→ Barn og kvinner i gruva. Illustrasjon fra en engelsk historiebok ca. 1910. → → Direktørmøte i Union Pacific Railroad, 1868. Utbyggingen tvers over USA krevde enorme investeringer.
Finansiering og investering
Limited: (eng.) Begrenset.
46
Den første fasen av industrialiseringen ble drevet fram av entreprenører som var personlige eiere av selskapene, og som satset sine egne penger. Noen prosjekter var likevel så store at flere måtte gå sammen for å skaffe tilstrekkelig investeringskapital. En vanlig finansieringsform var å selge aksjer. En aksje ga en viss eierandel i selskapet. Problemet var at man også påtok seg kollektivt ansvar for eventuell gjeld som virksomheten opparbeidet. Dersom selskapet ikke greide å gjøre opp for seg, gikk ikke bare investeringen tapt, men aksjeeierne risikerte også å miste alle sine private verdier. Etter hvert som industrialiseringen gikk inn i sin andre fase (ca. 1850–ca. 1914), økte behovet for enda mer kapital. Ikke minst jernbaneutbyggingen var så kostbar at mange måtte gå sammen om den. En bremsekloss på investeringslysten var den risikable finansieringsmåten. For å stimulere kapitaleierne til å satse videre var det derfor nødvendig med lover som reduserte det personlige ansvaret for virksomhetens gjeld. Løsningen var såkalte limited companies. En slik selskapsform holdt deleierne skadesløse dersom bedriften ikke greide å betale det den skyldte. Det eneste en investor risikerte, var å tape de pengene han satset. En annen effekt av limited companies, eller corporations, som de ble kalt i USA, var muligheten for upersonlig eierskap. De svære selskapene fikk et styre som var valgt av aksjeeierne. Styret i sin tur ansatte en direktør og en administrasjon som tok seg av den daglige driften. Tusenvis av aksjonærer kunne dermed sitte med sin lille eierandel, men uten å behøve å bry seg med hvordan selskapet opererte fra dag til dag. Denne formen for industrielt eierskap er den vanligste også i dag.
Alle tiders historie · Vg3