__MAIN_TEXT__

Page 1


KOSMOS SIRI HALVORSEN • ARILD BOYE • PER AUDUN HESKESTAD

NATURFAG FOR VG1

FRISØR, BLOMSTER, INTERIØR OG EKSPONERINGSDESIGN HÅNDVERK, DESIGN OG PRODUKTUTVIKLING

FD DT

LÆREBOK • BOKMÅL


© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2020 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Kosmos FD, DT følger læreplanen for LK20 naturfag yrkesfag Vg1 for Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign, Håndverk, design og produktutvikling. Omslagsdesign: Kristine Steen/07 Media – 07.no Omslagsfoto: Getty Images/Tatiana Epifanova Grafisk formgiving: Kristine Steen/07 Media – 07.no Hovedillustratør: Bjørn Norheim Forlagsredaktør: Eva Irgens Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia 2020 Boken er satt i Berling 11 punkt og trykt på 100 g G-print ISBN 978-82-02-66825-9 1. utgave 1. opplag 2020

www.kosmos.cdu.no www.cdu.no BILDELISTE Cappelen Damm s11 n, s16, s75 m, s163h, s183ø. Getty Images: Andreas Häuslbetz s6, MarkSwallow s8ø, yoh4nn s8nv, SeventyFour s8nh, DavidSzabo s9, Fahroni s11ø, Synergee s13, seb_ra s14, fotomem s21, DKart s24, Nemanja Otic s26v, Alberto Masnovo s26m, David Liu s26h, Armin Staudt s27, piola666 s28, George Clerk s29ø, Ridofranz s29n, JaumeOrpinell s31v, sompong_tom s31h, rottadana s34ø, Velvetfish s34v, Avstraliavasin s34h, SlobodanMiljevic s35, Deshevykh Dmitry s36, 123ducu s37ø, tibu s37n, brizmaker s39, MariusLtu s40, CharlieChesvick s41ø, erlucho s41n, donvictorio s42ø, hekakoskinen s42n, Robert Plesko s43, witoldkr1 s44, Thinkstock s45, J D Porter LRPS s46, Akhararat W s47, nicolasprimola s48, kjekol s49ø, Tommy Svensson s49v, Jupiterimages s49h, dla4 s50ø, John Morrison s50n, narvikk s51, Dmitry Naumov s52, Ingram Publishing s53ø, Piotr_malczyk s53n, MikeLane45 s54ø, Julia Mladich s54n, AliMuratSenel s55, baona s56ø, Romualdo Crissi s56ø, Ladislav Kubes s58, Andreas Häuslbetz s67, Carlosgaw s68, Dusan Petkovic s70, alex_skp s74øv, Irina Drazowa-Fischer s74øm, Marat Musabirov s74øh, BWFolsom s74mv, dem10 s74mh, Pineapple Studio s74nv, StockPhotosArt s74nh, orinocoArt s74 n, Kumer Sergii s75ø, Basilios1 s75nv, joebelanger s75nh, ʺ̵̛̛̣̌ˀ̡̨̱̖̦̔ s76ø, a_namenko s76n, Manuel_Faba s77, real444 s78ø, Dontstop s78m, ArnelldMarshall Yuri Arcurs s78 n, Floortje s79ø, russaquarius s79 n, vavstyle5 s80, Aldo Ottaviani s81, Matic Grmek s82, margouillatphotos s90ø, Emilija Randjelovic s90n, serezniy s91, martin-dm s92, gbh007 s93, Antonio Diaz s95, Arisa Therpbanchornchai s97, MarianVejcik s98, Olaf Schmitz s99, jxfzsy s101, urfinguss s107, Dean Hindmarch s108, franckreporter s110, skynesher s. 112, Chris Joubert s113, olaser s114, edelmar s115, Milan Markovic s116, serezniy s117, nensuria s119, Halfpoint s120, Rattankun Thongbun s122, Lazar Obradovic s123, buz s124, RossHelen s125, SarinyApinngam s126, shaadjutt s128, PinkBadger s134, CreativaStudio s136, walik s137, hedgehog94 s138, Scisetti Alfio s139v, Arina Bogachyova s139mv, Olga Guchek s139mh, Fotofermer s139h, Marek Mnich s139nv, 995534564 s139n, Kyoshino s140, PeterHermesFurian s141, Terryfic3D s142ø, Slavica s142n, bill oxford s144, 6VLAD@UKR.NET s145ø, Christina Vartanova s145n, L_Mirror s147, Paweł Brzozowski s148, Gargonia s149v, Dirk Freder s149h, OKSANA TKACHUK s150, 1175921818 s151, serezniy s152ø, Anastasiia Romashina s152v, Hemera Technologies s152m, nyvltart s152h, Nikolay N. Antonov s152n, MiguelMalo s153, ILYAK s155, Kit Sen Chin s158v, Kyoshino s158h, Terry Wilson s163v, Issaurinko s164, BORUT TRDINA s165, Givaga s168v, Jacek Fulawka s168h, okskukuruza s169, malkov konstantin s175, ArtistGNDphotography s176, PeopleImages.com s177, iprogressman s178, Igor Vershinsky s180, sergeyryzhov s183n, AntiMartina s185, Simarik s188, bergamont s191


Forord Kosmos er det greske ordet for verden. Kosmos betyr orden og skjønnhet, det motsatte av kaos! Vi håper at denne boka skal hjelpe deg til å se at det er orden, system og skjønnhet i naturfag. Hvert kapittel begynner med en kort oversikt over hva du skal lære. Viktig stoff har vi uthevet med blå rammer, så du raskt skal kjenne det igjen. Avsnitt med Mer om-stoff er tenkt som en ekstra utfordring for deg som ønsker å gå litt i dybden. Innimellom teksten finner du noen undringsspørsmål. Disse spørsmålene bør du tenke over eller diskutere med andre, for da blir teksten som følger, lettere å forstå. Etter hvert delkapittel står det hør deg selv-oppgaver. Når du løser disse oppgavene, får du samtidig en repetisjon av hovedtrekkene i det du nettopp har gjennomgått. Etter hvert kapittel følger et sammendrag av kapittelet. Her finner du også flere oppgaver. Det er både «vanlige» oppgaver, utfyllingsoppgaver, kople sammen-oppgaver og kjenne igjen ord-oppgaver. Disse oppgavene gir deg en mer grunnleggende forståelse av lærestoffet. Litt vanskeligere oppgaver er merket med . Til slutt i hvert kapittel finner du forslag til forsøk og tips til utforskinger for ditt eget utdanningsprogram. I åpne forsøk får du ingen oppskrift på hva du skal gjøre. Du får litt informasjon om temaet. Deretter skal du lage problemstilling og velge metode for hvordan du eller gruppen din vil gjennomføre forsøket. Interaktive oppgaver, videoer, animasjoner og andre ressurser kan du hente på elevnettstedet kosmos.cdu.no.

Hilsen forfatterne

Kosmos FD, DT

3


Innhold Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3

1

Utforskning

................ 1.1 Forskerens arbeidsmetoder . . . . . . . . 1.2 Et eksempel på en utforskning . . . . . 1.3 Rapportskriving. . . . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forsøk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ÅF 1.1 Åpne forsøk . . . . . . . . . . . . . ÅF 1.2 Bygg ditt eget insekthotell . . F 1.3 Form og fart . . . . . . . . . . . . . F 1.4 Hvilket papirfly flyr lengst?. . F 1.5 Infeksjon. . . . . . . . . . . . . . . .

7 8 13 16 18 19 21 21 21 22 23 23

2

25 26 29 32 37 42 53 59 60

Teknologi og bærekraft . . . .

2.1 Bærekraftig utvikling. . . . . . . . . . . . . 2.2 Teknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.3 Klimaendringer . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.4 Energiforbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.5 Miljøendringer . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.6 Avfall. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4

Forsøk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ÅF 2.1 Åpne forsøk . . . . . . . . . . . . . ÅF 2.2 Ungdom tar ansvar . . . . . . . . F 2.3 Arbeidsplasser eller miljø . . . F 2.4 Klimaundersøkelse . . . . . . . . F 2.5 Hvor kommer frukt og grønnsaker fra? . . . . . . . . . . F 2.6 Biltrafikk. . . . . . . . . . . . . . . . F 2.7 Forbruk og karbonutslipp . . . F 2.8 Dobbel emballasje . . . . . . . . F 2.9 Avfallssortering . . . . . . . . . . .

3

Næringsstoffer og kosthold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

64 64 64 64 65 65 65 66 67 67

69 3.1 Mat består av næringsstoffer . . . . . . . 70 3.2 Karbohydrater, fett og proteiner . . . . 73 3.3 Vitaminer, mineraler og vann . . . . . . 78 3.4 Nedbrytning av næringsstoffer i fordøyelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 3.5 Energi i mat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 3.6 Variert kosthold . . . . . . . . . . . . . . . . 93 3.7 Et bærekraftig kosthold. . . . . . . . . . . 97 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Forsøk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 ÅF 3.1 Åpne forsøk . . . . . . . . . . . . 106 F 3.2 Energiinnholdet i matvarer . 106 F 3.3 Spytt spalter stivelse . . . . . . 107


4 4.1 4.2 4.3 4.4 4.5 4.6

Helse og livsstil . . . . . . . . . . .

Hva mener vi med god helse? . . . . . Psykisk helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . Trening og helse . . . . . . . . . . . . . . . Sykdommer knyttet til livsstil . . . . . Rusmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vurdere pålitelighet i informasjon fra ulike medier . . . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forsøk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ÅF 4.1 Åpne forsøk . . . . . . . . . . . . F 4.2 Livsstil . . . . . . . . . . . . . . . . F 4.3 Fysisk aktivitet . . . . . . . . . . F 4.4 Måling av puls . . . . . . . . . .

5

109 110 112 113 116 122 124 127 128 132 132 132 132 133

Materialer og produkter . . .135

6

Stoffer i planter, hår og kosmetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . .167

6.1 Stoffer og stoffblandinger . . . . . . . . .168 6.2 Karbohydrater, fett og proteiner . . . .170 6.3 Planter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .173 6.4 Hår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .177 6.5 Kosmetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .180 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 Forsøk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186 ÅF 6.1 Åpne forsøk . . . . . . . . . . . . .188 F 6.2 Hva trenger plantene for å vokse?. . . . . . . . . . . . . .189 F 6.3 Hudkrem . . . . . . . . . . . . . . .190 F 6.4 Sjampo . . . . . . . . . . . . . . . . .191 F 6.5 Balsam . . . . . . . . . . . . . . . . .191 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .192

5.1 Livsløpet til produkter. . . . . . . . . . . .136 5.2 Tre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .139 5.3 Glass og keramikk . . . . . . . . . . . . . . .144 5.4 Metaller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .147 5.5 Tekstilene bomull, lin og ull . . . . . . .149 5.6 Plast. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .152 5.7 Overflatebehandling . . . . . . . . . . . . .155 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Forsøk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 ÅF 5.1 Åpne forsøk . . . . . . . . . . . . .163 F 5.2 Sølvpuss . . . . . . . . . . . . . . . .163 F 5.3 Egenskaper ved ull og bomull . . . . . . . . . . . . . . .164 F 5.4 Alternativ til plast. . . . . . . . .165 F 5.5 Bygge et høyt tårn. . . . . . . . .165

Kosmos FD, DT

5


166


6 Stoffer i planter, hår og kosmetikk Det finnes uendelig mange stoffer og blandinger av stoffer. Noen av dem kan være nyttige, andre kan være skadelige. Noen stoffer trenger vi for å leve, mens andre kan skade helsen vår og miljøet. Vi liker å ha det pent og ryddig rundt oss, og vi pynter gjerne med potteplanter og avskårne blomster. Derfor er det fornuftig og lønnsomt å tenke over hvilke stoffer plantene inneholder, og hva vi bør gjøre for å holde dem friske lengst mulig. Å føle seg vel betyr mye for oss. Hudkremer, såper og sjampoer kan hjelpe oss til det. Men samtidig vet vi at stoffer i kosmetikk kan gi skader, for eksempel allergiske reaksjoner i huden. Kunnskap om hva kosmetiske produkter inneholder, er viktig for å unngå skader. DETTE LÆRER VI OM

Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign

• utforske egenskaper og reaksjoner til noen stoffer og stoffblandinger som er relevante for eget utdanningsprogram Håndverk, design og produktutvikling

• undersøke egenskapene til ulike materialer og overflatebehandlinger og vurdere bruk av disse i et bærekraftsperspektiv Tverrfaglige tema: bærekraftig utvikling


I DETTE KAPITTELET LÆRER DU OM:

6.1 Stoffer og stoffblandinger

• stoffer og stoffblandinger • stoffer i planter • næringsstoffer for hår • stoffer i hudkremer • stoffer i sjampoer og andre hårpleieprodukter

Hva er et stoff og en stoffblanding? Alt vi består av og har omkring oss, som vi kan ta, se og lukte på, består av stoffer. I dagligtale kan stoffer være mye forskjellig, men her betyr det kjemiske stoffer. Vi skiller mellom rene stoffer og blandinger av to eller flere stoffer, også kalt stoffblandinger. En isbit består av det rene stoffet vann, mens saltvann er en stoffblanding av de to rene stoffene salt og vann.

Grunnstoffer: Hydrogen = H Karbon = C Oksygen = O Nitrogen = N

– –

8+ –

elektroner

kjerne

Et rent stoff kan bestå av enten ett grunnstoff alene eller flere grunnstoffer satt sammen. I et grunnstoff finnes det bare én type atomer. Oksygen er et eksempel på et grunnstoff. Vann består av grunnstoffene hydrogen og oksygen. Det er et rent stoff som består av to grunnstoffer.

Oksygen.

KJEMISKE STOFFER

Rent stoff

Stoffblanding

Ett grunnstoff alene eller flere grunnstoffer satt sammen.

To eller flere stoffer.

Eksempel: oksygen, vann, salt

Eksempel: saltvann

Kjemiske stoffer deles inn i rene stoffer og stoffblandinger.

168


I en reaksjon reagerer stoffer med hverandre.

En kjemisk reaksjon I en kjemisk reaksjon reagerer stoffer med hverandre, og det dannes nye stoffer. Noen stoffer, som vann, sukker, proteiner, fett og fargestoffer fra planter, finner vi i naturen. Andre stoffer, som sjampo, balsam og blekemidler for hår, framstilles kunstig. Ut fra de 92 første grunnstoffene i periodesystemet kan vi framstille over 10 millioner nye kunstige stoffer. Stoffer som inneholder grunnstoffet karbon, kalles organiske stoffer. Organiske stoffer finnes i alle levende organismer. De fleste av stoffene rundt oss er organiske stoffer. Stoffer som ikke inneholder karbon, kaller vi uorganiske stoffer.

I en kjemisk reaksjon reagerer stoffer med hverandre, og det dannes nye stoffer. Organiske stoffer inneholder grunnstoffet karbon.

HØR DEG SELV

1. 2. 3. 4.

Nevn et eksempel på et rent stoff og en blanding av stoffer. Hva betyr det at et stoff er kunstig framstilt? Hva foregår i en kjemisk reaksjon? Hva mener vi med organisk stoff?

6 • Stoffer i planter, hår og kosmetikk 169


6.2 Karbohydrater, fett og proteiner Grunnstoffer i karbohydrater, fett og proteiner Karbohydrater, fett og proteiner er bygget opp av mer eller mindre de samme grunnstoffene, men på litt forskjellig måte. Karbohydrater og fett inneholder grunnstoffene hydrogen (H), karbon (C) og oksygen (O). Proteiner inneholder i tillegg nitrogen (N), og de kan også inneholde svovel (S). Grunnstoff

H

C

O

Karbohydrat

x

x

x

Fett

x

x

x

Protein

x

x

x

N

x

Røyk

Karbohydrater Vanndamp

Forkulling av sukker (mest karbon)

Planter er bygget opp av karbohydrater. Hvis vi varmer opp et reagensglass med sukker til sukkeret ikke forandrer seg mer, legger det seg små vanndråper på innsiden av glasset. I bunnen av reagensglasset får vi et svart stoff. Vannet og det svarte stoffet, som er forkullet karbon, kommer fra sukkeret. Dette viser at sukker (og andre karbohydrater) er satt sammen av grunnstoffene karbon, hydrogen og oksygen.

Karbohydrater er satt sammen av grunnstoffene karbon, hydrogen og oksygen.

Alle karbohydrater er bygget opp av en felles grunnenhet: C6H12O6. Den finnes i to ulike former med fem eller seks atomer bundet sammen som en ring. Monosakkarider består av én enkelt ring. Én ring bundet sammen med seks atomer gir druesukker (glukose). Én ring bundet sammen med fem atomer gir fruktsukker (fruktose).

C C O C C Monosakkarider. I disse figurene er bare det viktigste tegnet.

170

C C

C Druesukker

O C C

C C

C

Fruktsukker


Hvis vi binder sammen to monosakkarider, får vi et disakkarid. Binder vi sammen en seksring og en femring, får vi rørsukker (sukrose). Når vi binder sammen to seksringer, kan vi få melkesukker (laktose). Det finnes også kombinasjoner av to seksringer som gir maltsukker (maltose).

Disakkarider.

Rørsukker

Melkesukker

Polysakkarider består av flere – alt fra ti til flere tusen – ringer som er bundet sammen. Stivelse er et polysakkarid. Det består av ca. 200 seksringer som er bundet sammen. Cellulose er et annet polysakkarid. Cellulose består av omtrent 5000 seksringer bundet sammen som perler på en snor. Alle planteceller har en cellevegg av cellulose.

Polysakkarider. Både stivelse (venstre) og cellulose (høyre) består av lange kjeder med ringer. Stivelse har sidegrener, mens cellulose danner fibrer.

Stivelse Stivelse

Cellulose

Alle karbohydrater er bygget opp av en felles grunnenhet: C6H12O6. Planter bruker karbohydrater som byggemateriale og som reservelager av energi.

Fett Vi finner fett både i dyr og planter. Fett blir dannet av alkoholen glyserol og tre fettsyrer. Det dannes forskjellige typer fett alt etter hvilken fettsyre som brukes.

Glyserol

Fett består av alkoholen glyserol og tre fettsyrer.

O

Fettsyre 1

O

Fettsyre 2

O

Fettsyre 3

6 • Stoffer i planter, hår og kosmetikk 171


H H C O H H C O H H C O H H Alkoholen glyserol C3H5(OH)3. Alkoholgruppen står i rødt.

Alkoholer og fettsyrer er organiske stoffer som inneholder karbon. I tillegg til karbon inneholder alkohol hydrogen og oksygen bundet sammen i en alkoholgruppe (OH-gruppe). Alkoholer har navn som ender på -ol. Alkoholen glyserol har tre karbonatomer bundet til hverandre, og dessuten tre alkoholgrupper (OH-grupper) som er bundet til hvert sitt karbon. Fettsyrer er organiske stoffer som inneholder karbon. Karbon, hydrogen og oksygen er bundet sammen i en syregruppe (COOH-gruppe). Den enkleste organiske syren heter maursyre. Fettsyrer består av lange kjeder av karbonatomer som alle har en syregruppe (COOH) i enden. Fett er derfor bygget opp av grunnstoffene karbon, hydrogen og oksygen.

O Fett blir dannet av alkoholen glyserol og tre fettsyrer. Fett er bygget opp av grunnstoffene karbon, hydrogen og oksygen.

H C O H Maursyre, HCOOH Maursyre, den enkleste organiske syren HCOOH. Syregruppen står i rødt.

Protein

Proteiner Vi finner proteiner i både dyr og planter. Proteiner er bygget opp av aminosyrer. Aminosyrer er organiske stoffer som inneholder syregruppen COOH. I tillegg inneholder aminosyrer aminogruppen NH2. I tillegg til grunnstoffene karbon, hydrogen og oksygen inneholder proteiner nitrogen. Mange aminosyrer inneholder også svovel (S). Glysin er den enkleste aminosyren vi kan ha.

Proteiner består av aminosyrer. En kule er en aminosyre.

H O

H

N C C O H H

Glysin, den enkleste aminosyren.

H

Proteiner er bygget opp av aminosyrer. Proteinene inneholder grunnstoffene karbon, hydrogen, oksygen og nitrogen.

HØR DEG SELV

1. 2. 3. 4. 5. 172

Hvilke grunnstoffer består karbohydrater av? Hvilke tre grupper deler vi karbohydrater inn i? Hvilke grunnstoffer er planter bygget opp av? Hvordan dannes fett? Hva består proteiner av?


6.3 Planter blomst

Rot, stengel, blad og blomst Planter kan bestå av en rot, stengel, blader og blomster. Rotens oppgave er å feste planten til underlaget og ta opp vann og næringsstoffer fra jorden. Vann og næring transporteres videre til stengelen. Stengelen holder blader og blomster oppe og transporterer vann og næringsstoffer til de delene av planten som trenger det.

skuddsystem blad stengel

Hvilke planter kjenner du navnet på? rot

Det meste av fotosyntesen foregår i bladene. I bladene finner vi kloroplaster. Det inneholder klorofyll, og her finner fotosyntesen sted. Klorofyllet gir grønn farge til bladene. Mange planter har blomster i flotte farger. Fargene skyldes ulike fargestoffer eller pigmenter i blomsten. Pigmentene fanger energien fra sollyset på forskjellig måte, noe som gjør at vi ser forskjellige farger. Blomstene lager frø, det er plantenes måte å formere seg på. Frøene spres slik at nye planter kan vokse opp.

blad skudd

frøblad

frøskall

frø rotanlegg opplagsnæring

mitose Frø.

Frø som spirer.

Planter kan bestå av en rot, stengel, blader og blomster.

MER OM Blomsten Noen blomster har både pollenbærere og fruktemner, da er de tokjønnet. En blomst som bare har pollenbærere, er en hannblomst. Blomster med bare fruktemner, er en hunnblomst.

pollenbærer

pollenknapp pollentråd

arr griffel fruktemne

kronblad

fruktknute med frøemne

begerblad

Pollen går ned i fruktknuten, som utvikler seg til en frukt som inneholder frø.

6 • Stoffer i planter, hår og kosmetikk 173

Profile for Cappelen Damm

Kosmos FD, DT Bla-i-bok  

Kosmos FD, DT Bla-i-bok