KILDESORTERING:
Andreas Vesalius og medisinens framskritt Fra Om menneskekroppens oppbygning (1543) Illustrasjonen er hentet fra Andreas Vesalius’ lærebok i anatomi, som forandret den medisinske vitenskapen. Middelalderens legekunst bygget særlig på den greske legen Galenos (130– 200 e.Kr.). Galenos’ kunnskaper om menneskets anatomi baserte seg på studier av dyr. Vesalius foretok derimot disseksjoner av menneskekropper, en praksis kirken gjennom middelalderen hadde vært skeptisk til. I detaljerte tegninger og illustrasjoner viste Vesalius fram menneskets anatomi og påpekte dermed også feil hos Galenos. Vesalius’ konkrete undersøkelser var typiske for den vitenskapelige revolusjonen. Om menneskekroppens oppbygning ble pensum for legestudenter over hele Europa i lang tid framover. Hva forteller illustrasjonen om den nye tidens syn på mennesket?
Opplysningstidens ideer Forestilling om framskrittet Gjennom størstedelen av historien har menneskene strevd hardt med å overleve fra dag til dag. Kampen for å skaffe tilstrekkelig med næring, ly mot vær og vind, beskyttelse mot voldelige overgrep og sykdommer har karakterisert hverdagen helt fram til den moderne tid (1700–1800-tallet). Livet var, som den britiske filosofen Thomas Hobbes skrev i 1651, «ensomt, ubehagelig, dyrisk og kort». For de fleste mennesker var det lite å gjøre med det. Siden Gud hadde skapt alt, måtte man finne seg i sin skjebne. Det var faktisk ikke før i opplysningstiden på 1600- og 1700-tallet at en annen forestilling begynte å feste seg. Menneskene var ikke bare overgitt til Guds vilje, men hadde rett til å søke lykken og et bedre liv. Tanken om å kunne forandre samfunnet og ta kontrollen over naturen fikk sitt gjennombrudd. Med fornuften kunne overtroen overvinnes, menneskene kunne frigjøres fra undertrykking, og verden ville gå framover. I stedet for å skue bakover var det framskrittet og morgendagen som var viktig. Den første som for alvor tok til orde for framskrittet, var den britiske filosofen Francis Bacon. Allerede i 1597 formulerte han det berømte slagordet «kunnskap er makt». Kunnskapens mål var nytten. Gjennom vitenskap og teknologi skulle naturen kontrolleres og gjøres til menneskehetens tjener. Bacons holdning var for mange sjokkerende og farlig. Gjennom middelalderen var vitenskapen underordnet kirken og troen. Kunnskap var viktig for bedre å forstå Gud og skaperverket. Mennesket på sin side måtte kjenne sin plass, og alle forsøk på å utfordre skaperordningen ble sett på som syndig og opprørsk.
12
Alle tiders historie · Vg3