Livsløp på Åssiden

Page 7

LIVSLØP PÅ ÅSSIDEN

En satsning på inkludering og mangfold - i den varme bydelen

FEBRUAR 2023

post@hjertely.no

LIVSLØP PÅ ÅSSIDEN 1 INNHOLD Innledning .................................................................................................................... ...................................2 Livsløp på Åssiden ............................................................................................................ ...........................2 Den varme bydelen ............................................................................................................. ............................3 Oppvekst ...................................................................................................................... ...............................4 Levekår og folkehelse ......................................................................................................... ........................4 Konsekvensene av fattigdom – for barn......................................................................................... ........5 En satsning på inkludering og mangfold ........................................................................................ .................6 Sysselsetting ................................................................................................................. ..............................6 Målgrupper .................................................................................................................... .........................7 Arbeidserfaring ............................................................................................................... ........................7 Nærmiljøkvaliteter ............................................................................................................ ..............................8 Møteplasser ................................................................................................................... .............................8 En bydel med varierte funksjoner .............................................................................................. ................9 Helse ......................................................................................................................... ....................................11 Psykososiale miljøer........................................................................................................... .......................11 Folkehelse .................................................................................................................... .............................11 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet ....................................................................................... .....................11 Organisering .................................................................................................................. ................................12 Prosjektkoordinator ........................................................................................................... .......................12 Prosjektgruppe ................................................................................................................ .........................12 Ungdomsmedvirkning............................................................................................................ ...................12 Finansiering .................................................................................................................. .................................13 Økonomiske bidrag ............................................................................................................. ......................13 Budsjett ...................................................................................................................... ...................................15 Evaluering .................................................................................................................... .................................16 Kilder ........................................................................................................................ .....................................16

INNLEDNING

Åssiden er et område i kommunedel 3, i Drammen kommune. Sammen med Solbergelva og Solbergmoen er Åssiden Drammens mest befolkningstette bydel. Barn, ungdom, nærutvalget, frivillige organisasjoner og skolene i området har gitt sterke signaler om behov for en møteplass for ungdom. Mange av innbyggerne i kommunedel 3 har store levekårsutfordringer, og vil derfor ha utfordringer med å delta i organisert aktivitet som krever egenandel. Det er en vridning i samfunnet, fra at alle instanser så på mennesket i sitt isolerte bilde. Nå er det fokus i alt fra skole til idrettslag å tenke «heldagsmennesket». Det gjelder også for folk på Åssiden. Det stilles forventninger til at samfunnsutviklingen skal legge FNs bærekraftsmål til grunn når det planlegges nye prosjekter.

Livsløp på Åssiden

Bærekraftsmålene er godt forankret i utviklingen av dette dokumentet, med særlig fokus på å utjevne forskjeller, fattigdomsutfordringer og livskvalitet. Sammen med eksterne bidragsytere og lokale aktører vil vi sammen gjøre Åssiden til et trygt og bærekraftig sted å leve.

En forutsetning for å gjennomføre bærekraftsmålene på Åssiden er at det er et godt nærmiljø og trygge arenaer å møtes på. Mennesker som føler en tilhørighet, har lavere sannsynlighet for å radikaliseres og begå kriminalitet. I en mangfoldig bydel som Åssiden er det viktig å skape møteplasser som tradisjonelle tilbud ikke dekker, eller som ikke nødvendigvis har et næringspotensiale.

LIVSLØP PÅ ÅSSIDEN 2

DEN VARME BYDELEN

I nye Drammen kommune er det ti kommunedeler, og i kommunedel 3 finner vi Solbergelva, Solbergmoen og Åssiden. Med nærmere 20.000 innbyggere er bydelen nord for Drammenselva kommunen desidert mest befolkningstette område.

Området preges av mye gjennomgangstrafikk, og hele 42% av all (person og vare)transport i bydelen har ingen tilknytning hit. Med en av Drammens hovedfartsårer plassert midt i bydelen gir det støy og ikke minst en stor mengde luftforurensning. Elever ved Åssiden skole, som er nærmeste nabo til Rosenkrantzgata, er derfor ekstra utsatt for utvikling av luftveissykdommer og langvarige utfordringer knyttet til forurensning i nærmiljøet.

På Åssiden finner vi mange av Drammens store næringsaktører. Flere av bedriftene har eksistert i en mannsalder, og mange har blitt en naturlig del av livet på Åssiden. At flere bedrifter velger å etablere seg her, og et lavt antall ledige næringslokaler indikerer at Åssiden er et attraktivt sted å satse.

I hele kommunedel 3 er idrett godt representert. Ski, skøyter, håndball, fotball, klatring, kampsport, dans og sykkel er blant de organiserte fysisk aktivitetene som tilbys. Aktører som Åssiden Idrettsforening er suverene i sitt oppdrag med Aktive Lokalsamfunn, som er initiert av Drammen idrettsråd.

Hele bydelen er rammet inn av Drammenselva i sør og marka i nord. Det gir bydelen en unik mulighet til å ha lett tilgang på friluftsaktiviteter.

LIVSLØP PÅ ÅSSIDEN 3

Oppvekst

Kommunedel 3 har mange skoler og barnehager. Totalt er det ca. 3000 barn i barnehage og grunnskole i bydelen. På Åssiden finner vi Aronsløkka og Åssiden barneskole, som til sammen huser ca. 800 elever. Kjøsterud ungdomsskole rommer omtrent 350 ungdommer fra Aronsløkka, Åssiden skole og noen elever fra Øren skole.

Barnehagene på Åssiden er mange og godt fordelt over området; Brøttet barnehage, Aronsløkka barnehage, Åsløkka barnehage, Dalegårdsveien barnehage og Solhagen barnehage finner vi på oppsiden av Rosenkransgate. Langs Drammenselva gir Åssiden barnehage, Tryggheim barnehage, Bessungen økologiske barnehage (nedlegges sommeren 2023) og Norlandia Bekkevollen barnehage mange barn en god start på livet.

Levekår og folkehelse

Hele kommunedel 3 er preget av tung trafikk på Rosenkrantzgate, som går fra motorveien og mot Kongsberg og Vestlandet. Nærmiljøet på Åssiden er preget av tidvis mye tomkjøring, særlig i rushtiden. Luftkravkriteriene overholdes ikke alltid, og svevestøv preger mange innbyggere med luftveisutfordringer.

En av fem som besvarte innbyggerundersøkelsen svarer at de er svært misfornøyde med møteplasser i nærmiljøet for ungdom og unge voksne. Samme undersøkelse viser at halvparten av besvarelsene enten ikke vet eller er veldig misfornøyd med oppvekstmiljøet for ungdom på Åssiden. Dog er over 60% ganske fornøyd med personene i sitt nabolag, og mange opplever at Åssiden er en trygg bydel å ferdes i.

På Åssiden er det 11% av innbyggerne som lever i varig lavinntekt, med inntekt under kr 235.000 i husstanden. Det betyr at det er lite sannsynlig at de

er beregnet til kr 247.000. Med SIFOs referansebudsjett har en mor med ett barn i skolealder og gratis SFO, 3850kr i måneden til husleie.

Statistikken viser dog at det er et større antall barn som lever i lavinntektsfamilier. Hele 16.7%, og over snittet i Drammen kommune og Norge for øvrig, av barn mellom 0 og 18 år, lever under fattigdomsgrensen. Det betyr enkelt at det er flere barn i samme lavinntektshusholdning. Nesten hvert

LIVSLØP PÅ ÅSSIDEN 4
får en endring i levekår. Fattigdomsgrensen i Norge

femte barn i en skoleklasse lever under fattigdomsgrensen. Drammen er på topp 5 listen over prosentvis størst andel barn i en lavinntektsfamilie, ifølge Redd Barna.

KONSEKVENSENE AV FATTIGDOM – FOR BARN

Følgende er hentet fra reddbarna.no:

Oppvekst i en lavinntektsfamilie handler om mer enn å ha lite penger. Fattigdom er et komplekst og sammensatt problem, og forskere og fagpersoner forteller at det har store konsekvenser for barna. […] Forskning viser at oppvekst i en lavinntektsfamilie begrenser barns mulighet til:

- Å lykkes på skolen (mindre motivasjon, mer skulk, dårligere resultater)

- Ha et sunt kosthold (spiser færre faste måltider)

- Ha et godt bomiljø (ofte leid bolig og tettboddhet)

- Å få tilstrekkelig familiestøtte (dårligere relasjon til foreldre og nærmiljø)

Samtidig har de større risiko for:

- Helseproblemer, særlig innenfor psykisk helse

- Å være mindre delaktige i sosiale og kulturelle aktiviteter med jevnaldrende

[…] Alle disse faktorene forsterker hverandre og øker risikoen for utenforskap og marginalisering. Barn som vokser opp i en lavinntektsfamilie kan dermed ha mindre muligheter til å tilegne seg ferdigheter og evner som gjør dem i stand til å jobbe seg ut av fattigdom som voksne, og å bidra til en positiv samfunnsutvikling. […]

(Redd Barna, 2023)

LIVSLØP PÅ ÅSSIDEN 5

EN SATSNING PÅ INKL UDERING OG MANGFOLD

Alle ønsker å gi barna sine best mulig forutsetning for å lykkes i livet. Ressurssterke oppvekstmiljø er nettopp den gylne billetten for en lys fremtid. Å satse på Åssiden er å redusere potensiale for å senere falle ut av samfunnet. Vi skal i henhold til FNs bærekraftsmål sørge for at ingen faller fra på veien fra sped til senior. For å skape tilknytning til bydelen, og sikre innbyggere tilhørighet til hva som skjer her er lavterskel aktivitet og medvirkning helt essensielt. Svært mange svarer i innbyggerundersøkelsen at det er få muligheter for å medvirke til hvordan nærmiljøet på Åssiden skal utvikles. Allerede 14.mars 2023 inviterer vi lokale aktører og andre interessenter til et myldremøte for å etablere rammene for et lavterskel barne- og ungdomstilbud i bydelen. Målet er at møtet skal munne ut i en prosjektgruppe for å skape et fritidstilbud. I prosjektgruppen vil det være naturlig å invitere barn og ungdom til å være med å utforme tilbudet.

Det har vært en forespørsel fra eldre i bydelen om et «tidsskift» med ting som skjer i bydelen, og kan det være naturlig å utfordre ungdommene til å jobbe med dette. Helt essensielt for aktivitetene som startes er involvering av deltakerne. Aktivitetene skal være lystbetont, gi et variert kulturtilbud og ikke minst kunne tilby arbeidserfaring til ungdommene som ønsker det. På bakgrunn av at tilbudet forutsetter at barn og ungdom selv er med å utforme det, vil dette dokumentet ikke konkretisere alle aktivitetene som skal gjennomføres.

Sysselsetting

I familier uten personer med stabil tilknytning til arbeidslivet er det en forhøyet sannsynlighet for varig lav inntekt. Arbeidsdeltakelse er den sikreste veien for å bli i arbeidslivet, og viktig for å jevne ut forskjeller i levekår. Familier med lav inntekt har ofte sosiale mangler og dårligere levekår enn befolkningen for øvrig. Særlig eneforsørgere og husstander med kun en voksen havner i gruppen med varig lav inntekt, selv om de er i jobb. Å være selvforsørgende er bra for psykisk helse, bidrar til å motvirke utenforskap og er en kilde til et meningsfylt liv.

LIVSLØP PÅ ÅSSIDEN 6

MÅLGRUPPER

Formålet med aktivitetstilbudet i bydelen er å skape meningsfulle møteplasser for ungdom. I forlengelse av dette er det et konkret mål at ungdommene (og unge voksne) selv skal være med å utvikle tilbudet og motta lønn for gjennomføring. Dette vil gi ungdom som står i fare for å droppe ut av skolen eller har potensiale for å være varig utenfor arbeidslivet en arena for mestring og relevant arbeidserfaring. Levekårsundersøkelser viser et høyere snitt for frafall i videregående opplæring, blant elever på Åssiden. Her vil det være naturlig å samarbeide med blant annet videregående skole og NAV, for kartlegging av hvem som kan være aktuelle for et slikt tilbud.

Vi ønsker å tilrettelegge for at flyktninger, særlig enslige mindreårige og unge voksne, kan få språkopplæring utover introduksjonsprogrammet, og utnytte den arbeidserfaringen de har fra sitt hjemland til å bidra i et lokalt fritidstilbud.

ARBEIDSERFARING

I forlengelse av å være en sosial arena og sosial entreprenør er det naturlig å samarbeide med blant annet NAV om å formidle personer i målgruppa som har deltatt på arbeidstrening/i prosjekter konkrete arbeidsplasser i bedrifter. En tett dialog og oppfølging av mennesker i sårbare situasjoner, som har vært engasjert i fritidstilbudet, vil bidra til at færre faller ut av arbeidslivet.

LIVSLØP PÅ ÅSSIDEN 7

NÆRMILJØKVALITETER

I hele kommunedel 3 er det mange aktører som bidrar med stort og smått for bydelen. Det er hyppig busstrafikk i og til bydelen, som gjør det attraktivt å etablere seg her for alle grupper i samfunnet, også for familier med lav utdanning eller uten tilknytning til arbeidslivet.

Åssiden er preget av næringsaktivitet, med små og mellomstore bedrifter og store næringsaktører. Potensiale er derfor ganske stort for å involvere lokale aktører i fritidstilbudet og fremtidige arbeidsplasser. At et utbedret fritidstilbud gjør kommunedelen mer attraktiv, vil også gjøre det mer attraktivt for næringsplasser å satse på utvikling i området.

På Åssiden finner vi mange kulturarenaer som krever liten eller ingen forkunnskaper for å delta i. Bydelen er godt krydret med flere grøntarealer, strender og en strandpromenade som er tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. Å legge til rette for et grønt fritidstilbud, både inne i lokalene til Kjøsterud skole og ute i nærmiljøet vil kreve veldig få tilpasninger. Vi kan gjøre svært lite med nesten halvparten av trafikken som er i bydelen, men ved at ungdom kan enkelt bruke bydelens fritidstilbud vil vi kunne redusere trykket på intern kjørsel.

Det er planlagt å på sikt utvikle «travbanen»-området til bolig, næring og knutepunkt. Foreløpig er dette i en planfase, da det har dukket opp utfordringer i grunnforholdene.

Møteplasser

For å sikre trivsel og livskvalitet for alle innbyggere skal vi skape møteplasser som favner om de som bor her, uavhengig av boforhold og funksjonsevne. Da trenger vi positive mestringsarenaer utenfor skole og hjem. Våre møteplasser skal være gratis og tilgjengelig for alle, i samarbeid med andre aktører i bydelen.

LIVSLØP PÅ ÅSSIDEN 8

Mange aktører har vist interesse og engasjement for utvikling av et fritidstilbud for ungdom i bydelen. Med et mangfold av idrettsanlegg, kulturarenaer og åpne kulturarenaer er det mulig å samle ungdom og unge voksne på tvers av interesser og forutsetninger. Et fritidstilbud på Åssiden kan bli en naturlig møteplass mellom frivilligheten og ungdommene. At informasjon om aktivitetstilbudene i bydelen samles, er essensielt for å skape et helthetlig tilbud. Fritidstilbudet kan også være en arena for foresatte å møtes.

Flere aktører har gitt uttrykk for vansker med å nå ut til målgruppene, og det vil derfor være naturlig å skape en felles arena for synliggjøring av alle fritidstilbudene i bydelen.

Kun 22% av besvarelsene i innbyggerundersøkelsen sier muligheten til å drive med kulturaktiviteter er god. En liten andel (23%) synes tilgangen til foreningsliv er noe bedre, og omtrent halvparten av besvarelsene viser at det er svært god mulighet for å delta på sport- og idrettsarrangement i Drammen.

Omtrent 60% på Åssiden er enten misfornøyd med aktivitetstilbudet, eller vet ikke om tilbud, som finnes i bydelen.

En bydel med varierte funksjoner

På Åssiden er over 5% av innbyggerne varig ufør. Levekårsundersøkelsen sier ikke noe om antall barn med funksjonsnedsettelse, men det er klart at det finnes barn og unge med funksjonsvariasjon i bydelen.

Et fritidstilbud er like viktig for en ungdom med behov for tilrettelegging, som et funksjonsfrisk barn. Interesseforbund som har særlig kompetanse og erfaring knyttet til spesifikke funksjonsnedsettelser eller

LIVSLØP PÅ ÅSSIDEN 9

tilpasningsbehov er invitert til myldremøtet 14.mars. På denne måten kan vi sikre oss at det også vil finnes et tilbud for ungdom med behov for tilpasning på Åssiden.

Hovedvekten av fritidstilbudet vil finne sted på Kjøsterud ungdomsskole, som er tilpasset for fremkomst for personer med fysisk funksjonsnedsettelse. Det vil være naturlig å benytte uteområdene til aktivitet, og spesielt her kommer innspillene fra interesseforbundene godt inn. Hele 40% av innbyggerne på Åssiden mener tilretteleggingen av turveier i bydelen bør forbedres, selv om undersøkelsen viser at det er mange som er svært fornøyd med tilretteleggingen av turveier på Åssiden. En god andel er til gjengjeld mer misfornøyd med tilretteleggingen for å ha tilgang til vann/strender/sjø. Dette er noe som det vil være naturlig å ha en tett dialog med Drammen kommune om, under utarbeidelse av fritidstilbudet.

LIVSLØP PÅ ÅSSIDEN 10

HELSE

Å vokse opp er mer enn å være frisk og få seg en utdannelse. God helse i oppveksten er å være fri for bekymringer knyttet til fysisk og psykisk helse, hvor neste måltid skal komme fra, overgrep og vold, grooming på nett, rasisme og diskriminering, mobbing og mangel på basismateriell.

Psykososiale miljøer

For å være rustet til et voksenliv med uunngåelig motgang og utfordringer er en solid barndom fundamentalt. En robust psykisk helse, er med på å forbedre levekårene på alle stadier i et menneskes liv. Psykiske og sosiale forhold har stor betydning for egen helse og kognitiv funksjon.

De sosiale forholdene er hva som gir ytre påvirkning for en person. Dette kan være klassemiljø på skolen, hvordan det er å være hjemme, oppvekstsvilkår eller ungdomsmiljøet. Hvordan hver enkelt håndterer disse ytre faktorene er hvilke psykiske forhold man har. Sammensetningen av gode psykososiale arenaer er forebyggende til negative konsekvenser av sosiale ulikheter, ved å styrke følelsen av inkludering. Å mestre disse vil kunne motvirke den negative trenden som har vært knyttet til psykisk helse.

Folkehelse

Med tanke på at mange er misfornøyde med oppvekstmiljøet på Åssiden, og at fritidstilbudet her er svært begrenset, er det viktig å fange opp ungdommene som er i risikosonen for å havne utenfor samfunnet. Vi ønsker å gi barn og ungdom sosial kapital, uavhengig av foreldrenes forutsetninger og evne.

Et ledd i dette er å etablere attraktive møteplasser for ungdom, slik at det er et nettverk rundt ungdommene. For å konkret styrke innsatsen på psykisk helse og rusforebygging vil det være naturlig med en tett dialog med SLT-koordinator i Drammen kommune. SLT-koordinator er allerede orientert om målsettingen knyttet til ungdomstilbud i bydelen, og vil være en naturlig sparringspartner i rus- og kriminalitetsforebygging på Åssiden. Det er ønskelig å ha erfaringsutveksling med andre som har etablert tilsvarende tiltak for ungdom.

Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Med mange gode arenaer for aktivitet blir en del av jobben å være bindeleddet mellom eksisterende tilbud og ungdommene. Et lavterskel fritidstilbud for ungdom skal ikke være en konkurrent for organisert idrett eller næringsvirksomheter. Fritidstilbudet som skal utvikles i bydelen skal være et alternativ til aktivitet som krever økonomisk egeninnsats, og favne om kulturaktiviteter som ikke eksiterer i tradisjonelle klubber. Ungdomstilbudet i bydelen skal legge til rette for deltakelse av personer med ulike behov og bakgrunn.

LIVSLØP PÅ ÅSSIDEN 11

ORGANISERING

Det legges opp til tett samarbeid med idrettslag, klubber, skolene og næringsaktører på Åssiden. Ungdommenes medvirkning er essensielt, og det krever en velvillighet fra nærmiljøet for å kunne realisere pilot-prosjekter. Flere aktører er allerede på banen eller har meldt sin interesse når tilbudet utvikles.

Prosjektkoordinator

Leder i Hjertely vil være prosjektkoordinator for utviklingen av fritidstilbudet på Åssiden.

Prosjektkoordinator vil ha ansvar for å planlegge og gjennomføre fritidstilbudet på Åssiden, i prosjektperioden. Arbeidsoppgavene til prosjektkoordinatoren vil i stor grad bestå i å planlegge, budsjett, delegere oppgaver til prosjektgruppen, rapportering, sikre fremdrift og ha oversikt over aktivitetene som faller innenfor prosjektet.

Prosjektkoordinatoren skal innhente ressurspersoner, og motivere alle involverte til å bidra til felles målsetninger. Prosjektkoordinatoren skal utarbeide årshjul og årsrapport, og knytter disse til aktivitetene som er planlagt eller gjennomført. Ansvaret for kommunikasjon internt og eksternt tilfaller prosjektkoordinator. Prosjektkoordinator har ansvar for å konstituere prosjektgruppen, bestående av frivillige og andre aktører på Åssiden.

Prosjektgruppe

Prosjektgruppen nedsettes våren 2023. Innad i prosjektgruppen vil det være behov for å dele arbeidsoppgaver. Hvilke oppgaver og omfang vil avgjøres av prosjektgruppens sammensetning og kompetanser. Det er ønskelig med hovedsakelig frivillige som skal være involvert i gjennomføre fritidstilbudet, men eksterne aktører inviteres også til å bidra i prosjektgruppa. Det kan være aktuelt å invitere enkelte aktører til å «hospitere» i en begrenset periode ved gjennomføring av konkrete prosjekter. Nærutvalget og ungdomsrådet inviteres til å stille med en representant hver i prosjektgruppen.

Ungdomsmedvirkning

For å sikre et tilbud som er attraktivt for ungdom må ungdom involveres i utformingen fra start av. Prosjektgruppens ansvar vil være å sørge for tilstrekkelig medvirkning fra ungdom og unge voksne.

LIVSLØP PÅ ÅSSIDEN 12

FINANSIERING

Utvikling av fritidstilbudet er et samarbeid med flere frivillige organisasjoner med tilknytning til Åssiden. De økonomiske rammene er derfor helt avhengig av eksterne midler. Prosjektkoordinator skal derfor søke økonomiske bidrag fra Drammen kommune og andre aktører som vil satse på inkluderingsarbeid, samhold, rus- og kriminalitetsforebygging, ungdomsarbeid og utvikling av Åssiden.

Økonomiske bidrag til utvikling av fritidstilbudet inkludere blant annet:

- Oppstart og utvikling av prosjektet, i lokaler som disponeres gratis av Kjøsterud ungdomsskole.

- Beskjedne lønnsmidler til prosjektkoordinator i utviklingsfasen, som vil kreve jevnlig oppfølging

- Beskjedne lønnsmidler til ungdom som deltar i arbeidstrening ved å utvikle kulturtilbud

- Innkjøp av utstyr til organisering

- Drift av fritidstilbud for ungdom

- Utbedring av Kjøsterud skoles fasiliteter, for å tilrettelegge for et ungdomstilbud

Økonomiske bidrag

Det søkes om økonomiske bidrag fra Kulturtanken, Sparebank1 Stiftelsen, Fritt Ord, IKEA Nabofondet, Drammens tidene, LNU og Drammen kommune, som alle har en samfunnsprofil som samsvarer med arbeidet som gjøres i utviklingen av et fritidstilbud på Åssiden. Det er en målsetning at det ikke skal være økonomisk egeninnsats for ungdom, ved deltagelse på fritidstilbudet som utvikles.

Kulturtanken

Kulturtanken er en naturlig samarbeidspartner i arbeidet med en sosial tilnærming til kulturaktiviteter. Støtteordningen skal sikre økt mangfold og tilgang til kulturlivet. Felles målsetning om å skape møteplasser for barn og unge, og samarbeid på tvers av organisasjoner, er en viktig del av hva et samarbeid med kulturtanken vil sette fokus på.

Sparebank1 Stiftelsen

Sparebank1 stiftelsen er en etablert aktør i Drammen, og gjenkjennsverdien er for mange symbolisert med trygghet og stabilitet. Stikkordene langsiktighet, ansvarlighet, engasjement og nærhet er gjennomgående i tankegangen i dette prosjektet, og forenelig med stiftelses verdier og etiske retningslinjer.

Fritt ord

Fritt Ord legger til rette for at ytringsfrihet, meningsutveksling og distribusjon av samfunnsnyttig innhold til, med og for grupper som i hovedsak ikke faller innenfor næringsinteresser, er mulig. Sammen med Fritt Ord kan vi utvikle et fritidstilbud for ungdom med interesse for kommunikasjon, som kommer hele bydelen til gode på tvers av generasjoner. Å skape et knutepunkt mellom ungdom og eldre vil kunne føre til mer forståelse for hverandre, og mindre stigmatisering av gruppene.

LIVSLØP PÅ ÅSSIDEN 13

IKEA Nabofondet

IKEA Nabofondet sin visjon er å skape en bedre hverdag for folk i lokalmiljøene. Å kunne gjøre fritidstilbudet for ungdom så nært som mulig er en forutsetning for suksess. For mange er IKEAs møbler, og de svenske kjöttbullarna, selve bildet (og lukten) av hjemme. Et samarbeid med IKEA Nabofondet vil kunne føre til at vi kan servere gratis mat til ungdommene, og lette det økonomiske trykket for vanskeligstilte familier. Med IKEA kan ungdommene nyte en kanelbolle, i en EKTORP med føttene godt plassert på en LACK.

Drammens tidene

Drammens tidene er lokalt forankret i området, og er dypt engasjert i utviklingen av lokal kultur og identitet. Lokalavisenes søknadsordning er et av DTs mange bidrag for å skape gode lokalsamfunn. Erfaringsutveksling og kompetansedeling om journalistisk arbeid vil kunne løfte tilbudet for ungdom som vil utforme et «nyhetsbrev» for bydelen.

LNU

LNU har bred erfaring i mangfold- og inkluderingsarbeid. Å tilrettelegge for marginaliserte grupper, eller for ungdom som har behov for ekstra tilpasning for å kunne delta, skal være førende i utforming av fritidstilbudet. I utviklingen av et tilbud for barn og unge har LNU spisskompetanse, og støtteordningen gir rom for å fokusere særlig på å motvirke diskriminering og fordommer på Åssiden.

Drammen kommune

Drammen kommune har et særlig ansvar for bo- og oppvekstmiljø i kommunen. Det kommer hele kommunen til gode at det utvikles gode, lavterskel fritidsarenaer for ungdom i kommunedel 3, med frivillig egeninnsats. Levekårsundersøkelsen viser at flest ungdommer dropper ut av videregående, har tilknytning til Åssiden. Et tett samarbeid med kommunen, videregående og lokale kulturaktører vil kunne gi ungdom som står i fare for å falle ut, et nettverk å lene seg på. En målsetning i prosjektet er å kunne ungdom arbeidstrening for å få en fot innenfor arbeidsmarkedet.

LIVSLØP PÅ ÅSSIDEN 14

BUDSJETT

Budsjettet er satt opp basert på stipulert økonomisk støtte, og vil ved avslag på tilskudd måtte revideres tilsvarende.

LIVSLØP PÅ ÅSSIDEN 15
Årlige inntekter Kr 724,200 Årlige utgifter Kr 724,200 Kulturtanken kr 200,000 Aktiviteter kr 344,000 Sparebank1 Stiftelsen kr 195,000 Lønn/Honorar kr 228,600 Fritt ord kr 104,200 Utstyr kr 84,000 Ikea Nabofondet kr 100,000 Sosiale medier kr 24,000 Drammens tidene kr 50,000 Forsikring kr 10,000 LNU kr 50,000 Bekledning kr 9,600 Drammen kommune kr 25,000 Telefon/Internett kr 8,000 Trykksaker kr 6,000 Diverse kr 6,000 Nettsted kr 4,000 Lokaler kr 0

EVALUERING

Prosjektet vil løpe i sin helhet over en femårs periode, med oppstart våren 2023. Det vil være en sluttevaluering våren 2028, med en utfyllende midtveis evaluering høsten 2026 som skal utrede muligheten for at prosjektet kan bli en varig tjeneste levert av Drammen kommune. Årlige rapporter fra prosjektkoordinator vil også bli lagt til grunn for jevnlig evaluering av prosjektet. I tilknytning med midtveis evalueringen og sluttevalueringen er det ønskelig å utføre en ny levekårsundersøkelse i bydelen. Det vil derfor være behov for å sette av/søke ekstra midler til å hente inn data fra målgruppen på Åssiden.

Årlige rapporter skal minimum inneholde et sammendrag aktiviteter som er planlagt og gjennomført i det foregående år, regnskap og hvem som har vært involvert i prosjektgruppen. Rapporten skal være ferdigstilt innen utgangen av februar. Rapporten sendes til involverte aktører medio mars, og skal være offentlig tilgjengelig på nett i samme tidsrom.

Årshjulet skal inneholde prosjektgruppas planlagte aktiviteter og budsjett for det kommende året.

Årshjulet skal være ferdigstilt innen utgangen av november, og sendes til involverte aktører medio desember.

KILDER

Drammen kommune. (2023, 02 07). Levekårsstatistikkrapport. Formannskapet. Drammen: Drammen kommune. Hentet fra

https://innsyn2020.drammen.kommune.no/motekalender/motedag/1001077903/sak/10020495

Kantar Public. (2022, 03 27). Innbyggerundersøkelse 2022. Hentet fra Drammen kommune:

https://www.drammen.kommune.no/globalassets/politikk-ogsamfunn/medvirkning/dokumenter/Innbyggerundersokelse-2022.pdf

Redd Barna. (2023). Konsekvensene av fattigdom. Hentet fra reddbarna.no:

https://www.reddbarna.no/vart-arbeid/barn-i-norge/barn-i-fattige-familier/

LIVSLØP PÅ ÅSSIDEN 16
5

DRAMMEN FEBRUAR 2023

Med forbehold om feil | Skrevet av prosjektkoordinator: Cathrine Gundersen | post@hjertely.no

LIVSLØP PÅ ÅSSIDEN 17

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.