VILMA A DiLLa m m a M
i
Dette er meg:
Dette er familien min:
Olivia + Lukas Mamma + pappa
Dette er vennene mine:
Rosella
Georg
Dette er fantasiverdenen min:
Gomle Grakar
Nuggi
Starletta
Mari
KAPITTEL 1
Akkurat som en ungdom Jeg heter Vilma, men alle kaller meg Rebekka. «Ingen kaller deg Rebekka», sier storebroren min, Lukas. «Husker du ikke?» hvisker jeg. «Jeg er en ungdom som heter Rebekka.» «Det er vanskelig å huske at du er en ungdom når du har honning over hele ansiktet», sier storesøsteren min, Olivia. Jeg kjenner på ansiktet mitt. Det er veldig klissete. 1
«Hvis du har lyst til å se ut som en ungdom, kan jeg godt hjelpe deg», sier Olivia. «Kan du?» spør jeg. «Klart det», sier hun. «Vi må bare finne noen klær som Rebekka kan ha på seg på skolen. Kom», sier hun og griper meg i kragen. Jeg løper etter henne opp trappa. «Kan du ta en dusj først?» spør Olivia. «En dusj? Jeg dusjer aldri!» «Å nei», sier Olivia. «Kom inn. Men ikke rør noe.»
Olivias rom
Olivia tar et skjørt ut av skapet. «Jeg tror Rebekka vil ha på seg dette skjørtet, tror ikke du det?» «Niks, tror ikke det», sier jeg og rister bestemt på hodet. «Nei vel … Vimsa. Jeg trodde du trengte hjelp.» «Æsj, så gi meg skjørtet, da», sier jeg og forter meg å ta det på. Jeg lukker øynene så jeg slipper å se på det. 3
«Og jeg tror Rebekka vil ha på seg denne fine blusen … og helt klart bruke denne supersøte hjerteveska», sier Olivia. «Vimsa! Åpne øynene! Se!»
Jeg tar på meg blusen. Men IKKE den blanke hjerteveska. «Hvis du bruker denne veska, kommer alle til å huske å kalle deg Rebekka – jeg lover!» sier hun. «Hvis jeg bruker veska … kan jeg bruke leppepomaden din da?» 4
e
omad
ep Lepp
«Niks», sier hun og rister på hodet. «Helt klart ikke.» «Greit», sukker jeg. «Gi meg veska, da.» Olivia stråler da jeg har tatt den over skuldrene. «Du ser akkurat ut som en ungdom!» Så lager hun bare én hestehale på meg. Hils på Rebekka!
«Skynd dere!» roper Lukas. Så løper vi ut døra. 5
Alle digger Rebekka. Olivia hadde rett – den veska gjorde susen. Hei, Skrøffi. S!
SNU US!
SN
Den veska!
For en fin veske.
Takk! Jeg hater den.
I klassen rekker Rosella opp hånden. «Hva er det som lukter sånn?» «Jeg vet ikke», sier læreren, og så vifter hun hånden foran nesa og skjærer en grimase. Rosella holder seg for nesa, så jeg holder meg også for nesa. Så holder alle seg for nesa. Det er noe som lukter litt vondt.
Det går ikke bort. Var det du som prompet?
Ikke i dag. Lukter du litt vondt?
Jeg kjenner lukta uansett hvor jeg er. Georg og jeg sitter i mattekroken og teller falske penger. «Har du ekte penger i veska di?» spør Georg. «Vet ikke, jeg kan sjekke», sier jeg og åpner veska. En kraftig stank siver ut – den treffer oss rett i fleisen. 8
Niks.
Stanken er så sterk at jeg nesten besvimer på ekte. Jeg lukker veska så fort jeg kan. Da jeg ser på Georg, er han grønn i ansiktet. Så kaster han opp. I hendene.
«Vilma! Ta Georg med til helsesykepleieren», roper læreren. «Fort!» 9
Hos helsesykepleieren blir Georg vasket. Ikke tenk på meg. Jeg kaster alltid opp.
En tortellini?
En gang kastet han opp da han tråkket på en tortellini.
Så blir vi enige om ikke å fortelle det til noen. «Men du må ikke finne på å åpne den en gang til», sier Georg. «Jeg skal ikke det», sier jeg. «Men Rebekka må bruke denne veska. Uansett.» «Klart det», sier Georg. «Men hva er oppi der?» «Aner ikke», sier jeg. «Det var blått», sier Georg. «Og dunete», sier jeg. 10
Resten av dagen holder Georg og jeg på hemmeligheten vår. Selv da Albert snuser på alle i køen.
Opp med hånda hvis du synes lukta er borte.
Mamma henter meg etter skolen. «Hvordan har du hatt det, Rebekka?» «Ingen kastet opp», sier jeg fort. Jeg vil jo ikke at hun skal vite det. «Kastet du opp!?» spør hun. «Selvsagt ikke!» sier jeg.
«Greit … vel, vi må bare innom Hus og hage på veien hjem», sier hun. «Kan jeg få superlim?» spør jeg. «NEI», sier mamma. «Hvorfor ikke?» «Etter den superlim-fiaskoen i fjor, sa jeg jo at du ikke engang får se på superlim igjen noen gang.» «Vær så sniiiiiill!» sier jeg. «Det var et uhell!» «Vimsa! Vi måtte kjøpe helt ny sofa!» sier hun. «Vet du hvor mye det koster for en sofa?» «Jeg heter Rebekka», sier jeg. «Førti?» «Nei!» sier hun. «Tjue?» «Lukter det råttent her?» spør hun. «Niks», lyver jeg.
12
Mamma går til kassa og snakker med dama i butikken …
Og jeg går bare bort her og leter etter superlim. Hi, hi, hi!
Jeg finner ikke noe superlim, men jeg finner en superfin … 13
… sko. Som er festet til et superfint bein. Det er dumme gamle Gomle Grakar!
Hun kjøper sikkert en sag. Eller en øks.
Eller en skiftenøkkel.
14
Hun er så kjedelig! Der borte. Til venstre. Unnskyld, men hvor er superlimet?
Hvem bryr seg om at Gomle Grakar er akkurat der? Ungdommer er ikke redde for noen ting. Jeg går bare bort og henter superlimet, snur meg og løper tilbake. Klar?
15
Jeg liker pene blomster.
Har hun på seg … blomstrete kjole? Kjøper hun … hageutstyr? Sa hun nettopp «jeg liker pene blomster»? Dette kan bli farlig. Forferdelig farlig. 16
Jeg løper for å Kom igjen, treiging!
hente mamma.
AHHHHH!! Det er ikke mamma!
UNNSKYLD!
Jeg løper motsatt vei. 17
Men Gomle Grakar
T
NG
STE
blokkerer veien med en enorm høygaffel! Fin veske.
18
Den eneste veien jeg kan ta, er ut døra, bort kvartalet og opp i et tre.
Hildes Bakeri
E
HUS OG HAG VILMA!
ÅPEN
T
19
Jeg venter bare oppi treet til Gomle Grakar har gått. Vet dere hva? Det sitter to ungdommer rett under treet. Ekte ungdommer! Hva snakker egentlig ungdommer om?
Jeg har så mye lekser! Har jeg fortalt at jeg skriver en oppgave om Mozart? Kult! Er det sant at det var han som skrev Blinke, blinke Stjernelill? Nei, men han var veldig flink likevel.
Jeg har hørt om Mozart! Han er en berømt musiker! Han lager klassisk musikk! Læreren spiller ham når hun vil at vi skal være stille. Og Olivia har en Mozart-pianobok!
21
Mozart skrev over 600 musikkstykker før han døde! Wow.
22
Mozart er DØD! Det var dårlig nytt. Jeg må fortelle det til mamma. Jeg hopper ned fra treet.
MOZART ER DØD!
«Mamma! Mamma! Mozart er død!» roper jeg mens jeg løper tilbake til Hus og hage. 23
Men hvor er butikken? Jeg leter etter ordene HUS og HAGE – jeg må bare …
R
E LEK
Har du sett et savnet barn?
Sjekk lekebutikken.
24
Lurt.
… finne bokstaven H … men det er så mange H-er!
HATTEBU
TIKK
HERLIGE PLANTER
HÅRPL
E IE
JEG VET IKKE HVOR JEG ER! HOT DOGS
25
Jeg løper den andre veien. Jeg ser raker og koster. Der er det! Jeg løper inn og leter overalt, men mamma er ikke der. Ikke engang den uekte mammaen min er der! Så jeg går ut igjen og roper skikkelig høyt: «Mamma har gått fra meg!»
HUS OG HAGE
MAMMA HAR GÅTT FRA MEG!
26
«Uffameg, har du gått deg bort?» spør en mann med en kanin i bånd. «Nei, mamma har gått fra meg», gråter jeg.
«Gått fra deg? Det kan vel ikke stemme?» «Det skjedde nettopp!» «Hvorfor skulle moren din gå fra deg?» spør den fremmede mannen. «Jeg aner ikke!» gråter jeg. «Jeg sparket henne i rumpa for ganske lenge siden!» «Å, det var ikke så bra», sier han. «Men hun kommer nok snart tilbake.» 27
ISBN: 978-82-8373-197-2
www.fontini.no