kapittel 1
Midtøsten hadde beveget seg i forskjellige retninger. Konflikter om den rette lære og høyst sannsynlig om posisjoner i det internasjonale kristne hierarkiet gjorde at flere kirker brøt ut av fellesskapet og etablerte seg som uavhengige kirker. Assyrerne brøt først ved konsilet i Efesos (431), deretter armenerne, syrianerne og kopterne ved konsilet i Kalkedon (451). De kristne herskerne i Konstantinopel aksepterte imidlertid ikke dette, og de forsøkte med særdeles harde metoder å tvinge igjennom en samling om én stat og én tro (Cragg 1991: 57). Undertrykkelse og forfølgelser forsterket splittelsene, og dette førte til at de som hadde brutt ut, videreutviklet sine særpreg. Forfølgelsene bidro dessuten til å svekke disse gruppene slik at de vanskelig kunne forsvare seg, først mot persiske erobrere i begynnelsen av det 7. århundre og deretter mot de arabiske muslimene som innledet sine erobringstokt senere i det samme århundret. Muslimenes maktovertakelse svekket mulighetene for at kontakten mellom utbryterne og de kristne i Konstantinopel og i Roma kunne gjenopptas og eventuelt forbedres, men lite tyder på at for eksempel kopterne ønsket slik kontakt. Det er da også først i siste del av det 20. århundre at det igjen har blitt knyttet vennskapsbånd mellom Den katolske og Den koptisk-ortodokse kirke. Konfliktene mellom Roma og Konstantinopel eskalerte og førte til det som endte med et tusen år langt skisma mellom Den katolske og Den ortodokse kirke. I 1054 lyste kirkelederne hverandre i bann, og denne bannlysningen ble først opphevet formelt i 1964. Fra det 11. til det 13. århundre oppfordret Den katolske kirke til korstog for å befri Jerusalem, den hellige by, fra de nye muslimske herskerne. Korsfarerne angrep like ofte lokale kristne som muslimer, og de plyndret og ødela kirker. Lokale kristne, som tidligere hadde opplevd kristen undertrykkelse iverksatt av Konstantinopel, opplevde nå å bli utsatt for voldelig undertrykkelse av det kristne Europa. Ifølge teolog og historiker Kenneth Cragg etterlot disse opplevelsene «a permanent trauma in the soul of Arab Christianity» (1991: 96).5 Både kristne og muslimer forbinder fortsatt korstog med overgrep, og det var derfor lite vellykket da president Georg Bush etter terrorhandlingene 11. september 2001 snakket om å innlede et korstog mot terrorisme. Selv om de lokale kristne også led under korstogene, har det faktum at disse ble utført av deres trosfeller, bidratt til at muslimene begynte å mistenke de kristne for potensiell femtekolonnevirksomhet (Cragg 1991: 23). Slike mistanker
5
16
Unntaket er maronittene i Libanon som allierte seg med korsfarerne (se Grung kap. 8).