kunsten å forene religion og politikk
funn av mer sekularistiske modeller på den ene siden, som enten kan være preget av skepsis overfor og ønske om begrensninger på tro og livssyn i samfunnet, eller av direkte neglisjering av eller uvitenhet om feltet. På den andre siden stilles det livssynsåpne samfunnet opp mot mer ensrettende eller homogeniserende fellesskapsmodeller, som også kan ha minst to ulike uttrykk: De kan gå i retning av etno-populistisk kobling til religiøsitet som identitetsskapende fellestradisjon, eller i retning av fragmentering i små, tette fellesskap for spesielt interesserte. Disse spenningene, med mange nyanser, finner vi både i forskningen om religion og samfunn og i den konkrete tros- og livssynspolitikken i Norge i dag. Vi kan få ny og nyttig kunnskap om begge deler gjennom å studere forslaget om et livssynsåpent samfunn i lys av disse spenningene.
Å definere religion og livssyn Før vi begynner, må vi imidlertid spørre: Hva er religion? Hva menes egentlig med «tro og livssyn» i denne sammenhengen? For politikken er tro og livssyn noe som angår samfunnet; dette til tross for at tros- og livssynsfrihetens forankring i samvittigheten gjør den svært personlig eller privat. Samtidig er det nettopp dette dypt personlige ved livssyn som gir det politisk sprengkraft. Hvordan skal de personlige overbevisningene forholde seg til andres tro, og til samfunnet som helhet? Og motsatt: Hvordan kan myndighetene gjennom politikkutforming og lovgivning legge til rette for eller begrense borgernes dypt individuelle og allikevel kollektivt uttrykte overbevisninger om tilværelsens grunn og ytterste mål? Hvordan skal politikken i det hele tatt forstå fenomenene religion og livssyn? Religionsdefinisjoner er et omfattende og kontroversielt tema. Vi skiller gjerne mellom substansielle og funksjonelle definisjoner – med andre ord, mellom definisjoner som fokuserer på innholdet (hva er en religion?) og definisjoner som først og fremst interesserer seg for virkningene (hva gjør en religion?). Religionsforskningen skal undersøke hvordan folk avgjør hva som «betyr aller mest» for dem, hevder Ann Taves.8 Nedenfra-tilnærminger til religiøs praksis er blitt stadig mer vanlige. Religionsforskerne Nancy Ammermann og Meredith McGuire og teologene Jeff Astley og Leslie J. Francis har på litt ulike vis satt søkelyset på levd religion og hverdagsreligiøsitet.9 Vi må se etter materielle og kroppslige uttrykk for religion, slik de framtrer i dagliglivet, mener Ammermann. Religiøsitet inkluderer med andre ord for henne både kroppens og sinnets erfaringer, som kan uttrykkes på måter som ikke nødvendigvis umiddelbart 19
