Rom for samskaping av kunnskap

Det forutsettes også at alle deltakerne er innstilt på å jobbe kreativt sammen, og at de er forberedt på å utforske nye idéer og faktisk endre sin praksis. Her trekker vi på designforskning, aksjonsforskning, innovasjonsforskning, kulturhistoriske tilnærminger samt forskningstradisjoner som baserer seg på fortellinger og informasjon som inngår i drift og hverdagslivet i barnehagen (narrative, systemiske og økologiske perspektiver).

Teamet bak EX-PED-LAB har over mange år utviklet, justert og videreutviklet teori og metode for samarbeidende utforsking og verkstedet som et sted for tverrfaglig og tverrprofesjonell forskning, basert på en rekke studier (se f.eks. Birkeland & Ødegaard, 2019; Hedegaard & Ødegaard, 2020; Wallerstedt mfl., under utgivelse; Ødegaard, 2021; Bærheim mfl., under utgivelse). Kjernen i konseptet og målet med prosjektet er både å støtte opp om barnehagenes arbeid med kvalitetsutvikling og samtidig utvikle ny og aktuell kunnskap for og med barnehagesektoren.

Rom for samskaping av kunnskap

Både i Norge og internasjonalt er det stor faglig og politisk enighet om at kvaliteten i sektoren kan styrkes gjennom praksisgenerert og praksisutviklende forskning (Lillejord & Børte, 2014; Kemmis mfl., 2014; Utdanningsdirektoratet, 2018).

Kunnskapsdepartementets strategi for utdanningsforskning (2020) etterspør et sterkere toveis samspill mellom forskere og brukere. Universitets- og høyskolesektoren blir oppfordret til å samarbeide med regionale og lokale aktører for å bidra til å videreutvikle fagkompetansen i sektoren. Også barnehagefeltet blir utfordret til å jobbe i partnerskap med universiteter og høgskoler (Sivertsen mfl. 2020). Dette ser man for eksempel i Kunnskapsdepartementets kompetansestrategi – Kompetanse for fremtidens barnehage, der det poengteres at barnehagene og regionale aktører gjennom forskning og utviklingsarbeid skal utvikle nytt samarbeid slik at dette møter barnehagens og barnehagelærerutdanningens behov for kompetanseutvikling (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 14).

For å kunne gjennomføre en slik tverrsektoriell og nyskapende forskning/-praksisutvikling er det nødvendig at man forsker med, ikke

på lærere (Kempe, 2019). Faglig råd for lærerutdanning (2020) peker på at anerkjennelse av ulik kompetanse og en likeverdstenkning i samarbeidet er vesentlig for å unngå at barnehager blir mottakere fremfor deltakere. Samarbeid må være basert på gjensidig interesse for økt kunnskap og gir således en god mulighet for samskaping av kunnskap (Willegems mfl., 2017).

I barnehagen har styrer og de pedagogiske lederne nøkkelroller i realisering av barnehagens mandat (Utdanningsdirektoratet, 2017) og for videreutvikling av kvalitet i barnehagens praksis. De skal sette i gang og lede refleksjons- og læringsprosesser i organisasjonen (Kunnskapsdepartementet, 2013). Barnehagens personale er travelt opptatt med det daglige arbeidet knyttet til barna, likevel forventes det at de utvikler og