De fleste gårdene lå langs elven, her var marken ikke lenger så steinete og grå som hjemme, men frodig og full av alle slags – for meg – ukjente blomster. Det var på en av disse gårdene at jeg møtte Simrid. Jeg hadde aldri vært sammen med en pike før. Ikke engang holdt noen i hånden. Vi var kommet til foten av en fjellrekke og hadde fått lov til å hvile ut på gården i to dager, før vi skulle begynne på den bratte oppstigningen til et pass. Vi hadde telt med oss, så det ville ikke være til stort bry. Jeg forsto at Muran og gårdsfolket var gammel-kjente, så jeg gikk ut fra at det ikke var første gang karavanen hans trakk pusten nettopp her. Simrid og foreldrene hennes var lyse i huden. Jeg hadde aldri sett slike mennesker før, så jeg kunne ikke la være å stirre. Simrid merket det. «Hva glor du på?» sa hun spisst. «Synes du jeg er rar?» Jeg kjente at jeg rødmet. «Ja,» buste det ut av meg. «Men jeg har heller aldri sett noen som er så pen.» Det svarte hun ikke på. Gjorde bare et kast med hodet og gikk sin vei. Og hadde jeg kunnet bite tungen av meg, så hadde jeg gjort det. Men senere på kvelden merket jeg at hun ofte så i min retning. Remlin merket det han også. Han skumpet meg i siden og smilte. Hun var omtrent på samme alder som meg. Kanskje et år yngre. Jeg hadde aldri vært forelsket før. Ikke på den måten. Men nå brukte jeg enhver anledning til å være i nærheten av henne. 31
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.