KILDESORTERING
Karl Marx og Friedrich Engels: Det kommunistiske manifest (utdrag) «All historie om samfunnene i dag er historien om klassekamper. Fri mann og slave, patrisier og plebeier, baron og livegen, laugsborger og svenn, kort sagt undertrykkere og undertrykte har bestandig stått mot hverandre, har ført en uavbrutt snart skjult, snart åpen kamp, som hver gang endte med en revolusjonær omdannelse av hele samfunnet eller begge de kjempende klassers undergang. (…) Vår tidsalder, borgerskapets tidsalder, utmerker seg imidlertid ved at den har forenklet klassemotsetningene. Hele samfunnet deler seg mer og mer i to store fiendtlige leirer, to klasser som står direkte mot hverandre: borgerskap og proletariat. (…) Borgerskapet har under sitt ikke fullt hundreårige klasseherredømme skapt mer omfattende, kolossale produksjonskrefter enn alle foregående generasjoner til sammen. Undertvingelse av naturkreftene, maskiner, anvendelsen av
Proletariatet: Den eiendomsløse arbeiderklassen.
Den første Internasjonalen brøt sammen i 1872. Den andre Internasjonalen ble etablert i 1889.
72
kjemien på industri og jordbruk, dampskipsfart, jernbaner, elektriske telegrafer, nydyrking av hele verdensdeler, elver som er gjort seilbare, hele befolkninger stampet frem av jorden (…). Den moderne industri har forvandlet den patriarkalske mesters lille verksted til den industrielle kapitalists store fabrikk. Masser av arbeidere, stuet sammen i fabrikken, blir organisert som soldater. Som menige industrisoldater blir de stilt under tilsyn av en hel stab med underoffiserer og offiserer. De er ikke bare borgerklassen, borgerskapets treller; men hver dag, hver time blir de trellbundet av maskinen, av oppsynsmannen og ikke minst av de enkelte kapitalister selv.» På hvilken måte er dette både en berettende og en normativ kilde?
Men også borgerskapets makt var midlertidig. Marx og Engels sammenlignet den nye klassen med en trollmann som hadde sluppet løs krefter han ikke var i stand til å kontrollere. Den industrielle revolusjonen hadde frigjort formidable produktivkrefter som kunne forandre samfunnet totalt. Men de ville samtidig undergrave borgerskapets egen dominans. Proletariatet var foreløpig lenket til maskinene og måtte selge seg selv som en hvilken som helst vare. Arbeiderne var fremmedgjort i produksjonsprosessen og fant ingen mening i det rutinemessige arbeidet de måtte gjøre for luselønn. Forholdene ville til slutt bli så elendige at proletariatet ville reise seg og gjøre revolusjon. Deretter ville de opprette et klasseløst samfunn uten privat eiendomsrett. Marx som politiker Marx var ikke bare skribent, men også en aktiv politiker. «Filosofene har bare fortolket verden forskjellig, det kommer an på å forandre den», skrev han i et berømt sitat. Erfaringene med tidligere revolusjoner hadde vist at samarbeid med de liberale ikke hadde ført til noe som helst. 1848-revolusjonen, som Marx selv til å begynne med hadde stor sans for, hadde endt med en fastfrysing av klasseskillene i Europa. I 1864 tok han derfor initiativet til dannelsen av den første kommunistiske Internasjonalen, en sammenslutning av revolusjonære sosialister. Den første Internasjonalen vedtok et program som slo fast at arbeiderklassens frigjøring utelukkende kunne komme fra den selv. Under Marx’ ledelse ble Internasjonalen en paraplyorganisasjon for de fleste selvstendige arbeiderpartiene i Europa. I 1869 hadde Internasjonalen 800 000 medlemmer.
Alle tiders historie · Vg3