Begreper og termer

for at den begynte allerede rundt 1400, at de teknologiske endringer skjedde på alle områder i økonomien, og at de akselererte fra rundt 1700. For det tredje stiller jeg opp et rammeverk som kan bidra til å forstå hvorfor den teknologiske transformasjonen skjedde. Hvis de teknologiske endringene omfattet hele økonomien, trenger vi en samfunnsomfattende forklaring. Jeg argumenterer for at vi må bringe overgangen til kapitalismen tilbake til industrialiseringens historie. Jeg diskuterer hvordan konkrete sider ved kapitalistisk organisering – teknologisk konkurranse i produkter, kapitalisters kontroll på arbeidsplassen og fremveksten av en spesialisert maskinvareindustri – både fremmet og tvang frem de teknologiske nyvinningene som understøttet industrialiseringen.

Med et slikt perspektiv blir den industrielle overgangen utvidet i tid, men også i geografisk utstrekning. Den var del av en kombinert europeisk prosess der kapitalisme og industrialisering utviklet seg i forskjellige moduser og med ulikt tempo.1 Dette var igjen knyttet til globale endringer. En slik endring var fremveksten av det atlantiske systemet, fra rundt 1600, som var tungt basert på slavearbeid og produktene fra slaveplantasjene. Omtrent samtidig drev kunnskapsstrømmer og produktkonkurranse fra India og Kina den europeiske veksten og koloniale ekspansjonen. Industrialisering og imperialisme ledet til at det oppstod et økonomisk gap mellom Europa (og senere USA) og Kina og India. Dette omtales ofte av historikere som the great divergence, det store veiskillet rundt 1800 der den økonomiske utviklingen i Europa og Asia fikk to svært forskjellige retninger: Europa fikk økende økonomisk vekst, og Asia svært lite vekst. Det er for øvrig verdt å merke at denne skjeve inntektsfordelingen økte over flere århundrer, frem til en stabilisering rundt 1950. Fra rundt 1970 begynte de vedvarende vekstprosessene som i noen tiår har reversert utviklingen, både i Kina, India og i andre økonomier.2

I denne boken bruker jeg hovedsakelig uttrykket industrialisering heller enn «den industrielle revolusjon» når jeg snakker om Storbritannia. Mange historikere, meg selv inkludert, er skeptiske til selve begrepet «industriell revolusjon»

1 Denne kombinerte utviklingen inkluderte Norge. Se Wimmler og Weber 2021 om hvordan tilsynelatende perifere europeiske regioner var integrert i globale nettverk. Globale forbindelser knyttes til tidlig-moderne skandinavisk kobberindustri i Ranestad og Bruland 2020. 2 Se Milanovic 2016: 130–131, spesielt figur 3.4, som gir en oversikt over den langsiktige inntektsfordelingen mellom USA, Kina og India.

13