Ragnhild Hutchison
En kort introduksjon til Norges økonomiske historie pü 1700-tallet
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2019 ISBN 978-82-02-61717-2 1. utgave, 1. opplag 2019 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond og P. M. Røwdes stiftelse. www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
Innhold Kapittel 1 Innledning. . . . . . . . ..................................................... 7 Bakteppe og teori. ..................................................... 8 Husholdenes rolle..................................................... 12 Metode og perspektiv................................................. 13 Strukturen i boken..................................................... 14 Vil du lese mer?.. . ..................................................... 17 Kapittel 2 Befolkningsutvikling og økonomisk politikk........................ 19 Ă˜konomisk politikk.................................................... 26 Privilegier og lovgivning.......................................... 27 Nye og integrerte markeder...................................... 32 Krig og fred.. . ..................................................... 34 Norge og statsinntektene........................................ 38 Konklusjon. . . . . . . . ..................................................... 39 Vil du lese mer?.. . ..................................................... 40 Kapittel 3 Produksjon i Norge i det lange 1700-tallet......................... 41 Jordbruk.. . . . . . . . . . ..................................................... 42 Ă…ker og husdyr. . .................................................. 43 Fisket. . . . . . . . . . . . . . ..................................................... 48 Fiskevarer for eksport. . ........................................... 50 Fisk som ressurs og ekstrainntekt. . .............................. 53
5
innhold
Tømmer og trelast..................................................... 55 Trelastens markeder.............................................. 56 Organiseringen av trelasteksporten............................. 58 Skogen som inntekt............................................... 60 Bergverk.. . ............................................................. 65 Bergverkene og befolkningen.................................... 68 Sjøfart. . . . . ............................................................. 71 De tre fartene..................................................... 71 Deltagelse i sjøfarten............................................. 74 Håndverk og tidlig industri............................................ 75 Produksjonsformer............................................... 77 Konklusjon............................................................. 80 Vil du lese mer?.. ...................................................... 81 Kapittel 4 Forbruk. . . ............................................................. 83 Hvordan brukte folk pengene og ressursene sine?. . ................. 85 Forbruksmarked og endringer i forbruk. . ............................. 88 Matvarer.......................................................... 92 Endringer i materiell kultur....................................... 104 Hus. . . ............................................................. 105 Interiør............................................................ 108 Bybebyggelse..................................................... 110 Konklusjon............................................................. 112 Vil du lese mer?.. ...................................................... 113 Kapittel 5 Konklusjon.. ........................................................... 115 Den sakte, men sikre veien til markedet. . ............................ 115 Litteraturliste......................................................... 121
6
Kapittel 1
Innledning Fra de siste tiårene av 1600-tallet og inn i de første tiårene av 1800-tallet var Norge preget av en markant økonomisk utvikling, selv om det også var tilbakeslag. Økonomien vokste slik at den holdt tritt med befolkningen, samtidig som sentrale strukturer i samfunnet ble forandret. Endringene var helt sentrale kimer til utviklingen av den moderne markedsøkonomien som vi lever i i dag. I nyere internasjonal historieforskning blir tiden vi skal se på her – perioden fra ca. 1680 til 1840 – ofte kalt det lange 1700-tallet. Det 18. århundret strekkes altså ut fordi trender i økonomisk utvikling ikke følger kalenderen. Slik får vi med oss mer av oppstarten og fullbyrdelsen av prosessene som belyses. Starten på disse utviklingsprosessene kan synes flytende, mens slutten forsvinner inn i og blir klart markert av den industrielle revolusjon. Prosessene som vil stå i sentrum for framstillingen inkluderer fremveksten av handelen både i Europa og globalt, som åpnet nye muligheter for både produsenter og forbrukere. Videre skal vi følge husholdenes overgang fra selvberging til en mer markedsrettet produksjon, og organiseringen av dette i såkalt flersyssleri. I tillegg skal vi se på det økte forbruket i en gradvis større del av befolkningen. Dette gjaldt så vel livsnødvendigheter som produkter, som gjorde hver dagen mer komfortabel for stadig større grupper av befolkningen. Utviklingen innebar at økonomien i stadig større grad ble innvevd i den fremvoksende globale handelen og økonomien. Samtidig
7
kapittel 1
ble de norske husholdene gradvis bedre kjent med markedet, og vant til å manøvrere i det som produsenter og forbrukere. Disse erfaringene gjorde overgangen til den industrielle revolusjon mindre brå og kanskje noe mindre smertefull enn den ellers kunne blitt. Boken har som mål å gi leseren en bedre forståelse av den økonomiske utviklingen i Norge gjennom det lange 1700-tallet. Fokuset er på de overordnede utviklingslinjene innen produksjon og forbruk. Der det er mulig ser vi også på valgene som husholdene gjorde knyttet til økonomisk aktivitet. Boken er ment som en introduksjon til bedre å forstå disse endringene. Ønsker man å lese mer, er det forslag til videre lesning etter hvert kapittel. Målgruppen er historiestudenter, men også andre som er interessert i å forstå den økonomiske utviklingen som skjedde i forkant av, og la viktig grunnlag for, den industrielle revolusjon og fremveksten av den moderne markedsøkonomien.
Bakteppe og teori Gjennom det meste av det lange 1700-tallet var Norge del av den dansk-norske staten. Denne bestod av de to rikene Danmark og Norge, bilandene Island, Grønland og Færøyene, samt de to hertugdømmene i Slesvig og Holstein. Fra midten av 1600-tallet og utover 1700-tallet var også de vestindiske koloniene St. Croix, St. Thomas og St. Jan, territoriene Tranquebar og Fredriksnagor (i Bengal) i India og slavefortene på Gullkysten (i dag i Ghana) under den dansk-norske staten. Norge, som er fokus i denne boken, var delt i fire stiftamt: Akershus, Stavanger (fra 1682 Kristiansand), Bergenhus og Trondheim – med sine respektive hovedbyer Christiania (Oslo), Christiansand (Kristiansand), Bergen og Trondheim. De øverste regionale embedtsmennene, stiftamtmennene, rapporterte direkte til Kronen, altså Kongen og statsapparatet i København, hvor politikken for staten ble bestemt.
8
innledning
Christiania hadde imidlertid også noen hovedstadsfunksjoner gjennom perioden. Stattholderen holdt til der frem til 1739, og så igjen fra 1750 til 1771. Han hadde ikke oversyn med stiftamtmennene, men fungerte som et formelt, og i noen tilfeller også reelt, mellomledd mellom myndighetene i København og i Norge. I tillegg lå hovedkvarteret for militæret i Norge i Christiania. Fra 1715 lå også Zahlkassen, som samlet alle toll- og skatteinntekter, i den norske hovedstaden. I siste del av perioden var Norge del av en union med Sverige. Norge var da anerkjent som egen stat, men hadde ellers felles utenrikspolitikk med det nye broderlandet. Tiden i union med Danmark har vært diskutert siden kort etter unionsoppløsningen i 1814. Gjennom 1800-tallet var de fleste historikerne relativt positive til unionen med Danmark, men det var få som forsket på den. Det var synet til målrøsla, og de mer kritiske og nasjonaldemokratiske historikerne på venstresiden, som fikk størst gjennomslag i opinionen, særlig i tiden før unionsoppløsningen med Sverige i 1905. Det var på denne tiden at betegnelsen «400-årsnatten» ble fremmet av Henrik Ibsen, et begrep som har blitt sittende i den folkelige oppfatningen av unionstiden.1 Fra 1960-tallet har interessen for Dansketiden tatt seg opp igjen. Jens Arup Seips arbeider munnet ut i en påstand om at de danske myndighetene lot nordmennene ha innflytelse på samfunnsutviklingen. På 1980-tallet rettet Kåre Lunden skarp kritikk mot det han mente var skjønnmaling av dansketidens politiske historie. Debatten fokuserte da særlig på skattenivået. Kåre Lunden mente skattene var høye, og la vekt på at det var betydelige nasjonale forskjeller mellom de to landene. Knut Mykland og Gudmund Sandvik hevdet på sin side at skattene for det meste var lave i Norge, i hvert fall i fredstid, men at de trolig var tyngre her i krigstid enn de var i Danmark.2 For en grundig gjennomgang av disse debattene, se Rian, Maktens historie i dansketiden, (2013). 2 Ibid.
1
9
kapittel 1
Studier av de største norske eksportnæringene, av blant annet Stein Tveite, Francis Sejersted og Ida Bull, gir heller ikke inntrykk av at hoveddelen av den norske rikdommen forsvant til Danmark. Dette gjaldt hvert fall for det meste av 1700-tallet. Undersøkelsene deres har tydeliggjort fremveksten av et sterkt norsk storborgerskap som tjente store summer på eksport av fisk, trelast, skipsfart og bergverk.3 Nettopp 1700-tallet er kjennetegnet av fremveksten av eksportnæringene i Norge, og også vekst i annen produksjon.4 Det betyr ikke at det ikke var eksport og produksjon i disse næringene også tidligere. På 1700-tallet skjedde det imidlertid en kraftig økning målt i mengde og verdi. Årsaken til økningen har blitt diskutert særlig av historikerne Kåre Lunden og Stein Tveite.5 Lunden har hevdet at nød tvang den norske befolkningen til å øke sin deltagelse i næringene. Tveite har derimot argumentert at folk så muligheter til å bedre sine levekår ved å ta arbeid i de nye næringene. Internasjonal historieforskning har de siste tiårene vendt blikket mot den førindustrielle perioden som det lange 1700-tallet er en del av. Oppmerksomheten er motivert av ønsket om å forstå starten på globaliseringsprosessen og fremveksten av markedsøkonomien. Særlig fremveksten av handel, men også økt forbruk har blitt undersøkt som mulige drivkrefter. Den europeiske handelen vokste gjennom hele den førindustrielle perioden – både innenriks, altså internt i stater, og utenriks, altså over staters grenser. Etter hvert strakk handelen seg også over verdenshavene. 3 Tveite, Engelsk-norsk trelasthandel 1640–1710, (1961); Sejersted, Den vanskelige frihet: 1814–1851, (1978); Bull, De trondhjemske handelshusene på 1700-tallet: slekt, hushold og forretning, (1998); Hodne and Grytten, Norsk økonomi i det nittende århundre, (2000). 4 Dyrvik, Norsk økonomisk historie 1500–1970, (1979). 5 Tveite, «Jord og gjerning: trekk av norsk landbruk i 150 år. Det Kongelige selskap for Norges vel, 1809–1959», (1961); Lunden et al., Frå svartedauden til 17. mai: 1350–1814, (2002).
10
innledning
Utviklingen i handelen i Europa ble muliggjort gjennom utvikling av institusjoner som banker og forsikringsvesen, som la til rette for å spre risiko og hente inn mer kapital. Dette fremheves som en sentral årsak til særlig Nederlands dominerende posisjon på deler av 15- og 1600-tallet. Også i andre land i Nordvest-Europa ble lover og reguleringer sakte endret, ikke uten motstand, for å legge til rette for handel. Laugene ble svekket, handelsvirksomheten ble åpnet for stadig flere og toll og avgifter ble redusert. Dette var strukturelle endringer som la til rette for økt produksjon og handel, og førte til at produsenter og kjøpmenn kunne nå nye markeder. Andre viktige endringer i perioden var de gradvise forbedringer i teknologi og vareproduksjon. Transporten ble også effektivisert som et resultat av forbedret navigasjon og skipsbygging. Muligheten for å nå større markeder gjennom en mer effektiv produksjon, og raskere og billigere frakt økte samlet sett sjansene for mer fortjeneste.6 Handelen med korn fra Russland og østersjølandene til Nederland og England og andre stater i Vest-Europa var en av de viktigste næringsveiene i perioden. På 1600-tallet, og særlig utover 1700-tallet begynte også handelen med andre kontinent. Denne bragte nye ressurser og varer til Europa, men Patrick O´Brien har vist at verdien av denne handelen aldri ble like stor som den europeiske. Maxine Berg og Kenneth Pomeranz har påvist at økt kontakt og handel med andre kontinenter, og da særlig med de stadig mer folkerike koloniene i Nord-Amerika, utvidet markedet for de europeiske produsentene. Råvarer og ressurser ble brakt tilbake fra koloniene, samtidig som man økte fortjenesten fra å selge europeiske varer til et voksende 6
Se blant annet van Zanden, The Long Road to the Industrial Revolution: The European Economy in a Global Perspective, 1000–1800, (2009); Trentmann, Empire of things: how we became a world of consumers, from the Fifteenth Century to the Twenty-First, (2017); Bayly, The birth of the modern world, 1780–1914: global connections and comparisons, (2004); Findlay and O’Rourke, Power and plenty: trade, war, and the world economy in the second millennium, (2007); Braudel, «The Wheels of Commerce», (1992).
11
kapittel 1
oversjøisk marked. Storbritannia, som ble den ledende stormakten i perioden, spilte en særlig viktig rolle i denne sammenheng. Britene hadde både kolonier og gode handelsforbindelser, og også hjemlig tilgang på ressurser som kull, som gjorde at de kunne stå for en betydelig del av produksjonen.7
Husholdenes rolle For å se nærmere på de økonomiske prosessene i den førindustrielle perioden har flere historikere flyttet blikket over mot husholdene, og hva som motiverte deres valg om å delta i markedet som produsenter og forbrukere. Husholdet er særlig sentralt i teorien om en industriøs revolusjon, lansert av den nederlandske historikeren Jan De Vries.8 De Vries hevder at den økonomiske utviklingen som skjedde i store deler av det vestlige Europa i det lange 1700-tallet, var et resultat av valg på husholdsnivå om hvordan tilgjengelige ressurser skulle benyttes i møtet med markedet. I praksis nedprioriterte husholdene å produsere for selvforsyning. I stedet produserte de varer for markedet. Når mange hushold valgte å øke sin markedsrettede produksjon, økte også den samlede produksjonen i samfunnet. Nettopp husholdenes økte produksjon, altså at de ble mer «industriøse», har gitt navn til teorien. I Norge er det særlig historikere med kvinneperspektiv, slik som Sølvi Sogner og Anna Tranberg, som ledet an i
7 Pomeranz, The great divergence: China, Europe, and the making of the modern world economy, (2000); Pomeranz and Topik, The World That Trade Created, (2017); Findlay and O’Rourke, Power and plenty: trade, war, and the world economy in the second millennium, (2007); «Forbrukshistorie», Spesialnummer av Heimen 2009, nr. 4; Berg, Luxury and Pleasure in Eighteenth-century Britain, (2005); O’Brien, «European Economic Development: The Contribution of the Periphery», (1982); van Zanden, The Long Road to the Industrial Revolution: The European Economy in a Global Perspective, 1000–1800, (2009). 8 de Vries, The Industrious Revolution: Consumer Behavior and the Household Economy, 1650 to the Present, (2008).
12
innledning
å undersøke økonomien gjennom husholdene.9 Også i denne boken skal husholdsperspektivet anvendes, først og fremst for å se nærmere på organiseringen av produksjonen. Drømmen om forbruk av varer som på ulike vis kunne bidra til å gjøre livet og hverdagen mer komfortabel står sentralt i teorien om en industriøs revolusjon. Jan De Vries mener at husholdenes valg om å produsere for markedet var motivert av at de ønsket å forbruke varer som gradvis var blitt mer tilgjengelige. Endringer i forbruket til norske husstander er derfor også et sentralt tema i denne boken.
Metode og perspektiv I det følgende skal vi veksle mellom å se på hvordan den økonomiske utviklingen kom til uttrykk på et mer overordnet plan i samfunnet og i spesifikke næringer, og hvordan husholdene ble påvirket av den. Denne kombinasjonen er valgt for å tydeliggjøre hvordan store prosesser og hushold kunne påvirke, og bli påvirket av, hverandre. Den overordnede utviklingen er belyst i undersøkelser som har kombinert kvalitative og kvantitative metoder. For disse undersøkelsene er det gjerne studier av statens egne regnskaper eller undersøkelser på nasjonalt eller regionalt nivå som er hovedkildene, men også materiale som mer spesifikt er tilknyttet de ulike næringene. Husholdsperspektivet er kanskje nytt for mange som i dag lever i et langt mer individorientert samfunn enn det vi fant på 1700-tallet. I dagens samfunn brukes gjerne per kapita, altså per person, som den minste analyseenheten. I 1700-tallets samfunn var husholdet som oftest den minste analyseenheten. Begrepet hushold omfattet
9
Sprauten og Tranberg, Norsk bondeøkonomi 1650–1850, (1996); «Små hjul», Spesialnummer av Heimen, 2007, nr. 3; Sogner, Far sjøl i stua og familien hans: trekk fra norsk familihistorie før og nå, (1990); Hutchison, In the Doorway to Development: an Enquiry into Market Oriented Structural Changes in Norway ca. 1750–1830, (2012).
13
kapittel 1
ikke bare det vi forstår som kjernefamilien, med ett sett foreldre og barn, men også tjenestefolk og andre som var tilknyttet boenheten. Størrelsen på et hushold varierte; små hushold bestod gjerne av en mann, kone, to til tre barn og to tjenestefolk, kanskje færre. Store hushold hadde langt flere medlemmer. I tillegg til kjernefamilien var det tjenestefolk og andre samfunnsgrupper som husmenn. Ofte var et hushold knyttet til en gård eller en boenhet, men det kunne også være flere hushold i en boenhet både på et gårdsbruk eller i en bygård. Selv om husholdene var svært ulike, hadde de likevel det til felles at de var en enhet som staten beskattet. Nettopp derfor er mange av kildene som forteller om økonomiske forhold i det lange 1700-tallet organisert på husholdsnivå. Matrikkelgården var den andre vanligste beskattningsenheten.10
Strukturen i boken Boken består av fem kapitler. I dette første har vi sett på de overordnede spørsmålene den tar opp. I det neste kapittelet ser vi på befolkningsutviklingen og den økonomiske politikken, som hver for seg og samlet la sentrale strukturelle føringer på den økonomiske utviklingen. Befolkningsutviklingen bestemte tilgangen av arbeidsressurser og den potensielle størrelsen på markedet. Den økonomiske politikken avgjorde hvem som fikk drive næring, og hvordan disse fikk drive sin økonomiske aktivitet. Kapittel tre tar for seg de største næringene i Norge gjennom perioden med fokus på produksjonsutviklingen. Næringene som blir tatt opp er jordbruk, fiske, trelast, bergverk, sjøfart og tidlig industri. Kapittel fire
10
14
Matrikkelgård er en teknisk betegnelse på en geografisk enhet som i matrikkelen har felles gårdsnummer. Matrikkel betyr liste, men brukes helst som betegnelse på et offentlig register over grunneiendom. Matriklene var utgangspunkt for beskatning av land i perioden.
innledning
ser på hvordan husholdene brukte pengene og ressursene de hadde tilgjengelig, og på veksten i forbruk som skjedde i perioden. Siste kapittel er en konklusjon. Der oppsummeres de viktigste trekkene i den økonomiske utviklingen gjennom det lange 1700-tallet, og plasserer disse i et større perspektiv. Tekstbokser eksemplifiserer på ulikt vis utviklingen og viser mer konkret hvordan den kom til uttrykk. I etterkant av kapitlene er det ført opp tips til litteratur og digitale kilder for de som ønsker å utforske perioden og temaer videre. De viktigste kildene til økonomiske forhold i det lange 1700-tallet Handelsstatistikk Både i Danmark-Norge og i mange andre europeiske land ble det ført nøye statistikk over varer som ble ført ut og inn av landet. Dette ble gjort for å kartlegge handelsbalansen. For historikere er dette en unik kilde til både varestrømmene og varetilbudet. Handels statistikken fanger bare opp den lovlige handelen. Den ulovlige handelen, ofte i form av smugling, som samtidige kilder slår fast at var utbredt, er ikke med. Det gjør at alle estimater må ansees som minimumstall som bare kan indikere utbredelsen av varer. Skifter Skifter er lister som gir oversikt over avdødes eiendeler og verdien av disse, samt gjeldsposter. Offentlig skifte avholdes bare dersom en av arvingene er umyndig eller ikke er tilstede. De offentlige skiftene er bevart for de fleste prestegjeld i Norge fra midten av 1700-tallet. Skiftene må likevel brukes med forsiktighet; gjenstander kan ha blitt utelatt eller forfordelt, eller detaljert informasjon kan ha forsvunnet ved at registreringen klumpet dem sammen i sekkeposter.
15
kapittel 1
Samtidige beskrivelser Disse er ofte rapporter til myndighetene som svar på spesifikke spørsmål eller topografiske beskrivelser initiert av forfatteren selv. De fleste er skrevet av embetsmenn, og må brukes med forsiktighet siden disse ofte ikke selv kjente hverdagen til den norske bondebefolkningen på kroppen, særlig ikke den fattigere delen. Også aviser, bøker og andre trykte publikasjoner kan gi detaljrike innblikk i samfunnsforholdene. Kirkebøker Prester noterte døpte, gifte og døde i kirkebøker, og dette er den viktigste kilden til befolkningsvekst i perioden. Antall døpte kan ikke sidestilles med antall fødte, men gir likevel innblikk i fødselsraten. Faddere til barn forteller om familiens relasjoner til andre i sognet, giftemål om ekteskapsalder og hvem ulike sosiale lag giftet seg med. Død forteller om forventet levealder. Matrikler, skattelister og branntakster Skatt var en viktig inntekt for staten. En matrikkel er et offentlig register over alle eiendommer, og brukes ofte som utgangspunkt for beskatning. Skattelister er oversikter over skatten lagt på eiendommer eller personers formuer. Branntakster er forsikrings vurderinger av eiendommer. Disse kan gi innblikk i ulikhet, levekår og boforhold. Bedriftsregnskap, husholdsregnskap og priskuranter Regnskapene etter mange av de største bedriftene på 1700-tallet, samt husholdsningsregnskap er bevart i statsarkiv og privatarkiv. Det samme er priskuranter, altså månedlige snittpriser på sentrale varer som ble handlet i byene. Disse kan gi detaljert innsikt i handelsforhold, men også byers, bedrifters og enkeltpersoners handelskontakt med andre steder.
16
innledning
Levninger Fysiske levninger i form av gjenstander forteller også mye om materielle forhold i historisk tid. De kan avsløre teknologi- og materialvalg, men også handelskontakt og omstendighetene omkring bruk. Bruker man gjenstander som kilde må man ha i mente at det kan være flere omstendigheter omkring hvorfor en ting har blitt bevart frem til i dag – at den var vanlig har ikke nødvendigvis vært avgjørende.
Vil du lese mer? Ståle Dyrvik et al. sin Norsk økonomisk historie 1500–1970 bind 1, er en sentral inngang til økonomiske forhold i Norge i den førindustrielle perioden. Boken er fra 1979, og dermed ikke oppdatert på ny forskning, men den gir en grundig og detaljert oppsummering av økonomiske forhold i Norge før 1850. I Ragnhild Hutchison sin bok In the Doorway to Development: an Enquiry into Market Oriented Structural Changes in Norway ca. 1750–1830, drøftes utviklingen i perioden i lys av de nyere teoriene og perspektivene. Vil du lese mer historie med globale perspektiv skriver Kenneth Pomeranz og Steven Topik i The World That Trade Created godt om hvordan global handel vokste frem fra 1400 tallet til i dag. I Luxury and Pleasure in Eighteenth-century Britain skriver Maxine Berg om fremveksten av det tidlige forbrukssamfunnet i England, og hvordan globalisering var en av faktorene som gjorde dette mulig. I Jan de Vries, The Industrious Revolution: Consumer Behavior and the Household Economy, 1650 to the Present, er fokuset på endringene i førindustrielle husholds økonomiske aktiviteter. Også her er det globale med på å påvirke endringene.
17