Page 1


Kirsten Helen Flaten

Et helt vanlig barn


© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2018 ISBN: 978-82-02-59446-6 1. utgave, 1. opplag 2018 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Redaktør: Inger Johanne Holth Barnetegninger: Aurora Irmelin Larsen, 10 år. Omslagsdesign: Marte Fæhn Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia www.cda.no akademisk@cappelendamm.no


Anerkjennelser Dette har vært en uvanlig interessant bok å arbeide med. Arbeidstittelen, Et helt uvanlig barn – det er det vanlige, sier noe om hvilke tanker jeg som forfatter hadde i starten på skriveprosessen. Og dette er bare blitt forsterket under arbeidet med boken. Det har vært en god opplevelse å få fokusere på hva som er vanlig for og med barn, med tanke på både utvikling og prestasjon. Det er jo et stort spenn på hvordan ferdigheter utvikles, og samtidig ser jeg at mye av det barnet skal gjennom i utvikling kommer på plass av seg selv. Å være vanlig er så individuelt at det er en umulig oppgave å forklare det, og boken blir en forenkling av dette fascinerende fenomenet et helt vanlig barn. Det å se hva barn kan og får til, er langt bedre egnet til å støtte deres utvikling enn det å fokusere på alt som ikke er på plass i atferd innenfor avgrensede og avgrensende tidsrammer. Her vil jeg gjøre Kjerstin Ericssons ord til mine: «Hvis det normale blir en smal sti, kan det bli flere som ikke finner den.» Det er mange som skal takkes for at denne boken nå er ferdig. Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFO) tildelte stipend og skal ha takk for det. Takk til forlaget Cappelen Damm som turte å satse på en bok om noe helt vanlig, og ikke minst til forlagsredaktør Inger Johanne Holth som med stødig hånd loset manus i havn. En takk til alle fremragende forskere fra inn- og utland som har gitt meg og fagfeltet et godt innblikk i hva et vanlig barn er. Her må nevnes spesielt norske forskergrupper ledet av Heiervang og

5


anerkjennelser

Wichstrøm. Uten deres kartlegginger kunne ikke denne boken blitt skrevet, og en takk rettes til dere. Kollegaer og venner som har vist interesse for boken og gjennom samtaler og støtte bidratt med innspill som har gitt meg nye måter å forstå gamle «sannheter» på. Takk til samtlige. Alle barn som jeg har møtt gjennom et langt arbeidsliv i hjelpeapparatet, har bidratt til svært mye av min forståelse. De aller fleste av dere er voksne nå, og på tross av alle bekymringer for hvordan det skulle gå dere i livet, så har de aller, aller fleste av dere klart dere godt. Takk for at dere har lært meg hvor feil jeg har tatt! Nevøer, niese, barn, barnebarn og brødre, dere er en studie i hvor variert en vanlig gruppe barn kan være gjennom oppveksten, takk for alt dere har lært meg. Boken dedikeres til dere, som har gitt meg mye tid og gang på gang befestet sannheten om at det vanlige og normale er ulikhet og mangfold, på tross av likhet i gener og omgivelser. Kirsten Flaten Sogndal, juni 2018

6


Forord «Ti sed og skikk forandres meget, alt som tiderne lider og menneskenes tro forandres, og de tenker annerledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager», skrev Sigrid Undset. Er det slik, og gjelder det også barnet? Ved å betrakte rammene for barns liv for bare én til to generasjoner siden synliggjøres en virkelighet som tilsynelatende var svært forskjellig fra den dagens barn i vår kultur lever i. Men er barnet med tomlene i stadig bevegelse over tastatur og spaker vesensforskjellig fra det barnet som tilbrakte fritiden ute til mørket falt på? Og hva er et barn når 30- og 40-åringer kan gjøre krav på å være ett og nærmest motsetter seg det å «bli» voksne? En bok om «vanlige» barn aktualiserer mange spørsmål. Og det som er med vanlige barn, er at de er så veldig alminnelige og samtidig så veldig spesielle for oss som er deres nærmeste. Jeg tror det er nærmest umulig å snakke om barnet uten samtidig å forholde seg til den voksne, fordi det er i denne relasjonen barn blir til, for å si det slik. Hvordan er vi forskjellig fra hverandre, og hva har vi felles? En åpenbar forskjell er at barn er fysisk mindre enn oss. En annen er at vi har lagt rammer for den kulturen de skal vokse inn i, og som inneholder forestillinger om barn og hvilke holdninger og handlinger disse utløser i våre møter med dem. Vi tenker kanskje ikke så ofte over dette, men leser vi for eksempel den grenen av psykologien

7


forord

som omhandler teorier om barns utvikling gjennom de siste hundre årene, gjenspeiler den til dels radikalt ulike perspektiver på barn og barndom, og spesielt på de tidligste leveårene. I dag er tilknytning et begrep som har stor plass i forståelsen av barns utvikling. Vi er alle knyttet til noen, men tilknytningsteorien viser at ikke alle former for nære fellesskap gir gode nok utviklingsmuligheter. Men kanskje vet vi heller ikke om det vi i dag anser som gode tilknytninger, har noen baksider. Det kan synes lite relevant å antyde slike muligheter, men ser vi oss tilbake, er det høyst betimelig å stille spørsmålet. Teorier som i dag er mer eller mindre forlatt, var i sin samtid «virkeligheten». Det er ikke noe som tilsier at vår tids forestillinger ikke vil bli gjenstand for revidering i fremtiden. Da blant annet psykologien fikk metoder til å observere og registrere barns atferd på en systematisk måte på, skjedde det en dreining i vår forståelse av barn, spesielt av spedbarn og småbarn. Denne utviklingen begrenset spekulasjonene, men vi har likevel ingen entydige svar på forholdet mellom det som måles, og den subjektive opplevelsen. Barn og voksne er også forskjellige med hensyn til det å ha ansvar og å lede. Den voksnes erfaringer og kunnskaper gir muligheter til å forestille seg barnets sannsynligvis nokså «ville» ferd gjennom barneårene om det ikke var voksne der til å veilede og vise vei. At det kan utløse sinne, motstand og gråt hos barnet når det dukker opp et «stoppskilt», er en del av ferden. Fordi barn er mindre enn voksne, kan vi litt banalt si at vår «utsikt» er videre, og dessuten er vår erfaring større. Og kanskje er det nettopp her vi er ved et kjerne­punkt, ved tankens og opplevelsens utvikling fra det konkrete til det abstrakte. Førskolebarnets tenkning er overveiende konkret, det barnet ser, hører og, erfarer, er det det i sin konkrete form utgir seg for å være. Kanskje er det evnen til den umiddelbare og ærlige tilstedeværelsen som er så viktig for barnets utvikling, men som også gjør dets posisjon så sårbar. Så forskjellig fra den voksnes mulighet til raskt å forflytte sansningen og følelsen over i den reflekterte

8


forord

Vincent van Gogh, De første skrittene, 1890

tanken, og som ved denne, nærmest ubevisste bevegelsen, skaper en avstand til opplevelsen her og nå. Dette er en avansert form for mental beskyttelse barnet i sine tidlige leveår ikke har. Vi forstår at det gjør barnet utsatt, at det kan være vanskelig å finne veier ut av følelsesmessige belastninger og kaos uten mulighet til å skape en slik avstand, som så ofte beskytter den voksne. Når vi forundres over barnets tanker, er det kanskje dets opplevelse av verden i sin konkrete form som «betar» oss, den som ikke legger noe imellom. På grunn av «nærheten» kan barnet se det ganske annerledes, og det kan være vanskelig å finne veien ut uten via følelsene. Om vi voksne da ikke kler på oss det solide yttertøyet, tar barnet ved hånden og loser det trygt over veien. Og så forstår vi en dag at noe i barnets tenkning og forståelse er i ferd med å endres. Når knøttet i baksetet med gråt i stemmen konstaterer at trærne mister bladene sine og ser døde ut, men blir

9


forord

beroliget med at de blir grønne igjen når våren kommer. Hvorfor kan det ikke være slik med morfar også? Og om barnet, etter en slik erkjennelse, blir litt redd mørket, snakker om døden ved middagsbordet og kanskje en stund er til stede med et litt annet alvor og kanskje mindre matlyst, så bli ikke engstelig. Det er bare uttrykk for at dere har et menneske blant dere, et med evne til medlevelse, ikke bare med morfar, men også med seg selv og verden. Og som gjennom sin reaksjon bekrefter verdien i en relasjon som var vel verd å ta vare på, og som har bidratt til noen av de byggesteinene som om noen år blir det voksne mennesket. Og selvfølgelig har vi en viktig ting felles, barnet og vi, det å være barn og å leve en barndom. Wenche Koldingsnes Fredrikstad, mai 2018

10


Innhold Anerkjennelser..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Forord.. . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Bokens innhold..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Kapittel 1 Å være vanlig........................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Vanlig er nødvendig................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Fokus på variasjon i det vanlige.. ................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Ordet «vanlig»....................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Vidt begrep........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Vanlig barndom finnes ikke.. ..................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Kapittel 2 Positive følelser..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Avansert spekter av følelser..................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Positive og negative følelser.. .................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Fokus på gode følelser. . ........................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Smil. . . . . . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Latter. . . . . . ............................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Narrativ. . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 «Group glee»........................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Negative følelser. . ................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Kapittel 3 Utfordrende atferd................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Fysisk aggresjon..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41

11


innhold

«The terribel twos».. ..................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Trass er utvikling. . ........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Minipubertet i 6–7-årsalderen.......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 «Coolness»................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Stress og traumer.. ....................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Kapittel 4 Transaksjonsmodellen.................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Transaksjonsmodellen. . .................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Tredelt modell............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Toveiskjøring.. .............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Tolkning. . .................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Relasjon.. .................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Å passe inn i miljøet...................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Å ikke passe inn i miljøet.. .............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Kapittel 5 Temperament.............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Historiske kategorier.. ................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Definisjon................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Sosial funksjon............................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Kategorisering.. ............................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Barn med BIS-temperament............ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Barn med BAS-temperament.......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Den største gruppen...................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Kapittel 6 Hjernen. . ................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Konkret forståelse........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Hjernen utvikles........................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Bruksområde.............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 Ombyggingsfase. . ......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 Synapser og nevroner.................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 «Late bloomers».......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Jenter versus gutter...................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Kognitiv prosessering av emosjoner.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Emosjonelt stress. . ........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75

12


innhold

Kapittel 7 Sosial utvikling..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Krevende arena..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 Nødvendige sosiale ferdigheter.................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 Selvkontroll.......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Selvregulering........................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Sosial orientering................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Relasjonens rolle. . ................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Vennskap.. ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Empati. . . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Turtaking. . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Konfliktløsning....................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Kapittel 8 Lek. . . . . . . . . ............................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Barnas arbeid. . ....................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Definisjon av lek..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Digitalisering av lek................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Lekestadier. . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Aleneaktivtet......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Behov for alenetid.................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Herjelek.. . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Grenser. . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 99 % mestrer boltrelek. . .......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Voksnes rolle i frilek. . ............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Kapittel 9 Seksuell utvikling.................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Kroppslig utforsking................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Voksnes holdninger................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Kroppens sanselighet. . ............................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Språklig. . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Kjønnsforskjeller. . ................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Onani.. . . . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Opplæring............................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110

13


innhold

Kapittel 10 Språk. . ....................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Viktigheten av språk...................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Variasjon i språkutvikling............... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Tidsperspektiv.. ........................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Stillasbygging.. ............................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Språkutvikling.............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Arena for språklæring................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Preleseferdigheter......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Kapittel 11 Tegneutvikling. . .......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Aktivitet for alle. . .......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Alder er kun indiksjon................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Faser. . ....................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Bokstaver. . ................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Lowenfelds stadier....................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Kapittel 12 Å prestere.................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Tidlig innsats.............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Kartlegging.. ............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Målinger.................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 Prestasjonspress. . ........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 Press på utseende......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Livsutfoldelse. . ............................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 Talent. . ....................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Tid........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Kapittel 13 Bekymring.................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Psykisk helse............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Psykiske vansker........................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Individuell eller psykososial............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 Firfotingen.. ................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Utvikling............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Personlige faktorer. . ................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Miljømessige forhold.. ............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146

14


innhold

Utagering.. ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Angst.. . . . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Depresjon. ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 Sosiale vansker. . .................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 Hva gjør man da?. . ................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Referanser. . ......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151

15


Bokens innhold I denne boken gjennomgår vi noen av barnets vanligste utviklingsområder og ferdigheter med tanke på hva som er helt vanlig. Nedenfor gis en liten smakebit på hva som blir tatt opp i hvert enkelte kapittel. Det er lagt vekt på å få frem variasjonen i barns. Her er ingen norm for hva som er innenfor det vanlige. Dermed er heller ingen norm for når et barn er utenfor det som er vanlig. Korsvold (2016) mener at det finnes ikke én barndom, hver enkelt barndom er unik. Så det å være vanlig er helt unikt. Kapittel 1 presenterer bakgrunnen for å skrive denne boken. De siste årene har fokuset på barns utvikling i svært stor grad handlet om barn som har hatt særlige behov for tilpasning. Denne boken retter fokus mot alt som er innenfor det vanlige i utvikling, og konkluderer med at det vanlige er et stort og mangfoldig område. Kapittel 2 tar for seg noe det er mye av hos barn, positive følelser. Emosjonell utvikling viser til smil og latter hos barn. En gjennomgang av forskningslitteratur om smil og latter viser at barn smiler langt mer enn voksne, så kanskje kan vi lære litt av barna her? Her trekkes også «group glee» inn, denne smittsomme og altoppslukende boblingen av latter og gøy som kan oppstå i barnegruppene.

17


forord

Kapittel 3 viser at utfordrende atferd er en uunngåelig del av vanlige barns oppvekst. Her ser vi på sinne og den beryktede trassalderen. At trassalder er et vanlig utviklingstrinn som går over, er en trøst, om enn mager, for de voksne som skal være tålmodige og forstående gjennom den perioden. Et nytt tema som har dukket opp i barneforskning, er minipubertet, som gjenspeiler seg i en atferd vi i større grad assosierer med tenåringer, men som vi nå ser klare tendenser til hos langt yngre barn. Kapittel 4 omhandler transaksjonsmodellen, en forklaringsmodell som viser til at utvikling foregår i et tredelt gjensidig og kontinuerlig samspill. Her får vi også en innfallsvinkel til å forstå hvordan samme miljø kan oppleves som godt av ett barn og mindre godt av et annet. Kapittel 5 gjennomgår temperament og er nyttig for å forstå og beskrive barns atferd innenfor et normalperspektiv. Barn er jo slett ikke like, og vi trenger å kunne forklare disse ulikhetene med nøytrale ord. Ser vi temperament opp mot miljø, kan vi her finne gode innspill til hvilke miljøer de ulike barna vil trives best i. Kapittel 6 omhandler hjernen, styringsorganet for alle våre funksjoner. Hjernens utvikling har to store ombyggingsfaser – én i løpet av tenårene og én langt tidligere, som er mindre kjent, men like omfattende. I 2–4-årsalderen gjennomgår hjernen en omstrukturering der nye forbindelser skal etableres og andre skal forsvinne. Vi gjennomgår hvordan dette påvirker atferd og fungering. Vi må husket begrepet «late bloomers» når vi har med barn å gjøre. Noen barn trenger rett og slett mer tid, men blir akkurat like flinke og velfungerende som sine tidligere utviklede jevnaldrende. Kapittel 7 ser på barn i relasjon til andre barn og voksne med hensyn til utvikling av sosiale ferdigheter. Evnen til å regulere seg selv og

18


forord

følelsene sine er en viktig utviklingsoppgave for et barn. Å klare å tilpasse seg barnegruppen og samtidig få dekket egne sosiale behov er et stort og viktig område. Herunder kommer det å etablere vennskap. Ser vi dette kapitlet opp mot temperament, oppdager vi fort at ulike barn trenger helt ulik støtte innenfor sosial utvikling. Kapittel 8 tar med et helt obligatorisk emne i en bok om vanlige barn og lek. Lek er den aktiviteten som er mest lystbetont for barn, i tillegg til at leken utvikler og stimulerer barnets ferdigheter generelt. Lekeaktiviteter henger har når sammenheng med all annen utvikling, og store mengder lek er helt nødvendig i et barns liv. Vi ser på ulike lekestadier samt behovet for å leke alene innimellom. Kapittel 9 trekker inn det å utvikle seg fysisk med tanke på å lære om kroppens sanser og hva som føles godt. Når vi tenker på barn som seksuelle vesener, er det viktig å forstå hvordan barn lærer å kjenne at kroppen gir fysisk glede, men også hvordan barn utvikler en naturlig bluferdighet i løpet av tidlig barnealder. Nysgjerrigheten på egne og andres kropp og den utforskingen som dette fører til, er del av tidlig utvikling. I kapittel 10 ser vi på språk, et utviklingsområde som er viet stor forskningsmessig interesse og er en viktig del av barnets utvikling. Språkforskning viser at språkutvikling er en langsiktig prosess. Aldersrammene for normal språkutvikling er temmelig vide, noe som innebærer at noen barn på et er veldig tidlig utviklet språklig, mens andre kan trenge lengre tid – begge deler er innenfor normal variasjon. Kapittel 11 ser på tegneferdighet og gir et unikt blikk inn i barns forestillingsverden. Fra de yngstes kruseduller som må forklares for å gi mening, til mer lettfattelige motiv. Barns tegneutvikling går i stadier

19


forord

og er et område som ikke skal glemmes i et utviklingsperspektiv. Det finnes barn som helst tegner hele dagen, noen er tidlig opptatt av å skrive bokstaver, og så har man barn som slettes ikke liker å sitte med fargestifter og ark i det hele tatt. Kapittel 12 handler om det å prestere og hvilke krav vi setter til barn, enten vi gjør det tydelig og klart eller ved en underliggende forventning. Her kommer vi også inn på det å gi barna den tid de trenger til ulike gjøremål og undersøkelser. Kapittel 13 handler om at når vi er bekymret for et barn, kan det bli det eneste vi ser, og da mister vi det helhetsperspektivet vi bør møte barn med. «Firfotingen» som trekkes inn, visualiserer at om noe er påfallende innenfor ett område, behøver ikke det føre til bekymring dersom de tre andre områdene kompenserer.

20

Profile for Cappelen Damm

Et helt vanlig barn: Utdrag  

Innholdsfortegnelse og utdrag fra boka

Et helt vanlig barn: Utdrag  

Innholdsfortegnelse og utdrag fra boka