Teknologier og industrialisering

Kapittel 1

Teknologier og industrialisering

Industrialiseringen var en økonomisk overgang av historisk unik betydning, men kjernen i den var omfattende teknologiske endringer. Dette transformerte hvordan nyttige gjenstander ble laget i samfunnet. Enkel manufakturvirksomhet er noe mennesker har drevet med til alle tider, i årtusener – det har alltid vært et grunnleggende trekk ved menneskers samfunn. Industrialisering er imidlertid noe annet. Jeg definerer det som en strukturell overgang til komplekse mekaniserte teknologier – machino-facture – som drives av store eksterne energikilder, og som er forbundet med nye måter å produsere materialer6 av stor størrelse eller i store mengder, som sukker, øl eller sement. Med tiden ble denne teknologiske overgangen utvidet til landbruk, gruvedrift og tjenester (spesielt transport), med andre ord, til alle sektorene i samfunnsøkonomien. I denne boken står omfanget av denne endringen og kreftene som skapte den i sentrum.

Industrialiseringen var en mangesidig transformasjon som brakte med seg et helt nytt økonomisk system og vedvarende økonomisk vekst. Denne transformasjonen begynte som en modifisering av det eksisterende produksjonssystemet, som hovedsakelig var basert på håndverktøy og vann- eller vindmøller, til et mekanisert og kraftdrevet produksjonssystem. Under industrialiseringen var det dype endringer i sosiale og politiske strukturer, særlig fremveksten og konsolideringen av kapitalismen som en form for økonomisk organisering. Jeg

6 Med «materialer» menes slike produkter som sukker, mel, øl, glass, steinkull, leire og sand. Slike produkter har blitt laget siden antikken, som oftest i små mengder (og noen ganger hjemme). I Storbritannia hadde utviklingen av steinkull som drivstoff sin primære innvirkning gjennom å gi termisk energi til produksjonen av slike materialer, og de første virkelige store virksomhetene kom først i disse produktene. (Til sammenligning ble svært lite steinkull brukt til dampmaskiner inntil sent i industrialiseringsprosessen.)

17

ser på tre sider av kapitalistisk praksis og organisering som fremmet teknologisk endring: teknologisk konkurranse, nye former for kontroll på arbeidsplassen og fremveksten av en ny maskinvareindustri.

Overgangen til det nye systemet skjedde ikke i over natten, men strakte seg over lang tid og store geografiske områder. Systemet ble skapt i løpet av flere hundre år, gjennom endringer som kom på tvers av mange regioner i verden. Industrialiseringsprosessen foregikk nølende og langsomt, selv i Storbritannia, som ofte regnes som opphavssted og pådriver i verdens industrivekst. Men vi trenger et globalt perspektiv på industrialiseringen, av tre grunner. For det første var prosessen fordelt over hele Europa. For det andre ble den sterkt formet av det nye atlantiske økonomiske systemet som var basert på handel av afrikanske mennesker tatt til fange, slavebundne og solgt, og på produkter fra slaveplantasjene. For det tredje var industrialiseringsprosessen integrert med asiatisk teknologisk kunnskap, og med imperialistisk ekspansjon og handel i Asia. Selv mot en slik global bakgrunn vil jeg likevel argumentere for at det fortsatt er viktig å studere hva som skjedde i Storbritannia, fordi Storbritannia var et nøkkelelement i overgangen til kapitalismen og et særdeles viktig sted for utviklingen av maskiner. Det gjenstår mye å lære om britisk industrialisering, som tidsaspektet, industriens struktur og det teknologiske innholdet. Mer generelt fortsetter industrialiseringens historie å være viktig fordi prosessen fremdeles pågår. Vi lever ikke i et «post-industrielt» samfunn, men i en verden der industriproduksjon og ressursbruk er på rekordnivå. Blant konsekvensene av dette er en epokegjørende økologisk krise.

«Den industrielle revolusjon» behandles ofte som en kortvarig økonomisk hendelse, som begynte i Storbritannia rundt 1760, og løp til mot midten av 1800-tallet. Den dominerende fortellingen om «den industrielle revolusjon» legger vekt på tiden fra 1760 til 1830, og argumenterer for at det fant sted en massiv transformasjon drevet av radikal teknologisk endring i en liten gruppe teknologier, spesielt dampkraft, tekstilmaskiner og fabrikken. Av og til legger historikere til flere industrier (ofte noe tilfeldig), som for eksempel metaller, kanaltransport eller kullgruvedrift. Hovedvekten i de konvensjonelle beretningene legges på tekstilindustrien, og spesielt spinning av bomullstråd. Importen av rå-bomull økte fra 2,6 millioner pund (lbd) i 1760 til 621 millioner i 1850. Dette viser at bruken av bomull gikk dramatisk opp, og det er tatt for gitt at årsaken til økt forbruk var et økende antall nye fabrikker, med mekaniserte spinnemaskiner som var drevet av dampkraft. Som oftest er det denne treenig-

18