Page 1


Fagdidaktikk for SRLE


Kirsten Johansen Horrigmo og Kristine Toft Rosland (red.)

Fagdidaktikk for SRLE

Barnehagens fagområder, kunnskapsgrunnlag og arbeidsmåter


© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2021 ISBN 978-82-02-65151-0 1. utgave, 1. opplag 2021 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Boka er fagfellevurdert, med unntak av kapittel 17. Foto: kapittel 16, foto: Irene Trysnes, kapittel 17, foto: Vemund Ruud Omslagsdesign: Roy Søbstad Omslagsfoto: Mona Haugelid Sats: Bøk Oslo AS Repro: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: AiT Bjerch AS 2021, Norge www.cda.no akademisk@cappelendamm.no


Forord Denne antologien er blitt til ut fra en intensjon om å bidra til barnehager som et gode for barn, med ønsker om at barn skal få tilgang til felles kunnskaper og ferdigheter, og utvikle holdninger til samfunnets beste, slik at de står best mulig rustet til livet. Barnehager er blitt en helt sentral del av norske barns virkelighet, derfor er det behov for å drøfte barnehagens innhold. Alle forfatterne i antologien har levert bidrag som kan gjøre drøftinger og refleksjoner over innholdet, og formidling av innholdet, mer kvalifisert. Som redaktører ønsker vi å takke alle forfatterne for viktige, nyskapende og interessante bidrag i denne sammenheng. Takk til fagfellene for nyttig og konstruktiv kritikk av de forskjellige artiklene. En stor takk til vår forlagsredaktør Mary-Ann Hjemdal, som har bistått i hele prosessen – alltid konstruktiv og klar for å finne gode løsninger på ethvert problem. Kristiansand, februar 2021 Kirsten Johansen Horrigmo og Kristine Toft Rosland

5


Innhold Forord......................................................................................................................... 5 Innledning ................................................................................................................. 13 Referanser ................................................................................................................. 21 Del 1 FAGDIDAKTIKK, STYRING OG STYRINGSDOKUMENTER ........................ 22 Kapittel 1 Korleis utvikla samfunnsfagdidaktikken for barnehagelærarar? ............... 23 Ingunn Vines Kvamme, Universitetet i Agder Kva er heilskapleg fagdidaktikk? ........................................................................... 25 Korleis utvikla ein meir heilskapleg samfunnsfagdidaktikk for barnehagelærarar? ............................................................................................ 34 Referansar ................................................................................................................. 36 Kapittel 2 Religion, rammeplan og rettigheter ................................................................... 41 Ole Henrik Borchgrevink Hansen, Høgskolen i Østfold Introduksjon .............................................................................................................. 41 Rammeplanen og religion ...................................................................................... 44 Barns interesser og rettigheter .............................................................................. 44 Foreldres interesser og rettigheter ....................................................................... 46 Balansere interesser og rettigheter ...................................................................... 47 Går rammeplanen for langt? ................................................................................. 50 Referanser ................................................................................................................. 52

7


innhold

Kapittel 3 Nærmiljø og samfunn – stedsforståelse og tilhørighet ................................. 54 Kirsten Johansen Horrigmo, Universitetet i Agder Sammenveving mellom barnehagens hverdagsliv og lokalsamfunnet .......... 56 Steder er særegne og like ....................................................................................... 58 Hvor stort er et nærmiljø? ..................................................................................... 60 Stedstilhørighet – nærmiljø og lokalsamfunn ..................................................... 61 Steder er personlige ................................................................................................ 62 Stedets hverdagsliv – utvikling av stedsforståelse ............................................ 64 Nærmiljø som del av en mobil tilværelse – og barns flerstedlighet ............... 66 Pendling som del av dagens nærmiljøer og lokalsamfunn ............................... 67 Beliggenhet og steders forskjellighet ................................................................... 68 Geografisk beliggenhet ........................................................................................... 69 Sosial beliggenhet .................................................................................................... 70 Konklusjon ................................................................................................................ 72 Referanser ................................................................................................................. 74 Kapittel 4 Menneskerettsopplæring i rammeplanen for barnehagen ........................... 78 Kari-Mette Walmann Hidle, Universitetet i Agder Introduksjon .............................................................................................................. 78 Menneskerettsopplæringens innhold og internasjonale forankring .............. 79 Analytisk rammeverk og framgangsmåte ........................................................... 80 Generelt om menneskerettigheter i rammeplanen ........................................... 81 Kunnskap og oppslutning om menneskerettigheter og verdier ...................... 82 Sosialisering gjennom holdninger og læringsmiljø ............................................ 84 Handlingskapasitet for menneskerettigheter ..................................................... 86 Oppsummering ........................................................................................................ 86 Referanser ................................................................................................................. 87 Kapittel 5 Foreldres verdisyn i barneoppdragelsen ........................................................... 89 Kari Krogstad, Universitetet i Sørøst-Norge Introduksjon .............................................................................................................. 89 Verdipluralisme og fellesskap ................................................................................ 90 Kulturell kapital, habitus og barneoppdragelse .................................................. 93 Barneoppdragelse, verdier og livssyn .................................................................. 95 Grunnleggende verdier i barneoppdragelsen ..................................................... 97

8


innhold

Referanser ................................................................................................................. 98 Nettressurser ............................................................................................................ 99 Del 2 ORGANISASJON, LEDELSE OG FAGDIDAKTISKE PROSESSER ................ 100 Kapittel 6 Fagdidaktikk i profesjons- og organisasjonsperspektiv ............................... 101 Kjetil Børhaug, Universitetet i Bergen Innleiing ..................................................................................................................... 101 Organisasjon og profesjon ..................................................................................... 103 Organisasjonsforståingar ....................................................................................... 104 Fagdidaktikk i organisasjonsperspektiv ............................................................... 107 Oppsummering ........................................................................................................ 113 Referansar ................................................................................................................. 114 Kapittel 7 Ledelse av fagdidaktisk prosjektarbeid i barnehagen ................................... 116 Birgitte Ljunggren, DMMH, Kari Hoås Moen, DMMH og Arnt Nordli, DMMH Introduksjon .............................................................................................................. 116 Fagdidaktikk og fagområder i en barnehagekontekst ....................................... 117 Fagdidaktikk og prosjektarbeid ............................................................................. 118 Barnehagelæreren som fagdidaktisk prosjektleder ........................................... 120 Konklusjon ................................................................................................................ 126 Referanser ................................................................................................................. 126 Del 3 KUNNSKAPSINNHOLDET I FAGOMRÅDENE ................................................ 128 Kapittel 8 Utdanning for sosial bærekraft – Nærmiljø og samfunn ............................... 129 Kirsten Johansen Horrigmo, Universitetet i Agder, Yvonne Bakken, Høgskulen på Vestlandet og Kjetil Børhaug, Universitetet i Bergen Kunnskapsstatus ...................................................................................................... 130 Sosial kapital – et fellesskapsgode ....................................................................... 131 Bærekraftig utvikling – og sosial bærekraft ........................................................ 133 Metode/fremgangsmåte ........................................................................................ 134 Analyse, funn og drøfting – rammeplan mot et mer innadvendt fokus? ....... 136

9


innhold

Barnehagelæreres syn på fagområdet i RP2 ....................................................... 139 Sluttdiskusjon – fra deltaker til tilskuer? ............................................................. 141 Referanser ................................................................................................................. 142 Kapittel 9 Økonomiopplæring i barnehagen ....................................................................... 146 Ellen K. Nyhus, Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder Introduksjon .............................................................................................................. 146 Behov for økonomiopplæring ................................................................................ 147 Utvikling av forståelse ............................................................................................ 149 Utvikling av økonomisk atferd ............................................................................... 151 Utvikling av økonomiske preferanser ................................................................... 152 Utvikling av selvkontroll ......................................................................................... 154 Oppsummering ........................................................................................................ 155 Referanser ................................................................................................................. 156 Kapittel 10 Barn i lavinntektsfamilier og barnehage ........................................................... 160 Anne Brita Thorød, Universitetet i Agder Innledning ................................................................................................................. 160 Fattigdom i norsk kontekst ..................................................................................... 161 Introduksjon til barnehageundersøkelsen ........................................................... 165 Barnehagenes strategier ........................................................................................ 166 Ulikhet, kontekst og definisjonsmakt ................................................................... 168 Fattigdom er skambelagt ........................................................................................ 170 Referanser ................................................................................................................. 171 Nettressurser ............................................................................................................ 173 Kapittel 11 «Nestekjærleiksbibelen»: Bibel, verdiar og rammeplan i barnehagar med utvida kristent formål ............................................................ 174 Ingunn Aadland, IKO- Kyrkjeleg pedagogisk senter og MF vitenskapelige høyskole Innleiing ..................................................................................................................... 174 Bibelkonstruksjon i barnehagar med kristent formål ........................................ 177 Nestekjærleiksbibel og kulturell bibel .................................................................. 187 Referansar ................................................................................................................. 187

10


innhold

Kapittel 12 Lydliggjøring av mangfold i barnehagen ........................................................... 189 Ragnhild Laird Iversen, Universitetet i Sørøst-Norge Introduksjon .............................................................................................................. 189 En didaktisk utfordring ............................................................................................ 189 Artefaktbaserte religionssamtaler ........................................................................ 192 Samtaler om bønnerop ........................................................................................... 193 Analyse: Barns erfaringer med religiøse uttrykk ................................................ 195 Kan lydliggjøring av mangfold være en nøkkel til synliggjøring? .................... 199 Referanser ................................................................................................................. 200 Kapittel 13 Samiske perspektiver i en barnehages hverdagsliv ....................................... 202 Anne Myrstad, UiT Norges arktiske universitet Mainstreaming av samisk kultur ........................................................................... 203 Samisk mangfold ..................................................................................................... 205 Å gjøre kultur gjennom praktiske gjøremål ......................................................... 206 Metodologisk tilnærming ....................................................................................... 207 Bålet, min venn ......................................................................................................... 209 Samiske perspektiver i barnehagens hverdagsliv .............................................. 211 Avslutning ................................................................................................................. 212 Referanser ................................................................................................................. 212 Kapittel 14 Død, eksistensielle spørsmål og religion som utfordring for barnehagen ...................................................... 215 Kristine Toft Rosland, Universitetet i Sørøst-Norge Introduksjon .............................................................................................................. 215 Formell, oppfattet og iverksatt læreplan ............................................................. 216 Utfordringen ERF ...................................................................................................... 217 Fortolkningshjelp fra religionsdidaktikken .......................................................... 218 Studien ....................................................................................................................... 221 Om ekskursjonen ..................................................................................................... 222 Sammendrag av ekskursjonen .............................................................................. 222 ERF? ........................................................................................................................... 224 Undring, spørsmål – og svar .................................................................................. 225 Oppsummering ........................................................................................................ 228 Referanser ................................................................................................................. 229 Nettressurser ............................................................................................................ 230

11


innhold

Kapittel 15 Samfunnsfagdidaktikk i lokalsamfunnet og nye digitale læringsformer .... 231 Irene Trysnes, Universitetet i Agder og Hilde Drivenes Johannessen, Universitetet i Agder Forskning på lokalsamfunn og digitalisering i barnehagen .............................. 233 Digitale bøker og utvikling av lokalt bibliotek ..................................................... 239 Biblioteket som samfunnsinstitusjon – og barns forståelse av lokalsamfunnet ............................................................. 240 Konklusjon ................................................................................................................ 241 Referanser ................................................................................................................. 242 Kapittel 16 Forholdet mellom barnehagelærers faglige arbeid og en taus undervisningsforståelse i barnehagen .......................................... 245 Per Einar Sæbbe, Universitetet i Stavanger Introduksjon .............................................................................................................. 245 Metodologi ............................................................................................................... 249 Resultater .................................................................................................................. 250 Diskusjon ................................................................................................................... 252 Avslutning ................................................................................................................. 255 Referanser ................................................................................................................. 256 Kapittel 17 Ungt entreprenørskap og barnehagelærerutdanningen ............................... 258 Vemund Ruud, rådgiver høyere utdanning, Ungt entreprenørskap Agder Ungt entreprenørskap ............................................................................................. 258 Lokalsamfunnet som læringsarena ...................................................................... 261 VEKST og BLU-prosjektet oppsummert .............................................................. 261 Referanser ................................................................................................................. 263

12


Innledning Den norske barnehagen har et bredt sammensatt mandat og fyller flere funksjoner som er av betydning for fagdidaktiske valg. Barnehagen skal være et pedagogisk tilbud til barn, den skal være et omsorgstilbud og et tilbud til yrkesaktive småbarnsforeldre. Barns oppholdstid i barnehagen følger av foreldres oppholdstid i arbeidslivet, det er derfor rimelig å anta at den relative betydningen av hva barnehagens innhold er, og hvordan innholdet formidles, øker med oppholdstidens lengde. Det flersidige mandatet betyr at det er flere og litt forskjellige oppgaver som skal håndteres av barnehagen enn hva som skal håndteres i skolen, og oppgavene barnehagen skal fylle, får betydning for hvordan fagdidaktikken kan, skal, ikke skal eller bør utformes. Ved at vi trekker inn fagdidaktikk som et anliggende for barnehager, kan innholdsdimensjonen i barnehagen få tydeligere konturer. Fagområdenes tilstedeværelse i barnehagen kan ses som en måte å sikre deler av barnehagens innholdskvalitet på, og gi barna et allsidig innhold til sin selv(-ut) danning. Utdanningsideen barnehagetradisjonen bygger på, kan føres tilbake til Fröbel (1782–1852) og hans idé om barnets selvutdanning gjennom fri lek med læringsfremmende materiell, noe som på ulikt vis hentes opp av flere forskere i denne boka uavhengig av kjennskap til tradisjonen. Denne antologien retter seg mot barnehagelærerutdanningens kunnskapsområde Samfunn, religion, livssyn og etikk, og mot arbeidet med fagområdene Nærmiljø og samfunn og Etikk, religion og filosofi. Hensikten med antologien er å få et bredt erkjennelsesgrunnlag for kunnskapsområdet, og dermed for fagområdene i barnehagen. Kunnskapsområdet kjennetegnes ved de samfunnsvitenskapelige fag og ved religionsvitenskap og filosofi og den 13


innledning

forskning som knytter seg til disse vitenskapsområdene. Erkjennelsesområdet for fagområdene i barnehagen står i relasjon til disse vitenskapsområdene. Kunnskapsområdet representerer en tematisk avgrensning av vitenskapsfagene som skal sette barnehagelærerne i stand til ytterligere avgrensninger i møte med barn og deres begynnende livsorienteringer, og fagområdene med sitt erkjennelsesmessige innhold utgjør en kulturell verdi av interesse både for barnet og for samfunnet. Den felles kunnskap som barn får tilgang til, bidrar til felles referanser og til språklig forståelse. Språket er, ifølge Berger og Luckmann (2000), vårt felles kunnskapslager. Fagområder ble i den første rammeplanen (Barne- og familiedepartementet, 1995) definert som lærings-/opplevelsesområder som skulle lette personalets planlegging av et allsidig innhold med en klar progresjon. Fag ble gitt en vid definisjon som et «område, felt av menneskelig viten eller virksomhet …, fagområdene er i stor grad de samme som barn senere møter som fag i skolen». Fagområdene i barnehagen står i en relasjon, via skolens fag, til universitetsfag. Den forskningsmessige basis for refleksjoner over valg og begrunnelser av innhold og arbeidsmåter i fagområdene skal ha sitt opphav i en forskningsbasert kunnskap. Didaktikk handlet opprinnelig om undervisning, og hvordan verden kunne formidles fra én generasjon til den neste. Spørsmålene hva, hvorfor og hvordan fanget opp en stabil forståelse av verden. I en mer kompleks og dynamisk verden kan de didaktiske spørsmål utvides med et tillegg, hvorfor hva, hvorfor hvordan og hvorfor hvorfor (Ongstad, 2006) men også hvor er et spørsmål som fortjener oppmerksomhet i fagdidaktisk sammenheng. Selv om kunnskap er akkumulert, er kunnskapsutvikling dynamisk og står i et relasjonelt forhold til et samfunn i endring. Fagdidaktikken påvirkes av en slik dynamikk både med hensyn til en normativ og til en deskriptiv tilnærming. En relativt åpen og dynamisk definisjon av fagdidaktikk som disiplin ble utarbeidet av fagdidaktikkforskere fra flere fag under semi­ naret «Fagdidaktikk på offensiven!» ved Høyskolen i Agder i 2001. I denne definisjonen skrives en bevissthet frem som gir rom for å se hva fag er, mot hva det kunne være; fag blir forstått i kraft av å være under utvikling og stå i en relasjon til samfunnet, definisjonen har også i seg elementer av faglig selvkritikk. Vi har føyd til barnehagen i definisjonen, se fet skrift.

14


innledning

Fagdidaktikk er en metakritikk av fag-, kunnskaps- og læringskulturer med fagutvikling og kompetanseutvikling som mål. Fagdidaktikk som disiplin: Fagdidaktikk er refleksjoner over hva et fag er (norsk, historie, etc. matematikk, musikk, samfunnsfag etc.) eller fagområde er (Nærmiljø og samfunn, Etikk, religion og filosofi etc.) i barnehage, skole, samfunn, akademia og profesjonsutdanninger, i forhold til hva det kunne eller burde være. Fagdidaktikk er de kunnskapene og ferdighetene som gjør at denne refleksjonen er kvalifisert og faglig profesjonell, til stede i våre faglige praksiser og i stand til å utvikle fagene. Fagdidaktikk beskjeftiger seg bredt med forholdet mellom fagets teori og praksis, og søker å utvikle fagets teori om praksis og om dets samfunnsmessige funksjon. Fagdidaktikk har et markert fagkritisk og samfunnskritisk element og sikter mot å utvikle endringskompetanse gjennom forskning og undervisning, og andre arbeidsmåter egnet for overføring av faglig innhold (Nielsen, Tønnessen & Wiland, 2003).

Fagdidaktikken har en funksjon i å utvikle et forskningsfelt som kan kvalifisere barnehagelærerprofesjonens kunnskapsgrunnlag. Definisjonen over innbyr også til partnerskap mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Den innebygde flersidigheten som finnes i barnehagens oppdrag, har gitt opphav til spenninger som kan knyttes til barnehagens innhold og arbeidsmåter (Greve og Jansen, 2018). Spenninger beskrives i relasjon til det planlagte versus det spontane, barns medvirkning og innholdet i ramme­planen, det fagdelte versus det fagintegrerte, her-og-nå-perspektiv versus fremtidsperspektiv, lek som egenverdi eller lek som verdi for læring (Børhaug et al., 2018). I spenningene ligger det valg som barnehagelærerne kontinuerlig må ta stilling til når de utformer sin egen praksis (Børhaug et al., 2018, s. 261). En dikotomisering av spenninger sett i lys av kate­gorier som ofte blir forstått som gjensidig utelukkende kategorier, kan prege debatter som angår håndtering av fagområder i barnehagen. Slike spenninger er et argument for å utvikle en fagdidaktisk forståelsesramme for 15


innledning

barnehagens innhold og arbeidsmåter som ser fagområdene i lys av hva de er i barnehagen, i forhold til hva de kunne eller burde være (Nielsen, Tønnessen og Wiland, 2003). Fagområder kan forstås som en samling av kulturelle verdier som ønskes videreført fra samfunnet til barna, og som er forbundet med mer og mindre bestemte kunnskapsforståelser. Gjennom rammeplanen velges enkelte kulturelementer som barn skal bli kjent med i løpet av oppholdstiden i barnehagen. Rammeplanen gir vide rammer, og barnehagelærerne må foreta ytterligere valg på vegne av barna. Dette er valg som vil komme til å prege barns livsorientering, og er del av fag­ didaktikkens utfordringer. Fagdidaktikken kan forstås som en del av den kjernevirksomhet som utøves i en utdanningsprofesjon som barnehagelærerne inngår i. Både profe­sjonsutøverens erkjennelsesmessig ståsted og den praktiske forståelse av arbeidsmåter er teoretisk informert og gjenstand for fortolkning som åpner for variasjonsmuligheter i de enkelte (barnehage-)organisasjoner og profesjonsorganisasjoner (Scott, 2013), slik de mange interne spenninger i barnehagene bærer bud om. Offentliggjøringen av barns oppvekst innebærer langt mer enn at oppveksten er blitt politisert og underlagt politisk styring gjennom lovverk og forskrifter, oppveksten er også lagt inn under kontroll av profesjons­ utøverens teoretisk informerte fortolkninger av styringsverktøyer, fortolkninger som profesjonsutøvere gjør på bakgrunn av forskning, tradisjon og erfaring (Scott, 2013). Hennum og Østrem (2016) mener at det stilles høye krav til barnehagelærerens kunnskap for å tolke meningsinnholdet i ramme­planer og omsette det til pedagogisk praksis. Boka har hatt en åpen inngang til det mangefasetterte begrepet fagdidaktikk, og til hva de forskjellige forskerne har ønsket å bidra med til et fagdidaktisk erkjennelsesgrunnlag. Det alle har til felles er at de forsker på barnehagefeltet med utgangspunkt i basisfag som inngår i kunnskaps­ området Samfunn, religion, livssyn og etikk. Et av flere mål med boka er å få frem forskjellige forutsetninger for arbeidet i barnehagen som kan være knyttet til teoretiske forståelser av fenomener, praktiske erfaringer og politiske føringer som alle åpner for valg av barnehagens innhold. Det som skjer i barnehagen, blir ikke mer nøytralt om valg overlates til barn enn om voksne foretar åpne valg på vegne av barn. 16


innledning

Barnehagen er konstruert for et formål, og barn må tilpasse seg de som strukturer hverdagen der tilbyr. Derfor bør valg være så åpne som mulig. Barnehagen som demokratisk institusjon har et forvalteransvar overfor fremtidige samfunnsmedlemmers dannings-, utviklings- og læringsrom, og refleksjoner over og begrunnelser av valg som foretas på vegne av barn, foreldre og samfunnet, må kunne løftes til diskusjon. Boka er delt i tre hoveddeler. Antologiens første del, «Fagdidaktikk, styring og styringsdokumenter», inneholder studier som på ulikt vis analyserer barnehagens og barnehagelærerutdanningens styringsdokumenter og diskuterer de rammene disse legger for fagdidaktikken. Antologiens andre del, «Organisasjon, ledelse og fagdidaktikk», viser hvordan organisasjonsforståelse og ledelse får betydning for fagdidaktiske valg og begrunnelser. Tredje del av antologien retter seg mot drøftinger av fagområdenes kunnskapsmessige innhold med utgangspunkt i empiriske studier og teoretiske drøftinger. I første kapittel drøfter Ingunn Vines Kvamme «Korleis utvikla samfunnsfagdidaktikken for barnehagelærarar?». Kvamme fastslår at begrepet «samfunnsfagdidaktikk» i liten grad er et identifiserbart kunnskapsfelt knyttet til barnehagen. Kapittelet sammenlikner de nasjonale retningslinjene for førskolelærerutdanningen (1995 og 2003) og barnehagelærerutdanningen (2012 og 2018) og ser på hvordan disse ivaretar fagvitenskapelige og didaktiske hensyn. Vektingen i planene forskyves fra en vekting av det fagvitenskaplige til nærmest rent didaktisk vekting i løpet av perioden. Kvamme viser at det samfunnsdidaktiske nedslagsfeltet må utvides for å bli relevant for barnehagelærerprofesjonen. Kapittelet «Religion, rammeplan og rettigheter» er skrevet av Ole Henrik B. Hansen. Hansen stiller spørsmål om rammeplanen går for langt på religionsog livssynsområdet i forhold til foresattes rettigheter. Noen ganger kan barns autonomiinteresser stå i strid med foreldrenes interesser i religions- og livssynsspørsmål. Artikkelen gjennomgår og drøfter aktuelle menneskerettskonvensjoner, og konkluderer med at nåværende rammeplan ikke i tilstrekkelig grad klarer å balansere barnas rettigheter mot foreldrenes. Rammeplanen bør i større grad klargjøre spenningene på området og tydelig­gjøre rammene for arbeidet med etikk, religion og filosofi i barnehagen.

17


innledning

I kapittelet «Nærmiljø og samfunn – stedsforståelse og tilhørighet» drøfter Kirsten Johansen Horrigmo hvorvidt det geografiske begrepet «nærmiljø» fanger det faglige innholdet som rammeplanen legger opp til at barn skal få tilgang til ved å ferdes på stedet. Tilhørighet, som er et mål for fagområdet, utvikles gjennom både sensorisk-emosjonelle elementer og kunnskapselementer. Dette drøftes i lys av stedsteori. Kari-Mette Waldmann Hidle har skrevet «Menneskerettsopplæring i rammeplan for barnehagen». Hidle analyserer hvordan den internasjonale forpliktelsen til opplæring om, gjennom og for menneskerettig­heter i barnehagen er operasjonalisert i rammeplanen fra 2017. Mens barns medvirkning gjennomsyrer alle kapitlene i rammeplanen, er andre rettigheter i barnekonvensjonen, som retten til ikke-diskriminering, i mindre grad innarbeidet i planen som helhet. Nærmiljø og samfunn er gjort til hovedarenaen for menneskerettsopplæring i barnehagen, men en helhetlig didaktisering av oppdraget mangler. Det siste kapittelet i hoveddel 1 er Kari Krogstads kapittel «Foreldres verdi­syn i barneoppdragelsen». Kapittelet tar utgangspunkt i intervjuer med 12 barnehageforeldre og spør: «Hvilke verdier anser foreldre som viktige i oppdragelsen av egne barn, og er verdiene uttrykk for deres livssynstilhørighet?» Krogstad drøfter dette i lys av formålsparagrafens verdier. Flertallet av foreldrene i undersøkelsen vektlegger fellesskapsverdier og læring av sosial kompetanse som viktig. Bokas andre hoveddel består av to kapitler og har overskriften «Organisa­ sjon, ledelse og fagdidaktiske prosesser». Kapittelet «Fagdidaktikk i profe­ sjons- og organisasjonsperspektiv» av Kjetil Børhaug tar utgangspunkt i organisasjonsteoretiske perspektiver og drøfter hvordan fagdidaktisk teori kan ta hensyn til at fagdidaktisk vurdering og refleksjon skjer i en organisasjon. Kapittelet anlegger fire ulike perspektiver, instrumentelt perspektiv, forhandlingsperspektiv, institusjonelt perspektiv og myteperspektiv, og demonstrerer hva som kreves av en fagdidaktikk for en organisasjon med utgangspunkt i disse ulike perspektivene. Kapittelet «Ledelse av fagdidaktisk prosjektarbeid i barnehagen» er skrevet av Birgitte Ljunggren, Kari Hoås Moen og Arnt Nordli. Kapittelet fastslår at det er mangel på forskning og teori knyttet til ledelse av fagdidaktiske prosjekter i barnehagen, på tross av at dette er en vanlig arbeidsmetode. 18


innledning

Kapittelet bidrar med begreper og analytiske spørsmål med utgangspunkt i problemstillingen «Hvordan kan generell teori om prosjektledelse informere barnehagelederens arbeid med fagdidaktiske utviklingsprosjekter?». Del 3, «Kunnskapsinnholdet i fagområdene», inneholder ti kapitler. Denne delen åpner med kapittelet «Utdanning for sosial bærekraft – nærmiljø og samfunn» av Kirsten Johansen Horrigmo, Yvonne Bakken og Kjetil Børhaug. Det er et politisk mål om utdanning til bærekraft der sosial bærekraft er en sentral dimensjon. I artikkelen drøfter forfatterne hvordan sosial bærekraft kommer til uttrykk i rammeplanene for barnehagens innhold, sett i lys av teori om sted og sosial kapital. Artikkelen knytter også an til en studie av barnehagers bruk av nærmiljø. Ellen Katrine Nyhus sitt bidrag, «Økonomiopplæring i barnehagen», tar utgangspunkt i at også små barn foretar økonomiske beslutninger, og legger vekt på viktigheten av tidlig økonomiopplæring. Kapittelet gir en gjennomgang av internasjonal forskning på barns økonomiske forståelse og effekten av økonomiopplæring. Anne Brita Thorøds kapittel tar også opp temaene økonomi og barnehage, men på en ganske annen måte. Kapittelet «Barn i lavinntektsfamilier og barnehage» gir en gjennomgang av forskning på barnefattigdom i Norge. Forfatteren har gjennomført en intervjuundersøkelse av barnehagelærere i ni barnehager. Undersøkelsen viser at barnehagene har utviklet egne strategier for å håndtere fattigdom i barnefamilier, men at disse er ulike og noen ganger motstridende. Fattigdom er sjelden tematisert i foreldresamtaler eller foreldremøter. I Ingunn Aadlands kapittel «‘Nestekjærleiksbibelen’: Bibel, verdiar og rammeplan i barnehagar med utvida kristent formål» blir forståelsen av bibelen i barnehager med kristent formål tematisert. Aadland ser på hvilke bibelfortellinger som er i bruk, og hvordan ansatte i disse barnehagene reflekterer rundt bruken av bibelen. Undersøkelsen viser at barnehagene konstruerer bibel på to måter, som kulturformidler knyttet til høytider og kulturarv, og som basis for arbeid med sosial kompetanse. Kapittelet «Lydliggjøring av mangfold i barnehagen» av Ragnhild Laird Iversen tar utgangspunkt i et dilemma som er godt kjent fra skoleforskning. Barn kjenner i liten grad igjen den religionen de møter i religionsundervisning som den religionen de kjenner fra eget liv. Iversen har spilt av ulike 19


innledning

lydklipp for barnehagebarn, og analysert barnas samtaler om klippene. Barnas egne erfaringer knyttet til religion kommer til uttrykk når de hører bl.a. kirkeklokker og bønnerop. Anne Myrstad har skrevet kapittelet «Samiske perspektiver i barne­ hagens hverdagsliv». Barnehagen skal bidra til at alle barnehagebarn i Norge utvikler kunnskap om og respekt for samisk kulturmangfold, og er slik et ledd i anerkjennelsen av samisk kultur som en del av Norges kultur­ arv. Kapittelet drøfter hvordan dette kan forstås og praktiseres i barnehagens hverdagsliv. Forfatteren viser til eksempler fra en barnehage hvor samiske perspektiver formidles gjennom praktiske gjøremål med utgangspunkt i aktiviteter rundt bålet. I kapittelet «Død, eksistensielle spørsmål og religion som utfordring for barnehagen» diskuterer Kristine Toft Rosland utfordringer knyttet til fagområdet Etikk, religion og filosofi med utgangspunkt i en studie av en barnehages årlige ekskursjon til et gravkapell. Studien består av observasjon av ekskursjonen samt intervjuer med ansatte i barnehagen og begravelsesbyrået barnehagen samarbeider med. Studien viser at det først og fremst er en naturvitenskapelig forståelse av død som får fokus. Døden som eksistensiell utfordring tematiseres ikke, og religiøse fortolkninger unngås. Hilde Johannessen og Irene Trysnes ser i kapittelet «Samfunnsfag­ didaktikk i lokalsamfunnet og nye digitale læringsformer» på hvordan barnehagen ved hjelp av nye digitale læringsformer kan bruke nærområdet til å skape et lokalt bibliotek. Kapittelet er basert på et utviklingsprosjekt i en barnehage hvor barnehagebarn bruker nettbrett i utforskning av lokalsamfunnet. Gjennom bruk av digital fortelling skaper barna en historie om seg selv og sitt eget nærmiljø som videreformidles til andre. Arbeid med digitale fortellinger og ekskursjoner kan bidra til utviklingen av stedsbasert kunnskap og informasjonskompetanse i barnehagen. Per Einar Sæbbe skriver om «Forholdet mellom barnehagelærers faglige arbeid og en taus undervisningsforståelse i barnehagen». Kapittelet slår fast at hverken barnehageansatte eller styringsdokumenter bruker ordet «undervisning» om kunnskapsformidlingen som foregår i barne­ hagen. Med utgangspunkt i spørsmålet om hva som kjennetegner undervisning i barnehagen, og hvordan dette faglige arbeidet foregår, drøfter kapittelet forståelsen av undervisning og faglig formidling i barnehagen, 20


innledning

slik dette fremkommer i observasjoner og intervjuer med fem barne­ hagelærere. Det siste kapittelet i boka er et kort praktisk kapittel av Vemund Ruud, «Ungt entreprenørskap og barnehagelærerutdanningen». Ungt Entreprenørskap har vært involvert som samarbeidspartner ved fordypningsemne i Samfunn, Religion, Livssyn og Etikk ved UiA i forbindelse med utforming av læringsmateriell. Kapittelet refererer til et samarbeid for å styrke profesjonens innflytelse på utvikling av materiell til bruk i barnehagene.

Referanser Barne- og familiedepartementet. (1995). Rammeplan for barnehagen. Q-0903 B. Børhaug, K., Brennås, H. B., Fimreite, H., Havnes, A., Hornslien, Ø., Moen, K. H. & Bøe, M. (2018). Barnehagelærerrollen i et profesjonsperspektiv – et kunnskapsgrunnlag. https://www.regjeringen.no/contentassets/ f78959abbdc54b0497a8716ab2cbbb63/barnehagelarerrollen-i-etprofesjonsperspektiv.pdf Greve, A. & Jansen, T. T. (2018). Barnehagens brede samfunnsmandat. I S. Østrem (Red.), Barnehagen som samfunnsinstitusjon (s. 31–46). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Hennum B. A. & Østrem S. (2016). Danning til profesjonsutøver. I B. A. Hennum & S. Østrem, Barnehagelæreren som profesjonsutøver (s. 103–114). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Nielsen, M. B. O., Tønnessen, R. & Wiland, S. R. (2003). Fagdidaktikk på offensiven. Forskningsserien nr. 37. Høgskolen i Agder, Kristiansand. Ongstad, S (2006). Fag og fagdidaktikk i lærerutdanning. Oslo: Universitetsforlaget. Scott, W. R. (2013). Institutions and organizations: Ideas, interests, and identities. London: Sage publications.

21