Konflikthåndtering i den profesjonelle hverdagen

dette er benyttelse av kroppsbårne videokamera – såkalte bodycams – der tjenestesituasjoner dokumenteres. Der personer kommer til skade eller det stilles spørsmål ved tjenestepersonens handlinger, må det forventes at denne typen informasjon utleveres og/eller offentliggjøres. Dette blir videre aktuelt der informasjon samles inn av sensorer på droner mv.

Der vi forebygger og aktivt arbeider med å redusere en uheldig konfliktutvikling, utøver vi konflikthandtering. Konflikthandtering er for det første et forskningsfelt der mange fagretninger bidrar. Dette omtales internasjonalt som «conflict management». Det er videre et fagområde som belyses i ulike profesjonsutdanninger. Etter avsluttet utdanning vil man møte temaet i en rekke ulike sammenhenger.

Revideringen av arbeidsmiljøloven av 1977 la økt vekt på disse problemstillingene. Den reviderte arbeidsmiljøloven av 2006 belyser dette særlig i § 4-3, 4. ledd: «Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.» Ved å benytte betegnelsen «andre» viser forarbeidene at loven har som mål å verne mot alle personer som kan representere en risiko for arbeidstaker. Begrepet vold er først og fremst knyttet til fysisk vold. Fysisk vold gir primært skade på legemet, samtidig som psykiske skader kan oppstå som følge av den fysiske skaden (Arbeidstilsynet, 2009). Voldsutøveren kan straffes etter straffelovens bestemmelser med utgangspunkt i situasjonen der volden ble utøvet, og i skaden som ble forårsaket. Vi vil i denne boken benytte betegnelsen aggressiv/voldelig atferd når vi beskriver fysisk vold.

Begrepet trusler kan ses i sammenheng med psykisk vold når vi ser på tematikken arbeidspsykologisk. Psykisk vold kan uttrykkes både verbalt og gjennom kroppsspråk og har som formål å skape psykisk ubehag, frykt, engstelse og/eller usikkerhet (Arbeidstilsynet, 2009). Når vi her omtaler trusler, er det psykisk vold vi ønsker å forebygge. Samtidig ønsker vi å forebygge eskalering til fysisk vold gjennom aggressiv/voldelig atferd. Trusselutøveren kan straffes med utgangspunkt i straffelovens bestemmelser.

18

Ved utvikling av konflikter i den profesjonelle hverdagen vil trakassering kunne ligge til grunn for at en konflikt har eller kommer til å utvikle seg videre mot aggressiv/truende atferd. Når du utsettes for trakassering, gjør den andre parten konflikten personlig når det gjelder deg som person. Dette er språk som øker konflikten (Arbeidstilsynet, 2009). Trakassering i denne sammenhengen kan ses i sammenheng med begrepet «uheldige belastninger» som følge av kontakt med andre. Trakassering, eller mobbing, fra egne kollegaer fanges opp av bestemmelsens 3. ledd. Denne boken omhandler utelukkende konflikter med personer utenfor organisasjonen.

Denne økte oppmerksomheten på å skape en trygg og sikker arbeidshverdag legger også føringer for hvordan man aktivt skal arbeide for å redusere uheldige situasjoner. Det fremgår av arbeidsmiljøloven § 3-1 at «[o]rganisasjonen skal kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene.» En høyere andel norske yrkesaktive har de senere årene oppgitt at de opplever truende og ydmykende oppførsel og er utsatt for fysisk vold i arbeidet, enn yrkesaktive i de fleste andre europeiske land og EU-gjennomsnittet for øvrig (Aagestad mfl., 2017; Aagestad, 2012).

Fra januar 2017 ble derfor alle norske virksomheter der de ansatte kan møte vold og trusler om vold, pålagt økte krav som ble samlet i et nytt kapittel i arbeidsmiljøloven (kap. 23 bokstav a). Presiseringen i hvordan arbeidsgiver skal gå frem i dette arbeidet, kommer etter en rekke alvorlige hendelser og en gradvis økning i risiko for stadig flere yrkesgrupper. Ansatte innen justissektoren er historisk særlig utsatt. Her har 1 av 3 opplevd denne typen situasjoner (Aagestad mfl., 2015). Kriminalstatistikken i perioden 2003 til 2020 viser at antall tilfeller med vold mot offentlig tjenestemann økte fra 876 til 1903 anmeldte forhold – en økning på over 130 prosent. Andre tilstøtende forhold, som hindring og forulemping av offentlig tjenestemann, har doblet seg i samme periode, med 2664 anmeldte forhold i 2020. Trusler mot offentlig tjenestemann har økt fra 103 til 1333 anmeldte forhold i samme periode – en økning på nærmere 1200 prosent. Kriminalstatistikken forteller slik om en langt mer krevende hverdag for ansatte i justissektoren enn tidligere – noe som også øker oppmerksomheten på implementeringen av de nye kravene i aml. kapittel 23 bokstav a når det gjelder

19