Forord

Denne boka bygger på Rammeplan for barnehagen, hva så? som tidligere har kommet i to utgaver (Rønning, 1996, 2013). De som husker den boka, vil nok oppleve at det er gjort nye grep både i struktur og innhold. I tillegg til å reflektere den siste rammeplanversjonen og nyere forskning på feltet, har boka blitt kortere og mer håndbok-preget. Hensikten med dette har vært å fininnstille boka mot didaktikk og læreplanteori, og dessuten gjøre den til en mer anvendelig bok i bruk, enten en arbeider i barnehage som barnehagelærer eller er student. Det har medført at andre ting har blitt tonet ned.

Et annet grep som er tatt, er at boka har fått tre forfattere. Grethe Steen Rønning har fått hjelp av Dag Øystein Nome og Kristin Severinsen Spieler, begge fra Universitetet i Agder, til å skrive boka. Det gjør at leseren vil kunne oppleve at det er flere stemmer og flere perspektiv representert. Men vi har allikevel vært bevisste på å beholde en ensartet stil på teksten og en gjennomgående rød tråd.

Sist, men ikke minst, har boka fått ny tittel. Den opprinnelige tittelen ble formulert i en tid hvor rammeplanen var et nytt fenomen for barnehagefolk, og kommuniserer derfor ikke like godt i dag. Vi har likevel valgt å la oss inspirere av designet på omslaget til den forrige boka, for å holde fast på at Rammeplan for barnehagen, hva så? ligger til grunn for denne utgivelsen.

I likhet med Rammeplan for barnehagen, hva så?, henvender denne boka seg primært til studenter i barnehagelærerutdanningen og til barnehagens pedagogiske personale. Boka kan både fungere som en innføring i læreplanteori og didaktisk tenkning, og være et grunnlag for videre drøfting av sentrale didaktiske spørsmål i en personalgruppe.

For studenter i barnehagelærerutdanningen kan boka være et viktig bidrag til planlegging, gjennomføring og evaluering av praksisperiodene. I tillegg kan den brukes i arbeidet med å forstå profesjonens faglige hand-

9

lingsrom i møte med politisk styring på den ene siden og barns her-ognå-perspektiv på den andre siden. Vi håper også at boka kan brukes til bevisstgjøring om studenters egen danningsprosess gjennom studieløpet og viktigheten av å være seg bevisst sitt eget faglige ståsted.

Vår hovedintensjon er å vise at didaktikk er relevant i barnehagen, og at didaktikk ikke er ensbetydende med målstyring og mål–middel-pedagogikk. Vi håper at følgende sitat fra Inge Eidsvåg (2000, s. 136) kan bidra til å sette tonen for hva didaktikk også kan handle om i barnehagen:

Like lite som vi forstår en solnedgang eller en forelskelse, like lite skjønner vi kunsten helt ut. Der finnes ingen fasit, fordi kunsten alltid streber etter å åpne nye rom utenfor forstandens kategorier. Derfor blir det bestandig en rest av ubegripelighet igjen, slik det blir når vi forsøker å forklare selve livet. Slik er også undervisningen. Mye kan nok beskrives, analyseres og evalueres. Men ikke alt. Det betyr ikke at det er mindre verdifullt. Bare at det er noe som må erfares i rommet bortenfor rutene og rubrikkene.

Pedagogisk praksis er på mange måter en kunst. Man har ikke kontroll, men må handle ut fra kunnskaper og ferdigheter, intuisjon og tidligere erfaringer. Vi håper at boka klarer å formidle en didaktikk som hører hjemme i denne sfæren. God lesning!

Dag Øystein Nome, Kristin Severinsen Spieler og Grethe Steen Rønning

10