Torbjørn Færøvik Orientekspressen

ORIENTEKSPRESSEN

TorbjørnFærøvik

ORIENTEKSPRESSEN

Envårreise

©CAPPELENDAMMAS2016

ForfatterharfåttstøttefraDetfaglitterærefondtilåskrivemanuskriptettildenneboken.

ISBN978-82-02-44579-9

1.utgave,1.opplag2016

Vignetterv/StianHole Omslagsdesign:StianHole Sats:Type-itAS,Trondheim2016 Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2016 Satti11/13pkt.StempelGaramondogtryktpå80gMunkenPrintCream1,5.

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.Utensærskilt avtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillatt idenutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor,interesseorganfor rettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvaroginndragning, ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

Wetravelnotfortraffickingalone: Byhotterwindsourfieryheartsarefanned: Forlustofknowingwhatshouldnotbeknown, WemaketheGoldenJourneytoSamarkand.

JamesElroyFlecker(1884–1915)

Forord

Klokemenneskerharunderstrekethvorviktigdeteråreise,åværei bevegelse,åoppdagesegselvogendaviktigere:åoppdageandre.De harogsåfunnetutatreisenikkemåhaetspesieltgeografiskmål.Som HenryMillerskalhasagt:«Reisensmålerikkeetbestemtsted,men ennymåteåsetingenepå.»Ibestefallerdenetutmerketmiddelmot trangsynthetogfordommer.Denertilogmedeteffektivtantikrigsvåpen.NårduharsettsmåbarnlekeiIran,IrakellerAfghanistan,får duikkelysttilåbombedem.Tvertom,dublirensterktilhengerav fredsskapendearbeidogdialogoverlandegrensene.

Formerennhundreårsiden,i1883,laOrientekspressenutpåsin førsteturfraParistilIstanbul,ellerKonstantinopelsombyenhettil 1930.TogrevolusjoneniEuropapå1800-talletåpnetheltnyehorisonter.Menneskersomiårhundrerhaddelevdnoksåinnestengtisinedalfører,fikkplutseligsjansentilåreiseoverlangeavstander.Defærreste drotilIstanbul,mennoengjordedet.Utferdstrangenresulterteien strømavreiseskildringer.

Såhvorforskriveendaén?Fordiverdenaldrierdensamme,menfornyersegheletiden.Deterjodetsomgjørdetsåspennendeåreise,åse hvordanmennesker,kultureroglandendrerseg.Dessutenharhverreiseberetter sin måteåbetrakteomgivelsenepå.Densubjektivebetraktningsmåtenåpnerfordiskusjonogmeningsbrytning,denskaperlivog stimulerertanken.

Ideentildennebokenfikkjegforfemårsiden,påentogreisefraAsjkhabadiTurkmenistantilAstanaiKasakhstan.Underveisstansetjegi forjettedeSamarkand.SeneresluktejegE.H.Cookridgesbok Orient Express.TheLifeandTimesoftheWorld’sMostFamousTrain fraførste tilsisteside.IdagerOrientekspressenensagablott,mentogetlever. Såjegtenkte:Hvorforikketaennyturpådesammeskinnene,ikkefra

ParistilIstanbul,menfraLondontilSamarkand,enforlengetOrientekspress,medhistoriensombakteppe?

I2013utforsketjegdeleravruten,åretettertokjegnyeetapper.Inntrykkenejegformidler,erihovedsakframinreiseiaprilogmai2015, førdenførstestoreflyktningstrømmenfraMidtøstenogNord-Afrika nåddeEuropa.Detbetyratdeproblemstillingerdenharreist,ikke drøftesidenneboken.Ikkebarepågrunnavtidsaspektet,menogså fordiflyktningsituasjonenerhøystlabil.Detsomgjelderidag,gjelder ikkenødvendigvisimorgen.

Jegharmedviljeforsøktåveveinnlittgammelognyhistoriefra hvertavlandene,jegunderstreker litt –leseresomønskeråtrenge dyperenedimaterien,vilfinnemyenyttigiandrebøker.Mangeavdem ståroppførtilitteraturlistenbakerstiboken.

Aserbajdsjan,TurkmenistanogUsbekistanerkjentforsinestrenge regimer.Derforharjegendretnavnenepåguideneogflereandresom hjalpmegder.

Somvanligstårjegitakknemlighetsgjeldtiletstortantallmennesker: konduktører,kelnere,kakebakere,kaffeskjenkere,resepsjonister,skopussere,veivisere,drosjesjåfører,politimenn,intervjuobjekterogkokkermedogutenblodflekkerpåermene.Likesåminehjemligehjelpere, cand.philol.ElisabethFærøvik,tidligereambassadøriAserbajdsjanog GeorgiaSteinarGil,journalistOddvarLind,politiskglobetrotterJens A.Riisnæs,historikerJardarSeimogsist,menikkeminst,Anders Heger,minpositiveogpåpasseligeredaktøriCappelenDamm.Naturligviserjegselvansvarligformuligefeil.

Densomharreistmyeoglangt,oppdageratreisenaldristanser.Scenerbrennerseginniminnetogspillesavgangpågang,deflesteer hyggelige.Bedrekandetikkebli.

TorbjørnFærøvik august2016

Yourbreakfast,Sir!

Londonerfullavtåkeog alvorligemennesker.

OSCARWILDE,FORFATTER

enneLondon-tåken.Framitthotellvinduitolvteetasje

stirrerjegutiingenting.WilliamTurnervillehakjent segigjen.Ingenkunnemaletåkesomham.Noenavverkenehanshar jegbeundretdesistedagene,i ThemsenbortenforWaterloobroen skimtetjegsåvidtkontureneavdenberømtebroen.Andrebarnavnsom Studieavskyer, Sjøogskyer og Regn,dampogfart.Detsisteviseret lokomotivsomkrysserenbro.Densvartejernhestenskyterutavflyktigetåkeskyerjagetavenutålmodigsol.Ingentingimotivetstårstille, alteriforandring.

TurnerblefødtiCoventGarden,ikkelangtherfra.Hanetterlotseg nittentusenoljemalerier,tegningerogakvareller.Hvileløsflakkethan hitogdit.I1802kryssethandenengelskekanalforåsugetilsegfargeskalaenfradetstoreEuropa.Hanreistesittstaffeliibyetterby,ved elveroginnsjøer,selviSt.Gotthard-passet.HansmøtemedVenezia ogmorgenlysetfraøstutløsteennyfasemedskapertrang.Handødei 1851ogskalpåsittdødsleiehasagt:«SolenerGud.»

Unnskyld,noenbankerpådøren.

«Yourbreakfast,Sir!»

Frokostnå,fortogetmittgåromhalvannentime.Kaffe,rundstykke ogegg,ogenmorgenferskutgaveavTheTimes.Påsideattenleserjeg omaltjeghargåttglippaviLondon,listenersanneliglang.Jegharfor vaneåoppsøkedesammestedenehvergangjegerher,mestmuseer, gallerierogantikvariater.OgWaterstone’sPiccadilly,visstnokEuropas størstebokhandel,trettenkilometermedbokhyllerfordeltpåfireetasjer.Fortodagersidentilbraktejegfleretimerder,ikkefordijeglette etterenspesiellbok,menforånyteberuselsenavåvandreblanttuse-

neravboktitler.Fjerdeetasjeerviethistorie,geografiogfilosofi.Rundt etbordsattnoenogleste.Andrelentesegtilbakemedlukkedeøyneog halvåpnemunner,somsvimeslåtteavmøtetmedbøkenesMekka.

Selvblejegreddetavdensvartekaffenietasjenover.Utsiktenfra «The5thView»erikkedenbeste,noentakståriveien.MenisynsrandenskimtetjegPalaceofWestminsterogpariserhjuletLondonEye. Hjuletharettverrmålpå120meterograger135overbakken.«Isn’t itawful,George!»utbrøtdenfinefruenvednabobordet.Ektemannen rynketpånesen,menunnlotåsvare.

LondonEyebleinnvieti1999foråmarkereovergangentildetnye tusenåret.Kritikernestiltesegrasktikø.Noenmentedetvarforstort, andrefantdetvulgært.Selvlikerjegdet.Detharenfriogluftigplassering,ogendaviktigere:Deterelegant.Rundtfemtimillionermenneskerharopplevddetsidendetbegynteåsnurre,dogikkeprinsCharles, Londonsuoffisiellebyantikvar.Somhanengangsa:«DetskalLuftwaffeha:Dadeknustevårebygninger,erstattetdedemikkemednoe merprovoserendeennruiner.Vigikkendalenger.»1

Formeg,ensporadiskbesøkende,erLondonfremdelesengammel by,fullavhistorieogseverdigheter.FørjeghavnetpåWaterstone’s,tok jegminfasterundeiNationalGallery.KolossenpåTrafalgarSquare rommermerenntotusenmalerier.Hvertavdemerenhistoriefortelling.Deeldsteerfra1200-tallet,deyngstefraforrigeårhundre.Gallerietblegrunnlagti1832ogsenereutvidet,menfasadenerdensamme gamle.DaHitlersLuftwaffeangrepLondon,anteøyriketskulturvenneruråd.NoenforesloåoverføremalerienetilCanada,menChurchill svarte:«Begravdemikjellereoghuler,menikkeettmaleriskalforlate disseøyene!»2 Tankenpåatsamlingenskulleforlisepådetåpnehav, varikketilåholdeut.IstedetbledenførttilWalesoggjemtiennedlagtgruve.Galleribygningenbleseneretruffetavnibomber,treavdem rammet«Rembrandt-fløyen».

Dafredenkom,blekunstentilbakeførttilsittrettehjem.Verdienav denkanikkemålesipenger,likevelerdetgratisånyteden.Igårstrenetjegoppdenbredetrappenoginntilhøyre.Medettstojegforan VincentvanGoghs Solsikker.«Baby,thisistherealthing»,saminsidemanntilsinelskede.IsammesalstansetjegforanCézanne,Monetog Seurat.IdenestelysteMichelangelo,LeonardodaVinci,Rembrandt, Rubensogalledeandre.Igallerietskaféfikkjegselskapavsnillegamle damermedhattogaltformyeleppestift.Noenavdemsåutsomklo-

ningeravMissMarple.Myeskilteoss,menviakakediskenfantviveien tilenfelleshimmel.

ForåsetteetverdigpunktumavsluttetjeggårsdagenmedåoverværeenorgelkonsertiWestminsterAbbey.Vivarikkesåmangesom kom,kanskjeetparhundre.«Kanjegsittehvorjegvil?»spurtejegen mørkkleddvakt.«HvorDevil»,svartehan.Slikhavnetjegikatedralensindredel,påetavhøyadelensskinnseter.OrganistenbødpåBach, BeethovenogBöhm,ogtonenefyltehverminstekrok.

Skriftligekilderfraår121omtalerbyensomLondinium,etsikkert tegnpåromernesinnflytelse.Pådentidenkandenhahattrundtseksti tuseninnbyggere.Måletforreisenminer reisen,mendetgeografiske endepunktetfordenermyeeldreennLondon.Samarkandblegrunnlagtfor2700årsiden.Fortidensfortellerehylletbyeniekstatiskeordelag.Ishtakri,enpersiskreisendepå900-tallet,omtaltedensom«det mestfruktbareavalleAllahsland…ihvertenestehjemerhager,sisternerogrennendevann».3 Trehundreårseneretilføydeenannenperser, Ata-MalikJuvaini:«HvisdetfinnesetparadispåJorden,mådetvære Samarkand.»Somembetsmannidetmongolskestorrikeredhanpå kryssogtversiSentralasia.Byennåddesitthøydepunktpå1400-tallet, underkrigsherrenTimurLenkoghansetterfølgere.EnspanskutsendingtilTimurshoffkonstaterte:«Rikdommenogoverflodenhereri sannhetetmirakel…»4

Jegserpåklokkenogtardetforgittattogetstårnyvasketogklart. «NårenmannertrettavLondon,erhantrettavlivet»,fastslolegendariskeSamuelJohnsoni1777.Neida,jegerikketrettavLondon,men liveterenreisesombaresluttermedlivetselv.

Utsjekkingfrahotellet.SåtaxitilSt.PancrasStationpåEustonRoad. «Hvorskaldu?»spørsjåføren.

«TilSamarkand.»

«TilRestaurantSamarqandpåThayerStreet?»

Jegerenanelseoppspiltogtrengeretlitesekundpååkorrigeremeg selv.

«Eh,unnskyld,jegskaltilSt.PancrasStation.»

MenneskermedsansfordeskjønnekunsterharomtaltSt.Pancras somverdensvakrestejernbanestasjon.Kanskjeharderett.Herfragikk detførstetogetsåtidligsomi1868.Medsinviktorianskestilminner denmestometkongeligslott.Sjåførensieratjegburdehaboddista-

sjonenshøyetårn,someromgjorttilhotell.Tårnuretstemmerheldigvismedminegenklokke.«Noproblem.Youhaveplentyoftime»,sier hanogstanser.

Tusenvisavmenneskertilogfrajobb.St.Pancrasharvåknettilenny dag.Eurostar,detbejubledelyntoget,forlaterstasjonensnyeredelsyttengangerdagligmedkursforGareduNordiParis.Baretotimerog trettisjuminutterfrastarttilmål.Hvisaltgårbra,skaljegrekkelunsjavtalenmedGaston,minfranskevenn,iEiffeltårnetsrestaurantklokkentolv.

EurostarglirlangsomtutavSt.Pancrasførdetskyterfartogfarer avstedmothavet.«286kilometeritimen»,leserjegpåskjermenforan meg.

Minsidemannogjeg.Vinikkerhøfligogleggerhvervårbærbare påbordetforanoss.«Deterikkeannetåfinnepå»,sierhanogtrykkerpåstartknappen.Peterheterhan,enekteLondon-gutt.Godtvoksenogvelantrukket.MangeårigukependlermellomLondonogParis. Visstnokenkjedeligreise.Petertartogethvermandagmorgenogreiserhjempåsammevishverfredagkveld.Underveisrekkerhanåseen helspillefilm.Førhandrohjemmefra,lastethanned TheAvengers,en actionfilmsomvisstnokbyrpådetmeste.

Peterklapperhodetelefonenoverøreneogbefinnersegsnartien verdenavhylogskrik.Minegenbærbareforbliruåpnet,fornåbryter solengjennom,ogKenttrervarsomtutavtåken.EtflattstykkeStorbritannia,menvårgrøntogvelpleiet.Malere,poeterogprosaisterhar elsketdettelandskapet.CharlesDickens,foreksempel.Britenesstore fortellerblefødtnærPortsmouthenfebruardagi1812.Detårethan fyltefem,flyttetfamilien–foreldrene,tosøstreoglilleCharles–til ChathamiKent,enidylliskbymedbrosteinsbelagtegateroglavesteinhus.Denesteseksårenefikkhanutløpforsinfantasiibyenskrikerog krokerogilandskapenesomomgaden.Hanbletidligrammetaven muskelsykdomsomgjordehamtilensinkeiguttegjengen.Tilgjengjeld varhanenlesehest,oglærerenlotsegimponereavhansskriveferdigheter.

Detårethanfylteelleve,flyttetfamilientilLondon.Overgangenfra denidylliskelandsbygdatildenkaotiskestorbyenblebrå.Bedrebledet ikkedafarenblesattifengselfordihanikkeklarteåbetjenegammel gjeld.Itrådmeddatidenspraksisblemorenogdemindreårigesøstrene medbakmurene.Charlesfikklovtilåbohosbekjente,menopplevde

atskillelsensomsmertefull.«Jegfikkingenråd,ingenoppmuntring, ingentrøst,ingenhjelpellerstøtteavnoeslag…»5 Dahansomvoksen skrevomfattigguttenDavidCopperfield,bygdehanpåegenerfaring.

DickensskullemedåreneblienavStorbritanniasstoreforfattere–og denstørsteisinsamtid.HanflyttetinnietstandsmessighusiLondon ogblebeundretavalle.MenbarndommensKentglemtehanaldri.Han kunneoppsøkepoppelenhansattogfantaserteundersombarn,bekkenehanfisketi,hagenehanlekteiogengenehvorhanplukketvårens førsteblomster.Dahangiftetseg,drohanogbrudenpåbryllupsreisetil Kent.Senerekunnehantilbringesommermånedenehersammenmed koneogbarn.I1857beskrevhandeellevekilometernemellomMaidstoneogRochestersom«noenavEnglandsvakreste».

ForelskelsenendtemedathankjøpteethuspåGad’sHill,enåsrygg mellomGravesendogRochester.Ihagenstoetsveitserhussomble hansandreforfatterhjem.Handødei1870.Påforhåndhaddehan bestemtathanvillesoveiKentsfrodigejord.LederskribenteniThe TimesprotesterteogmenteathanhørtehjemmeiWestminsterAbbey. Ogslikbledet.EtterenkortdisputtblekistenførtmedtogtilLondon, hvorDickensblestedttilhvileiDikterneshjørne.

HelstskullejeghatattlokaltogetgjennomKent,ståttavherog derogrusletiforfatterensspor.«DickensWorld–TheGrandTour», stårdetpåbrosjyrenjegplukketoppiLondon.Blantdeforeslåtte stoppestedeneerhjemmetpåGad’sHill,somnåermuseum.Paris erikkenevnt,hvilketmåværeenforglemmelse,forDickens’egen «GrandTour»bestoavstadigereisermellomEnglandogFrankrike. FørstmedtogtilDover,såmedbåtoverkanalenogvideremedtog tildenfranskehovedstaden.Strevetendtemedromanen ATaleof TwoCities,somhittilharsolgtinestentohundremillionereksemplarer.

Iløpetavsine58årbleDickensvitnetildenindustriellerevolusjon. Fabrikkerskjøtoppsompaddehatteroverheleøyriket,ogmillioner avlandsbyboerestrømmettilbyene.Mangetoktoget,ennyskapning somskullegjøredetlettereåreiseoverlangeavstander.Storbritannias ogverdensførsteoffentligejernbane,LakeLockRailRoad,bleåpneti 1798.Detrevognenebletrukketavenhest.Sporetvarikkelangt,bare fireogenhalvkilometer.Nyestrekningerbleinnviettidligpå1800-tallet,ogi1804tøffetdetførstedamplokomotivetavgårdemedflerevognerpåslep.Fartenvarbeskjeden,meni1829komsensasjonstogetThe

Rocket,somsustegjennomlandskapetmeddenvanvittigehastighetav 47kilometeritimen.

PådennetidenbegyntejernbanebyggingenogsåiKent.Charles Dickensbleenflittigtogreisendeognøtsynetavdetvelpleidelandskapet.Meni1865havnethanienstyggtogulykke.Forfatterenvarpåvei hjemfraFrankrikedatogetsporetavpåenbrovedStaplehurstoghavnetienelv.Tiavpassasjerenemistetlivet,mensfemtiandrebleskadd. Ikaosetsomoppstoutmerkethansegmedsinsnarrådighetogoppofrendeinnsats.Vognenhanselvsatti,vardenenestesomikkefalti elva.Istedetbledenhengendefastirekkverket,påskrå,iførtifemgradersvinkel.Noenavpassasjerenevilleknuseetvinduoghoppeut,men Dickensfikkstansetdem.Underhøylyttebønnersamletdesegiden eneendenavvognen,densomvendteopp.Forsiktigklartedeåtaseg utogisikkerhet.

Dickensoppdagettilsinforskrekkelseatbroenhaddebrukketito ogatskinnenehangiløseluften.«Jegdrotilbaketilvognenforåhente minbrandyflaske,tokmedmeghattenmin,klatretnedmurverketog fyltedenmedvann.Plutseligkomenmanntilsøltmedblodvaklende motmeg.Hanhaddeethullihodetsomvarsåskremmendeatjeg ikketordesepåham.Jegheltelittvannoveransiktethans,gahamlitt brandyoglahamnedpåbakken.’Jegerferdig’,sahan.Etterpådøde han.»

Noenmeterunnalåenkvinnemedhodetmotentrestamme.Blodetstrømmetsomsmåbekkernedoveransiktethennes.«Jegspurte henneomhunklarteåsvelgeenslurkmedbrandy.Hunnikket,og jeggahennelittførjeggikkborttilenannen.Nestegangjegpasserte henne,varhundød.»KortettergrependesperatmanntakiDickens, hantrengtehjelptilåfinnesinkone.Ogsåhunhaddetrukketsittsiste sukk.

Daredningsarbeidetvarover,løpforfatterentilkupeenforåhente manusettilsinnesteroman, OurMutualFriend.SammekveldmannethansegopptilåskriveetbrevtilskolekameratenThomasMitton. «KjæreThomas»,begyntehan.«Jegskullehaskrevettildegigåreller dagenfør…menjegerlittskjelven.»Hanfortelleromtragedienhan nettoppharopplevd,degrusommesceneneogropenefradedøende. Flerelåfastklemtundertogvraket.Hankunneseenavdem,menhan lotsegikkeredde.Somdeandrefastklemteendtehansinedager«under denekstraordinærevekten…avjernogtreverk,avsøleogvann».6

Togulykkenevarmangedeførsteårene.Togetvarlikevelåforetrekkefremfordenhumpetelandeveien.Mangekjørtesegfastmedhest ogvognnårdetregnetsommest.I1726advarteforfatterenDaniel Defoemotenspesiellveistrekningi«theMidlands»,derhestenepleide åsynkenedigjørmatilbrystet.7 Åhaledemoppvarumulig.Oftelå landeveisrøverepålur.Hvergangdeoppdagetreisendeivanskeligheter,stormetdeutavbuskeneogranetdem.Selvkortereisermåtteplanleggeslangtidiforveien.Desomrykketframimørket,måtteutstyre segmedgåendeellerridendefakkelbærere.Deelendigeveienehindret folkiåbesøkeslektogvenner,selvomdeboddebarenoenmilunna. Nårdetførstskjedde,kunnevisittenvareibådetoogtreuker.

Så,i1816,komJohnMcAdam,enskotskingeniør,ogsa:«Vildu byggeenvei,skaldugjøredetmotsatteavdetdugjørnårdugraveren grøft.»Veienmåtteliggehøytoggisetunderlagsomgjordedenstabil. «Leggførstetlagmedstoresteiner»,lødhansklokeråd.«Kjørover demtildeharstabilisertseg.Leggsåetnyttlagmednoemindrestein, oggjentakjøringen.Tilsluttleggerdereetlagmedsmåsteinoggrus. Følgerderedenneoppskriften,vilveienebligode.»

JohnMcAdamlevdefra1756til1836.Førhandøde,opplevdehanat viktigeveistrekningerble«macadamisert».Menslettikkealle,ogtoget varuansettraskere.

Enbeskjedpåtogetslilleskjerm:«Illegaleimmigranterforstyrrer trafikken.Fareforforsinkelser.»FleretusenharsamletsegvedCalais pådenandresidenavkanalen.Noenboritelt,andresoverunderåpen himmel.Mangeharikkeskiftetklærsidendeflyktethjemmefraforto ellertremånedersiden.Blantflyktningeneerdødstrettemødremed småbarnogskitnetåteflasker.

ICalaisklorerdesegtiltraileresomblindpassasjerer.Noensniker seginnitunnelentilfots.Klaringenmellomtogetogtunnelveggener bareåtticentimeter.Farenforåblilemlestetellerdrepterstor.Endelig påbritiskjordpilerdeinniåkreogskogholt.Bøndenefinnertilstadighetubudnegjesterikornåkrenesine.Noenavflyktningeneforsøkeråløpenårdebliroppdaget,mendeflesteventertilpolitietkommer. Krefteneharebbetut,deorkerikkemer.8

HvorlangtskalStorbritanniastrekkeseg?

Debattenerheftig.Noenminneromatbriteneselvutvandretihopetallitrangetider.Mangedroaveventyrlyst,andrefordidelengtetetter etbedreliv.«Gimegdetrette,desultne,defattige»,stårdetskrevet

påFrihetsstatueniNewYorkshavn.Fra1815til1930dro11millioner briterog7millionerirertilUSA.Selvometmindretallvendtetilbake, varnettoutvandringenkolossal.FrarestenavEuropareiste34millioner.Innvandringsskeptikernehevderatdissefortidenstallikkehører hjemmeidebatten.DagensStorbritannia,etlandmindreennNorge, har65millionerinnbyggere.Mangeerarbeidsledige.Åtaimotallesom vilinn,nytterikke.

NærFolkstonesusertogetnedikanaltunnelen–etfemtikilometer langtrøromsluttetavhvitkalkstein.Lavestepunktunderhavoverflatener75meter.Peterlarsegikkeaffisere,forsuperheltenei TheAvengers ermidtietdurabeligslag.Selvomhanbrukerhodetelefon,kanjeg høreskrikenefrahvermannsomfaller.

Støybledetogsådavisjonærepolitikereforesloålageentunnel underKanalen.MotstandernehevdetatforbindelsenvilleutsetteStorbritanniaforalleslagsfarer.Øyrikethaddeiårhundrerforsvartsegmot ondekrefterpåkontinentet.Såhvorforåpnedørene«påvidtgap»?

InnbyggerneiKenthevdetatinngrepenevilleødeleggegrevskapets særegnenatur.Hvaskulledespisenårvoldtektenvarfullbyrdet?Franskeepler?Oghvorskullededrapårevejakt?Debritiskeøyerhadde stortsettværtforskånetforrabies,takketværestrengekarantenebestemmelser.Mennå?Skulledenfrykteligesmitten,påfranskkalt la rage,invadereøyriket?Enkaranteneekspert,MarkJones,snakketbåde påegneogandresvegnedahansa:«Vårstørstebekymringeratdyrskal snikeseginnidennehelvetestunnelen,forbilatetolltjenestemenn…»9 Mangelotsegskremme.RabiesfryktenbletilsluttettemaiParlamentet,hvorLordPennocksatteskapetpåplass:«Jegvilgjernetilbakevisedennerabiesargumentasjonenmeddetsamme.Ifjorreistejeg tilJapan,ogjegbesøkteåtteavdeattentunnelenesomjapanernehar. Uavhengigavhverandresaingeniøreneatingenrotter,gnagere,hunder,katter,reverellerandredyrgårinnientunnel.Fordetfinnesikke noematder,ogdevetdet…Våreærverdigelorderskalværeforvisset omatvivilhadypefeller,strømførendegjerder,elektroniskesensorer ogaltannetsomstårtilrådighetforåværesikrepåatingenreverløper defemtikilometerne,uansetthvormange’milesperhour’demåtte klare.»10

Denomstridteavtalenbleundertegnetenvinterdagi1986.Stedsvalgetvarbådedristigogsymbolsk,forbegivenhetenfantstedisakristieti Canterburysstoltekatedral.Mangevarrasende.DastatsministerThat-

cherankomisinsvarteRollsRoyce,stotretusenbriterbaksperringene ogbuet.«MaggieOut,MaggieOut!»PresidentMitterrand,somrullet innpåsammevis,blelikeublidtbehandlet.«Froggy,Froggy,Froggy, Out,Out,Out!»Desintestekasteteggetterbilene.

Arbeidetpåbritisksidebegynte1.desember1987.Enormeboremaskinerbletattibruk,noenavdemveidemerenntusentonn.Oppdragetgikkutpåålagetreparallelletunneler,hveravdemfemtikilometer lange.Ideytreskulledetgåtogihverretning.Tunnelenimidten,som bleforbundetmeddetoandremedjevnemellomrom,varmentsom rømningsveiogadkomståreforvedlikeholdsarbeidereognødtjenester. Mannskapenejobbetdøgnetrundtiåttetimersskift.Baredenførste ukenklartedeåbore428meter.Gjennombruddetkom1.desember 1990,daGrahamFaggogPhilippeCozetteskarseggjennomdesiste lageneavkalksteinograktehverandrehendene.Etterpåskrevavisene atdetohaddefunnethverandremedetavvikpåtrecentimeter.Med ettstrømmetiskaldluftgjennomtunnelen,ogFaggminnesathanfrøs somenhund.Menmotstandernegasegikke.Enmånedførtunnelen bleåpnet,oppfordretavisenTheSunsineleseretilåbegisegtilDover foråprotestere.Tusenerdro,menstiltoverforenmassivpolitistyrke ogetfullbyrdetfaktumkunnedeingentinggjøre.

DenoffisielleåpningenfantstediCalais6.mai1994inærværavde tolandsstatsoverhoder.DronningElisabethIIogpresidentFrançois MitterrandankomtiltoneneavBeethovens Odetilgleden.Dronningenkonstaterteatmenneskernåhaddeforentdetsomnaturenhadde atskilt.Detvarenviktigpåminnelse,forienfjernfortidvarikkebritene øyboere.DetsomidagerStorbritannia,tilhørtekontinentet.Atskillelsenkanhaskjeddformellom200000og400000årsiden,dakalkbroen somforbandtkontinentetmedKent,blebruttnedavhavet.Inntilda haddeNordsjøenværteninnsjøinnesperretavkalkbroenisørogiseni nord.Forskereforklarernedbrytningenmedatvannstandeniinnsjøen steg.Mindrejordskjelvkanogsåhabidratttilåbrytenedlandforbindelsen.Britenegikkuansettsinegenvei–ogfranskmennenesin.11

Detblinkeridolkerogsverd,enhalvbataljonliggerstrøddoverskjermen.Petergnirsegiøyneneogtarenpauseifilmen.Denerikkeveldig god,medgirhan.«ButwhatelsecanIdo?»Passasjerenesitterjosomi etfly,ilangerekker.Noensover,andreleser,menfåsnakkermedhverandre.

«Hardualdriopplevdnoespennendepådennestrekningen?»spør jeg.

«Aldri.Joforresten,fornoenmånedersiden.Vedsidenavmegsatt enfarmedsinlillesønn.Plutseligsahan:‘Guttenmin,nårdureiser meddettetoget,skaldutenkepåoldefarendin.’‘Hvorfordet,pappa?’ ‘Fordihanliggerpåhavbunnenoveross.Hanførteetflysomble beskuttogstyrtetihavet.’‘Avhvem,pappa?’‘Avtyskerne.’»

Guttenbletankefull,mensaikkenoemer.Hellerikkefaren.Inoen minuttersattdesomforstenet,inntiltogethaddeboretsegoppidagen.

«Detvarenraropplevelse»,sierPeter.«Jegfikkfrysningerogfølte meguvel.»

OldefarenmåhaværtkampflygeriSlagetomStorbritannia.Våren 1940haddeaksemakteneerobretmestepartenavdetvestligeEuropa, selvFrankrike.HitlerfeiretlandevinningenemedåspasereseierssikkeriParis’gater.Menbriteneholdtennåstand.Derforbefaltehansine mennåkrysseKanalen.Måletvar,somhanselvformulertedet,«åelimineredetengelskehjemlandetsombaseforfortsattkrigmotTyskland…»12

StoradmiralErichRaedersåforsegensjøveisinvasjon,menførst måtteaksemakteneskaffesegherredømmeiluften.DermedbleLuftwaffesendttilværs,iførsteomgang2600flymedstortogsmått.Britenehaddebarehalvpartensåmange.Hitlerforventetenraskseier,men piloteneiRoyalAirForcekastetseginniluftkampenmeddødsforakt. Den18.august1940huskesavbeggepartersom TheHardestDay.Fly påflystyrtetihavet,hvorpilotene,ungemennisinbestealder,sank tilbunnsogfantsinvåtegrav.Tyskebombeflyklartelikevelåsette deleravLondonibrann.Frasittunderjordiskekommandosenternær WhitehallholdtWinstonChurchilldeneneflammendetalenetterden andre.Jegbesøktedetfornoendagersiden,gikkfraromtilrom,gransketgamlebilderogvelbrukteradiosendere.Denstoltemikrofonensto ogsåder,stivsomenpåle–likeubøyeligsomChurchillselv.

Allerede13.maihaddehanadvartdefolkevalgteomhvasomvari vente.«JegvilsitilUnderhusetsomjegharsagttilmedlemmeneav regjeringen:Jegkanikketilbyannetennblod,slit,tårerogsvette.»Han babriteneomåforberedesegpåmangemånederslidelser.«Derespør, hvaervårtmål?Jegkansvaremedbareettord:Seier.Seierforenhver pris…forutenseiervilviikkeoverleve.»Treukerseneretokhanny sats:«Viskalkjempetilsisteslutt,viskalkjempepåsjøeneoghavene,vi

skalkjempemedøkendeselvtillitogstyrkeiluften,viskalforsvarevår øy,kostehvadetkostevil.Viskalkjempepåstrendene,viskalkjempe pålandstigningsstedene,viskalkjempepåmarkeneogigatene,viskal kjempeiåsene,viskalaldriovergioss…»13

ChurchillstaleriUnderhusetogdeunderjordiske«WarRooms»ble enmektiginspirasjonforbritene.Detmangeansåsomumulig,blemed ettmulig.Ioktoberebbetdentyskeluftoffensivenut.DahaddeLuftwaffemistet2698flysoldaterognesten1900fly.Britenestapbleoppgitttil544flysoldaterog1547fly.«Aldriihistorienharsåmangehatt såfååtakkeforsåmye»,saChurchill.14

Itilleggkomdesiviletapene,rundt20000dødeog30000skadde.Et stortoffer,menStorbritanniahaddebeståttprøven.

Påsjøbunnenoverossliggerikkebarefortidensheltemodigepiloter.Tusenerandresoverogsåder.Seilere.Sjøfarendekrigereframange land.Briter,vikingerognormannere.Franskmennogspanjoler. Romere.Røvereogfraktemenn.Noenførteverdifulllast,somgullog sølv,porselenfraKinaogkrydderfraIndia.Ennågjøresoppsiktsvekkendefunn.Somdadristigedykkerei2008oppdagetresteneav H.M.S. Victory,enstolthetsjøsatti1737.Medsinehundrekanonerbleden ansettsomflaggskipetibritenesmarine,jasomdetstørstekrigsskipet iverden.

Sjuårsenerehavnetdetienfryktelighøststormogsank.Alleom bord,1150mann,gikkned–ogkanonene,ammunisjonenogfiretonn medgull.Tapetbleregistrertsomennasjonaltragedie,ogofreneble hedretmedenmarmorsarkofagiWestminsterAbbey.Letingendeneste 260åreneforegikkuheldigvisifeilområde,inntiletamerikanskselskapbegynteåfinsøkehavbunnenvedCasquet,noenklippeøyernær Guernsey.Derbleskipetfunnetpåhundremetersdyp.15

Åhevedeterikkeaktuelt.Menbenresteneskalopp,ogkanoneneog gullet.Noenstreveroverhodenevåreakkuratnåikanalensvestligedel, utstyrtmedheisekranerogkraftige,spesialbygdestøvsugereberegnet påskipetstuseneravgullmynter.

Vårunderjordiskereisevareritjueminutter.Eurostarfareroppidagslyset,mensPeterpånyforsvinnerisittflimrendeuniversavråaction. Selvblirjegkjentmed«TheManinSeat61»påminegenbærbare.Han heterMarkSmithogfortelleromsegselvpånettstedetsitt.«Jegbor iEngland,idetmørkesteBuckinghamshire,sammenmedminkone

Nicolette,åtteårgamleNathaniel,seksårgamleKateljinogkatten Phoenix»,skriverhan.16

SomungstudertehanvedOxford,inntilhanflyktetfralesesalenfor åarbeideiBritishRail.Markbleetterhvertansattvedtoavdestørste jernbanestasjoneneiLondon.Hanovervåkettogogtogtabeller,men reistesjeldenselv.SåkomEurostar.Avenellerannengrunnliktehan sete61(ivognene7,8,11eller12)sågodtathangjordedettilenvane åbeomdet.Deteretvindussetepåførsteklassemedbordoglampe. Denesteårenereistehanmedtogiallehimmelretninger,selvtilVladivostok,TokyoogNagasaki.

Påreisenesineoppdagethanateuropeisketogtabellervaretforferdeligrot.Informasjonenvarmangelfullogslettikkeoppdatert.Endag i2001stohanpåMarylebonestasjoniLondon.Menshanventetpå toget,gikkhanienbokhandelhvorhanfikkøyepåenhåndbokiprogrammeringavnettsider.Denkostetbaretrepund,menskulleforandre livethans.Kortettervrengtehanavsegarbeidsuniformenoggrunnla nettstedet«TheManinSeat61».Idagbesøkesdetavmillioneravmennesker.

Markkonstatereratfolkflesthardettraveltmedåkommefram, derfortardefly.«Mendetermervedenreiseennbestemmelsesstedet,nemlig reisen.»Togetgirflereopplevelser,ogdeterlangtmermiljøvennlig.FolksomønskeråreduseresineCO2-utslipp,harikkenoe annetvalgennåtatoget.«Sågjørdet»,sierhan.«Gåombord!Toget behandlerdegsometmenneske,medplasstilåbevegedeg,ensengtil åsoveiomnatten,tilogmedenrestaurantinoentilfeller.Somflypassasjerblirdubehandletsometbarn,påtogetsomenvoksenperson.Er duoverattenår,kandutilogmedtameddegenflaskevinomduvil. PrøvdetpåenRyanair-flyvning!»17

Ingenviniminbagasje,mendetgjørikkenoe,forsolenskinnerpå markenesørøstforCalais.Uteerdetfemtengrader.Iskyggenavvårgrønnetrærhvilerfredfullelandsbyermedrødemursteinstak.Mens togetpilermotmålet,griperjegsjansentilåruslegjennomnoenav vognene.Mangeavpassasjereneseruttilåværeeldreektepar,dannede ogpentkledde,skjøntvognnummertreutmerkersegmedsittforretningsmessigeklientell.Mestmennpåmellomtrettiogførti,alleimørke dresseroghviteskjorter,stiveogrobotaktigeogheltlikeavutseende, somhentetutavPushwagnersgrafiskeunivers.Dehargelihåretog hversinlaptop.Menskornetspirerogfuglenesynger,stirrerdestivtpå

sinerespektivesøylerogdiagrammer,påbunnlinjer,salgsvolumerog EarningsbeforeInterest,Taxes,DepreciationandAmortization.

FortidensreisendekunnebrukeenukemedhestogvognfraCalais tilParis,endistansepå300kilometer.Da21årgamleOleBullbega segtildenfranskehovedstadeni1831,blehantrukketavenvognforspentmedsekshester.Ibagasjenhaddehansinhøytelskedehardingfele.Foråsparepengerhendtedetathansovivognenomnettene.Vi rekkerknaptåfåblundpåøyet,ogdesomgjørdet,vekkesavenkvinnestemmeihøyttalerensomkunngjørattogetankommerParisomti minutter.Fartensenkes,ogplutseligervider,påGareduNord.Stasjonensiesåværedennesttravlesteiverden,bareovergåttavShinjukui Tokyo.Mennå,iellevetiden,virkerdetsomomdenharfalttilro.

Mittkrypinnerbådedårligogdyrt,menliggerbarehundremeterfra jernbanestasjonen,oginnsjekkingenergjortpåtominutter.Gårresten likeglatt,skaljegrekkelunsjavtalenmedGastonklokkentolv.

«TilEiffeltårnet,takk!»

«Duogså»,sukkertaxisjåføren.

Enendeløsfest

HvisduersåheldigatduharboddiParissomung mann,vilbyenværeendelavdegrestenavlivet.

ERNESTHEMINGWAY,FORFATTER

egvilheltsikkertkjenneigjenGaston.Hanertometer høyoggårmedoppsiktsvekkendelangeskritt.Densom ikkevetbedre,måtroathaneransattiFrankrikesgeografiskeoppmåling.MenGastonerarkitektognytersynetavaltsomervakkert.

Vimøttesførstegangforfemårsiden–iVietnam.VistoutenforfasjonableHôtelMetropoleiHanoiogbeundretdensammebilen, ensvartCitroënfra1952.Bilentilhørtehotelletogstårderfremdeles. Gastontokbilderavdenogstrøkdetblankepanseretmedvarehender.«Farenminkjørtesammemodelldajegvarliten»,sahanhenrykt.«Hansolgtedeni1960.»EtterpårusletvitilHoànKi ´ êm,den lilleinnsjøenibyensmidte.Underveispektehanpånoenavbygningeneviså,gamleskjønnheterfradentidenFrankrikestyrtelandet.

SomvedetmirakelskullevimøtestoårsenerevedBayon,etav Angkor-templeneiKambodsja.Igjenbegyntehanåfortelle,omhvordansandsteineneblefraktettilbyggeplassen,hugget,tilpassetogskjøtetsammen.PåBayonsøversteavsatsgahansegtilåtegnedekolossale steinansiktene,skaptavmestereisittfagfor800årsiden.Gastoneren skjønnånd,detvetjeg;derforserjegframtilvårttredjemøte.

DetkryravmenneskervedEiffeltårnetsføtter,mestskoleeleveri uniformogflokkeravsmåvokstekinesere.EtbarnesangkorfraBelgia larsegavbildesammenmeddirigentensin.Detskalikkesåmyetilfor årageoverdem,ogganskeriktig,derkommerGaston. «Jegsådegpålangavstand»,sierjeg. Gastonrekkermeghåndenogler.

«Naturligvis,jegerjofemcentimeterhøyereenndeGaulle.»

«Hvorhøyvarhan?»

«1,96.»

HeiseniEiffeltårneterikkekonstruertforsjiraffer,menGastonslipperåkrøkeseg.

IRestaurantLeJulesVerneerdetdekkettillunsj,detklirrerihøye glass.Interiøreterenanelsegrått,menutsiktenovergårdetmeste.Vertinnensommottaross,viserosstiletvindusbord,herfraserviSeinen. Lesserveurs tripperrundtmeddagensduftenderetter,enavdemgir ossmenyen.JVstårdetskrevetpåden.JulesVernesovnetinni1905, 77årgammel.Førhanlukketøynene,rakkhanåskrivemerennfemti romaner,som Jordenrundtpå80dager.Hovedpersonen,PhileasFogg, nåddefristenmedenmarginpåtresekunder.«HereIam,gentlemen!» SelvhåperjegårekkeSamarkandpåsekstidager.«Ikkenoeproblem», sierGaston,somharværtoverheleverden.

Vel,nåerviiParis.Byenerservert:2,5millionermenneskeromkranservårthøyetårn.Gastonbermegstrekkehals:«Se,derliggerÎlede laCité.»Enkeltiskstamme, parisii,slosegnedpådenlilleøyaiSeinen rundt300årførKristus.Snartbledenforliten,ogParisesteut.Iår52 f.Kr.blebyenhærtattavromerne.Flerehundreårsenerebledejaget ut,oglandetsomskullebliFrankrike,toklangsomtform–medParis somhovedstad.Langeperiodermedfredbleavløstavpestogkrig,men fredenvendtealltidtilbake.

Byensførstekaféblevisstnokåpneti1672.Snartkryddedetavdem.

PåCaféProcopesattVoltaire,Jean-JacquesRousseauogandreintellektuelle.Luftenvarstinnavmeninger,skjøntmangeholdtsegnok hjemmedaParisi1789blerystetavdenfranskerevolusjon.Byenhadde pådettidspunkt600000innbyggere.Denesteåreneskulletusenerav hoderrulle.

«Êtes-vousprêts,messieurs?»spørservitøren,ogdetervi:klare.

Gastonharforhåndsbestiltmåltidetviskalspise,ogvarmtsomkaldt bæresinnogsettespåvårhviteduk.Enmildskalldyrsuppeetterfulgtav enkyllingrettiappelsinsausmedettersmakavpepperogkoriander.Så en ChampagneSorbet,ogidessertensskjønneflukt,kaffeogtoutsøkte konfektbiterfraAlainDucasse.

Minfranskevennmeneratrestaurantenburdeharotert–foroverblikketsskyld.

«Byenviser,bleuansettskaptavtomenn,NapoléonIIIogBaron Haussmann.»

«Ogtitusenerandre.»

«Naturligvis.»

Mensdelikatessenenytes,holderGastonetminiforedrag,godthjulpetavtokartogtrebøkermedunderstrekningerogutropstegnimargen.«Denneervirkeliggod»,sierhanogvisermegStephaneKirklands ParisReborn.NapoléonIII,BaronHaussmannandtheQuesttoBuild aModernCity.

NapoléonIII,ellerLouis-Napoléonsomhanegentlighet,komtil maktenunderdepolitiskerystelsenei1848.Etteråhatilbraktmange årieksil,mestiEnglandogSveits,vendtehanhjemogbleinnsattsom president.Fireårsenereblehankronettilkeiser.

ILondonhaddehanværtvitnetilflerestorebyggeprosjekter.Stinkendeslumvarerstattetmednyeboliger,trangesmugavbredegater. Parisburdeikkeværedårligere.«Laossforenekrefteneforåforskjønnedennestorebyen,forbedreinnbyggerneslevekårogopplyse demomderessanneinteresser.Laossåpnenyegater,renoveredefolkerikebyområdenesommanglerluftogdagslysoglasolenslivgivende strålertrengeinnoveralt…somsannhetenslysivårehjerter.»1

Opprøreti1848skyldtessosialmisnøye.FolketalletiParishadde økttilmerennenmillion.Litefungerte.Gatenevartrangeogskjeve, slummenstrakteseghelttilbykjernen.Kloakkogavfallgikkrett iSeinen,tusenerhaddedøddavkoleraogandresykdommer.Mens misnøyenvokste,sletenarméavkrumbøydebæreremedåforsyne innbyggernemedrentvann.Louis-Napoléoninspisertenøden,ikke bareiParis,menogsåiandrefranskebyer.Selvsikkersomhanvar, mentehanåhaløsningenpådeflesteproblemer.Mensompresident kunnehanstyreibarefireår.Gjenvalgvarumulig.Derforbegyntehan åsnusepåandre«løsninger»,somåoppløsenasjonalforsamlingenog gjøresegselvtilkeiser.

Foråfremmesinsakbegyntehanåreiserundtilandet.IBordeaux forklartehantilhørernehvahanegentligville:«Jeg…stårforanstore utfordringer.Vimåryddestoreudyrkedeområder,byggeveierog havneroggjøreelverseilbare,ogfullførekanalerogjernbanelinjer… Overaltmåvibyggenyttfraruinene,nedkjempefalskeguderogsørge foratsannhetenseirer.»2

Blanttilhørernevaren44årgammellokalembetsmann,Georges-

EugèneHaussmann.Ennåkjentedeikkehverandre,mensnartskulle deblinæreallierte.

TilbakeiParisbestemteLouis-Napoléonat«Frankrikesskjebne» skulleavgjøresvedfolkeavstemning.Omfolketville,skullehanblikeiser.Ogfolketsaja.Kroningenfantstedengrådesemberdagi1852.For åfåfartpåbyfornyelsentrengtehanetråskinnavenbyplanlegger–en somkunnefeieallmotstandtilside.Keiserensinnenriksministerintervjuetflerekandidaterogvarikkeitvilomhvemsomegnetsegbest: «MonsieurHaussmanngjordestørstinntrykkpåmeg.Foranmegsatt enavdemestbemerkelsesverdigemennivårtid,stor,sterkogenergisk, ogpåsammetiddyktigogsmart…»3

Dermedvardetgjort.Haussmannbleansatti1853.

«Detskjerikkeofteattosterkepersonligheterklareråsamarbeide», sierGaston.«Menidettetilfelletgikkdetoverallforventning.De tenktepåsammemåteogbleetuslåeligradarpar.»

Gastonsnakkermedenskarp,metalliskstemmeogfårtilsnakkav kelneren:«Ikkesåhøyrøstet,minherre!»Hankasteretblikkpåde andregjesteneogsenkerhånden.

MeddempetrøstfortellerGastonatNapoléonIIItegnetetutkasttil hvordanbyenburdeseut,ogHaussmannliktedet. Dette villehanrealisere.

Haussmannkjentebyengodt;hanhaddevokstoppi7.arrondissement.* Alleredesomunghaddehanirritertsegoverbyensfysiskeforfall.SomNapoléonIIIvillehanskapeenstorslått,effektivbymedlyse, bredegater,langesiktlinjer,åpneplasser,hagerogtrær,avløpogrent vann.Hanbegyntemedåreiseetstortantalltretårnrundtomibyen. Folkforstoikkehensiktenmeddem,menHaussmannhaddebehovfor åbetraktesittdomeneifugleperspektivogtegneetnøyaktigbykart. Straksjobbenvargjort,bletårnenerevet,ogmannenskredtillinjalen. Enbulevardher,enavenyder!Derettestrekeneskarsegnådeløstgjennomgammelslumutenhensyntilfattigfolksprotester.

Snartbleflokkeneavarbeidsledigeforvandlettilenarméavtravle arbeidere.Fra1853til1870varParisenenestestorbyggeplass.350000 menneskerbletvangsflyttet,ipraksistjueprosentavbyensbefolkning. Haussmannarbeidetsentogtidligogsørgetforatdetblelagetforskrif-

* Pariskommuneerdeltinni20arrondissementer.7.arrondissement,LePalais-Bourbon,ligger vedSeinensvenstrebredd.Påmotsattsideavelvenligger1.arrondissement.

terfordetmeste,selvforstørrelsenpådenyebygårdene,hvormange etasjerdeskulleha,fasadenesutseendeogmyeannet.Tankenvarågi byenetmestmulig«harmonisk»preg.

«Ogdetklartehan»,sierGaston.«Menresultatetblelittkjedelig.» Hanminneromvårtførstemøte,iHanoi.«Deterenbyettermin smak!Fullavvariasjonogoverraskelser,duvetaldrihvasomventer degrundtnestehjørne.Veneziaharlittavdetsamme,Prahaogså.»

Gastonmenerdetfinnestoslagsbyer:desomharvokstpånaturligvis,gjerneiflerehundreår,ogdesomerblitttilpåkommando.De førsteerorganiske,deandreerkunstige.Mangebyerharbeggedeler isegogbeståraven«gamleby»ogennyereby.IParisfinnesingen gamleby,ikkeengangpåÎledelaCité,selvomNotre-Dameharstått dersiden1250.Andrefordumsbygningerliggerspredtoverhelebyen, mendenlevendebykjernensomVoltaireogandrelevdei,blerevetav BaronHaussmann.Ja,forhanblejobaronetterhvert,entittelhanelskettilsindød.

«Haussmanniseringen»avParisforegikkienperiodepregetavsterk økonomiskvekst.Sometuttrykkfortidsåndenholdtbyenenstorverdensutstillingi1855.Millioneravmenneskerstrømmettil,selvkongeligeframangeland.DronningVictoriakryssetKanalenogankom Garedel’Est18.augusttiltoneneav GodSavetheQueen.Frajernbanestasjonenblehunogkeiserentrukketiåpenvognforspentmed firehester,tiljubletavflerehundretusenmennesker.Fortolandsom noentiårtidligerehaddeutkjempetenfrykteligkrig,varbesøkethistorisk.Defemkilometernedekjørte,vardekorertmedflaggoglanterner. Parisernehaddealdrisettmaken.Blantbesøketshøydepunktervaren offisiellmottakelsepådetsensasjoneltvakreHôteldeVillemedBaron Haussmannsomvert.Bareblomsterdekorasjoneneskalhakostetflere hundretusenfranc.Førhunreistehjem,skrevdronningenidagboken sin:«Hvakanjegsiomdennemestvidunderligebyiverden?»4

Mengildetkostet.«NyeParis»blefinansiertvedhjelpavtungeskatterogstorelån.

«Haussmannsargestefiendevarbyrådet,somfryktetatbyenskulle gåkonkurs»,fortellerGaston.

Ogsådiversefinans-oginnenriksministrerevsegihåretetterhvert somkistebunnenkomtilsyne;Haussmannkaltedem«byråkratiske pygmeer».

På1860-tallettokskaperverketform.Snartstråltetolvbrolagtebule-

varderutfraTriumfbuen,byensdesidertemidtpunkt.Femavgatene eksisterteførHaussmannovertok,deøvrigesjubletilunderhans ledelse.Medettfikkparisernenoesomblekalt«trottoar»(fortau),hvor høysomlavkunnepromenereutenåblipåkjørtavhestogkjerre.Tuseneravtrærbleplantetlangsdenyegatene,ognyeparkerogåpneplasserbleanlagt.PåRuedeRivoli,Haussmannsmønstergate,stegGrand HôteldeLouvreoppfraavgrunnensomfuglenFønix.Hotelletble Europasstørstemedsjuhundreromogmerenntolvhundreansatte. GareduNordbleombygdogutvidet;denpraktfullejernbanestasjonen osteavdampogliv.ThéâtreImpérialduChâtelet,med2500sitteplasser,bleinnvieti1862,ogiaugust1867blestillasenepådennyeOpéra deParisfjernetforgodt.

Pariseresomvendtehjemetternoenårsfravær,kjentesegikkeigjen. Isinroman TheBellyofParis skriverÉmileZolaomenvissFlorent Quenu,somblirsendttilenfangeleiriGuyana.TilbakeisinbarndomsbyklarerhanågåsegbortistrøketvedLesHalles,hvorhan voksteopp.

Paris’underjordiskeforvandlingvarnestenlikeviktig.Under Haussmannfikkbyenetstortrørnettverksomførtekloakkenutog vekk.SamtidigfikkinnbyggernetilgangpårentvannfraChampagne, mangemilunna.Akveduktensomfraktetvannet,bletattibruki1865. Velfremmeblevannetlagretitrereservoarerogderfraledetutibydelene.

«FolkfraheleverdenkomtilParisforåstuderebyen»,sierGaston. «SelvfraUSA.»

Hanramseroppflerenavn,menunnlaterånevneMarkTwain,som dukketoppi1867.Forfatterenkvittertemedåskriveenfornøyelig bok, TheInnocentsAbroad. Gastonharikkelestden,mendetharjeg. «Hvilkenperfektordendeharidettestoredepot!»utbrøthanved synetavstorbyen.Twainmerketsegdenyebulevardeneogkonstaterte atmankunneskyteenkanonkulefradeneneendentildenandreuten åtreffenoe,bortsettframennesker.Bulevardenestrålteutfraetmidtpunktsommåtteegnesegvelsombasefortungtartilleri.Medforfatterenstilføyelse:«Mobbenpleideågjøreopprørher,menbørnokfinne segetannetmøtestedifremtiden.»

AmerikanerenboddepåGrandHôtelduLouvre.

Detvarennytelseåspisepåetstedhvoraltvarsårent,matenså veltilberedt,kelnernesåhøfligeoghvordesomkomoggikkvarså mustasjeprydet,såenergiske,såvennligeogsåvidunderligfranske. Alleomgivelservargladeogsprudlende.Tohundremenneskersatt vedsmåbordpåfortauetogdrakkvinellerkaffe;gatenevarfylttil trengselavlettekjøretøyermedglademenneskersomvaruteforå moreseg;detvarmusikkiluften,livogrørerundtoss,oggasslykter blafretoveralt.5

ParisarrangertedetåretennyExpositionUniverselle,«etvidunderlig show»hvor«folkfraalleverdensland»bølgetframogtilbake.Twain blesåopptattavmennesketypeneathanglemteåbeundredemange nymotenstingsomblevistfram.Menshanvarder,fikkhannyss omatDetosmanskeriketssultan,Abdulaziz,varpåoffisieltbesøk. SnartskullekeiserenogsultanenankommeTriumfbuenogoverværeen paradeav25000soldater.Twainfantsegenplassifolkehavet,ogsannelig,derkomdetostatsoverhodeneisinpraktfullevogn.Denførste representerte«denhøyestemodernesivilisasjon»,denandrevar«skitten»,«brutal»og«stupid»–enherskersomikkegjordeannetennå soveogspiseogfordrivetidenmedsineåttehundrekonkubiner.«Heri detbriljanteParis,underdenmajestetiskeTriumfbuen,hilserdetførste århundredetnittende!»6

TwainmenteatNapoleonIIIiløpetavtiårhaddegittFrankrikeså storrikdomatdenknaptkunnemåles.IParishaddehanraserténgate avgangenogbyggetnytt«påglimrendevis».Naturligvisstyrtehan medhårdhånd,menfolkflesthaddeganskestorfrihetsålengedeikke blandetsegoppiregjeringenssaker.Ingenandrelandtilbødsineinnbyggerestørresikkerhetforlivogeiendom.«HvaSultanenangår,kan mansetteenfellehvorsomhelstogfangeetdusinmerskikkedemenn iløpetavennatt.»7

Twainfikkogsåmedsegandreattraksjoner,somNotre-Dame, LouvreogBoulogneskogen,«etfortryllendested»,forikkeåsnakke omstorslåtteVersailles.Praktenstoiskarpkontrasttilsynetsommøtte hamiarbeiderforstadenFaubourgSt.Antoine.Herråddeskittenog fattigdommen,«idekroketegatenederoppevildedrepeenmannfor sjudollarogdumpeliketiSeinen».Detvarslikestedersomavletrevolusjoner.Innbyggernedervillealltidværeredehvisdeblekalttildåd: «Deterdisseskremmendebandenesomnåogdastormerdestrålende

saleneiLesTuileriesogsvermerinniVersaillesnårenkongemåsvare forseg.»8

Hanskullefårett.Fireårsenere,i1871,heistedefattigeopprørsfanen,ogParisblesattpåhodet.

Hvagikkgalt?

«Detmeste»,svarerGaston.«Napoléonhaddeforstrukketseg. Haussmannogså.»

Mangefølteatforandringeneskjeddeforfortogoverhodetpådem. Dakeisereni1866ankometavbyensteatre,blehanmøttavenopprørt folkemassesomskrek«GiHaussmannsparken!».Ogsådenpolitiske elitenbegynteågåtrett;stadigflereroptepårepublikken.ITyskland ogandreeuropeiskelandforsøktedetvoksendeproletariatetåorganisereseg;iLondonsattKarlMarxogskrevpå Kapitalen.Napoléonforsøkteåkommesinekritikereimøtemedmindreinnrømmelser,men forsent.Helsenvarhellerikkesomfør.Legenementehanledavgallestein,meningentoksjansenpååoperereham,hanvarjoingenhvem somhelst.KeiserenplanlaåoverlatemaktentilsønnenLouissåsnart hanfylteatten,i1874,menennåvardetfortidlig.Istedetofrethan Haussmann.

GastonmeneratHaussmannssortii1870kanskjekunnehahjulpet, idetminsteforentid.MendaNapoléonsammeårerklærtePrøyssen krig,blealtsnuddpåhodet.Flerehundretusensoldaterblesendttil fronten.Selvkeiserendroavstedisinherskapeligevogn,sykogelendig,knaptnokistandtilågå.Krigenblekortvarig,mengrusom.På blodbadetssistedag,påenslagmarkavdødeogdøendemenn,blehan gåendeogvirre,somitranse.

Prøyssernetokhamtilfange,menløslothamkortetter.Mednederlagetidenfransk-prøyssiskekrigbledetmoderneParis’skapertvunget tilågåav,forbareåendesinedager,ijanuar1873,ienforstadtilLondon.

Haussmannskulleleveimangeårtil.Førhandødei1891,rakkhanå skrivesinememoareritrebind.«Hanvaretarbeidsjernavdesjeldne», sierGaston.«IsekstenårarbeidetsombesattforåfornyeParis.De nestetjueenårenearbeidethansombesattforåforsvaresittettermæle.»

Hanlykteslangtpåvei.SomStephaneKirklandskriverisinbok:

DetParissombleskaptunderDetandreimperium(Napoléon IIIsstyretid)harbeståttalleprøver.Detsstrukturfungererfremdelessværtgodt,utenstørreendringer.Hverdagbrukermillioneravmenneskergatene,togstasjonene,parkeneogbydelshalleneog andreurbanefasilitetersombletilidennefasen.Turisterfortsetterå strømmetilbyen,ikkebareforåbeundremonumentene,menbyen somsådan.Paris’bulevarderformidlerennåetinntrykkaveleganse, luksusogskjønnhet…9

Gastonforlaterdeteiffelsketårnslikhankom,målbevisst,medoppsiktsvekkendelangeskritt.MeniParisskalmanhelstflanere,mente dikterenCharles-PierreBaudelaire(1821–1867).Forhamvarenparisiskbyvandringrikereennnoenbok.Enhverburdeblienflanør,for flanørenharingenmål,hanbare er.Hanleverinuetogersåretilfreds meddet.VictorHugovarogsåopptattavflanerietssjarm:«Åvandre ermenneskelig,åflanereerparisisk.»10

Flanerietsteoretikerevilmuligenstilføyeatflanørenogsåharlovtil åsitte,påenkaféforeksempel,foråbetraktedesmåting,kakesmulene pånabobordet,kelnerensutslittesko,bobleneichampagneglasset,leggenetilkvinnenesomtripperforbi,kastanjetrærnesgrønnskimmerog skyenepåhimmelen.Lette,uforpliktendesamtalerernaturligvistillatt. Andreflanørråderlikeselvsagte:Glemklokkenogmobiltelefonen,og snuryggentillangekøerogguidedeturer.Støyogstorefolkemasserer forbudt.

MittegetflaneribegynnervedPontMarie,påSeinenshøyrebredd, hvorParis’berømte bouquinistes harværtpåjobbiflerehundreår.En bouquinisteerenbokselger.Salgetforegårpåbådehøyreogvenstre bredd;detsiesderforatSeinenerdenenesteelvaiverdensomrenner mellomtobokrekker.Idenihundrebokkassenepleierjegsomregelå finneetellerannet,enfalmetbok,etgammeltpostkort,etblad,ensuvenir.

Jean,eneldremannisvartskinnjakkeogrødtskjerf,sierhanharvært bouquinistesidenhanbledimittertsomvernepliktigsoldati1962.

«Jegharståttheriallslagsværimerennfemtiår.»

«Hvorlengefortsetterdu?»

«Tiljegblirslåttoverendeavlynet.»

«Menvilderebouquinisteroverlevedendigitalerevolusjonen?»

«Monsieur»,sierhanogtarmegiskole.«Vibouquinisterharholdt

detgåendesidenmiddelalderen.Viharoverlevdbådepestogkolera, denfranskerevolusjon,giljotinerogskafotter,Pariserkommunen,to verdenskriger,selvdagenskorruptepolitikere.Trorduvirkeligatinternettkantaknekkenpåoss?»

Hanristerpåhodetogler.

DetsiesatboksalgetvedSeinenbegynteendagfor500årsidenetter atenbåtfullastetmedbøkersanknærNotre-Dame.Tilalthellklarte mannskapetåsvømmeilandmeddeleravlasten.Folkstrømmettil,og mannskapetgasegtilåselgedevåtefillene.Bøkervarettertraktetpå dentiden.På1450-tallethaddeJohannGutenbergoppfunnetboktrykkerkunsten.Medettbledetmuligåproduseredensjeldnevarenistort antall,ogbokselgereinntokmarkedsplassene.Bøker,sombarehadde værttilgjengeligeibibliotekerellerprivatesamlinger,blemedettallemannseie.

Sidendettrykteordkanværefarlig,fulgtemyndighetenenøyemed. IParisblebouquinistenesvirksomhetregulertvedenrekkeforordninger,ognådedensomvågetåselge«undergravendelitteratur».Idagrår detfrieord,menmyndighetenestekniskekravertydeligenok:Ingen bouquinisterfårlovtilådisponeremerenntrebokkasser.Målenepå dem,bådehøyde,breddeogdybde,erogsåspesifisert,ogvareneskal værebrukte,ikkenye.

BlantgodbiteneiJeanskassererfalmedeutgaveravLePetitJournal, enhøytelsketparisiskavissomnåerborte.Avisenutkomførstegang i1863medetopplagpå83000.Denesteårenestegdetjevntogtrutt, inntildetpasserteenmillioni1890ogtomillionerfemårsenere.På dettidspunktvardenverdensstørste.Avisensredaktørervarforutfor sintidogvisstehvordandeskullefåopplagetiværet.Foreksempel: Ikkeventpåatnoeskalskje.Sørgselvforatnoeskjer.Slikbleideen tilsykkelrittetParis–Brest–Parisunnfanget–1200kilometerfrastarttil mål.Detførsterittetblearrangerti1891.Avisenforlangteatsyklistene måttetamedsinegenmatogdrikke,ogaltannetdemåttetrenge.Sykkelsportenvarganskeny,menfolkløpmannavhuseforåfåsistenytt fradenspektakulærebegivenheten.Iløpetavnoendagerstegopplaget medflerehundretusen.Avde207deltakerneklartebare99åfullføre. CharlesTerront,en34årgammelmajor,kryssetmållinjenførstogble dennyefolkehelten.

Enannenavis,LePetitParisien,haddemyetilfellesmedLePetit Journal.Jeanharnoeneksemplareravdenogså.Itilleggtillesestoffet

fangetdelesernesoppmerksomhetmedsinetegningeravviktigebegivenheter,helstpåforsiden.

«Forenhversomerinteressertinyerefranskhistorie,erdisseavisene somskatter»,sierJean.Hanløfterdemoppoglardemblafreielvebrisen.

Beggeaviseneavgikkveddødeni1944.Andreverdenskriggikkmot slutten.Meddetbrunskjærdehaddefåttikrigsårene,haddedeingen fremtiddafredenkom.

Løfterjegblikketnå,serjegNotre-Damereisesegmedsingotiske fasade.SidenjegkommerfraEiffeltårnet,måjegtenkepåMohandas Gandhi,densenereMahatma,somi1890drotilParisforåfåetglimt avverdensutstillingensombleholdtdetåret.Gandhitokheisenoppi tårnet,ikkebareéngang,mentre.Iførtsinefineengelskeklærinntok hanrestaurantenogbestilteetbedremåltid.

«Jegsøltebortsjushillingpådet»,skrevhanmangeårsenere.Etter sindagslangebefaringkonkludertehanmedathanikkelikteEiffels verk.«Detvarutstillingensleketøy,ogbarnsligesomvier,tiltrekkesvi avdenslags.Menkandetkalleskunst?Overhodetikke.»

BareiNotre-Damefikkhanroisjelen.«Enhvermannglemmer byenskjasogmasstrakshankommerinn.Hanoppførersegannerledes oggårstilleforbiandrebesøkendesomknelerforanbildeneavJomfu Maria.»11

Idagkjennerstadigflereenknugendeangst,selviNotre-Dame.På plassenforankatedralenstårpolitiogtungtbevæpnedesoldater.Alle somvilinn,mågjennomensikkerhetssjekk.Istedetoppsøkerjegden grønnelungenbakkatedralen,hvorsmåfuglenesyngervåreninn.Fra noenavbenkenehørerjegsovepustentildagens miserables,deligger sammenkrøpetisolen.DekommerfraMidtøstenogAfrika,mestensligemennpåletingetterenfremtid.Defåsomsvingerinnomparken, hasterforbiutenåofredemetblikk.

Førvardetannerledes.I1878bledestirretpåavmillioner.Detåret arrangerteParisenverdensutstillinghvor«ektenegre»opptrådteien «negerlandsby»reistforanledningen.Mangegikknakneellerhalvnakneomkring,ogtilskuernepekteoglo.Ennyutstillingi1889bød påfirehundrelandsbyerbefolketav«innfødte».Storvektblelagtpå åpresenteredemisine«naturligeomgivelser»,medhusavstråtakog hardstampetjord.

Frankrikevarpådentidentraveltopptattmedåetableresegsom

kolonimakt.NoeavhensiktenmedutstillingenevaråsynliggjørekontrastenmellomdetsiviliserteFrankrikeogdeusivilisertefolkenede haddeerobret.Ivrigeagenterblesatttilårekrutteredetnødvendige antall«innfødte».Løfteromklekkeligbetalingfikkmangetilåbitepå kroken,andrebletvungetombordiEuropa-båtenmedmakt.Etukjent antallblesykeogdødepåreisen.

Påtosenereutstillinger,i1907og1931,bleflereinnfødtevistfram ibur.BeggebleholdtiVincennes-skogenutenforParis,hvorturgjengereennåkanstøtepåresteneavdem,forlattepaviljonger,skjeve gjerderogmosegroddesøyler.Utstillingeni1931varteiseksmånederogsamlethele34millionerbesøkende.Enbilledhugger,Elizabeth Prophet,omtaltedensom«denmestspektakulærekolonialebegivenhet»somnoenganghaddefunnetstediVesten.12 Bildendekunstnere somaldrihaddeværtinærhetenavkoloniene,sattesegpåhukforå granske,tegneogmaledeunderligeskapningene.Tilsvarendeutstillingerbleholdtiandreeuropeiskebyer,somLondon,Amsterdamog Paris.Ifølgeetanslagdeltokrundt35000«innfødte»pådiverseutstillingeriEuropafra1870-tallettil1931.Istedetforåreisehjemendte mangeoppsomfattigetiggereiulikeeuropeiskeland.

«Gimegeneuro,monsieur»,mumlerenavafrikanernesomharslått segnediparken.

PåetpappskiltstårdetskrevetathankommerfraDensentralafrikanskerepublikk.«Husløs.Utenarbeid,utenmat.Gudvelsignedeg.» Enbrorinødensmørerinndesprukneføttenehansmedensalveav ukjentmerke.Densentralafrikanskerepublikkvarimangeårenfransk koloni.IetglimtserjegtyrannenJean-BédelBokassa,somi1976lot segkronetillandetsførstekeisermedFrankrikesoffisiellestøtte.Bildenefradenbisarreseremonienvakteundringogavskyividekretser. EtterBokassafulgteandreblodsugereavverstesort.Nåerlandetnedkjørt,likenedkjørtsomnaboene,etafrikanskørkenbelteavkorrupsjon ogutbytting.

FrankrikeskoloniseringavfjernestrøkskjøtfartunderNapoléon III.Britenevarjotraveltopptattmedåslukeandreland,såhvorfor skulleikkefranskmennenegjøredet?Somenavspydspissene,Francis Garnier,formulertedet:«Nasjonerutenkoloniererdødenasjoner.»

JulesFerry,enannenkoloniforkjemper,tilføyde:«Dehøyereraserhar retttilåstyreoverdelavereraser,deterderespliktåsiviliseredem.»13 Dadet20.århundredemret,vardetfranskeimperiumdetneststørstei

verden,etterdetbritiske.Istoredeleravdetnordlige,sentraleogvestligeAfrikavaiet LeTricolor.Avkoloniseringenbegynteetterandreverdenskrig.Densentralafrikanskerepublikkbleuavhengigi1960,meni stedetforånytesinnyetilstandbledenrammetavetniskeogreligiøse konflikter,krigogstoretapavmenneskeliv.

Idagstårflereavdefranskeekskolonienepålistenover«mislykkedestater».Drevetavnødharhundretuseneravafrikanereflyktettil Frankrike.MangeboriParis,menslettikkeallehartakoverhodet.Og nyetusenererpåvei.Afrikaharidag1,2milliarderinnbyggere.I2050 kandetværedobbeltsåmange.Misterdetroenpåsineherskere,vilde strømmetilEuropaietantallviknaptkanfatte.

AviseneskriverattuseneravmigranterleversomfattigebakNotreDame,iparker,underbrospenn,ikjellereogtrapper.Tomennitrettiårsalderenstårframmedbildeognavn,dekommerfradekrigsherjede NubafjelleneiSudan.«Vikangjørehvilkensomhelstjobb»,sierde. «Hvilkensomhelst!»Ibestefallblirdekanskjeforfremmettilåleve undertaki lesbanlieues.ImangeårbledissefattigeforstedeneiParis’ utkanterdominertavimmigranterfraItalia,SpaniaogPortugal.Nåhar arabereogafrikanereovertatt,deflesteermuslimer.Forskningviserat jobbsøkeresomborienbanlieue,ogsomitilleggharetarabiskeller afrikansknavn,harsmåsjanserpåarbeidsmarkedet.Noenavdemhar gittoppheltogreisttilSyriaforåkjempeforDenislamskestaten.

«TogbilletttilMünchen!»stårdetpåhuskelappenmin. PåminnelsengirmegengrunntilåflaneretilGaredel’Est.FraÎle delaCité,hvorNotre-Dameligger,følgerjegboulevarddeSébastopol,sommidtveisskifternavnogblirtilboulevarddeStrasbourg.Selv omgatenblepåbegyntførHaussmannovertoktegnebrettet,erdeni hovedsakhansverk.Valgetavgatenavnvarikketilfeldig.Mensarbeidetpågikk,brøtdetutkrigpåKrim.Russlandmot«resten»,ipraksisFrankrike,Storbritannia,DetosmanskerikeogSardinia.Frankrike satteinn75000soldater.FordatidensfranskeelitebleKrimogdets hovedhavnSébastopolenkallelsetildåd.LikenaturligvardetåoppkallehalvegatenetterbyenStrasbourg,somjovarFrankrikesutpost motøstogderforavstormilitærbetydning.

Bulevardenskulleblitrettimeterbredogrettsomensnor.Her kunnesoldatenemarsjererankeogtaktfaste,tjuemannibredden,til Garedel’Est.Stasjonenbleåpneti1849.Senerebledenombygdog

utvidetiflereomganger.Forsoldatersomskulleikrigen,begynte kampropeneher.Medutbruddetavførsteverdenskrigi1914blebulevardenekstratravel.Soldatersomreservisterflommettilstasjonen, førsteetappetildøden.

Denneaprildagendufterdetvåravhvertenestetre,delysegrønne bladenebærerbudomnoeuforløst,omvarmesommerkvelderogkjærlighet.

Stasjonensfasadeerstramogpompøs,medstorevinduersomkasterlysinniavgangshallen.StatuenpåtoppenrepresentererStrasbourg, bakdenvaierTricoloren.

«EnbilletttilMünchen, s’ilvousplaît !»

«Hvilkendag?»

«Omtodager.Helstsåtidligsommulig.»

«Førsteellerandreklasse?»

«Andre.»

«Førsteellerandreetasje.»

«Andre.»

Sekundersenereerbillettenmin.

Påveiutfangesblikketmittavetenormtmalerioversøylerekkenved utgangen.AlbertHerterskunstverk Ledépartdepoilus (1914)forestillerenflokkkvinnerogbarnsomtaravskjedmedsineektefellerog fedre.Menneneskaltilfronten,togeterklarttilavgang.Sorgogfortvilelsepregerdemangeansiktene.Malerietertolvmeterbredtogfem meterhøyt.

Jegvillehellerhaståtther4.oktober1883.Orientekspressenskulle utpåsinførstereise.Mensskumringenlasegoverbyen,stansetflere fasjonablehestevognerforanstasjonenshøyedør.Utstegelegante kvinnerogmennhøfligassistertavsinetjenere.Detblinketirubiner ogsafirer,etforgyltmonogramilærkoffertenlysteihalvmørket,iluftendansetdufteneavedelparfyme.

Uniformertpersonellvistedemtiletuvaskettogavdengamlesorten.GeorgesNagelmackers,Orientekspressensskaper,haddeønsket åspilledemetpuss.Skuffelsenbleforvandlettiljubelropdadetvirkeligetogetkomtilsyne,seksskinnendevognerforspentmedtidens finestelokomotiv.Bakdetfulgtetobagasjevogner,firepassasjervogner, tosovevogner,ensalongvognogenspisevogn.Rødeløperevarstrukketpåperrongen–værsågod,stigombord! Lechefdetrain,enmiddelaldrendeherremedimponerendewhiskybarter,hilstedereisendei

sinstiligeuniform,likeså lescontrôleurs,ogsådestasetoppmedegne antrekkpyntetmedknapperoggullsnorer.

«DeførtisomvarinvitertavCompagniet,deresfamilie,vennerogde nysgjerrigesomstorundtosspåGaredel’Est,kunneikketrosineegne øyne»,skrevenavdeutvalgte,journalistenEdmondAbout.«Aftenen torsdag4.oktoberblederforenrenåpenbaringformeg,denåpneten verdenjegikkehaddeskimtetengangiminedrømmer.»14

Nagelmackersvariperlehumør.Iårevishaddehankjempetforsin idé.Hansfar,endriftigbelgiskbankmann,haddeværtmedpååfinansieredeførstejernbanesporeneiBelgiaognabolandene.UngeGeorges drømteomåknyttedelokalesporenesammentilettlangtogforeneEuropamedjernskinner.Detvarendristigtanke.MedforfatterenE.H.Cookridgesord:«ÅkrysseEuropafravesttiløstpåmidten av1800-talletvarenekspedisjonsombareblevurdertavsigøynereog generaler.»15

NagelmackerssenioradvartesønnenogsaatetsliktforetakforutsatteetsamarbeidsomEuropaennåikkevarmodentfor.Ennåsto kongerogkeiseresteiltmothverandre.DelvispågrunnavetmislykketkjærlighetsforholddrosønnentilUSA,hvorjernbanenbleutvikletiraskttempo.Iløpetavdetimånedenehanvarder,studertehande nyetogene.Amerikanernevariferdmedåutvikletranskontinentale togmedstørreogmerkomfortablevogner,meddempendeunderstell ogflerehjulpar.Lokomotivenevarogsåstørreogsterkere.

Nagelmackersjuniorvarikkeingeniør,menforstoatdennyeteknologienrepresentertefremtiden.Velhjemmealliertehansegmeddyktige ingeniører,ogmedbidragfrafarenogandretokdetnyeluksustoget form.Samtidiggikkhaniforhandlingermedregjeringeneideberørte landene.SlikbleOrientekspressenmøysommeligenrealitet.

JegharsettnoengamlesvarthvittbilderavGeorgesNagelmackers. Påettavdemstårhanietfotostudio,ikjoleoghvitt,medhattog stokkogblankpussedesko,medfrodigskjeggogbarisse,ranksomen livvakt.Detalvorligeblikketlatertilåværefestetmotetfjerntpunkt. Konstantinopel,kanskje?I1883fyltehan38år.Ennåvarhanung. Likevelhaddehanutrettetmye.

Presiskl.19.30blåstestasjonsmesterenifløyten,ogverdenstoget sattesegibevegelse.Politikere,diplomaterogbankiererframangeland vinketdetavgårde.Togethaddepåforhåndgjennomførtflereprøveturer,ogtilbelgierensstoretilfredshethaddealtgåttvel.Fåhaddenoen-

sinnetenktsegmulighetenavåreisesålangtsomtilKonstantinopel, mennåskulledetutenkeligeblivirkelighetforenlitenskareutvalgte. Blantdemtojournalister,EdmondAboutfraAlsaceogHenriOpper deBlowitzfraBöhmen.

Montmartre.HitkomOrientekspressensreisendeforåutforske hovedstadensløsslupnesideførdedroavsted.Detskortetikkepå muligheter.Barenelåpåstripe,ogmidtimylderetlysteenforførende rødmølle.FørdenlandligeidyllenbleinnlemmetiParisi1860,hadde denlevdetstilleliv,fjerntfrabyensmas.Iløpetavfåårbledenforvandlettilentravelbydelhvorarbeidere,kunstnereoglykkejegere levdesideomside.HerbegynteopprøretsomskulleføretilopprettelsenavPariserkommuneni1871.HaussmannogNapoléonIIIhadde fåttfyken.Idetvakuumsomoppsto,gikkarbeidereogandreigjen påbarrikadene,ogtusenerstupte.Montmartrebledelvisrasert,men gjenoppbyggingenbegyntestraksvåpnenestilnet.Bydelenskulletilog medfåsinegenuforlikneligekatedral,Sacré-Coeur,somennålyserfra sinhøyde.

Fasensomlandetnågikkinni,omtalessomLaBelleÉpoque–Den vakreepoke.Noenhartidfestetstartenpådentil1880-tallet.Andrehar tilogmedgittdeneneksaktdato,22.mai1885,fordendagendøde VictorHugo.Somforfatterhaddehanståttpådesvakesside,ogsom etuttrykkforsinopposisjonmotMakten,haddehanilangeperioder boddieksil.

Parisernehyllethamslikdetsømmetseg.Natttil31.maiblehans åpnebårelagtpåenkatafalkunderTriumfbuen,bevoktetavåtteunge diktere.Dagenetterbledenenklebårevognentrukketgjennomgatene avtrehester.Langsrutenstoflerehundretusentauseparisere.Mange gråt,somomdehaddemistetetkjærtfamiliemedlem.Selvdeprostituertetoksegfriforåvisehamdensisteære.Samtidigfikkpariserneen mulighettilåløfteblikket,tilåleggefortidenbaksegogsefremover. Idenforstandmarkertedikterensdødetbruddmedfortiden.

HugoblestedttilhvileienkryptiPanthéon.Daseremonienvar over,vendtekunstnerkollegenetilbaketilsinesamlingsstederpåMontmartre.FlereavdemtrivdesbestpåCafédelaAthènespåPlacePigalle. Settutenfravardenheltordinær,menklientelletgadenenspesiell atmosfære.Noenmaltetilogmedbildenesineder,somEdgarDegas. Påetavdem, L’Absinthe,servitotankefullegjester,enmannogen

kvinne,sittemedhversindrikk.Absintskullesenerebliforbudti mangeland–iFrankrikei1915.Detblesagtatdenvarfarligereenn andrealkoholholdigedrikkerfordideninneholdtnervegiftentujon.

Enirskforfatter,GeorgeMoore,varstamgjestpådentiden.Iettilbakeblikkskrevhan:«Jegkanhøreglassdørenskrapemotsandennårjeg åpnerden.Jegminneslukteneforhvertimepådagen.Ommorgenen luktenaveggsomblestektismør,denbeskesigarettrøyken,kaffenog dendårligecognacen,klokkenfemomettermiddagenduftenavabsint. Develkjentemarmorbordenevarogsåder,debordenevisattrundttil klokkentoommorgenenforådiskutereestetikk.»16

Kafeenfinnesikkemer,menmattrengerjeg.Ivårkveldenerdetfullt overalt;barepåLePanoramafinnerjegdetjegeruteetter,etvindusbordmed,janettopp,panoramautsikt.

Sliktstimulererfantasien.Alleredeunderførstevinglassmenerjeg åsenoenavfortidensstorheterrusleforbi.ÉmileZola,foreksempel.Folkkallerham«Bjørnen».Nåskjønnerjeghvorfor.Hanerstor ogtungoglabbersomenbjørn.Aviseneskriverathanharforlatt sintrofastekonetilfordelforsinungehushjelp.Ietliteminuttblir hanståendeogstirrepålommeuretsitt,somomhanventerpånoen. PaulCézanne!Denstoremalerenkommerpåskråovergaten.Dehar værtvennersidenbarndommen,«sombrødreisammekrybbe»,som Cézanneenganguttryktedet.BeggeerfraProvence.Såvarmtdehilserpåhverandre.Cézannesfarvilleatsønnenskullebliadvokat,men medZolasusvikeligestøttegikkhansinegenveiogblemaler.

Zolaserigjenpåsittlommeur,mensCézannekasterlangeblikk nedovergaten.Venterdepåendaén?CamillePissarro!Denberømte impresjonistenharboddiEnglandimangeår.Hanertiåreldreenn dem,hanskraftigeskjeggbegynneråblihvitt.Erhankommethjem påkortbesøk,ellerforgodt?Cézanneskalhasagtat«Pissarroersom enfarformeg».Hvilketgjensyn!Smilendebegynnerdeågåbortover gaten,lurerpåhvordehartenktseg.KanskjetilParisersalongen,verdensviktigsteutstillingslokaleforbildendekunst.

Enrødskjeggetungmannstanserforankafévinduet.Hanforsøkerå mysegjennomglassruten,somomhanserettervenner–ellermat. «Stakkarsmann»,utbryterkelneren.«Haneralltidsulten.»

«Hvaheterhan?»

«Vincentetellerannet.Hanernederlenderogborhossinbrorpå RueLepic.»

«Kunstner?»

«Hanermaler,meningenvilkjøpebildenehans.»

Denrødskjeggedeerkleddienfilletesvartdressogmåværetrettiår ellermer.Hankasteretresignertblikkpådetfirbentemenystativetog ruslerlangsomtvidere.

«Interessertikunstnere?»hviskerkelneren.

«Ja.»

«Serduhansomsitterihjørnetderborte?Hanmedtegneblokken ogpapirene.Hanervirkeligstor.»

«Å?»

«AugusteRodin.»

Tenkesegtil.Rodin!Denrealistiskeskulpturensmester.Fødtidenne byen.Arbeidergutt.Etteratsøsterendøde,blehankatolskmunk.Heldigvisgahanoppmunkelivetforåbliskulptør.Jegharlestathanhar værtnærsyntsidenbarndommen.Detmåværederforhanholderpapirenesåtettinntiløynene.Å,såmyeskjegg,detkrøllersegheltnedpå kulemagen.HaralleParis-kunstnereskjegg?

Nei,ikkePaulGauguin,somnøyersegmedenstormustasje.På byturmedÉmileBernard,malerhanogså,ungoglovende,alleskryteravham.Tredjemannifølget,kandetværeEdgarDegas?Kelneren skyverbrilleneoppfranesetippenogserutavvinduet.«Jo…deter ham.»

Flerestjerneskuddglitrerforbi,ClaudeMonet,GeorgesSeuratog Pierre-AugusteRenoir,debrukerspaserstokk.Enoppkomlinghopper utavhestedrosjenpådenandresidenavgaten.HanheterCésarRitz. Kortvokst,menelegant.NoensierathanharambisjoneromåbliParis’ hotellkonge.

Detknirkeridøren.Innkommerenvelantrukketungmann,han bærerpåenbunkemednoteark.

Kelnerenløperhamimøte.

«Velkommen,Debussy!ViharetledigbordtilDem.»

ClaudeDebussy,pianistogkomponist,enmusikalskbegavelse.

DebutertevedParis-konservatorietsomtiåring.Stillehengerhanfra seghattogstokk.Kelnerenhviskeriøretmittathanhartilbraktnoen åriItaliaogathantidvislideravdepresjoner.Dennestetimenblirhan sittendeogstirrepånotearkenemedlidendeblikk.

Gatelyktene,dusesomalltid,harvåknettilkveldensgjerning.Hvem der?Enbittelitenmann,dvergaktig,150centimeterfratopptiltå.