3
En balansekunst
«Gud ske Lov hun taaler Climaet saa godt og i det hele synes saa tilfreds, det er jo en sand Lykke og Beroligelse.» Det ble enkekeiserinne Minny som kunne overbringe sin søster, dronningen av England, den første virkelig autoriserte vurdering av Mauds møte med Norge. Alt berodde på fysiske forutsetninger. Som en følge av klimatiske forhold, temperatur og luftfuktighet, kom velvære og lykke. Bare en sann brite kunne uttale seg med autoritet om slike forhold. Mauds mangeårige sekretær, oberst Sir Henry Knollys, var utsendt fra det engelske hoff til kongeinntoget og forlot ikke Kristiania før den 8. januar 1906. Underveis til London avla han mellomrapport i København. Obersten, hvis hele familie sto i hoffets tjeneste, gjorde stor lykke ved middagsbordet på Amalienborg, «han var saa underholdende og morsom at Alle lo & morede sig uhyre». Men så hadde han da også mye eksotisk å berette. Knollys lå ikke mye under for «Nordmændenes Charme,» skrev Minny i brevet til søsteren, «han finder Dem altfor burchiko, slet ingen Manerer.»36 Etter å ha kommet hjem til boligen i betryggende nærhet av Westminster Cathedral, ga Sir Henry noen allmennopplysende intervjuer om det nye folkeferd han hadde lært å kjenne. Det var intet å utsette på nordmannens patriotiske konversasjon, og ved middagen ble man oppvartet av «charmante, rigtig nette Stuepiger». Synd Kristiania bare disponerte over ett eneste hotell av en standard der «Engelskmænd vilde føle sig forholdsvis tilfredse». Sir Henrys velmenende råd var 32