Enfemteårstid
TorkilDamhaug
Enfemteårstid
©CAPPELENDAMMAS2016
ISBN978-82-02-51230-9
1.utgave,1.opplag2016
Omslagsdesign:ElisabethVoldVjone Omslagsfoto:©Shutterstock Sats:Type-itAS,Trondheim2016 Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,2016 Satti10,6/12,3Sabonogtryktpå80gLuxCream1,6.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhver eksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdet erhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor,interesseorganfor rettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
25.juni1978
Generalensatthøytoppepåtribunen,voktet,ventet.
Desomskulleutkjempeslagetstooppstiltpåbanennedenfor.Noenmedblikketvendtoppmotham,noenmedblikket ibakken.
Generalenvarkleddimørkfrakk,hvitskjorteunder,blått slips.Ansiktetlikeubevegeligsomnårhanbaruniform.Munnenskjultunderdenbrede,svartemustasjen;øynenestoreog mørke,menlitthovne,somomhanbarpåensorg,ellerhadde sovetdårligdesistenettene.
«Omdevinner,»saRafaelMunozogstrøkenoljeflekkete håndgjennomdettynnehåret.«Omdebandittenevinner,er detgeneralensomfårgidemtrofeet.»
«Oghvemtrurdugidderåbrysegomdet?»
Nasjonalsangenevarferdigspilt.RafaelMunozgreideikke sittepåkassalenger,hanmåtteoppogstå,somomtanken påhvasomvilleskjeombandittenevant,ikkekunnetenkes sittende.
«Duskjønnerikke,»sahanpåsitthakketenorsk.«Han skalgidempokal,alleskaljubleforhan,overheleverden, skjønnerdudet?Viskalglemmehvahanhargjort.Hanhar hendenefulleavblod.»
«Serikkesånnut.»
«Duskjønnerikkeenenestedritt.»
RafaelMunozgikkborttilasfaltkaretdertaternsto.«Du tater,duserhvasomskjerher.Forbryternevaskerblodav hendene.Heleverdenserpå.»
Taternsmilte,mensaikkenoe.Hanhaddegjortdetiflere årnå,gåttrundtogsmilt.
«Komogsettdeg,Rafael,»saJohnnyLindbekk.«Generalenerenskurk,alleerenigeidet.Mendetteerenfotballkamp,trossalt.»
Dehadderiggettilenreise-tvpåenstabelmedpaller.Bildetvarnoksåkornete,mendesåspillerneklartpådenlittfor grønnematta.Endaengangzoometkameraetinnpågeneralenifrakkogslips.
«Hvafaenerdethanbrukerihåret?»kommenterteBergmann.
«Skokrem,»foreslohanselvmedetflirdaingenavdeandre gaddåspekulerepåhvageneralenssvartglinsendesleikvar innsausamed.«Shoepolish,»fulgtehanopp,forpoengetvar godtnoktilåkunnegjentasforetinternasjonaltpublikum.
JohnnyLindbekktrakksåvidtpåsmilebåndet,foråvære greimedkompisen.
«Dutrengerikkeværereddfordetdermedpokalen,Rafael. Nederlandvinner,ogdaerdetbildetavjuntabossenmedverdensmestfurtnetrynesomgåruttilheleverden.»
«Kanskje,»saRafaelMunozogsattesegigjen.
«Degoseneskullejoikkespiltdennefinalen,»hevdetBergmann.«DebetaltePeruforåslippeinnseksbaklengs.Faen ikkeklokt.»
«Degos?»RafaelMunozvarpåbeinaigjen,såbråttatkassa veltet.«Hvemerdegos?»
HanvarethodelavereennBergmann,menkunneeksploderenårsomhelst,engranatpåavveier.
Bergmannløftethendene.«Påtideåslapp’a’litt.»Han prøvdesegmedetflir.«Troddeduhataargentinere.»
RafaelMunozsnuddesegbrått,varborteogskruddelitt påtv-en.FortsatteåskulebortpåBergmann,svartiblikket. «Denbli’kkebedre,»ropteBergmann.«Jegblirnervøsav denfiklingadi.»
Tilføydmedatskilliglaverestemme:«Degoenkunneheller skruddlittoppeiskallensin,kanskjedethaddegjortathan tokinnsignaler.»
Hanplukketoppenposefragulvet,trakkuteiflaskemed
blanktinnhold,skruddeavkorken,toksegendrøyslurk. «Degoenbørogsåtasegensterkenførdetskjernoeher,»sa hanhalvhøytograkteflaskatilJohnnyLindbekk.«Faenikke klok.»
JohnnyLindbekknippettildethjemmelagdebrygget.Han drakkaldrimye,ognåvarhanansvarligforskiftet.Også haddehanenhjemmesomvarigangigjenmeddrikkinga. Nuggerudkomnedframiksebua.
«Nåermiksernfull,»sahanfornøyd.«Detholderutførste omgang.»
«Vistansermaskinen,»svarteJohnnyLindbekk.«Deandre guttavilogsåsekampen.»
«Her,Rafael,»tilføydehanograkteflaskavidere.Detvar riktigatenstøytkunneroechileneren,dethaddehansettfør. Fyrenvarikkespesieltlettåskjønnesegpå.Noengangergikk hanheleskiftetutenåsietord.Andreganger,somnå,varhan hissigogkrangletomsmåting.Devarklaroveratdethadde sinegrunner.Godtoktingavhamsomandreikkevillesluppetunnamed.RafaelMunozhaddesittetifengselihjemlandet.Haddeværtetellerannethøytoppeienfagforening.Var blitttorturertpådetjævligste.Iallefallutfradetdeforsto. Hanhaddealdritystapånoen.Sahansjøl.Haddefåtthjelp avnordmennpåambassadentilåflykte.Ognåstohanher pådenandresidenavkloden,påHammerdalBrukogprodusertetakpappsomblesendtoveraltiverden,kanskjetilhjemlandethansogså.Skjøntordrebokavarikkeakkuratfull.
JohnnyLindbekktoksegenturborttilpressvalsene.VMfinaleellerikke,dekunneikkestoppeoppitimevis.Dehadde akkord,fikkbetaltforhverrulltakpappdegjordeferdig,og detvillebliendyrfornøyelseåsittederogglanepåtv-en.Men entrekvarterstidkunnedeunneseg.Såfikkdekjørenoen rulleripausen,ogfullspeedetterkampenogutovernatta.
«Dufårkommeogsettedegmedguttaenstund,»sahantil tatern,menvissteattaternikkevilletaimottilbudet.Tatern varikkeopptattavfotball.Hanvaropptattavfrelse.Førvar detsprit.Nåvardetkunfrelsen.Ogfamilien.Haddeialle
fallfemungerinnepåFinnskogen,ogkonesomvarpåtjukkenmedensjette.Detblesagtatdeholdttilieihyttemed torom.Kanskjederfordekaltehamtatern,forslektahans vissteingenavdemnoesærligom,strengttatt.
«Ogdererdeigang,»ropteBergmannmedkommentatorstemme,ogJohnnyLindbekkvendtetilbaketilsittegruppa dehaddelagdsegavtommetrekasser.Hanvartillitsvalgtog kunnesørgetforåfåsegfripåfinalekvelden,mensteppetinn daenavdeandreblesjuk.Mangevarsjukedennekvelden. Satthjemmeogvarsåsjukeatdetvarsåvidtdeorketåha påtv-en.
Ogdennekampenvarvirkeligverdtensjukmelding.Da Argentinaskåretoggeneralensansiktpåtribunensprakkopp ietdigertglis,måtteJohnnyLindbekkroenedRafaelMunoz. Hanlothamfåenkraftigstøyt,menfulgtemedpåvæskenivåetiflaska.Fabrikkenvartrossaltetstedforfolksomvar støepåbeina.Dethendterettsomdetvaratdemåtteopppå øvredekket,somenavgamlekarahaddedøptavsatsenlangs asfaltkaret,foråfiskeoppendenavpapprullennårdenrøyk. Dehaddebedtledelsensetteoppethøyeregelenderder,men såntvardetikkepengertilnå.
DaNederlandutliknet,kastetBergmannarmeneiværetså detregnetblanktfraflaskahanfortsattholdtihånda.
«Hvavardetjegsa,»brøltehan.«Sajegikkedet,Johnny? Hollenderamoserdegosen.Hjelperikkemedgeneralerher. Faenikkekloke.»Hanskottetbortpåchileneren.«Er’uikke glad,Raffen?»RafaelMunozfikksegogsåenslurk.«Detteer lykkedagendin.Denkommerdutilåhuskerestenavlivet.»
Dethaddehanretti.
IkkebareRafaelMunoz,menogsåhanselvogJohnnyLindbekkskullehuskedennedagen,25.juni1978,restenavlivet. IkkepågrunnavVM-finalen,selvomdenutvikletsegtilåbli enavtidenesbeste,meddetnoensiererdetmestspennende øyeblikkifotballhistorien.Øyeblikketfjortensekunderpå overtidavannenomgang:Deterfortsattuavgjort,dommerenharfløytaoppe,klartilåblåseav.Rensenbrinkplutse-
ligspiltigjennompåetfrispark.Hankipperballenforbien sjanseløsargentinskkeeper.Ballenibuemotdetåpnemålet, trefferstolpen,spretterutigjen.Alleskrikertil,merennsyttientusenpåtribunen,ognærmereenmilliardtv-seere,fireav demikjellerhallenpåHammerdalBruk.
Altsomkunneværtavgjortidetøyeblikket;altsomkunne skjedd.Altdetsomaldrivilleskjedd.
RafaelMunozslengteutenlangtiradepåspansk.«Uncentímetro,»gjentokhanomogomigjendadommerensfløyte lødgjennomflimmeretpåskjermen.
«Putamadre,»mumlethandystert.Ogidetførsteekstraomgangbleblåstigang:«Detblirgeneralensdag.Dennedagen erforbannet.»
Detnesteargentinskemåletbekreftetspådommen.Ogda dettredjekom,reisteRafaelMunozseg,sparkettiltrekassa sådenhavnetnestenvedgarderobedøra.
«Detteviljegikkese.»
«Greit,visetterigangigjen,»saJohnnyLindbekkogsendte Nuggerudavgårde.
«Bruddipappen,»meldteNuggerudidethanpasserteheisevognaogforsvantoppstigentilmiksebua.
JohnnyLindbekksnuddesegmotBergmann,tokfraham denhalvtommeflaska.
«Nokforidag.»
Kompisenvarblittørliteskeiviskuldrene,somhanbrukte åblinårhanhaddetattetparformye.
«Rafael,blimedtaternopppåøvredekketogsjekkpappen,»avgjordeJohnnyLindbekk.«Nåmåvikjøreigangfor fullt.»
«Jegerikkeslavefordeg,»skrekRafaelMunoz.Etterfulgt avennytiradepåspansk.Noeomfascister,noeommordere.Ikkegodtåvitehvemhansnakkettil.Hanforsvantut ogsmelteigjendøraetterseg.
Bergmannskulleetterforåhenteham,menJohnnyLindbekkholdtigjenkompisen.«La’nvære.Hankommertilbake.»
HanhaddesettRafaelMunozsånnfør.Kommetoverhami garderoben,chilenerensittendeogstirreiveggen.Noenminutterkunnedetta.Ellerenheltime.Menhankomalltidtilbake. «Dufårordneopppåøvredekket,»roptehanovertiltatern oggikkforåstartepressvalseneigjen.
Taternsåpåham.«Viskalværetoderoppe.»
Detstemteveldet.Detvarsnakkomettremeterdyptkar medkokendeasfalt,overhundreognittigrader.Formannen haddesagtnoeomdetetterdetsistemøtetmeddirektørMeyer. Dehaddediskutertsikkerhetenpåtakpappen.Enmannskulle heretteralltidværemedogsikrenårdetblefisketiasfaltkummen.Inntilnyttrekkverkvarpåplass.Enellerannengangi nesteårhundre.
JohnnyLindbekkvurderteåhenteRafaelMunoz,forBergmannvarikkestønokpåbeinatilåsendespåøvredekk.Å emballereogstableferdigerullermedtakpappvarkrevende nokihanstilstand.
«Jegmåsjekkekjøleslangen,sådufårgåaleinedennegangen,»bestemteJohnnyLindbekk,ogtaternvarikkeavden typensomprotesterte.
25.juni1978.EnkaldvinterettermiddagiBuenosAires. UtenforgluggenehøytoppundertaketikjellerhallenpåHammerdalBrukvarsommerkveldenlysogvarm.
JohnnyLindbekkgjordeklarpressvalseneogsjekketvannkjølinga.Hanvinketopptiltatern,somstoframoverbøydog pirketmedtopinnernedidetdigrekaretmedkokendeasfalt. Tydeligathantrøbletmedåfåtakidenløseendenpåpapprullen.
«Tadetkulideroppe.»JohnnyLindbekkbleståendeog følgemedlangskantenavkaret.Måtteværenoesåntsyndere oghedningerblekastetnedi.Mentaternvarfrelst,konstatertehanmedetflir.Trossaltenganskerimeligforsikringmot åhavneihelvete.
Hanstivnettil,bleståendeogstirre.
«Ikkesålangtutpåkanten,»roptehan,menropethadde ingenvirkning.Detmåhaliggetnoesølpådekket,ogetrop
kanikkeholdeigjenenmannsomharsklidd.Taternslapp pinnene,vakletpåkanten,veivetmedarmeneitommelufta, somenstupersomharombestemtsegmidtisatsen.
Detteskjerikke,fordetgjennomJohnnyLindbekkidethan sprangoppstigenogbortoverøvredekketmedetbrølsom skargjennomståketframaskinene.
DELI
Jegskaldø.
Jeggårpåstienlangselvaogvethvordandetkommertilå bli.
Hvordankanduvitedet?
Harbarevisstdetbestandig.Iallfallfrajegvarfireellerkanskjefem.Detvardajeghaddedeførsteanfallene.Dekalte detfalskkrupp.Ektekrupperverre,mendetfinsnestenikke lenger.Nårduharfalskkrupp,snørerstrupensegsammen ogdufårikkepuste.Digrehenderklemmerliksomhalsendin heltsammen,såluftaikkekanslippeinn.
Sånnbegyntedetførsteanfallet:Jegsovogdrømteatjeg sattpåenhuske.Ogsåskjeddedetmedhalsensombleklemt igjenogjegkunneikkepustemer.Mørketkommerkrypende overgulvetisoverommetoginnoverimeg.Jegståroppoggår inntilmammaogpappa.Ja,detstemmer,jeg går,forplutseligkjennerjegmegheltrolig,detkanikkeskjenoeverreenn detderatjegdørogblirborte.
Pappa,nådørjeg,fårjegsagtmeddetlillejegharigjenav luft.Ogdatarhantakimegogløftermegopptilseg.Og sånnkommerdettilåblinårjegskaldø.Løftethøyttilværs.
Mendetmeddenfalskekruppenhendteformerenntiår siden.Någårdulangselvebredden.
Jeggåralltidheromsommeren,daerdetlystuansetthvor sentdeterblitt.
Nåerdetikkesommer.
Deternovember.Pådenandreelvebreddenerfabrikkenså vidtsynligidisen,kommeroggår,liksometslottieneventyrfilm.Veggeneeravrødmurstein.Mennårdetersåmørkt somnå,serdesvarteut.
Jegkunnehavalgtgangstienlangshovedveien.Mendeter alleredelangtoverdentidajegharsagtjegskalværehjemme.
Stienlangselvaertiminutterkjappere.Ikkedetatmamma kommertilåmerkedet.Hunspøraldrihvorforjegerforsen. Hunhuskerikkehvilkentidviavtalte.Noengangerringer hun,mennåermobilenminutlada.
Deternovember,determørkt,ogduerpåveihjem.
Jeglikerhøsten.Likermørketogså,åværealenemidtinne idet.Mørketeretteppe,kangjemmemegidet.Noenganger pakkerdetsegrundtmeglittforhardt,ogdablirdetvanskeligereåpuste,nestensomåhafalskkrupp.
Fabrikktårnetstikkeroppmotdenmørkegråhimmelen.En fingersompekerretttilværs,pleidepappaåsi,menhanante ikkehvadenpekerpåderoppe.Mørketkanskje.Elleringenting.
Jegkommertilgangbroa,denførerovertilfabrikktomta. Arbeidernepleideågåherigamledager,dekomoppover dennestienfrabrakkenesomvarbygdtildemlengernede langselva.
Jegtenkeratjegskalsnuoggåtilbaketilhovedveienlikevel.Deterikkelangtdit.Bareetparminutterågå.
Duerredd,kanskje?
Trorikkedet.Mendeterdetmedpusten,luftablirliksom tung.
Sådusnur?
Jegstanservedbroa.Denersperretmedenport,ogpået skiltstårdetatingenmågåoverder.Skiltetharvisstalltid hengtsånn,ogsåførfabrikkenblestengt.Harsettbildeneien historieboksompappahar.Røykenfratårnpipa.Arbeidere somsitterpårampautenfor,detsiverrøykfrademogså.
Jegtartakiporten,rykkeridensådetrasleridenrustne kjettingen.Jegkanseformegatjegklatreroveroggårover broa.Forsvinneridisenpådenandresiden.Jegprøverofteut tingjegerreddforågjøre.Somåvelgedennestienlangselva ihøstmørketsentpåkvelden.Nårjegkommerhjem,skaljeg fortelledettilmamma.Ågålangselvaimørketerikkedet
minstefarlig.Kanskjevilikkemammaværesåreddforting nårhunseratjegikkeerdet.
Akkuratidetjegtenkerdette,hørerjegdet. Hvaerdetduhører?
Noensomskriker.Detkommerfrafabrikken.Enrarklang, nestensomnårduholderdegforøreneoghyler.
Detlignerdittegetskrik?
Kanskjetilåbegynnemed.Mendetertynnere,mersom klynking.Eikattesomerstengtinneogprøveråkommeut. Ogsåserjegetlysglimtfraetavvinduene.Jegharikkeblunket,deterjegheltsikkerpå.Detvaretlysder,ikkeetsånt somduseromdupresserhendenehardtmotøyneneogholderdemder,menetglimtinneidisen,etsekund,ogsåerdet borteigjen.Ogskriketharblittsluktavdetgråmørket,om duskjønner.
Jegblirståendeogseovermotbygningen.Dahørerjeget smellidetfjerne,liksomentungdørsomblirkastetigjen. Rettetterskrittigrusen.Jegsnurmeg,menklarerikkerøre føttene,somomdeerfrossetfast.
Jegskaldø.Jegvethvordandetkommertilåkjennes.
Ann,sierjeg,ognårjeghørernavnetmitt,erdetsomom jegikkeerinneimeglenger,jegståretstykkeunnaogserpå megselv.
Ann,komsågårvi,sierjeg.
Ja,roperAnntilbake,någårvi.Ogjegseratbenamine begynneråbevegeseg,førstfrykteligsakte,støvlenekjennes sombetongklosser,mensågårdetfortere.
Viløper,sierjegtilAnn.Ogdafårhuntilåløpe.Snubleri noe,enrotkanskje,forhunfallerinnmotettre.Tenkatdu eretannetsted,sierjeg.Tenkatduerhjemmeigjen.Dusitterisofaenogsnakkermedmamma.Hunhartentstearinlys, ogpåbordetstårenkoppsjokolade.
Jegløpervidere.Ogdahørerjegenlydbakmeg.Somom noenklatreroverportenimørket.
Gangstienkommertilsynemellomtrærne,opplyst.Lyktene harliksomgråullhetteravdismedoransjehullimidten.Du
trengerikkeåløpemernå,sierjeg,ogstemmenerblittmin igjen.SånndenernårjegeriAnn-rommet.
Deteretstedderduerdegselvigjen?
JegkallerdetAnn-rommet.
Jegfortsetteråløpe.
«Erdetduerreddfor’a?»
Denstemmenkjennerjegigjen,mendettarnoensekunder førjegskjønnerhvemdenersin.Jegstopperogsnurmeg.
Streiferneriallfallikkenoeåværereddfor.Egentlighjelper detathandukkeropp,forjeghøreratjegpusterroligere,det somharklemthalsensammen,slippertaket.
«Jegerikkeredd.»
Hanbareflirer,menerlikeandpustensommeg.«Hvorfor løperduda,omduikkeerredd?»
«Trener.»
AvenellerannengrunnskalStreifernsnakkemedmeg.På skolensierhanaldrinoe,detskjerbareikke.Nårhanensjeldengangmøteropp.
UteiTrollfaretkommerenbilnedover.Lyktenenærmerseg gjennomsvingen.Deerblåhviteogskjæreriøyneneogjeg snurmegvekk.Streifernstårikkemerennnoencentimeter frameg.
«Følgerduettermegeller?»
Hanristerpåhodet.«Skalhjem.»
Stemmersikkertdet.FosterfamilienhansborogsåiTrollfaret,ikkesålangtfraoss.Jegtrengerikkesnakkemedham fordet.
«Tokdustien?»spørjegogangrermedengang,fordet betyratdetteerblittensamtale.
«Hvilkensti?»
«Langselva.»
Hanhartrukkethettapågenserennedipannaogsvarer ikke.
«Gikkduforbifabrikkbroa?»spørjeg. «Hvorforskalduvitedet?»
SkaljegståderogsnakkemedStreifernomdetskriketjeg hørte?Detfinsingenjegharmindrelysttilåsnakkemed akkuratnå.Jegtrekkermegnoenskrittunna.Hanerlavere ennmegogkrumiryggenogharpåsegensekk,detgjørham endamindre.Kroppenserutsomdenerrasketsammenav tynnegreiner.Dahanvarliten,blemorahansdrept.Detvar farenhanssomgjordedet.NårStreiferndukkeroppiklassen, blirhanplassertpåenpultskråttbakmeg,ogjegmåsitteder ogkjenneblikkethansinakkenheletida.Snurjegmegforå sjekke,skynderhansegåsevekk.
«HarduværtmedHelene?»
Detharhaningentingmed,menjegvilikkeværedustheller,burdejosynssyndpåham,såjegnikkertilsvar.Deter Helenehangårderogtenkerpå.Kanikkesijegmisunner henneakkurat.
«Skalduværemedhenneihelga?»
Någårhanlittvellangt.Hørtomprivatlivetsfred?
«Glemdet,»sierjegistedet,menikkepåenekkelmåte. Jegsynssyndpåham,faktisk.Ogdeterganskeplagsomt.Jeg småløperoppovermothusenepåtoppenavbakken.Fårdet tilåseutsomomdetersant,detdermedatjegeruteogtrener,selvomjegharjeansogHollister-jakkapå.
Haddemammaværtensånnsommerkeratjegkommerfor senthjem,skullejegsagt:
Ja,jegharværthosHelene,ogja,mobilenertomforbatteri,detsuger,jegtrengernyiPhone,ogja,jegvethvaklokka er,ogja,jeghargjortlekser–deterfredag,såjegharingen –ogja,jegharspisthosHelene.
Menmammasitterbaredervedkjøkkenbordetogtasterpå maskinensin,sersåvidtoppnårjegkommerinn.
«Vilduikkevitehvorjegharvært?»sierjegoghøreskanskjeensmulefrekkut.
Hunmerkerdetikke.«HarikkeduværthosHelene?»
«Vivarpålekeplassen.»
«Fint.»Hunfortsetteråtaste.
«DuogHelene?»sierhunfjernt.
«OgNicolai.»
«HvemNicolai?»
«NicolaiMeyer.»
Nåsermammaoppogslutteråtaste,øyneneblirrundere. «NicolaiMeyer?ErhanogHelene…?»
Hunharaltsåhørthvajegharsagt,harfulgtmedpåen ellerannenmåte,selvomhunvirkerhundremilunna.
«Tenkomdetvar meg hanvarinteresserti.»
Mammabare:«Deg?Detmenerduvelikke.»
«Jegmeneringenting,baresluttåspørreomaltmulig.Jeg harretttilbittelitegrannprivatliv.»
Nåhøresjegfrykteligspydigut.
«Deterlovåværenysgjerrig.»
Ogdeterhunfaktisk.DettemedatNicolaiMeyerogså harværtpålekeplassen,gjørathunklapperigjenlokketpå pc-en,åpnervinduetogtennerensigg.Ogdetersikkertderforjegfortalteathanvardersammenmedoss.Mammahar alltidværtnysgjerrigpåNicolai,heltfravibegyntepåbarneskolensammen.Ognåspørhunmeromham,oginnbillerseg athanerkjærestemedHelene.Mammagikkpåskolenmed farenhans.Elleronkelen,ellerbeggeto.Ogvarvisstkjæreste medenavdem.Farentrorjeg,menhunvilikkesnakkeom det.Hverhøstsjekkerhunskattelistenebareforåforsikre segomatdeerderikesteiHammerdal.Somdealltidhar vært.
Nårhunerferdigmedåspørre,fortsetterhunåblåserøyk utavvinduet,sitterderogseretterhvordetbliravden.Jeg løfterpåvinkartongeniforbifarten.Littlettereennidagmorges.Ikkesåmye.Ogkjøkkeneterryddet,barenoesølpåkomfyrensomharværtderfraigår.
«Harduensiggtilmeg?»
Hunsnurseg,søvnigliksom,vilviseathunikketarspørsmåletalvorlig.
«Dreamon,jentami.»
«Hvorforikke?»
Hunplukkeropppakkafrabordet,pekerpådenfeite,svarte advarselen.«Derfor.»
«Skullejegbrymegomdet?»
Hunåpnerpc-enigjen.«Duerfemten,dumåtaansvarselv. Deterdittliv,Ann-ungen.»
Hunkikkeroppoverbrillekanten,erteblikket,hunvetat jeghateråblikaltdetder.Ingenandrekunnefunnetpånoe sådumt.
JeghenternedCheeriosenfraskapet,hellerenbollehalvfull. Harplutseligfrykteliglysttilåfortellehennetinghunburde havisst.MammaharikkedenfjernesteidéomatVictorfins, aneringenverdenstingomatbådejegogHeleneharsittet bakpåmotorsykkelenhansitemmeligvillfart.Vurdererfaktiskågjøredet.Fortellehenneatvihengermedenfravideregående.Ensomdrivermedting.Røykingerdetminstfarlige. Determittliv.
Liggerisengaogserutgjennomdentynnegardinen,detoransjelysetfralyktapåveiengjørmeglitttrist,trorjeg.Oh-myGod-DagnyharlagtutetbildepåInstagram,avhenneog Helenesammen.Deterdethunvil,atdeskalværebestevenninner.HunskjønnerikkeatHelenehengermedmeg.Ikkejeg heller,egentlig.
TovenneforespørslerpåFace.DeneneerStreifern,ogjeg blirikkeakkuratiperlehumøravdetheller.Denandrefraen somkallersegRomanWarzinsky.Klikkermeginn.Fotograf. Profilbildederduserrettinnietkamera.Ingenopplysninger åfåomjegikkevilblivennmedham.Dapopperdetoppen meldingfraHelene. Våken?Ringmeg. HunvilsnakkeomVictor.Heltsikkert.Huntenkerpåham heletida.Snakkerikkeomannetheller.Ogdavilhunatjeg skalhøre.Jegergodtilåholdepåhemmeligheter.Istadsa hunatjegvardenbestevenninnenhunharhatt, ever.Ogmed engangjegringerhenne,ertristhetenborte.
«Mammavarfraseg,»stønnerhun,«lurtepåomjeghadde tattetellerannet.Måttefinnepånoe.»
«Ogdasadu?»
«NoeomdegogNicolai.Atdereersammen,ogatdetble noetull,ogatjegmåtteordneoppliksom.»
Nåerdetjegsomstønner.«Måttedusiakkuratdet?» «Fantikkepånoeannet.»
«Troddehundeg?»
«Hunskulleringemorendin.»
Nåmåjegle.«Ogjegsomsaatdetvardusomvarsammen medNico.»
«Erdetsant?»Hunlohunogså.«Duharikkefortaltom Victor?»
«Hvorforskullejegdet?»
«Troddedufortaltemorendinalt.»
«Hun tror jegfortelleralt.Ogdaslutterhunåspørre.»
Ikkeakkuratsånndeter,mendettrengerikkeHelenevite. «Clever.»
Viliggerderogpraterenstund.Blirenigeomhvaviskalsi, såingenmødreiverdenkanavsløreathistorieneikkestemmeroverens.
OgsåkommerdetmedVictor.Kanskjedeterjegsomfår hennetilåfortelle.HunliggerderogfantasereromatVictor skalkommeogplukkehenneopp.Ikketamednoe,baresett degbakpå.Dekjørerhelenatta.Sørover,kryssergrensa,ned gjennomSverige.HunkanikkesineitilVictor,uansetthva hanberom.
Jegsynsdethøreskultut.Ogjeglerikke,selvomtanken påatHeleneskalstikkeavertilåleav.Droppemattetimen, liksom.Ogskullehunstukket,måttehuniallfallværttilbake førsvømmetreningabegynte.
Hun har forrestenskulket.Påonsdag.Jegtroddehunvar sjuk.Helttilnå.
«VarVictorhjemmehosdeg?»
Hunsvarerikke.Vilatjegskalgravedetutavhenne.Og detgjørjeg.
«Tvillingenehaddelangdag.Vihaddehusetforossselv.» «Ogda?»
«Victorspurteomviskullegjøredetistua.»
«Kødderdu?»
«Mendetvilleikkejeg.Tvillingenekunnejofinnepåå kommehjem,ikkesant?»
«Altså?»
«Oppepårommet.»
Jegventerogventer.Ogtilsluttkommerdetmer.
«Jegtrakkforgardinene.»
«Skjønnerdet.»
Merventing.
«Dutrakkforgardinene.OgVictorliksom…»
Endaenpause.Heltunødvendigegentlig.
«Hanlasegpåsenga.Jegbarestodervedvinduetogsåpå ham.»
Jegserdetformeg.Ellerikkehelt.Hørerpåpustenhennes at hun serdetforseg.
«Kleavdeg,sahan.»
«Baredet?»
«Ikkenoemer.Ikkenoehanforlangte,mendetvarliksom umuligikkeågjøresomhansa.»
«Ogvardet…»
«Trorjegmåleggepånå.»
Ikkeennå,holdtjegpååbehenneom.Skjerpetmeg.Istedetsajeg:
«Dethendtenoescarypåveienhjem.»
«Hvada?»
NåerdetHelenesomblirnysgjerrig,ogdetlikerjeg.Helene sierjegerflinktilåfortellehistorier.Ognåfortellerjegom skriketjeghørteifabrikken,lysglimtet,skritteneigrusen. Streifernsomplutseligvarder.
Heleneelskeråhørealtsomercreepy.Detfårhennetilå leoggrøssesamtidig.Ognårhunlersånn,tenkerjegathun kunneliggetherisengavedsidenavmeg,såtettinntilatjeg kunnetattpåhudenhennes.Denermykogheltglatt,ikkeen enestekvise,ikkeenenesteflekksomikkeskalværeder.
Jegsover.Jegdrømmeratjegsover.Nårjegdrømmer,erjeg
iAnn-rommet.Hørernoesomskrikerutenfor.Enkattsom skrikerogskriker.Idrømmenvåknerjegogståropp.Det erdag,menikkeheltlyst.Etgråttlyssomtrengerinnoveralt,ogsåimeg.Jegserpåarmenmin,denergjennomsiktig. Menjegerikkeredd.Jeggårutforåfinnekatta,gårnedover veien,mammaroperettermeg,menjegmåforalldelikkesnu meg.Gårlangselvebredden,tildenstengteporten,ogplutseligstårjegpåplassenforanfabrikken.Mammafortsetterå ropebakmeg.Ikkegådit,Ann.Dumåbliherhososs.Jeg prøveråsvarehenne:Jegkommertilbake.Endagkommer jegtilbake.Menordeneblirsittendefastogslipperikkeut, ogdakjennerjegnoevondtinneimeg,detvokserogvokser, ogdetkommertilåsprengemegistykker.Detersånndeter ådø.
AtmammakantroatHeleneersammenmedNicolaiMeyer, viserhvorbortreisthuner.Jegmener,Helene:denpeneste jentapåskolen.Håretertjuktogbruntogharensånnglans somVivianCarterspådetsistenummeretavVogue,og det erfotoshoppet.Heleneharbeinsomercirkaenkvartmeter lengreennmine,iallfalltilsammen,oglåreneernøyaktigså tynnesomdeskalvære.Mammaskalalltidtrøstemedatjeg hararvethenneslår.Hallo,trordudethjelperåhøre det ?Gni detinnliksom.Heleneharhofterogpuppersomfåralleklær tilåsitteakkuratsomdeskal.Åværemedinniprøverommet erdepresjongangerto.Mendetbetyrogsåathunmenerdet medbestevenninner.Allejentenepåskolenvilværebestevenninnenhennes.Ogsåerdethunogjegsomhengersammen. Heltfrahunflyttethit.Menjegnekteråprøvedesamme klærne.
Etterpådrivervirundtpåsenteretogventer.Kjøperen frappépåSmutthullet.MedlettmelktilHelene,jegdriteri sånt,tellerikkekalorierselvomjegburdegjortdet.Deterda Helenevisermegbilderhunhartatt.HunogVictor.Hjemme hoshenne.Deernakne.Stårvedvinduetpårommethennes.
Hanholderrundthennemeddenenehånda.Mobilensom hantarbildetmedidenandre.Jegprøveråikkesesånøye pådet.Somomdeterheltvanligmedsånnebilder.Somom detlikegodtkunneværtjegsomsattogvisteframnakenbildermedkjærestenmin.AkkuratdadukkerNicolaiopp,og vilatersomvierpåveividere.Hansettersegogtrekkerut deneneørepluggen,musikkenpåfullguffforatviskalhøre atdeterLethalOxügenellernoesånthanspiller.
«Kommerdualene?»sierHeleneogtasterviderepåmobilenogprøveråvirketotaltlikegyldig,mensannhetenerat hunharventetheledagenpådette:Atviskalsittederpå Smutthulletnår han dukkeropp,athanskalleggearmeneom hennebakfraogkyssehenneinakken,somhangjordeigår kveldpålekeplassen.Men han erikkeNicolaiMeyer.Ikkei detheletatt.BareatNicopåenmåteerkompisenhans,han somharførtdemsammen,foråsidetsånn.
«Skullejegikkedet?»sierNicolaiogkikkerpåTAGHeuer-klokkasi.Hanholderenutentsiggmellomtommelenog pekefingerenogvilsågjernesekulutiensplitterny,svart Parajumper-jakke.Fulltavsmåhårpåskuldrene,hankommer rettfrafrisøren,kortkliptpådenenesiden,densvartfargede luggenlagtpåskrådenandreveien.Ihelevårvarhanemo, vampyrsminke,baresvarteklær.Nåerhanhalvtemo,halvt noeproggreier,menegentligerhanbaremotbydeligstinnav penger.Kulsveis,kunnevisagt,menlatersomingenting.
«Hankommernok,»tilføyerNicolaimedetflirtilHelene, hanharværtpåtrynetforelskaihennefradagnull.
«Hvemda?»spørHeleneogdrikkeravdettommefrappéglasset.
«Detersmooth,»sierNicolai,fliretbareendastørre.Han fjernetreguleringenfortoukersiden,ogjegskalinnrømme atdetharhjulpet.Ogdetminnermegpåatjegkanskjeskal gjørenoesåntjegogså.Mammapåståratdeter sjarmerende medskjevetenner,detgjørmeg annerledes.Allemåikkese likeutogaltdetder.Noenmåogsåseutsomhekser,ikke sant?
«Ja,hvemerdetviventerpå?»flirerNicolaiogstikker siggenmellomleppene.«Obama,kanskje?EllerJustinBieber.»
Helenehimlerutenatdethjelpernoesærlig.Determinst fireårsidenhunplukkanedalleJustinBieber-plakatenefra veggen,menNicolaibliraldriferdigmeddet.Skalhaosstil åtroathandiggaprogrockalleredeibarnehagen.
AkkuratdastårVictorder.Jegserhamførst,Helenemå snuseg,hunskvettertilogvelterglasset,dettrilleroverbordkanten.Victorsnapperdetiluftaogsetterdettilbake.
«Litttidligmedwhisky,dublirustøpåhåndaavdet,»sier hanogkasteretblikkpåklokkapåveggen,serliksombekymra ut.
«IkkeHelene,»flirerNicolaiogskruravmusikkensin. «Huntålerjævlamye.»
Hundreperhammedblikket,åpnermunnenforåsinoe, drepehamengangtil,ogjeggledermegtilåhøredet.Hun kanværeskikkeligbitchnårhunviltanoen.Øyneneskinnersommørkeblåsmykkesteiner,hunblirendapenere,ligner isprinsesseniNarnia,ogjegfårlysttilåtapåkinnethennes ogdenlangehalsen.
«Skjerdetnoeher,»sierVictor.«Ellersitterdereherog skjederdere.»
Hanleravfolksomikkesnakkerordentlignorsk.
«IkkeAnn,»sierHeleneogprøveråsvelgesinnetsitt.«Hun oppleveralltidnoespennende.Iallfallnårhuneralene.»
Ogsåkommerhunmedaltdetjegfortalteigårkveld,da vilåihvervårsengogsnakketsammenimobilen.Jegliker ikkemåtenhunsierdetpå,hunmenerjoikkeådritemegut, menhuntrengerikkeakkuratfådemtilåleavdetjegfortalte, skriketfrafabrikkenoglysglimtetogskritteneovergrusenog denstengtebroa.Nåhøresdetdritbarnsligut,ogjegflirerpå enmåtesomviserataltjegsatilHeleneigårkveldvarment somfleip.
«Hvordanhørtesdethyletut,sadu?»
Jeglermegskakkavhelegreia,menVictorgjentarspørs-
måletogvirkerinteressertpåordentlig.Jegvetikkeomjeg skalsvarepåalvor,risikererbareådritemegutendamer.
«Fælt,»sierjegogtonefalleterbådeseriøstogfleipete.Tror detfunker.«Akkuratsomnoenblepint.»
«Torturert?»
«Kanskjedet.»
Nicolai-fliretpådenandresidenavbordet.«Noendriver medforhøroggreierpåfabrikkenomnatta,bro.Skummelt!»
Hanlagerrallelydistrupenogrullermedøynenesåbaredet hviteersynlig.«Russermafia.»
Hanlerdustelatterensin,mennåerikkeHelenemedpå det,hunharskjøntatVictorvirkeligerkeenpååhøreom detmedfabrikken.«DetvarfamilientilNicosomeideden førdenblenedlagt,»sierhuntilham.
«Detvetjeg.»Hansnursegmotmegigjen.«Altsåenmann somskreik?Ellerenkvinne?»
Nåprøverjegfaktiskåhøredetskriketinneimeg,endaen gang.
«Erikkesikker.Hørtesmestutsometdyr.»
Sometkatteskrik.Mendetholderjegformegselv.
«Varulv,»foreslårNicolaiogleggerhodetbakoveroguler.
MenVictordunkertilhammedknyttneven,temmelighardt. «Vidrarbortdit.»
HelenelenersegmotVictor.«Kanviikkeheller.»
«Greitformeg,»sierNicolaioghosterforåskjuleathan ikkesynesdetergreit.DeterhansomgjordeatVictorog Helenetraffhverandre.Nåkanhanhadetsågodt.
«Måsnarthjem,»sierHeleneogtasterpåmobilen. «Mammaklikkaheltigår.»
DatrekkerVictorhenneinntilseg.«Viblirikkelenge.Kikkerlittrundtder.Såkjørerjegdeghjemtilmamma.»
Heleneblirrødogmåforklare.Svømmestevneimorgentidlig.Oppklokkasjupåensøndag.Somomviikkevetaltdet der.Helenetreneråttegangeriuka.Toavgangene før skolen begynner.Trengerjegåsiathunerbest?
Vikrysserriksveienveddetgamlesagbruket.Victorpå
motorsykkelen,Helenebakpå,klemmersegmotham.Dekjørerlangsomtvedsidenavoss.Victorparkererinnenforsagbrukstomta.Vifinnerenstinedgjennomskogen,motelva. Nicolaibablerfortsattommafiaogtortur.VictorerikkeimponertogberNicolaiholdekjeftomtinghanikkehargreiepå.
«Mendethar du ?»tøfferNicolaiseg.
«Hvafaensnakkerduom?»
«Duhargreiepåaltsånt?»
Victorserenstundpåham,luggennediøynene.Hårethans rekkerhelttilskuldreneogerravnsvart,ogigårpålekeplassen,dajegogHelenedyttapåhuskenhansattpå,komjeg bortidet,ogdetvarlikemyktsomkattepels,ellerfugledun.
«Tingerlittannerledesderfamilienminkommerfra,»sier hantilslutt.Hanplukkerframenflatklemtsiggpakke,byr rundt.Alletarhversin.Heleneogså.
«Jegeroppkaltetterensomfikkfingreneskjærtavseg,» fortsetterhanmenshanfyreroppfoross.
«Avmafiaen?»
«Avsoldatene.»
Hanblåserrøykoppmellomgreinene.Jegtrekkerinn,det ersomåfåmunnenfullavsviendeulldotter,menjeghoster ikke.
«Deholdtfleretusenfolkfangetpåenfotballstadion,»sier Victoroghøresheltroligut,mendeterliksomfrykteligeting somskjulersegunderdenroen.Minnerlittompappanårhan ensjeldengangsiernoeomjobbensin.«Hanjegeroppkalt ettersattderogsangfordeandrefangene.Soldatenebaham holdekjeft,menhanbarefortsatte.Dagrepdetakihamog begynteåskjærefingreneavham.»
«Kødderdu?»
«Bestefatternvarlikeved.Hantrengtesegbortditogprøvde åstoppesoldatjævlene,mendeslohamrettibakken.»
Victorleggerhodetlittbakover,seroppmellomtrærneder røykenløsersegoppidengrålufta.HanharsagttilHelene athanharindianerblodiseg.
«Dadehaddeskjærtoverallefingreneogslåttinnalletenna
hans,spyttetoberstenpåhamogsa:Nåkandusynge,din drittbikkje.»
«Fyfaen,»stønnerHeleneogleggerarmenrundtlivethans. «Syngevidere,liksom.»
«Detvardethangjorde.Hanreistesegogfortsatteåsynge. Dettålteikkeobersten,hanblefullstendigvillogskjøtham ihodet.Treskudd.»Victorsetterpekefingerenmottinningen hennesogtrekkerav,treganger.
«Ogdetsåbestefarendin?»
«Bestefatternbleholdtnedeavfire-femsoldatjævler,han kunneikkegjørenoe.»
«Ikkeannetennåoppkalledegetterdensangeren,»sierjeg, ogdasnurVictorsegogserrettnediøynenemine.Hanhar kullsvarteogutroliglangeøyevipper,ognoesomserutsom etarridethviteideteneøyet.
«Duharskjøntdet,»sierhan,ogdamåjegsnumegoggå viderelangsstien.
Deandrekommeretter.Vifølgerelvebreddenborttilgangbroa.
«Detvarherdusto?»Victorerborteogkjennerpåporten. «Hvorlangtidtardetågåtilhovedinngangen?»
«Damåviborttilnybroaogrundt,»sierNicolai.«Sikkert timinutter,femten.»
«Dagårviinnher,»bestemmerVictor.Hanklatreropppå porten,setterfotenmellompiggenepåpiggtråden,hopperned pådenandresiden.
«Jegmåhjem,»sierHelene,menjeghørerpåstemmenhennesathunkommertilåblimed.HunerjokjærestemedVictor.Iallfalltrorhundet.
Detharbegyntåmørkne.Victorlysermotossmedmobilen.
«Ingenandresomtør?Nico,duskryteravatdennefabrikkenkunneværtdin.»
Nicolaispytterensnusposenediskråningamotelva,tar takogkommersegover.
«Måhjem,»gjentarHelene,menjegharbestemtmegog
klatreropp,stikkermegpåenpigg,denriveropphudeni håndami,menjegsierikkenoeomdet,finneretnyttfeste, svingerbeinetoverogslipper.Victortarmegimotpådenandre siden.Kjennessomhanholderrundtmegogikkevilslippe, ogakkuratdatenkerjegatHelenekanskjedrarhjem.Noen sekundersenerestårhundersammenmedoss.
Victorgårforanoverbroa,Nicolaihengersegpå.Jegbak medHelene.Vetikkehvormangegangerjeghargåttforbipå stienpådenandresidenavelva,menjegharaldriværtinne påfabrikktomta.Demørkemurbygningenekommermotoss ihalvmørket,vistanserforandennærmeste.Noenvinduer høytoppepåveggen,flereavdemknust,serdetuttil.
«Nåskalderefåhørehvorforvidrohit,»sierVictor.
«Kline,bro,»foreslårNicolaioggliserdystert.
«Meddeg?»Victordyttertilham,ogNicolailer.Prøver iallfall,stikkerennysnusposeunderleppa.
«Bestefatternjobbaherrettførfabrikkenblenedlagt.»
Nicolaigeiper.«Noeombestefarendinviennåikkevet?»
«Dritiåhøretterda,»knurrerVictor.«Skaljegheller snakkeombestefatterndinkanskje,hansomeidefabrikken? Er’kesikkertdetvilgjøredegstoltoghappy.»
«Jegvilhøre,»sierHelene.«Hvisdeterikkeerforjævlig.» «Klartdeterforjævlig.SkaljegfåNicotilåfølgedeg hjem?»
«Ha-ha.»
Sikkertikkedethanvil,menjegklarerikkelaværeåse detformeg.NicolaiogHelenepåveitilbakeoverbroa,jeg ogVictoraleneigjenher.
«Såfortellda,»nærmeststønnerHelene,ogdeterlikefør hunblirsur,stemmenhennesblirsånnda,littpipete,ogVictorleggerikkearmenrundthennesomhanpleiernårvistår sånn.
«Detvardenførstejobbenbestefatternhaddeetterathan komtilNorge,»sierhanogdetermeghanserpånå,meghan fortellerdettetil.«Delagdenoegreierher,såntsomdudekker takenemed,pappmedtjærepå,stemmerikkedet,Nico?»
«Stemmerveldet.»
«Digrepapprullerbledrattgjennometkarmedkokende tjære,sådetskulleblivanntett.Bestefatternvarsjefpåskiftet,ogpassetpåatheledrittenikkesattesegfast,fordamåtte destansealttildefikkdetløsigjen.Hanstobarevedmaskinennårnoenskullespiseellerpådassellernoesånt.Ellerha segenrøyk,fordetvarlivsfarligårøykederinne.Enkveld komhaninnogroptepåhansomskullefålovågåogpisse. Fyrenbegynteåløpebortoverlangstjærebadet.Ogsåhadde hantreskopåseg.»
Hangjørenpause,fortsatterdetmeghanserpå,ogNicolai bare:«Haddedetnoeåsihvahanhaddepåbeinada?»
«Detskjønnerduvel,»sierHelene.«Mendutrengerikke fortellemer.»HunnapperVictorijakkeryggen.
«Jegvilihvertfallhøreresten,»sierjeg.
Victorsmilerihalvmørket.Øyneneutydeligenå,tomørke skyggerunderluggen.
«Hansnubla.»
Detharalleskjønt.«Ogfalleroppi,»fortsetterjeg. Victornikker.«Bestefatternløpoppoggreptakijakka hans…forseint.Såvidthanikkebledrattmedifallet.»
Plutseligkanjegsedetformeg.Enmannikjeledress,mørkeblåkanskje,hanveivermedarmeneogforsvinnernedidet kokendebadet.
«Faen,»sierNicolai.«Hanfaltikkeoppioljekaret?»
«Tjære,»sierVictor.«Kokendetjære.»
«Kanikkestemme.Dahaddejeghørtomdet.Fatternhar fortaltmegaltomdenfabrikken.Detvaroldefarenminsom startetden.»
Victorspytterigrusen.«Oldefarendinvarikkeder.De måttefiskeoppfyrenmednoenjernstenger.Detsomvarigjen avhan.Hudenvarborte,desårettinnpåmuskleroginnvoller.»
«Faen,»sierNicolaiigjen. «Ikkenoespesieltpentsyn.»
«Dødehan?»
NåførstleggerVictorarmenrundtHelene.«Hvatrordu?»
«Ingenoverleveråblikoktiolje.»
«Tjære.»
«Dudørmedengang.Garantert.»
«Kanskje.»
«Hvamenerdumeddet?»
VictorslipperHelene,gåroverplassen,borttilentrappved veggen.
«Hvemblirmedinn?»
«Dritidet’a,Vic,»grynterNicolai.
«Tørikke?»
Nicolaiblåsersegopp.«Hvaskullejegværereddfor.»
«Akkurat,erdetnoeiheleverden du trengeråværeredd for?»
«Iallfallikkeenstengtfabrikk.»
«Historienslutterikkeder,»sierVictornårvikommerbort, liksomactiondramaistemmen.Hanbøyersegunderenkjettingsomerhengtpåtvers,begynnerågåopptrappa.
«Sikkert.Prøverduåsiatfyrenoverlevde?»
«Jegsierathistorienikkeslutterder.Inoenukeretterat mannenblekokt,jobbetbestefatternfortsatther.Ennattda hanslukketogstengteigarderoben,hørtehanetskrikinnei fabrikkhallen.»
«Særlig.»
«Flerekvelderhørtebestefatterndet,etteratdetvarstengt ogalledeandrehaddegåtthjem.»
«Skummelt!»Nicolaiblåseroppkinneneoglagerulelyder.
Victortrekkerpåskuldrene.«Hvemblirmedpåenliten omvisning?Gratisbilletter.»
Jeggåroppoveretterham.Deandreogså.Endørøverst itrappahengerskjevtpåbareetthengsel.Victorløfterden åpen.
Vikommerinnienkorridor.Ilysetframobileneblinker detiglasskårlangsveggen.Detluktermuggognoesomkan væregammallakkellernoesånt.
Victorkjennerpåendøretstykkenedeikorridoren,dener
ikketilårikke.Mendennestefårhanåpnet.Vikommerut påenavsatsoverenstorhall.Vinduerhøytoppepådenene veggen,etsvakt,mørkegultlysfrahimmelenutenfor.
«Ok,nåharviværther,»sierHeleneogvilgåigjen.Men Victorbegynneråklatrenedenvindeltrapp.Dethengerrustflakundergelenderet,ogmetalletgirfrasegenklagelyd,protestererliksommotåblitråkketpå.
«Jævlamørkther.»Nicolailarlysetframobilensveipe rundt.Plutseligtrefferdetnoestortogsvart.«Hvaihelvete,» skrikerhanoghopperbakover,holderpåårivemegoverende. OgdaskrikerHeleneogså.
«Hvaskjer?»Victorsstemmeetstednedeitrappa.
«Vetikke.Serutsometslagshode.»
Victorkommeroppigjen.«Hvasnakkerduom?»
Nicolaipekermedlysstrålen.Victorlyserogså,gårnoen skrittnærmere.Begynneråle.«Detteduerreddfor?Enrull medpapp,ogensøppelsekk.»
Viserdetnå,søppelsekkenerhengtoverrullen.Imørket serdetutsomendigerkroppmedsvarthodeharståttderog ventetpåoss.Victorriveravposenogslipperdenovergelenderet,densveverlangsomtnedover,somenkjempefugl.
NedeihallengårNicolaiforan,måjovisehvortøffhan egentliger.Plutseligsnurhanseg,mobilenunderhaka,lyser oppansiktetnedenfra,lagerlydernedeihalsen.
Helenebare:«FådegjobbpåTusenfryd,»ogjegklynker somomjegermuseredd,ogdaleggerVictorarmenrundtmeg ogklemmertil,påfleip.
Gulvetihalleneravmur.Skrotslengtomkringder,enhaug medbildekk,plastrørsomVictorogNicolaiplukkeroppog slengerrundtseg.Flerestedererdetglasskåretterknusteflasker.
«Bålplass.»Victorlysermotdenbortesteveggen,ogdetser sånnut.Noenhalvtutbrentevedkubber,resteravenavis,et teppe,enbruskasseogendrøssmedsigarettsneiper.Dessuten tosprøytespisserogentomflaskesomVictortaroppogsnuserpå.
Nicolaitennerlighteren.«Vifyreropp.Hjemmekos.»
«Kanskjedesomharværtherkommertilbake,»protestererHelene.
«Hvaså?Deeierjoikkestedet.Viharlikestorretttilå væreher.BestefarentilNicoeidejofabrikken.Ikkesant,Nico? Detteerbortimotditt,ikkesant?»
«Seff.Ikkekøddmedtingamine.»
Victorplukkeroppresteneavavisasomlåder.«Tiendemars 2003.»Hanstudereroverskriftenilysetframobilen.«Detkan blikrigiIrak.»
Jeghørerenlydihjørnetnoenmeterunna.«Hvaerdet?» «Hvada?»
«Deternoederborte.Detrasler.»
Alleserdenveien.
«Enrotte,»foreslårNicolai.
Victorbortdit.«Stemmernokdet.Hererdetiallfallrottemøkk.»
«Kanskjeviharsettnokavdettestedet,»sierHelene.
«Vifyreroppbålet,»svarerNicolaiogerblittheltsjef.«Vi sitterherogvarmeross.Såstikkervihjemtilmeg.»
Hanfinnerenplanke,setterdenskråttmotveggen,tarfart oghopperpådensådenknekker.
«Du mener ikkeatviskaltenneoppher?»Heleneerblitt tynnistemmen.
«Akkuratdetjegmener.Etteraltbryetmedåkommeseg hit.Hvasierdu,Vic?»
«Spørjentene.»
«Jegskulleværthjemmeallerede,»klagerHelene. «Ann?»
Jegkikkermegrundtimørket.Erikkeredd.Ellerkanskje jeglikeråværeredd.«Greitformeg.»
«Daerdetavgjort,»slårVictorfast,ogjeglikermåtenhan sierdetpå,somomdeterjegsombestemmer.
Hanknekkerplankenimindrebiter,riveroppavisa.«Speidertur,»sierhanogfyreropp.Latterenhansimørketfårmeg tilåleogså.
Detbrennerikkesåveldig,bareenlitengulflammesom skjelverogholderpåådø,menNicolaiernedepåknærneog blåserogfårdentilåvokse.
«Frammedpølseroggrillspyd,»sierhan.«Ogmarshmallows.»
Helenepåbruskassa,strekkerhendenemotdentynneflammen.
«Vardetherdetskjedde,»sierjegplutselig,«fyrensomfalt itjærekummen?»Lukkerjegøynene,kanjegnestenseham formeg,mannikjeledresssomkommermotmeggjennom mørket,bareetsvarthullderansiktetskullevært.
«Nope,»sierVictor.HanløfterHeleneopppåbena,settersegpåkassaogtrekkerhennenedpåfanget.Heleneleggerarmenrundthalsenhans.NicolaidraravsegParajumperjakka,slengerdenpågulvet,kikkerbortpåmeg.«Settdeg herdavel,såfryserduikkerævaavdeg.»
Denjakkakostermerenntitusen,kanskjetolv.Jeggjør somhansier,settermeg.
Victortarframnoefrainnerlomma,enpose,kasterdenbort tiloss.«Bareénhver.»Enboksmednoeådrikkekommer rullendeetter.
Nicolaiplukkerutenpille,stikkerdenimunnen,åpnerboksenogdrikker.«DuvetvelatfatterntilAnnernarkosnut,» sierhanogslengerposentilbakeoverbålet.
Victorbare:«Kødderdu?Stemmerdet,Ann?»
«Hanvardetfør.Nåerhansjef.»
«Hanpleideådrarundtpåskolerogsnakkeomstoff,» sierNicolai.«Allesomlarsegfristehavnerihelvete.Altdet der.»
«Kult,»sierVictor.«Skalduha,Ann?»
MerkeratHeleneserpåmeg.Vierliksomblittenigeom atviikkeskaltaimotsånt.Jegstrekkerhåndautmotham. Hanleggerenpilleiden,ikkestoridetheletatt.Svelgerned medcola.Detskjerikkenoe.
Nicolaidumpernedvedsidenavmeg,tettinntil.Deo-en hanslukteravnoeskarpt,rabarbrablandamedribbefett.
«Kummenstoihallensomliggerikjellerenunderher,»sier Victorogfyrerensigg.«Detvarderpappenbledrattgjennom tjæra.Heroppebledenpakketirulleroglagret.»
«Hvordanveitdudet?»
«Detvariallfallikjellerenbestefatternhørteskrikeneog greier.Dahanskulleslukkeihallenoggarderobenedernede førhangikkhjem.»
«Måvisnakkeomdet?»sierHeleneogstikkernesaned bakkragentilVictor,hudenhansersikkertlikemyksomhennes.
«Detmåværedendørader,»sierVictoroglysermotden nærmesteveggen.«Nedikjelleren.Noensomharlystpå guidedtour?»
«Neitakk,»mumlerHelene,«jeghardetfinther.»Hunleggerdenandrearmenrundthamogså.«Veldigfint,faktisk.»
OgdaerNicolaishåndder,oppåmin.Harforlengstskjønt atdetvarnoesånthanlaopptil,menskvetterlikevel.Han kanikkefåHelene,ogdaerjeginnbytter.Fårmegikketilå tabortdenhånda.Vardetteforhundreårsiden,skullejeg sendthametbrev. KjæreNicolaiMeyer,jegbeklageråmåtte meddeledegatdefølelserdu(kanskje)måttehaformeg(jeg sierkanskje,forjegerikkeinnbilsk),ikkefulltutkangjengjeldes. Stryke fulltut,ellerskunnehanblioppmuntratilå fortsette. Prøvåforstå.Idypesterespekt,din(menikke din pådenmåten,forjegelskerenannen)Ann. Sendedetmeden postvogntrukketavtobrunskimletehester.Ogenmånedeller tosenerekommersvar. KjæresteAnn!Jegerdyptulykkelig ogvilalltidelskedeg,menrespektererdittønskeomikkeåse megigjen.Plantenrosepåmingrav. Ikkedettesiste,forresten.Trossaltbedreathanfinnersegenannen,selvomhan aldrivilføleheltdetsammefordennenyesomhangjordefor denførsteogenestehannoengangharelsket.
VictorogHelenekysserhverandrenå.Serikkemunnene akkurat,menHelenevrirhodetfrasidetilsideforliksomå viseathunerutlært.
Dahørerjegdet.
Enannenlydennkraslingensomkunneværerotter.Som omnoengikknedovervindeltrappa.
«Hørerdu?»JeghviskertilNicolai,ogendeligfårjegdratt håndatilmeg.Ognåhardetskjeddnoeinneimeg,forhjertetdriverogløperavsted,ogjegklarerikkesittestille,må oppoggå.
«Hvada?»
Jegnikkermotvindeltrappa.IdetsammereiserVictorseg også,blirståendeogsebortdit,hartydeligvishørtdetsamme sommeg.Handrarsegnoenskritttilsiden,slukesnestenav mørket.Skimterhamsåvidtderhanbevegersegbakoss,bort mottrappa.Plutseligretterhanmobillyktasimotnoe.Jegser enskikkelsesomsnursegogprøveråkommesegoppover igjen.Victorløperetterogtartakogriverdennedpågulvet igjen.
«Jævlakikker,»roperhan.
Nicolaiogsåpåbena,kommersegbortdit.«DeterjoStreifern,jo.»Hanhøresfornøydut.
VictorsleperStreifernborttilbålet.
«Gifaan’a,»piperStreifern,menVictorbenderdenspinkle kroppennedigulvet.
«Hvagjørduher?»knurrerhan. «Ikkeno.»
«Ikkeno?Trorduvierdumme,erdetdetduprøveråsi,at viermongoallesammen?»
Streifernharsekkpåryggen,Victorriverdenavham. «Slippmeg,jævlakødd.»
MenVictorsetterenfotpånakkenhans,slengersekken overtilNicolai.«Sjekkden.»
«Trorduguttenerherforågjørelekser?»grynterNicolai ogstikkerhåndanedi.«Tom.»
Victortarvekkfoten,Streifernvrirsegrundt,Nicolaisom holderhamnedenå.DaserStreifernopppåmeg.Sånnhan gjørnårhanensjeldengangertilstedeiklasserommet.Som omhanvilmegnoe.Øynenehanserpåvidtgap,oghanhar endigersnørrklyseundernesa.
«Erdualeineher?»vilVictorvite. Streifernnikker.
«Klarthaneraleine,»freserNicolai,«ingenorkeråvære sammenmedetsåntdyr.»
Streifernprøveråkommesegopp.
«Jævlarotte.»Nicolaidytterhamnedigjen,«duerheldig omviikkedreperdeg.»
DaerHeleneder,hundrarNicolaivekk.«Lahamgå,»sier hun.«Hanharikkegjortnoegalt.»
«Ikkenoegalt?»
«Ikkenoemerennvihargjort.»
«Ånei?Handriverogstalkeross.Duveitfaenikkehva sånnedyrkanfinnepå.»
Nicolaiskrursegmerogmeropp.Erveldepillenesomgjør hamsånn.Kjennerdetjegogså.Blirliksommerogmerforbanna.IkkepåStreifernegentlig,mendethjelperågåborttil ham,sparkebortiham.Ikkesåhardt,mendeterdetjeghar lysttil,sparkesåhardtjegkan.
Victorstårderogserpåossnå.Studererhverenkeltoglar ossdrivepåutenåblandeseginn.Menplutseligsnurhanseg motmeg.
«Hvasierdu,Ann?Skalvilaguttungengå?»
Somomjegbestemmeraltsomskalskje.Streifernerendust, mendetersyndpåham.Hankommeroggårutenatnoen bryrseg,dukkerplutseligopppåskolenogsitterderiklassen ogstirrer.MestpåHelene,selvfølgelig.Jeghaterathansitter sånn.Allevetatmorabledreptavfarenhans.Noensierat Streifernstoderogsåpå.
Syntesdusyndpåham?
Skullejegdet?InneiAnn-rommet,kanskje.Jegtrordet.Om jegvaridetrommetogkunnekjenneetterhvaAnnegentlig syns.
JegkikkerbortpåHelene.HunstårogholderrundtVictor, somomdetohørersammenoghunaldrikommertilåslippe taketiham.
«Nei,»sierjeg.
«Neihvada?»
«Vikan’kebarelahamgå.Daslipperhanforlett.»
JegmerkeratHeleneserpåmeg.
«Vistengerhamnedeikjelleren,»sierjegogersikkerpå atdeandrebarevilleavdet.
«Godidé,»nikkerVictor.
Barenoenminutter,skaljegtilåsi,menordenekommer ikkeordentligutavmeg.OgnåtenkerjegatdetikkevarAnn somsadetmedåsperreStreiferninne.Annerikkeond.Hun vilikkeatdetskalskje.Omviikkesperrerhaminne,vilikke noeavdetandreskjeheller.
Detsomskalskjekaningenforandrepå.
VictorogNicolaigriperStreifernihversinarm,sleperham overmurgulvet.
«Gifaan,»hylerStreifernogvrirogbuktersegsomentynn, litenorm.
«Helvete,hanbiter!»Nicolaigripertakihårethans.
«Såholdhanfast,da.»Victorlysermotdøra,trekkeriden, fåråpnetpågløtt,enrustenoghakketelyd.«Stemmerdetjeg sa,detteernedtilkjelleren.»
Nicolaiholderdøraåpenmedfoten.«Dublirikkealeine dernede.Hansomblekoktitjærebadetkommersnartogfinnerdeg.»
Hanerrasendeistemmen,haraldrihørthamsånnfør.Det erdetsomholderpååskje,somgjørhamsåsint.Endahan ikkevetnoeomdet.
«Tjæremannen,»roperjeg,ogstemmenminhøreslikesint utsomNicos.«Hankommertilådrepedeg.HanspiserStreifere.Bestehanvet.»
Nicolailerhysterisk,jeglerogså.
Streifernblirlempetinnenfor.«Faan,Victor,»hylerhanog jegvissteikkeathankjenteVictoridetheletatt.«Jørgenkommertilåskjærefingaa’rei.»
OgVictorgjennomdørsprekken:«Hardufulgtetterossog hørthvaviharsnakkaom?»
«Ha’kkehørtnoenting.»
«Duhørteatjegsadetmedhansomfikkfingreneskjært avseg.»
«Gjordejegikke.Vissteikkedetvarnoenher.»
Victorklemmerigjendøra.Streifernroperetellerannetog begynneråhamrepåinnsiden.Nicolaileggersegmotden,viftermedenmobil,Streiferns,somhanharnappettilseg,slipperdenfrasegpågulvet.«Hanskalikkefåsittederogringe noen.»
Deternoknå.
Jegskaltilåsidet,menHeleneerderførmeg.
«Nåmådereslutte,»roperhun.
Victorleggerenfingerovermunnenhennes.«Bareenliten stund,»sierhanlavt,«såhanlærer.»Hanlyserrundtimørket.«Allemåfåsjansentilålærenoeilivet.»
Lysetfangerinnenstorgreie,ettakketehjulavrustent metall.Hanerderogdraridet.«Nico,taiher.»
Nicolaipekerpådøra,atjegskalholdedensåfangenikke stikker.Sammenfårdevippetmetallhjuletoppogrulletdet bort.Streifernklareråpressedørapågløtt.MenVictorog Nicolaislipperhjuletnedforanden,skyverdetheltinntil.
«Detteviljegikkeværemedpå,»sierHeleneoggårmot trappa.
Victoretter.«Bareenhalvtimestid,»hørerjeghamsi.«Passeligstraff,ellerhvasynsdu,Ann?»
Vigårtilbakeovergangbroa,Heleneførstoverporten.
«Detdervarskikkeligdårliggjort,»kjefterhunendaen gang,snakkerplutseligpådenraredialekten,nestensomda hunnettopphaddeflyttethit.«Ogskikkeligdumt.»
«Tadetmedro,»svarerVictor.«Hanharikkevondtavå tenkesegomenstund.HvemerJørgen?»
«Brorenhans,»sierNicolai.«Etjævladophue.»
«Somdeg,altså.»
«Ha-ha.»Nicolaiklatreropp.«Guttungenharalltidtruet medbrorensin,mendetbliraldrinoeav.Sålengehanikke truermedfarensin,harviikkemyeåbekymreossfor.»
«Faren?»
«VetduikkeatfarentilStreiferndreptemorenhansmens Streifernstoogsåpå?»
Victorblåseravdet.«Detderernoedufinnerpå.»
«Detersant,»sierjeg,«Hansattinneitjueår.»
«Hæh?Streifernerikkemerennfemten.Hvadriverdumed imattetimene?»
«Ti,da,»sierjeg.«Hanhengtehenneieikranpågården derdebodde.»
EndeligharvienhistoriesomkanmålesegmedVictors, menhanbaresnursegvekkogspørikkemer.
«Skulleikkevistikkehjemtilmeg?»sierNicolai.«Festen ersåvidtigang.»
«Gåiforveiendere,»sierVictorogtarHeleneiarmen.«Jeg kjørerdeghjem.»
Hunserenannenvei.
«JegdrarinnomherpåveiopptilNicoogslipperløsguttungen.Makstjueminutter.Fornøyd?»
JegseratHeleneristerpåhodet.Menhunholderhardt rundtVictornårdegårnedoverstienogblirborteimørket.
«Fatternerhjemme,»nestenroperNicolai.«Faen,deskulle johadrattforlengst.»Hanstillersegforanmeg.«Serjegok ut?»
«Detgjørdualdri.»
«Sluttåkødd.Kandusenoepåmeg?»
Jegstudereransiktethansilysetfralyktaoverdøra.Pupilleneganskesvære,selvherute.
«Detlukterihvertfallikkenoe,»sierjegogmåleavham. «Ikkeannetennrøyk.»
«Fatterndriverikkemedlukteprøver.Hanmerkerikkeen dritt.»
Høresutsomhanprøveråoverbevisesegselv.Hvorofte kommerhanhjemsånnsomnåogerfullavpillerhanharfått avVictor?Ellertinghanharsniffa?
«Faren din harvelrøntgenblikk,»påstårNicolai.«Hva haddehangjortomdukomhjemogvarhøysomendrage? Arrestertdeg?»
«Hanboretannetsted,detvetdu.»
«Omdukomhjemtilhamda.»
«Jegvilleikkedrattdit,»sierjegoggidderikkeåsnakke meromdet.
PlanentilNicolaierålistesegusettnedikjellerstua.Ingen voksnepleieråkommedit.Mennårdugårinnihusethans, kommerduførstinniendigerhall,sikkertdobbeltsåstor somstuavårhjemme.Påtoavveggeneerdetkjempespeil,på deandrehengermalerierfulleavfargeklatterogpenselstrøk somliksomskalforestilleatdeikkeforestillernoe.Detvar detNicolaisaenganghanprøvdeåværesmart.
Ogja,farenhanserhjemme.
Hanstårforanetåpentgarderobeskapogtarpåsegenallværsjakkeietglinsende,svartstoff.FarentilNicolaierpenpå ensånnmåtesomfedrekanvære.Hanharlittskråøyne,og lignerpåvokalistenia-ha,sommammaaldrislutterådigge. Nåstårhansammenmedenannenmann,somharpåsegen lang,brunskinnfrakk.Deertydeligvispåveiut,ogdeternok bra,fordahardedetsikkertfortravelttilåsesånøyepåoss. EllerpåNicolaida,jegservelutsomjegpleier,selvomhjertetmittennåikkeharfunnethelttilbaketilplassensinetter pillenjegknipsaifabrikken.
Mendetomenneneslutteråsnakkesammenogsnurseg motossmeddetsammejeglukkerdørabakmeg.
«Dererdu,»sierfarentilNicolai.«Duskulleværtherfor enhalvtimesiden.»
«Sorry,»mumlerNicolai.
«DuskullesetilTilleihelekveld.»
«Jegerhernå.»
SøsterentilNicoharnoemedfødtogkanikkeværealene hjemme.Hanvilaldrisnakkeomdet.
«Skaldereikkehilseda,»sierfarentilNicolai.
«Måfåavossskoeneførst.»
StemmentilNicolaieraltforlys.Høresutsomensomhar tattmet.Ogdeterdethanhar.
«Hei,Ann,»sierfarentilNicolai,ogjegvetikkeomjeg likerathanhuskerhvajegheter.Detbegynneråhamreoveraltinnibrystet.
Fordihansiernavnetditt?
Vetikkehvorfor,bareatdeterscary.Harbaresåvidtsett hametparganger.HanheterJohanChristian,ellernoesånt. Mammapleieråsnakkeomham.Angrerpåatjegblemed dit.
«Hei,»sierjegogserenannenvei.
«AnnerdatterentilMay-Brittsomgikkiklassendin, Klaus.»
SkinnfrakkmannenerlavereennfarentilNicolai,ogikke såpen.Nåkommerhanetskrittnærmereogsergranskende påmeg.Trorjegblirtemmeligrød,mendriteridet.
«Jøss,»sierhan.Hårethansstårrettopp,sikkertbleket,og hanharstorebrillermedsvartinnfatning,hipsterstil.
«Klaus.»Hanrekkerframhånda,skalliksomlæreosshvordanfolkhilserpåhverandre.«JegeronkelentilNicolai.»
JeghørermotorsykkelentilVictorsvingeinnpågårdsplassen.
Onkelenslipperikkehåndami.«Nicolaisfarvarganskeså interessertimorendin,Ann.Sikkertlittpinligåfåhøresånt, menjegsynessannhetenmåfrem.Ikkesant,Johan?»
FarentilNicolaiharhalvlangt,mørkthår,noengråbølger overtinningene.Hansmilerlittskrått,akkuratsomNicolai pleierågjøre.
«Sannhetenervelikketilåunngå,»sierhan.«Mendetvar veldusomprøvdeågjøreinntrykkpåhenne,såvidtjeghusker.Altkommerforendag,førellersenere.»
Nicolaistårderogkrymperseg.Deternokmyemerpinlig forhamennformeg.Jegerroligereigjennå,mestnysgjerrig, trorjeg.Vetikkehelt.
«Vardusammenmedmorenmin?»spørjegiallfallonkelen tilNicolai.
«Enlitenstundkanskje.»Hanristerpåhodet,setterunderleppenut,skalvellatesomhanblirtristavåtenkepådette. «Hunvaruoppnåelig.Somenprinsesse.»
«Sakenerathunikkevarinteressertirikmannssønner,»sier farentilNicolaioggliser.«Hunvalgtehellerhansomskulle blipolitimann.Sånnerdetalltid.Itilleggvarfarendinstjerne påhockeylaget.»HanleggerenhåndpåskulderentilNicolai. «Kanskjenestegenerasjonharhelletmedseg.»
«Kuttut’a,»protestererNicolai,menplutseligbegynner hanåle,ensånnlattersomfortkommerutavkontroll,har hørthamsånnførnårhangårpånoe. Vistikkernedikjelleren,signalisererjegmedøynene.Idetsammeringerdetpå. Nicolaigårmotdøra,menførhanrekkeråreagere,harfaren hansåpnet.
«Ogduer?»
«DeterVictor,»forklarerNicolaioggreieråtasegsammen. «Mensåkomnåinnda,»sierfaren.«Viholderåpenthus.» Hanåpnerdørapåvidtgap.«Selvombarenerstengt.»
«Ikkespøkmedsånt,»flireronkelen.«Førduvetordetav det,erdisseslubberteneoppeogsnokeribarskapetditt.»
OgfarentilNicolaibare:«Trorikkedeerheltsomoss, Klaus.Ungdommenenåfortideneropptattavskikkelige ting.»
«Ogdeter?»
«Detanerjegikke.Menjegharsettforskningsrapporter somviseratdeleserlekseroggårtidligtilsengs.Ikkenoe tull.»
Onkelenbare:«Hørerduhvafarendinsier,gutt.Duskal gjøreopprør,sånnsomvigjorde,deterenordre.»Hanler rått.
PåveimotdøratilkjellerensnurplutseligNicolaiseg.«Har derehørtomenarbeidersomfaltientjærekumpåfabrikken?»
Hansnakkeraltforhøytogburdeforlengsthakommetseg isikkerhet.Trengerikkeakkuratbeomforhørogurinprøver.
«Hanblekokt,»fortsetterhanoggjørenbevegelsemed hendene,somomhandraravseghudeniansiktet.
Farenogonkelenvekslerblikk.Jegtenker,hvordumgår detanåbli?Nicolaiharkommetsegnestenimålutenåbli tattfornoesomhelst,ogsåbegynnerhanmeddedramagreiene.
«Harnokhørtomdet.Hvordandet?»
SerpåNicolaiathankommertilågiresegendameropp. Harmestlysttilåtrekkehammedmeginnigangenogned ikjellerstua,mendetvillevelgjortdetendaverre.
«BestefarentilVictorprøvdeåreddefyren.»
FarentilNico,påveimotutgangsdøra,kommernoenskritt tilbake,sernøyerepåVictor.
«Erdetriktig?»
Victorvirkertemmeligspinkelvedsidenavham.
«Hvaheterbestefarendin?»
«Hanleverikkelenger.»
«Neivel.Hvahethan?»
«RafaelMunoz.»
FarentilNicoseruttilåtenkeoverdet.«Huskeringenmed detnavnet.»
Victortarikkeblikkettilseg.Serogserpåhamogsynsliksomsyndpådennemannensomvetsåliteomverden.
«Detvarflerehundresomjobbetderpådentiden,»sier farentilNico.«Blantannetdinbestefar,Ann.»
«Hæh?»
«Vissteduikkedet?»
«JohnnyLindbekkglemmervialdri,»sieronkelKlaus. «Trorhanvarformannpåtakpappendadenblenedlagt.Det varlengeførhanbleordfører.»
Detdervarnyttformeg.Spørrepappaomdet.Akkuratnå harjegnokmedåspillenykter.Deterbarefullstendigweird åståsånnidennehallenoghøredemsnakkeombestefaren min.
«Det var enulykkedernede,»sierfarentilNico.«Påsluttenavsyttitallet.Jegkanhaværtniellertiårgammel.Det
gikkhardtinnpåfarfarendin,Nicolai.Hvorforsnakkervi omdetnå?»
JegseratNicoskaltilåsinoe.Kanskjedradetdermedat arbeiderengårigjennedeifabrikken,menVictorstirrerrett påham,stirrerhelttilNicosnursegogåpnerkjellerdøra.
«Ikkeno,»sierhan.«Barelurte.»
«Troddedujegbløffa?»spørVictorogdumpernedisofaen.
Nicolaifiklermedfjernkontrollentiltv-en.Skjermenerden størstedukanfå.Sekstitommerellernoesånt.
«Villebaresjekkeomfatternhaddehørtomdet.»
«Detstoomdetiavisene.Førstesidene.»
«Menhanvarikkemerennti.OnkelKlausvartoår yngre.»
«Duhørtehvadesa,devissteomdet.»
NicolaigårinnpåYouTube,setterpåkonsertopptakmed LethalOxügen.
«Harduenpastill?»
NicosnavnpåpilleneVictorskaffer.
«Her?Medfatterndinénetasjeopp?»
«Dusåvelatdeskulleut.»
«Ogmoradi?»
«Bortetiloverhelgen.»
Victordrarposenoppfrainnerlomma.«Detteblirdagens sistefordindel.Hvameddeg,Ann?»
Kjennerblikkethanspåmeg,ogdanikkerjeg.Burdelatt være.Menmusikkenhamreretellerannetinnihodetpåmeg.
OgsåerdetatVictorharkjørtHelenehjemognåsitteri sofaensånærtatlukteneavhameroveralt,sterkt,menikke forsterkt,ogikkeforsøtt,akkuratsånnhanskallukte.Han taruténpastilltilhverogstikkerposentilbakeilomma.
«ForsiktigmedAnn,»sierNicolaibortefrabaren.Hantar uttrePepsifrakjøleskapet.«Fårfatternhennesvitehvadu putterihenne…»
MenVictor:«Annerkul.»
«HvasaStreifern?»skynderjegmegåspørre.
«Hvahansa?Dethørteduselv.»
«Jegmenerdaduslapphamut.»
«Oops.»Victorslårsegforpanna,somomhankommerpå noe.
«Ikkesiatduikkeharværtder!»
Hankikkerpåmobilen.«Deterikkegåttentimeennå.Han klarersegenstundtil.»
«Detmenerduikke.Vimånedditmedengang.»
Jegviloppavsofaen,menVictorleggerenhåndrundtskulderenminogholdermegigjen.«Etterpå,»sierhan,ogselv omjegvilreisemeg,kommerjegikketilågjøredet,ikkefør hanslippermeg.
Nicoskruroppmusikken,blandingavsyrepopogprogog elektronika.Hankikkerbortpåoss.
«Hvahadde du sagtomfarendinsloihjelmorendinmed enøksmensdustoderogsåpå?»
Jegristerpåhodet.«Hanskjøthenne.»
Nicovetsomvanligmerennalleandre:«Hanskjøthenne medenhagle.Og så kuttethanhenneoppmedenøks.»Han skalsnakkeheletidanå.SikkertfordiVictorsittersånnog holderrundtmeg.«Ogsåslengtehanbiteneetellerannetsted ienfjord.Defanthennealdri.»
Detderharjeghørtogså.Ognåtenkerjegatjegvetalt somkommertilåskje,jegvetatjegogsåskaldø,jegslipper ikkeunna,sammehvajeggjør.Dethamrermerogmerinnei meg.Mendeterikkereddjeger.IkkesålengeVictorholder rundtmeg.
«Hanarbeiderensomfaltitjærebadet,»sierhangjennom musikken,ogdetergreitformegathanhellervilsnakkeom denhistorien.Vitrengerikkesnakkeomnoeidetheletatt. «Detvarderforfabrikkentilfarfarendinblelagtned.»
«Vardetihvertfallikke,»protestererNicolai.
«Ogdetvetdu?»
«Deleggerikkenedpågrunnavenulykke.»
«Hvorforgjordededetda?»
«DeflyttethelegreiatilPolenellerPortugal.Noesånt.Og
såvillefarfarsatsepånoeannet.Medisinskutstyrogsånne greier.Detvarganskesmart.»
«Ogdetskalduoverta.»
Nicolaiflirerskjevt,ogblikkethansjagerrundtirommet. «Skalvisstdet.»
Speedaogurolig.Egentligalltidurolig.Deterderforhan alltidmåprøveutting.Heldigvisharhansluttaåsminkeseg ogværeemo.Mennåvethanikkehvahaner.Prøveråvære somVictor.
«Duskalreiserundtogbofemstjerners.»
«Blirnoklittreising,ja.Omjegvil.»
Jegsettermegopp,ogdaerhåndatilVictorderigjen,strykermedfingreneoverskulderenmin.Jegmåtisse,menblir sittendeakkuratsånn.
«HørtomenFord-modellsomheterPinto?»sierVictortil Nicolai.
«Tro’kkedet.Erdetsåviktigatjegburdebrymeg?»
«Enellerannengangkommerdutilåbrydeg.»Victortar enslurkavPepsien.«Ellerkanskjeikke.Detspørshvemdu kommertilåbli.»
«HvahardetmedFordågjøre?»
«FordPinto.Altharmeddetågjøre.»
Nicolaileggersegbakoveristolenoglerhøyt.«Duhøres utsomenprest.»
«Høretternå,»sierVictorogvirkermedettirritert.«Om deterénenestetingduskalviteomaltdetduskalarve,ogalt detduskaldrivemedrestenavlivetditt,såerdetFordPinto.»
Nicoroerseg.«Javel,sjef,kommeddet.Jeger lytter øre.»
Victorlenersegframover,tarfjernkontrollen,demper musikken,menslipperikketaketrundtmeg.Jeg må pådo.
«Fordlagdeennymodellengang,detvarpåsøttitallet.»
«Nitten søtti?»
«Menetterhvertsåbegyntebileneåeksplodere.»
«Baresånnavsegsjøl?»
«Nei,froskehjerne,ikkeavsegsjøl.Etteråhakræsja.Ikke nødvendigvissværebulken,menhelevognagikkoppiflam-
merogfolkblekremertellerendaverre,overlevdesomforbrentevrak.»
«Hvahardetågjøremedfamilienmin?»
«Kommertildet.Detblenemligkjørtendrøssmedsaker motFord,erstatninger,ogdabledetlagtframenrapportsom dehaddeforsøktåhemmeligstemple.»
«Komigjen’a,førjegmåpådass.»
Jegmåførst,skaljegtilåsi,menVictorbare:«Detvisteseg atledelseniFordheletidahaddevisstatdetvarnoegæærnt medPinto-modellen.Bensintankenlåfeil,ogvarfordårlig festa.Detvarderfordetbegynteåbrennesålett.»
«Devisstedet?Nåkødderdu.»
«Detstårirapporten.Dukangoogledetomdugidder.Men poengeteratdehaddesattoppetregnestykke.Åtrekketilbakebileneogretteoppfeilenvillekostehundreogtjuemillionerdollar.Mensåbetaleerstatningtilfolksomhaddemistet sinenærmeste,ellersomlevdeiethelvetepågrunnavbrannskader,detvilleikkekostemerenn50mill.Dermedløntedet segålafolkbrenne.»
«Fyfaen.Detdererjævlaspesielt.»
Victorviftermedenpekefinger.«Deternettoppdetdet ikkeer.Deterikkespesielt,mentypisk.Detertypiskfordet duskaldrivemed.Duskalsørgeforatselskapetditttjener penger.Dekommertilåkrevedetavdeg.Alleandrehensyn kommeriandrerekke.»
FlirettilNicotørkerliksominnderhanliggermedhendene bakhodetogseritaket.
Victortaravsegjakka,ogendeligfårjegreistmeg.
Doenertredjedøravidereinnoverigangen.Badekarog hvitefliser.Detlukterkanelderinne.Ellerkanskjedetermuskat.Ogklor.Jegblirikkekvittfølelsenavatjegharsittetsånn før,atnøyaktigdetteharskjedd.Ogjegtenkeratjegikketåler sånnetabletter.Ogjegtenkerpåpappa.Enganggikkjeginn tilhamogvissteatjegskulledø,ogdaløftethanmegoppog tokmegmedutidenkaldenatta,ogdakunnejegpusteigjen. Jeglukkerøyneneogerleimeg.Hørernoensomskriker. Noe
somskriker,deterettyntskrik,somenkattsomikkeslipper ut.OgjegharhørtdetsammeskriketiAnn-rommet,elleri endrømjegharhatt.Oghvisjegblirsittendelengerinnepå dettehvitebadet,kommerjegtilåbligæærn.
TilbakeikjellerstuaigjenliggerNicofortsattderogglaneritaketmeddetsammefliretiansiktet,somomdethar hengtsegopp,LethalOxügen-konsertenerskruddoppigjen, ogVictorisofaenserpåmeg,ventervisstpåatjegskalsette megderjegsattistad,heltinntilham.
«Skalvibade?»roperNicolaigjennommusikken.Han spretteropp,virkerplutseliggiraigjen.
«Harderebasseng?»Victorseroverrasketut,vetvisstikke atdeharbassengbådeuteihagenoghernedeikjelleren. VetvelhellerikkeatfamilienMeyerharhusiItaliaoghytte iDrøbakogpåfjelletetellerannetsted.
NicolaitømmerrestenavPepsienogslengerdenbortover gulvet.«Skalfinnebadetøy.»Hanforsvinnerut.
Victorsnursegmotmeg.«Nårmåduhjem?»
«Snart.»
«Jegkjørerdeg.»
«Kandudet?»Jegsetterfingerenmotbrystlommahans, posenmedsmå,hvitepiller.
«Seff.Dublirbedresjåføravdem.Våkenogmerkonsa, kjappere.Flygerebrukerdetheletida.Ogspesialsoldatersom måholdesegvåkneifleredøgn.Seher.»
Hanleggernoeihåndami.TAGHeuer-klokkatilNicolai. Ikkeakkuratkjøptpåloppis.
«Hvaskaljegmedden?»
«Tadenmeddeg.Bareforåteste.» «Testehvada?»
«Ventogse.»Hanputterdenilommami. IdetsammeerNicolaitilbakemedbadetøyidenenehånda, håndklæridenandre.
Hanholderoppenbikini.«Mutterns.»
Jegristerpåhodet,veldigbestemt.«Ha’kkelysttilåbade.»
TankenpååståderforandemibikinientilmoratilNico-
lai.Ellerbikiniidetheletatt.Victorsblikkogkroppenmin hørerliksomikkesammen.Ikkebarepågrunnavarrene.
NåerVictorigangmedådraavsegklærne.Snursegikke bortengang.Jegplukkeroppmobilenogbegynneråtastepå enmeldingtilenellerannen.Kikkerutavvinduetpådenene veggen.Speilbildetavkroppenhansder.Plutseligerhankliss naken.Stårderoghalerpåsegbadebuksa.Nicolaiskifterbak baren.Jegfortsetteråtaste.Merkermegaltsomskjer.For eksempelatNicosmugkikkerpåVictor.Nicotennerpåham. Harikkeskjøntdetførnå.
Bassengetersvært,ogideneneendenståretstativ.Ligner etsåntsomgamlebrukernårdeikkeklarerågåordentlig. DeterikkeDownssøsterentilNicohar,mennoeannet.Har aldrisetthenne.IkkeHeleneheller.Ingenharsetthenne.
Bassengrommethardigrevinduerutmotskogenbakhuset. Jegslengermegnedienliggestol.Detervarmtherinne,jeg taravjakka,sitterderibareblusen,sjekkeratdenerkneppetheltigjenihalsen,såarretforanikkeersynlig.
Victorstuperutiførst,glirovertildenandreendenmed hendenestraktutforanseg,pendlermedbena.Jegprøveråse avslappaut,somomjegliggerpåstranda,Pepsienihånda.Ser påhamderhanglirframogtilbake.Serpåhamderhanslåss medNicoomenplastball,dukkerhamunder.Villeværtdigg åliggesånnomikkeStreifernsattbakendørifabrikkjelleren ogfrøs.Forakkuratnåklarerjegikkelaværeåtenkepådet. Somomnoensnakkertilmegomdetogvilatjegskaltenke pådetheletida.Jegskjønnerdetikke.Ogdeterdetjegmå hvisdetteskalgåbra.
Skjønnealtsammen.
Etterpåskjerdette:Victordumpernedistolenvedsidenav min,ethvitthåndklerundthalsen.Nicolaisvømmerframog tilbake,klarerikkeroeseg.
«Likerduikkeåbade?»sierVictor. «Joa.»
«Reddforåvisedegfram?»
Jegristerpåhodet,tasterviderepåmeldingenjegikkehar tenktåsendetilnoen.
«Men?»
«Harbareikkelystakkuratnå,ok?»
Stemmenminhøresskarpograrut,menVictortarikketil segblikket.
«Baredumtåværeflauoversegsjøl.»
«Hvavetduomdet’a?»
«Detmeste.»
Ogsåreiserhansegogblirståendeforanstolenjegligger på.Envanndråpeløsnerfrahårethansogfallernedpåbukselåretmitt,ogjegmåseoppframobilen.Ingengutterkanha sålangeøyevipper.
«Vismegdet.»
Inoensekunderslutterjegåpuste.«Hvasnakkerduom?»
«Vismegdetduermestflauover.»
Somomhanvissteomarrene.Mendeterikkemulig.Om ikkeHeleneharfortaltdet.Bestevenninnenmin,liksom.
Jegmåreisemegnå,kommemegvekkførdetskjernoe mer.Daknepperhanoppenknappiblusen.
«Ann,»sierhan,ogjeggreierikkerøremeg.Hanåpneren knapptil,skyverblusentilside,sometbitteliteforheng.Det kjennessomomarretflammeroppoglyserrødtogruglete motham.Ogdaerdetforsent.Nåkommeransiktethanstil åvrisegivemmelse,ellersåkommerhantilbegynneåle.Jeg vetikkehvasomerverst.
«Detlignerethjerte.»
Deterfaktiskdethansier.Akkuratdetmammapleieråsi. Men hun skaljotrøste,mestsegselv,sidendeterhunsom harlagetdetarret.Victordriverikkeogtrøsterfolk.
«Verdensstyggestehjerte,»sierjeg,ellerprøveråsidet.
Victorristerpåhodet.Såbøyerhansegfram,pressermunnenmotarret.Nårhanrettersegoppigjen,kjennesdetsom omavtrykketavleppenesitterigjenidenødelagtehuden.Og luktenavklorvanntrengerinnihelemeg.
Hanvriromnøkkelen,motorengirfrasegendypknurrelyd, sometstortdyrsomakkuratertemmet.Ikkeakkurattemmet,detkanfinnepåhvasomhelst.
«KlokkatilNico,»kommerjegpåogvilgåtilbaketilhuset. «Venttilimorgen.Deterdetsomergreia.Hanharflere klokker.Skalveddepåathanikkemerkeratdenerborte.»
Jegsvingermegoppbakham,hansnurseg,taravhanskene,strammerhjelmstroppenunderhakapåmeg.Sieret ellerannet,ogjegnikker,selvomjegikkehørtehvadetvar.
VeienbuktersegikrappesvingernedmellomvillaeneiGranåsen.Hankjørernoksåsakte.Nedepåsletta,vedstikkveien somgårinntilfabrikken,prikkerjeghampåskulderen,og davrirhanpåhodet,jegpekerinnmotfabrikkenogroper noeomå slippehamutavdenkjelleren.Hangirtegntilbake, etterpå,skaldetvelbety.Ogjegkanikkestansesykkelen, Victorgireroggirgass,jegblirsugdbakoverogmåslåbegge hendenerundtmagenhans.Seridetsammeatnoenkommer gåendeutfrafabrikkveien.Snurhodetsålangtjegkanog menerbestemtatdeterentynnogkrumskikkelsesomgår der,ogjegtenkeratStreifernkanhakommetsegutpåegen hånd,kanskjehanhargreidårikkepådethjuletforandøra.
OverNybroasaktnerVictorigjen,mennedepåriksveiengir hanfullgass,detgåretrykkgjennomdethalvtemmededyret virirpå,ogjegmåtaetendabedretakrundtham.Kanse formegatviletter,flyrnoenmeteroverveien.Isvingenved sagbruketleggerhansegoverogjegvetatdeterdettejegvil. Holdrundtham,Ann,ikkeslippham.Duerikkereddfor noe.Omsykkelenskliravveienograsernedmotelva,hold degfastiham.
Jegskaldø.Detkjennessomågråte,utenenenestetåre.