Innhold
Forord.......................................................................................... 11 Kapittel 1 Personlig utvikling og kompetansebygging i vår tid................ 15
Innledning................................................................................... 16 Forandringens imperativ.............................................................. 16 Teknologi og spørsmålet om menneskelig modning............................ 18 Sosiale, politiske og personlige endringer......................................... 19 Tapet av sjel og jakten på mening. . .................................................. 20 Selvforståelsen – avgjørende for våre utviklingsmuligheter.................. 21 Å velge grunnsyn....................................................................... 21 Autonomi eller lydighetstenkning.................................................. 22 Vår personlighet – vår skjebne?...................................................... 24 Mennesket – subjekt og objekt i sin egen utvikling............................. 26 Valgfrihet og grenser................................................................... 27 Kapittel 2 Møtet mellom mennesker som yrkesutøvelse....................... 29
Innledning................................................................................... 30 Det flertydige samspillet................................................................. 32 Relasjonskvalitet: krenkende eller støttende?..................................... 35 Tillit og krenkelser..................................................................... 35 Makt og hjelp............................................................................ 38 Hjelpeløse hjelpere. . .................................................................... 39 Paternalisme og maternalisme....................................................... 41 Personlig, privat, profesjonell?......................................................... 44 Innledning.. .............................................................................. 44 Å være profesjonell..................................................................... 45 Det personlige og det private......................................................... 46 Et «jeg» og et «du» – og skillet mellom dem....................................... 48 Å «bruke seg selv som instrument» – eller å «være til stede som person»?... 49 Relasjonskompetanse: kilder til forståelse......................................... 50
107106 GRMAT Gode fagfolk vokser 170501_03.indd 7
19/06/2017 13:36
8
G o d e fa g f o l k v o k s e r
Kapittel 3 Personlig kompetanse – en viktig del av profesjonaliteten....... 53
Innledning................................................................................... 54 Vår profesjonalitet – en sammensatt helhet........................................ 56 Kompetansetrekanten – en modell for profesjonalitet.......................... 57 Begrepsklargjøring..................................................................... 57 Teoretisk kunnskap. . ................................................................... 58 Yrkesspesifikke ferdigheter........................................................... 59 Personlig kompetanse.................................................................. 60 Modellens anvendelsesmuligheter.................................................... 62 Eksempel 1: Lærere..................................................................... 62 Eksempel 2: Sykepleiere............................................................... 63 Eksempel 3: Veiledere. . ................................................................ 64 Variasjoner i kompetanseprofilen..................................................... 66 Videreutvikling av modellen........................................................... 68 Personlig kompetanse – et kaleidoskop............................................. 71 Kunnskapssyn og kompetanseforståelse. . ........................................... 75 Vold mot ansatte og personlig kompetanse........................................ 76 Personlig utvikling – privatsak eller kompetansekrav?......................... 78 Kapittel 4 Kommunikasjon og personlig kompetanse........................... 81
Innledning................................................................................... 82 Kommunikasjon og selvutvikling.................................................... 82 Kommunikasjon og mangfold......................................................... 83 Kommunikativ kompetanse – en modell........................................... 84 Tale og taushet i kommunikasjon..................................................... 86 Å lytte......................................................................................... 88 Ekthet og samsvar – spørsmålet om kongruens................................... 90 Hva er kongruent kommunikasjon?................................................ 90 Kongruens i en flertydig virkelighet................................................ 92 Kongruens og empati – et Jeg og et Du............................................ 93 Kongruens, konsistens, tillit og trygghet.......................................... 93 Kongruens, profesjonalitet og personlig kompetanse........................... 95 Kommunikasjon – en utfordring i arbeid med mennesker.................... 96 Kapittel 5 Konflikthåndtering og personlig kompetanse.. ...................... 101
Innledning................................................................................... 102 Begrepet konflikt.......................................................................... 104 To grunnsyn på konflikter.............................................................. 105 Konflikt eller harmoni?.................................................................. 106
107106 GRMAT Gode fagfolk vokser 170501_03.indd 8
19/06/2017 13:36
innhold
9
Konfliktarbeid som prosess.. ............................................................ 108 Faser i et konfliktforløp................................................................ 108 Handlingsvalg i konflikter............................................................ 110 Konstruktive og destruktive konflikter............................................ 111 Håndtering av konflikter.............................................................. 113 Konfliktatferd og personlig endring................................................. 116 To fronter................................................................................. 116 Bevisstgjøring og endring.. ........................................................... 117 Hvis bare den andre kunne endre seg …. . ......................................... 118 Vårt personlige handlingsrepertoar i konflikter – hvor godt er det?......... 119 Hvem eier hva i konflikter? Fra jeg-budskap til du-budskap.................. 121 Konfliktarbeid og samarbeidskompetanse. . ....................................... 124 Kapittel 6 Oppmerksomt nærvær (mindfulness) som personlig kompetanse.. ................................................................................. 127
Innledning: Stillhet i støyens tid...................................................... 128 Oppmerksomt nærvær / mindfulness. Begrep og historikk.................. 130 Mindfulness og trening av nærværsevnen. . ........................................ 136 Meditasjon – skjerping av nærværet eller virkelighetsflukt?.................. 139 Hjerneforskning og hjernens plastisitet: Vår hjerne trenger vår hjelp, og vi kan lære oss å hjelpe den......................................................... 142 Oppmerksomt nærvær (mindfulness) som personlig kompetanse. . ......... 144 Kapittel 7 Personlig kompetanse og profesjonsutdanning..................... 149
Innledning................................................................................... 150 Tilnærmingsmåte og prosess – viktigere enn tema.............................. 153 Lærer og student: Roller i endring – nye muligheter........................... 154 Liv og lære................................................................................... 157 Personlig utvikling som pedagogisk prosess....................................... 158 Kapittel 8 Utvikling av personlig kompetanse: Hvor begynne, og hvordan fortsette?...................................................................... 161
Skomaker, gå til din flyvemaskin..................................................... 162 Forandringens dynamikk. . .............................................................. 163 Kvalitet og kvantitet.................................................................... 163 Det personlige i spennet mellom to poler. . ........................................ 166 Personlig utvikling og verdispørsmål. . .............................................. 167 Proklamerte verdier og bruksverdier............................................... 167 Respekt og likeverd – et eksempel.................................................. 167
107106 GRMAT Gode fagfolk vokser 170501_03.indd 9
19/06/2017 13:36
10
G o d e fa g f o l k v o k s e r
Prinsipper for utviklingen av personlig kompetanse............................ 169 Bevisstgjøring........................................................................... 169 Å bruke hverandre for å lære om oss selv.. ......................................... 170 Betydningen av å tenke ut – og prøve – nye strategier.......................... 171 Anledning til å prøve og feile........................................................ 172 Store nok utfordringer – god nok beskyttelse.................................... 173 Arenaer for personlig vekst og endringsarbeid.. .................................. 173 Grupper opprettet med tanke på personlig vekst og utvikling................ 173 Hverdagens arenaer. . ................................................................... 174 Person og profesjon: tid for veivalg. . ................................................. 174 Vedlegg 1 Vedlegg: Arbeidshefte til utdyping av sentrale temaer i boka... 179 Tema 1: Kommunikasjon................................................................ 179 Tema 2: Personlig kompetanse.. ....................................................... 182 Tema 3: Konflikter og konfliktarbeid. . .............................................. 183 Litteratur...................................................................................... 191 Stikkordregister. . ............................................................................ 199 Personregister. . .............................................................................. 203
107106 GRMAT Gode fagfolk vokser 170501_03.indd 10
19/06/2017 13:36
Forord
Gode fag folk vokser handler om betydningen av personlig kompetanse. Vi utvikler slik kompetanse i skjæringspunktet mellom fag og person, gjennom å utforske og utfordre våre erfaringer, verdier, holdninger, tenkesett og væremåter. Personlig kompetanse er en viktig del av profesjonaliteten, og særlig i yrker hvor møtet mellom mennesker står sentralt. I hele mitt yrkesaktive liv har jeg hatt med mennesker å gjøre. Jeg har hatt god anledning til å lære av dem, både gjennom direkte samspill og gjennom utallige forskningsintervjuer, evalueringer og personlige tilbakemeldinger. I store deler av mitt voksne liv har jeg dessuten vært opptatt av å utforske temaet «personlig utvikling» i teori og praksis. Selv om jeg også benytter begreper, teorier og forskningsresultater produsert av andre, har denne boka derfor først og fremst røtter i min egen forskning, livs- og yrkeserfaring. Siden den forrige utgaven har mange av temaene i boka fått stadig økt aktualitet. Det gjelder både etiske utfordringer i arbeid med mennesker og vektleggingen av kvantitet på de fleste samfunnsområder samtidig som begreper som «kvalitet» og «kvalitetssikring» brukes ukritisk og ofte. Og det gjelder problemstillinger knyttet til fagfolks måter å kommunisere med sine klienter, pasienter og brukere på. Boka er delt inn i åtte hovedkapitler. Kapittel 1, «Personlig utvikling og kompetanse i vår tid», handler om personlig utvikling og forandringsarbeid som en forutsetning for å kunne lykkes som aktører på vår tids profesjonelle og sosiale arenaer. I vår tid er utviklings- og forandringsarbeid et universelt prosjekt både for enkeltpersoner, organisasjoner og samfunn. Men hva skal til for at vi som mennesker skal kunne forandre noe av betydning ved den vi er? Kapittel 2 har tittelen «Møtet mellom mennesker som yrkesutøvelse». I vår tid handler svært mange yrker om møter mellom mennesker. Gode møter og vonde møter. Nyttige møter – og nytteløse. Styrkende og krenkende møter. Møter av ulik karakter: Hvilken rolle spiller personlig kompetanse for kvaliteten på og utfallet av slike møter? Kapittel 3, «Personlig kompetanse – en viktig del av profesjonaliteten», handler om hva personlig kompetanse egentlig innebærer, og på hvilken
107106 GRMAT Gode fagfolk vokser 170501_03.indd 11
19/06/2017 13:36
12
G o d e fa g f o l k v o k s e r
måte den inngår i vår samlede profesjonalitet. En teoretisk modell klargjør ulike sider ved profesjonaliteten med særlig vekt på det personlige. Kapittel 4 og 5: Profesjonsutøvere må kunne samarbeide, både med brukere, pasienter, klienter og hverandre. Utbyttet av dette samarbeidet vil i stor grad avhenge av deres evne til å kommunisere og til å håndtere konflikter. Når det gjelder både kommunikasjon og konflikthåndtering, er personlig kompetanse en viktig faktor. Dette er tema for kapittel 4, «Kommunikasjon og personlig kompetanse», og kapittel 5, «Konflikter og personlig kompetanse». Kapittel 6: Evnen til å være oppmerksomt til stede i det vi gjør og erfarer, på en mest mulig åpen og aksepterende måte, og å hente oss inn igjen når vi blir distrahert, har stor betydning for både hvordan vi lever våre liv, og hvordan vi utøver våre yrker. Det gjelder enten vi er helsearbeidere eller politifolk, jagerpiloter eller kirurger, brannmenn eller bakere, psykologer eller sosialarbeidere. Kapittel 6, «Oppmerksomt nærvær (mindfulness) og personlig kompetanse», er nyskrevet for denne utgaven av boka. Kapittel 7: En erkjennelse av personlig kompetanse som en viktig og uløselig del av profesjonaliteten må få konsekvenser også for profesjonsutdanningene, både når det gjelder studenters læring og lærerstabens utvikling og kvalifisering. Kapittel 7, «Personlig kompetanse og profesjonsutdanning», handler om dette. Kapittel 8: Utvikling av personlig kompetanse: hvor begynne og hvordan fortsette? I dette kapitlet tar jeg utgangspunkt i at arbeid med endring og videreutvikling av den vi er som person, kan og vil ta mange forskjellige forløp. Vi må alle finne vår egen vei og de tilnærmingene som passer best for oss. Det finnes likevel noen viktige grunnprinsipper for slikt arbeid, og bokas siste kapittel handler om disse. Faglig handling og samhandling er uløselig knyttet til etikk, og etisk bevissthet og finstemthet er viktig sider ved vår personlige kompetanse. Hvilke verdier legger vi til grunn for vår yrkesutøvelse? I hvilken grad kommer disse verdiene også til uttrykk i våre yrkesrelaterte handlinger? Hva skal til for å opptre etisk forsvarlig i ulike sammenhenger? Hvilke etiske kvalitetskrav bør vi selv og de vi har å gjøre med, kunne stille til oss som profesjonsutøvere? I stedet for et eget kapittel om etikk, løper etiske spørsmål og problemstillinger som en rød tråd gjennom boka. Når det gjelder framstillingsform, har jeg lagt vekt på å uttrykke også det kompliserte på en enkel og forståelig måte, og å unngå unødvendig fagsjargong. Jeg siterer en del engelskspråklige forfattere på originalspråket, men i min egen tekst bruker jeg i stor grad vanlige norske ord og uttrykk. Gode fag folk vokser henvender seg til en bred gruppe fagfolk og studenter. Den er skrevet med tanke på alle som forbereder seg på et yrke som krever godt samspill med andre, men også med tanke på dem som allerede utøver
107106 GRMAT Gode fagfolk vokser 170501_03.indd 12
19/06/2017 13:36
forord
13
slike yrker, eller som ønsker å fordype seg i profesjonsteoretiske problemstillinger i form av høyere studier. Det å skrive en fagbok innebærer mer enn bare å formidle bestående kunnskap gjennom å gi ferdige tanker et språklig uttrykk. Det medfører også en klargjøring av tanker, utforsking og bearbeiding av erfaring, innhenting av ny kunnskap og fordypning av egen innsikt. Både den opprinnelige skrivingen av boka og hver påfølgende revisjon har i tråd med dette vært en lærerik erfaring for meg. Skriveprosessen og livsprosessen har hatt en forunderlig tendens til å gripe inn i hverandre, stimulere hverandre og stille spørsmål ved hverandre. På godt og vondt har jeg fått oppleve betydningen av temaene i boka: etiske og kommunikative utfordringer, hvor viktig det er å arbeide kontinuerlig med bevisstgjøring og personlig utvikling, og hvor krevende det kan være å få til god konflikthåndtering i hverdagen. Noen ganger ble det også nødvendig å stanse opp og tenke over det uklare men viktige skillet mellom personlig og privat, et skille som er både særlig viktig og særlig bevegelig når det gjelder personlig kompetanse. Personlig utvikling og forandringsarbeid er noe hver og en av oss må gjøre selv, men vi kan ikke gjøre det i et sosialt vakuum. Jeg er derfor takknemlig overfor alle som på ulike måter har bidratt til Gode fag folk vokser: • Gode kolleger fra universitets- og høgskolesektoren, særlig i Tromsø, Harstad og Narvik, gjennom stimulerende utvekslinger rundt fagligpersonlige problemstillinger og kommentarer til teksten på ulike tidspunkter av bokas tilblivelse. • Tidligere barne- og ungdomspsykiatriske pasienter og deres pårørende ved Berglund Behandlingshjem nær Tromsø, som først fikk meg til å forstå betydningen av personlig kompetanse. Det skjedde både gjennom mitt arbeid som miljøterapeut ved den daværende institusjonen og gjennom et påfølgende forskningsprosjekt, Berglund-prosjektet (Skau 1987). • Studenter, fagfolk og kursdeltakere over hele landet som har gitt meg enestående muligheter til å prøve ut og diskutere bokas grunntanker og ideer underveis. • Det faglitterære fond, som gjennom sitt forfatterstipend ga meg anledning til flere måneders konsentrasjon og fordypning i arbeidet med den første utgaven av boka. • Kolleger fra ulike profesjonelle miljøer som har delt erfaringer og innsikter gjennom spennende, noen ganger vanskelige, og alltid lærerike møter, der vi sammen har utforsket mulighetene og grensene for personlig utvikling som en bevisst prosess.
107106 GRMAT Gode fagfolk vokser 170501_03.indd 13
19/06/2017 13:36
14
G o d e fa g f o l k v o k s e r
• Min mann, Calvin Macomber, mangeårig støttespiller og utfordrer i det uoversiktlige landskapet mellom personlig utvikling og teoretisk forståelse, et landskap jeg har lært å sette stor pris på å bevege meg i. • Og sist men ikke minst: bokas lesere, som med sine tallrike henvendelser over mange år har bekreftet betydningen av de temaene den tar opp, for akkurat dem. Takk til dere alle! I denne femte utgaven av Gode fag folk vokser er teksten gjennomgående oppdatert og strammet opp. Sentrale punkter er utdypet og har fått et klarere språklig uttrykk. Et nyskrevet kapittel tar opp oppmerksomt nærvær (mindfulness) som en viktig form for personlig kompetanse, både for profesjonsutøverens egenomsorg og for å sikre kvaliteten på tjenesteytelsen. Boka har også fått en ny, mer leservennlig utforming. Til sammen har dette forhåpentligvis bidratt til både økt relevans og forbedret lesbarhet. Jeg håper derfor at boka fortsatt vil kunne være til inspirasjon og nytte for både fagfolk og studenter: Gode fagfolk vokser ikke på trær, men de vokser som personer, og de gjør det gjennom hele sitt yrkesaktive liv. I vår tid synes et slikt fokus viktigere enn noen gang. Greta Marie Skau Greta Marie Skau har tidligere gitt ut Berglund-prosjektet: Når barn blir klienter (1987) og Mellom makt og hjelp. Om det flertydige forholdet mellom klient og hjelper (Universitetsforlaget 2013). E-post: greta.skau@gmail.com
107106 GRMAT Gode fagfolk vokser 170501_03.indd 14
19/06/2017 13:36
KAPITTEL 1
Personlig utvikling og kompetansebygging i vår tid
No man ever steps in the same river twice, for it's not the same river and he's not the same man. Heraklit (535–475 f.Kr.)
Tida vi lever i preges av raske og dyptgripende endringer på alle viktige samfunnsområder. For å lykkes på hverdagens arenaer og som profesjonelle aktører trenger vi også selv å utvikle oss. Men er det mulig for et menneske å forandre noe av betydning ved den det er, og hva er forutsetningene for slik endring?
107106 GRMAT Gode fagfolk vokser 170501_03.indd 15
19/06/2017 13:36
16
G o d e fa g f o l k v o k s e r
Innledning Forandringens imperativ Vår tid stiller store krav til oss, både som profesjonsutøvere og som privatpersoner. Raske og dyptgripende endringer utfordrer oss på alle livsområder. Mulighetene for hva vi som mennesker kan oppnå, virker ubegrensede, samtidig som vår verden står overfor nærmest ufattelige trusler om kollektive katastrofer. Den virkeligheten vi har å forholde oss til i våre daglige liv, er flertydig og uoversiktlig. Selve eksistensen av «virkelighet» stilles det også spørsmål ved, i samfunnsdebatt, kultur, politikk og vitenskap: Finnes det egentlig noen objektiv, målbar, relativt entydig og definerbar virkelighet, eller har vi bare ulike subjektive fortolkninger av erfaringer og observasjoner å forholde oss til, hvor den ene fortolkningen i prinsippet er like gyldig som den andre? Lever vi i det som etter den amerikanske valgkampen i 2016 ble kalt en postfaktuell tid, hvor selv gjentatt hevding av beviselig feilaktige påstander tilsynelatende ikke får noen konsekvenser? Oxford English Dictionary, en av de største engelske ordbøkene, utropte eksempelvis «post-truth» til årets ord i 2016.1 Roger Cohen, forfatter og journalist i New York Times, beskriver tida vi lever i som «(…) a political moment when black equals white, no means yes, two plus two equals five, and posttruth is the phrase du jour».2 Ett er sikkert: Gårsdagens enkle svart-hvitt-bilder av sosiale forhold og personlige valgmuligheter er både utilstrekkelige og misvisende. Tilsynelatende negative utviklingstrekk, som opprivende konflikter, kan bære kimen i seg til noe positivt. Positive utviklingstrekk, som utviklingen av ny informasjonsteknologi, stadig mer omfattende digitalisering av hverdagslivet og den enkle tilgangen til sosiale media, viser seg å ha uforutsette negative virkninger. Samfunnets kompleksitet og utviklingstakt truer etter hvert med å overvelde noen hver: For å navigere godt i hverdagens raskt skiftende farvann må vi være årvåkne, fleksible og lærevillige – viktige sider ved personlig kompetanse. I Stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning vises det til rapporten The Future of Jobs som ble lagt fram på World Economic Forum 2016. I rapporten påpekes det at i 2020 vil de fleste yrker kreve kompetanse som ikke ble regnet som avgjørende for bare noen få år siden (Meld. St.16 (2016–2017):14). For å klare seg i morgendagens arbeidsliv må man være villig til livslang læring.
1 2
BBC News (en-GB). 16.11.2016. Artikkel i New York Times 20.1.2017 (https://www.nytimes.com 2017/01/20/opinion/theresamays-global-britain-is-baloney).
107106 GRMAT Gode fagfolk vokser 170501_03.indd 16
19/06/2017 13:36
k a p i tt e l 1 : p e r s o n l i g u t v i k l i n g o g ko m p e ta n s e b ygg i n g i vå r t i d
17
Human beings are works in progress that mistakenly think they’re finished. Daniel Gilbert3
Vi trenger nye kunnskaper og nye teknologiske ferdigheter. Men vi trenger også bestemte personlige egenskaper, ferdigheter og innsikter: smidighet og omstillingsevne, evne til å ta gode valg også under stress, verdibevissthet og utholdenhet. For ikke lenge siden ble en arbeider som gjorde det han ble bedt om, ansett som en god arbeider, mens initiativrike, kritiske og selvstendige ansatte ofte ble betraktet som en trussel, både for sine arbeidsgivere og for samfunnet. I dag etterspør arbeidslivet i økende grad nettopp egenskaper som selvstendighet, evne til kritisk tenkning, oppfinnsomhet og initiativrikdom. Ansatte med slike kvaliteter er en forutsetning for at bedrifter skal kunne nå sine mål og være konkurransedyktige både på et nasjonalt og på et globalt marked. Den enkeltes plass i morgendagens arbeidsliv vil avhenge mindre av en formell akademisk grad – noe som etter hvert er blitt mer og mer en selvfølge (Hayes 2006) – enn av evnen til å lede seg selv og samarbeide med andre, relasjonskompetanse, kreativitet og evne til å takle motgang, med andre ord: personlig kompetanse og sosial intelligens. Allerede ved inngangen til dette milleniet hevdet Frønes og Brusdal at «i kunnskaps- og utdanningssamfunnet gir utdanningen et bilde ikke bare av hva du kan, men av hva og hvem du er. Utdanning forstås ofte ikke primært som en indikator på kunnskaper, men på egenskaper. Å lykkes er et tegn på selvdisiplin, planleggingsevne og arbeidskapasitet. (...) I kunnskapssamfunnet, der utdanning i prinsippet er åpen for alle, blir det å gjøre det godt i utdanningsløpet en indikator på personlige egenskaper like mye som på kunnskaper» (2000:58). I likhet med andre komplekse kunnskapsdrevne bedrifter og organisasjoner, er også sosialsektoren og helsevesenet i stadig endring, noe som tidvis medfører stor uro. Behovet er stort for kompetente ledere, samtidig som de fleste yrkesutøvere har lært for lite om å lede og å delta i personlige og organisatoriske forandringsprosesser. I en slik situasjon skulle man tro at utviklingen av denne typen kompetanse ville prioriteres høyt. Når det ikke skjer, og når helse- og sosialsektoren stadig kommer på etterskudd i forhold til de oppgavene den står overfor, blir resultatet ofte lite gjennomtenkte improvisasjoner og nødløsninger som skaper frustrasjoner for både ansatte og deres brukere, klienter og pasienter.
3
Daniel Gilbert, The Psychology of Your Future Self, TED talk 2014. https://www.ted.com/talks/ dan_gilbert_you_are_always_changing
107106 GRMAT Gode fagfolk vokser 170501_03.indd 17
19/06/2017 13:36
18
G o d e fa g f o l k v o k s e r
Forandringens imperativ gjelder også disse. Samhandlingsreformen av 2012, en omfattende endring av helse- og sosialtjenestene i Norge, berører alle ledd og nivåer i helsetjenesten. Pasientrollen er i endring – det forventes i stadig større grad at den enkelte selv skal ta ansvaret for sin egen kropp, helse og velferd. Helsearbeidere står overfor en dobbel utfordring: De må lære å forholde seg konstruktivt til endringer i sin egen yrkesrolle og arbeidssituasjon, og de må kunne veilede studenter, pasienter og pårørende i tråd med slike endringer. Dette er oppgaver de fleste både har lært for lite om og får satt av for lite tid i arbeidshverdagen til, noe som igjen går utover kvaliteten på deres samlede tjenester. I tråd med dette melder mange pasienter og pårørende at de føler seg oversett og dårlig ivaretatt av helsevesenet. Teknologi og spørsmålet om menneskelig modning I boka The Discovery of Being, først utgitt i 1986, peker den amerikanske psykologen Rollo May på et viktig eksistensielt paradoks: Aldri tidligere i menneskehetens historie har vi hatt tilgang til så mye kunnskap og informasjon, samtidig som vi som mennesker heller aldri synes å ha hatt så lite indre sikkerhet og viten om hvem vi egentlig er som personer. Fremmedgjorte overfor oss selv står vi ansikt til ansikt med en overveldende mengde av data. Men all verdens faktakunnskap kan ikke løse våre menneskelige dilemmaer og problemer for oss: til det trenger vi en form for viten som vi bare kan oppnå gjennom å oppdage vår væren og utvikle våre menneskelige mål og verdier (May 2015). Vår tids enorme informasjonsrikdom og teknologiske potensial er løfterikt, og har forandret og lettet hverdagen for de fleste radikalt på bare få år. Moderne nevrovitenskapelig forskning har gjennom metoder som mikroskopi av hjerneceller, EEG- og MR-avbilding av hjernen, simulering av nevrale nettverk og molekylære studier åpnet opp et enormt potensial med hensyn til både muligheten til å trene opp ulike funksjonsevner etter skader på hjernen, og menneskets mulighet til å endre sin egen hjerne strukturelt og funksjonelt gjennom bestemte former for trening (mer om dette på 142–144). Men den raske teknologiske utviklingen bærer også i seg eksistensielle trusler mot menneskeheten. Når så det å bruke tid på spørsmål om verdier og menneskelig modning har relativt lav status, oppstår en farlig situasjon: Kombinasjonen av høyt utviklet teknologi og lavt utviklet menneskelig modenhet gir god grunn til frykt. For ikke å miste motet lar vi kanskje være å ta utviklingens truende aspekter helt innover oss. Vi lukker øynene og håper på det beste for å holde en voksende framtidsangst i sjakk. Samtidig vet vi at det å lukke øynene er det siste vi burde gjøre – til det står altfor mye på spill.
107106 GRMAT Gode fagfolk vokser 170501_03.indd 18
19/06/2017 13:36