KILDESORTERING
Barnearbeid Helt fra begynnelsen var det sterk bekymring over barnearbeid i fabrikkene. Mange ønsket å regulere arbeidstiden og beskytte barnas skolegang. I 1840-årene kom søkelyset også på barn som jobbet i gruvene. En kommisjon nedsatt av parlamentet undersøkte forholdene. I rapporten gjengis følgende intervju med en 11 år gammel jente fra Skottland: «Jeg har jobba i gruva sammen med faren min i tre år. Han tar meg med ned kl. 2 på natta, og jeg kommer opp kl. 1 eller 2 neste ettermiddag. Jeg går til sengs kl. 6 på kvelden for å være klar til neste natts arbeid. (…) Jeg må bære kurven min opp fire trapper før jeg kommer til hovedsjakta som fører til gruvas bånn. Oppgaven min er å fylle fire eller fem kurver. Jeg fyller fem kurver på 20 runder. Jeg har måttet bruke belter over panna når jeg ikke har orka å løfte kurven. Jeg er veldig glad når job-
ben er over, for jeg blir helt utslitt. Jeg kan lese, og jeg holdt på å lære å skrive. Jeg kan skrive litt. Har ikke vært på skolen på to år. Går i kjerka noen ganger, over i Lasswade, men jeg kan ikke så mye fra Bibelen. Lenge siden jeg har lest den». Fra Child Labor in the Coal Mines: Testimony to the Parliamentary Investigative Committee (1842). Gjengitt i Kishlansky: Civilization in the West. Longman 1997 Jentas vitnemål inngår i et større materiale som hadde til hensikt å dokumentere forholdene for barn som jobbet i britiske kullgruver. I rapporten er jentas uttalelser dessuten supplert med kommentarer fra en av de ansvarlige bak undersøkelsen. Han bekrefter at det hun forteller om arbeidsforholdene, stemmer med kommisjonens egne observasjoner. Hvor troverdig er jentas vitnemål som historisk kilde? Hva slags kilde er dette?
Industrialiseringens skyggesider Den første fasen i den industrielle revolusjonen varte fram til ca. 1850 og var til å begynne med særlig et britisk fenomen. Hele verdens øyne var rettet mot øyriket som framsto som modell for noe helt nytt. Allerede i 1850 bodde halvparten av Storbritannias befolkning i byer. Gjennomsnittlig levealder gikk opp til ca. 50 år. Industrien var et levende bevis på at verden gikk framover, og britisk teknologi og fabrikkprodukter skapte beundring i de fleste land. Sakte, men sikkert kom de andre etter. Men medaljen hadde også en bakside. De nye fabrikkene var som regel plassert på steder uten noen form for infrastruktur. Rundt industriområdene vokste det fram tettsteder og byer som ingen hadde planlagt. Svart røyk fra fabrikkpiper og en uhyggelig lukt av åpen kloakk og skitt forpestet miljøet. Arbeiderne ble stuet inn i elendige boliger uten skikkelig oppvarming og vann- og sanitæranlegg, og ødelagte familieliv, skyhøy kriminalitet og stor sosial nød var resultatet. Forholdene inne på fabrikkene var ikke særlig mye bedre. Barnearbeid var svært utbredt og arbeidstiden lang. Daglige økter på 15–18 timer var det normale, også for barn, og støyende og farlige maskiner gjorde arbeidsmiljøet til et helvete. Risikoen for alvorlige ulykker på jobb var meget stor, og alvorlige slitasjeskader på kroppen var noe alle måtte regne med. Lønningene var lave, og sykeforsikring og pensjonsordninger fantes knapt. De elendige livsvilkårene for arbeiderne sto i grell kontrast til utviklingen for andre grupper. Det pengesterke industriborgerskapet hadde lysende tider og var i ferd med å feste grepet om både politikken og samfunnsutviklingen. En middelklasse av kjøpmenn og funksjonærer fikk også sin del av velstandsveksten. De som derimot slet seg ut på fabrikkgulvet eller i gruvene, måtte nøye seg med smuler.
Den industrielle revolusjonen
47