Geoøkonomi

nesker mistet livet i kamper mellom sentralregjeringen, lokale krigsherrer og soldater fra nabolandene.9 Alle vil ha kontrollen over utvinningen av edelstener, sjeldne metaller og jordarter. Nettopp sjeldne jordarter har fått en viktig rolle i fremstillingen av elektriske batterier. Uten dem blir en overgang til en grønnere økonomi så godt som umulig. Den som utvinner dem, kan tjene mye. En fredsslutning vil bety at profitten må deles.

Et siste argument mot Kants syn er at «handelsånden» neppe besjeler alle like mye. Noen grupper vil oppdage at de går tapende ut av økt handel med omverdenen fordi det de produserer blir utkonkurrert av billigere import. Først med den voksende importen av billige råvarer og industrialiseringen på nittenhundretallet vokste det frem en arbeiderklasse som hadde helt andre interesser enn handelsborgerskapet.10 Nettopp denne splittelsen mellom de som tjener på handel og de som taper på den, er en av drivkreftene bak den økonomiske krigen vi ser i dag. Det blir behandlet nærmere i neste kapittel.

Felles for Montesquieu og Kant er troen på at avhengigheten handel skaper, vil bidra til fred. President Clintons tale da Kina ble med i WTO, er bare ett eksempel på at dette synet har stått sterkt. Hans optimisme var ikke ubegrunnet. I løpet av 1990-tallet hadde de tidligere motstanderne fra den kalde krigen, USA og Russland, handlet stadig mer med hverandre. Samtidig var tilliten mellom dem økende, og det var ikke bare den amerikanske presidenten som antok at Kina også ville bli en del av denne utviklingen.

Noen motstemmer var det. Den britiske historikeren Paul Kennedy hadde allerede i 1988 hevdet at USA led av «imperial overstretch» – at stormaktsambisjonene manglet økonomisk grunnlag.11 På viktige områder var industrien i ferd med å bli utkonkurrert av andre land, noe som på lengre sikt ville undergrave USAs militære overtak. Men Kennedys advarsler kom få år før Sovjetunionen kollapset, og den kalde krigen dermed tok slutt.

9 Momodu 2018 10 Kants etterfølgere Hegel, Marx og Engels så sammenhengen mellom økt handel, fattigdom og fremveksten av sosiale spenninger. Om dette, se Habermas 1995. 11 Kennedy 1988: 514–540

16

Fra tysk side var svaret tvert om.38 Den sovjetiske ledelsen ville ha en klar interesse i å holde inntektsstrømmen gående. Sammen med den økende politiske og økonomiske kontakten rørledningen førte med seg, ville det virke konfliktdempende. Resonnementet var nesten en blåkopi av Kants. Lenge så det også ut til å holde stikk. Først i 2009 falt leveransene. Årsaken var ikke uenighet med Vest-Europa, men med Ukraina, og dreide seg om størrelsen på transittavgiften Russland betalte. Striden ble løst og eksporten vestover forløp uten forstyrrelser inntil vinteren 2021/2022. Da uteble gassleveransene nok en gang. Tidspunktet var ikke tilfeldig, det skjedde midt i en gryende debatt om hvordan Vest-Europa kunne hjelpe Ukraina skulle landet bli angrepet. Den kortvarige stansen var en advarsel om at myndighetene i Moskva kunne skru igjen gasskranen hvis Vesten blandet seg i Russlands forhold til Ukraina.

Effekten ble en ganske annen. Stansen viste at EUs, særlig Tysklands, avhengighet av russisk gass nettopp var det pressmiddelet amerikanerne hadde advart mot. Handel var ikke lenger konfliktdempende, men en kilde til sårbarhet. Sårbarheten hadde vært enda større hadde ikke USA og EU stått sammen politisk, men også i forsøkene på å finne alternative energileverandører.39 At det ikke er selvsagt viser det siste unntaket fra regelen om at handelskonflikter mellom allierte ikke får sikkerhetspolitiske konsekvenser. Under Trump var det langt fra gitt at EU og USA ville være enige om hvordan russisk press skulle møtes.

Trumps angrep på EU, og senere på Kina, gjør det lett å overse hvordan det innenrikspolitiske bakteppet legger føringer på økonomiske straffetiltak. Forholdet mellom USA og Kina illustrerer det bedre enn utfallene mot EU. I 2015 anklaget USAs president Barack Obama Kina for omfattende hacking av amerikanske teknologibedrifter, forskning og forsvar. Anklagene kom på et tidspunkt da begge land var opptatt av at handel og investeringer skulle vokse uhindret. Antallet angrep falt.40 Få år senere var kinesisk digital spionasje igjen et alvorlig problem. Nå var det politiske klimaet forverret og en protest fra presidenten ville lett bli sett på som et svakhetstegn, antakeligvis av kineserne, men ganske sikkert av amerikanske velgere. President

38 Kundnani 2014 39 Chapa 2022 40 Hvistendahl 2016

27

Trump svarte denne gangen med en stans i salget av elektroniske komponenter Kina ikke produserte i tilstrekkelig omfang selv.

Trumps beslutning var forsidestoff, han fremstod som en handlekraftig leder. Noen ganger gir handelskrig seg slike medievennlige utslag. En annen og enda mer fotogen hendelse var Kinas utestengning av australske produkter i 2020. Årsaken var den australske regjeringens krav om større åpenhet fra Kinas side rundt koronavirusets opphav. Kinas svar var importstans. Bildet av australske lasteskip som lå utenfor kinesiske havner var et synlig signal til andre land om at slike ønsker ville ha umiddelbare økonomiske konsekvenser. Oppmerksomheten dette fikk, gjør det lett å overse hvordan deler av moderne økonomisk krigføring foregår i det skjulte. Eksemplene dekker hacking av bedrifter for å få tak i industrihemmeligheter, overvåking av forskere for å stjele deres resultater, tvungen overføring av vestlig knowhow og så videre. Felles for dem er at de rettes mot nye og viktige områder som miljø, genforskning eller kunstig intelligens, områder som alle vil spille en avgjørende rolle i den økonomiske konkurransen i årene fremover. Denne krigføringen kommer sjelden på avisenes forsider, men den vil bli utdypet i resten av boken. Det er heller ikke en krigføring som springer ut av en handelskonflikt. Målsettingen er å svekke andre lands økonomi så mye at evnen til å yte motstand, politisk, økonomisk og militært reduseres. At en slik politikk ofte fremstilles som om det kun dreier seg om en politisk uenighet, eller for å sitere den kinesiske forklaringen på boikotten av australske varer: som et svar på «bakvaskelser», er det ingen grunn til å feste lit til.41 Ambisjonene er langt mer aggressive.

De krigførende

Alle land verden over påvirkes av den pågående krigføringen, men de krigførende er få: USA og Kina er utvilsomt de viktigste, men ikke de eneste. I Europa er det Tyskland og Frankrike som langt på vei har bestemt hva som skal være EUs politikk. Men parløpet har endret dynamikk. Etter Russlands 2022-invasjon har den tyske ledelsen endret holdning til bruken av økonomiske virkemidler, foten er borte fra bremsen. Det har igjen ført til

41 Dziedzic 2021

28

at EU nå fremstår langt mer som en enhetlig aktør. Denne endringen har vært så radikal at den forbauset alle, inkludert tyskerne selv.42 Russlands invasjon var en utløsende faktor og et argument for en langt mer aktiv linje. Krigen i Ukraina har vært, som kriger ofte er, en reformdrivkraft.43 Det har betydd raskere beslutningsprosesser på nasjonalt plan, men fremfor alt i EU sentralt. Boken spenner over to ytterpunkter: handlingslammelsen i 2010–2013, da Kina begynte å dumpe varer på EU-markedet slik at europeiske produsenter gikk konkurs, og 2019, da EU utpekte Kina som en «strategisk rival».44 I løpet av disse årene hadde EU utviklet et arsenal av virkemidler for å redusere Kinas økonomiske og politiske spillerom. Utviklingen forløp gradvis, og fordi den ofte var skjult i nye regler som først etter en tid ble merkbare, var den heller ikke så lett å oppdage. Samtidig har EU økt sin makt på det handelspolitiske området på bekostning av medlemslandene, som nå har færre muligheter til å forsinke og utvanne beslutningene som Europakommisjonen eller -parlamentet fatter. Beslutninger kan dermed vedtas raskt. En som ble overrasket av EUs handlekraft var den Russlands utenriksminister Lavrov. En måned etter at 2022-invasjonen hadde startet, innrømmet han at EUs sanksjoner hadde kommet hurtigere og hadde vært mer omfattende enn han hadde trodd mulig.45

Oppmerksomheten krigen i Ukraina får, kan lett føre til et oppblåst bilde av Russland økonomiske betydning. Ut over landets rolle som storeksportør av energi og råstoffer til gjødsel, er den temmelig begrenset. Det er også EUs og USAs handel med landet. Kina er langt viktigere. Det gjenspeiles også i fremstillingen her. Kontakten med Kina dekker langt flere økonomiske sektorer, den er også langt mer variert. Kinesisk industri er avansert. Ambisjonene om å overta vestlig ledelse innenfor områder som kunstig intelligens eller grønn energi, er ikke urealistiske. Hvis derimot russiske politikere hadde lansert planer om det samme, ville de neppe blitt tatt særlig alvorlig.

42 I sin første tale etter 2022-invasjonen, hevdet forbundskansler Scholz at tysk utenriks- og sikkerhetspolitikk nå stod foran et vendepunkt: Die Welt, 2022b; endringen er analysert i Varwick, 2022 43 Thies & Sobek 2010 44 European Commission 2019c: 1 45 Lavrov sitert i Slisco 2022

29

Jeg er klar over at en denne geografiske innskrenkningen til Kina, Russland og Vesten betyr at resten av verden mangler. Det blir muligvis ikke bedre av at jeg har utvidet Vesten – ikke geografisk, men politisk – til å omfatte andre demokratier som står sammen med EU og USA i sanksjonene mot Russland. Vesten inkluderer dermed også Canada, Australia, New Zealand, Sør-Korea, Japan og Singapore. Det betyr ikke at jeg underslår at mange fattige land påvirkes direkte og drastisk av krigføringen på en helt annen måte enn rike land. Ikke minst har den nærmest desperate jakten på de knappe råstoffene som trengs til den grønne omstillingen, ført til en fornyet interesse fra de krigførende for landene der forekomstene er. Og dette er ofte, men ikke alltid, land med fattigdomsproblemer og svak økonomi i Sentral-Asia og Afrika.

Noen få ganger inkluderes norske eksempler. Det gjøres for å illustrere dels at handlingsrommet for et lite land som Norge er begrenset, men også for å vise hvordan skiftende regjeringers passivitet har innskrenket rommet ytterligere.

Hva er nytt?

Økonomisk krigføring er ikke et nytt fenomen. Det var en økonomisk blokade av Norge som fikk Terje Vigen til å ro over Skagerrak for å skaffe brødkorn i 1809. Går vi så langt tilbake som til 431–404 fvt. startet Peloponneskrigen fordi athenerne stanset mattilførselen til to konkurrerende bystater. Begge ganger var planen å sulte ut befolkningen for å knekke motstandsevnen. Det er ikke vanskelig å finne den samme ambisjonen, lett omskrevet, i dagens økonomiske krigføring.

Likheten til tross, nåtidige virkemidler er mer avanserte enn fysisk blokade av varestrømmene. Økonomisk krigføring omfatter også fiendtlige oppkjøp av konkurrerende bedrifter, tyveri av forskning, kopiering, dumping av subsidierte varer for knekke konkurrenter og bruk av statlige lån for å vinne innflytelse. Historikere vil lett finne eksempler på at enkelte av disse metodene har vært brukt tidligere, at europeere stjal produksjonsmetodene for porselen og silke fra Kina er kjent. Det som er et nytt trekk er koordinasjonen, at alle midler brukes for å undergrave økonomien til politiske motstandere. Koordinasjonen forutsetter politisk styring. At en

30