Fransk nyansering

bedrift prøver å kvitte seg med en brysom konkurrent er velkjent, det har ingen ting med økonomisk krigføring å gjøre. Begrepet kan først brukes når den politiske ledelsen i et land legger forholdene til rette for at bedrifter enten kan dumpe varer og dermed slå ut en konkurrenter eller kjøpe dem opp, eller når brudd på internasjonale regler for åndsverk brytes uten å straffes.

Krigføringen er kostbar. De kinesiske strategiplanene som nøye spesifiserer hvilke teknologiske områder der landet skal overta Vesten, er ikke bare tomme ord. De er blitt fulgt opp av generøse bevilgninger.46 For USA og EU har det også kostet å bygge opp et forsvar. Både amerikanske og europeiske politikere har vedtatt ambisiøse mål for å gjenoppbygge produksjonskapasitet som bare få år tidligere flyttet til ut, ofte til Kina. Den eksakte prisen er ennå ikke avklart. Både i Washington og i Brussel har den beveget seg fra å peke ut hvilke sektorer som trenger særskilt økonomiske støtte, til å se på hvilke overordnede konsekvenser krigføringen har for næringslivet og den økonomiske kontakten med omverdenen. Det siste peker frem mot nok et nytt trekk ved økonomisk krigføring: Alt blir berørt. Striden mellom USA og Japan på 1970- og 80-tallet dreide seg kun om elektronikk. I dag er det vanskelig, hvis i det hele tatt mulig, å finne noen deler av økonomien som ikke påvirkes direkte eller indirekte av krigføringen.

Det er også nytt at så mye av krigføringen er skjult. Kinesiske lånebetingelser er skjult, og er først blitt kartlagt mange år i etterkant.47 Det samme gjelder kinesiske forsøk på å overta ledelsen av internasjonal teknisk standardisering.48 Begge deler har store økonomiske konsekvenser, men ingen av dem er akkurat forsidestoff. Denne boken er et forsøk på å løfte frem også disse sidene av den økonomiske krigføringen.

Det neste kapitlet tar for seg bakgrunnen, hva som har ført til at en serie mindre handelskonflikter eskalerte til økonomisk krig. Årsakene er sammensatte. En av dem som trekkes frem, er endringen i synet på frihandel i Vesten. Tradisjonelt har støtten til å skille politikk og utenrikshandel fra hverandre stått sterkt i de fleste vestlige land. Frankrike er, som nevnt, et unntak. Det har alltid vært grupper som har tapt på den, men deres

46 Zenglein & Holzmann 2019 47 Gelpern et al. 2021 48 Rühlig 2022

31

politiske innflytelse har vært begrenset. Valget av president Trump i 2016 og britenes brexitavstemning samme år, viste at slik var det ikke lenger. Koronapandemien ga frihandelskritikerne ytterligere argumenter. Produksjonen av vaksiner og verneutstyr hadde flyttet fra Europa til Kina og India. For å bryte sårbarheten måtte industrien bli reshored – flyttet tilbake, og den måtte beskyttes mot utenlandsk konkurranse.

En annen årsak er Kina. Kina er et særtilfelle fordi landets ledelse så tydelig bruker handel, investeringer og markedsadgang som politiske virkemidler – ikke for å oppnå bedre økonomiske betingelser, men politisk makt. Lenge var EU og USA ganske passive, både fordi de trodde at særlig Kina ville endre atferd etter hvert som vestlige normer vant frem, og fordi det kinesiske markedet var så lukrativt at man var redd for å sette i verk tiltak som ville påvirke bedriftenes bunnlinje. Den holdningen har gradvis endret seg, og begge sider av Atlanteren er nå offensive. Konkurransekommissær Vestagers tidligere nevnte advarsel er et godt eksempel på holdningsendringen.49 Mens hun for få år siden neppe ville ha uttalt seg like skarpt for åpen mikrofon og heller arbeidet i det stille for at EU skulle finne en kompromissløsning, gikk hun denne gangen ut i forkant av oppkjøpsbølgen hun advarte mot. Muligvis var det grunnen til at den uteble.

Kapittel tre dreier seg om hvilke konkrete virkemidler de krigførende parter benytter. Deler av kapitlet kan umiddelbart se ut som en oppramsing som går fra boikott, sanksjoner og investeringsbegrensninger til bruken av klima for å begrense økonomisk kontakt med motstandere. Forskere har forsøkt å beregne hvor effektiv bruken av økonomiske våpen er. Hvorfor det er så vanskelig, vil bli utdypet i kapitlet.

Kina spiller en viktig rolle i bokens fjerde og siste kapittel, som handler om WTO. Kinas medlemskap ble tolket av vestlige politikere som en kinesisk aksept av den liberale verdensorden bygget opp etter andre verdenskrig. Først etter hvert som det ble klart at Kinas holdning til WTO var «selektivt opportunistisk» – det vil si de brukte klagemulighetene mot andre land, men lot stort sett være å følge kjennelser som gikk imot Kina, endret tolkningen seg.50 Uttalelsen fra den russiske utenriksminister Lavrov

49 France24 2018 50 Begrepet har jeg fra en ekspert ansatt i WTO.

32