LIVSLØP PÅ ÅSSIDEN

En satsning på inkludering og mangfold - i den varme bydelen

FEBRUAR 2023 post@hjertely.no

Innledning

Åssiden er et område i kommunedel 3, i Drammen kommune. Sammen med Solbergelva og Solbergmoen er Åssiden Drammens mest befolkningstette bydel. Barn, ungdom, nærutvalget, frivillige organisasjoner og skolene i området har gitt sterke signaler om behov for en møteplass for ungdom. Mange av innbyggerne i kommunedel 3 har store levekårsutfordringer, og vil derfor ha utfordringer med å delta i organisert aktivitet som krever egenandel. Det er en vridning i samfunnet, fra at alle instanser så på mennesket i sitt isolerte bilde. Nå er det fokus i alt fra skole til idrettslag å tenke «heldagsmennesket». Det gjelder også for folk på Åssiden. Det stilles forventninger til at samfunnsutviklingen skal legge FNs bærekraftsmål til grunn når det planlegges nye prosjekter.

Livsløp på Åssiden

Bærekraftsmålene er godt forankret i utviklingen av dette dokumentet, med særlig fokus på å utjevne forskjeller, fattigdomsutfordringer og livskvalitet. Sammen med eksterne bidragsytere og lokale aktører vil vi sammen gjøre Åssiden til et trygt og bærekraftig sted å leve.

En forutsetning for å gjennomføre bærekraftsmålene på Åssiden er at det er et godt nærmiljø og trygge arenaer å møtes på. Mennesker som føler en tilhørighet, har lavere sannsynlighet for å radikaliseres og begå kriminalitet. I en mangfoldig bydel som Åssiden er det viktig å skape møteplasser som tradisjonelle tilbud ikke dekker, eller som ikke nødvendigvis har et næringspotensiale.

Den Varme Bydelen

I nye Drammen kommune er det ti kommunedeler, og i kommunedel 3 finner vi Solbergelva, Solbergmoen og Åssiden. Med nærmere 20.000 innbyggere er bydelen nord for Drammenselva kommunen desidert mest befolkningstette område.

Området preges av mye gjennomgangstrafikk, og hele 42% av all (person og vare)transport i bydelen har ingen tilknytning hit. Med en av Drammens hovedfartsårer plassert midt i bydelen gir det støy og ikke minst en stor mengde luftforurensning. Elever ved Åssiden skole, som er nærmeste nabo til Rosenkrantzgata, er derfor ekstra utsatt for utvikling av luftveissykdommer og langvarige utfordringer knyttet til forurensning i nærmiljøet.

På Åssiden finner vi mange av Drammens store næringsaktører. Flere av bedriftene har eksistert i en mannsalder, og mange har blitt en naturlig del av livet på Åssiden. At flere bedrifter velger å etablere seg her, og et lavt antall ledige næringslokaler indikerer at Åssiden er et attraktivt sted å satse.

I hele kommunedel 3 er idrett godt representert. Ski, skøyter, håndball, fotball, klatring, kampsport, dans og sykkel er blant de organiserte fysisk aktivitetene som tilbys. Aktører som Åssiden Idrettsforening er suverene i sitt oppdrag med Aktive Lokalsamfunn, som er initiert av Drammen idrettsråd.

Hele bydelen er rammet inn av Drammenselva i sør og marka i nord. Det gir bydelen en unik mulighet til å ha lett tilgang på friluftsaktiviteter.

Oppvekst

Kommunedel 3 har mange skoler og barnehager. Totalt er det ca. 3000 barn i barnehage og grunnskole i bydelen. På Åssiden finner vi Aronsløkka og Åssiden barneskole, som til sammen huser ca. 800 elever. Kjøsterud ungdomsskole rommer omtrent 350 ungdommer fra Aronsløkka, Åssiden skole og noen elever fra Øren skole.

Barnehagene på Åssiden er mange og godt fordelt over området; Brøttet barnehage, Aronsløkka barnehage, Åsløkka barnehage, Dalegårdsveien barnehage og Solhagen barnehage finner vi på oppsiden av Rosenkransgate. Langs Drammenselva gir Åssiden barnehage, Tryggheim barnehage, Bessungen økologiske barnehage (nedlegges sommeren 2023) og Norlandia Bekkevollen barnehage mange barn en god start på livet.

Levekår og folkehelse

Hele kommunedel 3 er preget av tung trafikk på Rosenkrantzgate, som går fra motorveien og mot Kongsberg og Vestlandet. Nærmiljøet på Åssiden er preget av tidvis mye tomkjøring, særlig i rushtiden. Luftkravkriteriene overholdes ikke alltid, og svevestøv preger mange innbyggere med luftveisutfordringer.

En av fem som besvarte innbyggerundersøkelsen svarer at de er svært misfornøyde med møteplasser i nærmiljøet for ungdom og unge voksne. Samme undersøkelse viser at halvparten av besvarelsene enten ikke vet eller er veldig misfornøyd med oppvekstmiljøet for ungdom på Åssiden. Dog er over 60% ganske fornøyd med personene i sitt nabolag, og mange opplever at Åssiden er en trygg bydel å ferdes i.

På Åssiden er det 11% av innbyggerne som lever i varig lavinntekt, med inntekt under kr 235.000 i husstanden. Det betyr at det er lite sannsynlig at de er beregnet til kr 247.000. Med SIFOs referansebudsjett har en mor med ett barn i skolealder og gratis SFO, 3850kr i måneden til husleie.

Statistikken viser dog at det er et større antall barn som lever i lavinntektsfamilier. Hele 16.7%, og over snittet i Drammen kommune og Norge for øvrig, av barn mellom 0 og 18 år, lever under fattigdomsgrensen. Det betyr enkelt at det er flere barn i samme lavinntektshusholdning. Nesten hvert femte barn i en skoleklasse lever under fattigdomsgrensen. Drammen er på topp 5 listen over prosentvis størst andel barn i en lavinntektsfamilie, ifølge Redd Barna.

KONSEKVENSENE AV FATTIGDOM – FOR BARN

Følgende er hentet fra reddbarna.no:

Oppvekst i en lavinntektsfamilie handler om mer enn å ha lite penger. Fattigdom er et komplekst og sammensatt problem, og forskere og fagpersoner forteller at det har store konsekvenser for barna. […] Forskning viser at oppvekst i en lavinntektsfamilie begrenser barns mulighet til:

- Å lykkes på skolen (mindre motivasjon, mer skulk, dårligere resultater)

- Ha et sunt kosthold (spiser færre faste måltider)

- Ha et godt bomiljø (ofte leid bolig og tettboddhet)

- Å få tilstrekkelig familiestøtte (dårligere relasjon til foreldre og nærmiljø)

Samtidig har de større risiko for:

- Helseproblemer, særlig innenfor psykisk helse

- Å være mindre delaktige i sosiale og kulturelle aktiviteter med jevnaldrende

[…] Alle disse faktorene forsterker hverandre og øker risikoen for utenforskap og marginalisering. Barn som vokser opp i en lavinntektsfamilie kan dermed ha mindre muligheter til å tilegne seg ferdigheter og evner som gjør dem i stand til å jobbe seg ut av fattigdom som voksne, og å bidra til en positiv samfunnsutvikling. […]

(Redd Barna, 2023)