk som det forskerne gjør, skal prinsippene og gangen i den naturvitenskapelige arbeidsmetoden ligge til grunn i laboratoriearbeidet vårt. I mange av forsøkene vet vi ikke på forhånd hva resultatet blir. Sammen med andre elever skal du da sette opp hypoteser og planlegge hvordan du vil teste dem. I noen forsøk har du først lest teorien i læreboka og vet hva resultatet skal bli. Det er likevel viktig at du får erfaring med å utføre disse forsøkene. Du skal observere, måle og notere resultatene, og du skal vurdere usikkerhet og feilkilder. Etterpå kan du gjøre rede for arbeidet ditt i en rapport.

1 • Utforskingen av vår verden

80125_Bok_KosmosSF.indb 25

28.02.17 12.28

Tabellen viser hva en slik rapport bør inneholde. Innhold

Beskrivelse

Tittel på forsøk, navn og dato

Tittel på forsøket og eventuelt også nummer. Ditt eget navn. Datoen da du gjorde forsøket.

Hensikt

Hva du vil undersøke i forsøket, eller hva forsøket går ut på. Trekk gjerne inn aktuelt lærestoff. Aktuelle hypoteser som skal testes?

Utstyrsliste

Liste over utstyret du brukte.

Framgangsmåte

Forklar hvordan du utførte forsøket.

Figurer

En god figur eller et godt foto (bruk mobiltelefon) av oppstillingen av forsøket gir også hjelp til å beskrive forsøket. Sett gjerne navn på forsøksutstyret du brukte.

Observasjoner og resultater

Forklar hva du observerer under forsøket, og noter måleresultatene. Ta med reaksjonsligninger når det er aktuelt. Dersom det er mulig, kan du sette opp resultatene i en tabell eller bruke et diagram. I noen forsøk kan det være nyttig å ta bilder med mobilen.

Drøfting

Eventuelt: Her diskuterer du observasjonene og måleresultatene. Ta også med feilkilder og usikkerhet.

Konklusjon

Her skriver du de konklusjonene du kommer fram til ut fra resultatene dine. Stemmer resultatene med det du har lært om dette? Gir resultatene støtte til den hypotesen du formulerte før forsøket ble satt i gang?

Spørreundersøkelser som arbeid med naturfag Vi skal se nærmere på et eksempel på en undersøkelse som kan gjennomføres med utgangspunkt i den naturvitenskapelige arbeidsmetoden: Sunniva og Erlend går i samme klasse og syns klassekameratene bruker mye tid med mobilen og foran en datamaskin i stedet for å være sammen med andre eller drive fysisk aktivitet.

80125_Bok_KosmosSF.indb 26

28.02.17 12.28

De blir derfor enige om å gjennomføre undersøkelser i klassen som kan avdekke hvor mye tid som går med til dette. De undersøker hvilke anbefalinger som er kommet fra fagpersoner med tanke på bruk av mobiler og datamaskiner med tilgang til blant annet Internett og spill. De blir enige om å skille mellom tid brukt til skolearbeid og tid brukt til andre ting, og lager følgende spørreskjema som de deler ut i klassen: Hvor mye tid bruker du daglig (hverdager):

0−1 timer

1−2 timer

2−3 timer

3−4 timer

4−5 timer

Mer enn 5 timer

Bruk av PC til skolearbeid Bruk av PC i fritida til å kommunisere med venner Bruk av mobil og nettbrett Bruk av PC i fritida for å spille spill Idrett Andre fritidsaktiviteter Være med venner og familie (utenom fritidsaktiviteter og skole)

Drøft disse oppgavene i klassen: − Kommenter måten undersøkelsen ble gjennomført på. − Er det noe dere ville ha endret på i undersøkelsen? − Hvilke hypoteser bør Sunniva og Erlend stille opp? − Hvilke konklusjoner kan de eventuelt trekke av undersøkelsen?

HØR DEG SELV

1. Forklar hvorfor to personer kan få forskjellige resultater når de bruker samme søkeord ved søk på Internett. 2. Sett opp en liste over innhold som bør være med i en naturfagjournal. 3. Tenk deg at du skulle gjennomføre undersøkelsen til Sunniva og Erlend som er beskrevet ovenfor. Lag en hypotese du ville ha testet i en slik undersøkelse. 4. Lag en liste over noen mulige feilkilder i undersøkelsen din.

1 • Utforskingen av vår verden

80125_Bok_KosmosSF.indb 27

28.02.17 12.28

SAMMENDRAG

• Vi vet at det ofte er mange årsaker til det fenomenet vi observerer. Det er viktig å ha kontroll over hva vi måler, og helst variere bare én ting om gangen. Det vi varierer og måler, kaller vi en variabel.

• Den naturvitenskapelige metoden legger vekt på systematiske undersøkelser, nøyaktige målinger og gjentatte testinger.

• Forenklet kan den naturvitenskapelige metoden framstilles slik: hypotese → undersøkelser/eksperimenter/observasjoner → resultater → analyse/tolkning → konklusjoner.

• De samlede resultatene av naturviten skapelig forskning finner vi igjen i fag som fysikk, kjemi og biologi. Resultatene blir blant annet publisert i vitenskapelige tidsskrifter, i aviser og på Internett.

• Feilkilder må vurderes i et forsøk. Vi kan begrense feilkilder og usikkerhet ved å variere bare én variabel om gangen. Dette kaller vi variabelkontroll.

• Til alle forsøk og observasjoner knytter det seg vitenskapelig usikkerhet. For å redusere denne graden av usikkerhet må vi arbeide nøye og systematisk, gjenta forsøkene og ikke trekke forhastede konklusjoner.

• Den naturvitenskapelige kunnskapen vi har i dag, er resultatet av en lang utvikling der kunnskapen vår stadig er blitt utvidet.

• Tilgangen på informasjon om naturfaglige temaer blir stadig bedre, spesielt på Internett.

• Den naturvitenskapelige kunnskapen er i stadig utvikling, og de endelige svarene blir aldri gitt.

• Med den store informasjonsmengden vi har tilgang til i dag, særlig via Internett, er det viktig å være kritisk og velge ut gode og kvalitetssikrede kilder.

80125_Bok_KosmosSF.indb 28

28.02.17 12.28

OPPGAVER

1.1 Naturvitenskapen 1.1.1 Hvorfor er hypoteser så viktige i naturvitenskapen? 1.1.2 Forklar med dine egne ord hva vi i naturvitenskapen mener med a) en variabel b) en teori eller læresetning 1.1.3 Forklar hva som menes med falsifisering av vitenskapelige teorier eller hypoteser. 1.1.4 «Den vitenskapelige arbeidsmetoden og forskningen kjennetegnes av sikkerhet og høy kvalitet.» Fins det saklig grunnlag for en slik påstand? Forklar hva du mener. 1.1.5 Hvor i samfunnet foregår det forskning? Gi eksempler. 1.1.6 Fins det noen områder i livet ditt som ikke på en eller annen måte er knyttet til moderne teknologi, naturvitenskap eller forskning? 1.1.7 Hvilke institusjoner eller bedrifter i nærheten av der du bor, driver natur vitenskapelig forskning? Hva slags forskning foregår der? 1.1.8 a) Hva slags utdanning har forskerne? b) Hva er forskjellen på forskning og vitenskap? 1.1.9 Hvilke fag eller fagområder tilhører naturvitenskapen? 1.1.10 Hvorfor er det problematisk å bruke ordet bevis i naturvitenskapen? 1.1.11 Finn en dusjsåpe, sjampo eller hudkrem hjemme eller i en butikkhylle. Se hva som står på flasken/tuben. a) Hva skal produktet gjøre for håret eller huden din? b) Hvordan kan du finne ut om produktet virkelig kan gjøre det det lover?

1.1.12 De siste årene har det vært mye diskusjon omkring vaksinering av barn. Finn ut mer om hvordan en vaksine virker, og hvilke mulige bivirkninger som kan forekomme – både fra sykdommen som det vaksineres mot, og fra selve vaksinen. Hva ville du ha valgt – vaksine eller økt fare for å få sykdommen? 1.1.13 a) Forklar hva som menes med kildekritikk. b) Hva bør vi legge vekt på eller undersøke for å sikre at kildene har god kvalitet? 1.1.14 I mediene og i reklame kan vi finne mange eksempler på påstander og resultater som er etterprøvd. Bruk Internett til å finne noen slike eksempler.

1.2 Populasjonsvekst hos gjærsopp 1.2.1 a) Hvilke kjemiske reaksjoner deltar gjærsopp i når vi baker? b) Skriv en samlet reaksjonsligning for disse reaksjonene. Forklar med ord eller bruk kjemiske symboler. 1.2.2 a) Hvilke variabler er det som avgjør om gjærsoppen får gunstige forhold? b) Forklar hvordan du mener de forskjellige variablene kan virke inn på gjærsoppen og dens aktivitet i bakingen. 1.2.3 Finn en oppskrift på gjærbakst og forklar hvordan noen endringer av framgangsmåten i bakeoppskriften kan påvirke resultatet. 1.2.4 a) Gi eksempler på mulige feilkilder i gjærsoppforsøket på side 14. b) Hva kan vi gjøre for å redusere usikkerhet og feilkilder i dette for søket?

1 • Utforskingen av vår verden

80125_Bok_KosmosSF.indb 29

28.02.17 12.28

OPPGAVER

1.2.5 1.2.6

Hvorfor er det viktig å variere mange faktorer i et forsøk? a) Hva kunne du tenke deg å forske på, enten hjemme eller på skolen? b) Hvordan ville du gå fram for å forske på dette?

1.3 Vitenskapelig usikkerhet 1.3.1 Hva mener vi med vitenskapelig usikkerhet? 1.3.2 Gi eksempler på hva vi kan gjøre for at usikkerheten i naturvitenskapelig forskning skal bli minst mulig. 1.3.3 Velg ut for eksempel en plante, en fisk eller et insekt fra naturfagsamlingen. Du kan eventuelt finne en plante eller ta bilde av en fugl i nærområdet ditt. Bruk bestemmelseslitteratur til å finne artsnavnet. Vurder sikkerheten i tolkningene og vurderingene du gjør underveis. Kom alle i klassen fram til samme resultat?

1.4 Naturvitenskapen før og nå 1.4.1 Hvordan deler vi utviklingen av naturvitenskapen inn i forskjellige faser eller epoker? 1.4.2 Velg ut to faser eller epoker i den naturvitenskapelige utviklingen og forklar hvorfor du mener disse er viktige. 1.4.3 a) Hvilken fase i den naturvitenskapelige utviklingen er vi inne i nå? b) Den neste fasen vil trolig være den bioteknologiske revolusjonen. Hva tror du den vil bety i praksis? 1.4.4 a) Ta for deg en av de historiske periodene som er nevnt i oversikten på side 20. Finn ut hva som kjenne tegner denne perioden. b) Finn ut mer om en vitenskapsperson fra denne perioden.

1.4.5

1.4.6

Gi eksempler på konflikter som har vært mellom vitenskap og tro eller tradisjonelle forestillinger om natur fenomener. Lag et begrepskart for temaet «den naturvitenskapelige metoden».

1.5 Modeller og språk i naturvitenskapen 1.5.1 Hva mener vi med en «modell» i naturvitenskapen? Gi eksempler. 1.5.2 Gi eksempler på områder hvor natur vitenskapen egner seg til å forklare det vi opplever og ser rundt oss. 1.5.3 Hvorfor er det viktig å ha et felles språk, felles begreper eller formler slik som i naturvitenskapen? 1.5.4 Sett opp en liste over det du tror skjer med kroppen når du blir glad eller lei deg. Er det noe av dette som kan forklares naturvitenskapelig? Er det noe naturvitenskapen ikke kan forklare? 1.5.5 Søk på ordet datasimulering på nettet. Vær obs på kildekritikk! a) Forklar hva som menes med data simulering. b) Gi eksempler på områder der bruk av datasimuleringer kan være nyttig.

1.6 Naturfag i mediesamfunnet 1.6.1 a) Hva er de vanligste kildene for informasjon om naturvitenskap i dag? b) Hvilke av disse kildene er gode og de mest pålitelige? 1.6.2 Forklar hvorfor vi ikke er anonyme på Internett. 1.6.3 Er Internett en objektiv informasjonskilde? Utdyp svaret ditt. 1.6.4 Hva vil det si at vi lever i en «filter boble»?

80125_Bok_KosmosSF.indb 30

28.02.17 12.28

1.6.5

1.6.6

1.6.7

Gjør et søk på Internett med en vanlig søkemotor. Bruk et av faguttrykkene eller begrepene du har lest om i dette kapittelet. Diskuter treffene du fikk, enten med en i klassen eller sammen i en gruppe. Hvilke treff kom først på trefflista, og hvorfor kom nettopp disse så høyt opp? Fikk dere de samme treffene på de ti første? På sensommeren og tidlig om høsten virker det som det er mer veps enn ellers om sommeren. Prøv å finne ut om det faktisk er sånn, eller hvorfor det virker som det er sånn. Det kan synes som om det er flere stormer om høsten og vinteren enn om våren og sommeren. Finn ut om dette stemmer, og hva som kan være årsaker til det.

1.7 Eksperimentelt arbeid i laboratoriet på skolen 1.7.1 Bruk oversikten på side 26 for innhold i en naturfagsrapport og sett opp i din egen notatbok de rutinene du vil følge ved hvert forsøk. 1.7.2 Finn ut hvilke sikkerhetsregler du skal følge, og hvilket verneutstyr du må bruke, i arbeid med forsøk på skole laboratoriet. 1.7.3 a) Hva viser databladene vi bruker i naturfag? b) Velg et datablad for et stoff du skal bruke i naturfag, og noter viktige egenskaper ved dette stoffet, faresymboler og førstehjelpstiltak.

1 • Utforskingen av vår verden

80125_Bok_KosmosSF.indb 31

28.02.17 12.28

ØVELSER

Ø 1.1 Hva isolerer best mot varmetap? UTSTYR Termometer Fem halvliters brusflasker Ullsokk, syntetisk sokk og bomullssokk Aluminiumsfolie

Resultater Del 1: Lag en tabell der du noterer vanntemperaturene du målte i de fem flaskene. Del 2: Sett på tilsvarende måte disse resultatene inn i en tabell. Konklusjon og feilkilder Hvordan vil du tolke resultatene? Er det forskjell på isolasjonsevnen til de materialene du testet? Hvordan ble resultatet påvirket av at sokkene var fuktet med vann? Hvordan holder våte strømper på varmen? Er det noen feilkilder i forsøket?

Ø 1.2 Testing av hypoteser Teori og hensikt Du har sikkert prøvd forskjellige slags sokker om vinteren og lagt merke at det varierer hvor godt de holder på varmen. I dette forsøket skal vi teste isolasjonsevnen til sokker som er laget av forskjellige materialer. Framgangsmåte Del 1: Kle tre av plastflaskene med hver sin type sokk. Kle én plastflaske med aluminiumsfolie. La én flaske være uten isolasjon. Fyll flaskene med varmt vann. Alle flaskene skal fylles med vann som holder samme temperatur; ca. 70 °C er ideelt. Sett et termometer oppi hver flaske og sjekk temperaturen. Det er viktig å lese av temperaturen i de forskjellige flaskene raskt så ikke varmetapet påvirker resultatet. Noter resultatet. La flaskene stå i 15 minutter med termometeret i. Noter deretter temperaturen i de fem flaskene igjen. Del 2: Gjenta forsøket, men denne gangen skal du fukte sokkene i lunkent vann før du trekker dem utenpå flaskene.

UTSTYR Et høyt måleglass fylt med matolje Modelleire Stoppeklokke

Teori og hensikt Hva slags form må en ubåt ha for at motstanden i vannet skal bli minst mulig? Framgangsmåte Hver elevgruppe setter opp sin hypotese om hva slags form den ubåten har som glir lettest nedover i et måleglass fylt med matolje. Lag en skisse av den formen dere tror vil fungere best. Lag deretter en tilsvarende ubåt i modelleire. Slipp båten ned i måleglasset med matoljen og mål hvor lang tid den bruker på å synke til bunnen. Prøv gjerne med andre former også. Resultat og konklusjon Sammenlign resultatene i klassen. Hvilken form er best? Slangeform? Fiskeform? Kuleform? Andre?

80125_Bok_KosmosSF.indb 32

28.02.17 12.28

Ø 1.3 Populasjonsvekst hos gjærceller UTSTYR Varmt vann (40–48 °C). Bruk gjerne vannbad. 50 g gjær Sukker Erlenmeyerkolber, 250 ml Reagensglass eller 25 ml målesylinder Glassrør Gummislanger Kork med hull for glassrør

Teori og hensikt I dette forsøket ønsker vi å lære mer om den naturvitenskapelige metoden. Ved å studere produksjon av karbondioksidgass (CO 2) når gjærceller omdanner sukker, kan vi variere variablene temperatur og mengden av gjær, sukker eller vann. Skriv en kort forklaring i rapporten om hvordan gjærceller omdanner sukker.

Framgangsmåte Velg hvilken av variablene du vil variere i forsøksserien din, og la de andre variablene være konstante. Velg gjerne mengder eller verdier som er nokså like det eksempelet du finner i kapittelet. Hvis du varierer gjærmengden, velger du for eksempel 5 g, 10 g, 15 g og 20 g og bruker 100 ml = 0,1 liter vann med temperatur ca. 42 °C. Formuler en hypotese før du starter forsøksseriene. Gassen som blir produsert i forsøkene, kan du samle opp i reagensglass eller i målesylindere fylt med vann som står på hodet i en glasskål med vann. Gassen ledes gjennom glassrør fra erlenmeyerkolben med gjær, vann og sukker til reagensglasset eller målesylinderen. Når reagensglasset er tomt for vann eller gassmengden i målesylinderen har et bestemt volum, for eksempel 25 ml, avslutter vi hvert forsøk. Noter tida i hvert av forsøkene. Resultater En tabell fra en undersøkelse av gjærceller med fire variabler kan se slik ut:

Temperatur (°C)

Gjær (gram)

Sukker (gram)

Vann (liter)

Mengde CO2 målt (mL)

Tid fra sukkeret ble tilsatt til det var produsert en bestemt gassmengde

Forsøk A Forsøk B Forsøk C Forsøk D

Konklusjon og feilkilder Lag en konklusjon på grunnlag av resultatene dere har fått. Støtter resultatene den hypotesen dere hadde satt opp? Kan du tenke deg eventuelle feilkilder?

1 • Utforskingen av vår verden

80125_Bok_KosmosSF.indb 33

28.02.17 12.28

ØVELSER

Ø 1.4 Hva trenger plantene for å vokse?

Oppgaver Hver gruppe av elever setter opp de plantekulturene som er vist på tegningene. Forsøket bør gå så lenge at den kulturen som er tegnet øverst til venstre (optimale betingelser), har vokst minst 5 cm.

UTSTYR Petriskåler Blomsterjord Frø, for eksempel grasfrø, karsefrø eller solsikkefrø Aluminiumsfolie Plantegjødsel NaOH, fortynnet natronlut (1 mol/L)

Resultat Noter hvordan veksten har vært i hver av de seks kulturene.

Teori Planter trenger lys, varme, fuktighet og næring. Dessuten må de ha karbondioksid for å kunne vokse.

Konklusjon og feilkilder Lag en konklusjon på grunnlag av de resultatene dere har fått. Kan du tenke deg eventuelle feilkilder?

Hensikt og framgangsmåte I dette forsøket skal vi undersøke hvordan hver av disse fem faktorene virker inn på utviklingen hos plantene. Ved å fjerne én av disse vekstbetingelsene om gangen kan vi se hvordan hver faktor virker inn på veksten.

Risikovurdering Egenskaper og faremomenter: NaOH er etsende og spesielt skadelig for øynene. Spesielle tiltak: Bruk vernebriller dersom NaOH skal benyttes. Dersom du søler på huden, skyller du med rikelige mengder vann og vasker hendene godt. Avfallshåndtering: Rester av NaOH skylles ut i vasken sammen med rikelige mengder vann.

Plastposer

Optimale betingelser

Folie

For lite vann

Uten lys Fuktig porøs jord med næring

Jord med næring

Delvis tørr jord

Uten varme

Uten næring

Lufttett Uten CO2

I kjøleskap

Vatt/bomull

NaOH

Med natronlut (NaOH)

80125_Bok_KosmosSF.indb 34

28.02.17 12.28

Miljøet omkring oss I Norge er vi over 5 millioner mennesker, og tallet vokser stadig. Vi har rikelig med ressurser, og vi forsyner oss av dem, så de aller fleste her i landet har det de trenger for å leve et materielt godt liv. En typisk morgen i Norge: Vekkerklokka ringer. Du går på badet, skrur på kranen og lar vannet renne for å få et glass kaldt vann å drikke. Etterpå kan du dusje … lenge. For Awa i Mali er morgenstemningen en helt annen. Den første oppgaven hennes er å hente vann til familien. Awa bærer et spann på hodet, går 7 km for å komme til vannkilden – og så 7 km tilbake igjen. Om ettermiddagen tar hun den samme turen på nytt. Mens du var på badet om morgenen, var du også på toalettet. Da «trakk du i snora» og spylte vekk nesten like mye vann som Awa brukte tre timer på å bære hjem på hodet. DETTE LÆRER DU OM

• gjøre rede for begrepet bærekraftig utvikling • undersøke en global interessekonflikt knyttet til miljøspørsmål og drøfte kvaliteten på argumenter og konklusjoner i debattinnlegg

• gjør rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt i

arktiske og lavtliggende områder og drøfte ett aktuelt klimatiltak

• kartlegge egne forbruksvalg og argumentere faglig og etisk for

egne forbruksvalg som kan bidra til et bærekraftig forbruksmønster

11 • Miljøet omkring oss

80125_Bok_KosmosSF.indb 325

325

28.02.17 12.33

11.1 Bærekraftig utvikling En ressurs er noe i naturen som vi mennesker har nytte av.

Vi som bor i Norge, hører til de rike i verden og har tilgang på mer ressurser enn de fleste andre. Det gir oss et ekstra ansvar. At vi er heldige og har mye ressurser som vi kan bruke, betyr ikke automatisk at vi har rett til å ha et mye større forbruk enn mennesker som bor i for eksempel Mali i Afrika eller Vietnam i Asia. Vi har ikke bare ansvar for å ta vare på de lokale ressursene våre, vi bør også kjenne ansvar for å arbeide for en rettferdig fordeling av ressursene på hele jorda. Så tidlig som i 1910 fikk Norge sin første lov om naturfredning, og fire år seinere ble Norges Naturvernforbund stiftet. I 1972 holdt FN sin første miljøvernkonferanse, kalt «Én jord», der FNs miljøvernprogram ble vedtatt. Etter dette skjedde det lite før i 1983, da Brundtlandkommisjonen (Verdenskommisjonen for miljø og utvikling) ble opprettet. Det nye med denne kommisjonen var at de landene som var med, forpliktet seg til å sette i gang konkrete miljøtiltak og satse på fornuftig utnytting av jordas ressurser. Det var Brundtlandkommisjonen som innførte begrepet bærekraftig utvikling, som i praksis vil si at vi som lever i dag, skal utnytte jordas ressurser på en slik måte at vi ikke ødelegger for de menneskene som kommer etter oss. En bærekraftig utvikling krever at det er en balanse mellom økonomiske hensyn og hensynet til naturen og artene som lever der. I dag er vi dramatisk langt unna en bærekraftig utvikling på jorda. Omfattende og krevende tiltak må til for å begrense miljøproblemene vi nå opplever som en følge av leve- og forbruksmønsteret vårt.

Det vi trenger av ressurser, får vi fra Tellus, jordkloden vi bor på. Det eneste som kommer utenfra, er energien fra stjernen vår, sola.

Bærekraftig utvikling vil si at vi får dekket behovene våre uten at det ødelegger for kommende generasjoners mulighet til å få dekket sine behov.

Bærekraftig bruk av ressursene på jorda Alt vi spiser, kommer fra naturen, og vi lager klær og hus og alt annet vi trenger, av råvarer fra naturen. Det er derfor viktig at vi produserer og bruker ressurser som mat, metaller, olje og gass på en bærekraftig måte, slik at vi ikke ødelegger naturen. Hvis vi overforbruker en ressurs, kan det få dramatiske konsekvenser for oss. Vi må også ta hensyn til om en ressurs er fornybar eller ikke-fornybar. Eksempler på fornybare ressurser er matjord og alle planter og dyr som gir oss mat. Eksempler på ikke-fornybare ressurser er metaller og mineraler i jorda.

326

80125_Bok_KosmosSF.indb 326

28.02.17 12.33

Et eksempel på en fornybar ressurs som bør forvaltes etter prinsippet om bærekraftig utvikling, er torsken. Torskefangsten i verden sank dramatisk fra 1970 og fram til 2000-tallet. For den norske torsken var situasjonen også alvorlig, og Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) anbefalte i flere år forbud mot fangst av denne arten. Det ble ikke forbud, men strenge reguleringer ser ut til å ha ført til at torskestammene langs kysten nå er større enn på flere år. Verdens største torskepopulasjon, den felles norsk-russiske torsken i Barentshavet, er også økende. Norske og russiske myndigheter har de siste årene samarbeidet både om å bestemme kvoter av torsk i Barentshavet og om å bekjempe ulovlig fiske. Dette har gitt resultater. I dag er bestanden så stor at vi kan nyte godt av den ressursen torsken utgjør, i mange år framover. Det viser at det nytter å tenke langsiktig og overvåke den verdifulle torskestammen, slik at vi fortsatt kan nyte godt av en bærekraftig ressurs. Torskebestanden i Barentshavet regnes (2016) som godt forvaltet og er den største torskebestanden i verden. Dette gjør at en organisasjon som WWF (World Wildlife Fund) anbefaler at vi fisker og kjøper denne fisken. I Norge har vi også kysttorsk, som lever i Skagerrak og Nordsjøen. Der er ikke situasjonen like god. Det fiskes for mye, og for å sikre en bærekraftig utvikling anbefales forbrukerne å ikke kjøpe denne fisken.

Norge og Russland har i flere år samarbeidet om å forvalte torskebestanden i Barentshavet.

En forutsigbar og sikker tilgang til matressursene på jorda krever at vi tar vare på artene og deres leveområder. Hvis vi overforbruker en ressurs, kan det få dramatiske konsekvenser for oss.

Hvordan kan vi sikre en bærekraftig utvikling? Regjeringen har satt opp en rekke mål for å sikre en bærekraftig utvikling i årene som kommer. Ett mål er å redusere klimagassutslippene fram mot 2030, og et annet er at Norge skal bli karbonnøytralt innen 2050. At landet er karbonnøytralt, vil si at vi ikke skal slippe ut mer karbon i form av CO2 enn det vi fanger opp gjennom fotosyntesen og andre prosesser. Foreløpig er Norge langt unna å nå disse målene i praksis.

11 • Miljøet omkring oss

80125_Bok_KosmosSF.indb 327

327

28.02.17 12.33

Følger vi føre-var-prinsippet, tar vi bedre vare på naturen.

Føre-var-prinsippet Til forskjell fra alle andre levende organismer på jorda er vi mennesker i stand til å forstå følgene av handlingene våre. Derfor har vi et ansvar for det vi gjør. Vi vet mye om naturen og om oss selv, men fortsatt er det mye vi ikke vet, også. Dersom vi forstår at kunnskapen vår er begrenset, venter vi med å utføre en handling til vi vet mer om hva følgene kan bli. På den måten lever vi etter føre-var-prinsippet og kan ta bedre vare på naturen og ressursene på jorda. Skal vi klare å følge føre-var-prinsippet blant annet når det gjelder utslipp av klimagasser, krever det et omfattende samarbeid mellom landene i verden. Det skal vi se nærmere på i neste avsnitt.

Føre-var-prinsippet går ut på at vi ikke gjør noe før vi er sikre på følgene.

HØR DEG SELV

1. Hvor lenge er det siden Norge fikk sin første lov om fredning i naturen? 2. Hva mener vi med begrepet bærekraftig utvikling? 3. Gi eksempler på varer vi bruker, som kommer fra naturen. 4. Gi eksempler på ressurser som er fornybare. 5. Hva betyr det å være karbonnøytral? Når skal Norge være karbonnøytralt? 6. Forklar med eksempler hva føre-var-prinsippet er.

328

80125_Bok_KosmosSF.indb 328

28.02.17 12.33

11.2 FNs klimapanel og miljøavtaler FNs klimapanel (IPCC) består av forskere og eksperter på klima fra mange land i verden. Også flere norske forskere er medlem av panelet. FNs klimapanel gir ut en rapport om tilstanden for verdens klima omtrent hvert femte år. Rapporten fra 2014 sier blant annet at «Det er ekstremt sannsynlig at klimagassutslipp fra menneskelig aktivitet er den viktigste årsaken til temperaturøkningen på jorda de siste 60 årene». Rapporten sier videre at det meste av klimagassene kommer fra forbrenning av fossile brensler (olje, gass og kull) og fra avskoging. Resultatene av temperaturøkningen har allerede ført til endringer i nedbør, smelting av is, surere havvann og økning av havnivået. I 2015 var det et klimamøte i Paris (se side 175). Der ble det gjort avtale mellom de fleste av verdens land om å redusere klimagassutslippene, med mål om at jordkloden ikke skal bli mer enn 2 grader varmere, og helst ikke mer enn 1,5 grader varmere, i løpet av dette århundret. Det ble avtalt at alle land må lage planer for hvordan de skal kutte utslippene av klimagasser, og de rikeste landene skal gjøre mest. Etter 2050 skal landene være klimanøytrale, det vil si at det ikke skal slippes ut mer klimagasser enn det som tas opp igjen gjennom naturlige prosesser som fotosyntesen hos plantene. Konkret kan det for Norge bety at vi må være veldig forsiktige med å starte opp nye oljefelt, siden disse bidrar til store utslipp av klimagasser. Vi må også endre på måten vi reiser og frakter varer på. Dagens biler, båter og fly, som stort sett drives av bensin og diesel, må gradvis erstattes av andre transportmidler, og mer av det vi har av eiendeler, må repareres eller gjenbrukes i stedet for å kastes. Alle disse tiltakene kan redusere utslippene av klimagasser. I dag er det ikke nok politisk vilje til å gjøre nødvendige endringer, og til å gjøre dem raskt nok. Norges utslipp av CO2 har fortsatt å øke gjennom flere tiår til tross for både klimaavtaler og politiske målsettinger, mens utviklingen ellers i EU-landene har vært at utslippene blir lavere.

11 • Miljøet omkring oss

80125_Bok_KosmosSF.indb 329

329

28.02.17 12.33

En annen viktig internasjonal miljøavtale er Gøteborgprotokollen. Den handler om luftforurensning og er vedtatt (ratifisert) av de fleste land i Europa. Avtalen handler blant annet om utslipp av svovel- og nitrogenoksider. Også Norge har forpliktet seg til å begrense utslippene av disse forurensende gassene. I 2015 slapp Norge ut ca. 135 000 tonn nitrogenoksider. Det er litt under grensa vi har forpliktet oss til. For svoveloksider er tallene ikke fullt så gode, men vi oppfyller også her kravene til utslipp og har hatt en liten reduksjon de siste årene. Eksempler på tiltak for å redusere utslippene av klimagasser:

Utslipp fra olje- og gassvirksomhet er den største kilden til utslipp av klimagasser og annen luftforurensning.

Tiltak

Forklaring

Fornybar energi

Energi fra fornybare kilder som vind, sol og bølger

Olje- og gassutvinning

Gå over til å bruke elektrisk energi på boreplattformene. Spare noen av olje- og gassforekomstene framfor å utvinne dem

Energisparing i bygninger

Isolering, gjenvinning av varme, passiv oppvarming, solceller og varmepumper

Kollektiv reising

Tog og busser som går på elektrisitet

Nye typer motorer i kjøretøyer

Elbiler, hydrogenbiler og hybridbiler

Lagring av energi

Utvikle nye typer batterier som lades raskere og lagrer mer energi

Biobrensel

Brennstoff til kjøretøyer og oppvarming av bygninger fra matavfall og avfall fra skogen

Fjernvarme

Varmt vann produseres ved for eksempel å brenne avfall. Et rørsystem fører vannet til forbrukere som skoler, sykehus, arbeidsplasser og boliger.

Norge har skrevet under på mange avtaler om å redusere utslippene av klimagasser, men foreløpig er det langt igjen til målet om nullutslipp. Når det gjelder boligbygging og transport, er det mye den enkelte av oss kan gjøre.

HØR DEG SELV

1. 2. 3. 4. 5.

Hva sier FNs klimapanel om klimaendringene på jorda? Hvilken avtale ble gjort i Paris i 2015? Hvordan kan Norge bidra til lavere utslipp av klimagasser? Hva handler Gøteborgprotokollen om? Nevn tre ting du selv kan gjøre for å redusere utslipp av klimagasser.

330

80125_Bok_KosmosSF.indb 330

28.02.17 12.33

11.3 Globale interessekonflikter Vi mennesker gjør mye som er til fordel for oss og vårt eget land og for vår del av verden. Men noe av det som er godt for oss, kan være uheldig for mennesker andre steder i verden. Global interessekonflikt er et mye brukt uttrykk, og med det mener vi at enkelte land gjør noe som er til deres egen fordel, men som fører til ulemper for andre deler av verden. Slike globale interessekonflikter rammer mennesker over hele jorda. Et godt eksempel er at det store forbruket av ressurser og energi i rike land fører til problemer for miljøet over hele verden. I kapittel 9 leste du om den menneskeskapte drivhuseffekten (se side 275). Den blir stadig forsterket, med de endringene og problemene det fører til for menneskene og miljøet over hele jorda. Regnskogen hogges i stadig raskere tempo. Mange arter der er allerede utryddet eller truet av utryddning. Dette er også et miljøproblem som angår oss alle. Ressursbruken i rike land gjør at det blir lite igjen til andre.

Selv om en interessekonflikt er global, vil den også ramme mange lokalt, og den rammer ulikt forskjellige steder på jorda. Ofte er det de fattigste menneskene som rammes hardest. Mange av tiltakene som er nødvendige for å løse miljøproblemene, må settes inn lokalt. Men det hjelper lite hvis det bare er noen få her og der som gjør noe. Mange må bidra dersom vi skal klare å løse de globale miljøproblemene. I slike interessekonflikter er det ofte økonomiske interesser (penger) som er i konflikt med hensyn til miljøet (naturen), noe som gjør at partene er

11 • Miljøet omkring oss

80125_Bok_KosmosSF.indb 331

331

28.02.17 12.33

uenige. Derfor er det vanskelig å finne en løsning som er bra for alle. Hvis partene finner en løsning, kan det gjerne bli i form av et kompromiss, noe som ofte ikke er helt bra for noen av partene. Et eksempel på dette fra vårt eget land er kongekrabben. Den er en fremmed art og står på svartelista (se side 338). Det vil si at den utgjør en risiko for økosystemet i havet og fører til problemer for andre arter som lever der. Mange mener derfor at den må fjernes fra norske havområder. Kongekrabben har spredt seg fra Russland og fins i dag langs hele Finnmarkskysten og i Nord-Troms. Den spiser tang, dyr som lever på havbunnen, og også fiskeegg, og i områder med mye kongekrabbe er mange andre arter borte eller sterkt redusert i antall. Sam tidig er kongekrabben en viktig inntektskilde, og den gir arbeidsplasser. Mange fiskere tjener mye på å fiske og selge kongekrabben, og fangsten er i dag regulert gjennom kvoter som blir avtalt hvert år. Kvotene skal gjøre at antall kongekrabber ikke øker, og at bestanden er stor nok til at det gir grunnlag for fangst. Kongekrabben er i dag både en matressurs og en miljøtrussel. Videre i dette kapittelet skal vi se nærmere på disse fire interessekonfliktene: Kongekrabbe

• global oppvarming • bevaring av det biologiske mangfoldet • ferskvann som ressurs • produksjon og forbruk av mat I en global interessekonflikt gjør enkelte land noe som er til deres egen fordel, men som er til skade for store deler av resten av verden.

HØR DEG SELV

1. Hva mener vi med at en interessekonflikt er global? 2. Nevn noen viktige globale interessekonflikter. 3. Hvorfor er det ofte de fattigste i verden som rammes av slike konflikter? 4. Hvorfor er det ofte en motsetning mellom økonomiske hensyn og hensynet til miljøet? 5. Hva er bra og hva er problematisk med kongekrabben?

332

80125_Bok_KosmosSF.indb 332

28.02.17 12.33

11.4 Global oppvarming Klimaet pĂĽ jorda har alltid vĂŚrt i endring. Men dagens klimaendringer skjer mye raskere enn tidligere. Menneskeskapte utslipp av klimagasser gir Ă¸kt drivhuseffekt utover den vi naturlig har pĂĽ jorda. Det er vanskelig ĂĽ forutsi hvor store klimaendringer vi kan fĂĽ av denne Ă¸kte drivhuseffekten, men en svĂŚrt sannsynlig fĂ¸lge er en hĂ¸yere gjennomsnittstemperatur og dermed en global oppvarming som vil skape problemer mange steder. Gjennomsnittstemperaturen pĂĽ jorda har steget de siste 100 ĂĽrene.

Temperatur (Â°C) 15,0

14,5

14,0

13,5

1000

1860

1880

1900

1920

1940

1960

1980

2000

2020 Ă&#x2026;r

Global oppvarming gir hĂ¸yere havnivĂĽ Den Ă¸kte temperaturen pĂĽ jorda pĂĽvirker blant annet havnivĂĽet. Det er tre hovedgrunner til at havet stiger:

â&#x20AC;˘â&#x20AC;&#x201A; Ă&#x2DC;kende havtemperatur gir en Âvolumutvidelse fordi varmere hav-

vann har stĂ¸rre volum. â&#x20AC;˘â&#x20AC;&#x201A; Smelting av isbreer pĂĽ land gir Ă¸kt vanntilfĂ¸rsel i havet. â&#x20AC;˘â&#x20AC;&#x201A; Smelting av innlandsis pĂĽ GrĂ¸nland og i Antarktis gir Ă¸kt vanntilfĂ¸rsel i havet. HavnivĂĽet pĂĽ jorda Ă¸ker med ca. 3 mm i ĂĽret.

Virkningene av den Ă¸kte havtemperaturen og issmeltingen kan bli at havet stiger opptil en meter i lĂ¸pet av de neste hundre ĂĽrene. Et sĂĽ hĂ¸yt havnivĂĽ vil gĂĽ ut over landomrĂĽder der det i dag bor over en milliard mennesker. Fattige land med liten hĂ¸yde over havet, for eksempel

11 â&#x20AC;˘ MiljĂ¸et omkring oss

80125_Bok_KosmosSF.indb 333

333

28.02.17 12.33

Bildet til venstre: I Antarktis er store mengder vann bundet som is. Bildet til høyre: Bangladesh er et av verdens mest folkerike land med over 160 millioner innbyggere. Store deler av landet ligger i verdens største elvedelta, og menneskene der er svært utsatt om havet stiger for mye. Båt brukes mye som transportmiddel. Dette bildet er fra elven Buringa.

Bangladesh og Maldivene, er da i faresonen. En usikker og svært viktig faktor er hvor mye issmelting vi får på Grønland og i Antarktis. 99 % av alt ferskvann som er bundet som is, fins der. Dersom all isen på Grønland og i Antarktis skulle smelte, ville det tilsvare en havstigning på mellom 60 og 70 meter! Forskerne regner ikke med at det vil skje, men vi forstår i alle fall at selv små temperaturøkninger kan få store konsekvenser. Målinger viser at vi har hatt en temperaturstigning på 1 °C de siste hundre årene, og det har fått havet til å stige 20 cm. Om lag 3 cm av denne stigningen skyldes smeltevann fra de små isbreene. For Norge regner forskerne med en havstigning på ½−1 meter på hundre år. Men fordi landet vårt siden siste istid har hevet seg og fortsatt vil gjøre det, kan landhevingen til en viss grad motvirke havstigningen i noen deler av landet. Et annet forhold som vi ikke vet nok om ennå, er at verdenshavene kan stige ujevnt. Stigningen i våre områder kan bli liten siden den isen som forsvinner fra Grønland, samtidig gjør at tyngdekraften endres ørlite og dermed sørger for at vannet havner andre steder og gir kraftigere stigning sør for ekvator enn her i nord.

Global oppvarming gir endret klima Forskere mener at vi mange steder kan få en temperaturøkning på 2−4 °C innen 2100, men at økningen ikke blir like stor overalt. Den delen av verden som vi bor i, Nord-Europa, kan få en enda sterkere

334

80125_Bok_KosmosSF.indb 334

28.02.17 12.33

Figuren viser en mulig økning i havnivået i år 2100 for noen norske byer. Tallene er oppgitt i centimeter, og usikkerheten er −20 til +30 cm. Kilde: Bjerknessenteret (BCCR)

oppvarming. En slik dramatisk økning i den globale temperaturen vil gi store endringer i Kirkenes klimaet og vil også påvirke dyre- og plantelivet i alle land- og havområder på jordkloden. En svært sannsynlig utvikling er at fuktige områder på jorda kan få enda mer nedbør, og at tørre områder kan bli tørrere. Forskere spår at mange av områdene nord for 30° nordlig bredde og sør for 30° sørlig bredde får mer nedbør. I et bredt belte rundt ekvator blir det tørrere. På grunn av større temperaturforskjeller på jordkloden kommer det da sannsynligvis flere og sterkere stormer og orkaner. De største utfordringene vil dessverre oppstå i de landene som er dårligst rustet til å klare en klimaendring. Det gjelder mange av landene i Afrika og Asia. Her vil både vanntilgang og matproduksjon bli rammet. FNs klimapanel har uttrykt stor bekymring for helsa til millioner av mennesker i disse områdene. 60

63 Tromsø

41 Trondheim

73 41 Oslo

Bergen 74

Kristiansand

Det er vanskelig å forutsi hvilke konsekvenser en global oppvarming vil få, men vi vet at den vil skape problemer. Et varmere klima kan gi høyere havnivå, mer issmelting, endring i nedbøren og mer uvær mange steder på jorda.

Tørrere Våtere

Noen får det tørrere, mens andre får det våtere.

11 • Miljøet omkring oss

80125_Bok_KosmosSF.indb 335

335

28.02.17 12.33

EKSTRASTOFF

Klimaflyktninger De globale klimaendringene vi nå ser, fører blant annet til stadig flere tilfeller av ekstremvær som orkaner og flomsituasjoner. En annen endring som får store konsekvenser, er tørke. Mange mennesker må forlate hjemmene sine på grunn av disse endringene, og ekstremvær gjør også at mange dør. Allerede nå regner FN med at rundt 20 millioner mennesker er på flukt fra hjemstedet sitt som følge av klimaendringer. Vi kaller dem ofte for klimaflyktninger. En klimaflyktning er en person som ikke lenger kan leve i sitt opprinnelige område fordi klimaendringene har ødelagt livsgrunnlaget i form av sviktende avlinger, ekstremvær eller for lite vann. Ifølge FN vil antallet mennesker som må forlate hjemmene sine på grunn av klimaendringer, øke i årene framover.

Mange flyktninger er det vi kaller internt fordrevet, det vil si at

de er hjemløse og på flukt i sitt eget hjemland. Noen prøver å

Klimaendringer som tørke gjør at mange mennesker må forlate hjemmene sine. Dette bildet er fra Senegal.

komme seg til naboland eller til Europa. Årlig kommer det tusenvis av flyktninger til Europa. Mange av disse kommer på grunn av krig

I Afrika er jordbruket i mange områder avhengig av regntiden. Der-

i hjemlandet, men en del kommer også som klimaflyktninger. De

som denne perioden med regn blir kortere, eller uteblir helt, blir det

største problemene i forbindelse med endringer i klima er tilgang

mer tørke og mindre produksjon av mat. Dette har skjedd flere gan-

på vann og mat. I tillegg er det politisk usikkerhet i mange land, og

ger i løpet av de siste tiårene, og faren er stor for at det vil skje igjen

dette forsterker problemet.

– oftere og sterkere.

Havet samler opp CO2 Om lag halvparten av den økte mengden av karbondioksidgass (CO2) som menneskelig aktivitet har tilført atmosfæren rundt jorda vår, er til nå blitt løst (absorbert) i havvannet. Dette er positivt, fordi det sannsynligvis fører til at temperaturøkningen går saktere. På lengre sikt kan det likevel bli negativt. Jo høyere temperatur havvannet har, desto mindre CO2-gass kan løses i det. Når temperaturen i havvannet stiger, vil havet gi slipp på noe av denne lagrede CO2-gassen, og da øker CO2-mengden i atmosfæren enda mer. Dette er en ond sirkel: Høyere temperatur i havet gir mer CO2 til atmosfæren, og dermed blir drivhuseffekten sterkere. Det gir igjen enda høyere gjennomsnittstemperatur på jorda – og i havet. Forskerne mener at vi nærmer oss en grense for hvor mye CO2 havet kan ta opp. Det er allerede målt at opptaket av CO2 i Atlanterhavet er nesten halvert. Dette varsler oss om at den menneskeskapte drivhuseffekten (se side 275) kan komme til å øke enda mer de neste årene.

336

80125_Bok_KosmosSF.indb 336

28.02.17 12.33

CO2 + H2O → H2CO3 H2CO3 er karbonsyre (kullsyre).

De tropiske korallrevene regnes blant de mest artsrike økosystemene i verden. De trues av økt temperatur og lavere pH i havet.

Havvannet blir både varmere og surere Som du leste i avsnittet på forrige side, fører den globale oppvarmingen også til økt temperatur i havet. Målinger viser at vannet i havet ikke bare er blitt varmere, men også surere. Det betyr at surhetsgraden (pH) i havet synker. Dette skyldes at innholdet av CO2 i havet har økt over lang tid siden havet tar opp mye av våre menneskeskapte CO2-utslipp til atmosfæren. CO2 reagerer med vann og danner karbonsyre, noe som gir lavere pH. Klimamodeller viser at pH-en kan synke fra rundt 8,2 til 7,8 i løpet av dette århundret. Du tenker kanskje at dette ikke høres så mye ut? Men visste du at en tilsvarende reduksjon i pH i blodet vårt er dødelig? Temperaturstigning i havet kombinert med lavere pH har allerede ført til at koraller dør flere steder i verden. Great Barrier Reef ved Australia er et eksempel. Koraller består av ørsmå organismer med skall av kalk. De er tilpasset den pH-en som har vært i havet i millioner av år, og når den synker, klarer de ikke å danne og beholde skallet sitt. I tillegg er korallene helt avhengig av å få næring fra ørsmå organismer som lever i havet, og korallene tar også opp disse mikroorganismene fordi de gir beskyttelse mot UV-stråling fra sola. Korallene får for øvrig de flotte fargene sine fra disse mikroorganismene. Dette er et veldig finstemt og sårbart økosystem, og mikroorganismene forsvinner når temperaturen øker. Da mister korallene fargene. Vi sier at de blir bleket, og etter hvert vil de dø. Selv små endringer kan med andre ord få dramatiske følger for livet i havet. Dette er et eksempel på at vi mennesker bør tenke «føre var» i forbindelse med hva vi slipper ut i luft og vann og jord.

Blekede og døde koraller

Mye CO2 vil løses i havet, men på lengre sikt kan dette karbondioksidet slippe ut igjen og forsterke drivhuseffekten. Mye CO2 i havet gjør at havet blir surere. Sammen med økt temperatur i havet gjør det at mange av artene der dør.

HØR DEG SELV

1. 2. 3. 4. 5. 6.

Hva mener vi med global oppvarming? Hva er hovedårsakene til at havet stiger? Hvilke klimaendringer kan global oppvarming føre til? Hvordan kan klimaendringene påvirke oss i Norge? Hvorfor blir havet surere? Hvilke problemer fører varmere og surere hav til?

11 • Miljøet omkring oss

80125_Bok_KosmosSF.indb 337

337

28.02.17 12.33

11.5 Biologisk mangfold Med biologisk mangfold mener vi alle typer levende organismer på jorda og økosystemene de lever i. Mangfoldet er ikke bare at det fins millioner av arter og variert natur, men også at det innenfor hver art er en nesten uendelig variasjon. Tenk bare på at det er langt over 7 milliarder mennesker i verden, og at ingen av oss er helt like! Hvor mange arter som lever på jorda, er det ingen som vet nøyaktig. Rundt 1,5 millioner arter er beskrevet, men siden det hvert år blir oppdaget flere tusen nye arter, vet vi at det reelle tallet må være mye høyere – kanskje så mye som mellom 8 og 10 millioner. Sett i forhold til slike tall er det norske mangfoldet beskjedent. Det er registrert over 44 000 arter i Norge, og vi regner med at det totalt er rundt 60 000 arter.

Vi snakker om biologisk mangfold på tre nivåer: • økosystemmangfold • artsmangfold • genetisk mangfold

Artsdatabanken Artsdatabanken er sentral i kartleggingen av artene i Norge. Den registrerer artene i Norge, og det er blant annet utarbeidet en rødliste, det vil si en oversikt over sjeldne og truede arter i landet vårt. Artsdatabanken har også en liste som kalles svartelista. Det er en oversikt over fremmede arter som er kommet til Norge og som kan være til skade i økosystemene. Det har vist seg at nye arter, både av dyr og planter, ofte har fortrengt og til og med utryddet de opprinnelige norske artene. I kapittel 2 kunne du blant annet lese at sitkagran fortrenger annen skog. Eksempler på dyr som kan fortrenge norske arter, er kongekrabbe (se side 332), mink og brunskogsnegl. I 2011 kom Artsdatabanken med Norges første rødliste for naturtyper. Den skal sikre at vi tar vare på den variasjonen som er i norsk natur.

Bildet til venstre: Lakrismjeltblåvingen er i Norge bare kjent fra noen øyer i Oslofjorden. Den kan allerede være utryddet her i landet.

Bildet til høyre: Lupin er en fremmed art og står på svartelista.

338

80125_Bok_KosmosSF.indb 338

28.02.17 12.33

Hvorfor er det viktig å hindre at arter blir utryddet? Har det noe å si om lakrismjeltblåvingen på bildet på forrige side forsvinner? Har ikke arter forsvunnet og nye kommet til så lenge det har vært organismer på jorda? EKSTRASTOFF

Ulven: rødlistet og kilde til konflikt I landet vårt er noen for og andre imot ulv.

og andre som kjemper for å beholde

Uenigheten er stor og konfliktnivået høyt.

ulven, mener at mange av disse fellingstil-

Vi ser det på nyhetene rett som det er.

latelsene er i strid med ansvaret vi har for

Men hva er årsaken til denne konflikten?

å sikre det biologiske mangfoldet i Norge

og at det er feil å skyte rovdyr som ikke

For dem som ikke ønsker særlig mye

ulv her, så nevnes husdyr, særlig sau, som

har gjort skade. Samtidig aksepterer for

hovedårsak.

eksempel Naturvernforbundet at enkelt

ulver som gjør svært stor skade på sau

Tall fra SSB viser at det er over

2 millioner sauer på beite om sommeren

eller tamrein kan skytes.

i Norge. Av disse forsvinner ca. 120 000

i løpet av beiteperioden hvert år. De aller

avtale som skal beskytte truede dyr og

Store rovdyr som ulven påvirker økosyste-

fleste av disse sauene dør av sykdom eller

planter og deres leveområder i europeisk

met den lever i. Det kan vi se i en undersø-

ulykker. Mellom 1000 og 2000 sauer blir

natur. Den sier at man bare kan skyte ulv

kelse gjort i Yellowstone nasjonalpark i

trolig tatt av ulv. 1–2 % av sauene som dør

hvis den har gjort stor skade, og at alle til-

USA, der ulven var utryddet. Da ulven ble

på beite hvert år, blir med andre ord tatt

tak skal være forsøkt først, for eksempel

gjeninnført, ble hele økosystemet endret.

av ulv. Tilhengerne av ulv argumenterer

når det gjelder å unngå at sau blir spist av

Med ulv i økosystemet gikk antall elg ned,

med at antallet sau som tas av ulv, er

ulv.

siden ulven jakter på elg. Dette førte til

Bernkonvensjonen er en internasjonal

Ulv i økosystemet

mindre beiting fra elg, og dermed mer

svært lavt, slik at utrydding vil ha liten effekt. I tillegg får bøndene erstatning fra

Er ulven farlig for mennesker?

vegetasjon og bedre forhold for mange

staten for sauer tatt av rovdyr, slik at de

Noen motstandere av ulven føler utrygg-

arter av fugler, pattedyr og ikke minst

ikke skal tape penger.

het for små barn og kjæledyr. Ulver er

planter og insekter. Dette skjedde samti-

kjøttetere, og hovedkosten deres er elg

dig med andre små endringer i økosyste-

ske ulvestamme (ca. 65 dyr) ikke hører

kalver eller syke/gamle/drektige elger.

met. Til sammen gjorde dette økosystemet

hjemme i norsk natur, men har innvandret

Den jakter i flokk etter store byttedyr og

mer robust og økte det biologiske mang-

fra våre naboland. Da er det viktig å huske

alene etter mindre dyr som hare og rev.

foldet. Hvordan ulven virker inn i norske

på at stort sett alle arter i Norge (inkludert

I Norge har vi kun ett kjent tilfelle av men-

økosystemer, vet vi ikke alt om, men erfa-

mennesket) har innvandret etter siste istid,

neske drept av ulv. Det skjedde så langt til-

ring viser at å fjerne arter for å løse et pro-

på lik linje med ulven.

bake som i 1800, da historien sier at en

blem ofte har ført til nye problemer.

seks år gammel jente ble drept. I Norge

Der står det: «Målet er at artene og deres

har det vært lite ulv de siste 150 årene, og

i Norge, det er vi også forpliktet til gjen-

genetiske mangfold ivaretas på lang sikt

det gjør at ulv og mennesker sjelden

nom internasjonale miljøavtaler. Hvor

og at artene forekommer i levedyktige

møter hverandre. Ulveangrep på mennes-

mange vi skal ha, og hvor ulven skal få ha

bestander i sine naturlige utbredelsesom-

ker er dokumentert i andre land med

leveområdene sine, er oppe til diskusjon

råder.» Ulven er i dag sterkt truet i Norge

større ulvebestander, men de er sjeldne

med jevne mellomrom. Det vil nok alltid

og står på rødlista til Artsdatabanken.

siden ulven er så sky. Ofte er dette ulv

være stor uenighet om hvorvidt vi skal ha

Ulven ble fredet allerede i 1973. Likevel gis

som er smittet av sykdommen rabies.

ulv i Norge, hvor mange vi skal ha, og hvor

det jevnlig fellingstillatelse for ulv, noe som

Men ulven er et rovdyr vi bør ha respekt

ulven skal få ha leveområdene sine. For

gjør en liten og sårbar bestand enda mer

for. På samme måte som vi skal ha respekt

noen er ulven et problem, for de fleste

truet. Disse fellingstillatelsene er sterkt

for alle større dyr i naturen, og aldri provo-

betyr den ikke noe spesielt – men for

ønsket av dem som opplever at husdyr blir

sere dyr som kan være syke, som forsvarer

balansen i naturen ser det ut til at ulven

tatt, og som ser spor etter ulv i områder

ungene sine, eller som på annen måte

har en plass, på samme måte som alle

der mennesker ferdes. Miljøorganisasjoner

viser uvanlig adferd.

andre arter.

Et argument mot ulv er at dagens nor-

Naturmangfoldsloven kom i 2009.

Det er politisk bestemt at vi skal ha ulv

11 • Miljøet omkring oss

80125_Bok_KosmosSF.indb 339

339

28.02.17 12.34

Menneskene truer mangfoldet I dag utgjør menneskeskapte påvirkninger de største truslene mot biologisk mangfold. De alvorligste påvirkningene er

• ødeleggelse og oppsplitting av leveområder • klimaendringer • overforbruk av arter og populasjoner • forurensning • innføring av fremmede arter Haren er et pattedyr som er blitt redusert i antall de siste 10–20 årene i Norge.

2/3 tap av dyr betyr ikke at 2/3 av artene blir utryddet,

I 2016 la WWF fram en rapport som sier at ²/ ³ av dyrene som fantes i verden i 1970, vil være borte i 2020. Dette er en dramatisk endring. Rapporten sier videre at vi nå står midt oppe i en masseutryddelse, og at den er menneskeskapt. Det er ikke bare arter som forsvinner for godt, det er også store negative endringer i størrelsen på mange populasjoner. Det vil få stor betydning for økosystemene og for hva og hvor mye vi kan høste av naturressurser som fisk, vilt og tømmer i framtida.

men at antallet i mange populasjoner vil bli dramatisk redusert.

En måte å ta vare på det biologiske mangfoldet på er gjennom vern av naturområder og vern av arter. Et hovedargument for vern er at det er nødvendig med mangfold for å holde oppe næringskjeder og næringsnett i naturen (se side 38). Avhengigheten mellom artene i et økosystem er ofte så komplisert at dersom én art forsvinner, kan det få følger for svært mange av artene i det samme økosystemet. Ofte ser vi ikke konsekvensene før etter at arten er borte, og da er det for seint å gjøre noe med problemet. Andre argumenter for vern av biologisk mangfold:

• Vi mennesker har eller kan ha nytte av arten (økonomisk argument). • Har vi rett til å fjerne andre arter (etisk argument)? • Naturen og artene som lever i den, gir oss fine opplevelser (estetisk argument).

EKSTRASTOFF

Vern av havet ved Antarktis I 2016 kom nyheten om at store deler av havområdene ved Antark-

varig vern, men er fornøyd med at det er blitt en avtale mellom de

tisk nå er vernet. Dette er et havområde på størrelse med hele Nor-

landene som har interesser i dette området. Årsaken til vernet er

den – over 1,5 millioner kvadratkilometer. Hensikten var å verne et

det store mangfoldet av dyr og planter. Blant annet er flere tidligere

av de siste urørte naturområdene i verden. Verneavtalen gjelder for

ukjente fiskearter oppdaget de siste årene. Vernet betyr blant annet

35 år. Norge, og organisasjoner som WWF, hadde helst ønsket et

at det blir forbud mot vanlig fiske i området.

340

80125_Bok_KosmosSF.indb 340

28.02.17 12.34

Biologisk mangfold er det store mangfoldet vi har av økosystemer, av arter og variasjonene innenfor hver art. Mangfoldet er viktig for næringsnett og næringskjeder i naturen.

Biologisk mangfold i Norge Vi har nevnt at det i Norge kanskje er rundt 60 000 arter. Det er nok ikke så mange arter som utryddes, men det er store områder av landet vårt som blir mindre og mindre tilgjengelig for mange arter. Det skyldes at landområder deles opp av inngrep som veier, jernbane, hus og hyttefelt.

Rondane var Norges første nasjonalpark. Bygningene du ser på bildet, er Turistforenings hytte Rondvassbu.

For 80 år siden besto en tredel av landet vårt av villmark. Med villmark mener vi områder som ligger mer enn 5 km fra menneskelige inngrep som bebyggelse, veier, jordbruk og industri. I dag har vi bare litt over 10 % villmark igjen, og arealet minker stadig. I positiv retning vernes også stadig mer av landet. Rundt 17 % av landet er nå nasjonalparker eller har andre typer vern, mye av dette er høyfjellsområder.

I Norge har vi kanskje rundt 60 000 arter. Dette antallet kan minke siden det er en stadig mindre del av landet som ikke er påvirket av oss mennesker.

HØR DEG SELV

1. 2. 3. 4. 5. 6.

Hva mener vi med biologisk mangfold? Hvor mange arter er beskrevet i verden? Og i Norge? Hva er svartelista? Nevn noen arter som står der. Hva er rødlista? Nevn noen arter som står der. Hvordan truer vi mennesker mangfoldet? Hva er villmark, og hvorfor er villmark viktig for mangfoldet av arter?

11 • Miljøet omkring oss

80125_Bok_KosmosSF.indb 341

341

28.02.17 12.34

11.6 Regnskogen − et truet skattkammer Den tropiske regnskogen blir av mange regnet for å være blant de rikeste naturtypene på jorda. De fleste regnskogene er svært gamle økosystemer. De har eksistert stort sett uforandret i millioner av år. Selv om regnskog bare dekker 6 % av landarealet på jorda, mener forskere at mellom 50 og 90 % av alle levende arter på jorda holder til der. Å bevare regnskogen er derfor viktig, slik at vi kan beholde det biologiske mangfoldet. De tropiske regnskogene ligger i et belte langs ekvator. Det største og mest kjente regnskogsområdet er Amazonas, men det fins også store regnskogsområder i Afrika og i Asia. Regnskogen huser ikke bare dyr og planter, men er også hjem for mange millioner mennesker. Bare i Amazonas vet vi om minst 400 forskjellige indianergrupper. I tillegg til de over 50 millioner menneskene som bor i regnskogen, er det en halv milliard mennesker som i høy grad er avhengige av disse skogene. Der henter de sitt daglige brød eller produkter som gir dem kjærkomne inntekter.

Bildet til venstre viser pilfrosk, en giftig amfibieart vi finner i regnskogen. Bildet til høyre over viser regnskogsområde i Ecuador som er en del av Amazonas. Regnskogen binder store mengder karbon når plantene i regnskogen tar opp CO2 gjennom fotosyntesen. Dersom skogen brennes eller hogges, vil mye av dette karbonet gå tilbake igjen til atmosfæren i form av klimagassen CO2.

Men de tropiske skogene er ikke bare viktige for dem som bor der. De er også skattkamre som kan være med og dekke det økende behovet vårt for mat og medisiner. Det blir stadig oppdaget nye vekster som kan dyrkes og brukes som mat. Visste du at næringsmidler som kakao, kaffe, ananas, bananer, ingefær og vanilje stammer fra regnskogen? I planter og dyr fra regnskogen har vi funnet utgangspunktet for mange medisiner og vaksiner, for eksempel smertemedisiner og medisiner mot kreft, hjertesykdommer, astma, magesår og malaria.

342

80125_Bok_KosmosSF.indb 342

28.02.17 12.34

Den tropiske regnskogen blir regnet for å være blant de rikeste natur typene på jorda.

Hvert sekund reduseres regn skogen med 5000 m². Det tilsvarer nesten en fotballbane. Dette bildet er fra Brasil.

Utnytting av regnskogen skaper konflikter Hvert år forsvinner rundt 50 000 km 2 regnskog, og 1000 arter blir utryddet for alltid. 50 000 km2 tilsvarer langt over arealet til Danmark. I dag har over halvparten av jordas opprinnelige regnskoger forsvunnet, og svært mye av dette er blitt ødelagt bare de siste 30 årene. Det er etterspørsel etter regnskogstømmer mange steder i verden, og dette er en viktig årsak til at regnskogen ødelegges. Når regnskogen ødelegges, blir truede plante- og dyrearter utryddet for alltid, og urfolkene som lever der, mister livsgrunnlaget sitt. De største regnskogsområdene ligger i fattige land, og tømmeret gir dem viktige inntekter. Ingen har i dag full oversikt over alle konsekvensene i tilfelle regnskogene skulle forsvinne helt.

Tropisk regnskog Nåværende Opprinnelig

Vi mennesker har redusert regnskogsområdene kraftig.

Figur 8.14 11 • Miljøet omkring oss

80125_Bok_KosmosSF.indb 343

343

28.02.17 12.34

Myndighetene i land med tropisk regnskog har ofte ikke ressurser til skikkelig kontroll, og de har i mange tilfeller overlatt hoggingen til store tømmerselskaper. Det viktigste for slike selskaper er å tjene penger raskt. Da er det lite interesse for å fare skånsomt fram i naturen.

Det er blant annet press fra forbrukerne som har gjort at mange produsenter av matvarer nå ikke bruker palmeolje.

Etter hogst eller brenning av store arealer har regnskogen problemer med å vokse opp igjen. Da kan regnskog bli erstattet av grassletter og krattskog med mye lavere artsmangfold. Hogsten øker dessuten faren for omfattende erosjon. I tropiske områder er det gjerne ganske tynt jordsmonn, og det vaskes lett bort ved kraftig nedbør dersom den beskyttende skogen er hogd ned. Ødeleggelsene kan bli enda mer omfattende ved at slam renner ut i elvene og fører til at fisken forsvinner, og at elvene ikke lenger kan brukes som drikkevannskilder. Andre årsaker til at regnskogen hogges, er at det er etterspørsel etter jordbruksprodukter som palmeolje og storfekjøtt. Tidligere regnskogsområder har næringsrik jord som egner seg godt til planting av oljepalmer, og oljen som utvinnes, brukes over hele verden i matvarer og kosmetikk. Årsaken til at palmeoljen brukes så mye, er først og fremst at den er billig. I tillegg gir den ikke noen spesiell smak til matvaren. Problemene er – i tillegg til at store skogsområder blir rasert – at palmeoljen består av 50 % mettet fett, som vi ikke bør få for mye av gjennom kostholdet. Storfekjøtt er svært ettertraktet, og verden over serveres det millioner av hamburgere hvert år. I tillegg til at dette ikke er bra for helsa til den som spiser, bidrar kjøttproduksjonen til store utslipp av klimagassene CO2 og metan (CH4). En ku slipper ut rundt 200 kg metan per år, og metan gir over 20 ganger sterkere klimaeffekt enn CO2.

Den tropiske regnskogen minker dramatisk i areal. Det kan blant annet føre til tap av biologisk mangfold og naturressurser. Regnskogene hogges for å gi tømmer og for å lage plass til blant annet oljepalmer og beitemark for storfe.

HØR DEG SELV

1. 2. 3. 4. 5.

Hvor i verden finner vi den tropiske regnskogen? Hvorfor er det viktig å bevare denne skogstypen? Hvilke ulike syn er det på utnytting av regnskogen? Hvorfor velger noen å fjerne regnskog? Hvilken sammenheng er det mellom regnskog, CO2 og klima?

344

80125_Bok_KosmosSF.indb 344

28.02.17 12.34

11.7 Vann som ressurs Selv om 70 % av jordas overflate er dekket av vann, er det mangel på vann mange steder. Det er flere årsaker til dette. Bare 2,5 % av vannet i verden er ferskvann, og nesten 70 % av dette er bundet i is. Det vannet som da er igjen, og som er brukbart for oss mennesker, er svært ujevnt fordelt, og mye av det tilgjengelige ferskvannet er så forurenset at det i praksis ikke er brukbart. Vannmangelen er særlig stor i Midtøsten, Nord-Afrika og Sør-Asia. Også en del områder i USA, blant annet i California, har problemer med økende vannmangel. I alle disse områdene bruker mennesker i dag mye mer vann enn det som naturlig kommer til. Forbruket av vann øker raskere enn befolkningsveksten. Dersom utviklingen får fortsette, vil to av tre mennesker på jorda leve i områder med alvorlig vannmangel i 2025. Vannmangel blir nå regnet som et av de alvorligste problemene i verden, og dersom ikke drastiske tiltak blir satt i verk, står vi trolig snart overfor en gigantisk vannkrise.

Mange steder må kvinner og barn bruke flere timer hver dag på å hente vann til familien. Dette bildet er fra delstaten Rajastan i India.

Og krisen kan bli forsterket av klimaendringene. Mange områder i verden, særlig nær dagens store ørkener, vil bli tørrere, noe som vil føre til store problemer for de mange, ofte fattige, som bor der. Enkelte land, som Mali og Sudan i Nord-Afrika, må regne med at store deler av landene vil bli fraflyttet. Og hvor skal menneskene der flytte? I andre deler av verden er det ofte liten vilje til å ta imot de mange som nå prøver å flytte dit. Nedbøren varier fra sted til sted. Noen steder veksler det mellom regntid og tørketid, andre steder regner det mer tilfeldig. Da menneskene begynte å dyrke jorda, økte behovet for vann etter hvert sterkt. For å få gode avlinger gravde folk grøfter og dammer så plantene kunne få nok vann i hele vekstperioden. Vi regner i dag med at 70 % av det vannet menneskene bruker, går med til kunstig vanning i jordbruket. I industrilandene er forbruket av vann etter hvert blitt svært stort. Hvis vi deler vannforbruket i Norge på alle innbyggerne, finner vi at hver av oss i gjennomsnitt bruker mer enn 200 l vann i døgnet. I Norge har vi rikelig med vann, men mange land bruker nå mer vann enn det som blir tilført naturlig tilbake igjen.

11 • Miljøet omkring oss

80125_Bok_KosmosSF.indb 345

345

28.02.17 12.34

I Norge er vi rike på vann, og i hundrevis av år har vi utnyttet vannet til forskjellige formål som transport og vannkraft. I de fleste landene i verden er problemet enten at de ikke har nok vann, eller at de mangler ressurser til å utnytte vannet.

Tusenårserklæringen ble vedtatt i år 2000 og fikk navnet sitt på grunn av det.

Ureint vann er hovedårsaken til sykdom i fattige land. Dette bildet er fra Manila.

Vann til verden Ifølge FN lever rundt 800 millioner mennesker i dag (2017) i ekstrem fattigdom. Ekstrem fattigdom vil si å ha mindre enn 1,90 dollar (rundt 15 kroner) å leve for per dag. FN vedtok i sin såkalte tusenårserklæring åtte mål i kampen mot fattigdom. Ett av disse målene inkluderte blant annet at det innen år 2015 skulle skaffes tilgang til reint drikkevann for minst halvparten av dem som ennå ikke hadde denne tilgangen. Dette målet ble oppnådd, og det er Kina og India som har stått for størsteparten av økningen. Likevel er det langt igjen. Ifølge FNs beregninger mangler fremdeles én av ti tilgang til reint drikkevann. Mange steder i verden må folk gå lange veier for å få tak i nødvendige mengder vann, som eksempelet med Awa i starten av kapittelet viser. Det er for det meste kvinner og barn som har som oppgave å hente vannet. Utdanning blir regnet som et av de viktigste virkemidlene for å hjelpe mennesker ut av ekstrem fattigdom. Det sier seg selv at når jenter (og gutter) må bruke tre–fire timer hver dag til å hente vann, så blir det lite tid igjen til skolegang. Vi regner med at 90 % av all kloakk, med bakterier og giftstoffer, slippes urenset ut i naturen i utviklings landene. I de fattige landene kommer 80 % av alle sykdommer av smitte fra vann, og FN har regnet ut at 4000 barn dør hver dag på grunn av slike sykdommer. Ureint vann er i dag den største enkeltårsaken til høy barnedødelighet.

346

80125_Bok_KosmosSF.indb 346

28.02.17 12.34

Mange mennesker i verden mangler tilgang til reint drikkevann. Forurenset vann er en viktig årsak til sykdom og høy barne dødelighet.

EKSTRASTOFF

Vannmangel kan skape konflikter Et annet problem med manglende vannressurser i mange områder er at det øker faren for konflikter. FNs miljøprogram (UNEP) sier at veldig mange av verdens vassdrag er eller kan bli medvirkende årsak til konflikt mellom stater eller folkegrupper. Et eksempel på en slik konflikt er vannet i elva Nilen. Nilen renner ut i Egypt, men vannet kommer fra land lenger sør, som Etiopia og Sudan (sør og nord).

Egypt

Nilen har alltid vært svært viktig for Egypt. Uten Nilen hadde ikke særlig mange mennesker kunnet leve i landet. Men i 2007 annonserte nabolandet Etiopia at de planla å bygge Afrikas største dam, Great Renaissance Dam (GERD), i en av landets sideelver til Nilen. Egypt mener at de har rett på vannet fra Nilen, ut fra gamle avtaler med tidligere kolonimakter som England. Etiopia mener at slike avtaler ikke gjelder for dem, siden de aldri har vært noen koloni, og at England ikke lenger har noen makt over land i

Sudan

Afrika. GERD skal etter planen være ferdig bygd i 2017, og Egypt er redd for at dammen vil forstyrre vannføringen gjennom deres land. Etiopia sier at dammen kun er til for produksjon av elektrisk kraft, det vil si at det blir like mye vann til Egypt som tidligere. Det gjenstår å se om Egypt får pro-

Sør-Sudan

Etiopia

blemer eller ikke. Som vi har sett, er vann en nøkkelfaktor i kampen mot fattigdom. Når det ikke er nok vann, kan det lett oppstå konflikter om det vannet som fins. For å unngå slike konflikter må myndighetene i de landene det gjelder, utarbeide og gjennomføre en forvaltningsplan for vannressursene. Det betyr at brukerne, altså vanlige mennesker, må få være med og bestemme hvordan vannet skal brukes privat, til jordbruk og til industri. Til nå har myndighetene i mange utviklingsland mislyktes med å sikre vann til de fattigste. Lite er gjort for å sikre vann til dem som trenger det

Kongo

Kenya

Uganda Rwanda Burundi

Tanzania

Det er mange land som er avhengige av Nilen som vannkilde. Det gir muligheter for samarbeid mellom disse landene.

mest. Favorisering av politikernes egen familie, stamme eller gruppe kan være en av årsakene til det. Andre grunner er korrupsjon eller dårlig kommunikasjon mellom dem som styrer, og dem som skal gjøre jobben. Norske forskningsmiljøer hører til dem som har mest kunnskap om vann og om forvaltning av vannressurser. Vi har også lang erfaring med et demokratisk styresett og kan derfor ha mye å bidra med når målet er å hjelpe folk i fattige områder til å utnytte sine mer begrensede vannressurser på en fredelig og bærekraftig måte.

11 • Miljøet omkring oss

80125_Bok_KosmosSF.indb 347

347

28.02.17 12.34

HØR DEG SELV

1. Hvor stor del av jorda er dekket av vann, og hvor mye av dette er ferskvann som vi kan bruke? 2. Hvorfor øker vannmangelen mange steder i verden? Nevn noen slike steder. 3. Hvor mye vann bruker hver av oss her i Norge? 4. Hva vil det si å leve i «ekstrem fattigdom»? 5. Hvorfor er reint vann så viktig?

11.8 Forbruksvalg Som det står i innledningen til kapittelet, har vi i Norge stort sett det vi trenger. Vi bruker vann og strøm uten å tenke over det, vi har nok mat, og vi kaster det vi ikke synes vi har bruk for mer. Men vi lever ikke alene i verden. Svært mange mennesker i andre land har ikke samme muligheter som oss. Hva du og jeg bestemmer oss for å gjøre, er kanskje vårt personlige valg. Men er det så enkelt? Bør vi ha lov til å gjøre helt personlige valg når de valgene vi gjør, har betydning for så mange andre enn oss selv?

De fleste i Norge har kort vei til nærmeste matbutikk eller kiosk. I tillegg har vi et stort og rik holdig utvalg av varer og ferdigmat å velge mellom. Det gjør at vi både spiser mye mat og kaster mye mat.

Matforbruk Hver dag spiser hver av oss ca. 1,2 kg mat og drikker 1,5 l væske. Har du tenkt over hvor maten kommer fra? I en av øvelsene i studiedelen til dette kapittelet skal du ta en tur til matbutikken, i avdelingen med frukt og grønt, og sjekke hvor de forskjellige grønnsakene og fruktene kommer fra. Sannsynligvis vil du finne varer fra ganske mange land, fra både Asia, Sør-Amerika, Europa og kanskje også fra Australia og Afrika. Noe av maten er sikkert norsk, kanskje til og med fra det området der du bor. Slik mat kalles kortreist mat, og fordelen med den er både at den gir arbeidsplasser og inntekter i nærmiljøet ditt, og at det ikke er brukt mye energi med utslipp av klimagasser på å frakte maten til butikken. Du har kanskje en egen søppelbøtte for matavfall på kjøkkenet. Der kaster du mat som er blitt for gammel, eller som du ikke har orket å spise opp. Norske forbrukere kaster i snitt 100 kg mat per år, og i tillegg kaster butikkene og spisestedene enorme mengder. Maten vi kaster årlig i Norge, kunne ha mettet 600 000 mennesker til.

348

80125_Bok_KosmosSF.indb 348

28.02.17 12.34

I løpet av et år spiser en nordmann over 400 kg mat.

Og det er ikke bare i Norge det kastes mye mat. I mange land er transportmulighetene fra bonde til torg eller til by og butikk svært dårlige, og bare rundt to tredjedeler av all mat som produseres i verden, blir spist. Samtidig vet vi at 850 millioner menneske på jorda er under ernærte.Vi vet også at disse menneskene kan mettes av under halv parten av den maten som kastes bare i Europa og USA. Et annet problem med mat er at mange av dem som produserer maten, er bønder og fiskere i fattige land. De får ofte bare en svært liten andel av det varen er verd. Mange arbeider også under dårlige forhold, og ofte er det små barn som settes til å arbeide på åkrene, for de trenger ikke få så mye lønn som de voksne. Visste du at det trengs 3,3 mål jord for å produsere den den matmengden hver nordmann spiser? For hele verden er det ikke mer jordbruksareal enn at hvert menneske kan bruke rundt 2 mål jord. Så her i landet bruker vi altså over 60 % mer areal på mat enn det jorda har kapasitet til.

Risdyrking i Indonesia. Visste du at en tredjedel av all mat som dyrkes i verden, ikke blir spist?

Valg av kosthold påvirker miljøet Å prøve å kaste minst mulig mat er viktig, men hvilke matvarer du velger å ha i kostholdet ditt, har også betydning for miljøet. Miljø organisasjonen Framtiden i våre hender har listet opp fire grunner til at det er bra å spise mindre kjøtt enn vi gjør i dag, og erstatte dette med mer frukt og grønt: 1. Ved å dyrke planter i stedet for å produsere kjøtt kan vi få vi mye mer mat til å mette menneskene i verden. 2. Produksjon av grønnsaker og frukt krever langt mindre arealer enn kjøttproduksjon. Derfor vil mer planteproduksjon føre til mindre behov for å hogge for eksempel regnskogsområder. Det er positivt for det biologiske mangfoldet i verden.

11 • Miljøet omkring oss

80125_Bok_KosmosSF.indb 349

349

28.02.17 12.34

3. Produksjon av kjøtt gir store utslipp av klimagasser i form av CO2 og metan og næringsstoffer som forurenser vann. Overgang fra kjøtt til planter vil altså redusere klimaproblemene og andre miljøproblemer. 4. I Norge spises det hvert år rundt 80 millioner dyr. Ikke alle disse dyra har det like bra før de slaktes.

Klesforbruk Klær er et annet produkt som vi trenger, og som vi bruker mye tid og penger på å skaffe oss. For mange er det viktig å se bra ut i klesveien. Hvis du spør noen voksne, vil du få høre at mange klesplagg er billigere i dag enn da de var unge. Det kommer av at det er blitt sterkere konkurranse. De store butikkjedene legger mye arbeid i å finne ut hvor klærne de vil selge, kan produseres billigst. Som oftest er dette i fattige land som Kina, Vietnam, Bangladesh og Thailand. Visste du dette om klær? Prisen på klær er på omtrent samme nivå som i 1980. Når du betaler 100 kroner for en T-skjorte, får fabrikkarbeiderne 40 øre. De som plukker bomullen til å lage stoffet til T-skjorta, får 10 øre. Vi importerer klær for rundt 20 milliarder kroner hvert år. Klesimporten til Norge gir like mye utslipp av CO2 som nesten en million biler. Nesten halvparten av klærne vi kjøper, er laget i Kina. Vi kjøper stadig mer klær og sko, men bruker en mindre andel av pengene våre på dette enn før fordi prisene ikke har økt i takt med lønningene.

At klær fra disse landene er billige, kommer av at de som arbeider på fabrikkene der, får lite betalt. Også i tekstilindustrien er det fortsatt altfor mange barn som arbeider, akkurat som i jordbruket, for de er billig arbeidskraft. Samtidig som mange arbeidsplasser i fattige land er farlige for arbeiderne, gir de en viktig inntekt for dem som jobber der, særlig for kvinner.

I enkelte tekstilfabrikker er det avslørt at arbeiderne lever nærmest som slaver. De har ingen medbestemmelse over arbeidstid og lønn, og hvis de blir syke eller får andre problemer, er det ingen trygdeordninger som kan hjelpe dem. I tillegg er det påvist at en del av denne industrien er veldig lite nøye når det gjelder bruk av miljøskadelige stoffer, blant annet i fargestoffer og blekemidler. Disse kjemikaliene skylles ut med vannet. Det er helseskadelig for arbeiderne og ødelegger naturmiljøet rundt fabrikkene. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) dør rundt 20 000 mennesker hvert år som følge av skader fra

350

80125_Bok_KosmosSF.indb 350

28.02.17 12.34

20 % av all vannforurensning kommer fra tekstil industrien.

slike kjemikalier. Hvor mange millioner som blir syke, er det ingen som vet. Etter press fra forbrukere og politikere har nå stadig flere av de store kleskjedene i Norge frigitt lister over hvilke fabrikker de produserer klærne sine i.

Mye av produksjonen av maten vi spiser, og klærne vi bruker, fører til forurensning. Arbeiderne som produserer disse varene, har ofte dårlige og farlige arbeidsforhold.

HØR DEG SELV

1. Hva mener vi med forbruksvalg? Hvilke valg har vi? 2. Hvor mye mer av jordbruksarealet per person bruker vi her i landet enn det verden har kapasitet til? 3. Hvorfor er det lurt å spise mindre kjøtt og mer frukt og grønt? 4. Hvilke problemer fører billige klær til for mennesker i produksjonslandene?

Stadig mer av avfallet fra husholdningene blir gjenbrukt. Dette bidrar til lavere utslipp av klimagasser og bedre luftkvalitet og til at verdifulle ressurser brukes om igjen. Hvordan kildesorterer du avfallet hjemme?

11.9 Høyt forbruk gir mye avfall Et av kjennetegnene på et moderne samfunn er at menneskene produserer mye og bruker mye. Ofte blir slike samfunn kalt «bruk-og-kastsamfunn». Men må vi leve på den måten? Må vi kaste så mye? I 2015 ble det kastet rundt 12 millioner tonn avfall i Norge. Denne avfallsmengden tilsvarer over 2 tonn per innbygger. Tallet omfatter alle typer avfall. Avfall fra husholdningene alene utgjorde 439 kg per innbygger. De politiske partiene ønsker forbedring og vekst i samfunnet. Når det er målet, er det ikke til å unngå at det blir mer avfall. Fra 2005 til 2015 økte verdiskapingen i Norge (bruttonasjonalprodukt, BNP) med rundt 10 %. I samme tidsrom økte søppelmengden fra husholdningene med over 25 %, det vil si mye mer. Et problem her er at det er de private husholdningene (du og jeg) som er ansvarlige for en stadig større mengde av det samlede avfallsberget.

11 • Miljøet omkring oss

80125_Bok_KosmosSF.indb 351

351

28.02.17 12.34

EKSTRASTOFF

Plast i havet

Hvis utviklingen fortsetter, vil det i 2050 være mer plast i havet enn fisk. Er det slik vi vil ha det?

Mye av avfallet vårt er plast. Vi blir oppfordret

nedbrytbart og blir værende i naturen i hun-

til å skylle plasten og levere den til resirkule-

drevis av år. I tillegg til at store og synlige

ring. Likevel har store mengder plast havnet i

plastgjenstander utgjør et stort miljøproblem,

blant annet havet. Hvert eneste minutt havner

er forskerne opptatt av det vi kaller mikro-

det plast tilsvarende en full søppelbil i havet.

plast. Etter en tid kan det se ut som om mye

Forskere mener at dette og annet søppel dre-

av plasten forsvinner, men den er ikke borte,

per en million sjøfugler per år.

den er bare brutt ned i så små deler at vi ikke

kan se den. Det er disse små delene vi kaller

Plasten er skadelig for dyr fordi de spiser

den. En hvit flytende plastpose kan lett for-

mikroplast. Mikroplasten tas opp av små dyr,

veksles med en fisk – og så blir den slukt. Det

føres videre gjennom næringskjedene og

gir en falsk metthetsfølelse, og noen dyr sul-

havner til slutt i oss, menneskene. Noen typer

ter rett og slett i hjel med magen full av plast.

plast inneholder også farlige miljøgifter.

Å kaste plast i havet fører til store lidelser for

Tau og fiskegarn er ofte laget av plast-

stoffer. Disse ligger i vannkanten eller på

mange dyr. En annen konsekvens er at vi rett

havbunnen og fanger fisk og fugl i milliontall

og slett forgifter vår egen mat.

– de fleste av dem dør. Plastavfallet er lite

Vi gjenvinner mer Avfallsbildet er heldigvis ikke helt svart. Vi er blitt stadig flinkere til å gjenvinne avfallet vårt, og myndighetene regner nå med at 80 % av alt avfall blir samlet inn og brukt til å lage nye produkter. I tillegg blir en god del brent, slik at energien kan utnyttes til for eksempel oppvarming av vann. Mye matavfall blir kompostert, slik at det kan brukes på nytt som jordforbedringsmiddel i hager og i landbruket. Det er viktig å gjenvinne avfall for å redusere de skadene som avfallet fører til i miljøet. Gjenvinning er også viktig fordi vi sparer ressurser når ellers unyttig avfall blir gjort om til nyttige råvarer. Avfall blir ofte omtalt som Økning i prosent 100 en ressurs på feil sted. Når vi håndterer Avfall fra husholdningene avfallet rett, kan mye av det gå fra å være et Pengeforbruk i husholdningene 80 problem til å bli en ressurs. Men selv om vi er blitt flinkere til å 60 utnytte avfallet, havner likevel store mengder avfall fra hver av oss årlig på deponi. 40 Det vil vanligvis si at avfallet dekkes med jord og blir liggende der. 20

0 1996

2000

2004

År

2008

2012

2016

Vi blir rikere, men vi kaster også mer.

352

80125_Bok_KosmosSF.indb 352

28.02.17 12.34

Gjenbruk er også en måte å redusere avfallsbergene på. I mange lokalsamfunn er folk flinke til å arrangere loppemarkeder og opprette gjenbruksbutikker. Dessuten fins det nettsider der du kan selge eller gi bort det du selv ikke trenger. Vi kan alle tenke gjennom om det er mulig å reparere det som er gått i stykker, i stedet for å kaste det.

I 2015 var det 5,7 millioner telefonabonnementer i Norge, og det ble kjøpt 1,8 millioner nye telefoner. I snitt brukes en telefon i 2,5 år.

En del avfall som oppstår i Norge, sendes til utlandet og behandles der. Det gjelder for eksempel metallavfall og spesielt farlig avfall. For oss er det lønnsomt, men det viser seg at ordningen skaper både miljøog helseproblemer i de landene der avfallet til slutt havner. Selv om eksport av giftig avfall fra rike til fattige land er forbudt, skjer det likevel mye ulovlig eksport. Avfallet kjøpes av kriminelle organisasjoner, og det har vist seg at det etterpå som oftest havner i fattige land i Afrika og Asia. Et eksempel er Kina. Dit kommer det hver dag flere tonn med brukt datautstyr. Arbeidere brenner utstyret for å få ut metallene de inneholder. Dette gjør de uten å bruke verneutstyr, og arbeiderne utsettes på den måten for de farlige stoffene som vi vet fins i alt elektronisk utstyr.

Hva kan du gjøre for å begrense mengden med avfall og miljøpåvirkningen det har? Benytte de gjenbruksordningene som din kommune har Være nøye med å bruke dunker for ulike typer avfall hvis skolen har slike Pante flasker Kaste søppel i søppeldunker Ikke kjøpe så mye klær og bruke det du har i skapet Levere inn brukbart tøy til gjenbruksbutikker eller gi det bort Gjøre det samme med utstyr ellers som du ikke har bruk for lenger (mobiler og annet elektronisk utstyr kan leveres på spesielle steder) Søke på Internett hvis du ikke vet hvor ting kan leveres Arrangere byttedager i nærmiljøet, idrettslaget, koret, menigheten, skolen, jobben Kjøpe varer med økologi- eller miljømerker som svanemerket, EU-blomsten og rettferdig handel (Fairtrade) Kjøpe mer kvalitetsvarer, for da øker sjansen for at du blir fornøyd, og for at varen holder lenge

Vi kan redusere avfallsmengden ved gjenbruk, gjenvinning, energiproduksjon og kompostering.

11 • Miljøet omkring oss

80125_Bok_KosmosSF.indb 353

353

28.02.17 12.34

HØR DEG SELV

1. 2. 3. 4.

Hvilken sammenheng er det mellom forbruk og avfall? Hvor mye avfall kaster hver person hvert år her i Norge? Hva betyr det i praksis at vi gjenbruker? Gi gode eksempler. Hvordan kan du selv begrense mengden avfall?

11.10 Hvem har ansvar?

Fattigdom og miljøproblemer henger sammen. Bildet er fra Maputo i Mosambik.

De menneskeskapte problemene som du har lest om i dette kapittelet, utgjør en stor trussel mot naturen og økosystemene – og dermed også mot oss mennesker. Selv om vi klarer å redusere utslippene av klimagasser, vil det ta lang tid før vi får noen virkning av det og økosystemene igjen blir velfungerende. I det siste hundreåret har vår del av verden hatt stor velstandsøkning. Andre deler av verden har et rettferdig krav på det samme. Dersom land som Kina og India med til sammen over to milliarder mennesker skal få samme utvikling som den vi har hatt, vil det kreve enorme økninger i forbruket av energi og andre ressurser, og konsekvensene blir større miljøproblemer. Kan vi i de rike landene, som allerede har tatt den største delen av kaka, nekte andre de samme godene som vi har fått? En løsning på problemet kan være at vi som i dag er rike og har vår velstand, bistår med kunnskap og konkret hjelp, slik at utviklingen i de fattige landene ikke blir like miljøskadelig som vår har vært. En annen løsning er at de rike landene bidrar med penger, slik at fattige land for eksempel kan verne naturområder som ellers ville gitt viktige inntekter.

Dersom alle land skal oppnå samme velstand som vi i den vestlige verden har i dag, vil det øke verdens forbruk av energi og andre ressurser dramatisk. Hvis de rike landene hjelper de fattige, vil fattige land kunne oppnå økt velstand med mindre skadevirkninger enn da vi fikk vår utvikling.

FN har et overordnet globalt ansvar FN peker i sitt arbeid blant annet på at fattigdom og miljøproblemer henger sammen. En rekke miljøkonferanser arrangert av FN har resultert i blant annet avtaler om klimaarbeid og bevaring av biologisk mangfold. De internasjonale avtalene uttrykker hva verdens land

354

80125_Bok_KosmosSF.indb 354

28.02.17 12.34

ønsker å forbedre og arbeide for. Etterpå er det opp til de enkelte landene å ta ansvar for dette. Et problem med flere av avtalene er at en del land har valgt å ikke underskrive dem. I de seinere avtalene, som Parisavtalen om klimagassutslipp, har de fleste, største og viktigste landene med hensyn til utslipp undertegnet, og avtalen trådte derfor i kraft (begynte å virke) i 2016.

Moskenesøya i Lofoten. Det pågår nå en diskusjon om utvinning av olje og gass i Lofoten og Vesterålen.

I utviklingsland er utfordringene spesielt store. Der må økonomisk vekst og bekjempelse av fattigdom skje samtidig med innføring av omfattende tiltak for å redusere negativ miljøpåvirkning. Også på lavere nivå enn FN fins det samarbeidsordninger, for eksempel gjennom EU og EØS-avtalen når det gjelder Europa. Her i Norge har vi store utfordringer med å hindre fortsatt tap av biologisk mangfold. Det krever tiltak som å verne mer av norske skoger og å sikre leveområder for villrein og levedyktige bestander av brunbjørn. Skal vi klare å redusere utslippene av klimagasser slik vi er pålagt gjennom internasjonale avtaler, må det være politisk vilje til å nå de målene som er satt opp i de vedtatte planene for miljøarbeidet. For eksempel vil det være viktig med økt satsing på fornybare energikilder som kan erstatte olje og gass. På norsk sokkel er det fremdeles store gass- og oljeforekomster som ikke er tatt opp. Et argument fra miljøvernorganisasjoner er at Norge kan bidra til reduksjon i klimagassutslipp i årene som kommer, ved å la noen av disse forekomstene forbli ubrukte. Det internasjonale atomenergibyrået (IEA) har slått fast at vi må la minst to tredeler av de ubrukte forekomstene av kull, gass og olje i verden forbli ubrukt dersom målene i FNs klimaavtaler skal kunne nås. Foreløpig er det ikke politisk vilje til dette i Norge. Gjennom flere år har det for eksempel pågått en diskusjon om utvinning av olje- og gassforekomstene i blant annet Lofoten og Vesterålen. Konflikten står også her mellom økonomiske interesser og hensynet til miljøet.

Mange deltar i arbeidet Tidligere var det vanligst at myndighetene sto for og gjennomførte miljøvernarbeidet. Nå er det naturlig at både miljøorganisasjoner og urbefolkningsgrupper blir hørt når for eksempel spørsmålet om regnskogshogst kommer opp. I dag har disse ikke-statlige interessegruppene stor innflytelse. Blant annet har naturvernorganisasjoner som Verdens naturfond (WWF) og Greenpeace fått talerett i FN. Noen land ønsker å komme raskt framover i arbeidet med miljøvern. Andre land prioriterer økonomisk vekst selv om det går ut over naturmiljøet, slik vi og resten av den vestlige verden har gjort det de siste hundre årene.

11 • Miljøet omkring oss

80125_Bok_KosmosSF.indb 355

355

28.02.17 12.34

Økologisk fotavtrykk og karbonavtrykk Det økologiske fotavtrykket er et mål på hvor mye jord- og vannressurser som kreves for å produsere de fornybare naturressursene vi mennesker bruker. Dette tallet har fordoblet seg de siste 50 årene, og i dag har vi et totalt fotavtrykk som tilsvarer over en og en halv jordklode. Vi bruker med andre ord mer av de fornybare ressursene enn naturen klarer å fylle på med. Hvis utviklingen i forbruk fortsetter, vil vi om 15 år bruke to jordkloder. Vi forstår at dette ikke er bærekraftig, og at det derfor ikke kan fortsette. Et annet uttrykk som brukes, er karbonavtrykk. Det er et mål på hvor mye klimagasser som slippes ut gjennom aktiviteter som transport, forbruk og produksjon. Vi kan regne ut karbonavtrykket til et land, til et menneske eller til en aktivitet. På nettstedet til Kosmos kan du finne lenker til kalkulatorer som hjelper deg med å beregne ditt eget karbonavtrykk. Hva kan du gjøre for å redusere karbonavtrykket ditt? Du kan reise mindre med fly og bil og heller velge transportmidler som bruker fornybar energi, som tog, sykkel og elbil. Du kan reparere og gi vekk i stedet for å kaste. Du kan planlegge matinnkjøp slik at du ikke kjøper mer mat enn du kan spise opp, og du kan spise mindre kjøtt.

Fairtrade International (FLO) arbeider for salg av rettferdige varer. Varer med dette merket er godkjent av FLO. I butikkene kan vi velge stadig flere varer som er merket som rettferdige eller miljøvennlige.

Du kan ta ansvar I den rike verden blir det nå i mye større grad enn før lagt press på store bedrifter for at de skal produsere på en måte som ikke går på bekostning av fattige land og miljøet. Presset kommer blant annet fra menneskerettighets- og miljøorganisasjoner, men også fra forbrukerne. Dette har ført til at flere store internasjonale industriselskaper er blitt foregangsbedrifter som tar etisk og miljømessig ansvar. De ønsker at produktene deres skal miljøsertifiseres, og bruker merkeordninger for rettferdig handel. Dette viser at du som forbruker kan påvirke gjennom de valgene du gjør. Du har kanskje lagt merke til at det i en del butikker selges kaffe, te, bananer, ris, appelsinjus og sjokolade som er merket som «rettferdige varer» eller «fairtrade»? Ved å velge disse varene når du handler, er du med på å sikre bønder og småindustri i fattige land en rettferdig del av det du betaler. Du og jeg som forbrukere kan bidra direkte til å forbedre miljøet og arbeidsforhold i fattige land gjennom å kjøpe rettferdig produserte og miljøvennlige varer. Nordmenn er blant dem som flyr mest i Europa. Visste du at en flytur fra Oslo til London og tilbake igjen gir klimagassutslipp som svarer til et halvt års bilkjøring? Å redusere antall flyreiser er derfor et veldig effektivt tiltak med tanke på miljøet.

356

80125_Bok_KosmosSF.indb 356

28.02.17 12.34

Industrialisering og velstandsøkning har ført til en lite hensiktsmessig bruk av ressursene. I dag har vi mer kunnskap enn før om hva som er fornuftig og hva som ikke er fornuftig å gjøre. Vi bør vedta og vise vilje til å følge opp forpliktende internasjonale avtaler. Vi mennesker har bare én jord, og vi bør overlate den til våre etterkommere i så god stand som mulig.

Både FN, landene i verden, internasjonale og nasjonale organisasjoner og den enkelte av oss må ta ansvar for miljøet.

HØR DEG SELV

1. Hvordan kan rike land hjelpe dagens fattige land til å oppnå den samme velstanden som oss? 2. Hva betyr det at FN har overordnet ansvar? 3. Hva betyr uttrykkene økologisk fotavtrykk og karbonavtrykk? 4. Hvordan kan Norge bidra til å redusere utslipp av klimagasser? 5. Hva kan du som enkeltperson og ungdom gjøre for å ta ansvar nå det gjelder forbruk og miljøhensyn? 6. Hva betyr miljøsertifisering?

EKSTRASTOFF

Earth Overshoot Day (EOD) EOD er den dagen i et gitt år der menneskenes bruk av jordas

Noen flere årstall:

ressurser er lik jordas produksjon av de samme ressursene for hele

•

1980: 5. november, det vil si at vi lånte nesten 2 måneder

året. Etter EOD og resten av året bruker vi av det som skulle være

•

1990: 13. oktober, det vil si at vi lånte ca. 2 ½ måned

jordas framtidige overskudd. Vi tar både fra dem som er unge i dag,

•

2000: 25. september, det vil si at vi lånte over 3 måneder

og fra dem som ennå ikke er født. I 2016 var Earth Overshoot Day

•

2010: 14. august, det vil si at vi lånte ca. 4 ½ måned

den 8. august. Dette var den tidligste datoen for EOD som til da hadde vært registrert. I 2016 «lånte» vi nesten fem måneder av

Tallene viser at ressursbruken vår blir større og større, og gjelda,

ressursene til framtidige generasjoner. Eller sagt på en annen måte:

altså det vi låner fra framtidige generasjoner, øker selvsagt også

Vi brukte ressurser tilvarende ca. 1,6 jordkloder.

dramatisk. Et lite lyspunkt de siste årene er at gjelda ikke øker like raskt som tidligere. Men det er ikke nok å låne mindre. Vi må slutte

Hvem er så vi? I gjennomsnitt er det alle mennesker på jorda. Men

å låne og begynne å betale tilbake det vi skylder etterkommerne

om alle i verden var norske, ville vi ha brukt 2,7 jordkloder – og om

våre. Da må forbruket av jordas ressurser ned.

alle var indere, bare en halv jordklode. Da skjønner vi at det er vi i

de rike landene som skaper problemet. Det betyr også at det er vi

Fortsetter utviklingen i forbruket vårt som nå, vil EOD i 2030 være

i de rike landene som har størst ansvar for å løse problemet.

omtrent når skolens sommerferie starter. Så her er det en jobb å

Datoen for EOD forandrer seg. I 1971 kom EOD for første gang før

gjøre, både fra politikerne, FN, organisasjoner og enkeltpersoner.

nyttår. EOD det året var julaften, 24. desember. Da lånte vi en uke.

11 • Miljøet omkring oss

80125_Bok_KosmosSF.indb 357

357

28.02.17 12.34

SAMMENDRAG

• Bærekraftig utvikling vil si at vi får dekket

• Biologisk mangfold er det store mangfol-

behovene våre uten at det ødelegger for kommende generasjoners mulighet til å få dekket sine behov.

det vi har av økosystemer, av arter og variasjonene innenfor hver art. I Norge har vi kanskje rundt 60 000 arter.

• En forutsigbar og sikker tilgang til matres-

• Den tropiske regnskogen blir regnet for å

sursene på jorda krever at vi tar vare på artene og deres leveområder. Hvis vi overforbruker en ressurs, kan det få dramatiske konsekvenser for oss.

være blant de rikeste naturtypene på jorda, men minker dramatisk i areal.

• Føre-var-prinsippet

går ut på at vi ikke gjør noe før vi er sikre på følgene.

• Norge har skrevet under på mange avtaler om å redusere utslippene av klimagasser, men foreløpig er det langt igjen til målet om nullutslipp. Når det gjelder boligbygging og transport, er det mye den enkelte av oss kan gjøre.

• I

en global interessekonflikt gjør enkelte land noe som er til deres egen fordel, men som er til skade for store deler av resten av verden.

• I de fleste landene i verden er det et stort problem enten at de ikke har nok vann, og tilgang til reint drikkevann. Forurenset vann er en viktig årsak til sykdom og høy barnedødelighet.

• Mye av produksjonen av maten vi spiser, og klærne vi bruker, fører til forurensning. Arbeiderne som produserer disse varene, har ofte dårlige og farlige arbeidsforhold.

• Vi kan redusere avfallsmengden ved gjenbruk, gjenvinning, energiproduksjon og kompostering.

• Dersom alle land skal oppnå samme vel-

er vanskelig å forutsi hvilke konsekvenser en global oppvarming vil få, men vi vet at den vil skape problemer. Et varmere klima kan gi høyere havnivå, mer issmelting og endring i nedbøren og mer uvær mange steder på jorda.

stand som vi i den vestlige verden har i dag, vil det øke verdens forbruk av energi og andre ressurser dramatisk. Hvis de rike landene hjelper de fattige, vil fattige land kunne oppnå økt velstand med mindre skadevirkninger enn da vi fikk vår utvikling.

• Mye CO2 vil løses i havet, men på lengre

• Både FN, landene i verden, internasjonale

• Det

sikt kan dette karbondioksidet slippe ut igjen og forsterke drivhuseffekten. Mye CO2 i havet gjør at havet blir surere. Sammen med økt temperatur i havet gjør det at mange av artene der dør.

og nasjonale organisasjoner og den enkelte av oss må ta ansvar for miljøet.

358

80125_Bok_KosmosSF.indb 358

28.02.17 12.34

OPPGAVER

11.1 Bærekraftig utvikling 11.1.1 Hva kjennetegner en bærekraftig utvikling av jordas ressurser? 11.1.2 Ta utgangspunkt i det du svarte i oppgave 11.1.1. Lag en liste over hva a) FN kan gjøre b) den norske staten kan gjøre c) hver enkelt av oss kan gjøre 11.1.3 På slutten av 1900-tallet var det et dramatisk fall i torskebestanden i Barentshavet. Hvordan går det med denne bestanden nå? Gi noen grunner til dagens situasjon. 11.1.4 a) Hva betyr det for deg, i dagliglivet, at du lever etter føre-var-prinsippet? b) Hvordan kan du tenke «føre var» nå mens du er ung, for å gjøre livet ditt bedre om 50–60 år? c) Hvordan kan du bruke føre-varprinsippet til å hjelpe jordkloden?

11.2 FNs klimapanel og miljøavtaler 11.2.1 Søk på Internett og finn ut mer om FNs klimapanel (IPPC) og jobben de gjør. Er det noen nordmenn i dette panelet? 11.2.2 Lag en liste over de største isbreene i Norge. Finn ut om de minker eller øker. 11.2.3 Gøteborg-protokollen handler blant annet om utslipp av svovel- og nitrogenoksider. Finn ut hva disse utslippene kommer av. Du kan også se i kapittel 6 i boka. 11.2.4 Tenk deg at det skal være et internasjonalt klimamøte i en norsk by. Dit kommer det mennesker fra hele verden for å prøve å komme fram til bedre avtaler om bevaring av klimaet vårt. Victor, Sara og Sander syns dette er spennende og viktig, og siden det er

nær der de bor, bestemmer de seg for å bli med. De kontakter arrangørene og får faktisk lov til å si én ting hver til alle dem som kommer. Kom med tre forslag til hva de kan si.

11.3 Globale interessekonflikter 11.3.1 a) Finn nettsider som handler om globale interessekonflikter. b) Velg deg en slik interessekonflikt og finn ut mer om den. 11.3.2 Kongekrabben er en ganske ny art i Norge, og den er både en ressurs og en problemskaper. Søk på Internett og finn eksempler på fordeler og ulemper med å ha kongekrabbe i norske havområder. 11.3.3 Selv om en interessekonflikt er global, vil den også ramme lokalt, og svært ulikt. Finn et eksempel på dette. 11.3.4 Dette delkapittelet i boka handler om globale interessekonflikter. Men kan du tenke deg noen lokale interessekonflikter knyttet til miljø, for eksempel fra området der du bor?

11.4 Global oppvarming 11.4.1 a) Hvorfor stiger havnivået ved global oppvarming? b) Hvilke konsekvenser får dette? 11.4.2 Hvor fins det korallrev i Norge? Er disse revene truet på noen måte? Hvordan, i så fall? 11.4.3 Finn ut mer om hvordan klimaet i Norge vil endre seg som følge av global oppvarming. 11.4.4 Gå inn på yr.no og videre på «Klima i Norge og verden». Velg et sted i Norge og noter ned høyeste temperatur fra år til år de siste 50 årene (cirka). Ser du noen utvikling? Skriv noen ord om funnene dine.

11 • Miljøet omkring oss

80125_Bok_KosmosSF.indb 359

359

28.02.17 12.34

OPPGAVER

11.4.5

11.4.6

Hvordan påvirkes havet av økt global oppvarming og surere vann? Finn et eksempel på et havområde som er påvirket av dette, og beskriv hva som skjer der. Kan global oppvarming også ha positive følger? Begrunn svaret ditt.

11.5 Biologisk mangfold 11.5.1 Gå på nettsiden til Artsdatabanken og finn rødlista. Velg ut to arter du kjenner til, og finn ut mer om levemåten deres og hvor i Norge de lever. Hvilke problemer har disse artene? Kom med forslag til hvordan vi kan klare å bevare disse artene. 11.5.2 Gå på nettsiden til Artsdatabanken og finn rødliste for naturtyper. Finn en naturtype som fins i ditt hjemfylke, og beskriv den nærmere. 11.5.3 Hvorfor er lupinen på svartelista? 11.5.4 Søk på Internett etter informasjon om pungulven (tasmansk tiger). Hva skjedde med denne arten? 11.5.5 Menneskeskapte påvirkninger er i dag den største trusselen mot biologisk mangfold, og særlig når det gjelder ødeleggelse og oppsplitting av leveområder. a) Gi eksempler på inngrep som kan gi oppsplitting av leveområder. b) Hvordan kan oppsplitting av leveområdet påvirke en art, tror du? 11.5.6 Hvor langt er det fra der du bor, til et område som du tenker på som uberørt av mennesker?

11.6 Regnskogen – et truet skattkammer 11.6.1 Gi eksempler på matvarer og medisiner som vi får fra regnskogen.

11.6.2 11.6.3

11.6.4

a) Hvorfor blir det stadig mindre regnskog i verden? b) Nevn noen negative konsekvenser av at regnskogen hogges. c) Finn ut om vi i Norge bruker tømmer fra regnskogen til noe. De fleste kjenner til regnskogen i Amazonas i Brasil. Finn ut hvor ellers i verden det er regnskog. Kjenner du noen som kommer fra disse landene? Kan de fortelle deg noe om denne skogen? I dag er det stadig flere produkter i matbutikken som er merket som palmeoljefrie. Hvorfor er bruk av palmeolje negativt? Søk på Internett og finn ut mer om produksjonen av palmeolje.

11.7 Vann som ressurs 11.7.1 Det er mye vann i verden. Hvorfor er det likevel mange som sliter med å få tak i nok vann, og reint vann, til det livet de lever? 11.7.2 Pernille er på besøk hos Vestina. Hun er tørst og får et glass vann. «Vann er det beste å drikke når en er tørst», sier Pernille. «Enig», sier Vestina, men legger til: «Tenk om vi ikke hadde et kjøkken med innlagt vann. Og om vi ikke hadde penger til å kjøpe brus eller flaskevann. Og om nærmeste drikkevannskilde var 5 kilometer unna. Hva hadde vi gjort da?» Bruk litt tid og noter ned hvordan dette ville ha påvirket hverdagen din. 11.7.3 a) Manglende tilgang på rent vann hindrer mange barn og kvinner i å få skolegang og utdanning. Forklar dette. b) Finn ut mer om sykdom og smitte knyttet til urent drikkevann.

360

80125_Bok_KosmosSF.indb 360

28.02.17 12.34

11.7.4

a) Grensen for å leve i ekstrem fattigdom er satt til rundt 15 kroner per dag. Hva tenker du om dette? b) Finn ut hvilke land i verden som har flest mennesker som lever i ekstrem fattigdom. c) Også i Norge har vi en fattigdomsgrense, eller grense for lavinntekt. Hva er denne grensen, og hvor mange mennesker i Norge lever under fattigdomsgrensen?

11.8 Forbruksvalg 11.8.1 Hva betyr det at mat er «kortreist»? Hva er fordelene med kortreist mat? Kan du tenke deg noen ulemper? 11.8.2 a) Hvor mye mat blir kastet hvert år i Norge? Hvorfor? b) Kaster dere mat i familien din? Hva kan dere gjøre for å kaste mindre? 11.8.3 a) Hvorfor er mange klesplagg billigere i dag enn de var for 20–30 år siden? b) Når du handler klær, hva velger du ut ifra? Tenker du over hvor klærne er laget? c) Lag en liste over forbruksvalg du kan gjøre for å ha et klesforbruk som er mer miljøvennlig og etisk forsvarlig. 11.8.4 a) Søk på Internett og finn eksempler på nyhetssaker om produksjon av klær i fattige land. Hva handler sakene om? Er det noe du som forbruker kan eller bør gjøre når du kjøper klær? b) Hvor produseres de fleste klærne? c) Finn ut mer om hvordan arbeidsforholdene er for dem som produserer billigere klær og billigere elektriske artikler til oss.

d) Hvilke fordeler kan det ha at mange kleskjeder har flyttet produksjonen av klær til fattige land?

11.9 Høyt forbruk gir mye avfall 11.9.1 Hva mener vi med at vi lever i et «bruk-og-kast-samfunn»? 11.9.2 a) Hvorfor er det viktig for miljøet med gjenvinning og gjenbruk? Sett opp en punktliste med argumenter. b) Søk på Internett og finn eksempler på produkter som lages av gjenvunnet avfall. c) Prøv å finne tall på hvor mye papir, farlig avfall og restavfall som leveres inn i hjemkommunen din. Er tallene på vei opp eller ned? 11.9.3 BNP er et mål på hvor rike vi er. Hva er BNP per person i Norge i år? Hvordan er BNP per person i Norge sammenlignet med resten av verden? 11.9.4 a) En del avfall brennes. Hva kan brennes – og hvilke fordeler er det med å brenne avfall? b) Er det noen fjernvarmeanlegg i området der du bor? Finn ut mer om hvordan slike fjernvarmeanlegg fungerer som varmekilde. 11.9.5 Søk på begrepet «urban mining». Hva er dette? Syns du navnet passer? 11.9.6 Alina rydder i tingene sine. «Her er det ganske mye jeg ikke trenger», tenker Alina. Hun ringer Erica i klassen litt seinere. Erica foreslår: «Vi tar bilder av saker og ting vi ikke trenger, og legger dem ut på klassesiden vår. Kanskje andre har bruk for noe, og kanskje noen har noe vi trenger.» Har du noe forslag til gjenstander du godt kan gi vekk? Arranger en byttedag i klassen.

11 • Miljøet omkring oss

80125_Bok_KosmosSF.indb 361

361

28.02.17 12.34

OPPGAVER

11.10 Hvem har ansvar? 11.10.1 Er det mulig for alle land å få samme velstand som den vi har i de vestlige landene i dag? Hvilke konsekvenser kan det få for miljøet dersom alle land oppnår denne velstanden? Skal de vestlige landene gå ned i velstand, eller skal de fattige landene la være å gå for mye opp i velstand? Diskuter gjerne i klassen, og la noen finne argumenter for det ene, og noen for det andre. 11.10.2 Hva bør telle mest: økonomiske hensyn eller miljøhensyn? Diskuter dette. 11.10.3 a) Enkelte varer er merket «rettferdige varer» eller «fairtrade». Hva betyr en slik merking? b) Kjenner du til noen slike produkter? Undersøk i en matbutikk hva som fins av rettferdige varer. 11.10.4 a) Hva kan årsaken være til at noen land velger å ikke undertegne miljøavtaler, tror du? b) Bør fattige land få slippe å undertegne slike avtaler? Begrunn svaret ditt. 11.10.5 I Norge er det biologiske mangfoldet truet, og vi har en rekke arter på rødlista til Artsdatabanken. Hva er dine forslag til tiltak for å ta bedre vare på det biologiske mangfoldet? Hva må vi kanskje forandre på i livet vårt for å bevare mangfoldet? 11.10.6 Forklar begrepene økologisk fotavtrykk og karbonavtrykk. Hva kan samfunnet og hver enkelt av oss gjøre for å få mindre avtrykk? 11.10.7 Finn ut hvilken dato Earth Overshoot Day (se side 357) er på i år. Sammenlign med de siste fem årene. Hva tenker du om dette?

ØVELSER

Ø 11.1 Dobbeltemballasje Teori og hensikt Tidligere ble nesten all tannkrem solgt i dobbeltemballasje, det vil si tube innerst og en papirpakning utenpå. I dagligvareforretningene fins det fortsatt varer som har unødig mye innpakning. I dette forsøket skal du beregne hvor mye unødvendig avfall som kommer av de varene du har funnet. Framgangsmåte Gå til en dagligvarehandel i nærheten av skolen eller der du bor. Se etter noen varer som du mener er dobbelt eller på andre måter unødvendig mye innpakket. Noter ned varene og vurder om all innpakningen er helt nødvendig. Finn ut omtrent hvor mange slike pakninger det selges/brukes i Norge i løpet av et år. Oppgaver • Forklar hva vi mener med dobbeltemballasje. • Hvor mye søppel kunne ha vært unngått dersom denne varen hadde vært pakket med mindre emballasje? • Hvilke problemer fører store mengder avfall av denne typen til for miljøet vårt? • Hva kan grunnen være til at varer er pakket dobbelt?

362

80125_Bok_KosmosSF.indb 362

28.02.17 12.34

Ø11.2 Hvor kommer varene fra?

Ø 11.3 Forbruk og karbonutslipp

Teori og hensikt Mange av fruktene, bærene og grønnsakene vi spiser, kommer fra land langt borte. Mye er opprinnelig fra regnskogen, men dyrkes nå også andre steder, og gjerne på store plantasjer. Å kunne kjøpe mat fra andre deler av verden er positivt, men det fører også til mye bruk av energi i forbindelse med transport.

Det meste av det du bruker i livet ditt, fører til utslipp av karbondioksid. I 2015 var det gjennomsnittlige utslippet per nordmann 8,4 tonn (kilde: Global Carbon Budget). Det er ned ett tonn på ti år, men fortsatt nesten dobbelt så mye som gjennomsnittet for hele verden.

Oppgaver Undersøk i én eller flere dagligvareforretninger hva de selger i frukt- og grønnsaksdisken. Finn ut hvilke matvarer som er norske, og hvilke som kommer fra andre land. Finn også ut hvilke land disse matvarene kommer fra. Hvor mange kilometers reise har for eksempel fruktene i fruktdisken bak seg? Finner du matvarer som opprinnelig er fra regnskogen? Er det alltid positivt å produsere matvarer i Norge? Forklar eksemplene du gir på dette.

Framgangsmåte I denne øvingen skal du finne karbonavtrykket ditt. Du skal også vurdere hvordan du kan endre karbonavtrykket til det bedre. Du finner lenke til en karbonkalkulator på nettstedet til Kosmos. Fyll ut tallene i kalkulatoren og få fram karbon avtrykket ditt, målt i tonn per år. Dersom du er usikker på noen av tallene, kan du spørre de voksne som du bor sammen med. Lag en oversikt som viser hva du svarte på de ulike punktene i karbonkalkulatoren. Oppgaver og konklusjon • Vurder karbonavtrykket ditt. Syns du det er bra eller dårlig? • Hvordan er avtrykket ditt i forhold til avtrykket til andre i klassen? • Hva ble det laveste tallet i klassen? • Hva er forskjellen på livet til dem som fikk de laveste tallene, og til dem som fikk mye h øyere tall? • Hvordan tror du tallene hadde vært i en klasse i USA? Hva med en klasse i India? • Hva er det enkleste du kan gjøre for å få lavere karbonavtrykk? • Hva vil du ikke gjøre for å senke karbon avtrykket? • Hva betyr det for verden om de fleste klarer å senke karbonavtrykket sitt? • Skriv en konklusjon.

11 • Miljøet omkring oss

80125_Bok_KosmosSF.indb 363

363

28.02.17 12.34